DEN NORSKE MODELLEN FOR TILTAK I …extra.lansstyrelsen.se/havmoterland/SiteCollection...Har arbeidet med marine sedimenter siden 1981 › Har nå passert 1000 utførte miljørelaterte

19 APRIL 2013 - ROGER M KONIECZNY HAV MØTER LAND 1

DEN GRØNNE MANUALEN

DEN NORSKE MODELLEN FOR TILTAK I FORURENSEDE SEDIMENTER

› Hvem ?

› Hva ?

› Hvor ?

› Når ?

› Hvorfor?

Innledning - presentasjon


HAV MØTER LAND

› Roger M Konieczny - seniorrådgiver i avd. Vannmiljø i COWI AS i Oslo

› Utdannet i cand. mag. kjemi og biologi ved Univ. i Oslo (1981)

› Cand. scient. i historisk- og maringeologi ved Univ. i Oslo (1983)

› Oppstart PhD i Organisk geokjemi ved NTH i Trondheim (1984)

› Sertifisert Aksjonsleder i Kystverket

Bakgrunn - utdanning


HAV MØTER LAND

› 1981-1989 maringeologisk kartlegging i arktiske områder og offshore

› 1989–1996 forsker og forskningssjef for miljøgifter i sedimenter ved NIVA

› 1996-2010 fagansvarlig rådgiver for miljø i flere selskaper ….

› 2003-2010 MD for 2 miljøkontorer i Polen

› 1993–1996 + 2000 rådgiver marine sedimenter i SFT (nå Klif)

› 2001-2002 rådgiver i Riksrevisjonen

Noen arbeidsforhold


HAV MØTER LAND

› Har arbeidet med marine sedimenter siden 1981

› Har nå passert 1000 utførte miljørelaterte prosjekter

› Derav gjennomført ca. 400 sediment-prosjekter i rundt 80 fjord- og havneområder

› Har bidratt i omkring 60 oppryddinger på land og i sjø

› Har internasjonale prosjekterfaring fra 20 land….

Noe om erfaring


HAV MØTER LAND

1. Aktiv biologisk nedbrytning

2. Akkumulasjon i mollusker

(skjell og snegl)

3. Miljøgifter PCB og TBT

4. Stabilisering (STSO)

5. Marine sedimenter

Topp 5 interesser


HAV MØTER LAND

› 1999 + 2000 Studieopphold hos US Army Corps of Engeneers (US ACE)

› 1999 Opplæring i metodikk og tiltaksarbeid ved Environment Canada

› 1994-1996 var Norges representant i

OSPARCOM/JAMP Ad hoq. faggruppe for marine sedimenter

› 1994-1996 Norwegian UNEP/UNCUEA Environmental Response Team no. 4

› 1998-2001 Fagansvarlig for 3 norske Internasjonal Sediment Konferanser

Annen kompetanse


HAV MØTER LAND

› Det er utført et faglig arbeid for Temagruppe 3.6 i prosjektet "Hav møter Land"

› Arbeidet omhandler: › forurensning › sedimenter › tiltaksarbeid › metoder › løsninger

› informasjonen er samlet i rapporten

"Den grønne manualen"

Hvorfor er jeg her ?


HAV MØTER LAND

› Den grønne manualen › Sedimenthistorien i Norge › Arbeid med Handlingsplanen

› Kort om spesifikke tiltaksområder › Småbåthavner og marinaer

› Kort om modell for tiltaksplanlegging › Universal trinnvis modell › Prinsipper for tiltak

› Henvise til metodikk og utstyr › Sedimenthåndtering i Oslo havn

Dagens tema


HAV MØTER LAND

› D. H. Doff 1969

› Geokjemi (metaller) i den anoksiske Bunnefjorden (Oslo)

Arkeologisk tid - før 1975


HAV MØTER LAND

› J. M. Skei 1971

› Metaller (vann/sediment) i Sørfjorden

› K. H. Palmork 1974

› En prøve av bunnen i Sørfjorden og analyse av olje og PAH

› Niva 1979 – Fognerkilen i indre Oslofjord analyser for Hg

› Prof. M.I. Abdullah 1980 tok 30-50 cm lange sedimentkjerner i indre Oslofjord

› Ringstad 1981 – Bekkelagsbassenget

Dr.- arbeid på PCB og DDT

› Skei 1983 – Bekkelagsbassenget metaller og 2 prøver for PCB

Historisk tid - før 1990


HAV MØTER LAND

› Men allerede fra 1972 hadde vi begynt studier av PCB, HCB og DDT i biota

› Intensivering av overvåking av våre industrifjorder

› Også fokus på andre typer utslipp og eutrofiering i fjordene

› Intensivering av den internasjonale overvåkingen OSPAR og ICES

› Overvåkingen omfattet hyppig frekvens på biota og periodisk sediment og vann

› I 1992 var det på tide med en nasjonal "reality check" ………

Moderne tid (etter 1990)


