D E N H I S T O R I S K E B A K G R U N N F O R A P A R T H E I D - P O L I T I K K E N BY

M. C. KROMBERG

En kort gjengivelse av Sor-Afrikas historie kan bli gjenstand for sterk kritikk, i s m n i r den skrives av en som ikke er profe- sjonell historiker, men vi kan ikke klare oss uten historiske kunnskaper, hvis vi onsker i forsti situasjonen i Sor-Afrika i dag. Det finnes ikke god teologi som ikke bygger p i de histo- riske faktorer av betydning for dannelsen og utformingen av dogmene, - noen har sagt a t teologi uten historie ikke er annet enn magi, - og p& samme mite kan vi ikke komme ti1 i for- s t i sosiale eller politiske systemer uten i ta i betraktning de begivenheter som har virket sammen og gjort forholdene slik de er blitt. En moralsk ford0mmelse blir selv umoralsk, hvis ikke de historiske omstendighetene ogsi tas i betraktning. Dette har spesiell relevans n i r det gjelder Sor-Afrika, for tidligere har den historiske opptakt ti1 den sorafrikanske situasjonen vaert vist for liten oppmerksomhet.

I dette innlegget vil jeg alts& forsoke i trekke fram de histo- riske faktorer som kumulativt har gitt opphav ti1 diskrimine- ringen, fordommene, frykten og hatet, og som er ingrediensene i det triste, kaotiske, forholdet mellom rasene i Ssr-Afrika. Jeg vil f o r s ~ k e i vurdere de glemte og mindre kjente sidene av det sorafrikanske dilemma, & trenge inn bak de kalde fakta og komme ti1 roten av den farlige vekst som kalles apartheid. Jeg vil forsske i forklare de mindre ipenlyse faktorer som kunne forirsake a t rasediskrimineringen, slik som vi har den i Sor- Afrika i dag, kunne oppsti i et samfunn som kaller seg kristent, og hvordan en kristen kirke kunne komme ti1 i stotte en mo- ralsk praksis som hele resten av verdens kristne ford0mmer.

I en s i kort historisk oversikt som jeg her kan gi, m i jeg

ofre detaljene for oversiktens skyld. Historien m i nodvendigvis bli ufullstendig og fortolket, og jeg kommer ti1 B legge all vek- ten p i de begivenheter og faktorer som er spesielt relevante for raseproblemet. Dessuten m i det bli de hvites historie, fordi de fargede hittil har spilt en overveiende passiv rolle, men de hvites historie m& likevel sees p& bakgrunn av en overveldende majoritet av afrikanere som langsomt vokser frem. Det blir store huller i denne fremstillingen. Jeg har ikke sagt noe om indernes problem (det er nesten l/z mill. indere i Sor-Afrika, og deres skjebne er ikke srerlig forskjellig fra de andre ikke-euro- peernes), eller om den fantastiske omveltningen av det tradi- sjonelle stammelivet som skyldes den rivende industrielle utvik- lingen over de siste 70 Br. Heller ikke har jeg diskutert den langsomme fremveksten av en afrikansk middelklasse med den- nes okende krav om politiske og sosiale rettigheter. Dette siste, sammen med den raske utviklingen av afrikansk nasjonalisme over hele kontinentet, vil utvilsomt komme ti1 B spille en viktig rolle i fremtiden.

Rasediskriminering og lronflikter rasene i mellom har vaert en del av Sor-Afrikas dagligliv i over 300 Br. Forholdet mellom rasene ble uheldig alt fra begynnelsen, da de forste hollandske kolonistene slo seg ned i Kapp-provinsen fra midten av det 17. Brhundre. 6. april 1652 kom Jan van Riebeck ti1 Table Bay, hvor Kappstaden ligger i dag, med tre skip og ordre fra Det hollandske Ost-India-kompani om B opprette en forsyningssta- sjon for skip p i vei ti1 India. Ost-India-kompaniet hadde ingen planer om at settlementet skulle bli ti1 en koloni, men de hvite menn var kommet for i bli, og grvnnsakhagen utviklet seg snart ti1 en koloni av anselig storrelse. For tre Br var gBtt, skrev guvernlrr van Riebeck de profetiske ord hjem at qkolonistene vil kanskje med tiden bryte helt med Holland, og en dag gjore dette landet ti1 sitt fedreland,).

