C:Documents and Settingskatin - KUNGL … · 2013. 1. 4. · bøker skrevet av briten Tom Wintringham (Weapons and Tactics) og tsjekkeren F.€O. Miksche (Blitzkrieg.) KUNGL KRIGSVETENSKAPSAKADEMIENS

59

KUNGL KRIGSVETENSKAPSAKADEMIENS HANDLINGAR OCH TIDSKRIFT

Begrepet tyngdepunkt

I dag er begrepet tyngdepunkt eller ”Cen- tre of Gravity” (CoG) som dette clausewitziske begrepet normalt kalles påengelsk, blitt en sentral del av den moderneoperative planleggingen innen NATO, ogogså i forbindelse med amerikanskplanlegging. En ser dette kanskje bestdemonstrert i forbindelse med NATO- pro-sedyren ”Guidlines for OperationalPlanning” (GOP) som nå også er tatt i bruki Sverige. Dette planleggingsmønsteret tarutgangspunkt i nettopp en analyse der ensøker å slå fast både egne og fiendensmulige tyngdepunkt (evt tyngdepunkter),og legge dette til grunn for egen plan-legging på operativt nivå.

Denne artikkelen tar bl a for seg hvabegrepet Centre of Gravity står for i mo-derne militærteori, og sier også litt ombetydningen av denne måten å tenke påfor militær planlegging. Ved at man også iSverige nå har tatt i bruk GOP-metodikken,og denne er svært avhengig av at man fors-tår og utnyttet dialektikken bak CoG-tenk-ningen på en fornuftig måte, kan kanskje

TIDSKRIFT

av professor Nils Marius Rekkedal

denne teksten være en nyttig innføring idenne tankegangen for tidsskriftets lesere.Tenkningen rundt tyngdepunkter er nå ennaturlig del av den nye svenske militær-strategiske doktrinen,1 og er her definertpå en måte som stort sett samsvarer medhvordan begrepet i dag blir brukt innenNATO-alliansen. Her er det den internasjo-nale bruken av begrepet som vil bli vekt-lagt, da dette i dag både direkte og indirek-te vil påvirker den svenske bruken av dennetyper begreper.

Centre of Gravity (CoG) –presentasjon av definisjonerI moderne militærteori står det clause-witziske begrepet Centre of Gravity sen-tralt, normalt omsatt til tyngdepunkt påsvensk. (Skrivemåten Center of Gravitybenyttes i USA). Den prøyssiske militæretenkeren Carl von Clausewitz la selv vektpå tyngdepunkt-tenkning i sine utred-ninger av hva han så som de sentralemilitære problemstillinger. Også i dag stårbegrepet sentralt i moderne militærteoretisk

1 Militärstrategisk doktrin (M7740-774002), 2002, Försvarsmakten, Stockholm, s 78-79.

60


Omslaget till den svenska utgåvan av ”Vom Kriege” Albert Bonniers Förlag,Stockholm 1991. (Nytryckt 2002)

61


litteratur; kanskje mer sentralt enn på lengep g a de nye utfordringer etter den kaldekrigens avslutning.

Imidlertid er det i dag tydeligvis noedelte oppfatninger om hva tyngdepunktegentlig betyr, noe som vil fremgå av detre definisjoner som vil bli drøftet nedenfor,hentet fra bl a ”Land Force TacticalDoctrine” ATP-35 (NATO), tidligere vers-joner av FM 100-5 (U.S. Army) og den nyeFM 3-0 (U.S. Army). Alle er svært repre-sentative for hva som etter ca 1990 har blittanset for å være moderne doktriner, basertpå manøverteorier.

• Centre of Gravity. The centre of grav-ity is that part of the enemy’s powerwhich, if attacked and eliminated, willlead to the enemy’s inevitable defeat. Itmay be a characteristic, capability orlocality from which a military force, na-tion or alliance derives its freedom ofaction, physical strength or will tofight.2

• Center of Gravity. The center of grav-ity is the hub of all power and movementupon which everything depends. It isthat characteristic, capability, or locationfrom which enemy and friendly forcesderive their freedom of action, physicalstrength, or will to fight. Several tradi-tional examples of a potential center ofgravity include the mass of the enemyarmy, the enemy’s battle command struc-

ture, public opinion, national will, andan alliance or coalition structure. Theconcept of a center of gravity is usefulas an analytical tool to cause the jointcommander and his staff to think abouttheir own and the enemy’s sources ofstrength as they design the campaignand determine its objectives.

The essence of operational art liesin being able to mass effects againstthe enemy’s main source of power – hiscenter of gravity, which he seeks to pro-tect. At any given time, however, a cen-ter of gravity may not be immediatelydiscernible. For example, the center ofgravity might concern the mass of ene-my units, but that mass might not yetbe formed. Additionally, the center ofgravity may be abstract, such as theenemy’s national will or an alliancestructure, or concrete, such as strate-gic reserves, C 2, or industrial bases andLOCs.3

• Center of Gravity. CoG is those char-acteristics, capabilities, or localitiesfrom which a military force derives itsfreedom of action, physical strength, orwill to fight. Destruction or neutraliza-tion of the enemy center of gravity isthe most direct path to victory. The ene-my will recognize and shield his CoG.Therefore, a direct approach may becostly and sometimes futile. Command-ers examine many approaches, direct

2 NATO:s ”Land Force Tactical Doctrine” ATP-35 (B), Ratification Draft (1995).

Teksten ble noe justert i versjonen fra 2000, men hovedinnholdet er uendret. Den nye versjonenav ATP-35 (B) fra høsten 2000 er bl a tilgjengelig gjennom NATO-kanaler, og på Internett.

3 U.S. Army FM 100-5, 1993-versjonen, (dette dokumentet er nå en historisk kilde).

62


and indirect, to the enemy center ofgravity.

The CoG is a vital analytical tool inthe design of campaigns and major ope-rations. Once identified, it becomes thefocus of the commander’s intent andoperational design. Senior commandersdescribe the center of gravity in militaryterms, such as objectives and missions.

Commanders not only consider theenemy CoG, but also identify and protecttheir own CoG. During the Gulf War, forexample, US Central Command identifiedthe coalition itself as the friendly cen-ter of gravity. The combatant command-ers took measures to protect it, inclu-ding deployment of theater missile de-fense systems.4

Et problem med den refererte versjonen avATP-35(B)’s definisjon, er at man her tro-lig primært ser på CoG som noe som om-handler fienden. Dette er bredere forklart ide to amerikanske versjonene, noe som og-så øker ”brukervennligheten” av defini-

sjonen. Som en vil se senere i dette kapit-telet er det imidlertid flere forhold som talerfor at vi også må drøfte nærmere det tyskebegrepet Schwerpunkt, om vi skal sikreoss et akseptabelt moderne begrepsappa-rat, tilpasset manøverteori (og det som på1980- og 1990-tallet normalt ble kalt man-øverkrigføring), ikke minst om hærstyrkerhar hovedrollen.

Begrepene tyngdepunkt ogSchwerpunktPå engelsk brukes vanligvis focus of effortsom oversettelse i dag for det tyske uttryk-ket Schwerpunkt, men dessverre er ogsåpoint of main effort benyttet enkelte steder.Det siste er klart uheldig da Schwerpunktikke har noe med et sted (eller et punkt pået kart) å gjøre. Den til nå ikke uvanligeoversettelsen tyngdepunkt er imidlertidproblematisk i forhold til det tradisjonelleinnholdet av dette tyske begrepet. 5 Neden-for vil en kort gjøre rede for hvordan begre-pet Schwerpunkt ble brukt av tyskerneunder andre verdenskrig.

4 U.S. Army FM 3-0, Operations, fra 2001 – gjeldende U.S.Army doktrine, kapittel 5, s 5.

5 Claesson, Michael (nå ved HKV); Ericson, Lars; Mattsson, Peter A (red): Manövertänkandeessäer kring teori och praktisk tillämpning, Försvarshögskolan Stockholm 2001, s 101–102.Michael Claesson har i en artikkel med tittelen ”Freie Operationen – ett tillskott til utvecklingenav manøvertänkandet?” kommentert de problemer en ofte får når begreper skifter innhold overtid:

”I samband med diskussioner kring s k manöverkrigföring och/eller manövertänkande, görs oftakopplingar till preussisk/tysk militärtradition – inte minst begreppsmässiga. Emellertid kan dessabegrepp vara synnerligen svåra att översätta med alla nyanser som möjligen framgått ur en visstidsanda, tradition och/eller jargong och därför leda till begreppsförvirring. Exemplen på dettafenomen är många men kanske vanligast då man stöter på begrepp som ”Auftragstaktik”, ”Schwer-punkt” och ”freie Operationen”. Det finns en mängd olika anledningar till att dessa begrepp harställt och ställer fortsatt till problem i fråga om definition och tillämpning. Sannolikt har detta

63


Under andre verdenskrig gjorde dentyske hær bruk av begrepet Aufrollen forå beskrive hvordan man benyttet særligmaskingevær (evt forsterket med artilleri)til å holde nede motpartens ild, mens egenavdeling rykket frem for å penetrere enfiendtlig forsvarslinje. Når man varigjennom ”det svake punkt”, startet manstraks med å rulle opp flankene på beggesider av ”hullet”. Hensikten med disseoperasjonene mot flankene var både åbeskytte hovedstyrken som nå skullerykke frem gjennom den skapte åpningenog samtidig utnytte momentum som in-filtrasjonen og senere gjennomtrengingenav forsvaret hadde skapt. Slik sett bleAufrollen et konsept og ikke bare et kort-varig fenomen.

