Design Manual FFO

DESIGNMANUALFUNKSJONSHEMMEDESFELLESORGANISASJON

FORORDVERDIORDBILDESTIL

1 GRAFISK ELEMENTER1.1 Symbol1.2 Hovedlogo1.3 Logo i varianter1.4 Retningslinjer

2 FARGE2.1 Hovedfarge og tilleggsfarge

3 TYPOGRAFI3.1 Typografi

4 POSTALIA4.1 Brevark4.2 Faksark4.3 Konvolutt4.4 Visittkort

5 TILLEGGSELEMNETER5.1 Tilleggselementer5.2 Skilting - ute5.3 Skilting - inne

6 TRYKKSAKER6.1 Årsrapport6.2 Håndbok6.3 Stillingsannonse6.4 Annonse

7. WEB7.1 Webdesign- fremside7.2 Webdesign- underside

INNHOLD

Funksjonshemmed Fellesorganisasjon er Norges største sammenslutning av organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. Paraplyorgansisasjonen har 70 medlemsorganisasjoner og når til sammen 325.000 medlemmer.FFOs hovedmål er samfunnsmessig likestilling og delta-gelse for funksjonhemmede. De ønsker å gjøre hverdagen til funksjonshemmede og kronis syke bedre.

FFO trenger en oppdatert og moderne identitet som fungerer internt, ut mot deres medlemsorganisasjoner, politikere og andre kontaktpunkt. En ny grafisk profil skal bidra til å uttrykke organisasjonens bredde, kompetanse og innflytelse. Dette viser hvem FFO er og tiden de jobber i.En ny profil skal styrke FFO som merkevare i hele deres kommunkisasjonsspekter.

FORORD

DELTAGELSE

SOLIDARITET

INNFLYTELSE

LIKESTILLING

FFO ønsker å beholde symbolikken i deres gamle logo “Det seirende menneske”. De vil også at deres verdiord blir brukt som en inspira-sjon til logoen. Bildene som er vist her, er bilder som er brukt som inspirasjon. Alle bildene kan brukes til hvert verdiord.

VERDIORD

Bildene som skal brukes, skal stå i samhørighet med FFOs verdiord. Bildene skal være av glade mennesker i farge. Disse bildene treffer i alle aldersgruppe, og passer veldig godt sammen med FFOs visjon.

BILDESTIL

GRAFISKE ELEMENTER

FARGE TYPOGRAFI POSTALIA TILLEGGSELEMENTER TRYKKSAKER WEBGRAFISKE ELEMENTER

Symbolet til FFO er et mønster der alle streker har noe å si for at mønsteret skal bli helt. Dette mønsteret viser FFOs verdiord; likestilling, deltagelse, solidaritet og innflytelse.

LikestillingSymmetrien i mønsteretDeltagelse og innflytelseHver strek har stor betydning for mønsteret. Mister mønsteret en strek, blir det ødelagt.SolidaritetStjerna i midten er en forenkling av bildet. Flere må gå sammen for å lage stjerna.

Nederst viser prosessen bak symbolet.Bildet i midten er et utdrag av et mønster som er dekor på en hel vegg i et palass i Spania. Her er det lettere å se hvordan alle strekene har en betydning for mønsteret.

Logoens sikkerhetområde er viktig blir oppretthold, slik at sym-bolet ikke bli ødelagt av “støyet” rundt. Symbolet alene skal kun brukes på mindre flater, som i adressefeltet på nettsiden, på penn og andre små objekter.

1.1 SYMBOL


Hovedlogoen består av symbol og organisasjonens navn. Her er det viktig å passe på beskyttelsesområdet. Et kvadrat på 9,5 x 9,5mm.Plasseringen av teksten skal kun brukes som vist.

Minste størrelsen må ikke være mindre enn 18,8 mm i høyden og 15 i bredden. Dette er for å holde ”fellesorganisasjon” leslig. Må logoen lenger ned i størrelse, bruk kun symbolet.

Hovedlogo

Beskyttelsesområdet1.2 HOVEDLOGO


Her er logoen i flere varianter; gråtoner, positiv og negativ.

Hovedlogoen har også subbrands. En fylkes logo og en logo til Rettighetssenteret. Her skal samme beskyttelsesområedet brukes.

Gråtone NegativPositiv1.3 LOGO I VARIANTER


Her er retningslinjer på hvordan logoen IKKE skal brukes. Logoen skal ikke strekkes eller skrifte farge.Teksten skal stå under i blogg, ikke brukes på siden, skrått eller over.

1.4 RETTNINGSLINJER

FARGE

GRAFISKE ELEMENTER TYPOGRAFI POSTALIA TILLEGGSELEMENTER TRYKKSAKER WEBFARGE 2.1 FARGE

FFOs fargepalett skal brukes for å skape identitet og orden. Fargene skal kun brukes i oppgitt koder. Hovedfargene er orange, svartskala og hvit. Som tilleggsfarge er komplimentærfargen til orange, blå og beige.Blåfargen skal kun på hjemmesiden, der det er tekstsom blir markert og på Rettighetssenterets logo. Orange skal kun brukes på logo. Gråskala blir brukt som bakgrunn. Beige er tekst fargen på mørk bakgrunn.