PA det tidspunkt da hollenderne kom, var de opprinnelige inn- byggerne ikke tallrike, - det er viktig & vsere klar over a t de 10 mill. bantuer som i dag bor i Sor-Afrika ikke kom dit for i begynnelsen av det 19. Brhundre. Kapplandet var sparsomt

230

befollret av buskmennene, et primitivt stenalderfolk av omstrei- fende jegere, og hottentottene, som var gjetere. Buskmennene plyndret kolonistenes husdyr, men gjorde ingen andre forssk p i i tilegne seg den hvite manns livsform, mens hottentottene var mer villige ti1 ii gii i tjeneste hos hollenderne. Det var nesten uunngielig a t motsetningene mellom kolonistene og buskmen- nene skulle bli ganske skarpe, og dette f ~ r t e ti1 slutt ti1 en rekke <<straffe-ekspedisjoner>>, som ble gjennomfsrt med stor grundig- het. Resultatet av disse ekspedisjonene ble a t buskmennene nH er en ncsten utdsdd rase. Kolonistene organiserte jaktselskaper som forfulgte de omstreifende stammene ut i Kalahariorkenen, og det er bare noen f i hundre igjen av dem i dag.

Icnapt seks Br etter ankomsten begynte hollenderne i impor- tere slaver fra Malaya, Madagaslrar og Vest-Afrika, og disse blandet seg med hottentottene. Med god hjelp fra hvite kolo- nister og sjsfolk vokste det fram en egen befolkningsgruppe, Kapp-mulattene, som i dag er p i 1% mill., dvs. 10 % av hele Ssr-Afrikas befolkning, - det er bare dobbelt sH mange hvite. (Av de 14,5 mill. menneskene i Sur-Afrika er ca. 10 mill. ban- tuer, 3 mill. hvite, ca. 1,5 mill. mulatter og ca. $4 mill. asiater.)

E t annet viktig punkt i legge merke ti1 er at slavehold var moderne blant de velhavende av alle nasjoner p i den tiden, og lrolonistene brakte med seg en f~ le lse av rasemessig overlegen- het f ra hjemlandet, hvor slike ideer 1B ti1 grunn for samfunns- struktwen. Det gir oss noe i tenke p i a t spirene ti1 rasehov- modet 1i i et reformert Europa, som i mer enn 100 i r hadde vrert under innflytelse av liberalisme og humanistisk filosofi.

Den hvite gruppen vokste langsomt, fikk i 1780-irene for- sterkninger fra hugenottene som mitte flykte fra Frankrike, og begynte snart i trekke innover i landet, i stsrre og stsrre flokker, for i finne ny jord ti1 landbruk og frihet fra det de folte som en utilelig innblanding i deres liv fra Det hollandske Ost-India kompaniet. Resultatet ble en stadig okende isolasjon

,fra innflytelse fra Europa. Deres hollandske sprik ble mer og mer forenklet, de begynte i kalle seg <<Afrikaanerss. Intet viser tydeligere a t Europa hadde mistet sin betydning for disse pio- - - -

231

nerene, som holder p i sin avsondrethet og navhengighet ti1 denne dag. Cape Town ble en europeisk by, pionerene ble ti1 et afrikansk folk. Fremdeles er Transvaal-innbyggerne hardere, mer ub~yelige og mer intolerante enn brmdrene i Kapp-omridet. Landet som de vandret inn i, var hardt og nbarmhjertig, og opp- muntret ti1 maskulinitet, vigemot og fasthet, mens egenskaper som mykhet, vennlighet og medlidenhet iklre fikk utviklings- muligheter. Dette harde, frie livet gjorde pionerene uavhengige, uten tilmodighet med antoriteter, lidenskapelige forsvarere for retten ti1 selvstyre, og det ga dem en voldsom, besettende kjzr- lighet ti1 landet.

