Deres ref.: Vår ref.: Dato - DSB

Norconsult AS

Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Pb. 626, NO-1303 Sandvika

Tel.: +47 67 57 10 00

Hovedkontor:



NO 962392687 MVA

[email protected]

www.norconsult.no

Søknad om samtykke etter forskrift om håndtering av farlig stoff §17

GREVE LBG – OPPGRADERING, FLYTENDEGJØRING OG LAGRING AV BIOGASS

DSB

Rambergveien 9

3115 Tønsberg

Deres ref.: Vår ref.: Dato:

Celin Tonheim 804020/804020A010 - Søknad om samtykke rev03.docx 2021-03-03

2021-03-03 | Side 2 av 23 https://alskagerak.sharepoint.com/drift/anlegg og teknisk/05 lbg anlegg/lbg fabrikk rygg/01 admin/14 applications/02 samtykkesøknad/application rev04/804020a010 - søknad om samtykke rev04.docx

Contents

1 Vedlegg 4

2 Firmaopplysninger 5

3 Lokalisering 6

4 Arealdisponeringsplan 7

5 Situasjonsplan 8

6 Risikoanalyse 8

7 Arealmessige begrensninger 10

8 Eksterne farer 11

8.1 Naturfarer 11

8.1.1 Ekstremvær 11

8.1.2 Ras, skred og skjelv 11

8.2 Uønskede tilsiktede handlinger 11

9 Informasjon til befolkningen 12

10 Mengder av farlig stoff 12

11 Teknisk underlag 12

12 Overordnede opplysninger om drift og vedlikehold 14

13 Tidsplan 15

14 Andre myndigheter 16

15 Brannvern- og beredskapstiltak 16

16 Områdeklassifisering 19

17 Internkontroll 19

18 Tilleggsopplysninger for prosessanlegget 20

18.1 Arrangementstegning 20

18.2 Beskrivelse av prosessen 21

18.3 Dimensjonering brannteknisk, trykklaster, avlastningsflater etc 23


Figure 1 Kartutsnitt som viser lokalisering av Den Magiske Fabrikken ............................................................. 6 Figure 2 Tegning som viser LBG anleggets plassering ved Den Magiske Fabrikken ....................................... 6 Figure 3 Hensynssoner.................................................................................................................................... 10 Figure 4 Tidsplan ............................................................................................................................................. 15 Figure 5 Eksisterende sonekart Greve Biogass. ............................................................................................. 17 Figure 6 Oversiktskart nødutstyr ..................................................................................................................... 18 Figure 7 Prosessflytdiagram ............................................................................................................................ 21


1 Vedlegg

- A - 804020X002 - Layout Liquefaction plant

- B - 804020X004 - Situation plan

- C - Gexcon-20-F100936-RA-1_rev03

- D - 804020A009 - Avtale vedrørende hensynssoner 32,2 signed

- D1 - 804020A017 - Avtale vedr hensynssoner 34,12 signed

- E - Technical proposal - C7102 TN 006 (6)

- F - 127 Flow Diagram

- G - 804020X004 - P&ID LBG Storage system 2019-12-18

- H - Dokumentasjon eksisterende oppgradering

- I - 3.2 Drift og beredskapslag ALSA

- J - Vedlikeholdsplan alle anlegg-rev 3

- K - Utslippstillatelse Greve Biogass 2019

- L - Planbeskrivelse med konsekvensutredning

- M - ROS-analyse (1)

- N - Beredskapsplan DMF 2019

- O - BEREDSKAPSPLAN R 13-ekskl Herøya

- P - 6.4.1 Konsernvarslingsplan del 1

- Q - 6.5 Kriseledelse Visio NO

- R - Strategi for å forebygge og begrense storulykker

- S - Eksplosjonverndok-LNG - propan og CNG anlegg

- T - Air Liquide internkontroll

- U - 804020A008 Project Quality Plan rev02

- V - 804020X006 – Hensynssoner

- W - C7102A004A - Layout General Assembly

- X - Arealdisponeringsplan

- Y - Rutiner varme arbeider

- Z - SHA plan

- Æ - LBG tankfundament layout

- Ø - GRE 129 RT4 & RT 5 - Prosjekteringsforutsetninger RIB 01

- Å - Grunnundersøkelser

- ÅA - Skjema for verdi- og trusselvurdering

- ÅB - Sikringsrisikovurdering av tilsiktet handling


2 Firmaopplysninger

Søker

Air Liquide Skagerak AS Org nr

984 238 126 Tlf nr

94 13 13 00 Adresse

Floodeløkka 1, 3915 Porsgrunn

Kontaktperson

Frode Halvorsen Kontaktperson epost

[email protected] Anleggets lokalisering

Taranrødveien 97, 3171 Sem

Anleggets gårds- og bruksnummer

34/5

Air Liquide Skagerak eier og drifter fra før flere LNG, LBG og CBG anlegg hvor flytende eller komprimert

biogass eller naturgass lagres og selges til industrikunder og kjøretøy. Selskapet drifter flere lokale gassnett

for naturgass og biogass. Tradisjonelt har selskapet kjøpt LNG fra produsent og distribuert dette selv videre

til kunder samt egne fordamperanlegg. I senere tid har selskapet hatt stort fokus på biogass og grønt

drivstoff. Siden oppstart av Greve Biogass sin «Den Magiske Fabrikken» har Air Liquid Skagerak håndtert all

produsert og oppgradert biogass ved anlegget. Dette har blitt levert direkte inn på Air Liquid Skageraks

gassnett i Tønsberg. Tilkoblet gassnettet har selskapet kompressorstasjoner som trykker opp biogassflak for

transport og gassleveranse til kjøretøy som busser, biler og renovasjonskjøretøy.