PMS 158CMYK 0.70.100.0RGB243.112.33

PMS 2925 CCMYK75.23.0.0RGB7.158.222

PMS gray 1CMYK2.3.5.0RGB247.243.237

CMYK100%90%6.56.53.2855.46.44.1026.20.20.08.6.6.0

Hovedfarge Tilleggsfarge2.1 FARGE

TYPOGRAFI

GRAFISKE ELEMENTER FARGE POSTALIA TILLEGGSELEMENTER TRYKKSAKER WEBTYPOGRAFI 3.1 TYPOGRAFI

VerdanaRegularABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå1234567890

ThonburiRegularABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå1234567890 BoldABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå1234567890

TimesRegularABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå1234567890

BoldABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå1234567890

ItalicABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå1234567890

Italic boldABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå1234567890

ABCÆØÅabcæøå123456



Fonten jeg har brukt på logoteksten er Verdana. Den er brukt i regular for å gjøre teksten mer leslig. Fonten, Thonburi på trykk, skal brukes til mindre tekster og overskrifter. Thonburi er den eneste fonten som skal bli brukt på nett, både mengdetekst og overskrifter. Times skal kun brukes som mengdetekst inni eksterne og interne kataloger, på brevark og faksark og lignende.

3.1 FONT

POSTALIA

GRAFISKE ELEMENTER FARGE TYPOGRAFI TILLEGGSELEMENTER TRYKKSAKER WEB

ADHD NorgeArnstein Arnebergsvei 301366 Lysaker

23.september 2010, Oslo

FFOs definisjon av funksjonshemning

”Som grunnlag for sin virksomhet har FFO en forståelse av funksjonshemning som en konflikt mellom individets for-utsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av menneskers selvstendighet og sosiale tilværelse.

Samfunnets vilje til å kompensere og redusere følgene av funksjonshemning er avgjørende for individets livskva-litet. Overordnet er viljen til lovfesting av individets rettigheter, tilrettelegging av det sosiale og fysiske miljø samt rettferdig sosial og økonomisk fordeling i samfunnet.” (FFOs Vedtekter § 1).

Konflikten mellom individ og omgivelserFFO bygger sin definisjon av funksjonshemning på forståelsen av at funksjonshemning er en konflikt mellom indivi-dets forutsetninger til funksjon og omgivelsenes krav til funksjon.

Samspillet mellom mennesket og omgivelsene er livslange prosesser. Som mennesker preger vi omgivelsene våre på en måte som i vår tid har fått karakter av miljøkatastrofer. Men i dette samspillet mellom mennesket og miljøet ligger også mulighetene til positiv endring av forholdene.

Mennesker med funksjonshemning opplever konflikter i forhold til omgivelsene som de fleste vil være ukjente med og uvitende om utfra egen erfaring.

Disse konfliktforholdene er dokumentert gjennom NOU 2001:22 Fra Bruker til Borger som entydig konkluderer med at funksjonshemmede systematisk diskrimineres i det norske samfunnet.

Konfliktene, eller diskrimineringen, oppleves ulikt fra individ til individ, men har det til felles at de ofte berører livsforhold som av de fleste tas for gitt. De fleste tar retten til selv å bestemme over dagliglivets innhold og rytme som en selvfølge, på samme måte som retten til fritt å bevege seg, retten til å bosette seg hvor en vil, retten til utdanning og arbeid.

De konfliktforhold som funksjonshemmede stilles overfor dreier seg ofte om menneskets grunnleggende interes-ser - menneskerettighetene.

Individets forutsetningerFFOs forståelse av funksjonshemning legger til grunn at det er i gapet mellom individets forutsetninger og omgivel-senes krav til funksjon at funksjonshemning oppstår.

Denne avstanden er ikke konstant eller stabil og oppleves så sterk at FFO i sin definisjon beskriver den som en konflikt.

Enhver konflikt mellom et individ og samfunnet er ikke å oppfatte som og kan ikke defineres som en funksjons-hemning. FFO stiller som krav at det dreier seg om forhold som berører etablering og opprettholdelse av menneskets selvstendighet og sosiale tilværelse.

I FFOs forståelse av funksjonshemning ligger det et krav til varighet; at det er en tilstand man må leve med, som ikke kan helbredes eller kureres.

FFOs medlemsorganisasjoner representerer mennesker som lever med funksjonshemning som kan skyldes med-fødte sykdommer, skader som følge av ulykker eller som skyldes kroniske sykdommer som oppstår.Årsakene til funksjonshemning er mange og de kan være sammensatte.

Funksjonshemmedes FellesorganisasjonMariboesgate 13NO -0183 [email protected]

1

POSTALIA

Her er brevarket hvordan første arket ville sett ut. Thonburi skal kun brukes på informasjonen som står nede høyre hjørne. Plassering av logo og tekst, skal følge denne malen.Times er hovedfonten på brevark. Malen som er vist her er hovedmal, og skal brukes med disse punktstørrelsene.

