desember 2016 utdanningogjobb.no ringer i vannet ...doc.mediaplanet.com › all_projects › 18683.pdfNoman Mubashir: «Mangfold er først og fremst en styrke og nødvendighet. Enhver

Noman Mubashir:«Mangfold er først og

fremst en styrke og nødvendighet. Enhver

person er en ressurs, en diamant.»

Hjelp innvandrere i jobbBli en integreringsvennFra kr 100,- per mnd. For mer info: caritas.no/venn

Foto

: Car

itas I

nter

natio

nalis

, D

anny

Law

son

ringer i vannet: Slik skal NHO få flere tilbake i arbeid. s.4-5

arbeidsinkludering: Derfor har arbeidsgiverne et samfunnsansvar. s.6

likestilling: Det er tid for flere jenter i elektrobransjen. s.13

desember 2016 utdanningogjobb.no

annonse annonseDenne TeMaaVIsen eR en annonse FRa MeDIaPLaneT

Mangfold og inkludering

2 utdanningogjobb.no ANNONSEDENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

i denne utgaven

Denne måneden kom NAV med sin Omverdensanaly-se. Den viser blant annet at innvand-

rere og ufaglærte vil være særlig sårbare i et arbeidsmarked som skal gjennom betydelige endringer.

SSBs framskrivinger forventer en befolkningsvekst på om lag 13 prosent de neste 13 årene. I denne perioden slår eldrebølgen inn for fullt. Aldersgruppen mellom 67 og 74 år vil øke med 20 prosent, mens antallet personer over 75 år vil øke med hele 61 prosent. Samlet betyr det at hele 18 prosent av befolknin-gen i 2030 vil være over 67 år, mot 14 prosent i dag. I absolutte tall er det snakk om 300 000 flere seniorer. Resultatet er at færre må bære flere.

norsk arbeidsliv i endringFrem til 2030 må vi også forvente store endringer i norsk arbeidsliv.

Robotisering vil automatisere en rekke arbeidsoppgaver, noe som vil effektivisere produksjonen, men ikke nødvendigvis redusere behovet for arbeidskraft. Automatiseringen og andre endringer vil derimot stille store krav til omstillingsev-ne hos arbeidere. Mange vil måtte bytte bransje, andre vil ha behov for kompetanseheving.

En del jobber vil forsvinne, men det forventes også et økende behov for arbeidskraft i en rekke bran-sjer. Behovet for faglærte personer innen blant annet helsesektoren og bygg og anlegg forventes å være stort.

norskkunnskaper avgjørendeI en slik omstillingsprosess er ufag- lærte og personer med begrensede norskkunnskaper og manglende forståelse for norsk arbeidsliv mest sårbare. Norskkunnskaper er avgjø-rende for å kunne vise nødvendig

les mer på uTDannIngogjobb.no

fleksibilitet dersom man må bytte arbeidsgiver, for å kunne utvikle ny og nødvendig kompetanse eller for å benytte seg av den kompetan-sen man måtte ha med seg fra sitt hjemland. Følgelig er det et tanke-kors at langt fra alle innvandrere tilbys norskkurs.

For å lykkes med nødvendig om-stilling, må innvandrere selv ta et tydelig ansvar for integrering og kompetanseheving. Det er samtidig avgjørende at næringsliv, fagfore-ninger, sivilsamfunn og offentlige tjenester samarbeider og tilrette- legger for endring.

alle må bidraVi i Caritas opplever at tusenvis av innvandrere henvender seg til våre ulike ressurssentre. Mange har manglende norskkunnskaper, sliter med å knekke kodene i det norske arbeidsmarkedet eller mangler litt tilleggsutdanning for fullt ut å få

godkjent sin kompetanse. De har kanskje fått tilbud, eller blitt på-lagt kurs og seminarer, men alt for ofte møter ikke disse de faktiske behovene. Deltakelse oppleves som bortkastet og demotiverende. Det mange har behov for vil være en tettere oppføling med en god veileder over et par måneder, heller enn sporadiske møter med en råd- giver, kanskje over mange år. Andre vil kanskje trenge et målrettet norskkurs, eller et års tilleggsut-danning, fortrinnsvis før de faller helt ut av arbeidslivet.

Skal vi lykkes, både med inte-grering og for å møte fremtidens arbeidskraftsbehov, må alle aktører bidra og dra i samme retning.

For å få til dette trenger vi en helhetlig integreringspolitikk, som er dristig og nytenkende og som faktisk inkluderer hele innvandrer-befolkningen og ikke bare flyktnin-ger. ■

Resirkuler gjerne avisenFølg oss på facebook.com/Mediaplanetnorge @Mediaplanetno @Mediaplanet_no

Prosjektleder: anine Willums karp ([email protected]) Adm.dir.: sebastian keta Redaktør: emma Wirenhed Forretningsutvikler: tor-olav borgen Designer: ingvild Heia Distribusjon: dagbladet, Desember 2016 Trykkeri: a Media Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Forsidebilde: andreas sundby

Lost In Translation?Gode språkkunnskaper gir mindre risiko for forvirring og kulturkræsj!Enten det er behov for grunnleggende norsk, engelsk for konferanser eller forretningskinesisk,sørger vi for at medarbeiderne i din bedrift får en språkkompetanse som:

folkeuniversitetet.no [email protected] tlf: 22 47 60 00

fører til bedre ytelse på jobben har en positiv innvirkning på bedriftens resultater er en ressurs som er nødvendig for internasjonal suksess styrker kommunikasjonen bygger tillit

Folkeuniversitetet Øst har lang erfaring i å skreddersy språkopplæring for bedrifter. Sammen ser vi på hva som er behovet og målsettingen med opplæringen. Ut fra dette skreddersyr vi et kursopplegg for nettopp din bedrift.

Kontakt oss for en uforpliktende samtale!

kiWi CC Mart’n HamarBruker mangfoldighet som et bevisst virkemiddel i rekrutteringen.s.10

bosetting av flyktningerNorske kommuner kan oppleve utfordringer når de skal bosette flyktninger, men samtidig byr det på nye muligheter. s.14

alexander goldingFagsjef i Caritas norge

Foto: privat Foto: getty images

For å møte de store endringene norsk arbeids- og samfunnsliv står overfor, vil det i de kommende årene være avgjørende at vi som samfunn lykkes med å benytte oss av innvandrernes kompetanse på en effektiv måte.

Derfor er det betenkelig at vår strategiske integreringspolitikk knapt berører den største innvandrergruppen og derfor ikke møter faktiske behov.

Vi må alle samarbeide og tilrettelegge for endring

tekst: Alexander Golding Foto: trine lejon, Caritas norge

ekspertpanelHvordan kan vi sørge for et mer integrert mangfold i arbeidslivet? Vi har spurt to eksperter.s.12

Foto: ida von Hanno Bast

Finn ditt nyttårsforsett på

I 2017 skal jeg hjelpe andrefå nye vennerengasjere meg


nyheter

RINGER I VANNET – EN SUKSESS I NORSK GJENVINNINGGjennom Norsk Gjenvinnings medlemskap i NHO deltar blant annet Oslo-avdelingen på tredje året i prosjektet Ringer i Vannet.

- Dette har vært en kjempesuksess, sier regionsjef Frode Karlsen. For oss som er opptatt av mangfold og blant annet har ansatte fra 21 nasjoner, passer dette initiativet perfekt. Vi kan ta et aktivt samfunnsansvar samtidig som vi får de medarbeiderne vi trenger. Kontaktpersoner i Ringer i Vannet kjenner oss godt, har satt seg inn i vår virksomhet og treffer bra med kandidater.

I praksisperioden har medlemsbedriftene ikke arbeidsgiveransvar for kandidaten, og skulle det mot formodning ikke fungere kan praksisforholdet avsluttes på dagen. Norsk Gjenvinning arbeider målrettet gjennom praksisperioden med å tilrettelegge kompetanseutvikling for kandidatene slik at de står sterkere i arbeidslivet –

enten de blir i Norsk Gjenvinning eller går videre til andre arbeidsgivere. Det kan for eksempel være maskinførerbevis og truckførerbevis som tilbys i samarbeid med Ringer i Vannet og NAV.

- Vi har ikke hatt noen problemer, tvert imot har vi fått noen gullkorn som ansatte, sier Karlsen. Bare ved anlegget i Oslo har vi gjennom en treårsperiode ansatt ti av tolv kandidater. De jobber nå i faste jobber innen produksjon, kundesenter og logistikk.

- Vi foretrekker faktisk Ringer i Vannet fremfor bemanningsforetak. Det er litt mer jobb med tett oppfølging, men gir veldig gode resultater.