Britenes ankomst ti1 Kapp i 1795 var den andre viktige be- givenheten i Smr-Afrikas historie. Britenes hensikt med B s l i seg ned i det s0rlige Afrika var ikke i drive handel slik som hollenderne, men de kom av strategiske grunner. De erobret Kapp-provinsen under Napoleons-krigene for B forhindre a t franskmennene fikk tak i den. Fra 1795 slo de seg ned som administrativ myndighet, og overtok ti1 slutt i 1806 hele om- ridet f ra hollenderne, og arvet med dette alle problemene i for- bindelse med den stadige utviding av grensen.

Slik begynte det som Smuts senere kalte arettferdighetens irhundre,,. Den britiske regjeringen fo r s~k te B anglisere hol- lenderne: engelsk erstattet hollandsk som det offisielle sprik, hollandsk ble ikke engang benyttet i skolene. Men det hollen- derne ble mest fortmrnet over, var den nye innstillingen overfor de forskjellige rasene, som ble Kapp-regjeringens offisielle poli- tikk. Misjonsaktiviteten ble ogsi plutselig utvidet, isaer London Misjonsselskap sendte ut mange misjonaerer. Som ventelig kunne vere, var misjonerenes innstilling overfor de innfmdte noksi forskjellig fra xb~ndenes)>. Boerne betraktet dem ikke som sjeler som sknlle frelses, men som arbeidere, og de var ikke det spor interesserte i hverken deres Bndelige eller legemlige velferd. Likhet for bide Gud og loven ble i n n f ~ r t for f ~ r s t e gang: diskriminering og utnyttelse ble kraftig begrenset ved lov, alle raser fikk samme borgerrettigheter, og slik ble bun- denes autoritet over slavene svekket. Misjonaerene sendte hjem

rapporter som ikke var saerlig smigrende, og en av dem for- arget kolonistene ytterligere ved i gifte seg med en hottentott- kvinne. (I 1954 satte Loven om bantu-undervisning en stopper for fremmed misjonsaktivitet: alle subsidier ble fratatt misjons- skolene med mindre de gikk med p i B la seg kontrollere av re- gjeringen. Boerne kunne ikke £ole seg trygge for all kontroll med afrikanernes religion 1% i deres egne hender.)

Det er ingen tvil om a t de dypeste motsetningene mellom den britiske regjeringen og kolonistene gjaldt synet p i forholdet mellom rasene. Selv i dag er det ingenting boerne hater mer enn a t en brite kritiserer rasepolitikken deres, og isaer hvis bri- ten er en prest i Den anglikanske kirken, for boerne betrakter dem fremdeles som uagenter for britisk imperialisme),. Fader Huddlestone, biskop Ambrose Reeves og erkebiskop Joost de Blanck har pidratt seg boernes tradisjonelle vrede mot ~(de po- litiske prestene~. Det er sikkert a t misjonaerene med sine (<for- damte likhetsdoktriner,, var et viktig ledd i den kjede av om- stendigheter som forte ti1 den neste avgjerende begivenhet i Ssr-Afrikas historie: Det store trekk.

Den mest upopulaere av alle britenes bestemmelser var eman- sipasjonen av slavene, som bondene bittert kjempet imot. Det ble klart for boerne at det ville bli helt utilelig i finne seg i britenes administrasjon lenger, og i 1834, like etter a t regjerin- gen hadde erklaert a t landets grenser ikke skulle utvides mer, og at boerne ikke hadde rett ti1 i krysse de eksisterende gren- sene for i gjenerobre oksene som stadig ble stjilet av innfedte p i plyndringstokt, brot den sjette kafferkrigen ut. Xosaer stremmet over grensene og brente, odela og drepte. Dermed var begeret fullt for de forbitrede boerne, og de bestemte at tiden var inne ti1 i ta saken 1 egne hender. De hadde f i t t nok av den britiske regjeringen og de engelske misjonaerene. Hotten- tottene hadde fitt alle slags uanstendige rettigheter, slaver var blitt frigitt, de sorte ble behandlet p i like fot med de hvite og hele deres patriarkalske samfunn raste sammen over hodene p i dem. Dermed pakket de sine eiendeler inn i oksekjerrene og satte kursen mot det ukjente indre.

