Gatemote Hvor går jobbmarkedet? Jentetur og roadtrip i USA Prostitusjon går under jorden

– Skjerp deg, for faen

STUDENTMAGASIN nr 04 - 2008 - GRATIS

Bacalao i Skippergada

Tiago Nunes er ingen teknisk midtbaneterrier.

Han er designingeniør.

Og lite fremtredende på bedriftslaget.

Riktignok er han født i Portugal.

Men han bor i Norge.

Og jobber for National Oilwell.

Han er én av over 38 000 ansatte.

Fordelt på 49 land.

Det er jo ikke langt til Portugal.

Spesielt når man har bacalao i Skippergada.

National Oilwell Varco er verdens ledende leverandør av fremtidens utstyr for olje- og gassindustrien med hovedkontor i Houston, Texas. Vi er et multinasjonalt selskap med 38 000 ansatte fordelt på 49 land. I Norge har vi 2500 ansatte spredt fra hovedkontoret i Kristiansand til avdelingskontorene i Stavanger, Molde, Hjelset, Asker, Tønsberg og Søgne. Konsernets arbeidsplattform er global og vi er til daglig med på å endre utviklingen i en spennende, høyteknologisk bransje. Bli en del av noe stort: www.nov-jobb.no

One company . . . Unlimited solutions

Foto: Øystein K

vanneid

InternasjonaleSpråkskoler

Ring oss på telefon 22 94 12 30 www.ef.com/ils

EF Internasjonale Språkskoler tilbyr språkkurs over hele ver-den, blant annet på Hawaii og i Costa Rica! Et Internshipmed EF gir deg verdifull internasjonal arbeidserfaring, bedrespråkkunnskaper, unike konkurransefordeler, kulturellforståelse og en CV som skiller seg ut fra mengden.

Skal du på utveksling eller ta deler av din utdanningi utlandet?

Ta et språkkurs med EF og få 15.660,- i stipend!Reis minst 4 uker til en av våre eksotiske destinasjoner i Costa Rica, Spania, Ecuador, Frankrike, Italia eller Tyskland og få stipend fra Lånekassen.

(forutsetter at man har studieplass i et ikke-engelskspråklig land).

Er dine språkkunnskaper klare for studiene?

Få GRATIS brosjyre

send GRATIS SMS

“SPRÅK” til 2402!

NO 223x 273 0708 28.7.2008 14:42 Uhr Page 1

6

ER KRISTIN MESSIAS?

Undertegnede, og dette sier jeg ikke for å skryte, har vært pissforbannet på bensinpris-hysteriet helt siden gnisten først ble tent (med fyrstikker, åpenbart, noe annet ville vært råflott). Titusenvis av nordmenn forener seg i et mørkeblått angrep på Regjering, fornuft og følelser. «Vi vet at finansministeren har skylden» hyler bensinmobben på Facebook, med sansene bedøvet av doven motorolje fra siste gatebiltreff, restene av eksens Bislett Kebab og stanken av kroppsvæsker fra forrige helg da fetter Filip på fjorten lånte da-taen.

Jeg har aldri trodd på gud (derfor liten g), men blir jaggu mistenksom innimellom. Har Messias allerede åpenbart seg, og da i kvinnelig form; som den litt stutte, liksom-freshe og en gang så unge og fremadstormende Kristin «Sultan Frukt & Grønt» Halvorsen?

Hva er ellers forklaringen på at tusenvis av nordmenn vet at Halvorsens konditori også sender bensinboller med ekstra saftige rosiner til Belgia, til Sverige, til Sør-Afrika, til Kina og USA? Jeg mener, bensinprisene vi vet er stuttjukkens skyld spruter da i været der også, som hemmelige oljekilder opp fra bakken i et gammelt Donald Duck & Co.?

Jeg ønsker ikke å være noen elitist, noen moralist eller noen dritefin portvinsbeneset besserwisser. Jeg forsøker bare å tenke fornuft, bedøvet som jeg er av bensintåke og nystekte boller. For når jeg en gang kommer til Kristin, til nye appelsiner fra Sultan og dampende bakst fra egen ovn, da vil jeg jaggu at hun skal ta vel imot meg.

Min gamle kompisgjeng har til en viss grad brutt opp; noen har flyttet til nye byer, fått nye jobber, ny dame og så videre, men før vi rakk det rakk vi hytteturer, shoppingturer, fotballturer og andre utflukter med flere mann i samme bil.

«Skal vi spleise på bensinpenga?» pleide den til en hver tid respektive sjåfør å spørre, selvsagt med trykk på første stavelse i ben-sin. Nedre Romerike, må vite.

«Ja», sa alle i kor.

Spleiselagsløsningen fungerte faktisk skrekkelig bra, den.

Torgeir P. KrokfjordPåtroppende ansvarlig redaktør

LEDER

ANSVARLIG REDAKTØRSian Constance O’Harasian@studenttorget.no

REDAKTØR STUDENTLIVMari Natvig Sandene

FOTOSJEFHenrik Lindalhenrik@studenttorget.no

VISUELLE mODULEREREMarkus Ackermann markus@studenttorget.no

Thomas Kjellbergthomask@studenttorget.no

SKRIbENTERAudun MortensenHeidi SævareidIngrid StakkestadJoakim MøllersenKathrine Hofseth LeiraLine Madsen SimenstadNicolai Strøm-OlsenSana AhmedTorgeir P. KrokfjordTor Herman FloorØystein Hagen

FORSIDEFOTOHenrik Lindal

FOTOGRAFERAnette KarlsenCamilla Van PaaschenCharlotte Sverdrup Henrik LindalIngrid StakkestadLars-Erik Berg Oslostil.comPer Olav HeimstadTorgeir P. Krokfjord

ILLUSTRATØRERAdrian StormAnders Emil Sommerfeldt Ida EkrollIngunn Dybendal Magnus Holm Slettebø

DAGLIG LEDERBjarne Vasset Jr.bvasset@studenttorget.no

SALGS- OG mARKEDSSJEFSteinar Egset Nupensteinar@studenttorget.no

UTGIVERStudenttorget Answww.studenttorget.noYoungstorget 40181 OsloTlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42

OppLAG50 000

TRyKKPrintall As

TypOGRAFIITC Officina, Soho Pro, Under Production

Campus følger Vær Varsom-plakatens retnings-linjer for god presseskikk.

Lenge leve norsk! 8Down under 10Kvakk i hodet 14Skål, skål ikke 16Sex som oss 18Arkivert avantgarde 24Legatverdig 24Student-Norge rundt 26Staff på en søndag 28Når enden er nær 34Oslostil 38London 40Ting som går an å kjøpe 42Synestesi 44Fylleprat 46Bevisst forbrukermote 48Behold jobben 50Når du starter bedrift 52Personlig klikk 54Drømmen om byråkratiet 56Ånden som gikk 58Uniten på kryss og tvers 65Den vanskelige vasken 71En smak av Kambodsja 72Whisky in the jar 74Litteratursjefen anbefaler 76Schpaa film 78Kaizeren har talt 80Studentsnaps 81

INNHOLD

Portrett – 28Høyesterettsadvokaten som kalte USA for en pose Non Stop, og som syntes kvinnebevegelsen var skrek-kelige saker.

Dommedag – 34Etter en halv million år som planetens ubestridte herskere er et legitimt spørsmål hvor lenge dette egentlig kan vare.

Drømmereisen: USA – 65Da vi parkerte på flyplassen i Los Angeles viste GPS’en 10,000 passerte kilometer. Uten denne hadde vi fremdeles kjørt rundt.

Dommedag – 34Etter en halv million år som planetens ubestridte herskere er et legitimt spørsmål hvor lenge dette egentlig kan vare.

8 TEKST: JOAKIM MØLLErSEN ILLUSTRASJON: ANDErS EMIL SOMMErFELDT

Kunnskapsdepartementet har lagt fram en ny språkmelding. I motsetning til tidli-gere slike vedtak handler den om bevaring og utvikling av språket – ikke rettskri-ving. Noe som også skiller denne stortingsmeldingen fra andre er at den har blitt applaudert fra praktisk talt alle tenkelige hold. Alt fra forleggere til forfattere, fra språkforskere til avisredaktører har vært fra seg av begeistring. Men hva er det som imponerer så mye?

Det meste av språkfag innenfor grunnskole, videregående skole og høyere utdan-ning skal vies mer oppmerksomhet og gis mer midler. Dette gjelder alle de norske målformene; nynorsk, bokmål, de tre samiske språkene og fremmedspråk. Innenfor akademia vil det settes i gang tiltak for å skape et norsk vokabular, da trusselen fra spesielt engelsk sees på som stor. Det største enkelttiltaket er opprettingen av en elektronisk norsk språkbank, som skal romme hele det norske språk med alle sine dialektsvariasjoner – både skriftlig og muntlig.

Norge har lenge scoret lavt på internasjonale lesetester, så behovet for endring er innlysende. Gode leseferdigheter og språkforståelse er også basisen for å lære seg alle andre teorifag i skolen.

Utvikling av et norsk fagspråk er mye viktigere for folk utenfor fagmiljøene enn ekspertene selv. Det vil også gjøre vanskelig litteratur mer tilgjengelig.

Hva gjelder oppretting av en språkbank, er «velkommen etter» den mest pas-sende kommentar. At den skal inneholde muntlige filer og dialektvariasjoner bør berømmes. Slik vil en ta vare på en av de unike aspektene ved språket vårt. En

språkbank vil dog være av utelukkende akademisk in-teresse hvis denne ikke gjøres tilgjengelig for almuen

– dvs. gratis.

Utvikling av det norske vokabularet kan være et tve-egget sverd: I engelsk har kun 33% av ordene «inn-født» opphav, mens våre venner på Island nekter å ta til seg innflytelse utenfra og lager egne ord. Mens det meste av «høyverdig» engelsk består av fremmedord hvor mottaker ikke nødvendigvis forstår ordets virke-lige betydning, byr det på lite problemer for islendin-ger. Engelsk har likevel utviklet seg til å ha et vell av synonymer og hårfine distinksjoner, mens mer luk-kede språk ofte blir fattige i den forstand. Forhåpent-ligvis finner man frem til en balansegang mellom å la språket tas over av impulser utenfra og forståelsen av språk som noe som bør være stilleståede.

Vedrørende behovet for språkmeldingen velger jeg å bruke kulturministerens egne ord fra pressekonfe-ransen:

– Språk er kulturbærer nummer én, og kanskje det viktigste for å gjøre oss til et fellesskap i Norge.

Lenge leve norsk!

«Språk er kulturbærer nummer én, og kanskje det viktigste for å gjøre oss til et fellesskap i Norge»

Lenge leve norsk!

STUDENTKOmmENTAREN

Har du lyst til å utvikle deg i en internasjonal kunnskapsvirksomhet?---

I Rambøll vil du være en del av et mangfoldig og kompetent fagmiljø i stadig utvikling. Vi tilbyr tjenester innen blant annet bygg, anlegg og industri, installasjons-teknikk, infrastruktur, kartproduksjon, arkitektur og land-skapsarkitektur, miljø, olje og gass, forretningsutvikling og logistikk. I Norge er vi i dag rundt 1000 medarbeidere. Rambøll Gruppen består av mer enn 7500 ansatte totalt og er en av verdens 20 største virksomheter innen rådgivende ingeniørvirksomhet. www.ramboll.no

REpORTASJE

AUSTRALIA

Hovedstad: Ikke Sydney, men Canberra.

Språk: Engelsk. Men Australia er også et av ver-dens mest multikulturelle land. 20 prosent av be-folkningen er innflyttere fra andre land, da spesi-elt fra Storbritannia, India og Kina.

beliggenhet: Omlag 27 timer med fly unna Norge ligger Australia som en stat og et kontinent i Oseania beliggende sør for Indonesia og Papua Ny Guinea. Australia måler 4 000 km fra øst til vest og 3 200 km fra nord til sør.

Klima: Australia er verdens sjette største land regnet etter flateinnhold, så klimaet varierer na-turligvis fra stat til stat. En tredjedel av Australia har tropisk klima, mens resten har stort sett tem-perert klima. Kaldest i sør, varmest i nordøstlige strøk. Sommeren er i desember til januar, høst er mars til mai, vinter er juni til august og vår er sep-tember til november.

mat: Tre ting du ikke kommer unna å smake på er pålegget Vegemite, kengurubiff og Home Brand-produkter. Hør på teksten til Men At Work’s udødelige Down Under; I said, do you speak-a my language? He just smiled and gave me a Vegemite sandwich. Vegemite er gjærekstrakt, ser ut som sjokoladepålegg og er australiernes nasjonale stolthet på tross av den noe sære smaken. Ken-guru er noe av det møreste kjøttet som finnes, og det smaker av vilt. Home Brand er billige matvare-produkter som kan sammenlignes med First Price i Norge.

Drikke: Øl er som regel dyrere enn vin i Austra-lia. Du kan få en fem liters dunk med vin de kaller Goon for rundt 65 norske kroner – en klar student-favoritt når lånekassekronene har mirakuløst for-svunnet fra kontoen.

BBQ: Et svært vanlig fenomen er provisorisk grilling på en medstudents terasse. Her ser du representanter fra både Norge, USA og Sverige i matharmoni.

OPPLEV AUSTRALIA: Uansett hvor du måtte velge å studere, er storbyen Sydney verdt å besøke. Hvem har vel ikke lyst på en klem foran operahuset?

SURFEFEBER: En tredjedel av australierene har surfing som hobby. Klart det er lett å skaffe seg både våtdrakt og skumbrett for å prøve en tur i bølgene.

10

REpORTASJE

11TEKST OG FOTO: INGrID STAKKESTAD

Alle har ikke et søskenbarn på Gjøvik – de har en venn eller venninne som har studert i Australia. Det enorme kontinentet nederst på globusen har tiltrukket seg sol- og surfetørste nordmenn helt siden de første norske utdanningsinstitu-sjonene åpnet for samarbeid med australske universiteter en gang på 80-tallet. Gjennom hele 90-tallet og frem til 2003 var Australia på toppen av lista over de mest populære studielandene for nordmenn. Inntrykkene norske studenter sit-ter igjen med er like mangfoldige og forskjellige som det australske dyrelivet. Vi stikker tærne i sanden og prøver å formidle de gode og eventuelt dårlige opple-velsene man tar med seg hjem fra kenguru – og koalaland.

VARM KULTURFørst og fremst må det nevnes at på grunn av Australias enorme størrelse vil nordmenns studieopplevelser være svært forskjellige. I staten Queensland fin-ner du et skandinavisk mekka med sydenstemning og gjerne høy partyfaktor. På vestkysten ligger vakre Perth som også har konstant sommertemperatur, mens i Melbourne i Victoria inneholder et kalenderår både regn, kulde og blåst. Det er her vi møter studentgjengen som skal prøve å putte Australia inn i et nøtteskall for deg.

– Den vakre og ville naturen imponerer meg. Endeløse ørkener, vakre strender og enorme distanser mellom bygd og by fascinerer. Det eksotiske dyrelivet med alt fra edderkopper til koalaer er også fantastisk. Australia har åpnet øynene mine for hvor vakker verden egentlig er – jeg får lyst til å reise og utforske nye steder etter dette, forteller italienske Irene Genevari.

– Og så er du nødt til å få med hvor vennlige og avslappede det australske folke-slaget er. Det har vært så deilig å komme ned hit og gli inn i «no worries»-kultu-ren hvor alle stort sett er utrolig åpne og tar deg inn i varmen med en gang. Det er veldig lett å finne seg selv her nede, og så få lov til å være seg selv, fortsetter kanadiske Megan Schellenbank.

EDDERKOPPER I SENgA?Mytene om Australia er mange, og enkelte kan bekreftes og avkreftes med det samme. Kanadiske Allan Pearson får ordet;

– Surfekulturen lever i beste velgående. Tror noe sånn som en tredjedel av det australske folk surfer på daglig basis. Men bølgene vi surfer på er ikke full av skumle haier, senga mi er fri for giftige edderkopper og ville slanger har jeg ikke sett enda. Kenguruer hopper egentlig litt over alt, men ender dessverre ofte opp som roadkill, forteller Allan.

Kompis og nederlender Kevin Mulder hopper inn i samtalen og har veldig lyst til å opplyse det norske folk om sjekkemarkedet i Australia.

– Det er lett å se at folk stammer fra både England og Skottland. De er ikke alltid så... ehh, pene. På den positive siden har oppholdet i Australia først og fremst fått meg til å sette enda mer pris på mitt eget land og folk. Jeg har lært å bli enda mer spontan og gjøre det meste ut av enhver situasjon, selv om den ikke alltid er så komfortabel, proklamerer Kevin.

– Apropos ukomfortabel. Myten om at studenter i Australia surfer seg til en bachelorgrad og ikke jobber hardt for karakterene, er ufortjent.

Universitetene her holder et høyt akademisk nivå, og vi sitter faktisk mye inne og svetter over bøkene istedenfor på et badehåndkle, skyter amerikanske Rachel Brennan inn.

AUSTRALIA + JANTELOVEN = USANTTuren er kommet til nordmenns oppfatning av lan-det «Down Under». Alle er enige om at å lære engelsk flytende, samt teste egne grenser for hvor godt en kan klare seg på egen hånd såpass langt hjemmefra, er gode ting å ta med seg fra et slikt utenlandsstu-die. Janne Grytemark tar sats og vil gjerne sammen-ligne Australia og Norge.

– Den materialistiske tankegangen vi har i Norge, samt kulturen om at vi må ha ting for å være vellyk-ket, føler jeg er mindre gjeldene her i Australia. Det finnes minst like mange fantastiske mennesker som det finnes ting – hvorfor ikke bruke pengene på å reise og treffe dem istedenfor å kjøpe enda en ny dings du ikke trenger? foreslår Janne.

PR-student Preben Remlov Sunde tror også Aust-ralia kan forstås bedre ved å sammenligne konti-nentet med vårt eget lille land i nord.

– Gjestfriheten og åpenheten deres kan vi også lære noe av. I Norge sier på en måte Janteloven at du ikke skal tro du er bedre enn noen, og hvis du er skikkelig flink så får du i hvert fall ikke lov til å ha det bra. I Australia kan det virke som om de prøver på det stikk motsatte – her skal alle ha det bra og behandles likt uansett hvor du kommer fra. Ta for eksempel fyren vi kjøpte surfebrettene våre av. Han ville ønske oss utenlandsstudenter velkommen til landet og holdt en grillfest for oss med gratis drikke og full pakke. Hvem ville gjort noe sånn i Norge?

«Myten om at studenter i Australia surfer seg til en bachelorgrad er ufortjent»

Hva tar du egentlig med deg hjem i kofferten og topplokket etter et studieopphold i Australia?

DOWN UNDER

REpORTASJE

VISSTe dU AT...

Australia har over 40 læresteder for høyere utdanning med tusenvis av studieretninger.

Stadig færre nordmenn velger Australia som studiested. Fra å ha nesten 4 000 norske studen-ter i 2000-2001 finner vi bare 2 250 del – og grad-studenter i skoleåret 2006-2007.

Australia har etter hvert blitt veldig amerika-nisert. Hurtigmatens hjemland USA har i flere tiår vært kjent for sin overvektige befolkning. Men nå viser en undersøkelse gjort i juni 2008 at de tidligere tungvekterne blir slått av Australia. Hele 60 prosent av den voksne befolkningen lider av overvekt.

Australia ligger på tredjeplass i årets Human Developement Index, bare noen få poeng under Norge og Island som deler førsteplassen.

I Australia regner de vanligvis befolknings-tettheten i antall kvadratmeter per person, i stedet for antall personer per kvadratmeter.

Nest etter engelsk er det mest vanlige språket som snakkes i hjemmet kinesisk.

Studieåret i Australia er delt inn i to semestre: Semester 1 fra februar/mars til juni/juli og semester 2 fra juli til november. Du kan stort sett begynne begge se-mestrene, men det er viktig at du dobbeltsjekker med lærestedet at akkurat det kurset du er interessert i har oppstart i juli. Du bør søke minst fire måneder før studieåret starter i februar eller i juli.

Australske bachelorgrader er enten tre- eller fireårige. Du kan bygge på med en ettårig honoursgrad etter fullført treårig bachelor. Mastergradene i Australia er enten ett- eller toårige. Du kan også ta kortere kurs på postgraduate-nivå, som graduate diploma og certificate og postgraduate diploma/certificate. Lånekassen støtter alle disse utdanningene.

Skolepenger for lavere grad er 10-20 000 australske dollar i året. Høyere grad: $AUS 12- 25 000, medisin og veterinær: $AUS 25- 40 000. En australsk dollar tilsva-rer ca. fem kroner.

Du må ha visum før du reiser til Australia. Du må ha et opptaksbevis fra læreste-det (Confirmation of Enrolment) før du kan søke om visum. Dette koster rundt nok 2000,-.