HAV MØTER LAND

› Handlingsplanen for opprydding i forurensede marine sedimenter (og forurenset grunn ble lansert i 1992

› Den var en konsekvens av 15-20 års kartlegging og overvåking innenfor Statlig program for forurensnings-overvåking (SPFO)

› Samtidig hadde vi brent av ca. 90 mill. NOK på opprydding i et av de mest belastede områdene – Eitrheimsvågen

› Oppryddingen i Norge "de nærmeste årene" ville koste oss 2-3 mrd. NOK ble det sagt

Handlingsplanen 1992


HAV MØTER LAND

› SFT fikk bevilget 16 mill. NOK (1994) til det videre tiltaksrettede arbeidet

› SFT opprettet det første "Ekspertråd for forurensede marine sedimenter"

› Mandatet her var å fremskaffe kunnskap om oppryddingsmetoder, utstyr og tiltaksprosjekter

› Det ble foretatt studiereiser med

rapportering til Nederland, Tyskland, USA, Canada, Japan og ikke minst Järnsjön i Sverige.

Oppstarten


HAV MØTER LAND

› I 1994 SFT-sammenstilling av alle kjente sedimentdata samlet i en rapport

› I 1994-1996 kom de Sonderende undersøkelser i norske havner og utvalgte kystområder, Fase 1, Fase 2 og Fase 3

Kartleggingsbehov


HAV MØTER LAND

› Dette supplert med eldre data fra Statlig program (SPFO og JAMP) ga grunnlaget for neste steg

› Senere i 1995 ble JAMP utvidet

nordover til Varangerfjorden

› På slutten av 1997 hadde vi nå miljøgiftdata fra mer enn 100 lokaliteter langs kysten

› I 1998 kom SFTs rapport med status og prioriteringer med en rekke føringer for videre arbeid.

› NB! Men dette var ingen ny handlingsplan!

› Deretter fulgte det et par år med full forvirring og rådløshet i kongerike …..

› .... "uansett hvor det ble undersøkt, så ble det avdekket nye forurensninger" – så hvor skulle vi begynne?

Status og prioriteringer


HAV MØTER LAND

› Løsningen var at samfunns-avd. i SFT ble gitt i oppgave å belyse situasjonen fra en ny vinkel

› Matrisen 3 miljømål x 3 ambisjonsnivåer var utgangpunktet for vurderingen

› Matrisen ble utvidet ved at 70 lokaliteter med prioritet A ble vurdert

› Hver av lokalitetene ble delt opp i soner -forurensede sedimentene på 3 vanndyp

› I hvert av de 3 sonene skulle 3 ulike tiltak vurderes og kostnadsberegnes

Ambisjoner og strategi


HAV MØTER LAND

› Total kostnad i 2000 for en fullstendig opprydding etter høyeste miljømål 1 og høyeste ambisjonsnivå 1 ble:

Resultat og løsning


HAV MØTER LAND

53 mrd. NOK › Denne kostnaden ble aldri publisert i

sluttrapporten TA-1774/2000 › I løp av 3-4 mnd. sommeren 2010, økte

den norske statskassen overraskende med 70 mrd. NOK pga. økte oljepriser

› Heller ikke laveste miljømål 3 og laveste ambisjonsnivå 3 syntes å være akseptabelt (les: økonomisk forsvarlig)

› Et 4 ambisjonsnivå koblet mot miljømål 3 knyttet til urbane områder oppvirvling av sjøbunn som følge av skipstrafikk

Utløsende faktorer


HAV MØTER LAND

› Fysiske forstyrrelser av sedimenter ble viktigste utløsende faktor for å vurdere tiltak

› Pålegg til 11 prioriterte havner i starte opp tiltaksutredning

› En intensiv utredning omkring skipstrafikk og propellerosjon ble igangsatt fra 2002