Slik begynte det episke Store Trek med oksekjerrene. De for- serte de hmye fjellene og dro ti1 de store slettene inne p i konti- nentet, hvor de med tiden kom ti1 i grunnlegge republikkene Oranje-fristaten og Transvaal. Blant de 5000 trekkerne var en t i i r gammel gntt kalt Paul Kruger, som 60 &r senere kom ti1 i lede Transvaal-republikken mot britene i Boerkrigen.

Historien om treklret forteller om de store strabaser boerne med vitende og vilje p&tok seg for i finne et fedreland, og for i f& frihet ti1 i leve sitt eget liv uhindret av en fremmed regje- ring. Boeren la balr seg hjem og eiendom, og oksen, vognene og mdemarkens ensomhet ble hans faste selskap. Kampen for i overleve i dette ukjente, uvennlige mil j~et ble altoverskyggende for boerne, det ble selve livets mening for dem. De slo rot i den stenete, harde jorden i dette ubarmhjertige landet, og all mot- gang ti1 tross overlevde de, - fiendene var bide bitre og ufor- sonlige.

Boerne kunne bare overleve ved i avsondre seg fra andre: bare adskilt fra annen innflytelse var det h i p for dem og deres barns fremtid. Ideen om et samfunn der sorte og hvite ltunne leve sammen p i like fot var utenkelig. I denne tankeverden ble apartheid til. Det er <(trekker-mentaliteten~ som regjerer i Ser-Afrika i dag, og den g i r ut p i a t problemer som oppst&r i forholdet mellom mennesker, kan bare loses ved forflytning. Hvis man ikke selv kan flytte, som hoerne gjorde i trekket, m i den uforsonlige naboen flyttes, og denne ideen uttrykkes i den moderne Bantustan-ideen. Bantustan-ideen g i r ut p i i forsnke i adskille de to rasene geografisk, og det var trekket som skapte presedens for denne ideen.

Den mest avslmrende kommentar ti1 boer-temperamentet som noen gang er kommet fram, ble skrevet av en boerkone i et brev ved trekkets begynnelse i 1835. Hun skrev om aden skjendige og urettferdige fremferd i frigivelsen av slavene vire. Men likevel var det ikke s i meget deres frigivelse som fikk oss ti1 i g i ti1 dette skritt, som det a t de n& skulle stilles p i like fot med kristne, - mot Guds lover og den tlaturlig forordnede ad- skillelse som kommer ti1 nttrykk i rase- og fargeforskjellene,

og det ble umulig for noen anstendig kristen i boye seg under et slikt i k . Og p i grunn av dette vil vi trekke oss tilbake, med den hensikt i bevare v L e doktriner rene,,. Apartheid ble altsH en etikk, en religion, en filosofi og en livsform. Voortekker- monumentet utenfor Pretoria, det helligste alter for boernes stolthet og fromhet, er omgitt av en fantastisk frise som av- bilder oksekjerrene kjort sammen i en forsvars-leir, som stenger fienden ute. Det er et sant symbol for apartheid.

Oksekjerren, Bibelen og det evig skuddklare gevaeret ble sym- bolene for det vandrende folket som s i seg selv som et nytt ut- valgt folk p& vei ti1 det lovede land. Det var ikke vanskelig for dem i identifisere seg med Israels folk: begge hadde det fellestrekk a t de s i seg som et forfulgt folk som kastet seg ut i det ukjente, med en fast tro pH Gud som hadde gitt dem en bestemt misjon i fullfore. Det gamle testamente syntes mer relevant for det harde, farlige pionerlivet, og Israels krigsgud var lettere $ forst& enn menneskehetens kjaerlige Far. Det gamle testamentet ga dem ogsi rike eksempler p i hvordan de skulle forholde seg overfor de innfodte som de motte p i sin vei. Bantuenes primitivitet fikk boerne ti1 H trekke den slutning a t de hadde i gjore med en laverestiende skapniug, som var en trusel for deres kultur og en fare for deres fremtid.

