Bygdemål Uttale Gr. Bøying Forklaring og brukŠlet-ordsamling...Tverrdalsmålet - Ordliste Bygdemål Uttale Gr. Bøying Forklaring og bruk Sted el. Kilde Merk. el. henvisning a hun

Tverrdalsmålet - Ordliste

Bygdemål Uttale Gr. Bøying Forklaring og bruk Sted el. Kilde Merk. el. henvisning

a hun /'a/ pron, pers

Je så itte no te(l)' a . n. Si (Ikke normalt i tverrdals-målet)

abakle abakle /"a:bakãè/ adv De jekk så abak l e te Eg _

abesea abcboka /"a:be'sea/ s, f Si, Eg _

abeseboka abcboka s, f Si, Eg _

afære afære /"a:færë/ s, f -a, -ur, -une . . såg afærur etter bjønn Ole N. Haugen _

aga age = holde i

age

/"a:ga/ v, tr Han aga hesten. - Han e ikkje lett å aga denna gampen

Si, Eg _

agarde av sted /a"ga:ãë/, /å"ga:ãë/

adv Se ågarde. _ _

age age /"a:gë/ s Ha age før Karl Rulrud _

agg agg /ag/ s, m Je hadde som ein agg i meg. a) - De' sitt som ein agg i meg. b) - "Der satt

en agg i ham om bjønn" c)

a) Pr - b) ø. Si -

c) CS / Fortell - 28

(Eg)

_

agn agn /añn/ s, f lokkemat ved fiske. gvitagn = lys mark rauagn = mørkere mark

_ _

agne agne /"añnë/ s, f -a, -ir -ine på korn _ _

agne agne /"añnë/ v - sette mark på kroken - Se egne. _ _

agneglugge agneglugge /"añnë"gãugë/ s, m _ _

agnehøl agnehull /"añnë'hø:ã/ s, n i låvegolvet, til å ha agnene ned gjennom ved tresking

_ _

agnekopp agnkopp /''añnë'kåp/ s, m _ _

agnemark meitemark /''añnë'mark/ s, m _ _

agnlaus agnlaus /''añn'læus/ marklaus fisker _ _

agnor agnor /''añno:r/ s, f -a, -ir -ine mothake på juster el. fiskekrok _ t

agnut agnete /''añnut/ a Je e så agnut = har agnur på k l ea _ _

Side 1


agun avind

(misunning)

/''a:gun/ s, f -i = augun (s.d.) - Nei, hør håss ho strir med aguni, nå! a) - "Aguns menner og

aguns qvinder" b)

a) Engebret

Engebretsen

(Hamre) 1956 b)

Svartebok, Skartum

a) S/E-IV, 131 b)

O24/34

agurk agurk s, m _ _

ajjere bråke, agere /''aje:rë/ v -er, -te, -t Di ska itte ajjere slekk, ungar! Han ajjerte huset rundt

_ _

ajjere agere /''aje:rë/ v -er, -te, -t Han ajjerte storkar _ _

aka bevege seg

(sakte)

/''a:ka/ - /e:k/ - /o:k/ - /''e:ki/

v ek - ok - eki nærme seg, eller flytte fra, sakte. Han

ok seg innåt jentune. - Ho ek seg

unna'n. - Han ok se fram over mira

(på ski) a) - Han òk sei bortått 'o førr

å "go"snakke me' 'o. b)

a) Pr - b) S.T. (+) _

aka ake /''a:ka/ v - akte - akt (S.T.: nere Sigdal) S.T. (+)

aka med herje med /''a:ka/ = hørse, basa, gasa. Han aka med ungane

Ø.Si _

akalaus agelaus /''a:ka'læus/ a = vøl ikkje - om hest som er urolig i dråga - unghest

m.Si _

akalei akalei /''a:kalæi/ a = vrang, urolig. Han e noko akalei i dråga

Pr _

akeleie akeleie /'a:kë''læië/ (hageblomst) _ _

akkedas akkordering /''akë'da:s/ s, m akkordering, pruting _ _

akkedere akkedere /'akë'de:re/ v -ar -te -t = drøfte pris og vilkår ved kjøp og salg _ _

akkort akkord /''a:koõ/ s, m Ein akkort e ein akkort . Kari Dalen, Si 1908 (TH)

(+)

aks aks /aks/ s, n = topp på korn _ _

aksebøss aksboss /''aksë'bøs/ s, n (dråså) på låven: agner med korn i, skal renses

_ _

aksel aksel /'aksël/ s, f på åsen, rundaktig utkant - Grågaltaksla _ t

Side 2


aksel aksel /'aksël/ a), /'åksël/ b)

s, f - aksla -

ekslar -

ekslane

skulder a) Si - b) bl. a. Toril Kjernås

Hulløen, (f. 1965)

_

aksjon auksjon /''akêo:n/ s, m _ _

aksle aksle /''akslë/ v -ar, -a ta på akslene - Han aksla på seg bø l a. = Han fekk bø l a ordna slekk

søm'n ville. a)

a) S.T. (+) _

aksle seg te aksle seg til /''akslë/ v = gjøre seg ferdig til - f.eks. slåss _ _

akslebein akselbein /''akslë'bæin/ s, n skulderbein _ _

aksleblad akselblad /''akêlë'bãa:/ s, n på karstrøyene før, som på gamle munderinger. (vel som et slags

epåletter?)

_ _

aksleblad skulderblad /''akêlë'bãa:/ s, n skulderblad S.T. (+)

akt akt /akt/ s, f Vi får gje akt på det. - Ta deg i akt før hannom!

_ _

aktanes aktende /''akta'nës/ a Det e ikkje rart aktanes det han sier _ _

akte akte /''aktë/ v Akte deg! = Pass deg! - Akt deg før ørmen! - Du får akte på været!

