35
1 De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje [email protected]

De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje [email protected]

  • Upload
    terri

  • View
    30

  • Download
    4

Embed Size (px)

DESCRIPTION

De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje [email protected]. - en hjelp til å utvikle vurderingskompetanse og vurderingskultur som fremmer læring. Innhold. Læring i sentrum Innledning: Læring i sentrum Samtalen som en del av underveisvurderingen - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

1

De ulike samtalene

Videreutdanning 18.okt. 2010

Grete [email protected]

Page 2: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

2

- en hjelp til å utvikle vurderingskompetanse

ogvurderingskultur

somfremmer læring

Page 3: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

3

InnholdLæring i sentrum Innledning: Læring i sentrum

Samtalen som en del av

underveisvurderingen

den jevnlige dialogen

planmessige elevsamtaler

Page 4: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

4

Fokus på elevenes læring (forts.)

Hva bidrar mest til å øke elevenes læringsutbytte?

• Egenvurdering• Underveisvurdering i direkte kommunikasjon med lærer• Underveisvurderingen må innebære tilbakemelding og

framovermelding knyttet til konkrete læringssituasjoner, eks. kjennetegn

(Hattie 2007)

Page 5: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

5

Fokus på elevenes læring (forts.)Underveisvurdering

§ 3-8. Dialog om anna utvikling Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med

kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.

§ 3-11. Undervegsvurdering Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår

rett til ein samtale med kontaktlæraren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga.

§ 3-12. Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av

undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4.

Page 6: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

6

Fokus på elevenes læring (forts.) Underveisvurdering skal • ha læring og utvikling som mål. Det betyr at den skal

gi elevene informasjon som de kan bruke i eget læringsarbeid underveis i opplæringen

• være løpende og systematisk. Det betyr at elevene har krav på jevnlige vurderinger av den faglige utviklingen sin og av orden og oppførsel. Vurderingsarbeidet skal ikke være tilfeldig og skal følges opp.

• være grunnlag for tilpasset opplæring. Det betyr at elevene har krav på å få vite hva de mestrer og hva de må få til bedre for å øke kompetansen sin.

Rundskriv Udir 11.08.2010

Page 7: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

7

Kjedsomhet

FrustrasjonU

tford

ringe

r

Forutsetninger

EvaOve

AneKaj

Flytso

ne

Page 8: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

8

Hvordan snakker vi med elevene om læring?

• Språket• Kompetansemål, delmål, vurderingskriterier, kjennetegn, vurdering• Forutsetninger• Utfordringer• Kjedsomhet• Mestring• Samarbeid

Page 9: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

9

Å snakke om læring Språket

• VAL: • Vurdering av læring. • Vurdering med nivå. • Vurdering av delmål/kompetansemål.

• VFL: • Vurdering for læring. • Vurdering underveis. • Vurdering for å lære.

Page 10: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

10

Å snakke om læring K.mål, d.mål, vurd.kr, kj.tegn, vurd.

Page 11: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

11

Fokus på elevenes læring

Målet med samtalene Samtalene er en del av underveisvurderingen.

De har fokus på hva eleven mestrer, hva eleven

kan gjøre for å oppnå en enda høyere kompetanse og

hvordan eleven kan arbeide for å oppnå denne

kompetansen.

Samtalene peker på veien fremover.

Page 12: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

12

Fokus på elevenes læring

Målet med samtalene

Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til konkrete mål. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan…,

eleven mestrer…, eleven behersker…

Utdanningsdirektoratet

Page 13: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

13

Fokus på elevenes læring

Målet med samtalene

Etter samtalen kan eleven si:

• Jeg vet hva jeg kan• Jeg vet hva jeg skal lære • Jeg vet hva jeg skal gjøre for å lære mer

= Jeg mestrer

= Jeg vil lære mer!

Page 14: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

14

Samtaler - hva slags ? hvor ofte?

Underveisvurdering gitt etter Virkning på elevenes læring

et langt tidsrom (halvårsvurdering) Liten påvirkning

et mellomlangt (periode) Noe påvirkning

et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkning

William 2008

Page 15: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

15

Samtaler - hva slags ? hvor ofte?