25 20

269

254

TimesRegular 8 pt

ThonburiRegular8 pt

TimesBold10 pt

TimesBold12 pt

TimesRegular10 pt

TimesRegular10 pt

41

70

89

4.1 BREVARK

GRAFISKE ELEMENTER FARGE TYPOGRAFI TILLEGGSELEMENTER TRYKKSAKER WEBPOSTALIA

Her er brevarket hvordan andre, og flere ark ville sett ut. De samme reglene gjelder for andre arket. Thonburi skal kun brukes på informasjonen som står nede høyre hjørne. Plassering av logo og tekst, skal følge denne malen.Times er hovedfonten på brevark. Malen som er vist her er hovedmal, og skal brukes med disse punktstørrelsene.

4.1 BREVARK

Funksjonshemmingsbegrepet rommer derfor mange ulike årsaker og symptomer. Felles for medlemsorganisasjo-nenes medlemmer er imidlertid erfaringene fra møtet med det norske samfunnet der en ofte opplever å bli diskrimi-nert. Det er disse erfaringene som danner bakteppet for FFOs krav til samfunnet.

Samfunnets krav til funksjonFFOs mål er full deltakelse og likestilling for mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom. Også myndighetene som har ansvaret for å sette politikken for mennesker med funksjonshemning og kronisk sykdom ut i praksis, viser ofte til denne målsettingen.

Det vises imidlertid manglende vilje til å bevilge tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre tiltak som kan realisere en slik politikk. Målet bygger på prinsippene om likestilling, kompensasjon, universell utforming, sektoransvar og brukermedvirkning.

Det er mange mennesker med funksjonsnedsettelser som møter små og store hindringer i sin hverdag. Det er fordi det å ta hensyn til funksjonshemmedes ulike behov glemmes systematisk i samfunnsplanleggingen.Denne systema-tiske utestengingen beskriver vi som diskriminering av mennesker med funksjonshemninger.

Det er et stort gap mellom de politiske målene og den virkeligheten funksjonshemmede opplever. De problemene dette skaper for den enkelte lar seg ikke enkelt løse, og erfaringen er at de strategier som har vært brukt til nå ikke har ført frem og at de må endres eller suppleres.

Et nytt og viktig bidrag i en slik endring vil være praktiseringen av en egen lov mot diskriminering av funksjons-hemmede.

I vårt samfunn i dag ser vi økende forskjeller i folks levekår og i helse blant annet som følge av at det ikke føres en aktiv fordelings- og utjevningspolitikk. Det utvikles større forskjeller mellom de som er yrkesaktive og de som står utenfor arbeidslivet.

Både på statlig og kommunalt nivå legges det mer til rette for markedstenkning og konkurranseutsetting av tjenes-ter uten at det settes tilstrekkelige krav til kvalitet.

FFO konstaterer at den politiske viljen til å opprettholde kollektive løsninger er redusert. FFO mener disse utvi-klingstrekkene vil gi negative utslag for mennesker som lever med funksjonshemninger og kroniske sykdommer. Disse gruppene er avhengig av fellesskapets kollektive løsninger.

FFO ønsker å bidra til en solidarisk samfunnsutvikling, et samfunn som ivaretar alle sine borgere. Det forutsetter at vårt samfunns borgere ser det som naturlig at mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom deltar på alle arenaer.

Til grunn for utviklingen av et solidarisk samfunn ligger det også en forutsetning om at åpenhet og inkludering er det som skal prege barns fritidstilbud, skolehverdagen, bomiljøet, nabolaget, arbeidslivet og kulturtilbudet.

I dagens situasjon betyr det at FFO og funksjonshemmedes organisasjoner har en krevende oppgaver å jobbe med både på nasjonalt og lokalt nivå. Oppgavene tilsier også at funksjonshemmedes organisasjoners må tilkjempe seg en sterkere rolle i samfunnet og i politikkutformingen.

HistorieDen 21. september 1950 samlet representanter for 5 funksjonshemmedes organisasjoner seg i Oslo, og stiftet Lands-

nemnda av de delvis arbeidsføres organisasjoner - FFOs første navn.De 5 organisasjonene som var til stede på stiftelsesmøtet, var Norges Blindeforbund, Norske Døves Landsforbund

(i dag Norges Døveforbund), Norges Hørselsvern (i dag Hørselshemmedes Landsforbund), Tuberkuløses Hjelpeorga-nisasjon (i dag Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke) og Norges Vanførelag (i dag Norges Handikapforbund).

Knut Willoch regnes som FFOs far. Han fikk idéen fra Sverige, der interesseorganisasjoner hadde opprettet et samarbeidsorgan. Denne organisasjonen jobbet i hovedsak mot myndighetene for å få innført rettigheter og tilbud til alle funksjonshemmede.

Helse- og omsorgsdepartementet har i brev 14. september bedt Helsedirektoratet utrede samorganisering av nasjo-nale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger, og frist for utredningen er satt til 1. desember 2010. Oppdraget er organisatorisk samling av eksisterende kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger til ett nasjonal kompetansemiljø.