Greve Biogass er nå i fasen for å utvide sin biogassproduksjon. Air Liquide Skagerak skal fortsette å

håndtere de totale volumer av biogass som produseres ved Greve Biogass. Grensesnittet mellom de to

selskapene skal derimot flyttes noe. Greve Biogass skal i fremtiden fokusere på mottak, forbehandling og

selve råtneprosessen mens Air Liquide Skagerak skal motta rå biogass og forestå videre raffinering, lagring,

distribusjon og salg.

For å håndtere økte produksjonsvolumer ved Greve Biogass, samt tilpasse seg markedet, vil Air Liquide

Skagerak flytendegjøre ca 22tonn per dag av biogassproduksjonen. Selskapet har fått tildelt et område på

tomten til Greve Biogass for lokalisering av flytendegjøringsanlegg, ny oppgraderingsenhet samt lagring og

eksport av flytende biogass, heretter kalt LBG anlegget.


3 Lokalisering

Den magiske fabrikken er lokalisert ved Taranrødveien 97, 3171 Sem, i Tønsberg kommune som vist på kart

under.

Figure 1 Kartutsnitt som viser lokalisering av Den Magiske Fabrikken

Figure 2 Tegning som viser LBG anleggets plassering ved Den Magiske Fabrikken


Området er lokalisert på/ved gamle Rygg søppeldeponi. I dag brukes området til næring tilknyttet

gjenvinningsvirksomhet. VESAR driver Rygg gjenvinningsstasjon på samme område som Greve Biogass har

sitt eksisterende produksjonsanlegg for biogass. Bedrifter i samme området er Franzefoss gjenvinning AS og

Norsk gjenvinning AS. LBG anlegget vil bli plassert i nordøstlig hjørne av tomten. Område til VESAR for

gjenvinning som er åpent for publikum ligger i overkant av 100m sørvest for LBG anlegget.

Greve Biogass tar regelmessig imot skoleelever ved et drivhus og opplæringssenter på området. LBG

anleggets fangdam med lagringstanker er plassert ca 120m nord for drivhuset. Drivhuset kommer utenfor

ytre hensynssone. Mer detaljert beskrivelse om dette finnes i kapittel 6 Risikoanalyse.

Nærmeste nabo ligger ca 350m nordvest for LBG anlegget.

Nærmeste nabogrense er ca 10m nordøst for LBG anlegget. Området på andre siden av grensen er definert

som LNF område.

Nærmeste sårbare objekt er Sykehuset i Vestfold avdeling Utredningsenhet for hukommelsessvikt og

alderspsykiatri i Taranrødveien 47. Dette er ca 1,2km syd for LBG anlegget og godt utenfor ytre

hensynssone.

4 Arealdisponeringsplan

Se vedlegg X - 804020X007 Arealdisponeringsplan med plassering av utstyr og anlegg, adkomstveier og

internt trafikkmønster.

Følgende beskrivelse gjelder for nummererte objekter i 804020X007

Nummer Beskrivelse Status

01 Område for generell materialhåndtering, transport og snuoperasjoner

Eksisterende

02 Mottakshall for bioavfall Eksisterende

03 Prosesseringshall for bioavfall Eksisterende

04 Buffertanker for bioavfall til råtnetanker

Eksisterende

05 Råtnetank 1 Eksisterende



08 Oppgraderingsanlegg 1 Eksisterende

09 Oppgraderingsanlegg 2 Eksisterende

10 Fakkelsystem tilhørende råtnetanker

Eksisterende

11 Liquefaction system Planlagt

12 LBG Storage and Export system

Planlagt

13 Trafostasjon til Liquefaction, Storage and Export og fremtidig oppgraderingsanlegg

Planlagt

14 Område satt av til fremtidig oppgraderingsanlegg

Planlagt

15 Råtnetank 4 Planlagt

16 Råtnetank 5 Planlagt

17 Veksthus med undervisningsopplegg

Eksisterende


18 Hoved kjørebane internt på den magiske fabrikken og til gjenvinningsanlegg, veksthus, administrasjonsbygg og Air Liquide Skageraks kompressorstasjon med drivstoffylling(biogass) til renovasjonskjøretøy

Eksisterende

19 Kjørebane for levering bioavfall, husdyrgjødsel, LBG transport og henting biokompost.

Eksisterende

20 Kjørebane levering husdyrgjødsel og henting biokompost

Eksisterende

21 Låsbar kjøreport til området Eksisterende

22 Anleggsvei for bygging av LBG anlegg samt nye råtnetanker

Planlagt

23 Kjørebane spesifikk for henting av LBG med tankbil

Eksisterende

24 Biogass bufferlager mellom råtnetanker og oppgraderingsanlegg

Planlagt

Planen vil detaljeres videre i prosjektet med blant annet prosjektering av grunn- og betongarbeid(inkl gjerder)

samt detaljert plassering av sikkerhetsutstyr som brannsluknings- og skumapparater, gassdetektorer,

branndetektorer, lekkasjedetektorer og rømningsveier.

Se også vedlegg A – A – 804020X002 – Layout Liquefaction plant for mer detaljer rundt LBG anlegget.

5 Situasjonsplan

Se vedlegg B - 804020X004 Situation plan som viser området rundt anlegget med relevante avstander og

hensynssoner.

6 Risikoanalyse

Gexcon har utført en kvantitativ risikoanalyse for Air Liquide Skagerak med bruk av verktøyene FLACS og

Risk Curves for å kalkulere henholdsvis utslippsfrekvenser og risikokonturer. Risikoanalysen er utført iht

DSB rapport «Retningslinjer for kvantitativ risikovurdering for anlegg som håndterer farlig stoff». Ekstra

oppmerksomhet har blitt viet tidligere nevnte drivhus sett opp mot worst case scenario fullstendig tankbrudd i

én av LBG tankene. Første utgave av risikoanalyse med tidligere plassering av LBG anlegget viste at

drivhuset ble liggende innenfor midtre hensynssone. LBG anlegget ble flyttet ca 55m nordvest etter brev fra

DSB om at aktiviteter som utføres i drivhuset defineres som sårbare objekter, ref. brev 2019/7618 TOCE

datert 19.12.2019. Risikoanalyse ble deretter oppdatert basert på endelig plassering av LBG anlegg.