”De små samtalene”

Den faglige veiledningssamtalen

Vurderingssamtalen

Vurderingsdialogen

Plansamtalen

Planleggingssamtalen

Coachingsamtalen

Mentorsamtalen

Elevsamtalen

Læringssamtalen

Halvårssamtalen

Utviklingssamtalen

Konferansesamtalen

Oppfølgingssamtalen

Page 16: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

16

Elevsamtalen En vanlig definisjon

”En planlagt dialog for å forstå, planlegge og tilrettelegge

forhold rundt eleven som er av betydning for elevens læring

og utvikling.”

Utgangspunktet er elevens skolefaglige, personlige og sosiale utvikling – sett i forhold til konkrete mål.

Samtalen har fokus på hva eleven mestrer og hva eleven kan gjøre for å oppnå en enda høyere kompetanse. Den peker på veien fremover.

Samtalen er planlagt, forberedt, strukturert, avgrenset, personlig og fortrolig.”

Page 17: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

17

Samtaler - hva slags ? hvor ofte?

Hvilke samtaler gjennomfører dere?

Hva er hensikten med samtalene?

Hvordan gjennomfører dere dem?

Hvor ofte gjennomfører dere dem?

Page 18: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

18

Samtaler - hva slags ? hvor ofte?

• Hovedhensikten er å fremme elevens læring• Samtalene kan finne sted etter ulike tidsrom• Samtalene kan ta fra ca 3 til ca 20 minutter• Samtalene gjennomføres av faglærer og dreier seg om

fag• Korte samtaler er knyttet til konkrete læringssituasjoner• Lengre samtaler er planlagte og delvis systematiske• Det legges vekt på elevenes egenvurdering• Alle samtalene kan være en del av underveisvurderingen• Samtalene kan dokumentere at egenvurdering og

underveisvurdering er gjennomført

Page 19: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

19

Samtaler - hva slags ? hvor ofte?

Den jevnlige dialogen - faglærer

Planmessige dialoger – kontaktlærer evt faglærer• Oppstartsamtale – kort etter skolestart• Første formelle samtale - okt• Andre formelle samtale - jan /febr • Tredje formelle samtale - april

Page 20: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

20

Den jevnlige dialogen

Vi samtaler om i hvilken grad: • målet og arbeidet gir eleven faglige utfordringer• eleven trenger veiledning fra lærer• eleven ser om han/hun er på rett vei mot målet• eleven ser hvordan han/hun må arbeide for å nå ”neste

trinn”?• eleven klarer å vurdere sin egen læring underveis i• undervisningsforløpet og på slutten av

undervisningsforløpet?

Dette krever at eleven kan reflektere over egen læring.

Page 21: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

21

Den jevnlige dialogen

Eksempel på spørsmål som fremmer refleksjon:• Har du klart for deg hva du skal lære? – kan du si noe

om det?• Hvordan sjekker du mål (og kjennetegn) mens du

jobber? • Hvordan vet du at det du jobber med, er knyttet opp mot

målene?• Hvordan sjekker du at du er på rett vei?• Hvor er du i læringsprosessen akkurat nå?• Hvordan skal du jobbe videre?• Hva lærer du når du jobber med denne oppgaven?

Hvordan trekke

elevene inn i vurderingsa

rbeidet?

Page 22: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

22

Den jevnlige dialogen

Eksempel på spørsmål som fremmer faglig kompetanse:

Taksonomiske spørsmål – se utdelt kopi.

Hvordan trekke

elevene inn i vurderingsa

rbeidet?

Page 23: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

23

Planmessig dialog -oppstartHensikt: Kartlegge elevens resurser med henblikk på læring.Eksempel på spørsmål:Navn:Fritidsinteresser:Forventninger til dette skoleåret:Hvilke fag liker du best.Hvilke arbeidsmåter liker du best:Annet du vil fortelle som er viktig for videre læring og

utvikling:

Page 24: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

24

Planmessig dialog De formelle samtaleneHensikten gir seg selv ut fra kap 3 i opplæringsloven:Utgangspunktet er underveisvurdering• Snakke om utvikling i forhold til delmål /kompetansemål• Drøfte mestring, utfordringer og forventninger i forhold til

forutsetninger• Starte og avslutte med det eleven får til.