I folge gammel tradisjon betraktet boernasjonalistene seg som Virherres redskap n&r det gjelder i bringe den kristne sivilisasjon ti1 hedningene i Afrika, og de mener a t Gud har bestemt a t de skal herske over dem. De ser det som sin reli- giose misjon 5. bevare og utbre boer-kulturen, og de mener a t de er ansvarlige overfor Gud alene for a t de gjor sin plikt. Vanlige juridiske og moralske retningslinjer m i vike for reli- giose sanksjoner. Boernes dogmatiske kalvinisme m i t a en god del av skylden for dette. Fremveksten av et samfunn bestiende av Qn herskende klasse og Qn tjenende er logisk uunngielig, hvis man bygger p i den tro a t Guds nide ikke er for alle, men a t noen er utvalgt ti1 frelse, andre ti1 fortapelse (hvilket jo en ytterliggkende fortolkning av dette dogme innebaerer). Hvis alle mennesker ilrke er likeverdige i Guds oyne, kan de heller

235

ikke vaere det overfor hverandre, og det ville vaere galt i oppfare seg som om de var det. Uansett hvilken oppfatning man har, er det ikke vanskelig i finne statte for den i Bibelen, hvis man plukker ut enkelte bibelord fra deres opprinnelige sammenheng. En fundamentalistisk, bokstavelig fortolkning av slike historier som den om Noahs tre sanner, som nttrykkelig sier a t Kam skulle vaere tjener for de to andre, gir glimrende materiale for tilhengere av rasediskriminerings-teoriene. Paul Kruger frem- holdt en gang for Mahatma Gandhi a t adere er Ismaels aetlin- ger, og derfor fra fedselen av bestemt ti1 i vaere slaver for Esaus aettr.

Det a t boerne i 1830-Brene trakk seg tilbake fra Kappkolo- nien, kom ti1 A f i stor betydning for utviklingen av boermenta- liteten ogsi p i en annen mite, for det f0rte ti1 a t de mistet kontakten med den akende liberale humanismen i Europa. Dette forhindret a t det fikk utvikle seg noen sosial samvittighet: det er ingen overdrivelse B si a t mange hvite i Sar-Afrika er for- kraplede i sin moralske utvikling. Siden de gikk glipp av det 19. Brhnndres filosofiske optimisme, er de fremdeles under inn- flytelse av den kalvinistiske pessimisme, og de er l ist fast i en tankeverden som lammer dem, og gjar det umulig for dem B godta den troen p i fremskrittet som har gjort den vestlige verden ti1 det den er i dag. Men B damme sarafrikanerne for deres mangelfulle moralske utvikling er historisk feilaktig og nrettferdig. Sar-Afrika er fremdeles et feudalistisk middel- aldersamfunn der man sjelden vil finne noen bred folkeopinion mot sosial nrettferdighet. Det er karakteristisk for Ssr-Afrika at ti1 og med universitetene ser med mistanke pB alle liberale tanker og stramninger. Frihet, likhet og brorskap er fremdeles kjetterske, ja, forraederske ideer, og det kan neppe forbause noen a t det har tatt sB lang tid far Sar-Afrika har frembrakt noen betydningsfnll gruppe som har g i t t fullt og helt inn for en liberal lasning p i raseproblemet. Denne isolasjonen fra tankestramningene i vesten er kanskje den viktigste enkelt- faktor man m i ta i betraktning, n i r man vil forsake B forsti rasesitnasjonen i Sar-Afrika i dag.

P i den tid da boerne trakk innover, var de bantustammene som i dag bor i Ser-Afrika, fremdeles pB vei ssrover fra Sentral- Afrika, og de dro gjennom praktisk talt folketomt land. Det uunngkelige metet mellom de to rivaliserende gruppene ble av avgjsrende betydning for Ssr-Afrik~s historie. Fsrst kom xosaene og deretter zuluene, bistre krigere rned skjold og asse- gal, og med sine hsyt utviklede lov- og sedvanesystemer ble de formidable og lumske fiender (som for eks. da Dingaan, den beremte mluhsvdingen, myrdet en gruppe boere som skulle forhandle rned ham i landsbyen, og deretter sendte ut 10 000 krigere for i angripe boerleiren og drepe hver eneste Bn, mann, kvinne og barn). Men boernes overlegne eildvipen, gikk like- vel av rned seiren. Med tiden ble bantuene undertrykket, og boerne behandlet dem fra da av hensynslsst som en slagen fiende. Bantuenes endelige nederlag kom i slaget ved Blodelven, 16. des. 1838, da mer enn 3000 zuluer ble skutt f ra boernes be- festninger uten tap av sB mye som en eneste hvits liv. Dette ble betraktet som kristendommens seier over barbarene. 16. desember er den helligste dagen i Bret for boerne, og kalles Paktens dag.