FFO ble bedt om å foreslå 3 representanter med 2 vararepresentanter til en gruppe i Helsedirektoratet som skal bidra til å utrede denne samorganiseringen. Foruten FFOs representanter er alle de regionale helseforetaka bedt om å foreslå representanter. Arbeidet ledes av divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet.

Dette arbeidet berører alle de 16 eksisterende nasjonale enhetene. FFO inviterte derfor alle organisasjoner som representerer grupper som berøres av dette til å foreslå kandidater til å representere FFO i denne gruppa.

2

10

38

46

274277

25 20

GRAFISKE ELEMENTER FARGE TYPOGRAFI TILLEGGSELEMENTER TRYKKSAKER WEB

Til:Ved: Telefax No:Dato:Fra:Antall sider:

Funksjonshemmedes FellesorganisasjonMariboesgate 13NO -0183 [email protected]

POSTALIA

20 25

10

56

45

96

252

269ThonburiRegular8 pt

Times Regular10 pt

Faksarket er mye likt som på brevark.Thonburi skal som i brevarket, kun brukes på informasjonen som står i nederst høyre hjørne. Plasseringen skal være som denne, og kun brukes på første side.Times er hovedfonten. Malen som er vist her er hovedmal, og skal brukes med disse punktstørrelsene.Logoen skal være i gråskala.

4.2 FAKSARK


Funksjonshemmedes FellesorganisasjonMariboesgate 13NO -0183 Oslo

Konvolutten som FFO skal bruke er C5, med vindu nr 16. Vinduet er 100 mm i lengde og 35 mm i bredde. Plasseringen skal være som vist, sammen med logo. På baksiden skal avsender være, i Thonburi regular.

ThonburiRegular9 pt

8

8

3944

79

20

15

4.3 KONVOLUTT


Liv ArumGeneralsekretæ[email protected] 02 886

[email protected] 56 840Mariboesgate 130183 Oslo

Visittkortet har en bakside og en framside. For å holde profilen er bakgrunns-fargene brukt. Fargene og oppsettet skal være som her. Det som kan endres på er:navnstillingpersonens email adressepersonens telefonnummer.

Visittkortet skal ha Thonburi og rundt samme font størrelse.Teksten skal være på linje, som vist.Dermed kan det bli litt for-skjellige fontstørrelser enn vist på denne.

12,1

Thonburi 9pt

90

50

4.5 VISITTKORT

TILLEGGSELEMENTER

GRAFISKE ELEMENTER FARGE TYPOGRAFI POSTALIA TRYKKSAKER WEBTILLEGGSELEMENTER

Her vises logoen på produkter, som rullestol hansker, ryggsekk, refleks og t-skjorte. Profilbærere er en god måte å formidle organisasjonen sin på.T-skjortene brukes under stands blant interne.

5.1 TILLEGGSELEMNENTER


5.2 SKILTING - UTESkilting utenfor en veldig viktig del av profilen. Her skal forbi- passerende gå forbi å bli informert om hvor FFO ligger. Det skal være lett synlig. Med den sterke organgefargen lyser denne logoen opp i forhold til de andre som FFO må dele skilt med.


5.2 SKILTING - INNESkilting inne i bygningen er viktig for besøkende. Slik at de lett kan finne kontoret/ personene de skal ha kontakt med. Skiltene skal være 50 x 200 mm, og henge på rommets dør. Kontorene til styremedlemmer skal være i minuskler, mens møterom skal være i versaler. Skilt og visittkort skal ha samme ”femte element” for dette viser til personer/ rom de skal ha kontakt med.

Liv ArumGeneralsekretær

MØTEROM

200

6030

35

40Thonburi bold 30pt

Thonburi bold 30pt

Thonburi regular 15pt

26

TRYKKSAKER

GRAFISKE ELEMENTER FARGE TYPOGRAFI POSTALIA TILLEGGSELEMENTER WEBTRYKKSAKER

ÅRSRAPPORTMEDLEMSORGANISASJONER

ADHD NorgeAfasiforbundet i NorgeAutismeforeningen i NorgeCerebral Parese-foreningenDysleksiforbundet i NorgeForbundet Tenner og HelseForeningen for Blødere i NorgeForeningen for el-overfølsommeForeningen for Fragilt X-SyndromForeningen for Hjertesyke barnForeningen for Kroniske SmertepasienterForeningen for MuskelsykeForeningen for SøvnsykdommerHørselshemmedes LandsforbundIktyoseforeningen i NorgeInteresseforeningen for LMBB syndromKlinefelterforeningen i NorgeLandsforeningen for kombinert syns- og hørselshemmede/ døvblindeLandsforbundet for Utviklingshemmede og PårørendeLandsforeningen Alopecia AreataLHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesykeLandsforeningen for Huntingtons SykdomLandsforeningen for Nyrepasienter og TransplanterteLandsforeningen for OvervektigeLandsforeningen for Pårørende innen PsykiatriLandsforeningen for Trafikkskadde i NorgeLandsforeningen mot FordøyelsessykdommerLeverforeningenMarfanforeningenMental Helse NorgeMomentumMorbus Addisons ForeningMultippel Sklerose Forbundet i NorgeNorges Astma- og AllergiforbundNorges Blindeforbund