Ha med fortid –nåtid –framtid.

Samtalen skal forplikte lærer og elev. Må skje noe etterpå. Samtaler avler behov for nye samtaler.

Page 25: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

25

Planmessig dialog De formelle samtaleneGjennomføres minst en gang i semesteret

Eleven må i god tid på forhånd • få vite hensikten med samtalen• hvordan den skal forberedes / hva den skal ta

utgangspunkt i (skjema? annet utgangspunkt?) • tid• sted

Page 26: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

26

Planmessig dialog De formelle samtaleneSelve gjennomføringen – eksempel på punkter• Gjennomgang av referat fra forrige samtale• Eleven gir en faglig egenvurdering knyttet til konkret

stoff…• Lærer og elev vurderer elevens kompetanse i forhold til

delmål og kompetansemål • Lærer og elev planlegger neste periode• Referat med konklusjoner, presisering av viktige tiltak og

hvem som har ansvar for oppfølging av hva

Page 27: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

27

Planmessig dialog De formelle samtaleneEksempel på momenter i et skjemaMål for periodenElevens forventninger til seg selvElevens forventninger til lærer

Trivsel på skolen / i klassenLæringssmiljøKonflikterForslag til forbedring

Faglig utvikling i ulike fagArbeidsmåter eleven likerElevens forslag til forbedring / utviklingHvordan skal lærer og elev se at utvikling skjerUnderveisvurdering i fageneForutsetning for vurdering / karaktersetting Forts.

Page 28: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

28

Planmessig dialog De formelle samtaleneEksempel på momenter i et skjema, forts.

Læringsstrategier – hva fungerer

Hvilke læringsstrategier kan forbedres / utvikles

Hvordan vil eleven forbedre strategiene

Hva kan lærer gjøre for å legge til rette for forbedring

Hvordan arbeider eleven på skolen og hjemme

Hvordan ønsker eleven å forbedre seg på dette området

Hva kan lærer gjøre for å legge til rette for forbedring

Hvordan kan lærer og elev se at forbedring skjer

Underveisvurdering av strategier og arbeidsinnsats

Forts.

Page 29: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

29

Planmessig dialog De formelle samtaleneEksempel på momenter i et skjema, forts.

Orden, oppførsel, fravær

Elevens forslag til endring / forbedring

Hvordan kan elev og lærer se at endring finner sted

Annet eleven ønsker å ta opp med lærer

Underskrift elev lærer

Page 30: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

30

Planmessig dialog De formelle samtaleneDokumentasjon og avtalerReferat fra samtale mellomElev: Lærer: Dato:

Dette har vi snakket om:

Dette skal lærer følge opp videre:

Dette skal elev følge opp videre:

Underskrift elev: lærer:

Page 31: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

31

Den gode samtalen

• Konsentrere seg om eleven og temaet• Positiv tolkning• Anerkjennelse• Begge snakker og lytter• Utfordre eleven• Tenke utvikling• Sammen skape visjoner

Page 32: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

32

Den gode samtalen

De ulike spørsmålene

Lineære spørsmål

Sirkulære spørsmål

Strategiske spørsmål

Reflektive spørsmål

Page 33: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

33

Dokumentasjon

Myndighetene har skjerpet kravene til dokumentasjon av opplæringen i

skolen

Dokumentasjonen kan være muntlig eller skriftlig. Er de ulike

samtalene en god måte å dokumentere elevenes faglig kompetanse. ?

Page 34: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

34

Å ta vare på eleven

Det du tror om meg

Slik du er mot meg

Hvordan du ser på meg

Hva du gjør mot meg

Hvordan du lytter til meg

Slik blir jeg

Page 35: De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no

35

Kilder

I tillegg til læreplanen, lover og forskrifter:

Utvikling av sosial kompetanse Læringssenteret (2003)

K Klette: Klasserommets praksisformer etter R97 (2003)

Høigaard mf: Veiledningssamtaler med elever (2001)

T Nordahl: Eleven som aktør (2002)

K Limstrand: Elevsamtalen (2006)

O Dyste: Læring gjennom dialog (1996)

Black and Wiliam: Assessment and classroom learning (1998)

D Wiliam: When is assessment learning oriented? (2008)