Boerne hadde n i erobret hele det indre av Ser-Afrika, rned unntak av Basutoland, Swaziland og Bechuanaland, som forble frie og senere erklaert for uavhengige britiske protektorater. De to boer-republikkene Oranje-fristaten og Transvaal ble n i etablert, rned gmnnlover som fasts10 at der ikke skulle fore- komme noen likestilling av rasene, hverken i kirken eller i sta- ten. England anerkjente republikken og lovet boerne ikke B blande seg inn i deres afferer.

Forholdet mellom boere og briter begynte B bedre seg etter trekket, og kunne ha fortsatt rned det, hvis det n i ikke var blitt oppdaget store mengder diamanter i Oranje-fristaten (i 1876) og gull i Transvaal (1886). England hadde fra da av klart ti1 hensikt % bemektige seg republikkene; diamantkongen Cecil Rbodes ivret ogsi svert for det. Fslgelig ble det diamant- holdige omridet rundt Kimberley annektert i 1877, og samme skjebne ble Transvaal ti1 del, men de ble innremmet en viss

237

rett ti1 selvstyre fire i r etter. Skaden var allerede skjedd. Etter a t gullet ble oppdaget, strommet sB mange (<uitlanders,> inn i Transvaal at boerne snart ble tallmessig underlegne, og de holdt p i B miste kontrollen. I1895 fant det skjebnesvangre Jameson- raidet sted. Rhodes hadde planlagt B fA kontrollen med gull- omridene ved dette, og det ble mer og mer klart for boerne at de mBtte ta saken i sine egne hender eller miste alt. Felgelig erklrerte de i 1899 krig mot England.

Denne heremte krigen som innledet det 20. irhnndre, kan hedemmes som et hensynslest utslag av britisk imperialisme overfor to nrermest forsvarslose stater, men den kan ogsB be- traktes som den uunngielige avslutning p i et helt Brhundre av bittert uvennskap mellom to folkegrupper, som m i dele ansvaret for de skadelige konsekvensene i generasjoner £remover, likt mellom seg. Selv om det p i mange miter var en <<gentleman- krig*, uten brntalitet eller grnsomheter, fulgte britene likevel den ~brente jords politikka, idet de odela all avling og buskap for boerne. Dessuten dode 15 000 boerkvinner og 22 000 barn i britiske konsentrasjonsleire, hovedsaklig pB grunn av de uhy- gieniske forholdene, og dette har boerne aldri kunnet glemme.

Krigen kunne bare f i ett resultat, og 31. mai 1902 hle Ver- eeniging-traktaten nndertegnet, og ga stetet ti1 den forenede britiske Sor-Afrika-Unionen, som med tiden skulle bli et selv- stendig medlem av Det britiske imperium, - dette skjedde i 1910. Union er likevel et ord som bare gjelder den pitvungne sammensmeltningen av de fire geografiske omrBdene. Folkenes hjerter har aldri vrert forente. Det er ilok historiens ironi a t Sor-Afrika skulle ha valgt ti1 motto <Ex unitate viresa (Enighet gir styrke), for det er vanskelig B forestille seg et mindre enig land - med fem befolkningsgrupper som trekker i hver sin retning, og en nesten total mange1 p i gjensidig forstielse og sympati. Betydningen av ordet apartheid er jo akkurat det motsatte av forening.