Bo- og generelle levekostander avhenger av lokale forhold, men det er generelt langt billigere å være i Australia enn å bo i Norges studentbyer. Leie av stort hus med god standard kan ligge på rundt NOK 2000,- i måneden. Bil er også mye billi-gere å kjøpe i Australia, men bensinprisene stiger også her.

Les mer på studyinaustralia.gov.au, studievalg.no og studenttorget.no/australia

Studier i Australia

RIP CURL PRO: Verdens største surfekonkurranse blir arrangert årlig ved Bells Beach. Da får du kanskje se denne karen i aksjon – Bede Durbidge.

www.forex.no

Ingen gebyrer Gunstige kurser Gode valutaråd

KJØP VALUTA FØR DU DRAR

CASH IS KING!

12

www.forex.no

Ingen gebyrer Gunstige kurser Gode valutaråd

KJØP VALUTA FØR DU DRAR

CASH IS KING!

STUDENTLIV

14 TEKST: INGrID STAKKESTAD ILLUSTRASJON: MATS OMLAND

Nytt semester, nye muligheter. Allerede før første forelesning har du skaffet deg fargekodede ringpermer og praktisk dataveske – ingenting skal få distrahere deg fra dine skyhøye studiemål. Du trenger konsentrasjon, motivasjon, selvdisiplin og en kropp som spiller på lag. Men hva med effektiviteten – evnen til å få gjort mest mulig, best mulig – på kortest mulig tid?

86 400 SEKUNDERVi så oss nødt til å lete utenfor landegrensene for råd fra såkalte «academic skills advisors» fra Deakin University i Australia. Hvert år kommer hundrevis av fortvilte gamle og ferske studenter inn på deres kontorer for akademiske råd innenfor alle studieretninger. Campus får tre inn i kammeret til dronningen av stålkontroll – Fe-licity Joell. I plommerød dress og grålig hår ser hun akkurat passe mild ut til at en føler for å tilstå tidligere studiesynder og få hjelp til å forbedre seg.

– Vi har alle 86 400 sekunder hver dag. Bruker du dem fornuftig? spør hun utfor-drende og stabler på plass en bunke hefter med eksamenstips som aldri går ut på dato. Det samme gjelder effektivitetstipsene Joell nå har lyst til å dele med norske studenter som ønsker å lykkes på de fleste plan. Å være super til absolutt alt er det bare å glemme ifølge Joell.

– Nøkkelen til å føle at en mestrer hverdagen generelt, og som student spesielt, er å ha en sunn dose innsikt i egne evner og mål i livet. En dag føles ikke effektiv dersom du hadde listet opp 20 ting som du hadde tenkt å gjøre, men som du aldri fikk gjort. Vær realistisk og sett av tilstrekkelig med tid til det du har på agendaen. Tenkt så deilig; den tiden du har igjen etter siste gjøremål kan du bruke til akkurat hva du vil – med god samvittighet.

EN FULLTIDSJOBB Joell ser på studering som en fulltidsjobb hvor du må bruke minst 35 timer i uka på lesing, lytting og oppgaveløsning.

– Studentlivet skal hovedsaklig forberede deg på et arbeidsliv hvor du ofte jobber under enda tøffere «deadlines» enn hva foreleserne gir deg. Dess tidligere du lager egne rutiner for hvordan du skal få unna arbeidsmengden, dess bedre vil du takle din nye, relevante jobb. Slik må du tenke i tunge stunder når det føles som om du tilegner deg samlebåndskunnskap du mener du aldri vil få bruk for igjen.

– Hva med alle de nye digitale digresjonene som ødeleg-ger for konsentrasjonen vår?

– Det er helt klart en utfordring for dagens unge studenter å holde seg unna for eksempel Facebook og andre spennende nettsider når du egentlig skal gjøre research på en gammel sosiolog. Musikk og påslått mobil kan også virke distraherende, men generelt er det rimelig relativt hvor mye såkalt multitasking kan ødelegge for effektiviteten din. Mitt råd er å tenke litt gammeldags i en moderne tid, i den grad fornuftighet er gammeldags, humrer Joell.

FINN DIN STUDIEMETODEI bunn og grunn handler altså effektivitet om priori-tering av tid og innsats. For å unngå lammende eksa-mensangst på slutten av semesteret må du lære deg å balansere studier, jobb, familie– og sosialliv etter dine mål i livet.

– Det finnes dessverre ingen fasit på perfekt studi-eteknikk, men du kan finne din metode for læring ved å våge å prøve ut forskjellige leseteknikker, tidsplan-leggere, notatoversikter og lyttemetoder. Repetisjon er nøkkelen til å huske, lære og forstå. Belønningen for å virkelig få det til kommer ikke alltid bare i form av en karakter, avslutter Joell.

«Belønningen for å virkelig få det til kommer ikke alltid bare i form av en karakter»

Fikser du ikke studentlivets frihet og sløser stadig bort verdifull studietid?

Kvakk i hodet

STUDENTLIV

15

Vær obs på dagene du ikke har forelesninger. Stå likevel opp tidlig og jobb med minst tre forskjellige fag hver dag for variasjonens og motivasjonens skyld. Bruk eventuelt dagen til å omorganisere litt i privat-livet slik at du kvitter deg med rot som tapper deg for energi.

Jobb i korte og intensive intervaller på opp til to timer om gangen med små spisepauser, eller andre pauser, innimellom disse. Helhjertet studering over et par timer fungerer bedre enn tre dagers halvhjertet innsats.

Tenk over når hodet ditt fungerer best og hvor du må sitte for å få mest ro i kroppen. Forskning tilsier at man er mest effektiv mellom kl. 10-14.00, men dette vil variere sterkt fra person til person.

Forberedelse til forelesninger er ofte nøkkelen til å virkelig forstå pensum, og da kunne stille de gode spørsmålene til foreleser etter timen. Les gjennom og organiser notatene dine en gang i uken.

Bruk tiden på lesesalen/biblioteket effektivt. Ut-nytt deg av kyndig personale for å finne de beste kil-dene til oppgaver og aldri ta deg vann over hodet med å leie for eksempel femten bøker om gangen.

Lær deg å takle tilbakeslag. Vi blir alle umotiverte og fysisk/psykisk syke til tider, noe som gjør at vi fort blir hengende etter med pensum. Tenk positivt og ikke vær redd for å spørre omgivelsene dine om hjelp.

Få flere tips om effektiv læring på studenttorget.no

Effektiv læring

Annonse

STUDENTLIV

16

Hva gjør du når drikkepress er en del av fadderordningen?

SKÅL, SKÅL IKKE

Studiestart er forbundet med festivaler, fester, og ikke minst alkohol. Mange studenter får seg nye ven-ner ved å delta på arrangementer og fester som arran-geres av studentforeningene. Men hva med dem som ikke drikker alkohol? Deltar de på arrangementene? Blir de utsatt for press? Vi spurte noen avholdsstuden-ter hvordan de opplevde sin studiestart.

– Jeg benyttet meg desverre ikke av tilbudet. Jeg hadde hørt av tidligere studenter at det blir mest drik-king og festing, så jeg deltok ikke i det i hele tatt, sier revisjonstudenten ved BI, Syed Omair.

DRIKKEPRESS PÅ FADDERgRUPPE– Jeg og mange av mine venner ble møtt av kjempe-hyggelige faddere, og vi hadde en bra studiestart. Men på kveldene ble jeg ikke med min faddergruppe, mest for å unngå ubehagelige situasjoner, forteller jussstudenten ved UiO, Aisha Ahmed.

– Har du opplevd at du blir presset til å drikke alko-hol?

– Nei, jeg har vel aldri opplevd direkte press, men et indirekte press har det vært. Det er det ytre presset som får en til å føle seg utilpass. Åpen kommunika-sjon hadde nok gjort situasjonen enklere noen ganger. Man vil ikke bli lagt merke til fordi man ikke drikker, sier Aisha.

– Kan det være vanskelig for avholdsstudenter å bli kjent med mange mennesker når man ikke deltar på arragementene?

– Selv er jeg en meget sosial jente, så personlig har jeg ikke hatt noe problem. Men det er sikkert mange andre som kan oppleve det slik. Man bør absolutt delta, fortsetter Aisha.

Syed er imidlertid av en annen oppfatning.– Ja, det er sikkert. Jeg merket i etterkant at jeg ble

venn med de som var mest lik meg på skolen. Delta-

kelse på disse arrangementene skaper et godt utgangspunkt for å bli kjent med de fleste. Når man kommer på skolebenken uten å ha deltatt på noe, føler man at alle andre kjenner hverandre, og du sitter igjen med de få som også har vært fraværende fra disse arrangementene, sier han.

Flere studenter er enige i at mange kan oppleve alkoholpress ved studiestart, og at det ikke er bare minoriteter som opplever dette. Det er mange studenter som føler at de drikker mer enn det de vanligvis ville gjort, fordi «alle andre» gjør det.

ALKOHOLFRIE ALTERNATIVERLeder for Fadderrullan ved handelshøyskolen BI, Are Berg Hjelle, synes at det trist at mange velger å ikke delta på arrangementene.

– I år har vi et veldig godt tilbud for dem som ikke drikker alkohol, og vi ønsker å skape et Fadderullan som alle studenter ønsker å være en del av. Vi arrangerer sei-ling i Oslofjorden, gudstjeneste, en sportsdag og mange andre morsomme, sosiale aktiviteter.

Stig Hornnes, leder for Studentfestivalen STUDiO ved UiO, mener også at det er viktig for alle studenter å føle seg inkludert.

– Vi prøver å legge fokus på et godt arrangement med bredt utvalg til alle studen-ter. Vi håper at alle finner noe de liker, og kan delta på det meste. På noen fester er det naturlig med alkohol, mens andre arrangementer er veldig åpne, og noen helt akoholfrie.

Mens Universitetet i Oslo forbyr all alkoholservering før kl 16.00, har Fadderullan ved BI gått ett steg videre for å forsikre om at ingen føler seg utenfor eller presset.

– Det er mulig for alle fadderbarn å registrere seg gjennom vår webside, og der kan man velge å huke av for alkoholfritt. Vi danner «alkoholfrie» grupper, for at disse studentene ikke skal føle seg utenfor i en annen gruppe.

– Det er veldig viktig for oss at fadderne ikke skal fokusere for mye på alkohol. Formålet er å bli kjent med medstudenter og få en kickstart på sin studietid!

«På kveldene ble jeg ikke med min fadder-gruppe, mest for å unngå ubehagelige situasjoner»

TEKST: SANA AHMED

Internships

Traineestillinger

Heltidsstillinger

KarriereStart.no er studentenes startsted for jobb og karriere. Her finner du mer enn 500 av Norges ledende arbeidsgivere, 80 traineeprogrammer og mer enn 1.000 ledige stillinger.

Studentenes startsted for jobb og karriere

Besøk KarriereStart.no i dag og finn din drømmejobb!

Internships | Traineestillinger | Heltidsstillinger | Bedriftspresentasjoner

Er du klar?

REpORTASJE

FAKTA

NORGE:

Justisdepartementet har utarbeidet et lovforslag om forbud av prostitusjon.

Lovforslaget går ut på at kjøp av seksuelle tjenester skal forbys fra første januar 2009.

Inntil loven trer i kraft er det fortsatt lov å kjøpe og selge seksuelle tjenester med unntak å kjøpe sex fra unge under 18 år.

Lovforslaget kom igjennom etter at Arbeiderpartiets landsmøte snudde og gikk inn for en lovendring.

Trolig vil det også bli forbudt for norske borgere å kjøpe utenlands selv om det er lovlig i det respektive landet (for eksempel Tyskland eller Nederland).

Ifølge forslaget får politiet adgang til å pågripe, fengsle, ransake, samt overvåke og avlytte samtaler med samtykke fra en av samtalepartene.

TySKLAND:

Lov å kjøpe og selge sex fra myndighetsalder.

Hallikvirksomhet forbudt.

Prostituerte betaler skatt og er registrert som vanlige arbeidstagere.

Prostitusjonen foregår for en stor del i såkalte Sperrbezirk – avgrensede områder.

REpORTASJE

Kjøp av sex blir etter alle solemerker forbudt i Norge fra neste år. Hva skjer da?

REpORTASJE

20

h, you want Herbertstrasse? You’ll love it, my horny freund. Love it!Det skorter ikke på engasjementet til den eldre mannen som viser ar-tikkelforfatteren veien til gaten der de ikke-syndende må be om for-latelse. Et bryskt skilt på inngangsporten ber kvinner og mindreårige

om å holde seg unna. Her er det bare menn som har adgang. Kåte menn.

HERBERTSTRASSE I ByDELEN REEPERBAHN i Hamburg er gaten som får nedre del av Karl Johan natt til søndag til å framstå som en stille sidekorridor i Hvilehjemmet For De Harmløse Og Avslappede. Likevel er det et påfallende fravær av både oversminkede blåmerker, sprøytesår på underarmer og tomme og matte blikk som speider etter en annen tilværelse.

Observasjonen er korrekt, mener Irmingard Schwere-Gerigk. Hun er kvinnepo-litisk talskvinne for De Grønne i Bundestag, Det tyske underhuset, og var sentral i arbeidet med å legalisere prostitusjon i Tyskland i 2002.

– Lovendringen bedret definitivt statusen til de prostituerte. Det har Sosialviten-skapelig kvinneforskningsinstitutt (soffi k) bevist gjennom forskning, sier hun, men medgir at prostituerte fortsatt stigmatiseres.

– Det er umulig å fjerne stigmatiseringen over natten. Men stemningen i folket er positiv. Folk ønsket en lovendring, og folk ønsket en liberalisering i behandlingen av de prostituerte. Det hjelper. Helt klart.

«Katherina» er enig. Campus treffer henne på hjørnet av Burger King like ved politistasjonen i Reeperbahn. «Katherina» forteller at hun jobber som erotisk dan-ser i en klubb like ved, og tar noen økter på gaten i perioder med lite trafikk på klubben.

– Så lenge folk oppfører seg går det ganske greit. Det er en del griser, da, og turis-tene er faktisk verst. Man skulle tro de oppførte seg når de kommer til et fremmed land, men nei da. Skandinaver og nederlendere. Eller, aller mest nederlenderne. De skriker, later som de er verdens største Conan-krigere og ber om Gud-vet-hvor-mye-rart.

– Hva tror du tilgangen har å si for hvem som kjøper sex?

«De skriker, later som de er verdens største Conan- krigere og ber om Gud-vet-hvor-mye-rart»

HERBERTSTRASSE: Et stjålent glimt under porten inn til Hamburgs sex-mekka.

21

REpORTASJE

– Problemet med sånn det er her er jo alle de fulle tu-ristene som oppfører seg som apekatter. Vanlige folk er velkomne. Men jeg tror ikke rammene rundt har så mye å si. Menn er menn.

LANgS DEN KNAPT femti meter lange gaten sit-ter kvinnene enten ute på fortauet eller smilende bak glassvinduer. Uttrykket «se og bli sett» har sjelden vært mer treffende. Campus får gå i fred igjennom en gang, men så tar en kvinne sent i trettiårene kontakt. Hun sitter i en kontorstol ved siden av et åpent vindu, og jobber hardt med å forbedre en allerede impone-rende brunfarge.

– Hva vil du ha, vennen? spør hun, og smiler et til-synelatende oppriktig smil. Det forsvinner imidlertid da hun hører svaret – det samme svaret James Bond gir før middag:

– Actually, I’m searching for information.– Forstår du ikke hva vi driver med her. If you want

to screw me, screw that camera first - or else get out!Det er kjøp av sex som skal forbys her til lands, og

formelt vil det fortsatt være lov å selge sex. Det er lov å ha butikken åpen, men altså ikke lov å gå inn. Men som Prosenteret påpeker i et notat om lovforslaget, vil det bli langt vanskeligere også å selge sex – selv om det formelt ikke er ulovlig. Økt politiovervåkning, strengere oppfølging av utleie av husrom som kan benyttes til prostitusjon og sivile spanere på gata er tiltak som vil føre til at hverdagen blir tøffere også for de på rett side av den juridiske dobbeltsengen.

REEPERBAHN: Der skammen kjører Porsche. FOR FORBUD: Thomas Breen (AP).

– Det virker som om problematikken var opplest og vedtatt lenge før landsmøtene både i sv og ap, kommenterer May-Len Skilbrei, dr. polit. i sosiologi fra Universitetet i Oslo og forsker ved fafo.

– Forbudet blir nesten tatt for gitt. Det har ikke blitt drøftet hvordan dette skal gjennomføres, hva som er viktig og hva man egentlig vil med dette, mener hun.

Thomas Breen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av Stortin-gets justiskomite, påpeker at dette er en lov som vil være under kontinuerlig evalu-ering. Arbeiderpartiet var veldig delt i arbeidet med dette, understreker han.

– Det er helt klart både positive og negative virkninger av et forbud, men dette er nå en gang en avgjørelse som er tatt. Jentene som er igjen i prostitusjonen får nok en tøffere hverdag, og konklusjonen om at dette blir en vellykket ordning er ikke gitt.

– Når er kjøp av sex en saga blott i Norge?– Det vil nok aldri skje.

KVINNESAKENS ROLLE I DEBATTEN er et annet aspekt. Argumentene fra begge sider flyr som hormoner på shoppingtur, men konklusjonene som trekkes er radikalt forskjellige.

Schewe-Gerigk, kvinnepolitisk talskvinne for sitt parti, mener legaliseringen styrker kvinnens rettigheter som fritt individ.

– På slutten av nittitallet så vi en utvikling mot at samfunnets syn på prostitusjon ikke lengre samsvarte med det lovfestede forbudet. Samfunnet beveget seg vekk fra den stigmatiseringen vi hadde sett tidligere. Jeg tror kvinnesak var et viktig element i dette. Kvinnebevegelsen kjempet, og vant fram i sin kamp for styrking av kvinnens rettigheter som selvstendig individ.

Valgfrihet er et nøkkelord, forklarer hun.– Kvinner som ønsker å jobbe innenfor seksualsektoren skal få gjøre det uten å bli

møtt med skjeve blikk og diskriminering. Skandinavia og Tyskland har tradisjonelt hatt et meget forskjellig syn på dette, påpeker hun.

– Det finnes sterkere grobunn for restriktiv lovgivning i Skandinavia. Den tyske

TEKST: TOrGEIr P. KrOKFJOrD FOTO: TOrGEIr P. KrOKFJOrD OG PEr OLAV HEIMSTAD

REpORTASJE

22

debatten fokuserer på variabler som frihet, selvbestemmelsesrett og valgfrihet. Vi tror ikke at prostitusjon vil forsvinne. Derfor må vi skape en best mulig tilværelse for de prostituerte.

– Tradisjonelt har ikke kvinnens rolle vært det viktigste argumentet i den norske debatten, mener Skilbrei. Likevel har norsk kvinnebevegelse med få unntak kjem-pet på forbudssiden, sier hun, og argumentert med at prostitusjon er krenkende og et angrep på kvinnens autonomi.

– Enkelte argumenter også med at siden et forbud vil føre prostitusjonen innen-dørs vil dette gjøre forholdene for de prostituerte langt tøffere. En hard hverdag vil føre til at de må finne på andre ting å gjøre – og dermed blir det faktum at det blir tøffere for kvinnene plutselig et argument for kvinnenes sak.

Skilbrei er enig i at et forbud vil minske tilgangen på kunder, og på den måten tvinge noen ut av prostitusjonen.

– Men de som blir igjen får det verre, konstaterer hun, og legger til:– Det er noe man tydeligvis er villige til å ofre.

DET Å VILLE «rydde opp» er et argument som går igjen, påpeker Skilbrei oppgitt. Breen innrømmer at også denne siden av saken har uheldige bivirkninger.

– Et forbud vil nok påvirke hvor attraktivt Norge er for utenlandske prostituerte, og for eksempel nigerianske prostituerte vil svært sannsynlig forlate Norge når dette kommer på plass. Flere enn vi antok av disse var jo ikke «trafikkerte», og reiser fritt inn og ut av landet, ofte med italiensk pass.

Han tenker seg om litt.– Men så kan man selvfølgelig spørre om dette er noe vi egentlig vil, å sørge for at

folk som unektelig har det vanskelig må leve under antatt hardere forhold andre steder.

En undersøkelse utført av Prosenteret og gjengitt i VG 28. mai i år forteller at tre av fire prostituerte rammes av vold, enten på eller utenfor jobb.

– Tvungen, hallikdrevet prostitusjon er noe helt annet, er Irmingard Schewe-Gerigk rask med å påpeke.

– Det er et hårreisende og grotesk angrep på menneskeverdet. For at en lovlig prostitusjonsindustri skal kunne fungere må forholdene være ryddige og oversik-lige, og politiet må ha godt innsyn i det som skjer. I dag er tyske prostituerte skatte-

pliktige, og politiet kommer på jevnlige inspeksjons-runder på utsalgsstedene. Familieminister Ursula von der Leyen ønsker en statlig godkjenning av søknader om å opprette bordeller.