› Problemområdene ble nå delt inn i en slags form for fokusområder:

› Høyrisikoområder › Havner › Hele fjorder og kystområder › Industrifjorder

› Pålegg og ansvarsoverføring til havnene

og den nye inndelingen, førte til ny kaos og mer forvirring – men myndighetene vant litt tid

› Antallet kostholdsråd økte også hyppig i denne perioden

Ny inndeling


HAV MØTER LAND

› Før år 2000 var det gjennomført svært få stor-skala oppryddinger i Norge

› Internasjonalt startet oppryddingsarbeidet tidlig på 60-tallet og var nærmest avsluttet på slutten av 80-tallet

› Men internasjonale metoder ble ikke ansett for å være allmenngyldige for sær-norske forhold og i 2001/2002 ble det besluttet å gjennomføre våre egne "pilotprosjekter"

› Etter en nasjonal søknadsprosess hvor flere titalls fornuftige prosjekter ble foreslått, falt valget på 5 prosjekter/aktører:

De 5 pilotprosjektene


HAV MØTER LAND

› Sandefjord (NGI)

› Kr.sand (NIVA)

› Tromsø (APN)

› Trondheim (DNV)

› Horten (Jordforsk)

Dyrekjøpte erfaringer


HAV MØTER LAND

› Det skulle prøves ut om vi (Norge) var i stand til å:

› Sugemudre på 5 m vanndyp og pumpe til deponi

› Dumpe sand på sjøbunnen og måle spredning

› Grabb-mudre og blande sediment med sement

› Utrede tiltak i strømrike havneområder

› Modellere TBT mobilisering i grunnen på land

RESULTAT

Ikke helt enkelt

Ups!

Greit, men dyrt

Vel, intet nytt?

???

› Bare i 2001-2002 ble det bevilget 28 mill. NOK til dette arbeidet og alle

prosjektene ble i all hast avsluttet innen 2004

› Med Stortingsmelding nr. 12 – "Rent og rikt hav" (2001-2002), ble en ny fase i det nasjonale sediment-arbeidet innledet

› I meldingen foreslås utarbeidelse av Fylkesvise tiltaksplaner - for områder langs kysten der sjøbunnen var mest forurenset ??

› Målet var å sikre og samordne en helhetlig innsats for å redusere miljøgiftproblemene (…….ved å spre ansvaret til fylkene og videre til kommuner ?)

› På sikt skulle bærekraftige og optimale oppryddings-prosjekter etableres i de enkelte områdene

› Arbeidet skulle skje trinnvis med oppstart i 2003

Fylkesvise tiltaksplaner


HAV MØTER LAND

› Regjeringen opprettet i 2003 også et faglig råd - Nasjonalt råd for sedimentsaker

› Mandatet var å sammenstille kunnskap om effekter av forurensete sedimenter og gi råd om gjennomføring av undersøkelser og tiltak

› Rådet skulle følge med i utviklingen av ny kunnskap

› Rådet hadde egen nettside, hadde mange møter gjennom 3 år og avsluttet studietur og sluttrapport i 2006.

› Billedtittel: Mange erfaringer rikere !!!

Sedimentrådet


HAV MØTER LAND

› Innledende kartlegging (Fase 1) - kunnskapsgrunnlaget og kilder kartlegges, samt prioritere lokaliteter for fremtidig opprydding skulle velges

› I alt 29 fjordområder med kostholdsråd ble plukket ut i første runde av arbeidet

› Risikovurdering og tiltaksplan (Fase 2) – Antall områder ble her redusert til 17, grunnet ressurshensyn (?)

› Det måtte parallelt med "de fylkesvise tiltaksplanene" utarbeides 2 oppklarende dokumenter:

› Veileder for håndtering av forurensede sedimenter (2004) › Veiledning for fullføring av Fase 2 (2005)

En ny giv i arbeidet


HAV MØTER LAND

› I 2005 ble alle kilder funnet, tilleggsundersøkelser og risikovurderinger utført, tiltaksløsning vurdert, valgt og kostnadsberegnet, videre var effektene av tiltaket vurdert og det var laget bærekraftige tiltaksplaner for de 17 områdene

› I alt 41 Fase 1 og Fase 2 rapporter var på plass i løpet av 2005 – så nå kunne alle oppryddings-prosjektene – på vei mot "Et rikt og rent hav"

› Samtidig kom det nok en Stortingsmelding nr. 21 (2004-2005) som en ekstra "boost" til arbeidet

› Meldingen omhandler Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand og var full av nye strategiske mål og nasjonale resultatmål……….