Boerkrigens virkning p i utviklingen av forholdet mellom ra- sene i Sor-Afrika kan neppe overvurderes. Mer enn noen annen begivenhet har denne krigen bidratt ti1 B oke intensiteten og for-

238

bitrelsen i det allerede spente forholdet mellom boere og briter. Som et resultat av krigen har boerne fit t en innstilling ti1 om- givelsene som er typisk for folk som bare er opptatt av tanker om nederlag og plager. Boerkrigens virkning ble derfor i oke isolasjonen og den kalvinistiske pessimisme som det 19. i r - hundre hadde skapt. Fremdeles er det en dyp kloft mellom boere og briter, som de som mennesker vanskelig kan rekke hverandre hinden over. Den krenkelse og bitterhet som krigen skapte, er fremdeles like levende i dagens Sor-Afrika, og boerne torster stadig etter en seier, en symbolsk opprors- eller trass- handling, som kan skylle vekk minnet om nederlag og urett- ferdighet. Ut av dette har det vokst fram nasjonalistiske og rasebevisste lidenskaper og en hensynslos vilje ti1 makt, som har kvalt alle tendenser ti1 selvkritilrk og analyse.

Den verste ydmykelsen ved nederlaget var a t det hadde fun- net sted like foran oynene p i en underkuet rase. Boerne folte seg som herrer over de innfwdte, bide fordi de hadde slHtt dem i krig og fordi de regnet sin egen kultur for hoyerestgende. Boernes nasjonalisme kan derfor betraktes som et redskap ti1 forsvar for deres egen kultur overfor britene og ti1 forsvar for rasen overfor bantuene. De foler seg like meget truet av bri- tenes rike kulturelle tradisjoner som av bantuenes anedverdi- gende primitivitet,,. Nasjonalistbevegelsen er en krig p i to fronter, - mot herredomme ovenfra og mot invasjon neden- fra. Nasjonalismen er derfor en slags paktens ark mellom Gud og boerne. Det er ikke vanskelig i se at Den hollandske refor- merte kirlten, som er boernes gamle kirke, spiller en meget vilr- tig rolle som en etroens forsvarer, for nasjonalismen, som jo har sine rotter i Det gamle testamentets religiose ideer. Den danner en slags beskyttende rustning for aden hvite, kristne sivilisasjona - en yndet frase blant boerne - i e t kontinent av 250 mill. hedninger, den er en evig fiende av kulturelt forfall og raseblanding. (Denne ideen skulle ikke vrere s i belt frem- med for resten av den vestlige verden, som hevder at den kristne sivilisasjon m i bevares mot kommunismen for enhver pris, selv om det skulle koste en atomkrig.)

239

Fra 1910 av ble metodene i den politiske kampen helt lagt om. Politiske partier, propaganda og valgkamper erstattet stater, overenskomster og kriger, og p i dette nye grunnlaget har boerne seiret. Etter den annen verdenskrig har man i Sar-Afrika kun- net iaktta det nnderlige fenomen a t voortrekkerne, pionerene fra 1830-Brene, er kommet tilbake. N i da nasjonalistpartiet har g i t t av med seieren i den politiske maktkampen og landet skal bli republikk, er Sar-Afrika igjen blitt en boerstat, og <(trekker-mentalitetem dominerer landets politikk.

Nasjonalistenes gjennombmdd skyldtes nettopp apartheid- politikken. De lovet i lase raseproblemet pB tradisjonell boer- vis: xingen likestilling mellom rasene hverken i kirken eller i staten,,. De ville gjenopprette de hvites overlegenhet som mi- sjonserene s B uhyggelig hadde fornektet. P i grunn av dette fikk vi den endelme rekke av nndertrykkende apartheid-lover og for- fallet av borger-rettighetene under Malan-Strydom-Verwoerd- treenigheten, med et kjslvann av bitterhet og lidelse.

Ssr-Afrika er full av gamle s i r som ikke vil heles, fordi en kristen nasjon ikke har lsert tilgivelse og forsoning. Sirene rippes med vilje opp ved enhver anledning. Det skapte stor mot- stand da general Smuts under begge verdenskrigene farte lan- det i kamp p i britenes side. Dette ble kraftig motarbeidet av boerne som kalte det <(i samarbeide med fiendenx, og man kan neppe forbause seg over a t ord som ufiende,) og (<forrceder~ brnkes nesten hver dag n i r de to hvite gruppene snakker om hverandre. Gammelt hat paraderer som patriotisme. Det har vsert sagt at boer-nasjonalismen ikke kunne eksistere uten slne fiender, men sikkert er det i alle fall a t boer-politikerne ikke vet noe morsommere enn i ta fram boerkrigens gamle skjelett og f B det ti1 & rasle. I dag angripes nye fiender med stor entu- siasme: De forente nasjoner, verdensopinionen, utenlandsk presse, kommunismen og Den anglikanske kirken. Boerne hol- der lidenskapelige taler p i alle nasjonale festdager (og dem har boerne usedvanlig mange av) mot fortids og fremtids fien- der, og understreker p i den miten sin egen negative holdning.