Som det fremkommer i risikoanalysen avsnitt 3.1.5 er anlegget utstyrt med en fangdam for oppsamling av

potensielle LBG utslipp. Denne fangdammen(pit) er dimensjonert iht EN 13645 kapittel 7.6 som sier at for

tanker designet for å unngå tap av totale væskevolumer kan fangdam dimensjoneres tilsvarende en mindre

del av tankenes kapasitet. Tankene er utstyrt med pneumatisk aktuerte stengeventiler sveist inn i væskerør

nærmest mulig tankene. Dimensjonering av fangdam/pit er gitt i kapittel 15 avsnitt Tekniske brannvern- og

beredskapstiltak.


Selv om anlegget bygges etter EN 13645 med tanker som er konstruert for å unngå tap av totale

væskevolumer og fangdam som beskrevet i avsnitt over, tar risikovurdering for seg et mer konservativt worst

case scenario hvor én tank faktisk mister det totale væskevolumet. Grunnet det nedsunkne tankfundamentet

vil et slikt utslipps utbredelse begrenses av fundamentets betongvegger som har en høyde på 80cm og

rommer ca 190m3 inkl fangdam/pit.

I tillegg til komponenter i LBG anlegget tar risikoanalysen for seg eksisterende komponenter ved Den

Magiske Fabrikken. Analysen er basert på layout tegninger, arrangement tegninger av komponenter,

P&ID’er og skjemategninger av aktuelle systemer samt tekniske beskrivelser og muntlig input fra Air Liquide

Skagerak, Greve Biogass og utstyrsleverandør Air Liquide Advanced Technologies.

Utslippsscenarioer er vurdert for følgende komponenter i og ved anlegget:

- Råtnetanker og dråpefangere

- Bufferlager(gasbag)

- Oppgraderingsenheter

- Kompressorsystem

- Flytendegjøring og «polishing» enheter

- LBG lagringstanker og fangdam

- Fyllestasjon til semitrailer med pumpe

- Rørføringer

Videre er utslippsrater og varigheter vurdert for alle segmenter samt sannsynlighet for antennelse. Dette har

igjen blitt brukt til å estimere risikokonturer og da indre, midtre og ytre hensynssone.

Se vedlagt risikoanalyse C - Gexcon-20-F100936-RA-1.

Risikokonturene fra risikovurderingen er brukt til å lage illustrasjon av hensynssoner som vist under. Disse vil

også bli spilt inn på kommunens arealdelplan.


Figure 3 Hensynssoner

7 Arealmessige begrensninger

Indre, midtre og ytre hensynssone er etablert gjennom kvantitativ risikoanalyse som oppgitt i kapittel 6

Risikoanalyse iht til DSB Temaveiledning «Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige,

reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer». I vedlagt risikoanalyse er dette fremstilt som

risikokonturer. I vedlagt situasjonsplan er dette forenklet til indre, midtre og ytre hensynssone.

Indre hensynssone strekker seg noe nord for Greve Biogass sitt område. Dette området tilhører to naboer og

er definert som LNF og består av noe dyrket mark samt skog. Det er ikke et naturlig turområde og det vil

sjeldent passere personer i området. Eventuelle passeringer vil være kortvarige. Eiere av området har som

nevnt signert avtale med aksept for tiltaket. Resterende område dekket av indre hensynssone er Greve

Biogass sitt eget anleggsområde uten adgang for publikum. Indre hensynssone anses som akseptabel.

Midtre og ytre hensynssone strekker seg også nord for Greve Biogass sitt område, inn på nevnte naboer sitt

LNF området. Dette ansees som uproblematisk da reguleringsplan ikke tillater bygging av bolig i området.

Videre dekker midtre og ytre hensynssone store deler av anleggsområdet til Greve Biogass. VESAR sitt

gjenvinningsanlegg samt Greve sitt drivhus faller utenfor ytre hensynssone. Således er alle

publikumsrelaterte aktiviteter (drivhus, gjenvinning, hageavfall) plassert utenfor ytre hensynssone.


8 Eksterne farer

8.1 Naturfarer

8.1.1 Ekstremvær

Anlegget blir prosjektert for ekstremvær iht NS-EN 1991 med typisk returperiode 50 år. For seismiske laster

er det brukt returperiode på 475 år.

Se vedlagt Ø - GRE 129 RT4 & RT 5 - Prosjekteringsforutsetninger RIB 01 for

prosjekteringsforutsetninger for vind, snø, regn, seismiske laster med mere.

Videre er det ikke tillatt å drenere overflatevann direkte til løsmasser ettersom området består av tidligere

søppelfylling. Hele området blir derfor bygget med fall, oppsamling og fordrøyning. Dette inkluderer 50 års

«ekstrem regn».

8.1.2 Ras, skred og skjelv

Anlegget er beregnet for å motstå skjelv iht NS EN 1991.

Det er utført flere geotekniske undersøkelser av området. Vedlegg L - Planbeskrivelse med

konsekvensutredning kapittel 3.7 sier blant annet «Ut fra en helhetsvurdering av topografi og grunnforhold er

det ikke identifisert mulige løsneområder for skred som kan true området. Områdestabilitet er vurdert å være

tilfredsstillende.»