Norsk Gjenvinning Norge ASPostboks 567 Skøyen NO-0214 OSLO \ Telefon hovedkontor: 22 12 96 00Norsk Gjenvinning Norge ASPostboks 567 Skøyen NO-0214 OSLO \ Telefon hovedkontor: 22 12 96 00Norsk Gjenvinning Norge ASPostboks 567 Skøyen NO-0214 OSLO \ Telefon hovedkontor: 22 12 96 00Postboks 567 Skøyen NO-0214 OSLO \ Telefon hovedkontor: 22 12 96 00Norsk Gjenvinning Norge AS

Tlf: 09700 | www.nggroup.no

Prosjektet Ringer i Vannet er NHOs egne satsning og et bidrag for at NHO-bedriftene skal få bistand til å oppnå del-

mål to av IA-avtalen. Dette handler om integrering og inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelse, sier Ingeborg Malterud som er regionsansvarlig for Ringer i Vannet i Oslo, Akershus og Øst-fold.

Begrepet funksjonsnedsettelse omfatter en rekke tilstander, som

psykiske lidelser, muskel- og skje-lettplager, men også utbrenthet. I Norge er det 146 000 personer som lider av en funksjonsnedsettelse og som går på arbeidsavklarings-penger fra NAV.

- Dette er en gruppe mennesker som vi på mange måter har glemt, mennesker som har falt utenfor og som har hullete CV-er. De har også gjerne en varierende grad av helse- utfordringer som gjør at de står utenfor arbeidslivet, tilføyer hun.

skal fungere i jobbenRinger i Vannet hjelper NHOs med-

lemsbedrifter med rekruttering av arbeidskraft. De kartlegger bedrif-tenes behov og finner kostnadsfritt riktig person til jobben. Folk som har falt utenfor arbeidslivet får dermed en viktig mulighet til å komme seg i lønnet arbeid.

Tiltaksbedriften gjennomfører en kartlegging sammen med den bedriften som trenger å rekruttere. Sammen går de igjennom kompe-tansebehovet på lang og kort sikt. Deretter presenteres bedriften for den best egnede kandidaten som kan dekke rekrutteringsbehovet. Ringer i Vannet har også kurs som

I Norge er det 146 000 personer som har falt utenfor arbeidslivet. Prosjektet Ringer i Vannet skal bidra til å få dem tilbake i lønnet arbeid.

Faste ansettelser og flere tilbake til arbeidslivetHva er Ringer i Vannet?

Fakta

les mer om mangfold og inkludering på nett utdanningogjobb.no

■ En rekrutteringsstrategi der man kobler mennesker som av ulike grunner har falt utenfor arbeidslivet med NHO-bedrifter.

■ Tar utgangspunkt i arbeidsgivers behov for arbeids-kraft.

■ Tett oppfølging av kandidat og arbeidsgiver før, under og etter ansettelse.

■ Ordningen åpner for en kortere kostnadsfri praksis- periode uten arbeidsgiveransvar.

■ Målet er fast ansettelse og flere tilbake i arbeidslivet. ■ Over 600 NHO-bedrifter er så langt med på

prosjektet. ■ I fjor ble 1200 personer rekruttert fra tiltaksbedrift til

en NHO-bedrift.

Kilde: NHO Service

Ringer i Vannet er en ny måte å tenke inkludering på, en rekrutteringsstrategi skreddersydd for

næringslivet. Mens man før lette etter jobber som passet til personen, søker man nå etter personer

som passer til jobben.

tekst: Tom Backe Foto: getty images/nhO service ved baard Fiksdal

tekst: Redaksjonen Foto: getty images

ANNONSE utdanningogjobb.no 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

+47 47 67 79 00

hjelper kandidatene slik at de får den nødvendige opplæringen som trengs for å lykkes som ansatt, og tilbyr også oppfølging etter at kan-didaten er i fast jobb.

- Formålet med Ringer i Vannet er at du skal få en ny medarbeider som fungerer i jobben og som bidrar til verdiskaping. En bedrift som Radisson Alna har for eksempel ansatt ti personer gjennom denne ordningen. De har en fast kontakt-person som har gjort seg godt kjent med bedriften slik at han vet hva som skjer på de ulike avdelingene og hva slags kultur de har. Da blir

det enklere å finne de riktige kan-didatene som passer inn, forteller Malterud.

1030 avtaler - 5000 ansatteDa NHO-bedriftene ble spurt om de ville bidra på denne dugnaden, var svaret fra bedriftene ja. I dag er det 1030 bedrifter som har Ringer i Vannet-avtale og de har totalt ansatt flere enn 5000 ansatte gjennom denne ordningen.

- Nå har prosjektet vart i fire år og det har vært en suksess. Noe av grunnen til at bedriftene har blitt med på dette er den faste kontakt-

personen som de har og som kjen-ner dem godt. I tillegg har det vist seg at bedriftskartleggingen har vært vellykket. Når den gjennom-føres skikkelig blir også rekrutteringen mest mulig treffsikker.

rekruttering er målet- Når kandidaten er plukket ut kan bedriften prøve ut hvordan samarbeidet fungerer via det vi kaller et utvidet jobbintervju. Da arbeider kandidaten uten kostnad for bedriften i kanskje fire eller seks uker, før bedriften bestemmer seg for å ansette eller ikke. Så dette er

ikke snakk om praksisplasser. Det er rekruttering som er målet med Ringer i Vannet, sier hun.

Tilbakemeldingene fra bedriftene som har deltatt i prosjektet er gode:

- Det som er litt artig å registrere er at vi ser at de bedriftene som har ansatt én person på denne måten gjerne gjør det flere ganger. Det andre funnet vi har gjort, er at det stadig er færre og færre praksisløp som ikke fører til ansettelse. Hotell-kjeden Choice er med i ordningen og der har 35 prosent av alle de som prøver seg blitt ansatt, og det er bra, avslutter Ingeborg Malterud. ■

Det som er litt artig å registrere er at vi ser at de bedriftene som har ansatt én person på denne måten gjerne gjør det flere ganger.

vant pris. radisson alna var en av tre bedrifter som fikk ringer i vannet-prisen.

Fra venstre. lO-leder gerd Kristiansen, hans peter mikaelsen fra bypost, nhO-sjef Kristin skogen lund, arnt morten skei og roger urhaug fra toma, linn Fagerberg fra bypost, linn dyrkorn fra radisson alna, og arbeids- og sosialminister anniken hauglie.


nyheter

Psykisk helse og arbeid

eksPertise

Ifølge tall fra Helsedirektoratet mener 96 prosent av befolkningen at arbeid er viktig for deres psykiske helse. I tillegg til andre gevinster kan arbeidsinkludering gi mennesker som sliter psykisk bedre livskvalitet.

- Norge er faktisk en av de dårligste OECD-landene til å inklu-dere personer med psykiske lidelser i arbeid.

Det forteller Ane Marte Stemland, fagleder ved Unikum. De jobber blant annet på oppdrag fra NAV og har mye kunnskap om psykisk helse og arbeidsinkludering.

- Arbeidsinkludering dreier seg om å gjøre det mulig for mennesker med ulike psykiske og/eller fysiske plager å delta i det ordinære arbeidslivet. Selv om man ikke nødvendigvis har full arbeidskapasitet, kan mange jobbe dersom de får riktig oppfølging og tilpasning i arbeidshverdagen.

Psykiske plager er vanligPsykiske plager er mer normalt enn man kanskje tror. Norske og internasjonale studier viser at 30-50 prosent av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet.

- Det er stor sjanse for at enten en selv eller noen man kjenner blir rammet av psykiske problemer. Det er absolutt mulig å jobbe selv om man har en psykisk sykdom, og det trenger ikke å være en barriere når arbeidsgivere skal ansette nye medarbeidere.

Stemland forstår at arbeidsgivere kan være skeptiske til å ansette personer som står utenfor arbeidslivet og som sliter med sin mentale helse.

- Derfor vil jeg råde bedrifter til å ta kontakt med oss eller andre arbeidsinkluderingsbedrifter. Vi har kunnskapen og kom-petansen som skal til, og vi jobber for at både arbeidsgiver og -søker skal lykkes i å finne en god match.

store gevinsterHun forklarer at økt arbeidsinkludering vil ha store gevinster for samfunnet i tillegg til enkeltindividene.

- Dersom man får til en vellykket rekrutteringsprosess, vil arbeidsgiveren få en høyst motivert og lojal medarbeider. I det store bildet vil slike ansettelser spare samfunnet for flere utgifter knyttet til for eksempel trygd og ulike helsetjenester.