_ _

al al /a:ã/ s, m helst i furu, motsatt geite eller yte, altså den indre, raudaktige veden med

tydelige gårur = mælme

_ _

al ard /'a:ã/ s, m - plogtype, se ard. _ _

ala ale /''a:ãa - æ:ã - /o:ã/ - /''a:ãa/

v n.Si _

ala arde /''a:ãa/ v -ar, -a Knut ske a l a tåflane = hyppe Se arda. _ _

ala avle /''a:ãa - æ:ã - /o:ã/ - /''a:ãa/

v Han ala opp denna gampen - Ø l i,

vø l i, stø l i . . = ala opp, gjort, stjålet -

Je 'ar a l a opp sju ongar. a)

a) S.T. (+) _

Side 3


alalam koppelam /''a:ãa'lam/ s, n _ _

aldeles aldeles /''alde:lës/ adv De' e aldeles sant. - De' e aldeles slekk søm'n sa.

S.T. (+)

alder alder /'aldër/ s, m _ _

alder aldri /''aldër/ Se aller. _ _

alderdom alderdom /''aldër'dom/ s, m _ _

aldersmon aldersendring /'aldeê'mo:n/ s, m Forandring som kommer av alderen. Je kjenner aldersmon på gammalosten =

gjordnet til, modnet

_ _

aldras aldres /''aldras/ Han aldras fort Se også allas _ _

aldri aldri /''aldri/ Se også aller (äller) _ _

aleine alene /'a''læinë/ adv enslig - Se åleine. _ _

alikrakk stankelbein /'a:li'krak/ s, m Alikrakk sa ho mor om de med lange bein som kommer om høsten. a) - Mor

sa mehenke og alikrakk, hun var fra

Nedre Sigdal, ikke langt fra

Modumdelet. b)

(+) a) Liv Lobben

2015 b) Solveig

Lund 2015

b) Borghild f.

Midtskogen

alin avlet /''a:ãin/ v, pp Han vart a l in opp i Haugen. _ _

alken eglete Se ælkin _ _

all all (?) Han va ikkje all der'n såg 'n Eng. Engebretsen -69

_

allas aldres /"alas/ Han allas fort etter den sjuka . Se også aldras og ells

_ _

allehånde allehånde type krydder - 1868 i likferd _ _

allemanns allemanns /''alë'mans/ pron _ _

allemanns-fiske allemanns-

fiske

s, n - med stang _ _

Side 4


aller aldri /"alër/, /"älër/, /"aldër/

A.M.: De gamle sa äller . Nordpå miran

blir det äller kønn . a) - alder b) og c) -

aller d) - Å høgt i rang ha je aller vøri,

i gutefang ha je aller søvi. (stev) e)

a) Robert Sole (S/E-

IV, 69) - b) Peder

Enderud 2001 (+)

c) Ola Arvesen, Kr.

(1992) (+) - d)

Ludvig Frøvoll, Eg

(1960) - e) Marte

S. Båsen, Eg 1908

(TH) (+)

_

aller aller /'alër/ (1) aller nørst i jordet , aller best S.T. (+)

allereigranna aldri det grann Døm førnam allereigranna te bjønn ø.Si _

alle-sammen alle sammen (nyere form) _ _

allesbeis allehånde (krydder) - jfr engelsk allspice _ _

allestann alle steder _ _

allmakt allmakt s, f _ _

allmann-veigen allemanns-

veien

/''aãman-'veigen/

s, m Se også ållmannveigen _ _

allslags allslags /'alslaks/ Je åt allslags mat. _ _

alltiss alltids /'altis/ adv Han bestefar spretta alltiss på ein kvist på kastet nå'n kom førbi der. a) - Det

ligg alltiss te før den som vil. - Han

kjem alltiss heim att. b) - Det e alltiss

rå med det. b)

a) ø.Si - b) S.T.

(+)

_

alm alm /'æãm/ På P l etan i Eggedæ l hadde røm æ l m . Døm mo l børken te børkemjøl.

Ein tresort søm følk trur han kan vara

innført (planta) te Pletan kring slutten

tå 1700tale.

S.T. (+)

alsikekløver alsikekløver _ _

Side 5


alt alt /alt/ eller /ält/, /elt/

De eldre sa gjerne ält (Eg) Äll den

grove fanten får gå på låven. - Han

Jon tåla elt . a) - Vestbygde: ælt, kælt,

sælt, hælt

Andre: alt, kalt, salt, halt b)

a) Gulbrand Båsen

1951 - b) TH

1908

_

alter alter s, n _ _

altergånge altergang,

nattverd

s, f _ _

alterlys alterlys /''altër'l:is/ s, n _ _

altertavle altertavle /''altër''tavlë/ s, f _ _

alun alun /''æ:ãun/ - brukt til å "beise" garn ved plantefarging

Martin O. Aasen, ø.

Si (2002)

(+)

alv alv Se ælv _ _

alvorleg alvorlig /''alvå:rlë/ adj _ _

amatørteater amatørteater s, n Henv.: Heil mappe 478 _ _

amboltsverte amboltsverte s, f (lånt ord) Smeden trengte amboltsverte - og sendte en uvitende etter det. (narreleik)

_ S/E-V, 979

amme amme s, f ei som ammer barn _ _

amper amper adj ugrei, vanskelig - mest om barn _ _

an an /'a(:)n/ adv Det kjem an på hå du kjem frå. - Han la an på å få 'o.

S.T. (+)

an annen /'a:(ë)n/ pron Nokon an har gjort det _ _

an måndag annen mandag /'a:(ë)n - / - om 8 dager mandag _ _

ana annet /''a:na/ pron De va noko ana de! _ _

and and /'an/ s, f -a, endar, endane

(fugl) _ _

an-dag annendag /''a:nda:g/ s, m (i jula) _ _

andas utånde /''anas/ v Da andre kjæringa hass bestefar sku annas , satt det ei skjære på taket.