Videre er det utført spesifikke geoteknisk undersøkelser og vurderinger under planlagte fundament for LBG

området, se vedlegg Å – Grunnundersøkelser. I kapittel «Fundamentering» ser man at det foreslås å støpe

fundament på mark, da med forbehold om mindre setninger. Dette ble ikke akseptert og alle fundament som

ikke støpes rett på fjell blir pelet ned på fjell. Tankfundament blir støpt på fjell, øvrige fundament blir pelet.

Som det også kommer frem av vedlegget, blir hele området bygget opp med kvalitetsfylling.

8.2 Uønskede tilsiktede handlinger

Anlegget er vurdert iht DSB temaveiledning Risikovurdering av uønskede tilsiktede handlinger med farlig

stoff.

For trinn 4A(farlig stoff på avveie) i veileder er stoffet, LBG, vurdert å ha lav verdi. Dette begrunnes med at

stoffet håndteres i sluttet system i industri og vil være vanskelig å få med seg.

For trinn 4B(stoff misbrukt på stedet) i veileder er stoffet, LBG, vurdert å ha høy verdi. Dette begrunnes med

at misbruk av det farlige stoffet på stedet kan påføre alvorlig skade på omgivelsene.

Se vedlegg ÅA – Skjema for verdi- og trusselvurdering.

Videre vurderinger iht veileder gir at det skal utføres scenariobasert sårbarhetsvurdering. Se vedlegg ÅB -

Sikringsrisikovurdering av tilsiktet handling. I vedlagt sikringsrisikovurdering er blant annet etablerte

sikringstiltak beskrevet samt mulige konsekvenser og behov for ytterlige sikringstiltak.

Andre tiltak som inngår i grunnsikring er beskrevet i kapittel 15.


9 Informasjon til befolkningen

Det har vært spesielt fokus på å informere nærmeste naboer som omfattes av indre hensynssone samt

innhente skriftlig uttalelse fra disse, se vedlagt D - 804020A009 - Avtale vedr hensynssoner 32,2 signed

og D1 – 804020A017 – Avtale vedr hensynssoner 34,12 signed.

Videre vil det i forbindelse med byggesak sendes ut nabovarsel og invitasjon til informasjonsmøte hvor

relevante opplysninger iht storulykkeforskriften §12 samt brann- og eksplosjonsvernloven §24 opplyses.

Air Liquide Skagerak har en egen nettside for beredskapsinformasjon relatert deres storulykkeanlegg, se

http://www.skageraknaturgass.no/eway/default.aspx?pid=324&trg=MainRight_11995&MainArea_11857=119

95:0:&MainRight_11995=11869:0:10,4409. Denne siden vil bli oppdatert med LBG anlegget til Greve

Biogass.

I forbindelse med søknad om samtykke er det DSB som legger ut søknad med tilhørende informasjon på

høring for offentligheten.

10 Mengder av farlig stoff

Denne søknaden omfatter 2 stk lagringstanker med hver brutto kapasitet på 127m3. Det vil maksimalt lagres

96,5tonn LBG på anlegget.

I tillegg vil det til enhver tid finnes farlig stoff under prosessering før lagring. Dette er beregnet til totalt

1,3tonn metan i gass- og væskefase. Hovedsakelig vil disse mengdene befinne seg i

oppgraderingsenhetene, flytendegjøringsanlegget og fyllestasjon til semitrailer med tilhørende rørføringer.

Med farlig stoff menes det utelukkende biogass(CH4). Utover biogass er det noe mindre mengder

lukttilsetning av type THT lagret på anlegget, ca 50l.

11 Teknisk underlag

LBG anlegget vil bli prosjektert, bygget og driftet etter følgende regelverk (ikke uttømmende liste):

- Brann- og eksplosjonsvernloven

- Forskrift om håndtering av farlig stoff

- Forskrift om trykkpåkjent utstyr (PED 2014/68/EU)

- Forskrift om utstyr mv. i eksplosjonsfarlig område (ATEX Directive 2014/34/EU)

- Forskrift om maskiner (Machinery Directive 2006/42/EC)

- Storulykkeforskriften

- Byggherreforskriften

- Plan- og bygningsloven

- EN 13645 - Anlegg og utstyr for flytende naturgass - Konstruksjon av landanlegg med

lagringskapasitet mellom 5 t og 200 t

Anlegget vil fullt ut oppfylle tekniske krav i EN 13645. Det henvises til kapittel 14 avsnitt «Tekniske

brannvern- og beredskapstiltak» for utfyllende opplysninger, spesielt angående EN 13645 kapittel 6.3 fjerde

avsnitt.

Angående EN 13645 kapittel 7.4 vil tankene være utstyrt med hver:

- To uavhengige nivåmålere hvor én har kontinuerlig visning og tilknyttet PLS med mulighet for

ekstern avlesning. Den andre nivåmåleren er koblet til PLS og angitt for setpunkt(maks/min nivå etc)

og med mulighet for ekstern avlesning.

http://www.skageraknaturgass.no/eway/default.aspx?pid=324&trg=MainRight_11995&MainArea_11857=11995:0:&MainRight_11995=11869:0:10,4409

http://www.skageraknaturgass.no/eway/default.aspx?pid=324&trg=MainRight_11995&MainArea_11857=11995:0:&MainRight_11995=11869:0:10,4409


- To trykkmålere tilknyttet gassfase i tank. Én trykkmåler gir kontinuerlig avlesning og er tilknyttet

anleggets PLS med mulighet for ekstern avlesning, mens den andre er tilknyttet anleggets PLS og

angitt for setpunkt(maks/min trykk etc) og med mulighet for ekstern avlesning.

- Isoleringsventiler for alle instrumenter for enkelt vedlikehold.

- Alarmer vil bli direkte videresendt fra anleggets PLS til Air Liquide Skageraks vakttelefon.