Norges DiabetesforbundNorges DøveforbundNorges BlindeforbundNorges DiabetesforbundNorges DøveforbundNorges Fibromyalgi ForbundNorges Myalgisk Encefalopati ForeningNorges MigreneforbundNorges ParkinsonforbundNORILCO, Norsk Forening for Stomi- og ReservoaropererteNorsk Kraniofacial ForeningNorsk CøliakiforeningNorsk DysmeliforeningNorsk EpilepsiforbundNorsk Forbund for SvaksynteNorsk Forening for AnalatresiNorsk Forening for Cystisk FibroseNorsk Forening for Ehlers-Danlos SyndromNorsk Forening for NevrofibromatoseNorsk Forening for Osteogenesis ImperfectaNorsk Forening for Tuberøs SkleroseNorsk HemokromatoseforbundNorsk ImmunsviktforeningNorsk Interesseforening for KortvoksteNorsk Interesseforening for StammeNorsk Landsforening for Laryngektomerte (NLFL)Norsk LymfødemforeningNorsk PorfyriforeningNorsk PsoriasisforbundNorsk RevmatikerforbundNorsk ThyreoideaforbundNorsk Tourette ForeningProstatakreftforeningen (PROFO)Ryggforeningen i NorgeRådgivning om spiseforstyrrelserRyggmargsbrokk- og HydrocephalusforeningenStøtteforening for Kreftsyke BarnTurner Syndrom Foreningen i Norge

Mariboesgate 13, NO-0183 Oslo. Tlf: 815 56 949. [email protected]. www.ffo.no

2010

Bakside ForsideMalen til årsrapport skal være som vist. Bildet skal være i sam-hørighet med bildestilen. For eksterne publiksasjoner skal mørk farge brukes (90% kontrast). Formatet på brosjyrene skal være A4. Logoen skal stå på begge sider, i høre nederste hjørne. Medlemsorganisasjonene skal alltid være med på baksiden på både ekstern og intern. Thonburi er fonten som kun skal bli brukt på omslaget.

55,530 pt

78,5

254,8

2839 pt

829 pt

13pt20 pt69

12 126.1 ÅRSRAPPORT


Brukerforum for funksjonshemmede i høyere utdan-ningBrukerforum for funksjonshemmede i høyere utdanning sitt mandat sier at brukerforumet skal samles 3-4 ganger årlig og drøfte problemstillinger som er sentrale i forhold til funksjonshemmede og høyere utdanning. Departe-mentet har lagt vekt på at brukerforumet skal:

• Sørge for at saker som gjelder funksjonshemmede og høyere utdanning gjøres synlige, slik at dette blir en del av grunnlaget for beslutninger både i departement og i universitets- og høgskolesektoren• Utveksle informasjon om høyere utdanning og funk-sjonshemmede, og ellers drøfte og legge frem syns-punkter på aktuelle problemstillinger• Fungere som et rådgivende organ for departementet i spørsmål som gjelder funksjonshemmede og høyere utdanning• Drøfte informasjons- og rådgivningstjenester i for-hold til brukergrupper.

Følgende står pr utgangen av 2010 på mailinglisten til Brukerforum for funksjonshemmede i høyere utdan-ning:

FFO:Unge funksjonshemmede Dysleksiforbundet Hørselshemmedes Landsforbund

Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri Norges Astma- og AllergiforbundForeningen for Søvnsykdommer Norsk Epilepsiforbund Foreningen for Muskelsyke Foreningen for Hjertesyke Barn Interesseforeningen for LMBB Syndrom Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke Mental HelseKreftforeningens Ungdomsgruppe Cerebral Parese Foreningen ADHD-Foreningen

SAFO:Norges Handikapforbund Norges Blindeforbund Norges Handikapforbunds Ungdom

Studentorganisasjoner:Norsk Studentunion Studentenes Landsforbund

Universiteter og høgskolerUniversitetet i Oslo Universitetet i Bergen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Universitetet i Tromsø Universitetet i Agder

BRUKERFORUM FOR FUNKSJONSHEMMEDE I HØYERE UTDANNING

Brukerforum for funksjonshemmede i høyere utdanning ble til ved diskusjoner mellom Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) og FFO. FFO hadde på bakgrunn av de problemer og utfordringer som mange funksjonshemmede studenter i høyere utdanning i årevis har stått overfor, lenge vært av den oppfatning at det ville være nyttig med et brukerforum på denne sektoren. I henhold til St prp nr 1 (1999-2000) Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble det opprettet et Brukerforum for funksjonshemmede i høyere utdanning. 2010 er Brukerforum for funksjonshemmede i høyere utdanning sitt åttende år. Brukerforumet fungerer som et møtested mellom representanter for funksjonshemmedes organisasjoner, studentorganisasjoner, Kunnskaps-departementet og representanter for universiteter og høgskoler.