Stemland peker også på at slik arbeidsinkludering kan bidra til å skape en mangfoldig og variert arbeidsplass.

- Arbeidsgivere som ønsker å bidra til økt arbeidsinkludering vil få det vi kaller inkluderingskompetanse. Det er mange som ønsker en variert og mangfoldig arbeidsstokk, noe man absolutt kan få til med arbeidsinkludering. Men kanskje det aller viktigste man bidrar med er å vise tillit overfor personer som sliter, sier Stemland til slutt. ■

ARBEIDSGIVERNES SAMFUNNSANSVAR

I 2014 gikk 656 000 årsverk tapt på grunn av dårlig helse eller mangel på ordinært arbeid. Dette tilsvarer 18,8 prosent av befolkningen i alde-ren 16-67 år, ifølge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

- Arbeidsinkludering handler om å gi personer med hull i CV-en en mulighet til å komme seg inn i arbeidslivet. Det kan være alt fra flyktninger og tidligere rusmis-brukere til oljeingeniører i et dårlig marked. Plutselig skjer det noe som gjør at man faller utenfor arbeids-livet.

På dagsordenenDet forteller Aase Askvik Berg, avdelingssjef i Arba Inkludering. Hun peker på at viktigheten av arbeidsinkludering er todelt:

- Norge har rett og slett ikke råd til å ikke gjøre noe med arbeids- ledigheten. Det er den samfunns-messige og økonomiske delen. Den andre delen går mer på det person-lige hos hvert enkelt individ. Alle ønsker å ha et verdig liv der man klarer å være så selvstendig som mulig.

Hun mener at Norge ikke er flinke nok til å inkludere alle i arbeidslivet.

- Men heldigvis ser vi at det skjer en endring nå, og problemstillin-gen har kommet mye tydeligere på banen. NHO gjør en stor inn-sats for å få flere ut i jobb gjennom sitt inkluderingsprosjekt «Ringer i vannet», og i tillegg var det et av

momentene statsministeren tok opp i sin nyttårstale.

reduserte kostnader- En person som går fra arbeids- avklaringspenger over i fast arbeid, sparer samfunnet for en million kroner i året. Én ting er trygden de får, men en stor del av denne grup-pen utgjør også en stor belastning på helsevesenet. I tillegg betaler ikke disse menneskene skatt, og bidrar dermed ikke til den felles økonomien.

For å snu denne trenden, peker Berg på viktigheten av arbeidsgivere som er villige til å gi disse menneskene en sjanse.

- Ansettelse er en risikosport – det tar tid og det koster penger. Fordeler ved å ansette igjennom arbeidsinkludering, er at det ikke er noen lønnskostnader i praksisperioden. Arbeidsgiveren får prøve ut jobbsøkeren gratis i en periode, og dersom det blir en god match, har arbeidsgiveren fått en kost-nadsfri rekruttering med mye mindre sjanse for feilansettelse. Du gir en person en mulighet, og med det tar du et enormt samfunnsansvar. Men kanskje det beste av alt; du får en takknemlig og lojal medarbeider.

Det er viktig at arbeidsgiverne vet hva de går med på dersom man ønsker å bidra til arbeidsinklude-ringen.

- Man må være litt obs på at man får besøk av mennesker som

kanskje ikke har vært i jobb på en stund. Da er det ekstra viktig å være inkluderende og tålmodig. Man må også tåle at man kan få en prakti-kant som ikke egner seg for akku-rat din bedrift. Det er viktig å være fleksibel og åpen. Det er ikke nød-vendigvis den første som kommer inn som blir din nye medarbeider.

verdighetDet å tjene egne penger, betale skatt, bidra til samfunnet og å være en del av et sosialt fellesskap er vik-tige momenter for vår verdighet, forteller Berg. Hun drar frem noen sitater fra tidligere jobbsøkere:

«Nå kan jeg endelig være et godt forbilde for barna mine». «Jeg har fått tilbake lysten til å leve». «Endelig har jeg helg igjen». «Jeg var en gjenganger hos legen, men nå har jeg ikke vært der siden jeg kom i jobb». «Jeg har blitt mye bedre i Norsk». ■

lojal medarbeider. Om du velger å ansette via arbeidsinkludering, gir du en person en mulighet og tar med det et enormt samfunnsansvar. men kanskje det beste av alt; du får en takknemlig og lojal medarbeider.

ane Marte stemland

Fagleder ved unikum

aase askvik berg

avdelingssjef i arba inkludering

I følge tall fra SSB utgjorde de arbeidsløse 4,8 prosent av den totale arbeidsstyrken i Norge i september i år. Flere arbeidsgivere må forstå hvor stort samfunnsansvar det ligger i å være en del av

arbeidsinkluderingen.

tekst: Astrid Eline Øksnes Foto: anine gutubakken byles/arba inkludering

tekst: Astrid Eline Øksnes Foto: privat

Mange personer med psykiske helseproblemer er i jobb. Dessverre står også mennesker med

god arbeidskraft utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn.

Kontakt [email protected]

www.unikum.noThorvald Meyers Gate 7-11

0555 Oslo

• Kostnadsfri og skreddersydd rekrutteringsprosess• Oppfølging og samarbeid med en av våre jobbkonsulenter• Kunnskap om tilrettelegging• Bistand i forhold til økonomiske stønader og virkemidler• Vi leverer også funksjonsvurdering for sykemeldte arbeidstakere.

Vil du bidra til et mer inkluderende arbeidsliv? Vi hjelper deg med å lykkes!

Nytt!Fra 1.januar 2017 heter vi ikke lenger Karea-Varbas, men Spir Oslo!

Fag & FolkVårt nye navn Spir Oslo skal fortelle om vekst, nye muligheter og inspirasjon for de vi jobber med og for. Vi leverer fagopplæring og bistår folk med å fi nne riktig jobb.

Enten det handler om kompetanseheving, kvalifi sering eller å utvikle karriereferdigheter er vi din lokale og erfarne venn langs veien. Hos oss er alle velkommen enten du vil kjøpe våre tjenester eller trenger inspirasjon til veien videre.

Vi vet at folk er flinke, og vi er flinke til å se hvordan!

www.spiroslo.no

Arba Inkludering bidrar til å få mennesker ut i jobb.

Vi er et springbrett til arbeidslivet for alle som ønsker å jobbe, og en viktig kilde til arbeidskraft for næringslivet i Asker og Bærum.

www.mangfold.no

Stiftelsen Mangfold i arbeidslivet (MiA)- flerkulturell forståelse, kommunikasjon, fagnorsk, mangfoldsledelse og like muligheter

Ønsker dere å gi et mangfold av ansatte bedre muligheter, og lederne verktøy for praktisk mangfoldsledelse?

MiA har bred erfaring fra privat og offentlig sektor. Vi samarbeider med internasjonale nettverk og fagmiljøer for å utvikle metoder, like muligheter på arbeidsplassen og nyskapende prosjekter.

Ta gjerne kontakt for en dialog om prosjekter knyttet til språk, alder, funksjonshemming, kjønn og likestilling.

MiA MiA kombinerer språk- og fagopplæring innen en rekke yrker og fagfelt:

• Språkopplæring rettet mot språkprøver og fagbrev• Helse- og ernæring - det flerkulturelle perspektivet på arbeidsplassen• Matkultur, identitet og religiøse tradisjoner• Stressmestring - hvordan frigjøre økt læringskapasitet• Gode arbeidsplasser for alle - likeverd og like muligheter på arbeidsplassen

For mer informasjon, se: www.mangfold.noEli K. Langset - [email protected] | Tlf: 93411576


nyheter

„Funnene i Barn som pårørende-undersøkelsen vil BarnsBeste gjøre noe med. Vi er med på å gjøre helsepersonell i stand til å møte familiene der en av foreldrene er alvorlig syk.

- Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste

Barn av psykisk syke foreldre rapporterer lavere livskvalitet enn normalbefolkningen og foreldrene tror at barnas livskvalitet er bedre enn barna selv beskriver.

Barn og ungdom tar vesentlig Barn og ungdom tar vesentlig mer omsorgsoppgaver og husarbeid enn vanlig.

Helsepersonell ønsker mer kompetanse om hvordan foreldres sykdom påvirker barna.

www.barnsbeste.no

Hos oss har de i mange år jobbet hardt, målrettet og systematisk med å rekruttere medar-

beidere med røtter fra forskjellige land. Det gir NRK en kjempefordel i forhold til språk, tilgang til ulike minoritetsmiljøer, kunnskap og idéer, sier Noman Mubashir (42), programleder i NRK Østlands- sendingen.