På vei mot Fase 3


HAV MØTER LAND

› Utslipp av enkelte miljøgifter (jf. prioritetslisten og kriteriene) skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og 2010 ……. (litt sent ute ?)

› Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal

kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon (dvs. innen 2020) ….. (det menes vel ½ generasjon ??)

› Risiko - for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal

reduseres vesentlig …..

› Spredning av miljøgifter fra forurenset grunn skal stanses eller reduseres vesentlig.

Spredning av andre helse- eller miljøfarlige kjemikalier skal reduseres på bakgrunn av en konkret risikovurdering

› Sedimenter (bunnmasser i vann) som er forurenset med helse- eller miljøfarlige

kjemikalier skal ikke medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer …….??

Nasjonale resultatmål i 25


HAV MØTER LAND

› I 2009, ble "The OSPAR Guidelines for the Management of Dredged material" lansert som et hjelpemiddel i håndteringen av mudring og deponering.

› Et godt dokument, som bringer saksbehandlere/beslutningstaker trygt og sikkert gjennom alle faser av et tiltaksarbeid.

› Innholdet harmoniserer bra med den trinnvise modellen som presenteres i "Den grønne manualen"

› Oppfølging av tiltaksplanen (Fase 3) – Før 2013 foreligger det nå totalt 49 (state-of-the-art) rapporter og 19 områdene befinner seg på ulike tiltaksnivåer

› Ingen av disse 49 "tiltaksdokumentene" refererer til de ovennevnte OSPAR-retningslinjene (etter det jeg har kunnet dokumentere)

Vi får uventet hjelp


HAV MØTER LAND

› I 2007 kommer endelig oppfølgingen i form av Stortingsmelding nr 14 – ”Sammen for et giftfritt miljø” (2006-2007)

› Det ble lagt frem en ny ”Handlingsplanen for forurenset sjøbunn” som bygget på "de fylkesvise tiltaksplanene (Fase 1 og 2)

› Det har nå gått 15 år siden "tiltaksarbeid" startet opp i Norge

› I den nye planen ble det på nytt valgt ut hvilke områder (fra Fase 2) som skulle prioriteres for tiltak - dette gjaldt områder:

› "hvor undersøkelsene har kommet langt" ……… ? › "hvor forurensningskildene i stor grad er under kontroll" ………. ?

Handlingsplanen 2007


HAV MØTER LAND

› Der kildene er under kontroll, har regjeringen hatt som mål at nødvendige tiltak skal være gjennomført innen en 5-årsperiode fra de ble oppdaget (Alle de 19 områdene ble oppdaget før 1995 – jfr ovenfor)

› Det heter videre: "De fleste av disse prioriterte tiltaksområdene er pr. i dag gått inn i Fase 3 av oppryddingsarbeidet, dvs. gjennomføring av avklarende og mer tiltaksrettede undersøkelser" (Alle de 19 områdene påstås ha ferdige tiltaksplaner i 2005 – jfr ovenfor)

Ny tidsregning ?


HAV MØTER LAND

› Handlingsplanen 2007 konkluderte med følgende:

› "Før et tiltak kan igangsettes er det normalt at flere forhold må avklares, som for eksempel":

› Hvilke tiltak skal gjennomføres hvor? › Hvilke metoder skal brukes? › Hvor mye sediment må eventuelt fjernes? › Hvor skal man gjøre av sedimentene? › Hvem skal være ansvarlig for

gjennomføringen?

› Spørsmålet er vel - hva er egentlig er nytt her ??

Viktige konklusjoner


HAV MØTER LAND

› Status i den nasjonale oppryddingen er at områdene nå er delt inn i 3 kategorier:

› Områder med planlagte utbygginger

› Områder med særlig tiltaksbehov

› Områder med utredningsbehov

› I 2013 er 2 områder ferdig ryddet, 1 område gjort omfattende tiltak og 3 områder avsluttet mindre tiltak.