Hun ser dette som et trekk som vil bedre forholdene for de prostituerte ytterligere.

- Uten tvil. Jo ryddigere forhold jo bedre.

EN UNg KVINNE lener seg mot veggen på Akers-hus festning. Hun sier hun er fra Spania, men vil ikke avsløre verken navn eller alder.

– Det er ikke så nøye lengre. Jeg har vært her i to måneder, og reiser hjem til Barcelona i morgen. Vil du være med hjem og se flybilletten, kanskje?

– De har vel ikke noe annet valg enn å dra et annet sted, da, svarer kvinnen på spørsmål om hva hun tror de gateprostituerte vil gjøre når lovendringen kom-mer.

– Jeg tror lovendringen er bra. Det er for mye her nå.

– Hva hadde du ment hvis du selv ikke skulle reise hjem i morgen?

ÅPENLyST: Sexhandel i Oslo Sentrum.

«Forskning viser at hore-kunder i Norge faktisk ofte ikke er sikre på hvorvidt det de gjør er lov eller ikke»

REpORTASJE

23

STENgT: Kvinner og mindreårige ingen adgang. TATT PÅ FERSKEN: Enslig mann i kassebil er en klassiker på «strøket».

– Det vet jeg ikke. Jeg jobber i et pr-byrå i Barcelona, og knuller bare for penger når businessen går dårlig hjemme.

– Hvordan er egentlig hverdagen her nede?– Det kommer litt an på, men det går ganske greit.

Jeg har bare blitt slått to ganger, og det er mindre enn mange andre, tror jeg. Det var to pakistanere – det må du skrive!

– Hvor bor du mens du er her?– På hotell. Et billig et.– Tar du med jobben hjem?– Bare hvis kundene betaler veldig mye. Vanligvis

gjør vi det ute eller i kundenes bil, men hvis de betaler mye er det ok å ta dem med hjem. Husverten liker det ikke, men han trenger også litt ekstra penger innimel-lom. Hvem gjør vel ikke det?

SVERIgE FORBøD PROSTITUSJON i 1999, og trekkes ofte inn i argumentasjonen til oljeberikede og på mange måter velfungerende naboland. «Se til Sverige»-argumentene er ikke så entydige som mange vil ha det til, mener Skilbrei.

– Det er delte meninger om hvorvidt forbudet har fungert i Sverige. Gateprostitusjonen kan ha gått noe ned, men vil aldri forsvinne – rett og slett fordi det å få noen dømt etter prositusjonsparagrafen er svært vanskelig. Man må i praksis stå med buksa på knærne og pengene i hånda for å kunne dømmes, ellers blir det bare ord mot ord.

Forskning viser at horekunder i Norge faktisk ofte ikke er sikre på hvorvidt det de gjør er lov eller ikke, fortsetter Skilbrei, og påpeker at et eventuelt lovfor-bud kan vise seg å bare ha makt over det ene hodet

– og da ikke det viktigste av de to.– I Sverige har situasjonen blitt slik at hvis horekunden nekter for tiltalen må den

prostituerte troppe opp i retten, presentere seg som hore og peke ut horekunden for påtalemyndigheten. Hvorfor skulle hun gjøre det? Hun tjener ingenting på det, snarere tvert om, argumenter Skilbrei, og spør retorisk:

– Hvorfor vil hun stå i en rettssal og ødelegge sin egen business?Sverige har fungert som et sammenligningsgrunnlag, istemmer Breen.

– Men gateprostitusjonen har helt klart gått ned. Rent bortsett fra i Malmø har dette hatt en betydelig effekt på antallet gateprostituerte.

De som insisterer på å kjøpe sex vil fortsatt gjøre det, medgir han, men mener kjøpsforbudet vil ha en effekt ovenfor tvilere og yngre horekunder.

– Hvis man vurderer å kjøpe sex, og på en måte står på terskelen til å gjøre det, tror vi at et forbud kan være det som vipper en tilbake på riktig side. Men syns man det er ok å kjøpe sex vil man nok fortsette å gjøre det – på innemarkedet.

DEN UNgE KVINNEN SMILER i festningsskyggen, men titter opp i det en stemme roper fra andre siden av gaten. Mannen er drøyt femti, slank og av øst-asiatisk opprinnelse. Han oppdager kameraet til fotografen, og liker det dårlig. Det handler om kvinnenes sikkerhet.

– Jeg ser til at jentene bra, og da skal det ikke være kameraer her. Folk kjører forbi og tar bilder i skjul, men jeg tar dem alltid. Jeg gjør ikke dette for penger. Jeg er en idealist.

– En sikkerhetsvakt, og en særdeles engasjert sådan, som ikke får penger av noen?– Jeg jobber, og trenger ikke pengene deres. Jeg gjør dette av veldedighet. De får

røyk av meg, husly når det regner og kanskje noe å drikke. Jeg er en velgjører.Han setter øynene i oss.

– Politiet kjenner og respektere meg. Jeg er sterk. Og jeg har alltid kniv i bilen. Men den er bare for å lage mat.

På Reeperbahn rister «Katherina» litt nonchalant på de nypolerte skuldrene. Det er blitt folksomt i gaten, og arbeidsdagen er på vei til å begynne for alvor.

– Det er et helt ok liv, liksom, sier hun.Hun blunker med det ene øyet, og rasler med våpnene – nyslipte, solbrune og

blottet mot solen. Det er Conan-krigere og flyvende hollendere i anmarsj.

Selv om han er poet, skribent, program-vert på New Yorks legendariske radiokanal WFMU og underviser ved University of Penn-sylvania, er Kenneth Goldsmith kanskje mest kjent for å ha opprettet en nettside. Og det er han sannsynligvis tilfreds med. Hans legendariske UbuWeb.com har et mål om å distribuere marginalisert intellektuelt materiale, som er vanskelig tilgjengelig og gjerne ute av produksjon. Siden 1996 har Goldsmith digitalisert og formidlet eksklu-sive og obskure verker fra kunsthistorien via nettstedet, som kan vise til et stadig økende besøkstall og arkiv.

Det mest spektakulære aspektet ved Ubu-Web som internettinstitusjon, er dens vi-dereføring av internettets utopiske ideal om gratis og enkel tilgang til informasjon. Arkivets hundretalls gigabytes med lydfiler, bøker, tekster og videoer, har alltid vært og vil alltid være gratis, ifølge nettstedets ma-nifest. UbuWeb er en selverklært prinsipiell motstander av reklame – og krav om med-

lemskap eller donasjoner fra brukerne har aldri vært et alternativ.

I forlengelsen av en radikal og idealistisk nyttiggjøring av internett, søker ikke Ubu-Web om tillatelse for sine publiseringer. Hvis nettstedet skulle ha gjort det, hadde det aldri eksistert – på lik linje med utallige samplebaserte musikkproduksjoner. Like-vel har ikke UbuWebs virksomhet blitt møtt med nevneverdige protester, snarere tvert i mot. Da den amerikanske danseren og kore-ografen Merce Cunningham ble konfrontert av New York Times med at nettsiden ikke hadde spurt om å få publisere et gammelt intervju med ham, ble Cunningham bare be-geistret over å høre at han hadde fått plass på UbuWeb.

Mens Cunningham representerer arkivets store andel av mindre kjente kunstnere man kan se, høre og lese verker av, har selvfølge-lig arkivet også gitt rom for ikoner som Andy Warhol, Karlheinz Stockhausen, Samuel

Et legat kan for eksempel opprettes dersom en person testamenterer en sum penger til et bestemt formål. Det opprettes deretter et styre som får i oppgave å forvalte pengene og fordele midlene etter bestemte kriterier. Pengene investeres gjerne i fond eller ak-sjer med lav risiko, og det er avkastningen som fordeles mellom verdige søkere.

Du kan finne aktuelle legater på blant annet www.legatsiden.no eller i Legathåndboken. Ifølge Legathåndbokens internettsider, bør du ta med deg disse rådene når du skal søke legat:

Søknad i brevs form: Skriv om deg selv på en nøktern måte. Ikke overdriv, men fortell gjerne om spesielle ting du har drevet med. Har du for eksempel gått med avisen for å

tjene penger mens du var ungdom, har du vært flink i idrett, har du hatt spesielle til-litsverv og så videre. Husk at mottakeren er interessert i å få vite noe om deg som per-son.

Søknadsfristen er viktig.

Les nøye gjennom forutsetningene for å kunne søke. Hvis ett av kravene er at du bor i Bergen, mens du bor i Oslo, er det unød-vendig å sende en søknad.

Ikke skriv med hånd, med mindre det er et søknadsskjema som krever håndskrift.

Hvis du må ha et eget søknadsskjema, må du sørge for å få dette tilsendt, eventuelt å laste det ned fra internett. Viktig: Hvis det

«Arkivets hundretalls gigabytes med lydfiler, bøker, tekster og video-er, har alltid vært og vil alltid være gratis»

Nettstedet UbuWeb legger lista høyt for både museer og andre nettressurser.

Arkivert avantgarde

ANbEFALINGER

Beckett og Salvador Dali. Dessuten er det en jevn økning av kontemporære kunstnere, representert av blant andre den anonyme sjablongkunstneren Banksy og den norske musikeren Maja Ratkje

Den permanente faren for at UbuWebs om-fattende arkiv med rettighetsbeskyttet ma-teriale kan forsvinne, gir et ekstra påskudd om å besøke et av vår tids mest idealistiske digitale museer.

ikke er et krav at du skal fylle ut et spesielt søknadsskjema, må du skrive en søknad i brevs form. Ikke bruk et generelt søknads-skjema, det irriterer bare mottakeren.

Vedlegg: Kopier og send med de vedleg-gene som er nødvendig. Dette gjelder for eksempel kopi av eksamensvitnemål eller kopi av attester.

Vær spesielt oppmerksom på at du må skrive korrekt i søknaden. Mange mottakere av søknader kan være eldre personer som er pirkete med språket.

For sikkerhets skyld: Kontroller om søk-nadsfristen er korrekt. Det hender at frister blir endret etter at Legathåndboken blir publisert.

Fått studielån, men fremdeles blakk? Tjen penger i en fei ved å finne ditt legat.

Fra pengelens til legatverdig

24 TEKST OppE: AUDUN MOrTENSEN TEKST NEDE: ØYSTEIN HAGEN

ANNONSESIDE 25

26 TEKST: INGrID STAKKESTAD FOTO: PrIVAT

Magnus gravemReligionsstudier, Universitetet i Oslo.

Oslo har de fagene jeg ville studere, pluss at fagkompetansen på disse områdene her er over middels god. I tillegg trives jeg vel-dig godt i byen, noe som jo er det aller vik-tigste.

Det beste med Blindern er de mange vannhulla!

Bli inspirert til å studere i utlandet ved å lese om mulighetene i Australia på side 10, og London på side 40.

Kjersti Bergheim Psykologi, Universitetet i Bergen.

Jeg begynte å studere i Trondheim, men etter et år på folkehøyskole fant jeg ut at hele vennegjengen min skulle til Bergen. Siden jeg like gjerne kunne studere psyko-logi der, hev jeg meg med. Nå har jeg vært her i syv år, og de fleste av vennene mine har flyttet, men jeg trives her fortsatt.

Det beste med Bergen som studiested er godt fagmiljø, oversiktlig bysentrum, de herlig patriotiske bergenserne og fussball-bordet på Garage.

Kai Arne Ulriksen Sosialantropologi, Universitetet i Tromsø.

Fordi jeg er fra Nord-Norge, og er glad i hva landsdelen har å tilby. Pluss at faget jeg studerer, sosialantropologi, har en fors-kningsfilosofi jeg liker, spesielt i Tromsø.

Det beste med studiestedet er at det er et lite, men samlet studentmiljø. Det gjør at det er lett å komme i kontakt med folk også utenfor fagene man tar. Nord-Norge har også veldig mye å tilby, musikk, natur, idrettsaktiviteter, festivaler og (som antro-pologen jeg er) inter-etniske relasjoner.

Christian øygarden Interiør Arkitektur og Design,Middlesex University, London, England.

Hadde lyst til å dra til utlandet, pluss at studiet er vanskelig å komme inn på i Norge. Jeg bestemte meg for England, og etter en rekke omvisninger som førte til at jeg ble tilbudt plass, falt valget på Middlesex.

Studentmiljøet, og det å bo i London! Jeg har møtt masse kule og rare mennesker fra hele verden, og jeg føler meg veldig hjemme her. Trives med det jeg driver med, og hovedlæreren min er fantastisk kul!

Ingrid Pedersen Business of International Tourism, College of Managament, Sydney, Australia.

Det har alltid vært en drøm for meg å stu-dere «down under», og alle forventningene mine har blitt møtt til det fulle. Man blir kjent med folk fra overalt i verden, man lærer å snakke språket bra, og møter masse utfordringer. Australia er et nydelig land med masse å se.

Jeg elsker Sydney som studiested, med klimaet, strendene og en nydelig storby. Kan’kje bli bedre enn det!

Mari Strømsvåg International Studies & Political Science, California Lutheran University, USA.

Muligheten til å få både i pose og sekk, reise samtidig som jeg går på skole. Samti-dig var det å komme seg ut av Norge og få tøyd grensene sine, og følge det man tror på, utrolig viktig for meg.

Folka. Ikke bare vennene mine, men de man møter, alt fra lærere og elever, til gart-nerne som kommer ulovlig fra Mexico. Alle har en historie så annerledes enn min, og det er interessant å høre deres eventyr.

Hva er grunnen til at du valgte å studere her ? Hva er det beste med studiestedet?

Student-Norge rundt

mENINGER

49,-Fra Oslo - Kristiansand

Oslo Bussterminal �Lysaker �Drammen �Fokserød ��RugtvedtKragerøRisørArendal ��Grimstad �Lillesand �DyreparkenKristiansand �

Oslo - TrondheimOslo BussterminalSkedsmovollenGardermoenNebbenesHamarBrumundalMjøsbruaLillehammerØyerFåvangRingebuVinstraKvamOttaDovreDombåsOppdalBerkåkStørenMelhusKlettHeimdal/TillerTrondheim

TRONDHEIM

�

�

�

�OSLO

KRISTIANSAND

Mulighetfor kjøp av

billetter på bussenpå de faste holde-

plassene medkort/kontant

� Fast holdeplassfra Oslo

� Fast holdeplassfra Kristiansand

God benplass ogjusterbare seterAlternative seteløsningerAutomat for mat og drikkeWC og 220 volt

Gratis tråd-løst internett

om bord

For bestilling og ruteinformasjon:

filmmagasinet:visittkort 06-05-08 12:14 Side 1

REpORTASJE

28 TEKST: ØrJAN GÅrDSrUD FOTO: EIrIK ACKErMANN

REpORTASJE

29TEKST: SIAN CONSTANCE O’HArA FOTO: HENrIK LINDAL

– Spørsmålet er: Kan man ta livet av ett menneske for å redde hundre andre? Jeg mener at man ikke kan det fordi dette ene mennesket har krav på samme respekt. Men de hundre andre, da? Men faen, det kan da ikke være mitt problem.

Sier høyesterettsadvokat Tor Erling Staff. Og tar seg en ubekymret slurk av kaffekoppen.

Et riks-hatobjekt gjennom en mannsalder har do-sert en leksjon klassisk pliktetikk. Med holdning og bevegelser som en tredveåring, men med hørsel som den syvende far i huset. Håret hans ser i det ene øy-eblikket grått og gammelt ut, men når lyset skifter, er det fremdeles blondt. Når han er alvorlig, fremstår han som faderlig, mens ansiktsmimikken minner om et lite barns mangel på beherskelse når han ler. Alde-ren er like ubestemmelig som hele mannen.

– Har du tanker om din egen død?– Hvafornoe? Nei, det har jeg ikke! Og jeg har ikke

skrevet ned noe ritual. Det får være andres sak. Fy fa-deren! Du er den verste fra kvinnebevegelsen jeg har vært borti. Du har store forventninger om intervju-objektets død, skjønner jeg. Du kan ha som overskrift: «Bye bye, it was a fine affair, now it’s over.»

FOR STAFF LURER kvinnebevegelsen rundt hvert hjørne og bak hver busk. Og kanskje også i dette intervjuet, undrer han forsiktig på.

– Er det like mange kvinner og menn i redaksjonen? sjekker han.– Nei, flest menn. – I domstolen skal det være like mange kvinner som menn, og i styreorganer også.

Det har gått altfor langt, og nå er det viktigere å få balanse mellom kjønnene enn at man får de best kvalifiserte frem. Kvinnebevegelsen har også vært veldig flink og snudd opp-ned på hele straffeprosessen. Straff er en sak mellom stat og lovovertre-der. Men nå er det statens oppgjør med en forbryter der offeret er hovedperson, og ikke bare vitne. Det har blitt et personlig oppgjør mellom gjerningsmann og offer, sier Staff som mener at vi går strafferettslig bakover mot blodhevnens tid.

– Er du i mot kvinnefrigjøring?– Nei, ikke kvinnefrigjøring, men at kvinnebevegelsen går for langt. Vi er men-

nesker, ikke dyr, insekter eller hva helvete det er. Den overdrevne feminismen er et problem. Man forlater forankringen om at man er like som mennesker.

– Men hvordan skulle vi fått kvinnefrigjøring uten kvinnebevegelsen?– Det er ikke min oppgave å svare på. Det får du og studentorganet ditt finne ut av.

Jeg har slåss med kvinnebevegelsen hele livet.

FøDT I 1933, i samme år som Hitler ble lovlig valgt til makten. Om de har skjeb-neåret til felles, måtte det eneste andre være at de begge har konsentrert seg om samfunnets svakeste. Den ene om å utrydde dem, den andre om å forsvare dem.

– Jeg foretrekker å vurdere mennesker ett for ett. Jeg mener mennesket er godt, men det er jo et valg man tar. Det hadde jo vært helt forjævlig å tenke at det er ondt. I retten har jeg en klient, og det er dennes skjebne jeg er advokat til. Gjerningen kan være så jævlig den vil, jeg forsvarer mennesket. Man kan ikke hoppe over det moralfilosofiske spørsmålet, nemlig om vedkommende kan noe for det han har gjort. Og dess mer ekstrem personen er, desto viktigere er dette.

Så gneldrete som Staff blir når han snakker om moralsk fordømmelse, skulle man tro at det var personlige erfaringer som fikk temperaturen til å nå kokepunktet. Men han engasjerte seg i sakene lenge før kvinnebevegelsen krevde ham kastrert. Han hevder at det ikke var jussen, som også tar avstand fra moralsk fordømmelse, men at han aldri har følt seg tiltrukket av moralske forbannelser.

– Ytringsfrihet er grensen til privatlivets fred og er ekstremt vanskelig. Jeg har alltid forfektet vern om privatlivet, og man har ytringsrett, men ikke ytringsplikt.

Høyesterettsadvokaten som kalte USA for en pose Non Stop, og som syntes kvinnebevegelsen var skrekkelige saker.

Staff på en søndag

«Jeg mener mennesket er godt, men det er jo et valg man tar. Det hadde jo vært helt forjævlig å tenke at det er ondt»

REpORTASJE

30

Det er mye man kan unngå å bruke den til. Men Norge er et misjonssamfunn og vet jo bedre enn alle andre samfunn, og skal stadig gripe inn i andres kultur og religion. Æresdrap for eksempel, bør være formildende ikke skjerpende siden man følger tradisjonen man er oppvokst i. Man må ha trafikkregler i et samfunn, ikke moralsk fordømme dem!

– Vår rettsorden er slik at ethvert menneske fritt skal velge enhver hylle i livet, og skal ha et moralsk ansvar for det det gjør. Det er enkelt, men ikke rettferdig. Man følger ikke livet som om det er lagt ut på sporvognsskinner. Det minner om fascisme. Samfunnet krever et visst volum av hatobjekter, noe man kan samles om, og nå er det pedofile. Det svinger hele tiden og dreier seg om hysteribølger som går opp og

ned og konkurrerer med hverandre. Nevn «barn» i en setning, og nåde den som våger å trosse den såkalte nulltoleransen, for å sitere Harald Stanghelle politisk redaktør i Aftenposten, journ.anm. og fortsetter dis-kusjonen!

– Akkurat som med «rasisme» eller «homofile»?– Ja, sier Staff.

DA STAFF VAR UNg jusstudent, ble han valgt til formann for Studentersamfundet i Oslo. Det store de-battstedet på hans tid og et arnested for opinionsdan-nelse. Omgitt av datidens broilere, som for eksempel Lars Roar Langslet og Georg Johannesen, falt den unge Staff effektivt mellom to stoler.

– Det var da faenskapet begynte. Da jeg ble formann, ble det mye spetakkel på grunn av mine politiske holdninger. En del mistillitsforslag og mye kjeft.