Mangfold på arbeidsplassen er et stadig voksende fokusområde hvor bedriftene har begynt å se for-delene ved ulik bakgrunn og kunn-skap.

– I enkelte miljøer er det flerkul-turelle mangfoldet enormt, mens i andre miljøer er det mer homo-gent. Mitt inntrykk er at enkelte firmaer og selskap jobber mye mer bevisst med å rekruttere medarbei-dere med ulik bakgrunn, fortsetter Mubashir.

starter hos de ungeNRK Flere er et flerkulturelt rekrut-teringsprosjekt som ble startet i 2008. Seks unge menn og kvinner med erfaring innen media får opp-læring og praksis i Østlandssendin-gen.

– Kall det gjerne en flerkulturell

talentjakt. Interessen er enorm og mange søker, enkelte kommer gjennom nåløyet og får fast jobb etter hvert. Prosjektet er svært vellykket og har betydd mye for mangfoldet i NRK, sier Mubashir, som selv faller innenfor tre mino-riteter.

verdsetter dynamikk– Jeg tror det er viktig å ikke anse mangfold som veldedighet. Det vil si at vi ikke bør rekruttere en mus-lim eller en lesbisk norsktyrker fordi vi synes litt synd på dem, sier Mubashir.

Han mener det er viktig å se

Fakta

1. Han har stemmen til Arun i Postman Pat på NRKSuper.

2. Han er kjent for sin klesstil og har vunnet prisen for best kledde mann flere ganger i både Se&Hør og VG.

3. Han lagde en låt tidligere i sommer med tittelen «Norges beste kebab». Den ble svært godt mottatt blant barn og unge, og havnet på femte plass på Spotify Viral.

4. På juleaften spiser han pinnekjøtt, mye sjokolade og Dronning Maud pudding.

5. Han brenner for et samfunn hvor alle er velkomne og akseptert.

6. Det verste han vet er arroganse og despoter.

7. Det beste han vet er kjærlighet og gjestfrihet.

8. Han valgte den yrkesveien han har valgt fordi han elsker å fortelle historier som rører mennesker - og ikke minst møte nye mennesker.

9. Ildsjeler, hverdagshelter og de som har ingenting, men som likevel smiler, er det som inspirerer han mest.

Mangfold i arbeidslivet gir utvilsomt et konkurransefortrinn, økt produktivitet og tilgang til nye markeder, mener Noman Mubashir.

Mangfold er en styrke og nødvendighet

tekst: Anine Willums Karp Foto: andreas sundby

Ni ting du ikke visste om Noman Mubashirtekst: Anine Willums Karp Foto: andreas sundby


UNGE svarer UNGE på spørsmål om KJØNN, SEKSUALITET og IDENTITET

Ring oss - CHAT med oss!

mangfold som en styrke og nød-vendighet, hvor arbeidsplassen blir mer spennende og dynamisk med et godt, flerkulturelt mangfold.

– Vi må se forbi hijaben, turba-nen, utenlandske navn, rullestolen, dialekten, aksenten, hudfargen og mastergraden fra Pakistan eller Kenya. Enhver person er en ressurs, en diamant, mener Mubashir.

inkludering i praksisDet er ikke bare på arbeidsplas-sen at et inkluderende og likestilt mangfold er viktig. Like avgjør- ende er hverdagsintegrering både på skolen, innen idrett, i nabolaget

og rundt lunsjbordet.– Jeg tror det gir en bedre felles-

skapsfølelse hvor alle føler seg verd-satt og sett. Blir man sett gir det automatisk mer selvtillit, stå-på vilje og motivasjon, mener han.

For noen år siden fikk Mubashir kjenne på det motsatte av inkludering, nemlig utenforskapet, hvor han ble nektet adgang på enkelte utesteder og mistet en konferansier- jobb i et stort arrangement fordi han ikke var en «ordentlig muslim».

– Vanskelig å si om jeg ble diskri-minert fordi jeg attpåtil er homofil, men jeg husker at det gjorde vondt, forteller Mubashir.

sto frem i høstI en kommentar på kongens tale tidligere i høst, åpnet Mubashir seg om hvilke tre minoriteter han tilhørte, som homofil muslim med pakistanske røtter.

– Det har vært veldig overvel- dende og rørende, men samtidig surrealistisk. Det ble veldig stor medieoppmerksomhet rundt det og jeg har fått hundrevis av støttemel-dinger, sier Mubashir.

Han har gjentatte ganger fått høre at hans åpenhet ga andre styr-ken til å stå frem for venner og fam- ilie. Selv har Mubashir vært åpen om dette blant sine nærmeste, men

etter kongens tale ble han inspirert til være åpen også i mediene.

– Jeg skulle ønske at homofile var en naturlig del av mangfoldet på skoler, arbeidsplasser og i fotball-garderoben, men slik er det dess-verre ikke alltid. Talen hyllet vårt mangfold og fellesskap. Han inklu-derte alle mine identiteter på en naturlig og vakker måte, avslutter Noman Mubashir. ■

les flere artikler om mangfold i arbeidslivet på utdanningogjobb.no

Født: 13. juni 1974

Fra: Lørenskog

Yrke: Programleder i NRK

Noman Mubashir begynte i NRK-programmet Migrapolis som 22-åring og fortsatte senere som nyhetsanker for Østlands-sendingen.

Han var den første norske muslimen som ledet lørdags- underholdningen på NRK da han ledet Sommeråpent i 2005. Mubashir har også jobbet for å øke aksepten for muslimer i Norge.

Vi må se forbi hijaben, turbanen, utenlandske navn, rullestolen, dialekten, aksenten, hudfargen og master-graden fra Pakistan eller Kenya. Enhver person er en ressurs, en diamant.

ProFil


nyheter

- Da jeg skulle starte opp en helt ny butikk på Hamar i 2015 skulle jeg ansette en stab på 26 personer. Siden jeg hadde drevet et par butikker tidligere og hadde gode erfaringer med å ha et arbeidsmiljø med medarbeidere som bestod av folk med ulik alder, kjønn og etnisk bakgrunn, ville jeg også ha en stab på Hamar med et stort mangfold, sier Christian Gulbrandsen som er butikksjef på KIWI CC Mart’n Hamar.

Medarbeiderne i butikken til Gulbrandsen er fra 16 til 63 år gamle, de er av begge kjønn og har ulik etnisk bakgrunn.

- Vi jobber hele tiden for å gjøre hverandre bedre og da må vi lytte til hverandres erfarin-ger. Både de unge og de eldre sitter for eksem-pel med forskjellige erfaringer, og begge disse gruppenes erfaringer kan være veldig nyttige for arbeidsplassen slik at vi kan løse de ulike

oppgavene som vi har på en best mulig måte, fortsetter Gulbrandsen.

Praksisplasser som gir muligheterPraksisplasser brukes som et aktivt virke-middel for å rekruttere nye medarbeidere.

- Først lager vi en opplæringsplan for hele praksisperioden. De som får praksisplass hos oss tar en rekke interne nettkurs som er ut-arbeidet sentralt, og ikke minst så har vi en fadderordning som fungerer godt. Da følger praksiskandidaten vaktene til en bestemt person for å sette seg inn i jobben. Siden det er flere nye butikker som åpner i Hamar- regionen nå, setter vi også opp et mål om at den som er ute i praksis skal lære nok til å kunne få jobb i en av disse butikkene. Det å sette mål er viktig for at kandidatene får noe å strekke seg etter, og vi tar bare inn folk

i praksis hvis det er en reell mulighet for å få en jobb etterhvert.

Praksisperiodene varer som oftest i tre måneder, men noen er kortere og andre for-lenges litt avhengig av behovet.

- Noen er her i arbeidstrening gjennom Nav og attføringsbedrifter, men vi har også medarbeidere som kommer fra Tyrilikol-lektivet og er utplassert hos oss. Vi ser at de har masse motivasjon og vil gjøre en best mulig jobb når de får en sånn sjanse som en praksisplass er. Holdningene hos arbeids- takerne våre ser vi at forandrer seg både når det gjelder forholdet til innvandrere og til tidligere straffedømte. Når måten vi arbeider på bidrar til å snu holdninger så viser jo det at inkludering virker, sier Gulbrandsen.

Butikken har også hatt flere fremmed- språklige kandidater som har hatt praksis-

plass for å lære seg norsk.- Det er en fin måte å lære språk på, for

vi bruker mye språk i butikk. Der møter de mange kunder og da må de utfordre norsk-kunnskapene sine, det gjør nok også at de lærer språket vårt mye fortere, fortsetter han.