Aufrollen-konseptet sikret også flank-ene rundt innbruddsstedet samtidig medat hoved-styrken hadde ”fritt leide” innpå dypet der hullet var skapt. Dette visteseg å være en svært fleksibel måte å kon-sentrere styrker på samtidig som man søk-te etter et svakt punkt hos fienden, medtanke på å sette inn hovedstyrken her, ograskt rykke frem inn på dypet. Dette er dettyske Schwerpunkt-begrepet i en ”destill-ert” form, et begrep som først ble systema-tisk brukt av Clausewitz, og som ordrettevt kan oversettes med ”den tunge styr-ken” til norsk. Betydningen av Schwer-punkt-tenkning i forbindelse med Wehr-machts krigføring under den andre ver-denskrig kan vanskelig overvurderes.6

I denne sammenheng er imidlertid ikke

sin grund i några av nedanstående anledningar:

• Översättaren/tillämparen förmår inte fånga den kontext som begreppet är sprunget ur.

• Översättaren/tillämparen har helt enkelt översatt ordet felaktigt.

• Översättaren/tillämparen har inte kunskap och/eller förmåga att följa en militärteoretisk,militärteknisk eller doktrinär utveckling av begreppet.

• Avsaknad av en ursprunglig, nedtecknad och vederhäftig begreppsdefinition – brist på trycktakällor.

Utöver dessa står naturligtvis en stor mängd andra anledningar att finna. Ett exempel som på etttydligt sätt visar på ovan beskrivna fenomen, utgörs av den paradox som drabbat begreppetSchwerpunkt och som i all synnerhet ”rör” till begreppen, inte minst i diskussioner om manöver-tänkande/-krigföring. Det går naturligtvis inte att direkt tidsbestämma vid vilken tidpunkt olikabegrepp uppstått, så inte heller vad avser den civila betydelsen av det tyska order Schwerpunktsom i vardagstappning helt enkelt betyder ”tyngdpunkt”. Militärt däremot kan sägas att Carl vonClausewitz i sitt monumentalverk Om kriget , gav begreppet en viss innebörd, som sedan harkolliderat med andra tolkningar och utvecklingar av själva ordet – inte minst rent språkligt.

Clausewitz skrev: ”Es kommt darauf an, die vorherrschenden Verhältnisse beider Staaten im Augezu haben. Aus ihnen wird sich ein gewisser Schwerpunkt, ein Zentrum der Kraft und Bewegungbilden, von welchem das Ganze abhängt, und auf diesen Schwerpunkt des Gegners muss dergesammelte Stoss aller Kräfte gerichtet sein.”(Hentet fra boken Manövertänkande. Essäer kring teori och praktisk tillämping, FHS 2001, s101–102.)

6 Merknad: De beste beskrivelser av utviklingen av tysk taktikk skrevet under verdenskrigen , er

64


begrepet Schwerpunkt uten videre iden-tisk med det moderne engelsk-språkligeCentre of Gravity-begrepet, slik dette nånormalt brukes. I engelsk oversettelse ertyngdepunkt å forstå som følger, basert påClausewitz oversatt til engelsk:

... one must keep the dominant charac-teristics of both belligerents in mind.Out of these characteristics a certaincentre of gravity develops, the hub ofall power and movement, on which ev-erything depends. That is the pointagainst which all our energies shouldbe directed.7

Det noe forskjellige meningsinnholdet i detgenerelle tyske begrepet Schwerpunkt slikdette har vært brukt i tysk krigføring desiste ca 100 år, sett i forhold til det clause-witziske (her i engelskspråklige utforming)begrepet centre of gravity (Clausewitzbrukte selv Schwerpunkt i sin original-tekst), kan evt skape en viss begreps-

bøker skrevet av briten Tom Wintringham (Weapons and Tactics) og tsjekkeren F. O. Miksche(Blitzkrieg ), skrevet h h v 1942 og 1941. (Begge bøker ble utgitt av forlaget Faber & Faber,London. Miksches bok finnes trolig i tre noe forskjellige opplag. Bøkene er i dag å anse somsjeldne samlerobjekter.)

7 I følge forsker Inge Tjøstheims, Försvarshögskolan: ”I den svenske utgaven av Om kriget på side606 med start i linje 2 heter det: ”man måste ha klart för sig vad som utgör de båda staternasviktigaste egenskaper. Av dem bildas en tyngdpunkt [Schwerpunkt ], ett centrum av kraft ochrörelse [ein Zentrum der Kraft og Bewegung], på vilket allt beror. Det är mot denna som vårkraftsamling skall riktas.”

Her er den svenske oversettelsen bedre/mer korrekt en den engelske av Howard og Paret, ved atden får frem at tyngdepunktet er et kraftsentrum i bevegelse, noe som skulle tilsi at en linearanalyse blir vanskelig: det er ikke bare et sentrum av kraft, men også av bevegelse. (Dermed blirdet også mulig å etablere en direkte forbindelse både til Clausewitz tredje definisjon av krig (I, 1,§28) og til pendelmetaforen). Den engelske oversettelsen ”hub of all power” gir ingen slikeassosiasjoner (hub = hjulnav); tvert imot gir det assosiasjoner til et klart definert punkt: bare viødelegger hjulnavet (the hub) gjøres hjulet ubrukelig.

Imidlertid: siste setning eller mening i det svenske sitatet kan evt skape problemer. Her brukes

forvirring. Man bør uansett nå unngå åoversette begge begreper med tyngde-punkt, da dette ikke er forenlig med hvor-dan begrepene i dag brukes i den (internas-jonale) militærteoretiske litteraturen.

En rasjonell måte å behandle dette påer å la det clausewitziske begrepet centerof gravity være tilnærmet samsvarende med(det norske/svenske) tyngdepunkt, og la(det ”moderne”) tyske Schwerpunkt væreidentisk med det engelske begrepet focusof effort som mer samsvarer med de norskebegreper kraftsamling eller kraftsam-lingsretning. Også i svenske tekster kanman se at tyngdepunkt brukes som over-settelse for det (moderne) Schwerpunkt-begrepet. Dette er her også lite heldig, gittat begrepet i dag klart er koblet til det mo-derne begrepet kraftsamling om en ser dettei forhold til moderne tysk- og engelsk-språklig litteratur.

Brukt på denne måten vil Schwerpunktvære der sjefen tror han kan oppnå en av-

65


gjørelse, d v s at Schwerpunkt i siste in-stans blir en enhet som gis ansvar for fo-cus of effort. Alle andre enheter vil da fåsom oppgave å støtte den valgte enhet,ved at denne gis best mulig støtte fra inge-niører, artilleri, flystøtte o s v. Også re-serven posisjoneres for å kunne utnytteen evt suksess når den valgte enhet set-tes inn. Alle har her som oppgave å stilleseg følgende spørsmål: Hva kan jeg gjørefor å støtte Schwerpunkt? Schwerpunkt-konseptet er svært viktig for alle styrkersom vil være i mindretall, siden dettemuliggjør en betydelig kraftsamling for åoppnå ett klart definert formål.Her foku-seres alt om å kunne slå hardt til mot ett avfiendens svake punkter, noe som teoretiskgjør det mulig å ødelegge en motstandersom objektivt er større og sterkere enn enselv.

Schwerpunkt er imidlertid ikke enbeskrivelse av et hovedangrep, selv omdette hovedangrepet ofte rettes inn motSchwerpunkt. Vi må se på dette som etkonseptuelt fokus og ikke bare som et fy-sisk: alle sjefer refererer til begrepet Schwer-punkt når de tar sin beslutning, men dette

må ses i sammenheng med overordnetsjefs intensjon og det oppdrag som er gitt.Til sammen vil dette danne grunnlag for åta egen beslutning. Alle sjefer vil – om detteblir forstått riktig – sørge for at deres egneaksjoner understøtter Schwerpunkt, d v sbidrar til at alle aksjoner går i en retning,og ikke ender i uorden eller kaos. Schwer-punkt kan også bli sett på som et slags”harmoniserende element”, som bidrar tilat aktuell intensjon og oppdrag kan bli rea-lisert. Dette gjøres ved at alle anstrengel-ser fra underordnede enheter går i riktigretning mot et klart mål, d v s mot den mål-setting som er satt av aktuell sjef.

Dersom en skal forsøke å trekke enkonklusjon av dette, kan vi konstatere atCoG står helt sentralt i moderne dok-trinetenkning. Sentralt her er at man sys-tematisk fokuserer på CoG med den hen-sikt å nedkjempe fiendens vilje til å kjempevidere, heller enn hans evne til å slåss somsådan.8

Hvordan benyttes i dag begrepettyngdepunkt?Problemet som leseren sikkert alt har regist-

ordet ”kraftsamling” som i hvert fall på norsk og dansk har en spesifikk taktisk betydning.Clausewitz sier ”und auf diesen Schwerpunkt des Gegners muß der gesammelte Stoß aller Kräftegerichtet sein” – som ordrett oversatt betyr at ”det er mot dette fiendens tyngdepunkt detsamlede støt med alle krefter må rettes.”