De 19 tiltaksområdene


HAV MØTER LAND

› I 2007 ble igjen fokus rettet mot skipsverftene, som i 2000, 2003, 2005 og 2006

› Den nasjonale kunnskapsdatabasen omfattet i 2005 hele 430 områder med verftsindustri

› Datagrunnlaget for miljøgifter utgjorde 900 prøver og >20 000 enkeltanalyser

› Hvorav 40 områder ligger i Kat. 1 og 70 i kat. 2 (mht. høyt forurensnings-potensial)

Fokus på skipsverft


HAV MØTER LAND

› I 2006 ble 144 områder nærmere kartlagt og sortert fylkesvise lister

› FM påla i 2010 skipsverftene å utarbeide "tiltaksplan for opprydding av forurensningen på land og/eller i sjøbunn"

Status for skipsverft


HAV MØTER LAND

› Fokuset på småbåthavner har tidligere ikke vært like massivt som for skipsverft

› Dette til tross for at småbåthavnene alltid har hatt tilsvarende potensiale for forurensning, men i mindre skala.

› Til gjengjeld er det ca. 4500 av dem i Norge

› Klif undersøkte på eget initiativ 13 lok. i 2011 og joda mistanken ble bekreftet

› Konsekvensen ble at "flere hundre" brev med påminnelse om "plikten til ikke å forurense"

Småbåthavner og marinaer


HAV MØTER LAND

› Universell for tiltak på land og i sjø

› Gjennomføres normalt i 6 påfølgende trinn

› Trinn 1 må være på gjennomført før det besluttes å gå videre

› Trinn 2A og B, 3 og delvis 4 kan gjennomføres parallelt, men mest hensiktsmessig i rekkefølge

› Alle elementer må vurderes, men ikke nødvendigvis gjennomføres

› Kap. 8 i Den grønne manualen

Trinnvis modell for tiltak


HAV MØTER LAND

TRINNVIS MODELL FOR UTVIKLING

AV EN TILTAKSPLAN FOR OPPRYDDING

TRINN 1A - Tiltaksområdet TRINN 1B - Miljømålsettinger TRINN 1C - Rammebetingelser

• Tiltaksareal • Matrikkel • Kartverk • Infrastruktur

• Miljømål • Ambisjoner • Pålegg • Restriksjoner

• Loververk • Retningslinjer • Ansvarsforhold • Myndigheter

TRINN 1D – Historikken TRINN 1E - Kommunikasjonen TRINN 1F – Finansieringsplan

• Aktivitet utvikling • Kart, plan og foto • Dokumenter • Personmeddelelse

• Allmenheten • Interessenter • Informasjonsplikt • Media

• Egne finanser • Myndighetsbidrag • Fondsmidler • Finansieringsplan

TRINN 2A – Problemformulering TRINN 2B – Tiltaksalternativer

• Forurensningsstatus • Kilderelasjoner • Supplerende prøver • Lukke datamangler

• Vurdere 5 prinsipper • Utvalg 2-4 metoder • Metodeutvikling • Egnethetsstudium

TRINN 3 – Miljøvurderingsfasen

• Kost-nyttevurdering • Risiko og effekter • Side-effekter • Gjenbruksalternativer

TRINN 4 - Testing og beslutning

• Lab-skala test • Pilot-/demoskala test • Valg av tiltaksalternativ

TRINN 5 - Tiltaksplanleggingen

• Lage tiltaksplanen • Entreprise og leverandører • Prosjektorganisasjon

TRINN 6 - Tiltaksgjennomføring

• Implementering • Overvåking • Sluttdokumentasjon

› All kjent metodikk og teknologi for tiltak kan plasseres inn under disse hovedprinsipper:

› Nullalternativet

› Isolere på stedet

› Behandle på stedet

› Fjerne og isolere

› Fjerne og behandle

› Alle tiltak må tilfredsstille risikotriaden for å

kvalifisere som tiltak

› Kapittel 9 i Den grønne manualen

De 5 prinsipper


HAV MØTER LAND

Kilde

Ris

iko

Sedimenthåndtering i Oslo havn


HAV MØTER LAND

› Utstyr og mudring - se kapittel 10 – 11 i Den grønne manualen

Forurensede marine sedimenter – er ikke bare en stor utfordring – men også kanskje den mest

FASCINERENDE

Take home message


HAV MØTER LAND

Stopp

PCB-sanering i Järnsjön HAV MØTER LAND

JÄRNSJÖN - PCB 19 APRIL 2013 - ROGER M KONIECZNY

› I 1981 oppdaget man høye konsentrasjoner av PCB i skum i Emåns utløpet til Østersjøen