Motiveres av at andre lykkes- Vi har en felles kultur som gjør at det er ganske enkelt å komme i gang hos oss. Jeg er veldig bevisst på at vi skal ha en mangfoldig-het hos oss, og det er noe som også kundene våre setter pris på. Å jobbe på denne måten krever at vi har noe å tilby og at vi er flinke til å følge opp den enkelte. Men det gir også veldig mye tilbake, blant annet i form av motivasjon til meg som leder, for det er ikke så mye som overgår det å bidra til at andre mennesker lykkes, avslutter Gulbrandsen. ■

BRUKER MANGFOLDIGHET SOM ET BEVISST VIRKEMIDDEL I REKRUTTERINGEN

Å bygge et mangfoldig lag med medarbeidere som har ulik alder, kjønn og etnisk bakgrunn bidrar til å skape en bedre arbeidsplass og økt forståelse.

tekst: Tom Backe Foto: privat

opptatt av mangfold. da Christian gulbrandsen, butikksjef på KiWi CC mart’n hamar (t.h.), skulle starte opp den nye butikken på hamar, var han fast bestemt på å ha en mangfoldig stab.

innsikt

Hva er viktig i arbeidet med nyankomne i barnehage og skole? Disse barna må, som andre norske barn, få muligheten til å lære, til å trives og til å få en normalisert hverdag. Skolen og barnehagen er viktige arenaer for at flyktninger og andre barn og unge med innvandrerbakgrunn skal få oppleve et like-stilt og inkluderende samfunn der alle har like muligheter for utvikling.

Forskning viser at minoritetsspråklige førskolebarn har dårligere ordforråd enn majoritetsspråklige førskolebarn, men at det er en sterkere sammenheng mellom ordforråd og relasjon til pedagog hos mino-ritetsspråklige sammenlignet med majo-

ritetsspråklige. Allerede i barnehagen kan altså voksnes evne til både å kommunisere med barn og å være emosjonelt tilgjengelig spille en sentral rolle for disse barnas ut-vikling av et godt ordforråd, noe som har betydning for deres videre læring og sosial deltakelse.

Vi har også gjort forskning som viser at et ønske om tilhørighet med andre man mobber sammen med kan være en sterk drivkraft for mobbing hos innvandrergutter. Disse funnene er nå replikert i to andre land. Å gi positive alternative tilhørighets-opplevelser, allerede i barnehagen, kan altså være viktig for å kompensere for og dermed

forebygge senere mobbing blant innvan-drergutter.

Siden det er stor sjans for at de med flukt-bakgrunn har opplevd traumatiske hen-delser er det viktig at voksne i barnehage og skole vet noe om traumer. Pedagoger og lærere skal ikke være terapeuter, men må ha kunnskap om og kunne identifisere symptomer på PTSD, slik at det gjennom videre henvisning kan gis terapeutisk hjelp. Foruten å bidra slik indirekte, kan peda-goger og lærere bidra direkte for å ivareta, inkludere og legge til rette for læring hos disse barna gjennom å gi god støtte og skape forutsigbarhet og trygge fellesskap. ■

Derfor er skolen og barnehagen viktige arenaer for innvandreretekst: Hildegunn Fandrem Foto: elisabeth tønnessen

Hildegunn Fandrem

professor ved nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning,

universitetet i stavanger

KIWI er til stede i 638 lokalmiljøer, og våre 12.000 medarbeidere speiler det samfunnet de er en del av. De kommer fra hele Norge, ja faktisk fra hele verden. Noen har lang utdanning, andre har ingen. De flestesøker selv, mens mange kommer inn via NAV. Felles for dem alle er at de er utadvendte og kundevennlige.I KIWI verdsetter vi nemlig riktig innstilling og holdning mer enn hva du heter og hvor du kommer fra. Alle har en sjanse til å lykkes, for i KIWI har vi tro på folk! Gjennom vår egen skole, KIWIskolen, utdanner vi rundt 1000 personer i året.

I KIWI mener vi at mangfold og forskjellighet beriker. Det beriker arbeidsmiljøet og skaper dessuten lojaleog langsiktige arbeidstakere.

Grønn hilsen fra

Jan Paul BjørkøyKIWI-sjef

KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy flankert av (f.v.) Bing Wang (Kina), Rozina Kousar (Pakistan), Fatema Sedagat (Afghanistan) og Yahia Kaiss Mahmoud (Irak) fra KIWI XL Ligosenteret i Drammen. Butikkens 75 medarbeidere kommer fra 23 land.

Mangfold beriker


eKspertpanel

■ Hva legger du i begrepet inkluderende arbeidsliv, og hva er fordelene med dette? De aller fleste borgere ønsker å være en del av det fellesskapet arbeidslivet gir. Det er godt for en selv, men ikke minst helt nødvendig for å opprettholde den norske velferdsstaten med universelle ordninger. Flest mulig må delta i arbeidslivet, og det gjelder også flyktninger og andre innvandrergrupper. Det er allmenn enig-het om at arbeidslivet spiller en sentral rolle i en vellykket integrering i det norske samfunnet, og Spekters virksomheter tar sin del av ansvaret med dette. Lykkes vi med å få flere inn i det or-dinære arbeidslivet, vil også færre ha behov for trygdeytelser.

■ Hvilke tiltak mener du at vi kan gjøre for et mer integrert mangfold?Vi må lære av de virksomhetene som lykkes. Oslo universitetssykehus har ansatte fra over 100 ulike nasjonaliteter. De ønsker mangfold i alle ledd i organisasjonen, og har blant annet utviklet et eget lederprogram med flerkulturelt perspektiv. Posten AS kan skilte med 70 ulike nasjonaliteter, og ønsker å tiltrekke seg personer med minoritetsbakgrunn blant annet gjennom å være synlige i ulike flerkulturelle nettportaler. Et annet eksempel finner vi i Nettbuss i Fredrik-stad, hvor man har samarbeidet med NAV om å gi somaliske flyktninger opplæring, slik at de kan ta fagbrev for å bli bussjåfører.

■ Hvordan kan vi best mulig utnytte kompetansen som finnes blant flyktninger og innvandrere?Introduksjonsprogrammet for nyankomne inn-vandrere skal gis et mer arbeidsrettet innhold, og man skal komme tidlig i gang med språ-kopplæring. Kompetanse og utdanning skal kartlegges tidlig, og realkompetansevurdering gjennomføres raskt. Vi mener dette er gode og relevante premisser for at flyktninger kan kom-me raskt i jobb. Kvalifisering og satsing på kom-petanse skal fortsatt være hovedstrategien i in-kluderingsarbeidet. Det bør ikke etableres egne støtteordninger for flyktninger, man skal heller gjøre eksisterende ordninger mer målrettede og skreddersydde.

■ Hva legger du i begrepet inkluderende arbeidsliv, og hva er fordelene med dette?Inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv for alle som kan og vil bidra. Utenforskap må bekjempes med alle midler. Vi vet at det er et økende antall ungdommer som faller utenfor arbeid og utdan-ning. Når vi i tillegg skal få mange med nedsatt arbeidsevne og et stort antall flyktninger inn i arbeidslivet de nærmeste årene, har vi en formi-dabel utfordring foran oss. Vi er avhengig av at alle bidrar i dugnaden som er nødvendig for at vi skal opprettholde den gode velferdsmodellen som vi har i Norge.

■ Hvilke tiltak mener du at vi kan gjøre for et mer integrert mangfold?Det å gi noen med hull i CV-en en sjanse. Fokus på å skape flere arbeidsplasser både i det private næringsliv og offentlig sektor. Bruke det ordinæ-re arbeidsliv som en integreringsarena. Større toleranse.

■ Hvordan kan vi best mulig utnytte kompetansen som finnes blant flyktninger og innvandrere?Integrering forutsetter aktiv deltakelse fra alle i det norske samfunnet, både offentlige og private aktører samt sivilsamfunnet, og aktiv deltakelse

av flyktningene selv. Det norske språket er en hovednøkkel for å kunne delta i utdanning, ar-beid og muligheten til å bli en aktiv medborger. Unio har i løpet av våren 2016 spilt inn flere for-slag til hvordan regjeringen kan lykkes med in-tegrering i arbeidslivet hvor vi blant annet peker på følgende viktige faktorer: » En koordinerende og samlende instans. » Tidlig kartlegging av kvalifikasjoner og erfa-

ringsbakgrunn. » God og kvalifisert språkopplæring. » Rask og god kvalifisering inn i arbeidslivet.

Hvordan kan vi best mulig utnytte kompetansen blant flyktninger og innvandrere, og hvordan kan vi sørge for et mer integrert mangfold i arbeidslivet? Vi har spurt to eksperter.

anne-kari bratten administrerende direktør, spekter

Foto: ida von Hanno Bast

ragnhild lied leder, unio

Foto: sol nodeland

statistikk

Dette gjaldt 66 prosent av mennene og 49 prosent av kvinnene.