8 Noten er basert på en tekst skrevet av flaggkommandør Jacob Børresens (ret), nå ved Instituttfor forsvarsstudier, Oslo:

”Tyngdepunktet er det punkt, eller den kapasitet eller egenskap som gir fienden handlekraft ogfysisk styrke og som dermed avgjør hans vilje til fortsatt strid. Analyse av fiendens tyngdepunkter det mest kritiske og også det vanskeligste punktet i planleggingen av operasjoner i henhold tilprinsippene for manøverkrigføring. For har man valgt feil tyngdepunkt, har man blottstilt seggjennom å manøvrere mot et punkt fienden ikke er spesielt urolig for å miste, så er mye tapt. Lameg derfor bruke litt tid på noen eksempler:

66


rert, er at det er noe sprikende syn på hvabegrepet tyngdepunkt er. Dette er godt de-monstrert bl a i forbindelse med amerikan-ske og NATO-definisjoner fra 1990-tallet,jfr sitatene ovenfor. Den forvirring omkringkonsepter og definisjoner som er registrert,bør man så langt som mulig forsøke å klareopp i. I denne forbindelse kan det værenyttig å drøfte forskjellen på sentralebegreper knyttet opp i CoG-tenkingen.Begrepene centre of gravity og criticalvulnerabilities (CV) er nært beslektet, oghar delvis blitt brukt nærmest omhverandre i amerikanske doktrineteksterog forsvarsgrens manualer tidlig på 1990-tallet. Dette har da også medført/skapt myeforvirring om hva som egentlig menes.Dette startet da helt på toppen av doktrine-hierarkiet i den daværende Joint Servicedefinisjonen. Ved her å slå fast at centre of

gravity ikke er moral eller fysiske styrkersom sådan, men er characteristics, capa-bilities, or locations which contribute totheir effectiveness; bryter definisjonen medClausewitz og med den klart vanligste for-ståelse der CoG på engelsk er oversatt tilhub of all power. 9

Dette ville bl a kunne bety at SaddamHussein og hans Republikanske garde ikkevar moralske og fysiske tyngdepunkt un-der Gulfkrigen i 1991. Dette ville uten tvilvære en ”nyhet” for general NormanSchwarzkopf og for de fleste forfattere avhistoriske og militærteoretiske bøker skre-vet i moderne tid. Bare dette i seg selvskulle tilsi at amerikanerne endret sine kon-septer/definisjoner, slik at de kom på linjemed det som er den normale tolkningen avbegrepet. Denne forvirringen forsterkesdersom en leser (det i dag foreldede) do-

Tyngdepunkt kan typisk være fiendens luftoverlegenhet, forsyningslinjene hans,hovedkvarteret, eller det kan være de politiske forutsetningene for felttoget. Under Karl XII:sfelttog mot Norge i 1716, under Den store nordiske krig, var Akershus festning et tyngdepunktfor de norske. Den som kontrollerte Akershus, kontrollerte hovedstaden og dermed Norge.Svenskekongen la seg derfor i beleiring for å forsøke å ta festningen. De norske troppene drevoppholdende strid slik at det kunne bli tid til å forberede Akershus festning for beleiring. For åkunne trenge igjennom festningsmurene trengte svenskekongen tungt festningsartilleriet somvar på vei fra Sverige på kjøl. Festningsartilleriet var derfor et svensk tyngdepunkt. Da dette bleerobret av Tordenskiold i Dynekilen, slik at det ikke lenger var mulig for Karl XII å ta Akershusi løp et av rimelig tid, valgte svenskekongen å avbryte felttoget og dra hjem, til tross for at densvenske hæren var intakt og ikke hadde tapt noe slag.

For Saddam Hussein i Golfkrigen var for eksempel den amerikansk ledete koalisjonen motIrak, som også omfattet araberland et tyngdepunkt. Om han kunne foreta seg noe som fikkkoalisjonen til å sprekke ved at de arabiske land trakk seg ut, slik at f eks USA måtte ut av SaudiArabia, så ville han ha mulighet til en billig seier. Det var det han forsøkte å oppnå gjennomangrepene på Israel. Dersom Israel kom inn i krigen på USAs side ville det bli umulig for de andrearaberstatene å fortsette kampen. For Saddam var Israel således et avgjørende eller vitalt punkti strategien mot USA og dets allierte”.

9 Joint Pub 3-0, ”Doctrine for Joint Operations”, 1st Febr 1995, s III-20; og Joint Pub 1-02.Department of Defence Dictionary of Military and Associated Terms, 23th Mars 1994, s 63.

67


kumentet fra 1989, USMC FMFM 1, War-fighting.10 Her greide man nærmest å snuClausewitz sin klassiske definisjon påhodet:

Applying the term to modern warfare,we do not mean a source of strength,but rather a critical vulnerability …

Her var CoG ikke lenger sett på som enkilde til styrke, men er i stedet blitt til ensåkalt critical weakness. Den tidligere ut-gaven av FMFM 1 er imidlertid ikke aleneom dette. Også forfatterne av Naval Doc-trine Publication 1, Naval Warfare, forsøkteå forklare dette med at selv om CoG er enkilde til styrke, er det ikke likevel alltid ”…not necessarily strong or a strength initself .” Her ble det bl a hevdet at:

… a lengthy re-supply line supportingforces engaged at a distance from thehome front could be an enemy’s centerof gravity.11

Her er det ellers på sin plass å påpeke atdet vanlige i forbindelse med militær-historie har vært at lange forsyningslinjerhar vært sett på som en stor svakhet, ofteogså avgjørende for at en har tapt krigereller i det minst mislyktes med å nå sinekrigsmål. Slik sett er det på sin plass åholde fast ved at CoG er selve kilden tilstyrke, men at dette under visse omsten-digheter kanskje kan fremstå som en kri-tisk svakhet? De tre eksemplene ovenfor

er imidlertid en varsel om at et fundamen-talt militært konsept kan bli misforstått, ogat dette i andre omgang gir opphav til myeforvirring nedover i systemet. I 1995-versjonen av U.S Joint Pub 3-0, ”Doctrinefor Joint Operations,” heter det imidlertid:

• Centers of gravity are the foundationof capability – what Clausewitz called”the hub of all power and movement,on which everything depends … thepoint at which all our energies shouldbe directed.” They are those characte-ristics, capabilities, or locations fromwhich a military force derives its free-dom of action, physical strength, or willto fight. At the strategic level, centersof gravity might include a military force,an alliance, national will or public sup-port, a set of critical capabilities orfunctions, or national strategy itself.

• The centers of gravity concept is usefulas an analytical tool, while designingcampaigns and operations to assistcommanders and staffs in analyzingfriendly and enemy sources of strengthas well as weaknesses and vulnerabi-lities. Analysis of centers of gravity,both enemy and friendly, is a continuousprocess throughout an operation.

• The essence of operational art lies inbeing able to mass effects against theenemy’s sources of power in order todestroy or neutralize them. In theory,destruction or neutralization of enemy

10 FMFM 1, Warfighting. (Washington D.C., her referert fra versjonen datert 6 mars 1989), fotnote28, referanse til s 85, der man refererer videre til s 36 i hovedteksten).

11 Naval Doctrine Publication 1, Naval Warfare, 28 mars 1994, s 72.

68


centers of gravity is the most direct pathto victory. However, centers of gravitycan change during the course of anoperation, and, at any given time, cen-ters of gravity may not be apparent orreadily discernible. For example, thecenter of gravity might concern themass of enemy units, but that massmight not yet be formed. In such cases,determining the absence of a center ofgravity and keeping it from formingcould be as important as defining it. 12

For å få til en ryddig begrepsbruk er denenkleste løsningen å gå tilbake til denclausewitziske definisjonen der CoG er denmoralske og fysiske kilde til styrke, mensen samtidig beholder begrepet criticalvulnerabilities (CV) som et tilnærmet sy-nonym med begrepet critical weaknessesslik dette i sin tid ble forklart i bl a USMCFMFM 1, Warfighting.

To andre begrep som det har vist segå være et stort behov for er critical capa-bility (CC) og critical requirements (CR).De to begrepene slår bro mellom CoG ogCV, og samtidig bidrar de til å forklareforholdet mellom CoG og critical vulnera-bilities. En kan kalle det som står nedenforen konseptforklaring. Forholdet mellom deenkelte begreper er utviklet av doktor JoeStrange, og er nå i bruk ved Marine CorpsWar College (et redigert utsnitt presentereskort nedenfor):

Center of Gravity: Primary sources ofmoral or physical strength, power andresistance. (CoG are NOT characteris-tics, capabilities, or locations they arethe moral, political and physical entitieswhich possess certain characteristicsand capabilities, or benefit from a givenlocation/terrain)Critical Capabilities: Primary abilitieswhich merits a Center of Gravity to beidentified as such in the context of agiven scenario, situation or mission. (CVare important, but they are not CoG).Critical Requirements: Essential con-ditions, resources and means for acritical capability to be operative.Critical Vulnerabilities : Critical re-quirements or components thereofwhich are deficient, or vulnerable toneutralization, interdiction or attack(moral/physical harm) in a mannerachieving decisive results – the smallerthe resources and the effort applied andthe smaller the risk and cost, the better.