Staff var i mot samarbeid på alle plan med totali-

MED FORBRyTERE SOM JOBB: – Det er menneskene jeg forsvarer, ikke gjerningene, sier Tor Erling Staff.

«Nevn ‘ barn ’ i en setning, og nåde den som våger å trosse den såkalte nulltoleransen»

31

REpORTASJE

tære regimer, og forferdet mang en kamerat på det fraksjonerte femitallet da han som formann holdt sin 17. mai-tale, og kalte dem som frekventerte Kremls dørstokker for forrædere.

– Det ble et veldig spetakkel rundt dette. Men jeg fikk brukt meg selv, og har alltid vært glad i å få et volum kjeft hver dag. Det holder bare adrenalinet rul-lende, så det er ikke noe farlig. Det er jo bedre enn å sitte her og lunsje.

– Senere har jeg kommet frem til et annet stand-punkt. Man må samarbeide uansett hvilke mennesker, styresett, regjeringer eller diktatur man har med å gjøre. Det er et valg mellom to onder, og alternativet er for farlig. Atomvåpen og den slags, vet du.

– Hva ville du gjort hvis du var født inn i et totalitært samfunn?

– Det er mye vanskeligere når du er borger av denne type samfunn hvor du skal opponere mot dem som

utøver makten, enn for en studentpolitiker hjemme i Norge. Man kan ikke kreve at et menneske skal gå i døden for en idé, etter min oppfatning. Ideer skifter jo innhold. Man har jo ikke lenger de store ideene i dag. Hvilke ideer vil man dø for? Barnehagedekning? Lengre rentefritt studielån? Selvmordsbomberne har i det min-ste en sak de tror på.

– Hvordan ville du forsvart Hitler? – Man måtte forsvart ham ut i fra hans subjektive syn. Det ville blitt vanskeligere

å forsvare ham på noe annet. Å skulle forsvare ham etter krigen, da hadde det vært ufarlig. Det er ikke så lett å tenke seg til på den tiden, det er jo mer i dag man har begynt med krigsforbryterdomstolen. Man hadde jo Nürnberg… Det er der moralsk fordømmelse er størst at forsvarerrollen har sin egentlige mening.

DET FøRSTE KLIENTENE spør om, er i følge Staff om navn og bilde blir of-fentliggjort.

– Klienter er livredde for å bli navngitt og fotografert. På nettet blir det gjerne liggende for all tid, og det kan ødelegge menneskers selvrespekt, familieliv og yrke. Det blir samfunnets største gapestokk, og man kan fritt legge ut beskyldninger og krenkelser som til nå har vært helt utenkelig ut fra lovbestemmelser om privatli-vets fred og slike ting. Dette er en granatbombe når det gjelder menneskeverd og rettferdighet.

Han synes det bør komme en debatt om hvorvidt det er mulig å sensurere, og hvordan man eventuelt skal få dette til.

– Jeg forstår jo poenget med at mennesker skal få kunne komme frem med det de mener, men samfunnet er fullt av mennesker som aldri kommer videre i livet, og som bare skal komme med beskyldninger. Samfunnet er fullt av mennesker som mener at de vet best, der jeg er én av dem. Men grensen går ved det som er konkrete beskyldninger. Vi befinner oss i en tid der det som er vanskeligst å få til og overleve, er respekten for mennesket selv. Det virker som en maskin som durer fremover av seg selv.

At respekten for mennesket er på hell viser seg kanskje best i det Staff kaller «offersamfunnet».

– Det å stemple et menneske som offer, er den av de mer alvorlige nedvurderinger man gjør av mennesker. Er du et offer åpner alle dører seg, og i forhold til kvinner

«Samfunnet er fullt av mennesker som mener at de vet best, der jeg er én av dem»

REpORTASJE

32

som er blitt seksuelt misbrukte har det gått altfor langt, selv om det selvfølgelig er alvorlig. Sosionom er det mest lukrative yrket man skaffe seg. Til slutt kan alle spørre seg: «Hvorfor er ikke jeg et offer? Har ikke noen tullet med meg?». Det er en kjempebransje, men ingen tar fatt i det! Hvem i helvete skal drive samfunnet videre da?

– Hva er attraktivt med å være offer?– Jeg ror ikke mange velger det bevisst, men samfunnet ser altfor aksepterende

på offerets fremstilling. Det har blitt dårlig skikk og bruk å stille spørsmål. Skjerp deg for faen! Det kan man ikke si lenger.

MAN HAR DET jo egentlig altfor godt, mener Staff som tror det finnes to kurver. – Dess bedre man har det materielt, dess mer overkjøres verdikurven og det som

gir livet innhold, sier han litt klagete. Han synes det er motbydelig å høre om «disse hundretusenmilliardærene og de store hyttene deres!»

– Samtidig har man Survival of the fittest selvfølgelig. I det ligger det en likvide-ringstenkning i forhold til de svake. Oi, er det kaldt for deg?

Staff ser seg utålmodig rundt på uteserveringen etter et teppe til journalisten. – Ikke det at jeg har så mye omsorg, men jeg vil nødig at du skal bli syk. Du kan

bruke teppet, det var fint, sier han og pakker omsorgsfullt og litt puslete rundt undertegnede. Men så tilbake til overflod og overdreven materialisme:

– Man glemmer å se seg rundt i verden! Overfloden gjør at vi er så ekstremt bort-skjemte at vi ikke husker hvorfor vi lever. Husker du hvorfor du lever?

– Ja.– Da kan du fortsette som redaktør, men du må huske at medarbeiderne dine er

mennesker. Ja, det finnes jo selvfølgelig grensetilfeller.– Hvordan behandler du dine medarbeidere?– Jeg sparker dem. Nei, per i dag er jeg ikke daglig sjef. Jeg gjør som jeg vil, og har

en sønn som har et aksjeselskap hvor jeg er ansatt. Jeg jobber mye, i dag også, for søndag er også en dag. Det jeg vil gjøre er stort sett gærne ting.

– Det går rykter om at du er en autoritær sjef?– Autoritær?! Jeg, nei! kommer det fra en ørlite

forbløffet Staff, akkompagnert av en knyttneve som dundres i bordet og et glis på kjøpet.

I jakten på grelle uttalelser forsøker vi oss inn på et siste, superkontroversielt område:

– Hva er samtidens viktigste spørsmål?– USA. USA er først og fremst som en pose Non Stop.

Noe av det er glasert som livsfarlig, sier han og ser litt rystet ut. Som om de to tårnene skulle falt inn i hagene hans den ellevte september.

– Jaha?– Bush er en livsfarlig president og med et syn som

jeg oppfatter som livsfarlig. Dette er riktignok ikke hele USA, det er mangesidig. Man har ingen interna-sjonal domstol som går inn i det samtidige. Men Bush går inn som en moralsk inngriper overalt. Så på ver-densbasis er man i gang med å rettsliggjøre prosesser i forbindelse med krigsforbrytelser.

– Er det ditt inntrykk at mange advokater bryr seg om etikk, politkk og sånt?

– Nei, jeg omgås nesten ikke mennesker i det hele tatt, og hvert fall ikke advokater. Hva har vi å fortelle hverandre? Det er riktignok forskjell på advokater, og noen har samvittighet. Man kan jo likegodt spørre: Har tannlegene blitt bedre, og de har jo fått bedre ut-styr. Og vi advokater har jo enkelte lover som er blitt bedre. Håndhevelsen skal jo forstås.

«Nei, jeg omgås nesten ikke mennesker i det hele tatt, og hvert fall ikke advoka-ter. Hva har vi å fortelle hverandre?»

gLAD I KJEFT: Staff har provosert siden han i sin tid var formann på studen-tersamfundet. – Det var da faenskapet begynte, mimrer han.

Friele Instant-kaffe er ideell å ha med på

lesesalen, i sekken, på båt- og hyttetur, eller

hjemme i kjøkkenskapet. Kaffen er hurtig

og enkel å lage; alt man trenger er kokt,

varmt vann. Kaffen er fyldig og balansert,

med lang ettersmak. Friele Instant-kaffe fåes

i 100 og 200 grams glass, samt 200 grams

pose med praktisk åpne- og lukkefunksjon.

FRIELE INSTANT-KAFFE

For mer informasjon se: www.friele.no

INSTANTmountain

REpORTASJE

34

REpORTASJE

35TEKST: JOAKIM MØLLErSEN ILLUSTRASJON: ADrIAN STOrM

99% av alle artene som har levd på jorden har dødd ut. Hvor på listen står vi? Lurer sorte hull, meteoritter og andre farer rundt neste hjørne? Noen tror det vil ende som det hele startet - med et stort smell, mens andre mener vår egen grådighet vil forsegle vår skjebne. Idéene om en siste time er mange og vitenskapsmenn verden over har utviklet forskjellige teorier for hvor-dan vår undergang kan komme til å bli, men idéen om en brutal og nådeløs slutt er mye eldre enn alle universiteter.

DOMMEDAgReligioner i hele verden har i årtusener ad-vart sine tilhengere om slutten på det hele.

Jødedommen, kristendommen og islam profeterer at dommedag skal legge verden slik vi kjenner den i grus, og at en ny og bedre skal reise seg opp fra ruinene av den gamle. Mayakalanderen og den aztekiske fetteren spår jordas undergang rundt juletider i hendholdsvis 2011 og 2012. I vår egen norrøne mytologi er troen at de gode og onde gudene vil brake sammen i et enormt slag, og de åtte som overlever Ragnarok blir forfedre til dem som skal befolke jorden senere. Hinduismen tror på en konstant gjenfødelsesprosess av både men-nesker og verdener, hvor det er karma som bestemmer veien videre.

Professor i religionshistorie ved Universitet i Oslo (UiO), Sigurd Hjelde, mener at idéen om dommedag har hatt en viktig funksjon i forskjellige sivilisasjoner opp gjennom tidene.

– En tanke om en dom i fremtiden kan virke moti-verende for handlingene en foretar seg. Tanken på at en gud skal dømme deg og at du skal stå til ansvar for alt du har gjort i ditt verdslige liv, er en påminnelse om at du vil få betaling for det gode du gjør. I de tre abrahamiske hovedreligionene bedømmer en allmek-tig gud dine handlinger ut i fra troskapen til ham og hvor god du har vært. Karmaen i hinduismen fungerer også som en slags dom, sier han.

– Undergangen kan fungere som en trøst og en rettferdighet i det hinsidige. En slags betaling for det slitet en gjennomgår på denne siden, sier Hjelde.

I Vesten generelt og Norge spesielt, legger man stadig mindre vekt på Armaged-don i religionsutøvelsen. Hjelde mener det har sammenheng med materiell frem-gang, humanisme og vitenskap.

– Vi har en tro på at vi kan skape en bedre verden. Før hadde vi død og elendighet tett innpå oss, men nå har de fleste i Vesten det de trenger. Det humanistiske og vitenskapelige tankegodset gjør en slik tankegang vanskelig. Man tror på mennes-ket og man vil ikke legge sin skjebne i andres hender. Nå er det vi som er historiens subjekt, avslutter religionshistorikeren.

gLOBAL OPPVARMINg Og VULKANUTBRUDDHenrik Svensen, geolog ved UiO, har gitt ut boken Enden er nær og forsker på vulkanaktivitet og global oppvarming. Han har sett på sammenhengen

mellom periodene av global oppvarming vi har hatt historisk sett og den vi nå be-vitner.

– Vi sammenligner forurensingen som bidrar til den globale oppvarmingen i dag med tidligere global oppvarming i forbindelse med store vulkanutbrudd, sier Sven-sen. Vi ser på utslippene av gift- og klimagasser som skjedde da, for å analysere dagens situasjon.

Det er altså ikke selve lavaen som gjør den store skaden, men gassene som blir dannet når denne kommer i kontakt med overflaten.

Han forklarer at den siste dannelsen av en vulkanprovins var for 55 millioner år siden, så vi trenger ikke bekymre oss for verken slike eller supervulkaner, fordi begge vil inntreffe før eller siden.

– Det som er bekymringsverdig er at de gjennomsnittlige årlige utslippene av klimagasser de siste hundre årene har vært høyere enn ved noen andre klimaka-tastrofer som vi har studert, sier han. De gode nyhetene er at vi har klart å redusere utslippene av giftgasser, som KFK, slik at disse ikke vil utgjøre noen stor faktor i ligningen. Ved de store vulkanutbruddene har det vært en blanding av klima- og giftgasser.

Ved disse enorme utbruddene kan livet på jorda bli radikalt endret. Selv om ar-tene i havet generelt sett er mer sårbare, har også mange landdyr blitt utryddet av slike katastrofer. Noen forgår, andre består og nye arter utvikles når forutsetnin-gene endres.

I 1783 startet et vulkanutbrudd på Island som varte i åtte måneder. Det førte til at 21% av befolkningen på sagaøya døde. Skyene av gift og støv ble sendt utover Europa og titusenvis av mennesker døde enten som følge av forgiftning eller sekun-dærvirkninger av utbruddet. Hele den nordlige halvkule ble kaldere og utbruddet

1 2

Etter en halv million år som planetens ubestridte herskere er et legitimt spørsmål hvor lenge dette egentlig kan vare.

Når enden er nær

REpORTASJE

36

bidro til ekstremvær som igjen tok livet av langt flere enn de som døde umiddelbart. Avlingene ble elendige og den sosiale uroen steg. I ett land endte det hele med at en kongefamilies hoder endte på et fat, og en av vår tids viktigste politiske hendelser fant sted: den franske revolusjonen.

PESTNår fugleinfluensaen brøt ut i Asia i 2005 var mange redde for at viruset ville endre form, slik at sykdommen kunne smitte fra menneske til men-

neske og bli en pandemi. Den russiske politikeren Vladimir Zhirinovskij foreslo at de skulle sette opp soldater på de russiske grensene [som måler 57 792 kilometer, red.anm.] og skyte ned hver eneste fugl på vei inn. Det viste seg unødvendig da sykdommen døde hen ganske fort uten store dødstall.

Mange beskyldte FN og de nasjonale myndighetene for krisemaksimering og skremselpropaganda, men den norske epidemiologen Olav Albert Christophersen stilte seg helt forskjellig til saken. Professoren uttalte at en influensaepidemi i Norge ville kunne ha like store konsekvenser som svartedauden hadde i sin tid. Da døde opp i mot halvparten av befolkningen i Norge og Europa.

Hadde noe slikt skjedd i dag ville det naturligvis fått enorme konsekvenser på samfunnet, men det er lite trolig at et virus vil utrydde befolkningen totalt. Dette kommer av at ingen virus eller bakterier er tjent med at deres vert utslettes, da det også vil vanskeliggjøre deres eksistens og mulighet til å spre seg.

METEORITTEn av de mest anvendte teoriene om en trussel for planeten vår i popu-lærkulturen er meteorittnedslag. Hentydninger om lignende fenomener i

religiøse skrifter som kan minne om noe slikt, «at himmelen regner ild», har nok bi-dratt til populariteten. Meteoritter har truffet jorden før og vil med sikkerhet gjøre det igjen. I 1908 slo en ned i Tunguska i Russland. Området var relativt ubebodd og fikk minimale konsekvenser i form av tapte menneskeliv, men var en vekker til hva som kan ramme oss. 80 millioner trær i et område på to tusen kvadratkilometer ble slått ned og et slikt sammenstøt har potensiale til å utslette en millionby.

65 milllioner år før dette ble jorden rammet av en langt større gjenstand. En as-teriode eller komet traff jorden og utslettet sansynligvis dinosaurene og 70% av artene på jorden. Dette sammentraff med og/eller utløste en rekke vulkanutbrudd som førte til en rekke dødelige utfall for de daværende artene.

SLUTTEN?Hva som blir slutten på menneskenes eksistens på jorda er ikke godt å si. Kanskje er vi så smarte at en dag når vår kjære Tellus er ubeboelig setter

vi oss alle i romskipene våre og seiler av gårde til en annen galakse. Kanskje Gud sender apokalypsen ned over hodene på oss eller kanskje våkner noen en dag og avslutter drømmen som var våre liv. Den kinesiske filosofen Chuang Tzu skrev for ca. 1700 år siden: «Var jeg Chuang Tzu som drømte om å være en sommerfugl eller er jeg nå en sommerfugl som drømmer om å være Chung Tzu?”.

=

3

4

ANdRe TeORIeRET SORT HULL VIL SLUKE JORDEN: Et sort

hull er et astrofysisk fenomen med en enorm masse og massetetthet. På grunn av den store massen vil den trekke til seg alt rundt ved hjelp av tyngdekraften (inkludert lys - derav “sort”). Sjan-sen for at et sort hull skal true jordens eksistens i overskuelig framtid er dog forsvinnende liten.

KOLLApS AV ØKOSySTEmET: Enkelte mener at økosystemet vårt står i fare fordi menneskets adferd har minket og vil fortsette å minke biodi-versifiteten og siden arter ofte er svært avhen-gige av hverandre vil dette kunne føre til en kol-laps av det hele.

RObOTER TAR OVER: Noe à la Matrix og Termi-nator hvor vi skaper maskiner med overlevelses-innstinkt som er smartere enn oss selv og som vil ta over planeten.

ROmVESENER TAR OVER: Sammenlign med Independence Day eller Bad Taste. romvesener ser ikke verdien i livet på jorden og ønsker å ut-nytte resursene vi har.

ATOmKRIG/ULyKKE: På tross av at det ikke har vært mye fokus på det de siste årene, har vi fremdeles nok atomvåpen på jorda til å ødelegge planeten et tresifret antall ganger. Se Stanley Kubricks eminente klassiker Dr. Strangelove for inspirasjon.

VULKANpROVINS: En vulkanprovins dannes ved gnisninger mellom kontinentalplater på samme måte som jordskjelv oppstår. Magma siver ut og danner enorme fjellkjeder av vulkaner. Disse kan ha utbrudd i flere millioner år. Det har blitt påvist at store vulkanprovinser har oppstått seks ganger i tidsperioden 251-55 milllioner år siden.

pANDEmI: En pandemi er en epidemi med stor utbredelse over for eksempel et helt eller flere kontinenter. Vi har hatt flere eksempler på pan-demier i verdenshistorien med svartedauden (byllepest) som den mest kjente. Denguefeber, tyfus, kolera og influensasykdommer har utviklet seg til pandemier.

mETEORITT: En meteor som ikke brenner opp i jordas atmosfære og ovelever turen helt ned til bakken. En meteor er et legeme fra verdensrom-met som bryter inn i vår atmofære. I det legemet kolliderer med atmosfæren vil lufta foran bli svært komprimert, og dermed varmet opp. Den varme lufta varmer i sin tur opp legemet nok til at det begynner å brenne og skaper fenomenet som populært kalles stjerneskudd.

«Den russiske politikeren Vladimir Zhirinovskij foreslo at de skulle sette opp soldater på de russiske grensene og skyte ned hver eneste fugl på vei inn»

Et hav av muligheter for deg som er student. Uansett hva du studerer kan du gi stu-diene et maritimt fokus. Uansett hvilken utdanning du velger har den maritime næringa bruk for deg. Vi tilbyr caseoppgaver, forslag til bachelor- og masteroppgaver, gjesteforelesere, bedriftsbesøk, praksisplasser og hjelp til å arrangere konferanser.

Hvis du liker utfordringer, tempo og krevende arbeidsoppgaver er du herved advart: Vi har bruk for deg!

Kundene befinner seg over hele kloden og vi driver forretning hele døgnet, året rundt. Kommunikasjonen er på engelsk, tempoet er høyt og ingen dager er like. Det kreves god kremmerånd, krysskulturell kompetanse, interesse for høyteknologi, gode sosiale antenner og en global innstilling.

www.maritimkarriere.no

38 TEKST OG FOTO: OSLOSTIL.COM

Christin

Badedrakten er fra Monki, shorts fra Shakira, sko fra Vans og strømper fra American Apparel. Vesken er fra Sellout Industries og smykket fra MissDisguise.

Maija (15)

Skjerf og tights fra Indiska i København og genser fra Indiska i Helsinki. Vesken er fra Lanzarote og smykket fikk jeg av en venn. Kjolen er fra Seppälä i Finland, og skoene er også kjøpt i Finland

Daniel

T-skjorten min er Vintage Schism Hardcore Fanzine, buksene er fra Levis, skoene er Jordan III, caps fra Supreme, bag fra Timbuk2 og klokken er Casio.

Maria (18)

Genseren er vintage og jeg kjøpte det på eBay.com.Veska er fra Zara og skoene fra H&M.

O

S

S

T

39

Madeleine (22)

Skjerfet og solbrillene er fra H&M. Jeg kjøpte jakken og genseren i en secondhand-butikk. Jeans fra Tra-bant, og skoene er fra DinSko. Smykkene var bestemor sine, og vesken fikk jeg av svigermor

Erlend (26)

Jeg har på meg en jakke fra Fretex, og derfra kommer også skjorta og vesten. Hatten er fra H&M, mens sko-ene er fra DinSko. Jeg kjøpte beltet mitt fra Greek og slipset var en gave. Jeg fikk buksene fra en butikk fra Haight Ashbury i San Fransisco.