I likhet med tidligere år skiller de yngste deltakerne seg ut ved at de i større grad enn de eldste går over til utdanning eller arbeid.

Tre av fire under 25 år er i arbeid eller utdanning.

Kvinner går i mindre grad enn menn over i arbeid eller utdanning

etter endt introduksjonsprogram. En mulig årsak er at mange av

deltakerne i introduksjonsordningen er i en periode

av livet der de får barn eller er hjemmeværende med små barn.

60+40+V58%av dem som gikk ut av

introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, var i

arbeid eller utdanning i 2015, ett år etter endt

program.

66% 49%

INTRODUKSJONS-ORDNINGEN FOR NYANKOMNE INNVANDRERE, 2015

Introduksjonsprogram og intro-duksjonsstønad for nyankomne innvandrere er en obligatorisk ordning for alle norske kommuner. Undervisning i norsk språk og samfunnskunnskap står sentralt i introduksjonsordningen, sammen med arbeidspraksis og andre tiltak som forbereder for deltakelse i yrkeslivet og/eller utdanning.

EKSPERTENE SVARER: SLIK SØRGER VI FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

KILDE: SSB (INTRODUKSJONSORDNINGEN FOR NYANKOMNE INNVANDRERE, 2015)


sPonset artikkel

TID FOR FLERE JENTER I ELEKTROBRANSJEN

— Det har skjedd store endringer i bran-sjen de siste årene. Jenter er nå en verdsatt ressurs, forteller Sønniva Jakobsen. Hun har jobbet fast som elektriker i over to år.

Hun begynte i lære i 2011, og tok i 2014 Fagprøvemedaljen med en av de best dokumenterte fagprøver noensinne, ifølge sensorene.

— Det viktigste er å like det man driver med. Som elektriker får jeg muligheten til å gjøre mye variert arbeid, samtidig som man alltid får sett resultatene når man er

ferdig med jobben. Det er veldig tilfreds-stillende!

godt miljøHun forteller at arbeidsplassen fortsatt er mannsdominert, men at miljøet innad ikke bærer preg av det.

— Jeg tror mange av de gamle forestil-lingene om menn i elektrobransjen dør ut snart. Jeg har ikke opplevd seksuell trakas-sering på arbeidsplassen, og ingen andre forestillinger som måtte eksistere.

Mange kunder blir derimot overrasket når de hører at hun skal utføre arbeid hos dem.

— Mange spør fortsatt «når kommer han?» i sammenheng med bestilling. Det er holdninger som sitter dypt hos mange. Det er fortsatt en fysisk krevende jobb, men definitivt ikke noe som skulle eksklu-dere kvinner.

bedre tilpassetHun føler arbeidsgiverne også gjør en inn-sats for å tilrettelegge for flere kvinner i yrket.

— Det er jo ting som egne garderober for kvinner og menn, hensyn til svanger- skapspermisjon og annet som egentlig er standard for de fleste arbeidsplasser.

Mange ser også nå verdien i å ha mer mangfold blant de ansatte.

Hun påpeker at evner og innstillig varierer fra person til person, uavhengig av kjønn, men at jenter generelt har noen kvaliteter man ønsker i bransjen.

— Vi er kanskje litt mer pirkete og mer nøye. Det er jo viktig innenfor alt av elektroarbeid. Blir det bare menn, kan det oppstå en kultur der man skal tøffe seg litt og føler det er bortkasta tid å følge rutinene.

var selv usikkerSelv om hun i dag er strålende fornøyd med sitt karrierevalg, var hun ikke så sik-ker da hun som ungdomsskoleelev skulle sikte seg inn mot et fremtidig yrke.

— Jeg hadde tenkt å velge økonomi, som de fleste andre jenter på skolen. Det var foreldrene mine som foreslo å prøve elek-trofag.

I samtale med veileder ble hun mer usikker.

— Der fikk jeg høre at det var mye matte og fysisk utmattende, og jeg revurderte alt sammen. Heldigvis hadde jeg en venninne som også søkte elektro, og uten henne vet jeg ikke om jeg hadde følt meg trygg på å søke.

nå ut tidligHun oppfordrer både skolevesenet og bransjen til å være synlig og oppdaterte for å nå ut til potensielle jenter som vurderer å søke.

— Vi er i 2017, men fortsatt eksisterer det mange myter og stereotypier om hvordan en elektriker ser ut.

Hun forteller at jenter bør sjekke ut alle mulighetene man får innen faget.

— Du kan gjøre mye variert arbeid, man trenger absolutt ikke være ute å skru hele tiden. Tar man i tillegg videreutdanning, som for eksempel Fagskolen, har man mange veier man kan gå. Samtidig er det en trygg jobb med høy etterspørsel, og man risikerer ikke å gå arbeidsløs.

Jenter oppfordres til å forhøre seg hvis de er interesserte i faget.

— Jeg hører at mange firmaer henven-der seg til nyutdannede jenter, og skjønner at mangfold med likestilling gjør arbeids-miljøet bedre. Det finnes også et jentenett-verk for jenter i bil- og elektrobransjen som også kan være en god ressurs, avslutter hun. ■

likestilling. vi er i 2017, men fortsatt eksisterer det mange myter og stereotypier om hvordan en elektriker ser ut.

Andelen jenter innen elektroyrker øker stabilt, og baner vei for likestilling og mangfold.

tekst: Bård Backer-Owe Foto: nelfo

sønniva jakobsenelektriker


— I nærmiljøet utvikles nye fel-leskap gjennom for eksempel fritidsinteresser og arrange-menter. Ved å delta som frivillig bygges det relasjoner, og man opplever mestringsfølelse og til-hørighet gjennom å engasjere seg sammen med andre, forteller Stian Slotterøy Johnsen, general-sekretær i Frivillighet Norge.

Han påpeker at mangfoldet gjør at så å si hvem som helst kan finne en sak eller aktivitet de er interessert i.

— Frivillighetens bidrag er vel-dig mangfoldig: uten frivillighet ville vi vært uten mange aktivi-teter, kulturtilbud, besøksvenner eller politisk arbeid. Den frivilli-ge innsatsen tilsvarer nesten 150 000 årsverk.

en viktig rolleFrivilligheten kan bidra til å få mennesker til å føle seg respek-tert og inkludert.

— Det er definitivt en brobyg-ger mellom personer, kulturer og samfunnslag. Frivilligheten er et sted for å bygge trygghet og selv-tillit.

— Veien inn i frivillighet bør være enkel, og gjøre at man kan komme seg i aktivitet, inn i et felleskap og ikke føler seg så ale-ne. Det kan være det første steget mot noe nytt, spesielt for de som står litt utenfor.

jo flere, jo bedreFrivillig innsats er noe som gan-ger både samfunnet og individet.

– Det å få være en ressurs i fri-villigheten er viktig for selvfølel-sen. Du får erfaring og referanser som man kan ta med seg videre i livet.

Stian Slotterøy Johnsen anbe-faler alle å sjekke ut mulighetene som den lokale frivilligheten kan tilby, og han oppfordrer kommu-ner til å legge til rette for frivillige

organisasjoner.– Det er viktig at de som ønsker

det blir invitert med og at vi in-spirerer nye frivillige til å delta.

På nettportalen Frivillig.no legger organisasjonene ut sitt be-hov for nye frivillige.

– Her finner folk noe å engasje-re seg i der de bor, sier Johnsen. ■

Å være frivillig. ved å delta som frivillig bygges det relasjoner, og man opplever mestringsfølelse og tilhørig-het gjennom å engasjere seg sammen med andre.

Bosetting av flyktninger – utfordringer eller muligheter?

- Det er mange grunner til at vi får innvandring til Norge. Noen er flyktninger og har kommet til Norge enten som asylsøkere eller som overføringsflyktninger gjennom FN-systemet. Noen kommer hit etter å ha søkt om enten familiegjenforening eller familieetablering, og andre igjen er arbeidsinnvandrere som kommer hit for å jobbe, sier Libe Rieber-Mohn som er direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

tilstrekkelig antall bosettingsplasserTidligere år var det for få bosettingsplasser for flyktninger, men nå er vi i den situasjonen at det finnes tilstrekkelig antall plasser i kommunene.