Det Joe Strange her forsøker å oppnå erikke å omdefinere CoG – snarere tvert i mot.Han ønsker i stedet å bygge videre på denclausewitziske definisjonen i stedet for årive ned dette grunnlaget. Det Strange harkalt CoG-CC-CR-CV-konseptet, skal evtsikre dette. I noten nedenfor presenteresselve prosessen litt mer detaljert.13

Hensikten er at alle skal stå på sammebegrepsplattform, slik at misforståelser kan

12 U.S. Joint Pub 3-0, 1995-versjonen, kap III-20. Dette var den andre versjonen av dettenøkkeldokumentet, og representerte et klart skritt fremover for en mer integrert føring avstriden. Her er også CoG håndtert på en god måte.

13 Den såkalte ”CoG-CC-CR-CV-prosessen” forutsetter at på alle sentrale nivå i krig (i praksis nedtil brigadenivå?) skal sjefen og hans stab gjøre følgende:

69


unngås. Han konkluderer på følgendemåte:

According to the CoG-CC-CR-CV con-struct, phenomenon traditionallyviewed as ”force multipliers” are notCGs or quasi-CGs; they are ”critical re-quirements” in support of ”critical capa-bilities” associated with CGs. Obstacles,too, are not CGs or quasi-CGs; insteadthe focus and emphasis should be on”critical capabilities” and ”critical re-quirements” as they are driven or in-fluenced by obstacles.14

Når man skal drøfte CoG, kan man ikkeunngå å diskutere på hvilket nivå som CoG-tenkningen er av mest nytte. Også her hardet vært delte meninger, ikke minst som enfølge av at selve Schwerpunkt-begrepetsom på mange måter er utgangspunktet fordebatten, har blitt til dels kraftig endret

innholdsmessig siden Clausewitz gjordedette berømt i sin bok Vom Kriege. I sitatetnedenfor gjengis amerikaneren MilanVegos syn på hva CoG kan bety på deforskjellige nivå. Trolig er dette synet i dagrepresentativt for hvordan man i de flestemilitærteoretiske sirkler ser på begreps-bruken:

CoG and Levels of War: In genericterms, a CoG exists for a given tactical,operational and strategic militaryobjective to be accomplished. Thus,CoGs potentially exist at each level ofwar. The CoG concept becomes morecomplicated at the tactical level,because different and multiple CoGsexist at any given time for forcesfighting on the ground, in the air and atsea. Because of the potential for manylower-level CoGs, the concept’s utilityat the tactical level is somewhat suspect.

1 Identifisere fiendens og eget ”centers of gravity”.

2 Identifisere de ”critical capabilities” som inngår i alle CoG, og som gjør det mulig for dette åfungere som nettopp et CoG. Dvs hvilke ”ting” innen hvert CoG gjør dette i stand til å utøvef eks moral eller fysisk makt, dvs gjør dette til en CoG.

3 Identifisere de ”critical requirements” som gjør hvert av de ”critical capabilities” mulig årealisere. (Eks. dersom ”mobilitet” er listet som en CC for fi motorisert corps på detoperasjonelle nivå, vil ”et effektivt POL forsyningssystem” kunne bli sett på som en CR.

4 Identifisere ”critical requirements” eller deler av disse som er skadet, er sårbare (eller som kanbli det) overfor våre tiltak, f eks for våre angreps- eller såkalte interdiction-operasjoner.(Dette er fiendens ”critical vulnerabilities”).

5 Utvikle en strategi, en felttogsplan eller en angrepsplan som er i stand til å utnytte en (ellerhelst flere) av de registrerte fiendens ”critical vulnerabilities.”

6 Merknad: Pkt 1 til 4 må ikke slavisk følge hverandre i prosessen. Alle punkter må gjennomførespå en profesjonell måte, men det er særlig pkt 4 og 5 som er krevende. Her kreves både goddømmekraft og stor kreativitet.

14 Strange, Joe: Centers of Gravity & Critical Vulnerabilities: Building on the ClausewitzianFoundation so that we can all speak the same Language. Perspectives on warfighting, numberFour, Second Edition, Marine Corps War College, Marine Corps University, Quantico, Virginia,USA, 1996 s 90.

70


Arguably, the concept is more usefulfor planning at the operational and stra-tegic levels, where their number is smalland the effects of improper or untimelyidentification can be severe.15

En analyse av tyngdepunktbegrepetInnledningBegrepet centre of gravity /tyngdepunkter kanskje det mest kritiske element i ope-rativ og strategisk planlegging og krigfø-ring. Dette er også som tidligere nevnt etnøkkelbegrep i forbindelse med plan-leggingsverktøyet som NATO gjør brukav: Guidelines for Operational Planning(GOP). Ingen plan for et felttog eller enstørre operasjon kan bli hurtig og avgjø-rende iverksatt uten en skikkelig identifi-kasjon av fiendtlige og egne ”Centre(s) ofGravity”, og uten en skikkelig disponeringav stridskapasitet for å forringe, ødelegge,nøytralisere eller beskytte dem. Men tiltross for dette begrepets betydning, er detknyttet mange misforståelser og mye for-virring til hva som egentlig utgjør et reelttyngdepunkt. (Flere militærteoretikere ogpraktikere har da også stilt seg kritiske tilbegrepets praktiske nytte for sjefer og sta-ber i planleggingen og iverksettelsen av

felttog og viktige operasjoner.) Imidlertider det fortsatt slik at identifikasjon av CoGgir en militær (og politisk?) planlegger enklar målsetning som alle maktmidler – bådestridende styrker og ikke-stridendeelementer – kan rettes mot.16

For å skjelne hva som er tyngdepunktbør man helst starte med å identifisere oganalysere kritiske faktorer, både kollektivtog individuelt. Tyngdepunkt blir ofte for-vekslet med siktemål (objectives), stedethvor avgjørelsen finner sted (decisivepoints), eller kritiske sårbarheter (criticalvulnerabilities). Disse tre begrepene erimidlertid klart forskjellige fra CoG, slik defleste teoretikere nå ser dette. Operativesjefer og deres staber bør både kjenne ogforstå konseptet kritiske faktorer og denanalytiske prosessen til bunns, da dissebenyttes for å identifisere det virkelige CoGbåde for fiendtlige og vennligsinnede/egnestyrker.

Begrepet ”kritiske faktorer” viser bådetil en militær styrkes, eller ikkemilitær makt-kildes, ”kritiske styrker (eller sterke sider)”og til ”kritiske svakheter.” Disse finnes påalle nivå i krig, og kan være både konkreteog abstrakte. På strategisk og operasjoneltnivå i krig vil de kritiske faktorene spenne

15 Vego, Milan: ”Center of Gravity”. Artikkelen er brukt ved undervisningen ved U.S. Naval WarCollege, Newport, Rhode Island , USA, 1998, s 4. (Se neste note for detaljer om en trykketversjon av denne artikkelen).

16 I de følgende underpunkter er en artikkel skrevet av Milan Vego i Military Review , april-maiutgaven fra 2000, en sentral kilde i denne fremstillingen. Vego har her forsøkt å trenge inn bakden mer slagorgsmessige delen av ”Centre og Gravity”-debatten. Spesielt viktig slik han ser deter at CoG IKKE er identisk med fiendens kritiske svakhet(er). Denne artikkelen er en noe forkortetversjon av det undervisningsmaterialet han har utarbeidet for U.S.Naval War College, jfr medtidligere ref.

71


fra de rent geografiske (bl a geostrategiskeposisjoner, operasjonsbaser, kommunika-sjonslinjer, operasjonslinjer) til de rent mili-tære (f eks væpnede styrker, de enkelte tje-nester eller hovedstyrker). Abstrakte fakto-rer kan her være bl a generell kampvilje, enkoalisjons eller allianses enighet, folkeligstøtte til krigen, eller moral og disiplin innende militære styrker. Kritiske faktorer er nor-malt utsatt for forandringer over tid, ogderfor må sjefer (og deres staber) konti-nuerlig være på utkikk etter faktorer sompåvirker deres planer og operasjoner.

I fellesbetegnelsen ”kritiske styrker”inngår evner som er vitale for å nå et gitteller formodet militært mål. ”Kritiskesvakheter” er de maktmidler – både strids-midler og ikke-stridsmidler – som ved sinemangler motvirker oppnåelsen av et gitteller formodet militær målsetning. Noenkritiske svakheter kan utnyttes og dermedgå over til å bli kritiske sårbarheter – d v sde kritiske svakheter eller elementer avdisse som er utilstrekkelige eller høystømfintlige overfor fiendtlige aksjoner(militære, diplomatiske, psykologiske). Forå komplisere bildet ytterligere, kan en kri-tisk styrke evt bli en kritisk sårbarhet hvisden mangler tilstrekkelig beskyttelse ogdermed blir blottstilt for fiendtlige angrep(f eks kommando og kontroll, samband ogdatautrustning, eller tilhørende logistikk).