Fanny (18)

Skjorten og bagen er fra American Apparel, og jakken er fra H&M. Toppen og veska er vintage, og smykket er fra By Me.

Martine (18)

Jakken er fra Goldstein og jeg kjøpte skoene mine på Tiger Store i Sverige. Toppen er fra H&M, vesken er Pink Opium og jeansene er fra Cheap Monday.

L

I

O

L

REpORTASJE

40 TEKST: MArI NATVIG SANDENE FOTO: TOVE KJELLBErG OG GAHDJUN

«You sound like you’re from London», sier skuespil-ler Paul Rudd med utpreget britisk aksent i en kjent scene i filmen Dumpa av Sarah Marshall. Og så ler han godt av sin egen snåle engelskuttale. Men den per-tentlige, britiske versjonen av engelsk er kanskje noe av det koseligste med London. Alle de stressa britene som surrer rundt og sier «pardon», «sorry» og «ex-cuse me» og alltid holder døra oppe for deg hvis du kommer bak dem. Selv bøllene sier «sorry» i London. Og det er egentlig et utrolig innbydende trekk ved en by, synes du ikke? Men husk å være høflig selv også, ellers kan du vente deg mange sure blikk!

Londonere er glad i å gå på pub og drikke mange ulike sorter øl (be om en pint med «Lager» hvis du vil ha vanlig øl slik vi drikker i Norge). De er mer enn engasjert i fotball, og hvis du drar deg ned på baren sammen med dem så blir de sannsynligvis engasjert i å snakke litt med deg også. Og hvis de plutselig skulle ende opp med å bli litt overstadig beruset i løpet av kvelden, så sier de som oftest at «tja, det var jo ikke meningen, men sånn kan det gå.» I motsetning til en hel del nordmenn hvis hovedmål for byturen nettopp er å drikke seg så full som mulig. Bare for noen år til-bake var det slik at pubene i London var lovpålagt å stenge klokka elleve, men nå er lovene endret slik at du kan henge rundt på pub omtrent så lenge du vil.

London er kanskje shoppingby nummer én, med hau-gevis av muligheter til å gå bankerott. Men la oss ikke snakke for mye om det. London er også byen med de diggeste parkene! Ta deg fri fra shopping og sever-digheter, og de rundt 8 millioner andre menneskene, i London og stikk og lek med ekorn og fugler mens du rusler rundt i vakkert parklandskap. Det er rimelig, mye fine blomster og veldig hyggelig. Regents park og Hyde park er et par ypperlige eksempler.

Pertentlig britisk, shopping og Guinnes-øl er pensum i London.

FÅ øyNENE OPP: The London Eye er blitt et verdenskjent landemerke med sine 135 meter. Bak ser man Palace of Westminster og Big Ben.

PeNSUM:SOSIALANTROpOLOGISTUDENTEN:

London er en av de mest multikulturelle byene i den industrialiserte verden sammensatt av over 300 morsmål og et femtitalls større etniske grup-per. reis for eksempel til Edgware road, den ara-biskdominerte gata i bunnen av Oxford Street. Spis libanesisk mat og nyt stemningen. Observer trendy, unge arabere på sjekker’n mens du sitter og røyker shisha (vannpipe). Gata er et feltarbeid i seg selv.

KRImINOLOGI- OG JUSSTUDENTEN: reis til The Old Bailey eller for menigmann The Central Criminal Court, domstolen som dømmer i straffesaker i stor-London. Det er mulig å komme innenfor og overvære rettssaker fra sidelinjen. Fascinerende lærerikt.

HISTORIESTUDENTEN: Da London først ble grunnlagt av romerne rundt år 50 e. Kristus het byen Londinium. Mye har skjedd siden da, og å se for eksempel the Tower of London fra middelalderen er historiefortelling alene. Mor-somt er også de små plakettene som er hengt opp ved diverse inngangspartier rundt omkring i Lon-don og som forteller hvilken kjent person som en gang har bodd der.

KUNST-, mUSIKK- OG TEATERSTUDENTEN:Londons mylder av gallerier og scener forblir et uutforsket eldorado, ettersom alt stadig fornyes. Musikaler er Londons spesialitet, og har man vært i London uten å få med seg en, kan man knapt inn-rømme å ha vært der.

COVENT gARDEN: Gammel markedsplass sentralt i London som er verdt å besøke, enten man er ute etter blomster, bilder, musikk eller skjerf.

HESTEPARADE: Noen ganger i året kan du være heldig å se konglige hester og vogner fra Buckingham Palace kjøre opp The Mall .

TRAVELT: Med sine syv millioner innbyggere er London en av Europas største byer.

41

42 TEKST: MArKUS ACKErMANN OG THOMAS KJELLBErG

Nyhet!

MacBook Airverdens tynneste bærbare datamaskin

StudentTorget Apple Store

13 146.25,-(Apple Store pris: 14 290,-)

Du sparer: 1 143.75,-

wwww.StudentTorget.no/applestore

Fuji Obey Trackbike 6070,- på thebikebiz.com

Denne sykkelen er laget i samarbeid med designeren Shepard Fairey, mannen bak den sagn-omsuste Hope-plakaten til støtte for Obama-kampanjen. Såkalte Fix gear sykler er en ny trend som endelig er i ferd med å vinne de kolesterolbelastede hjertene til det norske folk. Dersom du bor i Oslo vil vi anbefale å sveise den fast i en lyktestolpe hvis du må forlate den. Eventu-elt kan du parkere den i en dyp grop ettersom den ikke har gir. Av samme grunn passer den perfekt til de som bor der hvor det utelukkende er nedoverbakker.

Fancy kortstokk33,- på store.dananddave.com

Denne überchille kortstokken er designet av Si Scott og er übertrendy. I følge nett-stedet hvor de selges er kortene også raf-finerte, elegante og moderne. Den består av rundt 52 deler som hver har to sider; én bakside og én forside. Det at de er i sorthvitt er ganske hendig om du plutselig får behov for å printe ut noen ekstra ess.

gresso Mobiltelefon246 000,- på gresso.com

Denne mobiltelefonen er laget i utrydnings-truet Afrikansk Blackwood tre, så det gjelder å skaffe seg en før det blir tomt. Knappene er laget av gull og belagt med hvite diaman-ter som øker din blingfaktor. Ettersom skjer-men ikke er laget av diamanter, men bare noe billig krystall, trenger du heller ikke være redd for å miste den.

Human Tape Dispenser100,- på bitwisegifts.com

Denne tapedispenseren er skremmende lik et ekte menneske, derav navnet får en tro. Paranoide mennesker kan få følelsen av å bli stirret på av de uhyggelig naturtro øynene, men skulle det bli for ille kan du alltids tape dem igjen. Og akkurat som mennesker kom-mer den i forskjellige farger. Alt du trenger nå er en tape-dispenser-dispenser.

Kershaw Carabin Kniv130,- på gearshop.com

Ikke bare et multiverktøy, men et patentert multiverktøy. Og alle som har sett på TV Shop vet at alt som er patentert automa-tisk er bra. Det ser ut som den fungerer som sloss hanske også, og det er jo strengt tatt noe de fleste trenger.

Studielånet er til for å brukes.

Ting som går an å kjøpe

ANbEFALINGER

Nyhet!

MacBook Airverdens tynneste bærbare datamaskin

StudentTorget Apple Store

13 146.25,-(Apple Store pris: 14 290,-)

Du sparer: 1 143.75,-

wwww.StudentTorget.no/applestore

44 TEKST: MArI NATVIG SANDENE ILLUSTRASJON: INGUNN DYBENDAL

REPORTASJEREPORTASJE

Noen mennesker har en skrue løs. Andre har bare en feilkobling i hjernen. Da heter det synestesi, og det er egentlig helt fint.

Rundt én prosent av menneskene i verden har en helt spesiell egenskap som gjør at de opplever verden helt annerledes enn oss andre. Avhengig av hvilken type sy-nestesi de har kan de høre farger, se lyder eller smake berøring. Blant annet. Sy-nestetiker Maria Mena kan se at en sang hun har laget er brun, blå eller gusjegrønn. Sanger Ida Maria gjør det samme. Hun har farge på hver tone, rytme og tonasjon når hun lager musikk. Andre synestetikere opplever for eksempel at agurk smaker rosa og spinat smaker lilla eller at mennesker rundt dem har en spesiell farge rundt seg. Noen opplever til og med å kjenne smak i munnen når de hører spesielle ord!

SyNE – HVA DA?Synestesi er ikke en sykdom. Det er en sjelden nevrologisk tilstand der man opplever at ulike sanser blandes sammen på forskjellige måter. Vi har fem sanser; syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Hos en synestetiker blandes én eller flere av disse sansene sammen slik at man opplever flere sanseopplevelser samtidig. Dette kan skje på mange ulike måter og derfor finnes det mange forskjellige former for synestesi. Den mest vanlige formen er når man ser dager og måneder i farger. Over halvparten av alle synestetikere har flere typer synestesi på én gang. Majoriteten (det vil si rundt 70%) av alle synestetikere er kvinner. Arv er også en faktor, men det er foreløpig ingen som har kunnet forklare hvorfor noen mennesker har synestesi.

SyNESMART?En annen utbredt form for synestesi er å se bokstaver og tall i ulike farger. Noen sy-nestetikere ser A i en farge, B i en annen osv. Professor Bruno Laeng ved Universite-tet i Oslo har forsket på nettopp dette. Av og til kan synestesien føre til problemer for den som har det, i følge Laeng, men som regel er det heller motsatt: Synestetikerne synes å ha en fordel når det gjelder å huske telefonnummer eller navn. Eller fargene kan gjøre det lettere å huske kompliserte matematiske formler, i følge professo-ren. Dette kommer sannsynligvis av at de «synestetiske» fargene gjør tallene eller formlene mer fremtredende, akkurat som «virkelige» farger gjør. Fysikeren Richard Feynmann, for eksempel, var synestetiker. Han sa at han så algebrasymboler i farger. Kanskje gjorde synestesien det dermed lettere for ham å vinne Nobelprisen? Allike-vel; det er ikke påvist at synestetikere har påvist høyere IQ enn andre.

KREATIVE SyNESTETIKEREDet er et faktum at mange synestetikere velger kreative yrker. Ida Maria synes det er artig at hun har synestesi, og hun anser det som et nyttig verktøy når hun lager musikk. Andre kjente musikere med synestesi er Kanye West, Pharrel Williams, Duke Ellington og John Mayer. Men er synestetikere mer talentfulle enn andre? Sannsynligvis ikke. Forklaringen ligger nok heller i at opplevelsene synestesien gir dem motiverer dem til å produsere kunst.

Ellers er det mulig å tilegne seg synestesi, men dessverre ikke på naturlig vis. Man kan framkalle synestesi ved å ta hallusinogene dop som lsd eller såkalte «magic mushrooms», men det er kanskje ikke verdt det selv om synestetikere selv stort sett setter pris på sin egen «feilkobling».

Noen mennesker har en skrue løs. Andre har bare en feilkobling i hjernen. Da heter det synestesi, og det er egentlig helt fint.

«Kanskje gjorde synestesien det dermed lettere for ham å vinne Nobelprisen?»

«Kanskje gjorde synestesien det dermed lettere for ham å vinne Nobelprisen?»

CHRISTINA TINGULSTAD (20)Vi må kjøre mindre bil, bli mindre materia-listiske og satse på det miljøvennlige, slik som Hove er så bra på!

LAILA VEASDAL (23)Slutte å røyke!

KINE bERNTSEN (20)Med svamp. Eller gjøre som noen forskere foreslo, å fylle den sørlige halvkule med ha-valger som produserer masse O2.

mONICA GRANDE (23)Vi må bruke mer miljøbensin, og slutte å bruke så mye strøm. Vi burde rett og slett leve mer som vi gjør på festivaler.

bOb KJEVIK (29)Det går ikke, løpet er kjørt. Vi får bare ta konsekvensene, som å nyte varmere somre her i Norge.

46 TEKST: CATHrINE MOSBErG FOTO: CAMILLA VAN PAASCHEN

TOm ANDREAS HANSEN (19)Med en svær kork som er lagd av overvektige personer stabla oppå hverandre, og stapper i hullet.

HENRIK NÆSS (19)Slutte å hugge ned trær. Eller bygge en svær maskin med raketter som flyr opp og teiper det sammen med gaffateip. Det fikser jo alt!

FREDRIK ØIEN (19)Jorda har det helt fint, vi må bare ha troa og leve i harmoni med hverandre. Og ikke høre på metall.

Studenter løser verdensproblemer på fylla: Jorda står i fare for å bli grilla av solas farlige UV-stråler. Hvordan skal vi tette ozonlaget? Festivaldeltakere på den miljøfo-kuserte Hovefestivalen kommer med forslag.

FYLLEPRAT

mENINGER

RObERT GRETLAND (27)Slutte å puste, eller konsumere mindre. Sette pris på de små tingene som når man var liten.

Som Student-kunde i DnB NOR har du en bank som kan hjelpe deg når du trenger det. Du kan også søke om etableringslån, depositumslån, forskudd på studielån, førstehjemslån og billån ung. Du får også gunstig reise-, kjøps- og avbestillingsforsikring verdt flere hundre kroner.

Ring oss på 04800, stikk innom et av våre kontorer eller se www.dnbnor.no for gjeldende betingelser og enda flere fordeler.

Frihet mens du studerer

www.dnbnor.no

Med Student i DnB NOR får du:

og utland

214x286_Stud.kalender.indd 1 04-07-08 09:56:37

STUDENTLIV

48 TEKST: KATrINE HOFSETH LEIrA ILLUSTRASJON: IDA EKrOLL

BEVISST

Er du av typen som putter kjøttdeigpakker i handlevogna med en gang du ser Gilde-stempelet? Eller sverger du til fullkornspasta importert fra Italia? I så fall er du ikke alene. Redaktør for Slow Food Oslo, Per Christian Bakken, tror mange nordmenn har godt av å tenke over forbruksvanene sine.

– Slow Food er en reaksjon på kjapp og standardisert mat. Bevegelsen mener det er viktig å nyte god mat og drikke, men legger vekt på at maten skal være produsert på en redelig måte. Det vil si at dyret blir bra behandlet fra fødsel til slakteri. For 200 år siden tok det ti år før en gris veide 60 kilo. I dag veier en gris 90 kilo i løpet av 6 måneder, og på det stadiet har den ikke en gang rukket å utvikle melketenner. Dyrevelferd, kvalitet, smak og bærekraftig utvikling kommer med andre ord i annen rekke, sier Bakken.

Og det er ikke bare på slaktefronten forbruksvanene svikter. I løpet av de siste hundre årene har henholdsvis 93 og 85 prosent av nytteveksten i USA og Europa forsvunnet.

Igjen er det standardiserte forbruksnormer som feller oss:– I dag bor det 6,7 milliarder mennesker på jorda, men vi produserer mat nok til

det dobbelte. Ironisk nok har ikke det ført til at vi utnytter flere former for nyttevekster. Vi

har heller valgt å utvikle standardiserte matproduksjoner som utnytter et fåtall av jordas ressurser, sier Bakken.

Som motbevegelse har Slow Food International startet «The Ark of Taste». «The Ark of Taste», eller «Smakens Ark», som den kalles på godt norsk, har som

mål å redigere, gjenoppdage og beskrive glemte matvarer. Klippfisk, røykesild, tørr-fisk og villsau er eksempler på norske produkter som har fått plass i arken. Ambisjo-nen er å gjøre matvarene allmenn kjente før de dør ut.

Nordmenn er flinke til å klage på matprisene. Torsken i butikken bør koste minst tjue kroner mindre per kilo, og prisene hos den lokale fiskehandleren er så høye at

det er utelukket å handle hos ham. Men tenker vi over hva vi sier nei til?

Nei, mener Slow-bevegelsen. Å støtte lokal små-bruksproduksjon er et av organisasjonens viktigste prinsipper. For det første smaker produktene bedre, og for det andre vet innehaverne hvor maten stammer fra. I tillegg er det større garanti for at matvarene er oppbevart riktig.

– Kjøper du fersk torsk hos den lokale fiskehandle-ren er den maks to-tre dager gammel. I dagligvare-butikkene kan fisken bli liggende i to uker, forteller Bakken.

Det blir med andre ord feil å sammenligne prisene på fisken du kjøper i en fiskebåt med prisene i kjede-butikkene.

– Hovedproblemet med norske butikkjeder er salget av standardiserte matvarer. Produktene kan for ek-sempel ha Gildestempel, men innehaveren vet ikke om de stammer fra Sverige eller Lofoten. Så lenge forbrukerne ikke spør hvor matvarene blir produsert, forteller ikke matvarekjedene hvor produktene kom-mer fra, sier Bakken.

Men hva kan vi gjøre? Hvilken makt har vi i forhold til store kjedebutikker?

– Det viktigste du kan gjøre er å spørre og grave. Vet ikke dama bak frysedisken hvor torsken kommer fra, bør du påpeke at det er viktig for deg å vite det. Og ikke glem å spørre om varens opphav også neste gang du handler der. Hvis butikkene opplever at for-brukerne krever mer kunnskap om matvarene, vil de kreve mer informasjon fra produsentene, oppfordrer Bakken.

Når vi har kommet dit, kan vi gå hjem med kjøttdeig fra Rimi med litt bedre samvittighet.

Det aller beste er selvfølgelig å sverge til kornpro-dukter og vegetarmat fra lokalmiljøet, gjerne rundt et bord sammen med gode venner.

Glem hamburgere fra McDonalds og standardisert pappvin. Nå er det lokal kvalitet som gjelder.

KARRIERE

50 TEKST: ØrJAN GÅrDSrUD FOTO: EIrIK ACKErMANN

KARRIERE

51

Hvis man derimot har havnet i en bedrift som må stramme inn livreima anbefaler Langeland ansatte å bestemme seg for om de vil være med på en omstil-ling eller ikke.

– Hvis bedriften du jobber i må omorganisere er det viktig å vise at du er bredt orientert. Blir din arbeids-giver klar over at du kan løse mange mange forskjel-lige oppgaver tenker han at du lettere kan tilpasse deg en ny virkelighet. Slik kan du være en positiv del av en omstilling.

VæR TIL Å STOLE PÅNår børsene faller, bankene velter og man går tom for kreditt, kan det tilsi at alt ikke er optimalt i fi-nansbransjen. Glenn Menkin, seniorrådgiver i DnB NOR, påpeker at norsk finansbransje ikke er rammet i samme grad som USA av kredittkrisen.

– Vi er rammet på finansrådgivning. Man stiller spørs-mål om vi driver salg eller rådgivning. Noen lurer på om vi vet hva vi selger. Et slik tillittsspørsmål rammer bransjen. Mitt råd til unge som går ut i arbeidsmarke-det er å vise at de har integritet og etisk dømmekraft. Det er viktig å vite at du kan dine produkter.

- Så det viktigste for en arbeidsgiver som sier opp folk er at det ikke er noe tull med dem som blir igjen?

– I gode og onde dager koker slike spørsmål ned til hvem som leverer og er til å stole på. Det innebærer også å møte i tide og bli ferdig med prosjekter når du har sagt at du skal.

Les mer på studenttorget.no/karriere

TEKST: NICOLAI STrØM-OLSEN ILLUSTRASJON: MAGNUS HOLM SLETTEBØ

vis renten fortsetter å stige kan vi få en negativ utvikling. Så langt har det vært en normalisering, sett i forhold til noen veldig gode år.

Markedssjef i Karrierehuset, Kristin Wahl forteller at hun i dag ofte opplever hundre søknader på givende jobber, der det for noen år siden var tyve. Har du deri-mot fått jobb og er redd for å miste den, har hun råd.

– Jeg tror det viktigste er å vise lojalitet til selskap og ledelse, og være villig til å trå til når det trengs. Man må vise engasjement!

Hun mener en arbeidstager ikke bør være en re-gelrytter. Hvis en ansatt alltid insisterer på at alt skal «skrives opp» kan man lett oppfattes som lite entu-siastisk.

DU ER ET HJUL PÅ VOgNENWahl understreker at en ansatt bør se seg som en del av selskapet. Derfor bør du sette deg inn i bedriftens strategier og benytte den i arbeidet. Slik økes gjerne effektiviten.

– Noen ansatte kan gjøre på fire timer det andre bru-ker ti timer på. Som regel handler det om god struktur. Det ser en arbeidsgiver.

Men å føle eierskap til selskapet handler om mer enn effektivitet.

– En arbeidsgiver ser på hvordan du forholder deg til andre ansatte. Hvis du ofte ringer inn og sier du er syk viser det ikke bare manglende engasjement, men også liten forståelse for at du skyver ansvar over på andre ansatte. Selvfølgelig kan man være syk, men man bør tenke gjennom om terskelen for å ringe inn er for lav, avslutter hun.