- 15 000 er antallet flyktninger som bosettes i år. Dette er et historisk høyt tall. Kommunene får finansiert store deler av de kostnadene som det er beregnet at bosettingen vil koste, det gjør det mindre krevende for kommunene å bosette så mange. Men vi må også huske at selv om dette kan være en utfordrende oppgave for kommunene, så ligger det noen muligheter i dette også siden det skapes lokale arbeidsplasser. Om det totalt sett blir en kostnad eller en gevinst kommer an på hvor flinke kommunene er til å få folk over i arbeid og utdanning, tilføyer Rieber-Mohn.

introduksjonsprogram for flyktningerFlyktningene som bosettes i norske kommuner, får tilbud om et intro-duksjonsprogram som vanligvis varer i to år. Dette må alle kommuner tilby. Programmet er et fulltidsprogram som inneholder undervisning i norsk og samfunnsfag, samt forberedelse til, og kontakt med, arbeidslivet.

- I forbindelse med disse introduksjonsprogrammene må det opprettes individuelle planer siden de som kommer har veldig ulike forutsetninger. Noen har formell kompetanse og universitetsutdannelse, mens andre kan være analfabeter. Derfor må planen tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Målet for alle er at de skal lære seg norsk og komme raskt ut i arbeid eller utdanning

jobbsjansen får flere i arbeidJobbsjansen er et annet virkemiddel kommunene har for å få innvandrere i jobb. Det retter seg mot grupper som ikke har kontakt med arbeidslivet, som trenger grunnleggende kvalifisering, og som ikke er omfattet av andre ordninger. I utforming ligner Jobbsjansen litt på introduksjons-programmet og målet er å øke sysselsettingen og gjøre deltakerne i stand til å bli økonomisk selvstendige.

- Den aller viktigste målgruppen for Jobbsjansen er hjemmeværende kvinner med innvandrerbakgrunn. Mange av disse forsørges av ekte- fellen og står langt unna det ordinære arbeidslivet. Resultatene for de som avsluttet Jobbsjansen i 2015 viser at 64 prosent gikk ut i jobb eller videre utdanning. Jobbsjansen bidrar med andre ord til økt sysselsetting, økonomisk selvstendighet og bedre levekår, sier Rieber-Mohn til slutt. ■

tekst: Tom Backe Foto: Getty Images/ IMDi

tekst: Bård Backer-Owe Foto: Frivillighet norge

Norske kommuner kan oppleve utfordringer når de skal bosette flyktninger, men det ligger også muligheter i

dette for kommunene.

Alle trenger frivillighetenHvorfor trenger vi frivillige organisasjoner,

og hva får man ut av å delta?

stian slotterøy johnsen

generalsekretær i Frivillighet norge

libe rieber-Mohn

direktør for integrerings- og mangfoldsdiretoratet

tiPs

1. Tenk gjennom hva du interesserer deg for og hva du kunne tenke deg å engasjere deg i.2. Sjekk ut frivillig.no og finn ut hvilke organi-sasjoner som ønsker flere frivillige der du bor.3. Hvis det første frivillige oppdraget ikke passet for deg er det lov å prøve noe annet.

4. Ikke meld deg på mer enn du klarer å gjøre, og møt opp når du har sagt at du skal komme.5. Finner du ikke noe som passer? Ta direkte kontakt med en lokal organisasjon for å høre om det er noe du kan bidra med.

Fem tips for å bli frivillig:

Ønsker du å støtte vårt arbeid?

Bli medlem, støttemedlem eller bedrifts-medlem. Som støttemedlem forplikter du ikke til totalavhold fra rusmidler, men støtter vårt viktige arbeid for barn og unge.

Ordinær/støttemedlemskap: kr. 100 i året. Bedriftsmedlemskap: kr. 500/1000 i året. Medlemmer under utdanning betaler halv kontingent.

Les mer om vårt arbeid på www.rusfrioppvekst.no. Følg oss på Facbook, Instagram og Twitter for aktivitetslogg og informasjon om våre arrangementer.

Økt kunnskap og handlingskompetanse

E n dag spurte læreren henne om hun hadde det bra hjemme. Ikke noe mer. Bare: «Går

det bra hjemme?». Det fortelles at etter dette spørsmålet søkte hun læreren sin oftere. Hun kunne gå på lærerværelset og spørre etter et viskelær, eller finne på andre unnskyldninger for å oppsøke ham. I følge historien opplevde jenten seg sett når vedkommende spurte dette ene spørsmålet. Jenten trengte ikke et system, hun hadde denne læreren.

Lærere er selv gjerne ikke klar over hvor viktige de kan være for noen barn og unge, og hvor stor betydning det kan ha for noen å få noen vennlige ord, et blikk, litt forståelse eller et smil. Samtidig er læreryrket blitt utfordrende på mange området. Lærere skal ikke bare være faglige kompetente, men de skal nå også kunne se og møte mangfoldet av elever de har på mange ulike arenaer. Derfor er det også viktig at lærerutdanningene utvikler seg etter behov.

Økt kunnskap og handlingskompetanseBlant annet for å understreke hvor viktige lærere er, hvor stor forskjell de kan utgjøre og styrke fremtidige lærere har Rusfri Oppvekst fra høsten 2016 startet et prosjekt som gir lærere mer kunnskap om ulike temaer som vold, overgrep, rus, psykisk helse, tverrfaglig samarbeid, m. fl. Relasjonskompetanse ligger i bunn i alle forelesningene.

Prosjektet «Økt kunnskap og handlingskompetanse»er et samarbeidsprosjekt, og Rusfri Oppvekst har forelesninger ved Høgskolen i Bergen og NLA Høgskolen Bergen. I dette samarbeidet vil ca. 700 studenter ved barnehagelærer, grunnskolelærer og Praktisk

pedagogisk utdanning (PPU) få to forelesninger ekstra i semesteret. Hver forelesning er på tre timer og disse forelesningene får de gjennom hele studieforløpet sitt. Prosjektet følges av en forskergruppe som håper de kan si noe om kunnskapen som gis her vil gjøre disse studentene mer handlingskompetent i deres fremtidige jobber som lærere.

Investere i forebyggende arbeidEn god barndom varer livet ut, sier en. Det gjør også en vond barndom. Et barn som opplever omsorgssvikt, vold, overgrep, har psykisk syke foreldre eller foreldre som ruser seg, bærer veldig ofte preg av dette gjennom ungdomsårene og videre i det voksne liv. Ungdom som ikke klarer å fullføre utdanningen minimaliserer også sine muligheter for å være en del av arbeidslivet.Rusfri Oppvekst mener at om vi ønsker at færre skal falle ut av skoler og arbeidsmarked, må vi investere i forebyggende arbeid. Og dette forebyggende arbeidet starter allerede når barna går i barnehager og på grunnskolen.

Lærere skal ikke være behandlere, men de skal være bevisste og trygge voksne. Lærere skal vite at det finnes tusenvis av barn i Norge som ikke har det bra, og de skal også være klar over at disse barna kan være en del av deres gruppe eller sitte i deres klasserom. For at lærerne skal kunne være trygge og bevisste er det viktig at de får kunnskap om utfordringene de vil møte. Denne kunnskapen må også være en del av studiene og ikke bare komme med erfaring. Denne kunnskapen er vi i Rusfri Oppvekst i ferd med å gi noen av de, og vi håper at flere vil følge eksemplet til Høgskolen i Bergen og NLA Høgskolen Bergen og gi sine studenter den kunnskapen som en del av studiene.

Av: Tasim Karim-Birkeland

Tidligere i høst hørte jeg en historie. Den handlet om ei jente som vokste opp i et hjem hvor hverdagen ikke var enkel. Jenten hadde ingen utfordrende adferd, og ble derfor heller ikke fanget opp eller hjulpet av systemet.

Daglig leder i Rusfri Oppvekst, Tasim Karim-Birkeland.

FO

TO

: L

AR

S S

VE

NK

ER

UD

Rusfri Oppvekst jobber for bedre

oppvekstvilkår for barn og unge.

Vårt mål er å gi fremtidige lærere økt

kunnskap og handlingskompetanse

RUSFRIOPPVEKST- Ønsker flere trygge og bevisste voksne

Ønsker du å støtte vårt arbeid?

Bli medlem, støttemedlem eller bedrifts-medlem. Som støttemedlem forplikter du ikke til totalavhold fra rusmidler, men støtter vårt viktige arbeid for barn og unge.


Les mer om vårt arbeid på www.rusfrioppvekst.no. Følg oss på Facbook, Instagram og Twitter for aktivitetslogg og informasjon om våre arrangementer.