Gonnor Bjørnrud

1928

S/E-V, 1230

Side 6


ande ånde /''anë/ s, m Han hadde så vonn anne . - De' va så kallt at døm såg annen hass i lufta. a)

a) S.T. (+) _

andeegg andeegg /''anë'eg/ _ _

andføttes andføttes /'an'føtës/ adv _ _

andlet ansikt /''anlet/ s, n Se anlett. _ _

andpustin andpusten /'an''pustin/ adj - flaug te je vart så annpustin - _ _

Andrias Andreas /''andrias/ S «Andrias, Andrias, kom med ein stein, så ska vi kaste på denna

venstrehelveten! »

(+) Andreas S.

Ramstad 1959

S/E-IV, 445

andøkt lattermild /''andøkt/ adj Je vart så andøkt tå latter. a) - Je vart så andøkt. b) = i beit for å le - Se også

anløkt.

a) Anders

Sandsbråten, 31/1-

69 - b) Helge

Nubberud, 1920-

åra - Kr (L.R. )

_

anføttes andføttes /'an''føtës/ Se andføttes. _ _

anger anger /'añër/ s, m Han e i stor anger over det. _ _

angersam angrende /'añërsam/ adj _ _

angrandes angrende /'añranës/ adj _ _

angre angre /''añrë/ v _ _

angul fiskekrok /''añu:ã/ s, m Eg, eldre: ångul. (s.d.) - setta mark på ångu l'n .

Si, eldre

_

anhver annenhver /'a:(ë)n've:r/ pron Bare anhver får kåmmå fram. _ _

anis anis (krydder) n. i likferd 1868 _

anke seg ynke seg,

klage

/''añkë/ v Ho låg og anka sei om nåtta. S.T. (+)

anker Om bruk av anker ved dragging - se: (+) S/E-IV, 256

ankesam engstelig /''añkësam/ adj engstelig av omsyn til ansvaret - Det e så ankesamt å vaka over et sjukt

mennesje.

S.T. (+)

Side 7


anlett ansikt /''anlet/ s, n S.T.: annlett bruktes både i Sigdal og Eggedal år 1900

_ _

anløkt lattermild /''anløkt/ adj Je vart så anløkt . a) - Alf Rust (f. 1929): "i vanlig bruk" - (Se også

andøkt.)

a) Eva Aasand, Eg -

Torill Hulløen fra

Kodalen (f. 1965)

bruker det (2003)

_

ann and /'an/ s, f -a Se and. _ _

annars ellers /''anaê/ konj Han måtte vara sjuk, annars hadde 'n vel kømmi

_ _

annas utånde /''anas/ v Se andas _ _

anne ånde /''anë/ Se ande _ _

annsam gretten adj,

adv

gretten - om barn og gamle. Se også

brettaug.

Bernhoft 1745 _

annsam travel /''ansam/ adj Mor mi hadde de så annsamt støtt. (10 ungar)

S. T. (+)

annsam ugrei /''ansam/ adj Ungen e så annsam = ugrei, arbeidssom _ _

annvinn travel /''anvin/ adj Han har det så annvinnt om dagen. - Ongen e så annvinn , atte. = utidig og

gretten. [m.a.o. omtrent samme betydning som annsam]

S.T. (+)

annøve skåte /''anø:vë/ v ro båten baklengs eller opp mot vinden. Annøve når de tar opp fiskegarn = stanse

opp i roinga.

_ _

ansam arbeidssom /''ansam/ adj Se annsam. _ _

ansandes ensende /''ansanës/ adj De e ikkje ansanes (= legge merke til) _ _

anse ense /''ansë/ v -ar, -a, -a legge merke til. - Je ansa 'n ikkje før 'n va like ve' meg.

_ _

anse røre /''ansë/ v -ar, -a, -a røre ved - Inkje anse noko! _ _

Side 8


ansett ansett /''an'set/ s, m (smiuredskap) _ _

ansjos ansjos - til likferd 1868 _ _

anslenn annerledes /'anslen/ adv Se anslens. _ _

anslens annerledes /'anslens/ adv . . ikkje gjøra anslens - De va anslens enn je hadde trudd. - [På n. Eiker starta noen opp en butikk som de kalte Annerledes

(rundt 1998). Da var det mange sigdølinger som

hadde moro av å kalle foretaket "Annslenns"

eller "Annslenn".]

_ _

anslessen annerledes /'anslesën/ adv Se anslens. S.T. (+)

anslins annerledes /'ans'lins/ adv Se anslens. _ _

anstann annensteds /''a(ë)nstan både her og anstann _ _

ansvar ansvar s, n _ _

ansvarle ansvarlig /''ansva:rlë/ adj - har ansvaret _ _

ansøles motsols /''ansø:ãës/ adv imot solgangen, dvs fra høgre mot venstre

_ _

anten enten /''antën/ konj Se også enten. _ _

anterert beveget /'antë're:õ/ adj skremt, rørt, beveget - "Jeg var saa anterert i nat -" a) - Han vart så

anterert at'n glømte å takke før maten. b)

a) CS / Salom. Hs.

105 - b) S.T. (+)

_

anti enten /''anti/ konj Anti du hell' je . . - "Det e anti så elså inkje!" a) - Se også anten.

a) Sigrid Olsd.

Kvisle, iflg. sønnen

Trygve (2002) (+)

_

ap ap /'a:p/ s, m drive ap = drive gjøn, ha gaperi for seg _ _

apa rygge /''a:pa/ v -ar, -a, -a rygge tilbake - Se også hope. _ _

apal epletre /''a:pal/ _ _

apalgrå apalgrå /''a:pal'grå:/ adj _ _

apalhaga eplehage /''a:pal''ha:ga/ s, m _ _

apalved apalved /''a:pal've:/ s, m - til snekring _ _

Side 9


apekatt apekatt /''a:pë'kat/ s, m _ _

apekjette apekatt /''a:pë'âetë/ s, f -a, -ur, -une person som etterligner andre (i skjellsordlista til S.T.) - Du e ei fæ l

apekjette .