Høgskolen i Akershus Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Oslo Norges Handelshøgskole Høgskolen i Vestfold Universitetet i Stavanger Høgskolen i Telemark Universitetet for miljø- og biovitenskap Høgskolen i BergenHøgskolen i Gjøvik Arkitektur- og designhøgskolen Høgskolen i Ålesund Høgskulen i Sogn og Fjordane

DepartementerKunnskapsdepartementet Arbeids- og inkluderingsdepartementet

ØvrigeStudentsamskipnadsrådet DELTA-senteret Sosial- og helsedirektoratet Dokumentasjonssenteret Synshemmede Akademikeres ForeningI forståelse med departementet har vi latt flere personer fra hver av funksjonshemmedes organisasjoner og stu-dentorganisasjonene delta på møtene.

MøterDet ble avholdt fire møter i 2010.

28. mars. Innledning ved Britta Nilsson, Dokumen-tasjonssenteret: Om situasjonen til studenter med funk-sjonshemning og kronisk sykdom i høyere utdanning – forskning og dokumentasjon på feltet. Innledning ved statssekretær Per Bottolf Maurseth, Kunnskapsdeparte-mentet. Diskusjon.

13. juni. Innledning ved Siri Kessel, Høgskolen i Oslo: Studenter med funksjonshemning og deres levekår. Inn-spillsmøte om evaluering av Kvalitetsreformen i høyere utdanning

31. oktober. Innledninger ved Stine Strømsø Larsen, Unge funksjonshemmede, Kirsten Fischer, Lånekassen og Bjørn Gustum, NAVN, om studiefinansiering (her-under også attføring). Diskusjon mellom statssekretær Laila Gustavsen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kyrre Lekve, Kunnskapsdepartementet, og brukerforu-met.

18. desember. Innledning ved Mads Gravås, Kunn-skapsdepartementet, om St meld nr 7 (2007-2008) Status-rapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning.

3 4

Høyre side Venstre side

30

78,3

63Thonburi16 pt

87,9Times 13pt

148,2Times bold 12pt

Times 11pt

281

15

Slik skal malen på innsiden av årsrapporten se ut. Her brukes det mørke feltet som en gjenkjenning på FFOs identitet. Overskriften skal være i Thonburi versaler. Brødteksten skal fremheves ved å ikke bruke to spalter, men en som dekker siden. Punktstørrelsen skal være i Times 13pt. Dette skaper kontrast i teksten. Mengde teksten skal alltid være i Times. Underoverskrifter skal være i Times, men i en punkstørrelse større og bold. Titler under underoverskrifter skal kun fremheves i bold. Bildebruket i årsrapporten skal være i samhørig med bildestilen til FFO. Bildene kan brukes som dette, eller være større og mindre. Dette kan variere fra artiklen.

6.1 ÅRSRAPPORT


MEDLEMSORGANISASJONER

ADHD NorgeAfasiforbundet i NorgeAutismeforeningen i NorgeCerebral Parese-foreningenDysleksiforbundet i NorgeForbundet Tenner og HelseForeningen for Blødere i NorgeForeningen for el-overfølsommeForeningen for Fragilt X-SyndromForeningen for Hjertesyke barnForeningen for Kroniske SmertepasienterForeningen for MuskelsykeForeningen for SøvnsykdommerHørselshemmedes LandsforbundIktyoseforeningen i NorgeInteresseforeningen for LMBB syndromKlinefelterforeningen i NorgeLandsforeningen for kombinert syns- og hørselshemmede/ døvblindeLandsforbundet for Utviklingshemmede og PårørendeLandsforeningen Alopecia AreataLHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesykeLandsforeningen for Huntingtons SykdomLandsforeningen for Nyrepasienter og TransplanterteLandsforeningen for OvervektigeLandsforeningen for Pårørende innen PsykiatriLandsforeningen for Trafikkskadde i NorgeLandsforeningen mot FordøyelsessykdommerLeverforeningenMarfanforeningenMental Helse NorgeMomentumMorbus Addisons ForeningMultippel Sklerose Forbundet i NorgeNorges Astma- og AllergiforbundNorges Blindeforbund

Norges DiabetesforbundNorges DøveforbundNorges BlindeforbundNorges DiabetesforbundNorges DøveforbundNorges Fibromyalgi ForbundNorges Myalgisk Encefalopati ForeningNorges MigreneforbundNorges ParkinsonforbundNORILCO, Norsk Forening for Stomi- og ReservoaropererteNorsk Kraniofacial ForeningNorsk CøliakiforeningNorsk DysmeliforeningNorsk EpilepsiforbundNorsk Forbund for SvaksynteNorsk Forening for AnalatresiNorsk Forening for Cystisk FibroseNorsk Forening for Ehlers-Danlos SyndromNorsk Forening for NevrofibromatoseNorsk Forening for Osteogenesis ImperfectaNorsk Forening for Tuberøs SkleroseNorsk HemokromatoseforbundNorsk ImmunsviktforeningNorsk Interesseforening for KortvoksteNorsk Interesseforening for StammeNorsk Landsforening for Laryngektomerte (NLFL)Norsk LymfødemforeningNorsk PorfyriforeningNorsk PsoriasisforbundNorsk RevmatikerforbundNorsk ThyreoideaforbundNorsk Tourette ForeningProstatakreftforeningen (PROFO)Ryggforeningen i NorgeRådgivning om spiseforstyrrelserRyggmargsbrokk- og HydrocephalusforeningenStøtteforening for Kreftsyke BarnTurner Syndrom Foreningen i Norge