Økt kunnskap og handlingskompetanse

E n dag spurte læreren henne om hun hadde det bra hjemme. Ikke noe mer. Bare: «Går

det bra hjemme?». Det fortelles at etter dette spørsmålet søkte hun læreren sin oftere. Hun kunne gå på lærerværelset og spørre etter et viskelær, eller finne på andre unnskyldninger for å oppsøke ham. I følge historien opplevde jenten seg sett når vedkommende spurte dette ene spørsmålet. Jenten trengte ikke et system, hun hadde denne læreren.



Prosjektet «Økt kunnskap og handlingskompetanse»er et samarbeidsprosjekt, og Rusfri Oppvekst har forelesninger ved Høgskolen i Bergen og NLA Høgskolen Bergen. I dette samarbeidet vil ca. 700 studenter ved barnehagelærer, grunnskolelærer og Praktisk

pedagogisk utdanning (PPU) få to forelesninger ekstra i semesteret. Hver forelesning er på tre timer og disse forelesningene får de gjennom hele studieforløpet sitt. Prosjektet følges av en forskergruppe som håper de kan si noe om kunnskapen som gis her vil gjøre disse studentene mer handlingskompetent i deres fremtidige jobber som lærere.

Investere i forebyggende arbeidEn god barndom varer livet ut, sier en. Det gjør også en vond barndom. Et barn som opplever omsorgssvikt, vold, overgrep, har psykisk syke foreldre eller foreldre som ruser seg, bærer veldig ofte preg av dette gjennom ungdomsårene og videre i det voksne liv. Ungdom som ikke klarer å fullføre utdanningen minimaliserer også sine muligheter for å være en del av arbeidslivet.Rusfri Oppvekst mener at om vi ønsker at færre skal falle ut av skoler og arbeidsmarked, må vi investere i forebyggende arbeid. Og dette forebyggende arbeidet starter allerede når barna går i barnehager og på grunnskolen.


Av: Tasim Karim-Birkeland

Tidligere i høst hørte jeg en historie. Den handlet om ei jente som vokste opp i et hjem hvor hverdagen ikke var enkel. Jenten hadde ingen utfordrende adferd, og ble derfor heller ikke fanget opp eller hjulpet av systemet.

Daglig leder i Rusfri Oppvekst, Tasim Karim-Birkeland.

FO

TO

: L

AR

S S

VE

NK

ER

UD

Rusfri Oppvekst jobber for bedre

oppvekstvilkår for barn og unge.

Vårt mål er å gi fremtidige lærere økt

kunnskap og handlingskompetanse

RUSFRIOPPVEKST- Ønsker flere trygge og bevisste voksne

En dag spurte læreren henne om hun hadde det bra hjemme. Ikke noe mer. Bare: «Går det bra hjemme?». Det fortelles at etter

dette spørsmålet søkte hun læreren sin oftere. Hun kunne gå på lærerværelset og spørre etter et viskelær, eller finne på andre unnskyldninger for å oppsøke ham. I følge historien opplevde jenten seg sett når vedkommende spurte dette ene spørsmålet. Jenten trengte ikke et system, hun hadde denne læreren.



Prosjektet «Økt kunnskap og handlingskompetanse» er et samarbeidsprosjekt, og Rusfri Oppvekst har forelesninger ved Høgskolen i Bergen og NLA Høgskolen Bergen. I dette samarbeidet vil ca. 700 studenter ved barnehagelærer, grunnskolelærer og Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) få to forelesninger

ekstra i semesteret. Hver forelesning er på tre timer og disse forelesningene får de gjennom hele studieforløpet sitt. Prosjektet følges av en forskergruppe som håper de kan si noe om kunnskapen som gis her vil gjøre disse studentene mer handlingskompetent i deres fremtidige jobber som lærere.

Investere i forebyggende arbeidEn god barndom varer livet ut, sier en. Det gjør også en vond barndom. Et barn som opplever omsorgssvikt, vold, overgrep, har psykisk syke foreldre eller foreldre som ruser seg, bærer veldig ofte preg av dette gjennom ungdomsårene og videre i det voksne liv. Ungdom som ikke klarer å fullføre utdanningen minimaliserer også sine muligheter for å være en del av arbeidslivet.

Rusfri Oppvekst mener at om vi ønsker at færre skal falle ut av skoler og arbeidsmarked, må vi investere i forebyggende arbeid. Og dette forebyggende arbeidet starter allerede når barna går i barnehager og på grunnskolen.


Rusfri Oppvekst jobber for bedre oppvekstsvilkår for barn og unge. Vårt mål er å gi fremtidige lærere økt kunnskap og handlingskompetanse.

Bli medlem, støttemedlem eller bedriftsmedlem. Som støttemedlem forplikter du ikke til totalavhold fra rusmidler, men støtter vårt viktige arbeid for barn og unge.


Les mer om vårt arbeid på www.rusfrioppvekst.noFølg oss på Facebook, Instagram og Twitter for aktivitetslogg og informasjon om våre arrangementer.

Skrevet av Tasim Karim-Birkeland, daglig leder Rusfri Oppvekst

god start å gi dem mulighet å få lest det som står på nettsidene til NAV.

slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av

Skjer det noe internasjonalt? I mai 2016 skisserte EU et direktiv som vil sikre de lesesvake en bedre fremtid. Det legges vekt på såkalt assistive technoligies der opplesing er en viktig komponent. Detaljene er ikke klare enda.

2.0. Vi har også store kunder i benytter kun

Utilgjengelige offentlige nettsider

– et demokratisk problem Da diskriminerings- og tilgjengelighets- loven (DTL) trådte i kraft 1.1.2014, trodde mange funksjonshemmede – inklusive lesesvake - at de skulle få en bedre hverdag. Det motsatte var tilfelle. De som har alvorlige lesevansker er avhengig av å få lest opp teksten med syntetisk tale (såkalt talesyntese). Når bokstavene stokker seg og tekstlinjene bytter plass eller forsvinner i ’tåke’, er dette eneste løsning. Da DTL kom, tolket mange virksomheter med nettsider som regjeringen.no, stortinget.no, helsedirektoratet.no og nav.no loven slik at opplesing ikke lenger var nødvendig og fjernet den mulighet for opplesing de da hadde. Dette er et demokratisk problem da en stor og sårbar brukergruppe blir utestengt fra viktig offentlig informasjon. VoiceASP AS har arbeidet med problem- stillingen i over 15 år, og vi ber daglig leder Stein Stølen redegjøre litt for omfanget av problemet og hvordan dette kan løses.

Hvor stort er egentlig problemet? En OECD rapport viser at 30% av den voksne befolkning har fest mulig.” lesevansker. Ikke alle vil trenge hjelp ved opplesing, men Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger regner at 2-300.000 Når en stor gruppe (4-500.000) ikke kan benytte løsningen, må personer er i denne gruppen. Det er personer med dysleksi, det kunne hevdes å være et brudd på loven. DIFI som skal føre CP pasienter, slagrammede, ADHD og en rekke andre lidelser. tilsyn med loven ser ikke ut til å ta dette alvorlig. I tillegg vet vi at det er 750.000 over 65 år i Norge. Mellom 10 og 20% av disse får øyensykdommer som gjør at de ikke kan bruke Internett uten opplesing av tekst. Vi vet også at det er ca. 600.000 med et annet morsmål en norsk, dette er en gruppe som hyppig bruker opplesingsfunksjonen som et ledd i opplæring. NAV har i en analyse kommet frem til at 50% av de som er på Hva gjør VoiceASP AS? en eller annen trygdeordning har lesevansker, det ville være en Vi er markedsleder i Norge og Danmark med produktet leseWEB Sverige og Finland. Vi synteser fra AcapelaGroup i Sverige som er kjent for å ha de Finnes det ikke gode løsninger innebygget i operativ- beste syntesene i markedet. I systemene? Dette er en myte som er seiglivet. De løsninger som er bygget inn i operativsystemene er laget for blinde og sterkt svaksynte. De er ikke egnet for den gruppen vi her snakker om. Blinde og sterkt svaksynte har egne løsninger og er ikke en del av målgruppen for opplesingsfunksjonalitet. Hva sier norsk lov? Offentlige nettsider og nettsider til private virksomheter rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Ifg. DTL:

disse dager introduserer vi også støtte for samisk og arabisk. Nylig ringte en dyslektiker oss og sa: ”leseWEB 2.0 gir meg tiden tilbake, nå kan jeg lese en artikkel like raskt som andre”. Dette er den beste attest vi kan få.

”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT),

www.voiceap.no eller [email protected]

Stein Stølen, daglig leder VoiceASP AS

Documents

desember 2016 utdanningogjobb.no ringer i vannet ...doc.mediaplanet.com › all_projects › 18683.pdfNoman Mubashir: «Mangfold er først og fremst en styrke og nødvendighet. Enhver