S.T. (+)

apotek apotek /''a:pe't:ek/ (eldre uttale) nå helst 'appo'tek . _ _

ar ard /'a:ã/ s, m - plogtype, se ard. _ _

arbe arbeide /''arbe/ v - arber, arbette, arbett

n. Si (og S.T.)

arbe arbeide /''arbe/ s, n Så va re ein dag som ei tå tenestejentun' ikkje møtte opp te arbe sett. a) - Han

tenkte bare på Arbe sitt, han. b) (om Th.

Kittelsen)

a) Ludvig Frøvoll,

Eg ca, 1960

(opptak) - b) Åse

Stubberud, i

radioopptak

(+)

arbeslyst arbeidslyst /''ærbes'løst/ s, f n. Si _

arbeslyst arbeidslyst /''ærbes'list/, /'arbes'list/

s, f Si, Eg _

arbi arbeide /''arbi/ v - arbir, arbitte / arbette,

arbitt

Han arbette før gavernmenten. a) -

Han arbir på farm nå, åv og te. a) - I

ønnine va det bare å arbi og arbi og lite

gvile. b)

a) Robert Hefta

[Si], Nord-Dakota,

opptak ca. 1980 -

b) Kr

b) KRH-II, 115

arbi arbeide /''arbi/ s, n Je har vev, je, som e Teige- Hellvo l -arbi. a)

a) Mari H. Rust (f.

1893), ø. Eg,

opptak 1980 (+)

_

arbisam arbeidssom adj - gir mye arbeide _ _

arbishjølp mannskap /''arbis'jøãp/ s, f Se også hjølp. _ _

arbisknuvvel sliter /''arbis'knuvëã/ s, m en som arbeider seint og tidlig S.T. (+)

arbislag arbeidslag s, m "- drog sig i arbeidslage" CS / Fortell - 112 (Eg)

_

arbislaus arbeidsløs adj _ _

Side 10


ard ard /'a:ã/ s, m - plogtype - S.T.: te tåffelhypping med skjær på begge sider av arden

_ _

arda arde /''a:ãa/ v - bruke arden i jorda. - A l a opp rennar

_ _

ardlekke ardkjetting - i arden _ _

arg arg /'arg/ slem _ _

arge arge /''argë/ arge seg opp = bli arg _ _

argvørin argvoren /''argvøãin/ vrang, amper _ _

ark ark papirark _ _

arm arm s, m -en, -ar - om grima i fjorden _ _

arm arm adj mjo _ _

arm arm /'arm/ (eldre: /'ærm/)

s, m -en, -ar (kroppsdel) - E ha så vondt i ærmen . _ _

arm handtak s, m -en, -ar - på smiutonga, to armar _ _

arme arme /''armë/ v -ar, -a, -a arme ut = svekke _ _

armende armende /''arm'enë/ s, m enden på grimearmen _ _

armhøla armhula /''arm''høãa/ (eldre: /''ærmë''høãë/)

s, f innunder armen _ _

arming arming s, m stakkar _ _

armknapp ermeknapp /'arm'knap/ (eldre: /''ærmë'knap/)

s, m -en, -ar sølvknapp til armene _ _

armkrikk armkrok ? s, m " . . i armkrikken . ." CS / Fortell, 37 _

armod armod /''ar'mo:/ s, f Døm kom seint i armoa . Armoa grin imot ein. Hjølp meg tor denna armoa

og over i ei an' ei.

_ _

armslitin arbeidssliten /''arm'sli:tin/ adj _ _

armslitin arbeidssliten /''ärm'sli:tin/ adj n. Si _

Side 11


armsterk armsterk adj _ _

armveik armsvak adj _ _

artig artig /''aõi/ adj moro, hyggelig _ _

artig artig /''aõi/ adj rart, litt vemmelig _ _

arv arv s, m (gods) _ _

arve arve /''arvë/, /''ærvë/ a)

v - gods a) eldre, brukt i m. Si-Eidalsroa e.

1910

_

arvegods arvegods /''arvë'gos/, eldre: /''ærvë-/

s, n _ _

arvelaus arveløs adj uten arv _ _

arvesak arvesak s, m - ang. arv _ _

arveskifte arveskifte s, n _ _

arvesølv arvesølv /''arvë'søl/ s, n _ _

arving arving s, m _ _

as mas /'a:s/ s, n -et De' e fæ lt te as på dei da. - De e eitt as me alle ongane på sku l'n. = stadig

pass og stell

S.T. (+)

asa gjære /'a:sa/ (2) v es - esi / asi . . mjølk som hadde sti og asi a) = blitt meget sur.

Gunhild

Finnebråten, Eg

1953

_

asa mase /''a:sa/ v -ar, -a Døm asa på. - [S.T.: mindre grad av å mase, med meir dempa snakk og med

skubbing og flytting hit og dit]

_ _

asa øse /''a:sa/ v asa seg opp - om vær og folk _ _

ase surne /''a:sa/ v - om mjølk _ _

asin sur /''a:sin/ adj Mjølka va asin . (surna) - hadde sti og asi. . . Slekk sur, asin mjølk

Si _

ask ask /'ask/ s, m -ar, -ane (treslag) _ _

Side 12


ask eske /'ask/ s, m -ar, -ane Eks.: smørask, hatteask, fyrask = fyrstikkeske

_ t

askelauv askelauv /''askë'læuv/ s, n - til fôring _ _

askeskaug askeskog /''askë-'skæug/ s, m _ _

askestuv askestubbe /''askë'stu:v/ s, m _ t

asketopp asketopp /''askë'tåp/ s, m - på granstak, til fiskestong _ _

asta uti igjen /''asta:/ adv Der datt'n asta ! A.M.: De sa da som seinere asta.