Angående EN 13645 kapittel 7.8 vil tankene være utstyrt med et automatisk overfyllingsvern uten utslipp av

metan til atmosfæren. Når nivåtransmitter koblet til PLS og angitt for setpunkt angir maks tillatt fyllegrad for

tanken vil PLS automatisk stenge innløpsventiler BV1A/B og BV3A/B angitt i vedlegg G - 804020X004 -

P&ID LBG Storage system 2019-12-18. Det vil i forkant gå signal til flytendegjøringsanlegget om å redusere

sin kapasitet iht nivå i tankene. Ved maks tillatt fyllegrad går det også signal til flytendegjøringsanlegg om å

stoppe produksjon.

Videre vil delsystemer og komponenter følge en rekke underliggende standarder og retningslinjer, primært

harmoniserte standarder iht trykkdirektivet.

Prosjektet er nå i en fase for å bestille hovedkomponenter, og noe forprosjektering har blitt utført.

Flytendegjøringsanlegget vil bli levert av Air Liquide Advanced Technologies og følge spesifikasjoner i

vedlegg E - Technical proposal - C7102 TN 006 (6)

Lagringstankene som skal benyttes er i dag operasjonelle ved Air Liquide Skageraks LNG terminal på

Herøya. To tanker på hver 127m3 skal tas ut av drift fra LNG terminalen og flyttes til LBG anlegget ved

Greve Biogass. Det skal før flytting foretas en befaring med 3.part for å avdekke hvilket vedlikehold, inkl.

utskiftning av deler, tankene skal gjennomgå før de flyttes til Greve. Tankene har følgende tekniske

spesifikasjoner:

Teknisk spesifikasjon Verdi

Tank type Dobbel ståltank med vakuumisolering

Produsent Chart Ferox

Brutto volum 127m3

Design trykk 10barg

Hydrostatisk testtrykk 15,73barg

Design temperatur min/max -196 / +50 °C

Produksjonsår 2004

Material innertank Rustfritt stål type 304

Material yttertank Karbonstål type P265GH

Isolering Vakuum + perlitt

CE merket Ja, iht PED 97/23/EC (nå 2014/68/EU)

Design standard AD2000-M, EN 13458-2

Se vedlagt flytskjema og komponentspesifikasjoner F - 127 Flow Diagram for mer informasjon om tankene.

Se vedlagt flytskjema for LBG lagrings- og eksportsystem G - 804020X004 - P&ID LBG Storage system.

Air Liquide Skagerak vil kjøpe og installere ferdig CE merkede skid for pumpe og fyllestasjon. Systemet som

vist i 804020X004 (LBG tanker, pumpe og fyllestasjon) designes og bygges som ett system.

Air Liquide Skagerak vil også overta to stk eksisterende Malmberg GR14/GR14R oppgraderingsenheter.

Disse er i dag i drift ved Den Magiske Fabrikken og eies av Greve Biogass. Oppgraderingsenhetene er av

type water scrubber.


Se vedlegg H – dokumentasjon eksisterende oppgradering for mer informasjon om

oppgraderingsenhetene.

12 Overordnede opplysninger om drift og vedlikehold

Alle anleggene til Air Liquide Skagerak er helautomatiserte anlegg. Driftsavdelingen er derfor rettet inn mot

utrykning på alarm/melding samt inspeksjon og vedlikehold av anleggene.

Air Liquide Skagerak er delt inn i flere avdelinger, blant annet en avdeling for drift og vedlikehold (HSE &

Operations) hvor 8 personer jobber (6 ansatte og 2 eksterne). Selskapet har ansatte sertifisert med Faglig

Leder samt Gasstekniker 1 og 2 som inngår i et Drift og Beredskapslag, se vedlegg I - 3.2 Drift og

beredskapslag ALSA. En vakttelefon er kontinuerlig bemannet.

Air Liquide Skagerak har utarbeidet en overordnet vedlikeholdsplan for samtlige anlegg, se vedlegg J -

Vedlikeholdsplan alle anlegg-rev 3. Denne beskriver hva som skal utføres for de forskjellige

anleggstypene samt intervall for inspeksjon og vedlikehold. For den aktuelle inspeksjonen/vedlikeholdet

benyttes egne sjekklister for hvert anlegg som lagres elektronisk.

Drift, vedlikehold og kontroll av anlegg utføres i henhold til hvert spesifikk anleggs drift-, vedlikehold- og

inspeksjonsmanual.

LBG anlegget vil kontinuerlig flytendegjøre biogass fra Greve sin produksjon som fylles automatisk inn på

LBG tankene. Ved uttak vil sjåfør posisjonere tankbil ved fyllestasjon og betjene anlegget fra fyllestasjonens

operatørpanel. Slanger kobles opp manuelt og hovedstengeventiler på fyllepunkt opereres manuelt. Ved

kommando fra operatørpanel vil anlegget automatisk starte nedkjøling av fyllepumpe og gi signal når pumpe

er klar. Ved ny kommando fra operatørpanel vil anlegget automatisk starte fylling av tankbil. Sjåfør stopper

fylling fra operatørpanel og purger slanger manuelt, enten ved gassfase fra tankbil eller trykkoppbygging i

slanger som frigis mot LBG tanker.

Norconsult AS



Tel.: +47 67 57 10 00

Hovedkontor:



NO 962392687 MVA

[email protected]

www.norconsult.no

13 Tidsplan

Prosjektets fremdrift er i stor grad styrt av produksjonstid for flytendegjøringsenheten. Grunnet stort fall i kronekursen i mars 2020 ble

prosjektinvesteringer satt på hold inntil kronekursen stabiliserte seg igjen. 29. mai 2020 ble investeringer gjenopptatt og kontrakt for

flytendegjøringsanlegg signert 8. juni 2020. Hovedelementer fra tidsplan er vist under. Fundamenter skal støpes vinter 2021 og utstyr

installeres vår/sommer 2021. Igangkjøring og trykksetting av anlegg er planlagt til oktober 2021.