› En omfattende kartlegging ble igangsatt og rundt 1985 konstatert at sjøen utenfor Järnforsen (Hultsfreds kommune) var kilden

› Järnsjöns sedimenter inneholdt 399,2 kg PCB og lekket 6–8 kg/år til Emån

› I 1988-1991 initierte Naturvårdsverket flere utredninger om bl.a. volumberegninger, metoder for sanering og avvanning av sedimenter

Järnsjön 1981-1994

19 APRIL 2013 - ROGER M KONIECZNY JÄRNSJÔN - PCB

HAV MØTER LAND

19 APRIL 2013 - ROGER M KONIECZNY JÄRNSJÖN - PCB

› Høsten 1991 tok kommune over ansvaret for saneringsprosjektet som ble utført i perioden 1993-1994

› Sedimentene ble sugemudret og pumpet til et avvanningsanlegg med silbåndspresser

› Sluttdisponeringen var et landdeponi ca. 200 vest for sjøen

› Totalt ble det mudret ca. 147 000 m³ sediment, med 40-160 cm mudringsdyp

› Det ble benyttet siltgardiner og overvåking av turbiditet Emån

Saneringsarbeidet

HAV MØTER LAND

› Totalt ble 393,8 kg eller 98,7 % av PCB fjernet fra bunnen

› Lekkasje og spill PCB under mudringsarbeidet utgjorde 2,3 kg PCB

› Kun 0,2 kg PCB ble returnert til Emån fra avvanningen

› Kostnadene for saneringen ble ca. 45 mill. SEK fordelt på:

› Naturvårdsverket (30 mill.) › Modo (12 mill.) › Hultsfreds kommune (3 mill.).

Måloppnåelse

19 APRIL 2013 - ROGER M KONIECZNY JÄRNSJÖN - PCB

HAV MØTER LAND

Kostholdsråd HAV MØTER LAND

KOSTHOLDSRÅD 19 APRIL 2013 - ROGER M KONIECZNY

› Et null-tiltak i tiltakssammenheng er innføring av kostholdsråd for konsum

› Sammen med omsetningsforbud kan man effektivt hindre eksponering

› Historisk ble trolig det første kostholdsrådet i Norge innført i Grenlandsfjordene en gang på 1960-tallet

› Men det første fult dokumenterbare rådet ble gitt i Sørfjorden i 1973

› Utover 1980- og 1990-taller økte antallet økte antallet raskt til 14 områder

Kostholdsråd

19 APRIL 2013 - ROGER M KONIECZNY KOSTHOLDSRÅD 46

HAV MØTER LAND

› Det totale området med kostholdsråd ble redusert fra 1008 km2 i 1991 til ca. 840 km2 i 2001.

› Men fra 1998 til 2002 økte samtidig antallet råd til 31 områder.

› Høsten 2004 bestemte Mattilsynet, SFT og Vitenskaps-

komiteen for Mattrygghet (VKM) seg for å systematisere arbeidet med kostholdsråd for norske fjorder og havner - status kom i 2005

› 34 kostholdsråd og den gang var ytterligere 12 områder under vurdering

› 5-10 nye råd er tilkommet og vi har i 2013 omkring 40 kostholdsråd i fiskerinasjonen Norge

Videre arbeid

19 APRIL 2013 - ROGER M KONIECZNY 47

HAV MØTER LAND

KOSTHOLDSRÅD

› De fleste kostholdsrådene gjelder PAH, men også PCB og Hg

› I Grenlandsfjordene gjelder rådet for klororganiske forbindelser, særlig dioksin i fisk og skalldyr

› I Bergen gjelder rådet både dioksiner, PCB og Hg

› I Ålesund, nærmere bestemt Åsefjorden gjelder rådet HBCDD

› Vi har også et generelt råd for Hg i innlandsfisk (ørret og røye >1kg), bør særlig unngås av gravide og ammende

› Vi har ingen kostholdsråd basert på TBT

Typer av råd


HAV MØTER LAND

Documents

DEN NORSKE MODELLEN FOR TILTAK I …extra.lansstyrelsen.se/havmoterland/SiteCollection...Har arbeidet med marine sedimenter siden 1981 › Har nå passert 1000 utførte miljørelaterte