Mariboesgate 13, NO-0183 Oslo. Tlf: 815 56 949. [email protected]. www.ffo.no

HÅNDBOK2010 FOR FFOS MEDLEMSORGANISASJONER

Bakside Forside

55,530 pt

78,5

254,8

2839 pt

829 pt

13pt20 pt69

12 12

Malen for håndboka er helt lik til årsrapporten. Det som skiller den interne fra den eksterne, er fargebruken på bakgrunnne. Dette er for å holde den gode skillen. Bildene på fremsiden varier fra hver gang, men skal være i samme bildestil. Som på årsrapporten skal medlemsorganisasjonene alltid være med på baksiden.

6.2 HÅNDBOK

GRAFISKE ELEMENTER FARGE TYPOGRAFI POSTALIA TILLEGGSELEMENTER WEB

”Én handling er mer verd enn tusen meninger.”Det har tatt tid. Lang tid. Mye arbeid er lagt ned, mange innspill har vært gitt, utallige initiativ er tatt og krav lagt fram.

Fram til midt på 1950-tallet var mennesker med funks-jonsnedsettelse gjemt bort, sendt på institusjon eller i alle fall nesten usynlige. Eldre med nedsatt funksjonsevne utenfor institusjoner ble ofte ivaretatt av familien. Beho-vet for tilrettelegging for mennesker med nedsatt funk-sjonsevne ute i samfunnet var tilsynelatende ikke til-stede. Etter hvert gjorde funksjonshemmede selv krav på å bli hørt, de begynte å stille krav om å kunne fungere selvstendig og i større grad å kunne bestemme over sitt eget liv.

I stadig større grad ble disse røstene hørt, ikke minst gjennom de funksjonshemmedes egne interesseorganisa-sjoner, som vokste og fikk stadig større gjennomslag for sine saker.

På slutten av 1960-tallet ble det åpnet for at ”Råd for funksjonshemmede” kunne bli oppnevnt i kommuner, riktignok på frivillig basis for kommunene. Etter hvert som mange kommuner etablerte Råd for funksjonshem-mede viste disse seg å være både betimelige og viktige organer .

Gjennom de siste 40 årene er det utarbeidet mange offentlige utredninger, og vedtatt lover som alle har hatt intensjoner om å styrke funksjonshemmedes mulig-heter til et selvstendig liv og bedre tilgjengeligheten i samfunnet.

Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vil bli en viktig fundament for rådenes arbeid med å bidra til bedre tilgjengelighet. Økt tilgjengelighet har vært et mål og et gjennomgående tema i handlingsprogrammene til funksjonshemmedes organisasjoner. Hovedstrategien i dag er universell utforming.

Definisjon:Universell utforming er utforming av produkter og omgi-velser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing

og en spesiell utforming.

Hensikt:Å forenkle livet for alle ved å lage produkter, kommu-nikasjonsmidler og bygde omgivelser mer brukbare for flere mennesker, med små eller ingen ekstra kostnader.

Målgruppe:Alle mennesker; i alle aldre, størrelser og med ulike ferdigheter. Når vi skal planlegge og utforme for alle må vi legge til grunn hele befolkningens behov og ønsker: barn,

voksne, eldre, kvinner, menn og personer med ulik etnisk bakgrunn. Hensynet til at funksjonsevnen varierer står sentralt når vi skal planlegge og utforme for helebefolkningen. (”Universell utforming over alt!” Utgitt av Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret og Statens råd for funksjonshemmede,)

Gjennom Regjeringens handlingsplan for økt tilgjen-gelighet for personer med nedsatt funksjonsevne (2005 - 2009) har 16 pilotkommuner arbeidet med å styrke universell utforming i egen kommune, og gjennom dette gjort seg erfaringer som kan overføres til andre.Med virkning fra 10. september 2007 (samtidig med kommune- og fylkestingsvalgene) trådte den nye Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med ned-sett funksjonsevne m.m. i kraft.

Loven fastslår fylkeskommunenes og kommunenes plikt til å opprette et råd, og gir klare føringer for formål, saksområder og organisering i rådet.Denne loven er et historisk gjennomslag. Hvis rådene utnytter sin kapasitet og sine påvirkningsmuligheter, vil det kunne gi en forsering av tiltak innen universell utfor-ming, kultur, utdanning, pleie- og omsorg osv.

Det er viktig å ha med seg at funksjonshemmedes organisasjoner, særlig gjennom sammenslutningene FFO og SAFO, har vært sterkt delaktige i arbeidsprosessen. Dette engasjement har farget både framdriften og lovens ordlyd og innhold. Organisasjonene har vært bidragsytere til at vi har fått en lov som langt på vei gjør det mulig å utøve reell brukermedvirkning gjennom et formelt, lov-pålagt organ.