Figure 4 Tidsplan

Norconsult AS



Tel.: +47 67 57 10 00

Hovedkontor:



NO 962392687 MVA

[email protected]

www.norconsult.no

14 Andre myndigheter

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Greve Biogass har tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen i Vestfold (nå Fylkesmannen i

Vestfold og Telemark). Tillatelsen ble gitt først i 2014, endret i 2017 og gjeldende versjon vedlagt fra 2019, K

- Utslippstillatelse Greve Biogass 2019.

Air Liquide Skagerak vil med LBG anlegget følge de vilkår som er vedtatt i Greve Biogass sin

utslippstillatelse. Utslipp ifm. LBG anlegget er relatert de eksisterende oppgraderingsenheten som i dag eies

av Greve Biogass. Før overtakelse til Air Liquide Skagerak skal det utføres en due diligence av enhetene.

Her vil fylkesmannen bli forespurt om det skal foretas endringer i utslippstillatelse ved eierovertakelse.

Tønsberg kommune

Air Liquide Skagerak har søkt om rammetillatelse etter plan- og bygningsloven til Tønsberg kommune for

LBG anlegget.

Greve Biogass har sendt inn forslag til ny reguleringsplan for en større utvidelse av Den Magiske Fabrikken.

Denne inneholder også plandetaljer for LBG anlegget.

Greve Biogass har også foretatt konsekvensutredning i forbindelse med ny reguleringsplan hvor blant annet

LBG anlegget er vurdert. Se vedlagt L - Planbeskrivelse med konsekvensutredning. I

konsekvensutredningens sammendrag påpekes det positive konsekvenser for klima vedrørende etablering

av LBG anlegget da dette vil åpne nye muligheter for biogass som drivstoff i regionen.

I forbindelse med konsekvensutredningen ble det foretatt en ROS analyse. Vurderte hendelser relatert LBG

anlegget henviser hovedsakelig til den kvantitative risikovurdering. Se vedlagt M – ROS-analyse (1)

Air Liquide Skagerak vil søke Tønsberg kommune om igangsettingstillatelse senere i prosjektet.

15 Brannvern- og beredskapstiltak

Greve Biogass AS har i dag det overordnete ansvaret for brannvern- og beredskapstiltak ved Den Magiske

Fabrikken. Air Liquide Skagerak vil ha det overordnete ansvaret for brannvern- og beredskapstiltak ved det

nye LBG anlegget. Dette krever en samkjøring av tiltak og planer. I dag har begge virksomhetene egne

beredskap- og varslingsplaner. Disse vil bli oppdatert og samkjørt før oppstart av anlegg. Air Liquide

Skagerak vil være ansvarlig for denne samordningen.

Organisatoriske brannvern- og beredskapstiltak

Greve har en beredskapsplan som baserer seg på følgende prinsipp:

1. Varsle

2. Sikre ulykkessted

3. Utføre førstehjelp

4. Forsøke å begrense skade

Større ulykkebekjempelse og skadebegrensning tiltenkt brannvesen, politi og/eller ambulanse.

Beredskapsplanen inneholder varslingsplan for den som oppdager en ulykke.

Den inneholder også aksjonsplaner ved brann, personskade og akutt miljøforurensing.


I beredskapsplanen til Greve Biogass ligger det også et sonekart som skal oppdateres med LBG anleggets

Ex soner:

Figure 5 Eksisterende sonekart Greve Biogass.

Videre finner man et oversiktskart for nødutstyr som hjertestartere, brannslokkere, førstehjelp og

møteplasser. Dette vil også bli oppdatert med info for LBG anlegget.


Figure 6 Oversiktskart nødutstyr

For mer info se vedlagt N - Beredskapsplan DMF 2019.

Air Liquide Skagerak har sin egen beredskapsplan overordnet for alle sine anlegg. I likhet med Greve

Biogass sin plan legger denne opp til at det er brannvesen og politi som skal mobiliseres ved alvorlige

ulykker. Videre inneholder beredskapsplanen informasjon om varsling, kontaktpersoner i Air Liquide

Skagerak samt kortfattet informasjon om teknisk sikkerhet på anleggene.

For mer info se vedlagt O - BEREDSKAPSPLAN R 13-ekskl Herøya.

I tillegg har Air Liquide Skagerak planer for konsernvarsling og kriseledelse samt en strategi for å forebygge

og begrense storulykker. Se vedlagte dokumenter:

- P - 6.4.1 Konsernvarslingsplan del 1

- Q - 6.5 Kriseledelse Visio NO

- R - Strategi for å forebygge og begrense storulykker

Videre har Air Liquide Skagerak utarbeidet et eksplosjonsverndokument for sine anlegg. Dette vil bli

oppdatert med LBG anlegget på Greve. Se vedlagt S - Eksplosjonverndok-LNG - propan og CNG anlegg.

Som tidligere stadfestet skal samtlige planer nevnt over revideres med relevant informasjon for LBG

anlegget ved Den Magiske Fabrikken. I tillegg skal planene samkjøres slik at personell ved den magiske

fabrikken kun skal forholde seg til én beredskapsplan men allikevel ha tilstrekkelig informasjon om LBG

anlegget og beredskap rundt dette.