Det virkelige tragiske ved den sarafrikanske situasjonen er

a t rasefordommene n i er blitt s i dypt innpodet i ssrafrikanerne a t barna deres kan vokse opp uten noen gang i ha f i t t en objek- tiv forstielse av situasjonen. Ssrafrikanske skolebarn lierer % legge alt for stor vekt p i konflikten mellom rasene p i grunn av den endelme rekke av kafferkriger de m i pugge, og dette bestyrker den livsfarlige oppfatning at de hvites overlegenhet skal opprettholdes ved bruk av makt. Barnas lierere har heller aldri hatt sjanser ti1 i tenke for seg selv, og i tillegg ti1 dette setter religionen s i trange grenser for deres selvstendige tanke- virksomhet at de ikke f i r anledning ti1 i delta i den utdypning av medmenneskelig forstielse som foregir i resten av verden i dag.

Det vil framgi fra selv en s i kort historie som dette a t Ssr- Afrikas problem er en ond arv fra fortiden, - resultatet av begivenheter og pivirkninger som g i r 300 &r tilbake i tiden. Det vil ogsi g i fram a t det ikke er retfferdig i bebyrde dagens generasjon av ssrafrikanere med den samlede skyld for tre ir- hundrers gale gjerninger. aFedrene har spist sure druer, og barna har f i t t vondt i tennene,, s t i r det i Bibelen, og ingen beskrivelse kunne passe bedre p i situasjonen. Fedrenes synder blir straffet p i barna i 3, og 4. ledd, som n i m i pi ta seg 10 generasjoners oppsamlede vrede.

Historien har plasert de 3 mill. hvite i Ssr-Afrika i dag i en av verdens farligste situasjoner. De mener a t de trues av kul- turell absorbsjon eller alternativt utslettelse, og hver eneste en av dem kjemper hvert syeblikk av sitt liv en kamp p i liv og d0d for sin sosiale og kulturelle identitet. Men i leve p i denne miten, i en atmosfzre av undertrykket frykt, i stadig bered- skap og i se livet bare som en kamp for i overleve, gir opphav ti1 alle de unaturlige fslelser vi finner i Ssr-Afrika i dag. Ved i forsske i holde tilbake alle de ikke-hvite folkeslagenes natur- lige utvikling, fornekter de det beste i sin egen natnr, og lem- lester sin egen indelige utvikling. Ingen vinner noe ved apar- theid, - alle taper like mye.

Ssr-Afrikas nervepirrende og farlige dilemma skyldes a t en overveldende majoritet av sorte og en minoritet av hvite, som

16- Norsk Tidsskrift for Misjon. IV

dessuten er splittet i to uforsonlige grupper, er demt ti1 & bo i det samme landet. Apartheid forbyr utviklingen av et sam- arbeid mellom rasene, og de hvites dyrkning av sin egen over- legenhet umuliggj0r harmoni mellom rasene. Derfor m i Sclr- Afrika plages av stadig ekende spenning, frykt og konflikt helt ti1 alle gruppene laerer a t Guds Farskap automatisk medferer brorsltap mellom mennesker, helt ti1 de tar tilgivelsens og for- soningens evangelium alvorlig.

L I T T E R A T U R

C. W. de Kiewiet: The Anatomy of South Africalt Misery. The Whidden Lecture 1956. Oxford University Press 1956.

P. V. Pistorius: No Further Trek. Central News Agency 1957. H. Tingsten: The Problem of South Africa. Victor Gollancy Ltd. 1955. Alan Paton: Hope for South Africa. Pall Mall Press. London 1958.