Embed Size (px)
Citation preview
Spørsmål
• Hva skiller den nye latinamerikanske «boomen» fra den første, som fant sted på 1960-tallet?
• Hvordan blir disse verkene mottatt i Norge?
• I hvilken grad har den nye «boomen» gjort sitt inntog i Norge?
Den første «boomen» og det internasjonale
gjennombruddet for latinamerikansk litteratur
• Den kubanske revolusjonen
(1959)
• 1960-tallet: internasjonal
interesse for latinamerikansk
politikk og litteratur
• Etterspørsel etter oversettelser
• 16 av 17 verk oversatt til
norsk før 1970 var skrevet av
mannlige forfattere
Kilder og materiale
• LETRAS – Norske oversettelser av litteratur på spansk (José María Izquierdo)
http://ub-fmserver.uio.no/letras/home.php
• «paratekster» (jf. Genette 1987/1997)
– peritekster: bokomslag, for- og etterord
– epitekster: anmeldelser
En feminin «boom»?
Paula Corroto i El País, 14. august 2017:
«El otro ‘boom’ latinoamericano es femenino» https://elpais.com/cultura/2017/08/13/actualidad/1502641791_807871.html
“En estas novelas y cuentos […] abundan las temáticas que ahondan en las zonas más oscuras y desoladas del ser humano y en la fealdad del mundo que nos rodea” (Corroto 2017).
“Sigue siendo muy común la noción absurda de que la mirada de un autor es humana pero la de una autora es femenina. Lo que sí noto es que —generalizando— las mujeres somos mejores adoptando voces de hombres que viceversa. Tampoco es ningún misterio: hemos crecido leyendo voces masculinas” (Laia Jufresa, sitert i Corroto 2017).
En feminin «boom»?
• Hay festival: Bogotá 39
– 13 av de 39 forfatterne under 40 år er kvinner
• latinamerikanske forfattere oversatt til norsk i løpet av de siste 10 åra:
– 14 kvinner, 28 menn (inkl. tidligere generasjoner: Vargas Llosa, Borges, Bioy Casares, Neruda, Vallejo, Allende, Bolaño, Restrepo, osv.)
– 7 kvinner født etter 1970
(LETRAS)
En feminin «boom»?
• Verk av kvinner født etter 1970, utgitt på norsk de ti siste åra: – Mariana Enríquez: Ting vi mistet i brannen (2017)
– Wendy Guerra: Revolusjonssøndag (2017), Jeg var aldri førstedame (2012) og Alle drar sin vei (2011)
– Paula Ilabaca Núñez: seks dikt i antologien Verden finnes ikke på kartet (2016)
– Rita Indiana: Tjenestepiken til Omicunlé (2017)
– Guadalupe Nettel: Kroppen hvor jeg ble født (2014)
– Lucía Puenzo: Wakolda (2013)
– Samanta Schweblin: Feberdrøm (2017)
én novellesamling, sju romaner, seks dikt i antologi
Mariana Enríquez (Buenos Aires, 1973)
• Las cosas que perdimos en el fuego (2015)
• Ting vi mistet i brannen (2017), oversatt av Kristina Solum, Gyldendal
Foto: Paul Harper
• Tolv fortellinger med brutale skildringer, død og svart magi, men samtidig høyst jordbundne i sine beretninger om vold, spesielt mot barn og kvinner. Dette er historiene om de utslåtte, om dopdealere, crackofre, forbrytere, slitne, utpulte transvestitter og uteliggere. […]
• Den nøkterne, realistiske reportasjestilen kombinert med horroreffekter er overbevisende original og fungerer godt i beskrivelser av den argentinske hovedstadens underverden. […] Forfatterens evne til å integrere redselskabinetter med reelle og politiske klør i et land med mye mørk historikk, er imponerende.
• (Stein Roll, Adresseavisen, 17.6.2017)
• Heller enn å skrive i forlenginga av argentiske forfattarar som Jorge Luis Borges og hans fantatiske forteljingar med ulike realitetsplan, ser inspirasjonen til Enriques [sic] å vere det gotiske og horror - horror frå verkelegheita. […]
• Kombinasjonen av det høgst brutale innhaldet og ein liketil stil er da òg noko av det som gjer at novellene engasjerer, berører og jamt over vekker eit djupt ubehag. […] ein skal leite lenge etter spor av magisk realisme hos Enriquez. Det er heller snakk om brutale realitetar […] På ulike måtar og frå ulike perspektiv viser novellene fram ein patologisk vald.
• (Margunn Vikingstad, Morgenbladet, 2.6.2017)
Samanta Schweblin (Buenos Aires, 1978)
Foto: Getty Images
• Distancia de rescate (2014)
• Feberdrøm (2017), oversatt av Signe Prøis, Cappelen Damm
• Feberdrøm [heller] kaldt vann i årene på alle foreldre som ønsker og tror at de faktisk kan beskytte barna sine mot verden. Det kan de ikke, ikke egentlig. […] Feberdrøm er en thriller.
• (Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen, 13.9.2017)
• I skyggen av spontanaborter, barn med misdannelser, døde dyr - både hester, hunder og ender - klissvåte kropper, kvalme, sviktende syn, støtvise smerter, en fabrikk som tar imot skumle dunker, genmodifiserte soyaplanter som dyrkes på tørre marker, tett biltrafikk, en illeluktende elv og en innsjø, sitter David ved sengekanten og får den febrile Amanda til å forstå hva som nå er i ferd med å medføre hennes snarlige død, og truer tryggheten til datteren Nina og andre barn.