VæR EN DEL AV OMSTILLINgEN Seksjonsjef i NAV, Stein Langeland, vil understreke at Norge ikke er rammet av internasjonale trender i samme grad som resten av Europa og USA.

– Det er noen tegn til omslag innen bygg og industri på grunn av svakere eksport, men vi gjør det bedre enn OECD-snittet. Det henger sammen med at høy oljepris sikrer et høyt investeringsnivå.

I USA og Europa strammes arbeidsmarkedet til. Hva gjør du hvis krisen rammer Norge?

BEHOLD JOBBEN

«I gode og onde dager koker slike spørsmål ned til hvem som leverer og er til å stole på»

KARRIERE

52 TEKST: NICOLAI STrØM-OLSEN

Amerika er The Self Made Man’s hjemland. Dermed er rådgivning til folk som skal starte virksomhet nesten like omfattende som karriererådgivning.

I følge det amerikanske analyseselskapet for entre-penører Dunn and Bradstreet, overlever 80 prosent av amerikanske selskaper startet av erfarne forretnings-folk de to første årene. 85 prosent av de som startes av uerfarne (førstegangs) entrepenører går konkurs i løpet av samme periode.

KOMPETANSE gIR SUKSESSDunn and Bradsteet peker på at 96 prosent av kon-kursene blant nyetableringer skyldes «managerial in-competance». Entrepenøren kan altså ha en god idé om et produkt, men vet ikke hvordan han skal drive en vellykket bedrift.

Hovedsakelig skyldes dette manglende forståelse av hva som er en god forretningside. Altså at man ikke har analysert markedet godt nok på forhånd. Resulta-tet er at hele 48 prosent av selskapene som går kon-kurs i USA, gjør det fordi de ikke klarer å selge nok produkter.

Mer overraskende er det at 46 prosent går konkus på gunn av manglende kostnadskontroll. De klarer altså å selge, men ikke å forhandle med underleverandører eller utsalgssted om riktige priser. Eller de roter med regnskap og ser ikke kommende likviditetskriser.

HVORDAN LæRE VIRKSOMHETEN De som lykkes kjennetegnes ved at de har skaffet seg erfaring ved å jobbe innen bransjen de startet opp innen. Slik lærer de hva som er en god forretnings-plan, klarer bedre å analysere markedet og forstår hvordan cash flowen i bransjen er.

Samtidig er de vellykede entrepenører f littige studenter av forretningsdrift og følger godt med på virksomheten til andre entrepenører. Derarv bygges erfaringer om eventuelle farer ved oppstart i dag som en eldre virksomhet har forsert.

Som så mange andre steder i livet viser det seg at det gamle ordtaket trening gjør mester stemmer. Hvem trenger bedre råd?

I løpet av første halvår 2008 ble det startet 38 896 nye bedrifter i Norge. Hvorfor går mange konkurs mens noen lykkes?

NÅR DU STARTER BEDRIFT

«96 prosent av konkursene blant nyetable-ringer skyldes ’managerial incompetance‘»

Nesten alt

du trenger til

studiestart

norli.no

-10%-10%

-10%

-10%

Studentkort

norli.no/student

Gode rabatter og ford

eler

gjennom studietiden

Med Norli studentkort får du 10 % rabatt på alt bortsett fra skole- og fagbøker, pocket og tilbudsvarer, samt 30 dagers rente-fri betalingsutsettelse.

KARRIERE

TEKST: SIAN CONSTANCE O’HArA

Nå har du muligens funnet ut hva du skal studere, men har du tenkt på hva du skal bruke utdannin-gen din til når du er ferdig? Det finnes mange ut-danninger som er ganske brede, og mulighetene er mange for ulike typer jobber. Hva kan man gjøre i studietiden for å få best mulig utbytte av studiene og størst mulig sjanse for en spennende jobb når man er ferdig?

Har du god oversikt over hva slags muligheter dette studiet gir? Prøv å fordype deg i hvilke type jobber det er mulig å få innen de fagområdene du studerer. Hva ville være drømmejobben din?

Jo klarere bilde du har av hva du ønsker å jobbe med, jo lettere er det å begynne å forberede deg tidlig. Skaff deg kontakter innen de bransjene som kan tenkes å ha bruk for din kompetanse. Vet du allerede om type jobber som frister deg spe-sielt? Sjekk om det finnes sommerjobb eller trai-nee-stilling der du kan arbeide med de tingene du ønsker å jobbe med. Besøk bedrifter og snakk med de som arbeider der. Fortell hvorfor du er interes-sert i hva de driver med, og spør om de har behov for ny arbeidskraft innen du er ferdig med studi-ene. Dette viser både at du vet hva du vil, og det viser initiativ, noe de fleste arbeidsgivere anser som positivt. I tillegg har du da opprettet en kon-takt du muligens kan bruke senere.

Når det er tid for å gjøre en avsluttende oppgave, undersøk om mulige tema en bedrift eller organi-sasjon som fenger din oppmerksomhet, kan være interessert i å få utredet. Ta kontakt med dem og spør. Det viser at du har et engasjement i det de driver med, du kan eventuelt kvalifisere deg til en jobb innenfor dette – og i alle fall opprette en kontakt som kan være nyttig senere.

Har du ikke klart å definere det du ønsker å jobbe med etter at du har studert en tid, da kan det være lurt å snakke med venner, kjente og studieveile-der om muligheter etter avsluttet studium. Er det ingenting du er engasjert i, kan det hende at du bør tenke over om du har valgt riktig studium.

Hva kan du gjøre i studietiden for å sikre deg en god jobb?

Det er den britiske avisen The Times som siterer rekrutteringsfirmaet Badenoch & Clark på at sosiale nettverk på internett «kan seriøst ødelegge karriereutsiktene…», og oppfordrer dem som er på jakt etter ny jobb til å vise forsiktighet.

gRAVER ETTER MøKKEn av fem arbeidsgivere oppga at de bruker nettet til å lete etter informasjon om søknader og vurderte hvordan disse profilerte seg selv, mens to tredeler mente at informasjonen de eventuelt fant påvirket ansettelsesprosessen. En fjerdedel sa at de hadde skiftet mening om kandidater og bestemt seg for å ikke ansette vedkom-mende på grunn av det de hadde publisert på nett om seg selv.

Nordmenn er blant verdens ivrigste nettbrukere, og det er derfor ikke urimelig å anta at norske arbeidsgivere har innsett at steder som Facebook og MySpace kan belyse andre sider av arbeidssøkeren som ikke kommer frem i søknaden.

Badenoch & Clark fant at hele 62 % av den britiske befolkningen er brukere av ste-der som Facebook og MySpace. Disse stedene er velegnet, fra britiske arbeidsgiveres perspektiv, til å finne interessant informasjon om jobbsøkere, eller «digitalt møkk» om kandidaten som ellers virker feilfri.

Rekrutteringsfirmaet hevder dette er standard rutine i ansettelsesprosessen.

BARE NOEN FÅ KLIKK UNNADirektøren for Badenoch & Clark, Andy Powell, sier at det er lett å glemme at inter-nett er et offentlig område. Mulige arbeidsgivere kan dermed befinne seg bare noen få klikk fra personlig informasjon om deg.

– Før nøyde man seg med å google søkeren, men flere og flere arbeidsgivere ser også på Facebook og MySpace. Mange har lag ut mye informasjon på disse sidene, men det er ikke alltid sikkert at de fremstiller oss på vårt beste, så det er lurt å være forsiktig, oppfordrer Powell som likevel synes at det ikke bør hindre folk i å benytte seg av slike nettsteder.

– På sitt beste viser en god profil et bredt nettverk av venner, samt interesser, kreativitet og gode kunnskaper om internett.

The Times’ fire tips til hva man ikke bør gjøre på Facebook:Legge ut bilder av den umoralske sorten, for eksempel fra fyllefester, som åpen-bart plasserer deg i et tvilsomt lys sett fra arbeidsgivers ståsted.Klage på din nåværende jobb, sjef, kollegaer eller selskapet du jobber for.Detaljer fra romantiske adspredelser eller historier om venners intime historier gir også et merkelig inntrykk når det kommer utenforstående for øret.Skaffe seg nye venner eller «poke» dine gamle venner i arbeidstid imponerer neppe sjefen. Selv om bilder du har lagt ut kan fjernes fra din egen profil, kan andre ha lagret dem i mellomtiden. Når de først sirkulerer, er de nesten umulig å bli kvitt.

Et ledende britisk rekrutteringsselskap advarer jobbsøkere mot å eksponere for mye av privatlivet på internett.

Personlig klikk

54

Vibeke SchürchDaglig leder i EMMALI Studie- og karrierevalg.

Personlig klikk

KARRIERE

56 TEKST: NICOLAI STrØM-OLSEN FOTO: ANETTE KArLSEN

Det finnes de som ville bli skuggredde idet byråkratiet fremstår som et interessant karriereprospekt. De av oss som ønsker å løsne sikringen på pistolen idet byråkra-tiet i skatteetaten nevnes. Mange ønsker seg disse jobbene. Campus forsøkte å finne magien ved en jobb i departementet og hvordan du skal få jobben.

DEPARTEMENT ELLER PRIVAT NæRINgSLIV – Den største forskjellen mellom administrasjonen i et privat selskap og en jobb i departementet er nok at selskapet er forretningsmessig innstilt.

Anne-Mette Ullahammer jobbet syv år i helsedepartmentet før hun ble leder for Manpower Offentlig. Hun vet derfor godt hva som er departementets særpreg, og det legger hun villig ut om.

– I departementer har man ingen bunnlinje å forholde seg til i det daglige. Derimot jobber du med samfunnsmessige spørsmål. Når det er sagt er nok forventningspres-set og arbeidspresset høyt begge steder, og det forventes en rask læringskurve.

Ullahammer forteller at tempoet i prosesser i noen grad er høyere i næringslivet, men hun understreker at bildene av næringsliv og offentlig sektor ofte er feil.

– Hvis man tenker offentlig sektor ensbetydende med Etaten og næringslivet som i The Office fremstår nok ingen av stedene som særlig attraktive. Departementene er ofte effektive, og næringslivet kan være byråkratisk. Men det offentlige er nok mer opptatt av prosesser.

VEIEN INN I DEPARTEMENTET Ullahammer forteller at man i departementet har et akademisk perspektiv på an-settelser. De fleste som får jobb har hovedfag eller master, og det er stor konkur-ranse.

– Derfor er det lurt å få en fot innenfor. Det kan være i form av midlertidige en-gasjementer, en prosjektstilling som utreder, eller å jobbe på et forværelse. Slik skaffes knowhow.

– Så hvis du for eksempel jobber i Oslo kommune som saksbehandler, vil det være lettere å få jobb i et departement.

– Vel, det vil ikke være en ulempe, men jeg tenkte primært på jobber innen et statlig organ som et direktorat, tilsyn eller departementet. Du må huske på at de-partmentet er «på toppen» organisasjons- og ansvarsmessig, og de som jobber der trenger et større overblikk og en annen politisk forståelse enn en byråkrat i en enkeltetat.

– Hvordan er det å komme inn en alternativ vei som for eksempel fra en lederstilling i en privat bedrift?

– Det er mulig, men jevnt over tror jeg at man da ofte vil havne på et lavere nivå i departementet hvis man mangler kompetanse innen offentlig forvaltning.

ET LIV SOM SAKSBEHANDLER- Så, når man da har fått jobben som saksbehandler. Får man raskt ansvar?

– Ja, jevnt over får man ansvar ganske tidlig. Man har et delansvar som man jobber med innen et fagmiljø. Da handler det om å skape et best mulig beslutningsmate-riale, og klare det innenfor de deadliner og krav som gjelder.

– Nettopp, så hvis man er en råtass på å avholde deadli-nes og leverer topp kvalitet kan man avansere raskt…

– Det hender at noen gjør et større hopp, men det er svært uvanlig. Som regel må man jobbe seg gradvis oppover.

UNg FøRSTEKONSULENTVegar Hole har fått seg en jobb i et departementet. Han er førstekonsulent i finansavdelingen til finans-departementet.

– Jeg er veldig positivt overrasket over miljøet. Jeg trodde at departementet var litt satt, men det er mye mer spennende enn jeg trodde. Det er et dynamisk miljø med oppegående kollegaer. Jeg er veldig impo-nert over effektiviteten i departementet.

– Hvordan fikk du jobb i departementet? – Det var tilfeldig. Jeg holdt på å fullføre en master

i samfunnsøkonomi og var på karrieredagene. Der hadde Finansdepartementet en stand og lyste ut et vi-kariat. Vi avtalte et intervju, og en uke senere hadde jeg en midlertidig stilling.

Ullahammer fortalte at det ikke er uvanlig at en midlertidig stilling blir permanent, og dette skjedde med Holes stilling. Hole er også enig med Ullahammer om at ansvaret kommer rakst.

– Det kan du virkelig si, jeg fikk meget raskt ansvar. Det vil si, jeg hadde noen dager i det jeg begynte da jeg leste meg opp. Så ble jeg kastet rett inn i årets runde med statsbudsjettet. Utredningssakene kom i fanget og jeg ble bedt om å lage førsteutkast til hvor-dan finansdepartementet skulle håndtere dem. Så ja, man får fort ansvar.

«Jeg er veldig positivt over-rasket over miljøet. Jeg trodde at departementet var litt satt, men det er mye mer spennende enn jeg trodde»

Anne-Mette Ullahammer og Vegar Hole forteller at en jobb i departementene ikke er så tørr som du kanskje tror.

Drømmen om byråkratiet

KARRIERE

57

KARRIERE

58 TEKST: TOrGEIr P. KrOKFJOrD FOTO: PrIVAT

Papiravisbransjen har enda ikke landet etter det bran-sjeforenende svalestupet det jumpet ut i på nittitallet. Ifølge Norsk Kundebarometer er Dagbladet sogar det merkenavnet nordmenn har tredje minst tillit til av alle. Likevel sprudler Jane Throndsen undertegnedes ørevoks gjennom og ut på den andre siden der hun står; der hun står, etter akkurat å ha mistet Flytoget på vei til en begravelse.

VÅgALDen industrielle revolusjonen bragte med seg rasisme, klimaproblemer – og karrieremas. Lite har ødelagt flere unge sinn enn jaget etter en karriere. Dette tok unge Jane fra Kongsberg konsekvensen av. Metoden var grei – gjør ting stikk motsatt av det alle andre gjør, og gjør det alle andre drømmer om, men ikke tør gjen-nomføre.

– 21 år gammel, etter et halvt år med sosiologi på Blindern, tok jeg sats og troppet opp hos både Aften-posten, VG og Dagbladet.

Budskapet var enkelt, forteller den nå noe, men ikke mange, år eldre Jane fra Kongsberg:

– Jeg er Jane Throndsen. Jeg er veldig god til å skrive!

Opportunistiske bukseseler rødsvidde nok minst tre redaktør-brystkasser den dagen, for de respektive avisers reaksjon var samstemt.

– De sa vel noe sånt som «hvem faen er du?!» og sendte meg på dør

– Og i dag er jeg sjefen til flere av dem, humrer hun.

I MÅLJane var ingen Gummi-Tarzan, og etter journalistikk-studier i England, praksis i VG, sommerjobb i Dagbla-det og reportasjereiser i Afrika ble hun omsider fast

ansatt som utenriksreporter i Dagbladet. – De fikk opp øynene for meg via en skoleoppgave hvor jeg intervjuet Ken Follett,

forteller Throndsen.– VG, hvor jeg hadde praksis, ville ikke ha det; det var for lite informasjon om

hvordan han strøk skjortene sine.Mens hun var utenriksreporter ble hun forespurt om å utrede det som skulle bli Ma-gasinet, og fra å være redaktør for Magasinet fikk hun i år stillingen hun beskriver som drømmejobben: Kultur- og magasinredaktør, med ansvar for hele Dagbladets kultur- og magasinavdeling.

DIALOg NøKKELEN– Gode lederegenskaper er avgjørende. Det er et privilegium å ha denne jobben, men det krever at man er bevisst på avgjørelsene man tar forteller Throndsen.

– En avisredaktør var i sin tid en korpulent mann med sure oppstøt, bukseseler og whisky-ånde. Hva kjennetegner den moderne avisredaktøren?

– Samspill og dialog mellom redaktør og journalister er viktig, både under brainstormingen og mens stoffet utarbeides. Også er det viktig med journalistisk bakgrunn. Det å kjenne faget er nødvendig for å bli en god og kreativ leder.

– Liker du i det hele tatt whisky?– Haha, jeg gikk da gradene i en tid hvor brennevinsflaskene lå parat i skrivebord-

skuffen. Også er jeg fra Kongsberg, vøtt. Det sier egentlig det meste.

DRøMMEJOBB: Jane Throndsen er ansvarlig for hele Dagbladets kultur- og magasinavdeling.

«Jeg er Jane Throndsen. Jeg er veldig god til å skrive!»

Redaktørrollen krever mer enn whiskyånde og bukseseler, forteller Jane Throndsen.

ÅNDEN SOM GIKK

Som Norges største salgsorganisa-sjon søker vi selgere til våre merke-varer. I tillegg finnes det storemuligheter internt både innenforledelse, markedsavdelingene, drift,it, produksjon og salgsanalyse.

Fokus Bank ansetter studenter frahøyskoler/ universitet med utdan-ning innen Økonomi og Finans.Vanlige stillinger er finansrådgivere/kundeansvarlige innen Person- ogBedriftsmarkedet.

Har du: meglerutdanning/ bransje-erfaring, entusiasme, stå på vilje ogkundefokus? Da kan vi i Krogsveentilby deg et unikt arbeidsmiljø, godebetingelser og et velutviklet salgs-og opplæringsprogram.

Maritim Trainee omfatter mer enn20 bedrifter i hele den maritimenæringen.

Norconsult er Norges største fler-faglige rådgiver rettet mot sam-funnsplanlegging og prosjektering, og søker de faglige beste kandida-tene med evne til å samarbeide og skape gode relasjoner.

Its about as far as an ordinary career as you can get it! We are seeking candidates with MSc or BSc in engineering or petrotechni-cal for positions both offshore and onshore, wellsite and office.

En bil. Fem jenter som aldri hadde skiftet olje selv. Med innreise New York City og utreise Los Angeles én måned senere. Ettersom New Orleans ble ditchet til fordel for Route 66 fra Chicago til Los Angeles, ble det lite diskusjon om veivalg etterpå da den ålesundske GPS-frøkenen tok seg av kartlesingen fra Newark til Hollywood.

Etter fem dager i Frihetsgudinnens hjemby og på vei ut for å hente bil, slo vi fast at de berømte attraksjonene er like givende som på bildene. Stemningen i byen derimot er noe å komme tilbake til, for å ikke snakke om shopping-mulighetene.

På amerikanske veier tar ikke turen fra New York City til Niagara Falls ved gren-

Da vi parkerte på flyplassen i Los Angeles viste GPS’en 10,000 passerte kilometer. Uten denne hadde vi fremdeles kjørt rundt.

REpORTASJE

65TEKST OG FOTO: SIAN CONSTANCE O’HArA

sen til Canada mer enn en dag. Vi hadde imidlertid hørt rykter om at utsikten fra amerikansk side snøt en for hele fosseopplevelsen, men som følge av amerikanere som er så høflige at de forklarer veien selv når de ikke vet veien, ankom vi Canada lenge etter midnatt. Hostellet som vi hadde bestilt sengeplass på var stengt. To av oss løp riktignok inn og sov på sofaer i kjelleren, takket være en uoppmerksom gjest på natteutflukt. Resten sov i bilen og døde nesten der i varmen.

Fossen var fin nok, og merkelig nok omgitt av den høyeste konsentrasjonen bur-kaer, niqaber, hijaber og turbaner vi kom over på hele turen. De slapp sikkert det kraftige t-skjorte-skillet som fulgte med. Det gjorde ikke vi. Pass på bekledningen hvis du skal der, ettersom alle vanndråpene reflekterer sollys nok til å få deg til å skrike deg i søvn av solbrenthet den neste uka. Til og med Hege Storhaug ville gått i burka her.

EN AUSTRALSK BEKJENT AV OSS hadde skaffet seg Green Card og jobb i Chicago, så vi okkuperte leiligheten hans på Michigan Avenue som er Chicagos eget svar på New Yorks Fifth Avenue og Londons Oxford Street. Vi bondeknøler levde i sus og dus i fem dager på Chicagos beste vestkant. En medreisende ble riktignok etter en tur på byen nektet adgang i resepsjonen til leiligheten fordi de trodde hun var uteligger. Så feil kan altså amerikanere ta av sunn, norsk ungdom.