Når har man et tyngdepunkt?En fungerende plan for disponering avkampstyrker er i praksis avhengig av atman har definert et tyngdepunkt korrekt.Som tidligere påpekt blir tyngdepunkt av

og til oppfattet som en av fiendens svak-heter. Men et CoG vil – slik dette her blirvurdert – alltid finnes hos en av fiendenskritiske styrker og aldri blant de kritiskesvakheter eller kritiske sårbarheter. De ame-rikanske doktrineskrivere (med unntak avU.S. Army) har feilaktig trodd gjennom detdeler av 1990-tallet at CoG er identisk medkritiske sårbarheter, eller til og med nær-mest var å anse som et synonym for målsom skulle angripes og ødelegges. I mot-setning til et siktemål (objective), stedethvor avgjørelsen finner sted (decisivepoints), kritiske svakheter (critical weak-nesses), eller kritiske sårbarheter (criticalvulnerabilities), kan fiendens CoG fysisktrue ens eget CoG, særlig på operasjoneltog taktisk nivå. (Amerikanerne har nå rettetopp dette med tanke på nye versjoner avdoktrinene, jfr med JP 3-0 fra 1995, siterttidligere).

Et CoG blir også ofte forvekslet medmilitære siktemål/målsetninger. Modernekrigserfaring viser tydelig at fokusering påmålet uten å identifisere og angripe fien-dens CoG, ufravikelig vil føre til unød-vendige tap av personell, materiell og tid –uansett om man disponerer en klart over-legen stridskapasitet. En annen ikke uvan-lig feil er å forveksle stedet hvor avgjørel-sen finner sted (begrepet decisive point)med CoG. Selv om begrepene her er nærtbeslektet, er ikke stedet hvor avgjørelsenfinner sted relatert til kilder for styrke, menvanligvis til kritiske svakheter, som er rele-vante dersom de ligger åpne for angrep ogdermed muliggjør et angrep på fiendensCoG. Først når CoG er definert, identifiseres

72


Tabellen viser Clausewitz og Sun Tzu sine forskjellige oppfatninger av hva evt ”centre of grav-ity” kan være i forbindelse med planlegging av militære operasjoner.17

Sun Tzu ClausewitzAnalysenivået – og forskjel-len mellom krig og fred.

CoG e r identifisert primært pådet høyeste politiske og strate-giske nivå. Forskjellen mellomkrig og fred er ofte vanskelig å seklart – de to formene eksisterer iet ”samboerskap” da (politiske ogmilitære) konflikter ses på som”alltid tilstedeværende”

CoG er identifisert primært på detoperasjonelle nivå, sjeldnere pådet strategiske nivå. Det er slikClausewitz ser det et klart skillemellom krig og fred, dvs at kon-flikter kan bli avsluttet.

Hvordan CoG-konseptet kanutvikles

Hos Sun Tzu er CoG-konseptetmer antydet enn konkret beskre-vet. Analysen er hos han basertpå erfaring, intuisjon og empi-risk materiale. Det trekkes ingenklare konklusjoner, men CoG-tenkningen har form av meta-forer. Det gis kun generelleretningslinjer – ingen ”guid-ance”.

Her er CoG-konseptet godt ut-viklet teoretisk og i en systema-tisk form, basert på ”klassisk”Newton fysikk. Konseptet erklart formulert og tar mål av segtil å gi konkret hjelp ved plan-legging og operasjoner. (Dette ermye mer enn metaforer).

Den foretrukne metodemed tanke på implemente-ring.

Sun Tzu foretrekker ikke-mili-tære metoder når strategiskeambisjoner skal iverksettes, dvsdiplomatiske, økonomiske ogpolitiske intriger, etc. Sun Tzuanbefaler generelt at man beva-rer egne ressurser, og når mulig– minimal bruk av styrke/mili-tærmakt (”Li”).

Det viktigste virkemidlet for ånedkjempe fienden er militærmakt. Maktmidler (coercive viol-ence) brukes ved behov (Gewalt).Også andre midler er forstått kanbenyttes, men disse blir i litengrad utviklet i boken.

Mål identifiseres som muligeCoG, og ordnes i prioritetsrekkefølge.

CoG satt opp i prioritet:

1 Å angripe fiendens strategieller planer før disse kaniverksettes, dvs før krigenbryter ut, eller maktmidler ertatt i bruk.

2 Forsøk å rive opp fiendensallianse før krig bryter ut.

3 Angrip fiendens armé.4 Angrip fiendens byer – men

bare som en siste utvei.

CoG satt opp i prioritet:

1 Ödeleggelse av fiendens armé.2 Erobre hans hovedstad.3 Å avlevere et effektivt mili-

tært slag mot fiendens vik-tigste allierte.

Ellers nevnes:1 Fiendens leder (ledelse).2 Fiendens hjemmeopinion.

73


stedene hvor avgjørelsen vil finne sted(decisive points) og disse blir da definertsom fremtidige angrepsmål. (Dette er ensentral del av det som i NATO kalles ”tar-geting”- prosessen, og er sammen medGOP og Intelligence Preparation of theBattlefield (IPB), sentrale deler av opera-tiv planlegging). Uansett vil ikke angreppå fiendens sårbarhet(-er) skape denønskede effekt hvis ikke CoG blir berørt/påvirket av innsatsen.

CoG-begrepet blir, som tidligerepåvist, normalt tilskrevet Carl von Clause-witz av de fleste militærteoretikere. Selv ombegrepet også i dag fremstår som fornuftigog ekstremt nyttig, er dets teoretiskegrunnlag noe problematisk. Clausewitz kanevt selvsagt ha tenkt i retning av ”Centreof Gravity” slik vi forstår begrepet i dag,men han benyttet selv den spesielle tysketermen Schwerpunkt, d v s ”punktet forden viktige avgjørelse”. (Dette omsettessom tidligere påvist med begreper somkraftsamling og/eller kraftsamlingsretningi moderne språkbruk, d v s noe helt annetenn CoG/tyngdepunkt).

Siden Clausewitz sine dager er imid-lertid begrepets innhold blitt betydelig for-andret, og i dag blir det brukt mer eller mind-re presist og ut i fra mange synsvinkler, (jfrmed diskusjonen av bl a NATO-defini-sjoner tidligere i artikkeln). I militær termi-nologi betegner/angår Schwerpunkt nor-malt en militær skueplass, område eller sted

hvor den militære sjef forventer en avgjø-relse. Hovedfaktorene for å velge et aktueltSchwerpunkt er situasjonen, terrenget ogden militære sjefs hensikter. I forbindelsemed tysk militærteori og praksis bør denmilitære sjef ”bygge opp” et ”punkt for denviktige avgjørelse” i sitt ansvarsområde,og dette kalles på tysk Schwerpunkt-bildung. Når det er hensiktsmessig skal bla den militære sjef peke ut et ”punkt forden viktige avgjørelse” for sine under-ordnete sjefer. En forandring i situasjonenkrever en endring av ”punktet for den vik-tige avgjørelse” (det tyske begrepet erSchwerpunktverlegung). Det samme be-grepet blir også brukt i en mengde militæreog ikke-militære situasjoner for å beskrivehvor hovedfokus skal være, eller hvorhovedinnsatsen skal settes inn.

Som fellesbetegnelse er tyngdepunktden kilde til innflytelse eller den kraft-samlede styrke (engelsk: massed strength)– fysisk eller moralsk – som hvis den blealvorlig brutt ned, brakt i uorden, nøy-tralisert eller ødelagt ville ha en avgjørendeinnvirkning på fiendens eller ens egenevne til å nå et gitt militært mål. Et CoG kanimidlertid også være en kilde til innflytelse,som f eks i en gisselsituasjon. I en sliksituasjon vil evt selve gislene – og ikketerroristene eller staten som holder demfanget – bli betraktet som fiendens CoG.Det er gislene som er kilden til styrke (ellerkanskje mer korrekt: innflytelse) for den

17 Handels, Michael I: Masters of War. Classical Strategic Thoughts. (Tredje revidert versjon),FrankCass Publ. London, UK, 2001. Tabellen er fritt gjengitt i forhold til den som presenteres på s 61i den tredje, reviderte versjonen av boken.

74


aktuelle terroristgruppe, (eller hva ameri-kanerne ofte kaller ”rough state” eller”state of concern”). Begrepet kraftsam-ling (mass) bør her ikke tas for bokstavelig,siden det som her har størst betydning erden konsentrerte effekt, og ikke om strids-kapasiteten er fysisk konsentrert i et spe-sielt område. Bl a flybårne og våpensys-temer baserte på krigsskip, har normalt langrekkevidde, stor nøyaktighet og evne til åødelegge. Derfor må CoG-er i sjø- og luft-krigføring ikke nødvendigvis være kraft-samlet (massed) i spesifikke områder, menkan derimot være spredt over store delerav et gitt operasjonsområde. I kontrast tildette må landstyrkenes CoG oftest værekraftsamlet på et relativt lite fysisk område.Men uansett: selv i landkrig vil de moderneplattformener og våpensystemers øktehastighet og rekkevidde tillate kraftsam-ling (massing) innen et større område avkrigsteateret enn under f eks den andreverdenskrig.