Tekniske brannvern- og beredskapstiltak

LBG tankene er utstyrt med sveiste pneumatisk aktuerte ventiler på alle væske-rørføringer inn/ut på tank, så

nærme tank som mulig. Iht EN 13645 kapittel 7.6 er dette definert som barriere for å unngå total tap av

væske ved uønsket hendelse/ulykke. For uønskede hendelser med væskeutslipp er det implementert

oppsamlingsbasseng i nordvestlig hjørne av tankenes fundamentplate. Oppsamlingsbasseng skal


dimensjoneres for å holde totale mengder væske som kan lekke. Overflateareal av oppsamlingsbasseng er

satt til 4,5m2. Den vil være selvdrenerende med væskespeil i bunn og dykkert med drenering til løsmasser

på utsiden av oppsamlingsbasseng. Ved et utslipp vil LBG fryse væskespeil slik at væske ikke kan dreneres

ut av oppsamlingsbassenget. Det vil være utstyrt med celleglass/skumglass designet for «pool fire

suppression». Dette er polyetylen forseglede celleglass enheter som vil flyte på LBG og redusere

varmeinntrenging og dermed avdampning. For 4,5m2 oppsamlingsbasseng legges det 125 slike enheter på

en rist over væskespeil i bunn av oppsamlingsbasseng.

Se vedlegg Æ - LBG tankfundament layout for videre detaljer rundt oppsamlingsbasseng.

Størst potensielt utslipp av LBG for dimensjonering av oppsamlingsbasseng er vurdert å være brudd i

rørføring ifm pumpeskid og loading bay. Det er da potensiale for utslipp av 710 liter LBG iht kvantitativ

risikovurdering. Det tilsvarer en pumpekapasitet på 1500l/min med deteksjon- og nedstengingstid på 30

sekunder. Maks pumpekapasitet vil være noe lavere, med nominell kapasitet på 800l/min. Det totale

rørarrangement volumet for LBG er kalkulert til 330 liter.

Som det fremkommer i vedlegg Æ – LBG tankfundament layout vil oppsamlingsbassenget(LBG-kum) ha en

indre diameter på 2,4m og dybde til væskespeil på 1,4m. Trekker man fra 20cm som celleglass enhetene

bygger får man et oppsamlingsvolum på 6,3m3.

50kg pulveraggregat vil bli plassert på egnet lokasjon i anlegget. I tillegg plasseres det pulverapparater på

strategiske områder, slik som fyllepunkt tankbil for enkel adkomst for sjåfør og i tekniske rom.

Gassdetektorer vil bli plassert på anlegget iht. potensielle utslippspunkt.

Røykdetektorer vil bli plassert i tekniske rom.

Lekkasjedetektor(temperaturmålere) vil bli passert i fundament/bakke iht. potensielle utslippspunk.

Anlegget skal gjerdes inn i sin helhet med 2m høyt nettinggjerde i stål.

Som det fremkommer av layout er anlegget tilrettelagt med intern kjørevei for god adkomst til anleggets

forskjellige komponenter, også i et brann- og beredskapsscenario.

Brannvern- og beredskapstiltak vil bli ytterligere detaljert før igangsetting og relevant informasjon skal

implementeres i eksisterende brannvern- og beredskapsdokumenter samt kart for nødutstyr(ref Figure 6).

16 Områdeklassifisering

Det er ikke foretatt områdeklassifisering av LBG anlegget. Dette vil bli utarbeidet og ettersendt før

igangkjøring.

For de eksisterende oppgraderingsanleggene finnes vedlagt områdeklassifisering i H - Dokumentasjon

eksisterende oppgradering.

17 Internkontroll

Air Liquide Skagerak, da Skagerak Naturgass AS, var frem til 2017 ISO 9001 sertifisert. I 2017 kjøpte

franske Air Liquide 51% av aksjene og virksomheten skiftet navn til Air Liquide Skagerak AS. Virksomheten

ble da underlagt Air Liquide gruppens prosedyrer for internkontroll og ISO sertifisering.

Air Liquide Biogas Solutions Europe, som Air Liquide Skagerak er underlagt, er ISO 9001 sertifisert. De har

utarbeidet et kvalitetssystem delt inn i ledelse, realisering og support. De har også et industriledelse system

bygget opp av 17 forskjellige prosedyrer. Se vedlagt T – Air Liquide internkontroll


For prosjektets egen internkontroll er det utarbeidet en prosjektkvalitetsplan, se vedlagt U - 804020A008

Project Quality Plan rev02. Denne beskriver hvordan prosjektmedlemmer skal utføre sitt arbeid på en

systematisk metode. Videre skal den sikre sporbarhet og forutsigbarhet for prosjektmedlemmer og

prosjektets berørte parter.

Brannsikrings- og beredskapstiltak i byggefasen

Brannsikrings- og beredskapstiltak i byggefasen ivartas av vedlagt Z - SHA-plan Den Magiske Fabrikken

V2. Dette er en foreløpig versjon som skal ferdigstilles før oppstart av arbeider.

Generelt gjelder følgende for arbeider ved Den Magiske Fabrikken:

- Brannvann er tilgengelig på området fra kum lokalisert ved eksisterende råtnetanker

- I brakkerigger skal det være røykvarslere i alle brannceller for å tidligst mulig oppdage brann. Disse

skal helst være seriekoblet og tilkoblet strøm med batteribackup

- Det skal være utstyr for manuell slokking montert på en måte som gjør slokking lettest mulig.

- Rømningsveier skal være merket og det skal ikke forekomme fare for oppstuving ved utganger

- Rutiner for varmt arbeid og arbeidsinstruks er utarbeidet. Se vedlegg Y – Rutiner varme arbeider

- Anleggsområde skal sperres av mot 3. part, primært ved bruk av anleggsgjerder

18 Tilleggsopplysninger for prosessanlegget

18.1 Arrangementstegning

Se vedlagt A - 804020X002 - Layout Liquefaction plant

Det er også utarbeidet en illustrasjon av hensynssoner basert på risikovurdering. Se vedlegg V -

804020X006 – Hensynssoner.