1889 _

atal atal /''a:tal/ adj - erter opp andre _ _

atal vanskelig /''a:tal/ adj vanskelig, vrien. Ein atal veig . _ _

atalsle atalslig /''a:talslè/ adj fortredelig, erter opp _ _

atrabud avbud s, n Se attrabø. _ _

att att, igjen /'at/ adv Du kan veta det atte du ske få att pengane dine. Att og fram. - "Je har

jort 'a ei gong å jør a inkje attare."

(Herme etter Knut L. Eikje) a)

a) Asle Sjursen

1911 (TH) (+)

_

att til /'at/ prep til, av - Ho bare lo att alt sammen. a) - "Han staar i storstua paa Hefta og smiler

at os" b) (om et fotografi) - Se også åt.

a) S.T. - b) brev

fra Slettehefta (m.

Si) til Amerika

1895

(+)

attante bakfra /''atantë/ adv Der kom 'n attante på bjønn. _ _

attare igjen Se att. (bare ett "belegg") _ _

attarste bakerste /''ataêtë/ adv . . sette se på attarste benken . . - Se også ettarste.

_ _

attast bakerst /''atast/ Snøp l ogen må vara breiast attast og spissk framma.

S.T. (+)

atte at /'atë/ konj Du kan veta det atte du ske få att pengane dine. Det e så trongt atte -

_ _

Side 13


atte at /'atë/ konj . . er så tungt atte . . [Fungerer jo ikke som konjunksjon, men en tenker seg at det blir sagt

mer. HK]

IKT / T.Tove, 57 _

atte attil /''atte/ adv Att-til - Vi får vel atte å slå. - Vi får vel atte å gnaga. (Tømmerhoggeren)

_ _

atte igjen /''attë/ adv Se att. _ _

attefønni gjenfunnet _ _

atteglømt etterglemt _ _

attegrodd gjengrodd - med skog, var åpent lende, nå

attegrodd.

_ _

attekømmi gjenkommet v, part d.s.s. attkømmin (s.d.) _ _

attelegg gjenlegg åker utlagt til eng _ _

atten atten 18 _ _

attende tilbake /'at''enë/ adv _ _

attendeveig tilbakevei /'at''enë'væig/ s, m _ _

atterbud avbud /''ater'bu:/ s, n Se attrabø. n. Si _

attergangar gjenferd /''ater'gañar/ s, m Henv. til mappe 444/26 på eget kort _ _

atterskin gjenskinn /''ater'êi:n/ s, n _ _

attesett gjensett /'atë'set/ adj _ _

atteslengt gjenslengt /'atë'sleñt/ adj _ _

attest attest /''a:test/ og /''atest/

s, m atest er eldre _ _

attestengt gjenstengt /'atë'steñt/ adj døra va attestengt _ _

attetin gjenlagt /'atë'ti:n/ lagt att - om ei grøft ø. Si _

attevøksi gjenvokst /''atë'vøksi/ - om skog - vøksi atte _ _

attevøksin gjenvokst /''atë'vøksin/ - nå skog, før åpent _ _

att-fram bak-fram /'at'fram/ Jamen tok 'n på se broka att-fram ! _ _

attfør foran /''atfør/ prep Det kom ei sky attfør sola. _ _

Side 14


attfør framfor /''atfør/ adv sette ei kasse attfør. _ _

atthøldsdam reservedam /''athøls'dam/ s, m S.T. (+)

atthøldsgrime atthaldsgrime /''athøls-'gri:më/ s, f -a, -ur, -une Grime som de satte på den uøvde unghesten i beite - bandt den i ora på andre hesten og hindret

ujamt drag.

_ _

atti igjen /''atti/ adv att-i - høldt atti = holdt igjen, høgg atti = tok tak igjen

_ _

atti uti /'ati/ prep att-i - langt atti tida , Han fant 'n atti veigen . - Atti vikua = i neste uke.

_ _

attimiljom innimellom adv Se attimøllom. _ _

attimøllom innimellom Si: /''ati'mølom/ Eg: /''ati'miljom/

adv = innimellom, en gang i blant _ _

attkeik attkeik /''atâæik/ adj - kan gjelde folk og dyr som er keike i ryggen, ei stamme på et tre, ei dråg. -

Se også keik, keike.

_ _

attekømmi gjenkommet /'atë''kømi/ kømmi att - Så va'kje han Kressen attekømmi . a)

a) Peder O.

Enderud, 2001 (+)

_

attkømmi gjenkommet /'at''kømi/ v, part -in = er kommet igjen _ _

attlagt gjenlagt /'atlakt/ adj Grava e attlagt . _ _

attlegg gjenlegg s - tilsådd med grasfrø _ _

attlæst gjenlåst /'atle:st/ adj Døra e attlæst . _ _

attmed innmed /''atmë/ prep innved, bortved, bakved - Sett spaden attmed veggen, du.

ø. Si, Eg _

attpå attpå /''atpå:/ adv = i tillegg. - gå attpå ei avtale - , , og godt betalt attpå . .

_ _

Side 15


attpåbinding strømpe som

har ny fot

/''atpå:''biniñ/ Nemnt som del av årslønn for en tjenestegutt 1858: "1 Par Atpaabindinger" a)

CS / Salom. H. 38 S/E-IV, 479 -

a) Ekstra-rett 1858, f.

174 b

attpådask attpåkladd(?) /''atpå:'dask/ Je vil ikkje ha denna attpådasken ! Knut Haviken ca. 1900

_

attpålag etterpålag /''atpå:'la:g/ s, n = tilleggslag, etterpålag, skælkelag _ _

attpåsleng tillegg /''atpå:'sleñ/ s, m _ _

attpåvende attpåvende /-''venë/ s, f Det vart att såpass att je fekkei attpåvende .