Tyngdepunkt – ”kraftsamletstyrkeeffekt”?En kraftsamlet (massed) styrkeeffekt –militær eller ikkemilitær – er hovedingre-diensen for tilsynekomsten eller eksisten-sen av et tyngdepunkt, uansett nivå i krig.Jo større og mer mangfoldig kilden tilstyrke er, desto flere potensielle CoG-er vil,i det minste teoretisk, kunne eksistere. Mili-tære styrkekilder er klart i overtall på opera-sjonelt og taktisk nivå, mens ikke-militæretilsvarende er mest representert på nasjo-nalt og på såkalt strategisk eller mili-tærstrategisk nivå. Den formen for militær

makt man vanligvis tenker på er det som(på norsk) kalles stridskapasiteten. Deninneholder typisk en indre og en ytre kjerne.Den indre kjernen, hvor omtrent hele”kraftsamlingen” er fysisk konsentrert,inneholder bl a ildkraft, manøver og leder-skap. Men den indre kjernen kan ikkefungere skikkelig uten andre elementer somsørger for bl a forsvar, støtte og integrasjon– og som er vilkårlig gruppert i tyngde-punktets ytre kjerne. Der finnes det ogsåpotensielle kritiske svakheter og sårbar-heter som motstanderen kan utnytte. Fors-var mot slike angrep inkluderer bl aluftvern, nærstøtte av fly, diverse formerfor ildstøtte og det en gjerne kaller opera-tiv sikkerhet. Som støtteelementer, ogsåkalt sustainers i US-sjargongen, defineresnormalt etterretningstjeneste og logistikk.Elementer for integrasjon, ofte kalt koplere(connectors), knytter ledelsen sammen medandre elementer av stridskapasiteten, d v sselve kommando og kontrollsystemet inklden tilhørende (og helt nødvendige) data-og kommunikasjonsutrustning.

Ethvert CoG (når man bruker dettebegrepet på en fornuftig måte) vil i praksisalltid inneholde både fysiske og abstrakteelementer:

1 I forbindelse med krigføring på land kanfysiske (eller konkrete) CoG-er være altfra f eks en brigadestridsgruppe og tilstørstedelen av et lands landstrids-krefter.

2 I sjøkrigføring kan et CoG ta form av feks eskorteskjermen til en konvoi, engruppe av overflatefartøy, en maritim

75


angrepsgruppe (på amerikansk: mari-time action group), en kampgruppebasert på hangarskip (Carrier battlegroup, CVBG), eller CoG kan være bror-parten av en overflatestyrke.

3 I luftkrigføring kan CoG være det ele-ment i en styrke av kampfly som harden mest betydningsfulle stridskapa-sitet. Et eksempel på tankegangen: enjager- eller bombefly enhet tilhørendeen större enhet av jager- eller bombeflykan (teoretisk) være CoG, men mer sann-synlig hele jagerflystyrken i et luftfors-var, eller evt selve bombeflykapasitetentil en nasjon.

De abstrakte eller immaterielle (ofte kaltikke målbare) elementene i et CoG viluansett nivå inkluderer faktorer som militærledelse, militær doktrine, moral og disiplin.Det er vanskelig i praksis å kvantifiseredette, og faktorene kan derfor ikkeberegnes med noen særlig grad av presis-jon. Desto høyere nivå i en krigsorga-nisasjon, jo flere immaterielle elementerinngår i praksis i et gitt CoG. Derfor spennerde fra ledelsen av en taktisk styrke til slikefaktorer som ledelse på nasjonalt nivå el-ler ledelse av en allianse/koalisjon, samtkan påvirkes av selve nasjonens vilje (el-ler manglende sådan) til å gå til krig.

I en allianse (eller koalisjon) kan et CoGf eks bestå av interessefellesskapet ellerde felles ønsker som holder medlemmene ikoalisjonen sammen. Et konkret eksempel:i forbindelse med Desert Storm i 1991 såtrolig irakerne på koalisjonenes evne til åholde sammen som et ”immaterielt ele-

ment” for det strategiske tyngdepunkt,mens koalisjonen ledet av USA plassertepresident Saddam Hussein og hans indresirkel i den samme rollen. I ettertid er detinteressant å studere hvor forskjellig de toparter så på hverandre. Mens USA byggetopp en betydelig styrke mot Irak, lot detteikke til å påvirke Saddam Husseinsvurderinger i særlig grad. (Noe det hellerikke har gjort så langt i februar 2003, når enser en ny mulig krig mot regimet i Irak somen voksende mulighet). Han betviltetydeligvis at amerikanerne ville ha vilje tilå angripe ham. Han hevdet stadig høsten1990 at p g a Vietnam tålte amerikanerneikke store tap, mens dette ikke skremteirakerne. Om amerikanerne likevel gikk tilkrig og ble påført store tap, ville de troligdra hjem! (Ironisk nok ble nettopp dekrigstrette irakerne selv negativt påvirketav Saddams retorikk. Samtidig viser detteat en diktator av denne type har en annenform for logikk enn de fleste vestlige poli-tiske ledere.)

Det finnes i fölge professor MilanVego også historiske eksempler der detstrategiske tyngdepunkt har bestått avnesten utelukkende fysiske elementer. Den-ne type situasjon kan oppstå i et ”umo-dent” operasjonsområde som mangler detbefolkningsgrunnlag og den økonomiskeinfrastruktur som er nødvendig for å ge-nerere mer ”immaterielle elementer”. (Hanbruker som et eksempel felttoget på Salo-monøyene i 1942–1943. Her vurderte deallierte planleggerne den japanske flåte-basen i havnebyen Rabaul (New Britain)og den nærliggende kjeden av flyplasser

76


som nettopp et slikt strategisk tyngde-punkt.)

Tyngdepunktet er på operasjonelt ogtaktisk nivå i krig nesten alltid den kraft-samling av fiendens styrke som har størstmobilitet og stridskapasitet. F eks bestodde operasjonelle tyngdepunkt til både devestallierte og aksemaktene i det nord-afrikanske felttoget i 1943 av partenes pan-serstyrker. Og mer spesifikt bestod Tysk-lands operasjonelle tyngdepunkt ikke avhele Panzergruppe Afrika ledet av felt-marskalk Erwin Rommel, men av denshovedelement Afrika Korps (d v s 15. og21. panserdivisjon og Afrika divisjonen,som senere ble omdøpt til den 90. lettedivisjon). For tyskerne var det alliertesoperasjonelle tyngdepunkt i den britiskemotoffensiven i november 1941 (Opera-tion Crusader) den 1. og 7. panserdivis-jon, med de tilhørende panserbrigader.

I konvensjonell krigføring er im-materielle CoG-elementer vanligvis barerepresentert på nasjonalt og krigsskue-plass nivå. I en lavintensitetskonflikt (motf eks geriljaorganisasjoner, terroristorgani-sasjoner eller ved stadige grensetref-ninger), finner man dem evt også på tak-tisk nivå. I forbindelse med bekjempelseav opprørsbevegelser (kalt counter-insur-gency) vil de som deltar i opprøret sjeldenbli fysisk samlet og utgjøre et konkret (fy-sisk) operasjonelt tyngdepunkt. I dennetype krigføring er det normalt opprørerneslederskap på den ene siden og statens le-gitimitet og den offentlige mening på denandre, som er de elementene som trolig vilutgjøre de strategiske CoG-er. Hver enkelt

opprørsgruppe på landsbygda vil da evtkunne utgjøre et potensielt taktisk CoG.(F eks under opprøret i El Salvador i Mel-lom-Amerika på 1980-tallet var det strate-giske tyngdepunkt, sett med opprørskoa-lisjonens øyne, selve statens legitimitet.)

I Somalia i 1993 gjorde USA den feil åinvolvere seg i et område der amerikanskevitale interesser ikke sto på spill, mens detderimot var selve overlevelsen til densomaliske klanlederen general MohammedFarrah Aideed og hans klan/maktbase,som var alvorlig truet. Denne etter hvertklart asymmetriske situasjonen tillotAideed indirekte å angripe det amerikan-ske strategiske CoG. Han utfordretamerikanernes nasjonale kampviljen vedå utnytte amerikanernes kritiske sårbarhet– aversjonen mot å tåle egne tap av solda-ter. Siden som nevnt egentlig ingen ameri-kanske vitale interesser her sto på spill,kunne ikke USAs politiske ledelse håpe påå opprettholde en innenriks folkelig ogpolitisk støtte, mens general Aideedsønske om (lokal) uavhengig makt kunnebli opprettholdt i det nærmest uendelige.

Begrepet tyngdepunkt brukt i ulikeforbindelserCoG og de enkelte nivå i krig. BegrepetCoG er en fellesbetegnelse brukt for åoppnå et gitt taktisk, operasjonelt eller stra-tegisk militært mål. Derfor kan CoG – i detminste i teorien – finnes på ethvert nivå ikrig. Begrepet CoG blir imidlertid mer komp-lisert å anvende på taktisk nivå siden flereog forskjellige CoG-er til enhver tideksisterer for styrker som kjemper på

77


bakken, i luften og til sjøs. Siden det fin-nes et potensiale for at mange lavnivå CoG-er kan eksistere samtidig, er bruken avbegrepet på taktisk nivå kanskje noe ”sus-pekt”. Trolig er begrepet mer nyttig forplanlegging på operasjonelt og strategisknivå, der antallet CoG-er er lite/klartbegrenset og den negative effekten avfeilaktig og ubetimelig å identifisere dem,kan få alvorlige fölger. Det er slik sett grunntil å spørre om man overhode bør brukebegrepet CoG på taktisk nivå

CoG knyttet opp mot siktemål. CoGer alltid tett knyttet til siktemål/mål(objective). De påvirker hverandre og måvære i overensstemmelse med hverandre.De operasjonelle CoG-ene er knyttet bådetil strategiske og operasjonelle siktemål;operasjonelle siktemål og CoG-er dannergrunnlaget for utvelgelsen av taktiske målog deres relaterte CoG-er. Hvis dennenaturlige tilknytningen til det strategiskesiktemål blir dominerende for disponeringav styrker i planprosessen, vil opera-sjonelle og taktiske vurderinger i praksisbegynne å påvirke selve strategien.