I tillegg har ALAT utarbeidet endetaljert layout for sitt prosessbygg, se vedlagt W - C7102A004A - Layout

General Assembly.

Norconsult AS



Tel.: +47 67 57 10 00

Hovedkontor:



NO 962392687 MVA

[email protected]

www.norconsult.no

18.2 Beskrivelse av prosessen

Figure 7 Prosessflytdiagram

Norconsult AS



Tel.: +47 67 57 10 00

Hovedkontor:



NO 962392687 MVA

[email protected]

www.norconsult.no

Figure 7 over viser hvordan prosessen er planlagt. Eksisterende anlegg er vist i grønt. Her produseres rå

biogass i råtnetanker(Gas bag) og sendes til oppgraderingsanlegg(Water scrubber) under lavt trykk, ca

20mbarg. Det er vist en ny oppgraderingsenhet i oransje som også vil motta rå biogass fra råtnetanker.

Oppgraderingsanleggene trykker gassen opp til ca 4,5barg og renser den for primært CO2, H2S og VOC i

såkalte vannskrubbere. Dette er kolonner hvor rå biogass går inn i bunn og vann sprinkles inn fra topp. Mens

gassen stiger opp i kolonnen «vaskes» den av vannet hvor CO2 og VOC binder seg til vannet. Den rensede

gassen strømmer ut i topp til etterbehandling. Før gassen forlater oppgraderingsenhetene er den oppgradert

til 97% metan og blir ofte omtalt som biometan. Vannet blir deabsorbert i en egen kolonne hvor igjen CO2 og

VOC frigjøres. CO2 gassen blir renset for VOC i et kullfilter før den slippes ut til atmosfære. En delstrøm av

CO2en brukes i Greves veksthus i tilknytning til Den Magiske Fabrikken.

Fra eksisterende oppgraderingsanlegg lukttilsettes gassen før den i dag sendes rett på rørnettet i Tønsberg

ved 4barg.

Det skal lages nye uttak fra oppgradering slik at en delstrøm kan tas til flytendegjøringsanlegget vist i blått.

Den vil først trykkes opp til 18barg i en kompressor før den renses ytterligere for CO2 og andre partikler i en

«polishing» enhet. Videre blir den forkjølt i en «chiller» enhet som bruker tørrkjølere og en kjølekrets for

nedkjøling. Etter forkjøling går prosessen inn i selve flytendegjøringsenheten. Dette er Air Liquides

egenpatenterte Turbo Brayton teknologi. En kjølekrets med nitrogen som kjølemedium trykkes opp av

kompressorer, etterkjøles og strupes/kjøles iht joule thompsen prinsippet. Nitrogenet når dermed

temperaturer lavere enn -160 °C. Kjølemediet varmeveksles således mot den oppgraderte biogassen som

da når temperaturer ned mot -160 °C. En siste strupeventil tar trykket ned igjen fra 18barg til ca 2barg.

Biogassen går da over i væskeform til LBG og sendes inn til lagringstankene.

Lagringstankene er vakuumisolerte ståltanker. Her lagres LBG på rundt -160 °C med operasjonstrykk 0 -

6barg. Designtrykk på tankene er 10barg.

Fra lagringstankene tas LBG ut via en ekstern kryogenisk pumpe og mates inn på LBG semi-trailere som

igjen tar det ferdige produktet ut til kunde.

Vannskrubberne bruker kun vann som prosessmedium, imotsetning til andre skrubberløsninger som bruker

farlige stoffer som prosessmedium. Dette reduserer de totale mengdene lagret farlig stoff på området.

Flytendegjøringsanlegget bruker kun nitrogen som kjølemedium, imotsetning til andre flytendegjøringsanlegg

som bruker farlige stoffer som prosessmedium. Dette reduserer de totale mengdene lagret farlig stoff på

området.

Kombinasjonen av de to prosessene over(vannskrubber og turbo brayton flytendegjøring) vesentlig

reduserer behovet for giftige og/eller miljøskadelige stoffer i prosessen. Fare for utslipp av slike stoffer er

derfor redusert til ikke-signifikante verdier. Det er fortsatt smøreolje i maskiner samt THT for lukttilsetning.

Alle segmenter i rørføringer som kan isoleres vil bli utstyrt med sikkerhetsventiler.

Norske forskrifter og relevante standarder ligger til grunn for prosjektering av anlegget. Blant annet EN

13645 kapittel 5 og 6 legger føringer for prosjektering av anleggets sikkerhet.

LBG anlegget vil bli CE merket.


18.3 Dimensjonering brannteknisk, trykklaster, avlastningsflater etc

LBG tankene er i seg selv designet for å motstå 2 timers brannbelastning.

Prosessbygget vil ha fasade i type sandwich elementer av stål og ha en minimum brannklasse EI60.

Det skal utarbeides et Ex sonekart for LBG området. Alt elektrisk utstyr innenfor de aktuelle sonene vil være

Ex godkjent iht ATEX direktivet.

I løpet av vinteren 2021 ble det utført en brannlastberegning for å kartlegge eventuelle ytterligere

branntekniske løsninger. Denne resulterte i flytting av fangdam/pit for å redusere varmestråling på tanker i

tilfelle brann. Trafobygg ble også re-designet med større avlastningsflater mot øst/fjellskjæring.

Avlastningsflater vil bli orientert bort fra områder med høyest aktivitet. For trafostasjon er ventilasjonsrister

dimensjonert som avlastningsflater. Ventilasjonsriser peker mot fjellskjæring hvor det normalt ikke er

aktivitet. For prosessbygningen vil potensielle avlastningsflater være kjøreporter i bygget som peker mot

ubemannet område for ny oppgraderingsenhet.

Med vennlig hilsen Air Liquide Skagerak AS

Eystein Helland

Documents

Deres ref.: Vår ref.: Dato - DSB