_ _

attrabu avbud /''atra'bu:/ s, n Se attrabø. S.T. (+)

attrabø avbud /''atra'bø:/ s, n Han sku vøri her i dag, men så kom det attrabø = kontrabeskjed

_ _

attre sakne /''atrë/ v -ar, -a Klukka mi attrar . = sakner _ _

attsta uti igjen /''atsta:/ adv Å, kast'n attsta ! Se også asta. _ _

attunder innunder adv Vi kom attunder før regnet sette te. _ _

attved attved /''atvë/ prep . . like attved veggen . . _ _

attåt attåt /''atåt/ prep Så va det kaffi attåt maten. _ _

au også /'æu/ adv Svart va'n au ! - Se og (adv.) for flere eksempel.

_ _

au øde /'æu/ adj Skaugen e aue før liv. - Det e aue der. - . . slekk ei au mir.

_ _

au! au! /'æu/ int _ _

auga øyet /''æuga/ adj Stor- auga , stri- auga . _ _

auge skafthull /''æugë/ s, n -et, -a - i slegga, feiselen, hammeren, kvennstein, nåla

_ _

auge øye /''æugë/ s, n -et, -ur, -un(e) vonde augur - Hølle auga med = passe på. Du må itte sleppe aua a'n (n.

Si)

_ _

augekroken øyekroken /''æugë-''kro:kën/

- før helst: øgnevika . _ _

Side 16


augelaus øyeløs /''æugë'læus/ Knappenåla e augelaus . _ _

augemerke øyemerke s, n _ _

augemål øyemål /''æugë'må:ã/ s, n augemåle e større enn magamåle . - Når ungen tar til seg mer mat enn han rår

med.

_ _

augestein pupill /''æugë'stæin/ _ _

augevitne øyevitne /''æugë'vitnë/ s, n _ _

augne øyne Se øgne. _ _

augne- øye- Se øgne-. _ _

augnebru øynebryn /''æugnë'bru/ s, f Det sette se i augnebruine det utslettet. _ _

augnestingar øyestikker /''æugnë-'stiñar/ s, m = libelle - augnestingarn søker etter auga.

_ _

augnetenar øyetjener /''æugnë-'te:nar/

_ _

augo øynene s, n,

pl

Inkje tar du me augo vrengje (fra stev) Marte S. Båsen, Eg 1908 (TH)

_

augun avind /''æugun/ s, f -a misunning - Hør håss han strir med augunna ! (eventyr) - Se også agun.

_ _

augunsjuk avindsjuk /''æugun'êu:k/ adj (nesten gått av bruk) misunnelig _ _

august august /''æugust/ (måneden) _ _

aukas forøkes /''æukas/ Det aukas på . _ _

auke øke /''æukë/ v -ar, -a Kua aukar i mjø l ka. a) = mjølker mer a) S.T. (+) _

aukemon økningsmonn /''æukë'mo:n/ s, m - motsatt sigingsmon i tømmerkus, - ved gjæring av deig

_ _

auking økning /''æukiñ/ s, f -a Det e auking i vatnet. _ _

aule yre /''æuãë/ v Og maur'n aula fram. _ _

auleg rolig /''æulè/ adj Der va re ikkje æule' . Liv Aalien, f. Besserud, Eg 2002

(+)

Side 17


aur aur /'æur/ s, m Det viser i aur'n oppmed kanten tå ekra. Herman Klev -44 _

aur aur /'æur/ s, m - bunnfall i vatn, smiuaur, rausand _ _

aure legge opp sand /''æurë/ v -ar, -a legge opp sandbanke = eire opp - eller fyller i, dekker - eirar over med sand,

grus, stein - også sagt æurar over. '. .

sann æura se opp . .

_ _

aure ørret /''æurë/ s, m (fiskeslag) _ _

aurebett ørretbett Det e godt aurebett i slekt vêr. Grsk _

aureførr aureforr /''æurë'før/ s, f Den breie plogførra som blir til ved at jorda fra to førrer slås til hver sin kant.

(S.T.)

_ t

Aurehølane Aurehølane /''æurë-'hø:ãanë/

S (Stedsnavn) - i Skjælåa, ut mot

Hørjevatnet

_ _

aureyngel aureyngel /''æurë''iñëã/ s, m _ _

ause øse /''æusë/ s, f - til å ause med - mjølause, mjølkeause _ t

ause øse /''æusë/ v -er - øsste - øsst

ause vatn Si, Eg (Eva Aasand)

_

ausekar øsekar /''æusë'ka:r/ s, n - for båt Si t

ausing øsing s, f De' vart ei ausing og ausing før vi kom

uss over med fillebåten.

_ _

auskle øde /''æuskãe/ De vart så auskle etter han fløtte. _ _

av av /a/ prep Det e mikkji a døm (Velstad). Lenger opp: tå (s.d.)

_ _

av av, over /'a:/ adv Se åv. n. Si _

av- av- adj Se åv-. _ _

avdrag avdrag /''a:dra:g/ s, n - På lån _ _

aven og tell opp og ned frase Se åv og te. _ _

avfall avfall /''a:fal/ Helst afall (Si, Eg) eller afäll (n. Si) _ _

Side 18


avferd avgang,

dødelig

/''a:fæ:ã/ s, f "Det blei ei hastig afæ l før han au." a) a) n. Si - S.T. har det også

_

avgarde av sted /a''ga:ãë/, /å''ga:ãë/

adv Se ågarde. _ _

avgift avgift /''a:jift/ s, f _ _

avgjerd avgjørelse /''a:jæã/ s, f Det vart endele ei ajæ l på det. Si _

avgjøra avgjørelse /'a:jø:ra/ v Du får ajøra det. _ _

avgud avgud s, m - så som penger _ _

avhende overlate v -er, -te _ _

avhøgg avhogg /''a:høg/ s, n jernbiter i smia _ _

avhøl avkrok /''a:hø:ã/ s avsidesliggende sted ø. Si _

avhøldsmann avholdsmann /''a:høls'man/ s, m "Det e snart å vara avhøllsmann når'n ikkje blir bydd brennevin", sa gamle

Kvislingen. a)

Ola H. Kvisle

(1985)

(+)

avkall avkall /''a:kal/ s, n - gje avkall på _ _

avkjøling avkjøling /'a:âø:ãiñ/ s, f - f. eks. en motor _ _

avklare avklare /'a:kãarë/ v - avklare det ukjente _ _

avkom avkom /''a:'kåm/ s, f _ _

avl esse /avã/ s, m esse i smia _ også hos S.T.

avlaga gjøre seg til

(?)