Nøytralisering, alvorlig degraderingeller tilintetgjørelse av et CoG på laverenivå i krig, vil svekke CoG-et på nestehøyere nivå. Nederlag i felten vil ofte brytened fiendens kampvilje. Eksempelvis førteden delvise ødeleggelsen og i det minsteen nøytralisering av den irakiskeRepublikanske Garde, til en sterk svek-kelse av både de konkrete og immaterielleelementene i irakernes strategiske CoG.Likeledes vil suksessive nederlag for fien-dens taktiske CoG-er også forringe hans

operasjonelle CoG; og ved å nøytralisereeller ødelegge den sistnevnte, vil det en-delige resultat bli at også hans strategiskeCoG blir tilintetgjort, eller i det minste nøy-tralisert. Enhver forandring av siktemål påhøyere nivå bør alltid føre til en forandringav det tilsvarende CoG. Oppnåelse av etmilitært siktemål på et nivå i krig vil alltidpåvirke militære siktemål og CoG-er på deandre nivå; og hurtige endringer av målog operasjonelle siktemål kan til og medføre til at man mister fokus på CoG.

Kan flere CoG-er opptre samtidig?Antallet CoG-er er trolig alltid avhengig avantall militære siktemål som skal oppnås.Dette betyr i praksis at jo høyere nivå maner på i krig, jo færre CoG-er vil være aktuelleå forfølge. I tillegg bør man merke seg: johøyere nivå man er på i krig, jo mer dras-tiske blir konsekvensene hvis man ikke de-finerer egne eller fiendens CoG-er korrekt.

På nasjonalt nivå finnes det vanligvisett enkelt strategisk CoG. Vi kan for åillustrere poenget betrakte aksemakteneskampvilje og militær-økonomiske styrkeunder andre verdenskrig som deresstrategiske CoG. Et stort krigsteater vilvanligvis inneholde flere krigsskueplasser,CoG-er, slik situasjonen var for amerika-nerne bl a i Stillehavet og i det sørvestligeStillehavet under andre verdenskrig. Forhvert teater-strategisk siktemål i disse toteatrene fantes det et korresponderendeteater-strategisk CoG. Og for hvert erklærteller uerklært operasjonsteater, fantes detett enkelt teater-strategisk CoG. Sør i Stille-havet var bl a den japanske forsvarsstill-ingen i havnen Rabaul på øyen New Bri-

78


tain det strategisk/operative CoG, mens idet (uerklærte) Filippinsk operasjonsteaterbestod det strategiske CoG av de japan-ske bakke-, luft- og marinestyrkene somvar deployert på og omkring Filippinene.

Dess høyere nivå i krig desto fastere(og normalt mer uforanderlig) er et gitt CoG.For eksempel vil et strategisk CoG forandreseg lite og svært sakte sammenlignet medet operasjonelt CoG. Det utgjør et relativtfast selvstendig hele gjennom hele kon-flikten og vil bare forandres dersom leder-skapet blir forandret eller fjernes fra mak-ten, eller hvis størstedelen av den militæreeller ikke-militære maktbasisen forandresdramatisk, og fiendens styrke dermed tarny form for til slutt å utgjøre en helt annenhelhet. (Det er i denne forbindelse viktig åvære seg bevisst at det strategiske CoGvil forandre karakter hvis ett eller fleremedlemmer av en koalisjon trekker seg utav krigen, eller direkte skifter side underen konflikt. Historisk er ikke det sisteuvanlig.)

I en kampanje/felttog vil det normalteksistere flere operasjonelle CoG-er, mensdet i en større militær operasjon vanligvisvil finnes ett enkelt CoG. Uansett antall,må de operasjonelle CoG-ene i en kam-panje/felttog angripes for å tilintetgjøreeller nøytralisere et gitt teater-strategiskCoG, for å nå de tilsvarende operasjonellesiktemål. Dette vil kumulativt bidra til atman når det strategiske siktemål. Enhverstørre operasjon med avdelinger fra flere

forsvarsgrener (joint) og/eller fra for-skjellige nasjoner (combined) vil i en kam-panje vanligvis være rettet mot et spesi-fikt operasjonelt CoG. I en bakkekampanjeer det normalt at man vil oppnå en rekkeoperasjonelle siktemål ved bruk av luft- ogflåtestyrker før man iverksetter en bakke-offensiv.18

Flystyrkenes hovedoppdrag er å opp-nå luftoverlegenhet, noe som igjen kreverat man nøytraliserer eller ødelegger fien-dens luftforsvar, og da særlig kapasitetentil de taktiske jagerflyene – vanligvis iden-tifisert som det operasjonelle CoG. Flåte-styrkene skal vinne lokalt sjøherredømmei et maritimt teater (eller deler av det), ogfor dem er fiendens operasjonelle CoG en-ten hele flåtestyrken eller størstedelen avdens slagstyrke.

Hvordan tenkte de militære plan-leggerne før Desert Storm i 1991? Her ut-gjorde de irakiske taktiske jagerflyene ogdet bakkebaserte luftforsvaret et opera-sjonelt CoG for koalisjonens luftstyrker. ForUSA og koalisjonens flåtestyrker hadde deirakiske militære overflatefartøyene sammestatus. Ikke alle operasjonelle CoG-er erselvsagt like viktige for suksess i et gittfelttog. Siden resultatet av en landkam-panje er avhengig av bakkestyrkenesskjebne, vil det viktigste operasjonelle CoGvære det CoG som inneholder de bakke-styrkene som er mest mobile og som harstørst slagkraft. Den irakiske Republi-kanske Garde representerte det viktigste

18 Milan Vegos tekst brukes her som en hovedkilde, se tidligere referanse til 1998-artikkelen fraU.S. Naval War College.

79


operasjonelle CoG-et for alle de amerikan-ske styrkene og koalisjonens styrker gene-relt, under Desert Storm i 1991.

I et hvert felttog vil det eksistere ettenkelt operasjonelt CoG for hvert suk-sessivt operasjonelt siktemål. Etterpå vilfienden vanligvis forsøke å kraftsamle styr-ker, og et nytt operasjonelt CoG vil dukkeopp, i form av et forsvar av det neste ope-rasjonelle siktemål. Hvis USA og koali-sjonens styrker etter en kort pause haddefortsatt sin framrykking inn i Irak, ville etnytt operasjonelt CoG antakeligvis ha be-stått av det som var igjen av divisjonenesom tilhørte Den Republikanske Garde ogde andre divisjonene som var deployert iområdet mellom Basrah og Bagdad. Dissestyrkene var organisert i et armékorps medsyv divisjoner (tre panser-, en mekanisertinfanteri- og tre infanteridivisjoner) med ca800 stridsvogner, eller ca 40 prosent av alle(moderne) stridsvogner tilhørende denirakiske hæren.

CoG-er er relative i forhold til tid ogrom, siden de alltid er å finne der hvor ensegen stridskapasitet bør bli satt beslutt-somt inn. På operasjonelt og taktisk nivåvil vanligvis begge sider i en konfliktforsøke å kraftsamle sine styrker og aktivai et gitt område på et gitt tidspunkt for åskape avgjørende overlegenhet. Denoperative sjef og hans stab bør gjøre altsom står i deres makt for å hindre fienden iå kraftsamle sine styrker, en oppgave somer like viktig som å definere fiendenstyngdepunkt.

Hva om et klart tyngdepunkt ikke kanidentifiseres?Hvis fiendens tyngdepunkt er fysiskkonsentrert, slik den irakiske Den Republi-kanske Garde var under Gulf-krigen, er detrelativt enkelt å identifisere. I noen situa-sjoner vil imidlertid egne og vennligsinne-de styrker bruke lengre tid på å nå det ende-lige operative siktemål, siden fiendensoperasjonelle CoG ikke har tatt form ennå.I de tilfeller der det evt eksisterer flere takti-ske CoG-er, må disse derfor tilintetgjøresog nøytraliseres over tid; hensikten er åtilintetgjøre fiendens strategiske tyngde-punkt. (Merknad: det forutsettes her atleseren aksepterer denne tolkningen avbegrepet. Enkelte teoretikere ønsker slettikke å bruke begrepet tyngdepunkt på tak-tisk nivå, men foretrekker på dette nivåkun å snakke om kraftsamling og kraft-samlingsretning).

Et eksempel på denne mer ”taktiske”måten å snakke om tyngdepunkt på angårsjøkrigføringen, basert på historiskeerfaringer. Denne type situasjon kan evtoppstå i handelskrig (såkalt trade war-fare); d v s angrep på fiendens skipsfartog forsvar av egen skipsfart og eskorte-styrker under ett, kan representere fien-dens operasjonelle tyngdepunkt. Detspesielle her er at disse styrkene aldri kraft-samles i et spesielt havområde, men hellersplittes opp for å forsvare en gitt konvoi(evt flere konvoier). Den parten som an-griper, forsøker her å svekke fiendenstyngdepunkt over tid.