Chicago er New Yorks motsats hva angår arkitektur. Mens solen aldri når halvparten av gateplanet på grunn av de høye og tette skyskraperne der, er Chicago mildt sagt luftig. Hvor enn du står kan du se åpent rom og ikke minst vann. Chicago er en fest for ordensmen-nesket, og er med andre ord undervurdert.

«En medreisende ble riktig-nok etter en tur på byen nektet adgang i resepsjonen til leiligheten fordi de trodde hun var uteligger»

ROUTE 66 BEgyNNER I CHICAgO, og på forhånd innbilte vi oss at det var turens høydepunkt. Det kunne kanskje blitt det også, hadde vi funnet stedet. Den som satt i passasjersetet fremme hadde som oppgave å spille Willie Nelsons On the Road Again idet vi startet, og på vei ut av byen hørte vi introen minst tredve ganger, mens startstedet for Route 66 forble uoppdaget. (Senere, i Las Vegas på vei ut av et glorete casino, hilste vi også på Willie Nelson selv, men det er en annen historie). Etter Chicago fulgte ørkesløse motorveier gjennom dørgende kjedelige stater, blant annet Missouri, visstnok kalt Misery på folkemunne. Det er bygget ny vei ved siden av gamle Route 66, og hvis man har tid, tålmodighet og nok penger til bensin kan man kjøre mesteparten av strekningen på den gamle veien. Problemet er bare at den ser ut som en moderne vei i Nord-Norge, og da er motorveien å foretrekke.

Foruten en dryppsteinhule hvor Jesse James gjemte seg, og hvor de tvang alle besøkende til å lytte til den amerikanske nasjonalsangen akkompagnert med et lys-show som hadde lite med dryppstein å gjøre, var det få begivenheter mellom Chica-go og Texas. Trøsten vår var igjen GPS’en som hadde en genial fast food-innstilling: man trykket seg simpelthen frem til hvilken kjede man ville spise på (McDonald’s, Burger King, Pizza Hut, Taco Bell, iHop osv.) og i neste sekund ble man geleidet av motorveien og til nærmeste frityrkoker.

ER DU PÅ JAKT ETTER Å BEKREFTE FORDOMMER, så reis til Texas! Du merker at du nærmer deg texasgrensa når det er flere lastebiler og pickuper enn vanlige biler, og når du er i cowboyland er det knapt en vanlig bil å se.

Lonely Planet Route 66 anbefaler den lille texanske byen Amarillo på det ster-keste, men når man kommer dit rauter alle urinnvånerne på George W.Bush-språk: «Why did you come to Amarillo? There’s nothing to see here!» mens de peker og ler. Men det er det, og først ute er Amarillo-innbyggerne selv. En god nummer to er motellet som ser ut som dokkehusene til Billy the Kids døtre. Der kan man spise klapperslange til forrett, og en fem kilos biff til hovedrett – sistnevnte gratis hvis man spiser opp hele på stedet. I følge betjeningen var det cirka én machomann i uka som prøvde seg på biffen, men betraktelig færre klarte å fortære hele. Slangen smakte godt, men riktignok litt genser-aktig i konsistens.

ER MAN I NEW MExICO må man aldri styre unna Santa Fe, som også er statens hovedstad. Byen ser ut som The Flintstones’ hjemby, og til og med McDonald’s og

«Vi stakk innom hotellet der serien Ondskapens hotell ble filmet og sendte noen post-kort med skrekk som ved-legg»

ÅNDELIgHET I TExAS: Jesu død ved motorveien er akkurat det du trenger når bilen din krenger mellom enorme lastebiler i 120 kilometer i timen.

REpORTASJE

67

Shell-stasjonen ser ut som en parodi på steinalderen. Hele Santa Fe ser også ut til å være en unison hat-by hva angår president George W. Bush. Hver butikk har but-tons med Bush-hatkampanjer på, og i tillegg selger de alle noe som enten er laget av hamp, er økologisk, fairtrade eller på annen måte kvalmende politisk korrekt.

FRA NEW MExICO gikk kjøreruten gjennom Arizona hvorfra vi tok en avansert sløyfe rundt Denver i Colorado, og over Rocky Mountains hvor vi pådro oss tjue-minutters-høydesyke den tiden vi var ute av bilen i over 4000 meters høyde. Stien til den høyeste toppen var forresten asfaltert. Vi stakk innom hotellet der serien Ondskapens hotell ble filmet og sendte noen postkort med skrekk som vedlegg. Gjennom Utah så vi intet annet enn nattemørket, og vi våknet til daggry i Nevada-ørkenen hvor bilen vår duret videre forbi Hoover Dam og Las Vegas i retning Grand Canyon National Park. Coyotene holdt oss hylende med selskap da vi sov i bilen. En times tid før solen sto opp kom vi oss ut og la i vei mot South Rim. Med en kilometer gapende rett ned ved føttene våre, prikket de første solstrålene på forfrosne fingre og kinn. Etter hvert som sola fikk gnidd søvnen ut av øynene, ble vi også oppmerk-somme på hvor enorm Grand Canyon er, og på vår egen livslange innbilning om denne som én lang kløft. I stedet er det kløfter og livsfarlige stup så langt øyet ser, og uten tvil noe av det heftigste USA har å by på. Grand Canyon National Park har også mange villdyr som i praksis er tamme. Før vi rakk å lese skiltene med advarsler om å ikke nærme oss dyrene, hadde vi rukket å leke med et par rabies-infiserte ekorn og dessuten å stappe en kameralinse opp i snuten på en hyggelig hjort som poserte hemningsløst.

FRA NATUR TIL SIVILISASJON. Eller, her snakker vi om fra nasjonalpark til Las Vegas. Det er vanskelig å si hvilken som er mest sivilisert, og Las Vegas er på sitt beste parodi på sivilisasjon. Las Vegas er uansett vulgært og liker du tivoli liker du også dette stedet. Det er et tivoli, og et slitsomt et som sådan. Det er ikke usannsyn-lig at du til slutt lurer på om du selv er laget av ekte vare hvis du blir der for lenge. Eksistensielle problemer er hvert fall et garantert utkomme.

ETTER NOEN DAgER I SAN DIEgO satte vi kursen nordover til San Fransisco. Det føltes på flere måter som å komme til en europeisk by, og hippienes gledesrus har ikke helt lagt seg her, selv etter 40 år. Det er mer liberalt på de fleste områder

enn resten av USA, og er kanskje omvendt proporsjo-nalt med for eksempel Texas. Færre pickuper, lastebi-ler og cowboyhatter, og betraktelig flere åpent homo-file, transvestitter og mer variasjon generelt. Golden Gate er bare et stålverk med tåke rundt og ikke spesi-elt spennende, mens Ashbury-Haight og Golden Gate Park har en eim hengende igjen av ungdomsmassene som ville lage anarki, men som bare laget kaos. The Haight har drøssevis av hippie-lignende butikker som selger hippie-souvenirer, hippie-klær og masseprodu-sert hippie-livsstil for øvrig. Går du inn i parken som ligger i enden av gata får du imidlertid øye på ekte vare; horder med narkomane i Borgen Skole-boblejak-ker på sommertid. Noen av dem er gamle nok til å ha overlevd det beryktede 1967, og har parkert seg på «Hippie Hill» siden da. Det kan hende vi hadde flaks, men de fleste var hyggelige.

UT AV SAN FRANSISCO vendte vi nesene i ner-vøs hastverk rett mot Los Angeles. Én hel dag fikk vi her, hvorav mesteparten av dagen min ble tilbrakt på stranden for å friske opp den inf lammatoriske sol-brentheten ervervet gjennom tankeløs soling i Ne-vadaørkenen uten solkrem. Los Angeles er en pine å kjøre i, og vi tutet oss gjennom Sunset Boulevard på kveldstid, tråkket i fotsporene til Jack Nicholson og fant fame-stjernen til Lassie. Etter at vi hadde sett to kjendiser som jeg ikke husker navnet på, konkluderte vi med at vi hadde sett nok Los Angeles. Det siste vi gjorde før vi dro til flyplassen var å stoppe på panne-kakehuset iHop for å spise fast food proppet med e-stoffer og transfett til frokost. Slagord: «Come hungry. Leave happy.» Slafs.

UENDELIg UTSIKT: Alle utsiktspunktene ved sørsiden av Grand Canyon alene utgjør flere dagsturer til sammen.

Hele Norges Studentportal!

STUDENTLIV

71

ET FELLES PROSJEKTAarseth mener at i stedet for hushjelp, bør et par ta tyren ved hornene.

– De jeg intervjuet i min avhandling var akademi-kere. Der de lyktes med likestilling var det fordi paret klarte å redefinere lysten. Det vil si at de skapte et felles prosjekt ut av hjemmet.

– Hva mener du med å redefinere lysten? – Vel, la oss si at hun ser at det er støv under sofaen,

men han ser det ikke. Hvis hun maser på ham om å støvsuge støvet han ikke ser, fatter han ikke poenget. Husarbeide blir slik lite lystbetont, hvis hun derimot gjør det selv faller hun i kjønnsfellen.

I følge Aarseth er løsningen at man setter seg ned og definerer hvilke prosjekter som må gjøres i hjem-met, si vasking og matlaging.

– Så har man en felles vaskedag, for eksempel hver torsdag kveld, hvor begge gjør sitt. Slik blir husar-beidet prosjektbasert. Etter hvert som man får bedre økonomi kan man så bygge på denne prosjektånden til for eksempel å definere prosjektet: Tilbygg i stuen. Slik skaper man som par felles drømmer.

TEKST: NICOLAI STrØM-OLSEN FOTO: CHArLOTTE SVErDrUP

– I kontinentale land og i USA vil man mene at dette ikke er et problem. Der har man fokusert på å få kvinner inn i arbeidslivet, men sett på organiseringen av privatlivet som en privatsak. I Norge og Sverige mener vi derimot at privatlivet er politikk. Det henger sammen med den nordiske dobbelte likestillingsmodellen, kvinnen skal være likestilt profesjonelt og privat.

Helene Aarseth har skrevet doktorgraden Hjemskapingens moderne magi hvor hun har undersøkt hvordan det går med familier som er likestilte og hvordan man får et likestilt par forhold.

EN NATURLIg UTVIKLINg– Det synes som om par fremdeles faller inn i kjønnsrollemønstre. Er det ikke nærlig-gende at dette skjer fordi parene vil det, og er det i så fall et problem?

– Jo, jeg tror definitivt at det skjer fordi folk vil ha det slik. I dag er det slik at i snitt gjøres 40 prosent av husarbeidet av menn, mens kvinner gjør 60 prosent. Jeg vil si at det er så godt som likestilling.

Aaresth påpeker at et ungt par ikke skal undervurdere kjønnsrollenes makt. – Vi ser at mange unge menn ønsker å jobbe mye overtid, spesielt når de får barn,

samtidig ønsker kvinnene i mye sterkere grad å orientere seg mot hjemmet.I følge Aarseth kan dette være problematisk fordi kvinnen på sikt kan bli un-

derordnet. Hun kan lett begynne å jobbe deltid, slik får hun dårligere økonomi og mindre makt i samfunnet. Samtidig kan mannen miste kontakt med barn.

Så hva gjør man da?

ALLE BURDE HA HUSHJELP… – Så, hvis han jobber mye, hun vil jobbe mer og leiligheten ser ut som en svinesti er vel løsningen å skaffe seg en hushjelp?

– Jeg forstår det resonnementet godt, spesielt hvis man har råd til det. Likevel vil jeg hevde at det ikke er en optimal løsning da det lett fører til at man mister kontakt med hjemmet. Jeg tror hushjelp kan være en måte å utsette er problem på, men problemet forsvinner ikke.

Man flytter sammen og livet renner over av kjærlig-het. Så begynner tradisjonelle kjønnsroller å gjøre seg gjeldende i hjemmet.

Den vanskelige vasken

«Hvis hun maser på ham om å støvsuge støvet han ikke ser, fatter han ikke poenget»

KULTUR

72 TEKST: HEIDI SæVArEID FOTO: LArS-ErIK BErG

I kjøkkenveien stilles ofte Kambodsja i skyggen av Thailand. Dette er det ingen gode grunner til!

EN SMAK AV KAMBODSJA

Hadde vi invitert oss selv på japansk mat, hadde nok Neth Prum Long disket opp med de lekreste retter. Hun er Japan-frelst – studerer japansk språk ved UiO, trener aikido, og elsker manga og sencha-te. Forresten har hun også sans for rotnorsk mat – særlig fårikål. Men siden Neth er khmer, ber vi om et innblikk i hva Kambodsja byr på i matveien.

KLARE KHMER-TREKK- Det er mye utveksling de sørøst-asiatiske landene imellom, men khmer-kjøkkenet har klare særtrekk. Khmer-måltider er gjerne enkle, og rettene serveres separat, så ulike smaker kommer til sin rett. Maten er mildere enn i Thailand eller Laos, fortel-ler Neth, og åpner en krukke med et grått, mystisk innhold. Det viser seg å være alt annet enn mildt.

Uhumskheten heter prahok, og er en sterk krydderblanding med fermentert grå-steinbit som hovedbestanddel. Denne khmer-spesialiteten er ikke noe man spiser med skje fra krukken. Undertegnede var nysgjerrig nok til å smake en knivsodd. La meg forsiktig antyde at smaken var… pikant.

FISK TIL HVERDAgS, KJøTT TIL FESTKarripasta er mer kjent for norske ganer – det fås både på Rema og Rimi. Men hvil-ken sort man velger, er ikke likegyldig. Til fisk passer gul karri best.

- Sjømat står sterkt i Kambodsja. Kjøtt er dyrt, så fisk er den vanligste hverdags-maten, sier Neth, som i dag serverer den populære retten Amok trey. Med vant mine tilbereder hun gul, kokosduftende saus, marinerer steinbitfileter, og pakker dem inn i friske bananblader.

- Skal bladene spises? spør fotografen høflig, og får et leende nei tilbake. Bladene er til innpakning – men tar seg jo unektelig pent ut på fatet.

VASK RISEN!Ris er selvskrevet i ethvert khmer-måltid, gjerne aromatisk, klebrig ris. Neth vasker jasminris (ja, ris må vaskes), og heller sjenerøse mengder oppi riskokeren. Den fikk hun i gave fra pappa da hun flyttet hjemmefra.

- Pluss 20 kg ris! Tro om jeg har beregnet rett mengde? undrer hun og stikker nesten hele hodet oppi riskokeren. Den bærer faktisk slående likhetstrekk med en vaskemaskin fra 50-tallet. I miniatyr, men med plass til ris for et helt fotballag.

SLOW FOODDet skal da også vise seg å bli mer enn nok ris, noe som passer utmerket – vi er skrubbsultne. Amok trey er ikke akkurat fast food (selv om Neths t-skjorte bærer nettopp denne påskriften)! Men den som venter på noe godt…

…venter i dette tilfellet på et herlig måltid. Rosen fra Campus’ to utsendte når (g)astronomiske høyder.

Forresten – prahok-smaken var ikke merkbar i den ferdige retten. Men maten hadde nok ikke vært den samme uten den grå miksturen.

KORT OM KHMER-MATTenker du ”thai-mat” når Sørøst-Asia nevnes? Vit da at mange thai-retter har sitt opphav i Kambodsja. For khmerriket (800 – 1400) favnet store deler av de omkringliggende landene, inkludert Thailand. Kh-mermatens gamle røtter gjør at den ofte er mildere enn annen asiatisk mat. Chilien var nemlig ukjent i Sørøst-Asia frem til portugiserne brakte den med seg på 1600-tallet. Nå brukes den hyppig, men i likhet med andre sterke kryddere, serveres chili helst ved siden av. Denne serveringsmåten er typisk for khmer-kjøkkenet. Måltidene består gjerne av tre, fire ulike retter, hver av dem enten søt, sur, salt eller bitter. Det sterke er opp til hver enkelt å tilsette. Slik tilfreds-stilles ulike ganer. Med andre ord - trygt for norske smaksløker? Ikke nødvendigvis – husk på prahok’en! Prahok er vanligere i Kambodsja enn piffi er i Norge, og en khmer nøyer seg ikke alltid med å kamuflere fiskepastaen i maten. Prahok regnes faktisk som prima frukt- og grønnsaks-dip. Kanskje passer det også til edderkopp? Skuon-edderkoppen er en gift-tarantell som først ble tatt i bruk av sultende flykt-ninger under Røde Khmers grufulle regime, men har gått fra å være livreddende jungelnæring til å i dag bli kalt ”Kambodsjas kaviar”. Skuon serveres som regel frityrstekt (sprø og knasende ytterst, myk og klebrig inni – nam!), og slik matlaging går jo kjapt, men ellers er khmer-mat svært tidkrevende. Likevel – enkel å til-berede. Khmersk kokekunst baseres mer på særegne krydderkombinasjoner enn på et vell av ingredienser.

«Uhumskheten heter prahok, og er en sterk krydder blanding med fer-mentert gråsteinbit som hoved bestanddel»

AMOK TReY TIL TOHANDLELISTE

1 liten fersk gurkemeie eller gurkemeiepulver1 bit galangal2 stilker sitrongress 4 sjalottløk2 ts gul karripasta2 hvitløksfedd2 kaffir-blader3 biter krachai (fingerrot, chinese ginger)1 ts prahok 1 liten bit palmesukkerGlutamat (smaksforsterker)400g fisk 1,5 kopp kokoskrem2 kopper kokosmelk1 ts fiskesausBananblad

SLIK GJØR DU

Bland hvitløk, galangal, sitrongress, gurke-meie, fiskesaus, sjalottløk, kaffir, krachai og gul karri i en blender.Ha i kokosmelk og –krem.Kok det opp i en kjele, og rør om. Tilsett pra-hok, glutamat og palmesukker, og la sausen syde til den tykner. Vask bananbladene og la dem mykne i vann i ca 10 min.Gni fiskestykkene inn i sausen, la dem marine-res i ca 20 min, og spar den gjenværende sau-sen til serveringen.Pakk filetene inn i bananbladene, ha sølvfolie rundt, og legg pakkene i kokende vann. La dem trekke på middels varme i ca ½ time (pluss – minus i henhold til filetenes størrelse).

74 TEKST: NICOLAI STrØM-OLSEN FOTO: CHArLOTTE SVErDrUP

– Det skrives uten ’e’ på skotsk, whisky altså. Men irsk og amerikansk skrives med e.

Chris Maile sitter på whiskybaren Underbar og kom-menterer mine notater.

– Whisky er en forkortelse av «livets vann» eller Aqua Vitae, som det heter på latin. I Skottland skrev man Uisge Beatha, og i Irland skrev man Usquebaugh. Da første del av ordet ble omdannet til whisky, hang e’en igjen på irsk. E’en havnet deretter i USA fordi irene dro dit.

BLENDED WHISKyMaile forteller at tradisjonelt har blended whisky vært den dominerende whiskyen.

– Enkelt sagt er whisky destillert øl. Med blended whisky setter man sammen forskjellige smaker for å oppnå den riktige «blended identity». Dette gjør, ifølge Maile, at blendede whiskyer har en enormt rik smakssammensetning, hvis forskjellige deler fremhe-ves av den situasjonen smaksløkene er i.

– La oss sammenligne det med parfymen Chanel No. 5. Hvis du lukter på korken lukter den én ting. Så vi henter inn fem kvinner og sprayer parfymen på dem. Da vil du oppdage at kvinnene lukter forskjellig. Slik er det også med whisky. Forskjellige folk opplever for-skjellige aromaer og smaker i den samme whisky.

SINgLE MALT– Variasjonen i smaksbredde er størst blant single malt. Et eksempel er Talisker 10 years som er en usedvanlig røykpreget whisky.

Maile heller whiskyen over i et luktglass, og demon-strerer skotsk «whisky nosing».

– Det er nesten som å være ved sjøen; du kjenner røyk og tjære. Når man merker den variasjonen er det man tenker Gud, den er god – what next. Så er man hekta.

Da er det lurt å gå på en whisky bar hvor man kan kjøpe små enheter for å smake på flest mulig typer.

KVINNER, MENN Og NyBEgyNNERE – Er det slik at kvinner gjerne fortrekker Cardhu, mens menn liker noe mer røykfylt?

– Helt feil. Ofte kan jeg ha 14 kvinner inne på kurs som sier de ikke liker whisky. Så får de smake på litt forksjellig, og når de kommer til den mest røykfylte sier de: Den var spesiell, den liker jeg!

Kvinner har visst 20 prosent bedre luktesans enn menn. Siden 70 prosent av smakssansen ligger i luktesansen kan det hende at kvinner smaker noe i de mest røykfylte whiskyene som menn ikke smaker.

IRSK Og AMERIKANSKMaile forteller at det er stor forskjell mellom irsk, amerikansk og skotsk whisky.

– Mens skotsk whisky destilleres to ganger og får en kraftigere, mer distinkt og variert smak er irsk whiskey destillert tre ganger. Det gjør at de får mindre fuselolje i whiskyen.