• (Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad, 15.10.2017)
• Bak det personlige dramaet som utspiller seg i romanen, står en verden av plantevernmidler, agrokjemi og økonomi. Selv om romanen strengt tatt kan foregå hvor som helst, blir man minnet om konsekvensene av soyaproduksjonen i Argentina. Innbyggerne som lever tett på soyamarkene opplever økte forekomster av sykdommer og misdannelser, mens produsentene av plantevernmidlene, som Monsanto, benekter sammenhengen. […] Ingen kan lese denne romanen uten å kjenne på uroen som følger med å ikke ha oversikt over hva som skjer - og Schweblins fremstilling av en jord der gifter gror får en til å tvile på om en egentlig vet hva som er i ferd med å hende med kloden.
• (Morgenbladet, 29.9.2017)
Rita Indiana (Santo Domingo, 1977)
• La mucama de Omicunlé (2015)
• Tjenestepiken til Omicunlé (2017), oversatt av Signe Prøis, Solum Bokvennen
Foto: https://en.wikipedia.org/wiki/Rita_Indiana
• «Det samfunnskritiske er tydelig til stede hos Indiana, enten det dreier seg om identitet og legning, rasisme, migrasjon eller sosiale forskjeller, miljøkatastrofer, politisering av religion og autoritære styresett, i denne forrykende og høyst originale fortellingen.»
• (Kristian Wikborg Wiese, Vårt Land, 12.6.2017)
• «Tjenestepiken til Omicunlé gir et innblikk i sexturismeindustri, slaveliknende arbeidsforhold og en langt fra hypotetisk klimatrussel, alt med mørke ekko fra en lang kolonihistorie. […]
• Romanen er umiskjennelig latinamerikansk, med en blanding av et direkte språk, heterogene miljøer og magisk realisme. […] Foruten å være en del av den latinamerikanske skrivestilen, kan [den magiske realismen] på den ene siden tolkes som et motsvar til den vestlige realistiske romanen […] På den andre, litt dystrere siden kan den magiske realismens rolle i denne romanen […] vitne om en manglende tiltro til kunnskap, som man ser tydelige spor av i dagens globale klimadebatt.»
• Birgitte Gustava Røthe Bjørnøy, Ny Tid, 15.6.2017
En feminin «boom»? • Jeg er bevisst på å promotere kvinnelige forfattere fordi jeg mener
det er damene som dominerer markedet akkurat nå. […] Latinamerikanske kvinner har kommet såpass langt hva gjelder likestilling nå at de kan løfte blikket fra de tradisjonelle rollene/ståstedene de har hatt og problematisere disse. Morskap. Vold. Økonomisk selvstendighet. Rett til å bestemme over egen kropp, seksualitet og reproduktiv helse. Rettigheter knyttet til seksuell legning og kjønnsidentitet.
• Og fordi det jo fremdeles er store utfordringer på alle disse feltene, er det vel slik at situasjonen for mange i dag preges av frykt og kamp. Jeg er fascinert over hvor fritt de skriver. Jeg liker hvordan døra holdes på gløtt inn til den opprinnelige "boomens" magiske/fantastiske elementer, iblandet den rå og brutale virkeligheten som preger dagens forhold og dermed deres litterære stil.
(Signe Prøis, personlig korrespondanse, 23. november 2017)
Hva skiller den nye «boomen» fra den første?
• kvinner vs. menn
• magisk realisme?
• enkelte magiske eller fantastiske elementer, men realismen er rå og brutal
• frykt, kamp, (kjønns)identitet, selvstendighet
• kvinnelige forfattere fra Latin-Amerika har i større grad en stemme som blir hørt, også internasjonalt
Hvordan blir verkene mottatt i Norge?
• fortsatt henvisninger til den første «boomen» og magisk realisme, men mer nyansert
• jevnt over god mottakelse blant norske anmeldere
• takket være internasjonale priser og ildsjelers innsats fatter forlagene interesse for de unge kvinnelige forfatterne
• forståelse for at Latin-Amerika har lang erfaring med problemer som kommer nærmere oss
– utnytting av naturressurser og konsekvenser for miljøet
– populistiske ledere
– multikultur og tverreligiøsitet
– innvandring
– … (jf. Signe Prøis, personlig korrespondanse, 23. november 2017)
En ny feminin «boom» i Norge?
• blant forfattere fra Latin-Amerika er det fortsatt flest menn som blir oversatt til norsk
• de eldre generasjonene latinamerikanske forfattere blir fortsatt oversatt til norsk
• 2017 har, relativt sett, vært et godt år for unge, kvinnelige forfattere fra Latin-Amerika i Norge
Referanser
• Corroto, Paula. 2007. «El otro ‘boom’ latinoamericano es femenino» https://elpais.com/cultura/2017/08/13/actualidad/1502641791_807871.html
• Genette, Gérard. 1987. Seuils. Paris: Éditions du Seuil.
• Genette, Gérard. 1997. Paratexts: Thresholds of Interpretation. Cambridge: Cambridge University Press.
• Izquierdo, José María. LETRAS: http://ub-fmserver.uio.no/letras/home.php
• Prøis, Signe. Personlig korrespondanse. 23.11.2017.