”For at politikken skal kunne utformes slik at samfun-net legges til rette for funksjonshemmede, er det behov for kunnskap både hos politikere og beslutningstakere i kommunal, fylkeskommunal og statlig administrasjon.

Politikere flest kan vanligvis ikke bygge på egen erfaring når det gjelder utforming av samfunnet som skal være for alle, uansett type funksjonshemming. Det er en økende erkjennelse av viktigheten av å innhente denne typen kunnskap gjennom et formalisert samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner.

Denne formen for organisatorisk brukermedvirkning ivaretas blant anneti Råd for funksjonshemmede på ulike forvaltningsnivåer der politikere, administrasjon og funksjonshemmedes or-ganisasjoner er representert.

Men også direkte kontakt med den enkelte organisa-sjon av funksjonshemmede er viktig for å øke kjennska-pen til behov knyttet til ulike funksjonshemminger ”

(St.meld. nr. 34 (1996 – 97) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemme-

de og veien videre.)

Kommentar:Historien viser altså, også på feltet som gjelder rettig-hetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, at det krever hardt arbeid og pågangsmot når en vil påvirke til samfunnsmessige endringer. Ved å bruke lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne aktivt og virkelig-hetsnært, bør det være grunnlag for både å bli hørt og få gjennomslag i en rekke saker lokalt og regionalt. *

HISTORIKK

3 4

TRYKKSAKER

Høyreside Venstreside

63 Thonburi16pt

30

78,3Times11 pt

281

Malen på innsiden av håndboken er lik til den malen som blir brukt i årsrapporten. Det som skiller dem er flere bilder i håndboken. Denne skal ut til de interne. Da er det vikig at innholdet er med livlig med flere lyse og glade bilde. Bildebruket kan forandres med større størrelser eller mindre.

6.2 HÅNDBOK


Det nederste feltet er fast i en av FFOs stillingsannonser. Infor-masjon om FFO og FFOs logo. Logoens overskrift er stillingen som søkes. Er stillingen mindre, skal den høyrestilles, som vist på profilannonsen.Teksten i midten skal alltid på hvit bakgrunn, men her varierer mengden fra stilling til stilling. Annonsen er beregnet til 22 B i modullkartet (107mm - 96mm). Skal annonnsen være større, må den brukes ståend

Thonburiregular 14 pt




83,8

7,2 90,4

6.3 ANNONNSE

ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner for funksjonshemmede og kronisk syke. FFOs mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjonshemmede. Vi ønsker å gjøre hverdagen til funksjonshemmede og kronisk syke bedre.

Vi søker en person som er stedfortreder for generalsekretæren, innen media og informasjonsarbeid og FFOs interessepoli-tiske arbeid. Vi tilbyr god opplæring, godt arbeidsmiljø og god lønn.

Les mer om stillingen på www.ffo.no. Der kan du også registrere CV og søknad. Søknadsfristen er 5.oktober. Eventuelle spørsmål kan rettes til informasjonsrådgiver Anette Skomsøy på tlf. 966 22 731 eller [email protected].


AKTIVITETSDAGFOR HELE FAMILIEN

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon inviterer deg og din familie til aktivitetsdag i Mariboesgate 13 lørdag 9. oktober. Her blir det ballspill, håndtverk og mye mer. Det er åpent hus fra kl 12.00 - 19.00. For mer ineformasjon gå til www.ffo.no. VEL MØTT!

Malen på profilannonsen varier fra hva som skal være i annonsen. Overskriften og teksten som skal være med avgjør størrelsen på det mørke feltet. Bildet blir plasser i midten i en størrelse som passer. Logoen skal alltid være plasser i nederste høyre hjørne, i det mørke feltet. Som på stillingsannonse er annonsen beregnet til 22 B i modull-kartet (107mm - 96mm).Skal annonnsen være større, må det brukes stående.

Thonburi regular 9 pt

Thonburi regular 19 pt14 pt

6 90,2

87,3

6.3 ANNONSE

WEB

WEB

GRAFISKE ELEMENTER FARGE TYPOGRAFI POSTALIA TILLEGGSELEMENTER TRYKKSAKER WEB

FFOs webside er i deres identitetsfarge. Her er det kontraster gjennom de forskjellige nyanser i svartskalaen.På fremsiden skal den nyeste nyheten være størst. Dette gir en kontrast fra de andre. Nyhetene skal alltid ha dato og brødtekst sammen med overskriften. Bilder og tekst er trykkbare for å komme inn på siden med nyheten.

7.1 WEBDESIGN - FORSIDE

GRAFISKE ELEMENTER FARGE TYPOGRAFI POSTALIA TILLEGGSELEMENTER TRYKKSAKER WEB

Menylinja går igjen på hver side. Den skal alltid være med for å gjøre det enklere å finne frem. Når pekeren går over menyen kommer der flere valg ned, som er innenfor den siden. Teksten i menyen som bli trykket på, skriftes til blå, for å vise hvor i menyen en er. FFOs logo er trykkbar, som går tilbake til fremsiden. På ”om FFO” er det bildegalleri, der en kan velge å se bildene stor om en vil.

7.2 WEBDESIGN - UNDERSIDE

Documents

Design Manual FFO