/''a:la:ga/ v - f. eks. med grimaser i ansiktet _ _

avlaga ulaga /''a:la:ga/ adj Han e nokså avlaga . _ _

avlang avlang /''a:'lañ/ adj ein avlang duk = rektangulær _ _

avle avle /''avãë/ v få avkom _ _

avle dyrke /''avãë/ v _ _

avlegger avlegger /''alegër/ s, m skudd av plante, som kan gro _ _

avleies avsides adj ". . en avlejes Ronning . ." a) - ". .

avlejes som den laa . ." b) = ute av leia

a) CS / Sal. Hs. 8 ,

b) CS / Fortell 112

_

Side 19


avletta avfarget adj med annen farge, kan gjelde avbleiking

også

_ _

avliin avliden /''a:vliin/ adj Tida e avliin . = til ende _ _

avling avling /''avãiñ/ s, f grøde _ _

avloe pine ut /'a:vloë/ v Se åvloe. _ _

avlsko avlsko /''avã'sko:/ - på smiubelgen ca. 1765 _ _

avltute avltute /''avã'tu:të/ s, f - mellom belgen og avlen i smia _ _

avløysing avløsing vakt- _ _

avlåt snakk /''a:vlå:t/ s, f unyttig snakk - Det e fælt te avlåt (folk) - . . avlåt på sauine . ., som

skriker enda de har det bra.

_ _

avlåtin sutrete /''a:v'låtin/ adj - som sutrer og klager, om folk og dyr, særlig kuer og sauer - [S.T. om kyr også i bet. avlatt (har slutta å mjølke).]

_ _

avrunde avrunde /'arunë/ v - et hjørne _ _

avsagt avsagt /'a:sakt/ v, part Det vart avsagt dom. _ _

avsett avsett /''a:set/ s, m - i profilen på listverk - Se også holkil. _ t

avsetta avsetta /'a:'seta/ v - fra et embete _ _

avsides avsides /''a(v):si:ës/ adj en avsides gard - ø. Si før: åvsies, nå avsies - n. Si: asies.

_ _

avsig avløp /''a(v):'si:g/ s, n - for vatn fra marka _ _

avskapeleg avskapelig /''a:'skapelè/ adj uten gjerd _ _

avskjæring avskjæring /'a:'êæ:riñ/, /'a:v'êe:riñ/ a)

s, f Hver av halvdelene av ei tønne delt i to - a) Peder O. Enderud, 2001

t

avskrift avskrift /''a:skrift/ s, f kopi _ _

avslag avslag /''a:sla:g/ s, n - ved handel, ved frieri _ _

avstengsle avstengsle /''a:steñslë/ s, f kan være binge, stengt av _ _

avstiggelig skremmelig /''a:stigëli/ adv avstiggeli langt å gå. _ _

Side 20


avtaksdam avtaksdam /'a:ta:ks'dam/ s, m -en S.T. (+)

avtikjin tatt /''a:tiâin/ adj fotografert _ _

avundssjuke avundssjuke /''a:vun''êu:ke/ "Å, den avunsjuka , den e fæl, den!" (herme etter Kaneles på Setra)

Trygve Kvisle,

2002

(+)

avveiges avveies /''a:væigës/ adv på feil vei, uheldig vei _ _

avvende avvende /'a:venë/ v Se åvvenne. n. Si _

avvending avvending /'a:veniñ/ Se åvvending. _ _

avvendt avvendt /'a:vent/ adj Når ongen blir større, blir'n avvent med å suge. (patte mor si)

S.T. (+)

avverdslig utenom alt /''a:væ(:)êlè/, /-li/

adv Trygve Kvisle, Si 2002

(+)

avvæles veldig /''a:væãës adv Ole O. Klabo 1933 v. Halvor N. Kvisle

bad bad /'ba:d/ s, n _ _

bade bade /''ba:dë/ v (Nyere, før: lauge) Bade i badstua, lauge seg i vatnet

_ _

badebalj badebalje /''ba:dë'baãj/ s, f Håkon E. Finnerud (2002) (opptak)

(+)

bagge bagge /''bagë/ s, m Rund og tjukk kar. Han va ein bagge så, han Ola.

_ _

Baggen Baggen /''bagën/ S oppnavn på Erik Moen, f. 1814 i Sgd. a) _ a) "Krøds-herred", 299

baiergang ølgjær /'baiër'gañ/, /'gåñ/

s, m gjær som de i gamle dager kjøpte på

bryggeriet til ølbrygging

S.T. (+)

bak bak /'ba:k/ prep bak veggen - ofte bakom _ _

bak bak /'ba:k/ adv _ _

baka bake /''ba:ka/ v -ar Vi bakar kling i dag. _ _

baka etter bake ferdig /''ba:ka/ v Kjevle ferdig en leiv. Når det er to som baker: ei bakar føre en del, den andre

bakar etter .

_ _

Side 21


baka på bake på /''ba:ka/ v, intr. -ar, -a, -a . . søm du veit småfant kan baka på og skrike. - Je veit ikkje åssen døm hadde

sli og baka på. a)

a) Ola H. Kvisle,

1985 (+)

_

bakafor bakom /''ba:ka'fø(:)r/ prep Je fant 'o bakafør låven. _ _

bakante bakfra /''ba:kantë/ adv Døm kom bakante . - Vi flæug på'n bakante .