80


En tilsvarende situasjon oppstår oftenår man bekjemper opprørere og gerilja-styrker på land. Historisk har de typiskeanti-statlige styrker vanligvis operert i smågrupper og benytter seg av overraskendeog kortvarige angrep. Siden de normalt ikkeopererer i større formasjoner gir de sjeldenmyndighetenes styrker en mulighet til åtilintetgjøre eller nøytralisere dem, dersomde da ikke gjør den grunnleggende feil atde på et for tidlig tidspunkt begynner åoperere i større formasjoner. Denne feilengjorde f eks de Jugoslaviske partisanene(geriljasoldatene) i 1942. Kommunistlede-ren Tito forandret da sin taktikk fra stadigemindre angrep utført med små styrker, tiloperasjoner utført med større enheter be-stående av åtte nyopprettede såkalte”sjokkdivisjoner”. Tyskerne benyttet segav Titos (strategiske) feilvurdering, og lastadig feller for de jugoslaviske styrker.Langt på vei lyktes da også tyskerne medå desimerte de jugoslaviske styrkene.

Militære sjefer bør følgelig alltid væreseg bevisst at motstanderens relativesterke og svake sider vil forandre seg heletiden. Oppdraget kan følgelig bli forandretfra fase til fase – ikke minst under en størreoperasjon eller felttog/kampanje. Bringesdet inn i striden avanserte (tidligereukjente) våpen, eller dersom en størrestyrke settes inn i et militært operasjons-område, kan dette fremtvinge endringer ibåde egne og fiendens handlemåter i engitt situasjon.

Forandring av tyngdepunktEt operasjonelt CoG kan forandres til åomfatte andre typer av styrker eller for-andre karakter over tid. En styrke som erforskjellig fra den som utgjorde CoG i be-gynnelsen av fiendtlighetene, kan fremståsom et nytt CoG på grunn av egen frem-gang i striden. Større nedslitthet enn for-ventet samt lav moral, dårlig trening og engenerelt lav evne til å regenerere strids-kapasitet, kan også føre til en forandringav fiendens CoG. Når først en plan er iverk-satt, må situasjonen overvåkes nøye ogrevurderes kontinuerlig for å oppdagepotensielle forandringer i fiendens tyngde-punkt. Et eksempel er hentet fra sjøkrigenunder andre verdenskrig.19

Under Leyte-operasjonen (24-26 ok-tober 1944) trodde tydeligvis øverstkom-manderende for USAs tredje hovedflåte(U.S. Third Fleet Commander), admiralWilliam F. Halsey, at den mest alvorligetrusselen (d v s fiendens CoG slik begrepetblir oppfattet i dag) var den japanskeviseadmiral Jisaburo Ozawas Hovedstyrke(fast carrier force) og ikke slagskip ogkryssere i ”første angrepsstyrke” (an-grepsstyrke A) under ledelse av visead-miral Takeo Kurita. Slik professor Vego serdet, kan man hevde at Halseys dømmekraftble svekket ikke bare av det faktum at hanvar svært opptatt et avgjørende sjøslagmed de japanske hangarskipene, men og-så av de amerikanske kommandolinjer somkompliserte forholdene ytterligere. De ame-

19 Vego, Milan: Center of Gravity, 1998 s 4. (Eksempelet her tar utgangspunkt i Milan Vegosartikkel).

81


rikanske angrepsenheter mot Leyte (6.armé og 7. flåte som direkte støttet hær-styrkenes landsetting) var under kom-mando av general Douglas MacArthur,mens 3. flåte under Halsey hadde til opp-gave å beskytte landgangsstyrkene motde japanske flåtestyrker, var under direktekommando av sjefen for Stillehavsflåten,admiral Chester Nimitz. En tredje faktor varat ordrene som kom fra admiral Nimitz varbevisst vagt formulerte. Uansett tokadmiral Halsey tydeligvis ikke hensyn tilden kjente nedadgående trenden innen dejapanske pilotenes yteevne etter de be-tydelige tapene de hadde hatt under sla-get om Midway. Fra oktober 1944 utgjordei praksis de japanske hangarskipene ikkelengre en trussel mot de amerikanskestyrkene ved Leyte. Det gjorde derimotviseadmiral Kuritas tunge overflatestyrke.

Skifte av tyngdepunkt?Mest dramatisk oppleves det når fiendenstyngdepunkt skifter fra en type styrker ogover til en annen i forbindelse med forand-ringer av faser under en større operasjon(eller et felttog). En slik situasjon oppståroftest når faseforandringen skjer i forholdtil det miljø og de omgivelser en styrkebeveger seg i, eller som striden finner stedi. Mest tydelig er kanskje dette når f ekskrigen går over fra å ha primært fokus påhva som skjer på havet til en situasjon påland, tilsvarende fra luft til land.

• Eksempel 1: Under en landgangsopera-sjon vil den enhet som forsvarer segmest sannsynlig fastslå at CoG er denangripende parts hovedenheter, d v s

overflatefartøyene med den høyestestridskapasitet (vanligvis angreps-styrkens attack force). Dette er denstyrken som skal sikre gjennomføringenav landsettingen – og er tenkt å gi ope-rativ dekning og støtte. De spesialen-heter (f eks marineinfanteri) som er om-bord på fiendens amfibieenheter og sombefinner seg til sjøs, kan i første omgangikke true en forsvarers operative CoGpå land. Det kan imidlertid den styrkensom er avgitt for å gi ildstøtte til opera-sjonen. Dermed vil det viktigste mål forden forsvarende part til å begynne medvære å tilintetgjøre (eller nøytralisere)den angripende parts ildstøtte, son deallierte gjorde under slaget i Korallhaveti mai 1942. Når styrken som utfører selveamfibieoperasjonen er blitt landsatt medvellykket resultat, er det fra dette tids-punkt landstyrken som vil utgjøre detoperative CoG.

• Eksempel 2: Under krigen om Falklands-øyene i 1982 var det de to britiskehangarskipsgruppene som utgjorde detreelle operative CoG før landsettingen.Uten disse hangarskipene kunne ikkebritene ha gjennomført noen større land-setting på Falklandsøyene. Mens tapetav f eks transportskipet Atlantic Con-veyor med alt utstyr ombord den 25 mai1982 var et kraftig slag mot den britiskeinnsatsen, var dette skipet ikke et CoG,men en kritisk sårbarhet. Soldatene ogutstyret kunne relativt raskt erstattes,men det kunne man ikke ha gjort medhangarskipene om disse hadde gåtttapt. Etter landsettingen var det imid-lertid den britiske 3rd Commando

82


brigade som ble det britiske operativeCoG. Tilsvarende var ikke argentinernesoperative CoG før landsettingen deresmaritime overflatestyrker, men derimotderes landbaserte luftstyrker – spesieltde jagerbombere med Exocet missiler.Etter landsettingen gikk det argentinsketyngdepunktet over til å bli de hær-styrker som forsvarte byen Port Stan-ley.

• Eksempel 3: Likeledes kan en hevde atved en større luftlandeoperasjon somunder den tyske invasjonen på Kreta imai 1944, og de allierte luftlandsettingerved byen Arnhem i Nederland (operas-jon Market Garden) i september 1944,har det skjedd et skifte av CoG tils-varende det som ble beskrevet underamfibieoperasjoner ovenfor. Man kanher se på eskortejagerne som et opera-sjonelt tyngdepunkt før de luftbårnestyrkene ankom landingsområdet forluftlandsetting, men etter at fall-skjermsoldatene har landet på bakken(eller i dag: helikopterbårne luftlande-styrker), er det de som blir det opera-sjonelle CoG.20

KonklusjonI tillegg til å fastsette et klart mål er ettermange teoretikeres mening begrepet CoG/

20 Fritt etter Milan Vego, se tidligere referanse.

tyngdepunkt den mest kritiske del av enmoderne militær planleggingsprosess.Stikkordene er:

1 Både mål/målsetning og det tilsvarendeCoG må bli riktig definert (en forutset-ning for at en skal ha riktig perspektivnår en planlegger felttoget).

2 Å forveksle et mål/en målsetning medet CoG er normalt en (grov og alvorlig)feil som kan få alvorlige følger forsluttresultatet.

3 Å forveksle CoG med fiendens sårbar-het eller stedet der avgjørelsen finnersted, kan derimot karakteriseres som endirekte fadese, og vil alltid få negativekonsekvenser for egen side.

Desto høyere nivå i krig, desto viktigere erdet å definere både egne og fiendenstyngdepunkt(er) korrekt. Operative sjeferog deres staber bør følgelig forstå begrepetkritiske faktorer og beherske den analy-tiske prosessen som leder til identifiseringav et korrekt CoG, både for egne og fiendt-lige styrker. Ingen fornuftig plan for enstørre operasjon eller kampanje/felttog kanbli utarbeidet uten at man retter all innsatsinn mot forsvar av eget tyngdepunkt ogtilintetgjørelse eller nøytralisering av fien-dens tilsvarende.