Den amerikanske whiskyen har altså sitt opphav i irsk whisky, men den er allike-vel svært forskjellig. En viktig forskjell, påpeker Maile, er at amerikansk whiskey skal lagres på helt nye eikefat. Skotsk whisky lagres på fat som allerede har innholdt sherry eller bourbon.

VANN ELLER «ON THE ROCKS»– Du vet, hvis du blander ut konjakk med vann kommer det frem helt andre smaker. Dette er fordi whiskyen er så kompleks. En parfymér fra Chanel oppdaget 28 forskjel-lige aroma i en Glenmorangie.

– Så det er derfor man serverer amerikansk whisky «on the rocks»? – Nettopp, ettersom isbitene smelter forandrer smaken seg. Røyksmak er en av de

aromaer som frigjøres sist. Slik kan man sitte en kveld å lukte på whiskyen mens man drikker. Det er på den måten man blir forelsket, plutselig fremkommer en ny aroma, og man tenker: Wow, that really knocked my head off. Så er man i gang!

Whisky er verdens mest komplekse brennevin. Campus taler med whisky-spesialisten og arrangør for Oslo Whisky Festival, Chris Maile.

Whisky in the jar

ANbEFALINGER

«Whisky er en forkortelse av «livets vann» eller Aqua Vitae, som det heter på latin»

BLENDED: Den mest populære typen som utgjør 90 prosent av all whisky produsert i Skottland.

12569_Choc_no_208x280.indd 1 14/08/08 13:02:39

76 TEKST: LINE MADSEN SIMENSTAD

Leste du mye skjønnlitteratur som student?– Ikke så mye. Dette var på midten av 90-tallet, hvor jeg hadde et dårlig forhold til samtid-slitteraturen, noe som skyldtes både meg og samtidslitteraturen. Jeg har lest mye mer både før og etter.

Leser du hele forfatterskap eller velger du bøker mer tilfeldig?– Jeg har en jobb som fordrer lesning, så det blir en blanding av det jeg må lese for å gjøre intervjuer eller lignende, og det jeg leser av lyst. Teoretisk sett, i en verden med mer tid, er jeg en som leser hele forfatterskap. Det gjorde jeg mer før, men jeg gjør ikke det noe særlig nå lenger. Haugen av det jeg ikke får lest er nok større enn haugen av det jeg får lest.

Hva har du lest i ferien?– Det har gått mye i Albert Åberg, Mamma Mø og Pulverheksene. Den første Ludde-boka har jeg kanskje lest 150 ganger. Jeg har vært på ferie med barna og har lest nesten ingenting annet enn barnebøker.

Arne Garborg: Fred

Dette er den eneste av de bøkene jeg ble tvunget til å lese på skolen som faktisk brøt gjennom skolemuren. Jeg har aldri fått noe ut av bøker jeg blir tvunget til å lese, unntatt denne. Det var rett og slett en fan-tastisk opplevelse. Den gikk direkte på den type mentalitet som lever i beste velgående på Vestlandet. Garborg har en helt spesiell evne til å forstå folk og fortelle om dem så du kjenner deg igjen. Garborg er også alt for lite lest. Jeg vil si at både Garborg og Duun overgår i hvert fall tre av de fire store norske dikterne.

Olav Duun: Medmennesketriologien

Olav Duun er en forfatter som leses alt for lite, men han er helt fantastisk! Vi som er under åtti har en tendens til å tro at han er en heimstadsdikter fra Trøndelag, som skriver om fiskere og bønder. Det trodde jeg også inntil jeg lå og var syk, og lånte bøkene hans på lydbok. Da oppdaget jeg at dette handler om menneskelige drifter, om ondskap og godhet. Medmennesketrio-logien og Duuns diktning generelt er alt annet enn heimstadsdikting. Jeg vil nok si at Duun kanskje er det beste som er skrevet på norsk.

Michail Bulgakov: Mesteren og Margarita

Dette er nok den beste boka i verden. Mesteren og Margarita er en fantastisk fortelling på så mange nivåer. Boka gir et bilde inn i Moskvas underskog, samtidig som den er en fortelling om forholdet mel-lom religion og politikk i Sovjet. Det var jo et samfunn det var vanskelig å kritisere, så kritikken er forkledd i de parallelle histori-ene. På et plan handler den om når djevelen kommer til Moskva og oppdager at ingen tror på gud, og da heller ikke på djevelen. Så da lager han helvete i Moskva. Parallelt er det også historien om Jesu siste dager og Pontius Pilatus.

I teorien er Aslak Sira Myhre en mann som tar for seg hele forfatterskap. I praksis går det mer i Mamma Mø, Ludde og Pulverheksene.

Litteratursjefen anbefaler

ASLAK SIRA MYHReAslak Sira Myhre er født i Stavanger i

1973. Han er for tiden leder for Littera-turhuset i Oslo, og var tidligere leder for Foreningen !Les. Sira Myhre er mest kjent for sitt politiske virke, som leder i rød Valgallianse mellom 1997 og 2003. Han har også vært journalist i NrK og Klassekampen, og skrevet bøkene En faktahest om politikk (2006) og En god dag for fotball (2006). Har to døtre med sin kone Cathrine Sandnes.

ANbEFALINGER

haugenbok.noHaugen Bok • Postboks 175, 6101 Volda • epost@haugenbok.no • Tlf 70 07 45 00

Student?Studentkontogjør det lettere for deg å handle bøkene akkurat når du trenger dem.Fagbøker er en av våre spesialiteter,samtidig som vi har 50.000 titler av all slags litteratur å velge fra.

STUDENTKONTO

Kjøp bøkene nå, betal i oktober. Student-konto oppretter du samtidig som du bestiller bøkene dine og er et eget betalingsalternativ på haugenbok.no

AVBETALING

Rentefritt og uten pristillegg fra kr 200,–pr. måned på kjøp over kr 750,–

FAKTURA

følger sammen med bøkene – 21 dagers betalingsfrist.

Uansett betalingsmåte – ingen pris-tillegg. Vi gir rabatt på mange norskelærebøker utgitt før 2007. Bøker vi har på lager sendes samme

dagen som vi får ordren din.

Ordrer fra og med kr 198,– sendes fraktfritt i Norge.På ordrer under kr 198,– er det porto kr 29,–

Din bokhandel på nett –haugenbok.no

NETT

BUTI

KKEN

HAUGENBOK.NO 10 ÅR!

ILIO

S ko

mm

unik

asjo

n A

S

78 TEKST: TOr HErNAN FLOOr

Festen Thomas Vinterberg, 1998

Dogme 95́ var på mange måter et slags re-tro-oppgjør med tråder tilbake til fransk ny-bølge film og et tydelig spark mot digitalise-ringen av filmen som igjen satte spørsmålet om f ilmenes fortellerevne på dagsorden. Festen er i grunn en ganske avgrenset histo-rie narrativt sett. Handlingen utspiller seg på en avsidesliggende herskapsgård hvor et grusomt overgrep mot noen av hovedkarak-terene avdekkes retrospektivt. På tross av dette forteller Festen mange personlige og vonde historier, i tillegg til at den er farlig velspilt, med ledige kameraer og en innspil-lingsramme som er utrolig befriende. Totalt sett er derfor Festen dogmefilmen som fun-gerte best. Den tar sitt manifest på alvor, samtidig som den ikke virker ekskluderende på et moderne filmpublikum.

Il CapitanoJan Troell, 1991

En av vår tids største gjenlevende filmska-pere er for meg Jan Troell. Hans mesterverk Il Capitano beretter en opprivende historie, basert på sanne hendelser om et par som dreper en ung gutt, og sammen må legge ut på rømmen. Her utvikler de nye perspekti-ver på livet og hverandre, og skaper dermed en biografisk skildring av en Bonnie & Clyde

- historie, bare på en helt omvendt måte av hvordan Hollywood gjorde den. I Troells versjon er fotografiet sentralt, samtidig som det hersker liten tvil om hvem som er kunsterisk leder for prosjektet. Det er imid-lertid måten historien fortelles som gjør Il Capitano til en film av interesse for et bredt publikum; for her drives karakterene frem-over på en paradoksal og motsetningsfull måte som gjør at man sympatiserer med og forstår handlingene som utføres.

De 400 slagene Francois Truffaut, 1959

På slutten av 50-tallet var det kommersi-elle filmmarkedet preget av et markedsfo-kusert film-imperium, som satte pompøse kostymedramaer og overklasseskildringer i fokus for skapelsen av pappfigurer som speil for menneskeheten. Den franske ny-bølgefilmen startet et opprør mot nasjonal og internasjonal glemsel av filmens fortel-lingspotensiale, og brakte en gjenvendelse mot filmens røtter som formidler av biogra-fiske karakterutviklinger. Truffauts De 400 Slagene er en selvbiografisk kjærlighetser-klæring til byen Paris, som består som klas-siker, og er et av hovedverkene i regissørens skaperhistorie. Først og fremst fordi den skildrer en ekte historie om ekte mennesker, som ved hjelp av minimalt budsjett, skue-spillere som ikke er skuespillere formidler historier om livets mange tilfeldigheter.

Erik Poppe er opptatt av den delen av filmtradisjonen som jakter på den «ekte» historie, gjerne biografisk og ofte i opprør med institusjonaliserte hollywoodfilmer. Det betyr imidlertid ikke at han ikke vedkjenner seg store amerikanske og europeiske filmsuksesser som innflytelsesrike og svært gode.

Schpaa film

eRIK POPPeErik Poppe har siden debutfilmen

Schpaa (1995) markert seg som en av Norges fremste regissører innen kate-goriene drama og episodefilm. Han er kjent for Hawaii, Oslo fra 2004 og TV-serien Brigaden 2002. Den 29. septem-ber har Poppes nye film De usynlige premiere, og filmen handler om spørs-mål knyttet til kjærlighet og uskyld i skjæringspunktet mellom fiksjon og virkelighet.

IL CAPITANO

ANbEFALINGER

På hvilken måte er den en sammenheng mellom filmene i Oslo-triologien din, utenom den geografiske plasseringen?

– Det var først under forarbeidet med Hawaii, Oslo at jeg oppdaget at jeg fortalte den samme historien brettet utover flere historier. Filmene framstår som en reaksjon på det verdensbil-det jeg opplever media bruker all sin tid på; at vi lever i et dystopisk og kaldt samfunn hvor vi lar folk som faller bli liggende. Dette kjenner jeg ikke igjen.

– Er trilogien din en selvbiografisk kjærlighetserklæring til Oslo, slik Truffaut portretterte Paris med De 400 Slagene?

– Det kan du si. Det er jo filmer jeg kunne ha spilt inn i en annen by men ikke i Norge. Det måtte Oslo til. Jeg er vokst opp i byen og er fryktelig glad i byen. Etter å ha studert og job-bet i utlandet over en lengre periode oppdaget jeg at det er her jeg er fra, så det var enkelt å velge Oslo som arena.

Utvalgte studentrabatter - Se alle på www.studentkatalogen.no

Oslo:

Synsam (4 butikker)12-15 % rabatt på en rekke produkter

Sparebank BienGebyrfri nettbank og varekjøp

Oslo Nye TeaterStudentpriser på alle forestillinger

Hornaas Musikk10 % studentrabatt på alle varer

Bagel & JuiceTilbyr opp til 30 % studentrabatt

Elysium Hud og Kroppsterapi15 % rabatt på alle behandlinger

Nilz Fargekopi10 % rabatt på alle tjenester

Leslie Professionals20 % rabatt mandag til torsdag

Bjørklund Byporten10 % rabatt på alle varer

Din Hud og Hårpleie15 % rabatt. Majorstua og Nydalen

www.studentkatalogen.no/oslo

Tromsø:

Tromsø Jernvarehandel15 % rabatt på de � este varer

Tromsø IdrettslagStudentpriser på hjemmekamper

Nordlys Halv pris på abonnement

Avis Bilutleie35 % studentrabatt på leie av bil

Blekk DirectRabatt på blekk- og re� llpatroner

Dipp Frisør10 % rabatt på alle behandlinger

Jacob Friis Ur Optikk Synsam Rentefri delbetaling og studentrabatt

Tromsbuss 50 % studentrabatt

Pizza Express15 % studentrabatt på pizza

Hålogaland TeaterOpptil 50 % rabatt på forestillinger

www.studentkatalogen.no/tromso

Landsdekkende:

UniversitetsforlagetStudentrabatt på tidsskrifter

StudentTorget Apple Store8-10 % rabatt på produkter

DnB NORStudentpakke med gode fordeler

Kilroy TravelsStudentpriser på opplevelser

LavprisekspressenMakspris for studenter

Haugen Bok Studentpriser og gratis frakt

Flügger20 % rabatt på produkter

Dagens NæringslivHalv pris på abonnement

HurtigrutenHalv pris på reiser for studenter

Forex20 kroner rabatt ved valutakjøp

www.studentkatalogen.no

Bergen:

Fana SparebankTilbyr gebyrfri studentkonto

Kong Oscar BiljardReduserte priser på biljard

Bertoni 10 % rabatt på alle varer

Trix HårstudioKlipp til sterkt redusert pris

Auto 23Studentpriser på leie av � yttebil

Sparebanken VestStudentpakke med spesialfordeler

Svett og Blid Studentpriser på medlemskap

Tannkinikken i Dreggen 20 % rabatt på all tannbehandling

Geitanger ByggOpp til 30 % studentrabatt

Ramona Frisørsalong15 – 20 % studentrabatt på klipp

www.studentkatalogen.no/bergen

Trondheim:

Frisør Point20 % på alle behandlinger

Gaden WistNybil og bruktbil for studenter

Surnadal SparebankStudentpakke med gebyrfri konto

BilradiospesialistenGode priser på alle varer

Foto Schrøder5-15 % rabatt på alle varer

P-HotelsFast lavpris hele året

Øverås Kiropraktorklinikk10 % rabatt på alle behandlinger

Risøe10 % rabatt på alle ordinære varer

Trondheim Tannhelsesenter10 % rabatt på alle behandlinger

Hank Sport15 % rabatt på de � este varer

www.studentkatalogen.no/trondheim

Stavanger:

Bank DirekteFleksibel studentkonto tilpasset deg

Folken - studentersamfunnetKultur- og sceneopplevelser

Hauan Frisør20 % på behandlinger

AllkopiTilbyr gode studentpriser

Skagen Optikk12-15 % studentrabatt

Sverre Haga BussreiserHalv pris på reiser

Stavanger TuristforeningTilbyr eget studentmedlemskap

SubwayEgne studentpriser

Stavanger KonserthusStudentrabatt på mange konserter

Sports Club TreningssenterStudentpriser på medlemskap

www.studentkatalogen.no/stavanger

Vi har samlet sammen studentrabattene i én oversikt slik at du enkelt kan � nne de beste tilbudene, og dermed spare penger gjennom hele skoleåret. Det er smart det!

Alt du trenger er gyldig studentbevis. Da kan du velge og vrake mellom hundrevis av student-vennlige bedrifter, og spare 10 – 50 % hver gang du skal kjøpe noe. Det blir fort penger av slikt.

Om du trenger frisør, tannlege, bussreise, klær, sko, belter, opplevelser, overnatting, skole-bøker, viskelær, øl, hudpleie, pizza, shampoo, jakke, ferie, leiebil, briller, advokat, ny sykkel, ordbok, � skestang, akebrett, sushi, tv, avslapping, undulat, baguett, innbin-ding, svømme-føtter, iPod, boxershorts eller nesten hva som helst ellers – så � nner du nærmere 1000 studentvennlige bedrifter som tilbyr akkurat dette.

Så om du vil være smart kan du sjekke alle tilbudene som ligger tilgjengelige på www.StudentKatalogen.no

Størst på papir og nett!www.StudentKatalogen.no

STUDENTRABATTER

80 TEKST: TOrGEIr P. KrOKFJOrD

Tom Waits - Rain Dogs

Den skiva er innovativ og nyskapende, sam-tidig som den påvirker meg følelsesmessig. Som oss er den sær, men samtidig catchy. En utrolig inspirerende plate, rett og slett.

Du holder på å sjekke ut Beatles, sier du. Hvordan vil det påvirke det kommende Kaizers-materialet?

- Det kan godt komme til å ha en effekt, det er jo utrolig inspirerende å høre på bandet.

Finnes det inspirerende band av litt nyere dato også?- Ja! Ida Maria, det er en artist med potensiale. Hun har bra låter, er bra på scenen, og er den beste nye artisten jeg har hørt på lenge.

Enkelte finner suksessen deres noe underlig, kanskje med god grunn. Hvem er det egentlig som hører på dere?

- Jeg tror Kaizers appelerer til et bredt spekter av mennesker. Vi fungerer uansett språk, i inn- og utland, på landet og i byen. Det er det som gjør oss unike, og som er årsaken til at vi kan bli et virkelig stort band.

Hvem mener du burde høre på dere, da?- Deprimerte folk burde låne øre til litt Kaizers. Vi er en real vitamininnsprøytning. Jeg tror Kaizers kan hjelpe alle, jeg, alle som trenger et lite puff for å komme gjennom hverdagen. Lærere, rørleggere eller hva det skal være. Vi får folk til å gi full gass!

Kaizers har tatt en sveip innom hjemlige trakter på Bryne. Om det er den kjekke dialekten eller distriktets rike inntjening på de forhatte bensinprisene vites ikke, men frontfigur Janove Ottesen er i hvert fall i det storslåtte hjørnet. Både på egne og andres vegne.

Kaizeren har talt

The Beatles – White Album

Det her er jo en virkelig klassiker; den har vel, direkte eller indirekte, påvirket nesten hele musikkverdenen. Så variert, men sam-tidig så helhetlig. De satte en ny standard med den platen her.

Gillian Welch – Revelator

Dette er ei virkelig nydelig skive, og jeg liker bluegrass-inspirasjonene godt. Det har be-tydd mye for meg, dette albumet – det får meg til å slappe av.

www.norconsult.no

Spennende karriere-muligheter

Prosjekter i 50 land

Trivsel og arbeidsmiljø i særklasse

Utfordringeri varierte prosjekter

Sterke og brede fagmiljøer

Designing the futureNorconsult AS er med sine 1350 ansatte Norges største

rådgivende ingeniørselskap. Vi leverer tverrfaglige tekniske,

økonomiske og samfunnsmessige tjenester nasjonalt og inter-

nasjonalt knyttet til bygg og eiendom, energi, industri, IKT,

kommunalteknikk, miljø, olje og gass, plan, samferdsel, sam-

funnssikkerhet og tekniske systemer. Norconsult har hoved-

kontor i Sandvika og 35 andre kontorer i Norge og i utlandet.

KAIzeRS ORcHeSTRAStiftet i Bergen i 2000 av Janove Ot-

tesen og Geir Zahl.

Består av Janove Ottesen (vokal), Geir Zahl (gitar & tønne), Terje Winter-stø røthing (gitar & tønne), Helge risa (pumpeorgel & piano), rune Storesund (kontrabass) og rune Solheim (slag-verk).

Debuterte med kritikerroste «Ompa til du dør» i 2001.

Oppfølgeren «Evig Pint» gikk rett inn på toppen av VG-lista.

Siste skive er «Maskineri», som er spilt inn og mikset i Berlin og Los Ange-les og gitt ut i februar.

Vunnet to Spelemann og to Alarm-priser.

ANbEFALINGER

www.norconsult.no

Spennende karriere-muligheter

Prosjekter i 50 land

Trivsel og arbeidsmiljø i særklasse

Utfordringeri varierte prosjekter

Sterke og brede fagmiljøer

Designing the futureNorconsult AS er med sine 1350 ansatte Norges største

rådgivende ingeniørselskap. Vi leverer tverrfaglige tekniske,

økonomiske og samfunnsmessige tjenester nasjonalt og inter-

nasjonalt knyttet til bygg og eiendom, energi, industri, IKT,

kommunalteknikk, miljø, olje og gass, plan, samferdsel, sam-

funnssikkerhet og tekniske systemer. Norconsult har hoved-

kontor i Sandvika og 35 andre kontorer i Norge og i utlandet.

82 SEND INN DINE FOTO TIL CAMPUS@STUDENTTOrGET.NO

Denne utgavens utvalgte er knipset av Thomas Larsen Røed (larsenroed.no) på vei hjem fra en tur til Madrid. Larsen Røed studerer industridesign ved AHO.

Studentsnaps

SISTESIDEN

Alt på ett sted - Enkelt å finne fram.

Studiesøk | Skolepresentasjoner

Studiestedsguider | Nyttig informasjon

www.studievalg.no

LURER DU PÅ:

HVA du skal studere?

HVOR du kan studere?

HViLKEN skole som passer for deg?

Soda

™ foto: Tin

agent/Sig

ve Asp

elun

d

O

x

y

z

Q={Q}x(Q)v=(x,y)

Q

Soda™ foto: Tinag

ent/Sigve A

spelund