S.T. (+)

bakaomm bakerovn /''ba:ka'åm/ s, m _ _

bakar baker /''ba:kar/ s, m _ _

bakarrull bakerrul /''ba:kar'rul/ s, m -en, -ar, -ane - om lag en meter lang, halvrund, spiss kjepp til å legge brødleiven på takka

med

S.T. (+) - S.T. har tegning

av tverrsnittet i hefte

3

bakarst bakerst /''ba:kaêt/ adj Han stilte bakarst i rekka . _ _

bakbein bakbein /''ba:k'bæin/ s, m _ _

bakbinde bakbinde /''ba:k'binë/ v _ _

bakbøndin bakbunden /''ba:k'bønin/ adj _ _

bakdeil bakdel /''ba:k'dæil/ s, m (eldre form) s. s. bakdel _ _

bakdel bakdel /''ba:k'de:l/ s, m - på mennesker og dyr. _ _

bakeri bakeri /''ba:këri:/ s, n - nytt, fra ca. 1900 _ _

bakfjerding bakfjerding /''ba:k'fjæ:ãing/ s, m - på huda av dyr _ _

bakfot bakfot /''ba:kfo:t/ s, m _ _

bakgløtt bakpart /''ba:kgãøt/ s, m -en, -ar, -ane bakdelen på kua - Kua har så vondt i bakg l øtten , att 'o ikkje kan reise sei.

S.T. (+)

bakhall bakhelling /''ba:khal/ s, m -en, -ar - bak åsen - Det motsatte er framhall. _ _

bakhand bakhand /''ba:khan/ s, f - i kortspill - Ha det i bakhanda = sikkerhet = på varastyre

_ _

bakhon bakhon /''ba:kho:n/ s, m (Helst bare hon) t t

baki baki /''ba:ki/ prep, adv

- mots. av frami t (+)

Side 22


baking baking /''ba:kiñ/ Se bakst t _

bakivjo bakevje /''ba:kivjo/ s, f - ivjo - i elva Eg _

bakivju bakevje /''ba:kivju/ s, f - ivjua - i elva Si _

bakke bakke /''bakë/ s, m -ar, -ane Skrått lende _ _

bakke bakke /''bakë/ s, m -ar, -ane - på kniven, ljåen, sagbladet = ryggen _ t

bakkebrøtt bakkekneik /''bakë'brøt/ s, n -et bakkestup - utpå bakkebrøtte' = der det tar til å helle utover

S.T. (+)

bakkeip bakkeip /''ba:kâæip/ s, f -ar, -ane bakre keipa på tvironningsbåt _ _

bakkeivelig bakkeivelig /''ba:k''âæiveli/ adj = vanskelig, vrient . . Ligg så bakkeiveli te .

Halvor N. Kvisle,

17/12-25

_

bakkelende bakkelende /''bakë''lenë/ s, n Hellende lende _ _

bakketørking bakketørking /''bakë''tørkiñ/ s, f -a - motsatt tørking på hesjer eller staur, om gras eller korn

_ _

bakkile bakkile /''ba:k''âi:lë/ s, m -en rumpereim - på sælatøyet S.T. (+)

bakkut bakkete /''bakut/ adj Også så bakkut som det der e! m. Si _

bakkute bakkete /''bakutë/ adj Det e nå så bakkute der. m. Si _

baklabb baklabb /''ba:klab/ s, m _ _

bakladning bakladningsge

vær

/''ba:k''laniñ/ s, m -en, -ar, -ane S.T. (+)

baklannings-

hølpipune

bakladnings-

geværa

s, f, pl [helst blomstrende uttrykksmåte. (HK)] Nils Eilertsen, etter Halvor N. Kvisle

S/E-I, 218

baklengs baklengs /''ba:kãeñs/ adv Se også bakveiges. _ _

baklesst baklesst adj Slean vart baklesst - hadde tyngda

bakerst

_ _

Bakli Bakli '/ba:kãi/ (stedsnavn) se også li _ _

bakli bakli /''ba:kli:/ s, f - på skuggesida i skog og fjell. Men garden heter Bak l i .

_ _

baklås vranglås /''ba:klå:s/ s, m Døra gikk i baklås _ _

bakmann bakmann /''ba:kman/ s, m - på saga, står bakom sagmesteren _ _

Side 23


bakmeis bakmeis /''ba:kmæis/ s, m - til å bære i, på ryggen . . Fø ein bakmeis og ein skimeikjølke der te geit -

om den usle plassen.

Eg _

bakmeis bakmeis /''ba:kmæis/ . . Jeg med en bakmeis Th K., 106 _

bakreip bakreip /''ba:kræip/ s, n - snører bak på lasset, = baktrosse (seinere)

_ _

baksete baksete /''ba:k'se:të/ s, n - på vogn _ _

baksid baksid /''ba:ksi:/ adj . . Og han i den bakside treia! _ _

bakskiku bakskåle /''ba:k''êi:ku/ s, f Skiku bak låven _ _

bakslange bakslange /''ba:k''släñë/ s, m - på sykkelen [nok tatt med p. g. a. uttala. (HK)]

R. Vatnås, Grsk. _

baksleng baksleng s, m Han kom med i bakslengen , var en av

de siste, sist på.

_ _

baksols baksols /''ba:kso:ãs/ adv Du veit vi bur baksols = i skuggen _ _

bakst bakst s, m Ho dreiv med bakst før følk.

Klingebakst. Flatbrødbakst.

_ _

bakstefjøl bakstefjøl /''bakste'fjø:ã/ s, f - til å bake flatbrød på _ _

bakstefløy bakstefløy /''bakstë'fãæi/ s, f Tynn trefløy til å snu leiven med, flytte fra bakstefjøla til takka, snu på takka.

_ _

bakstegang bakstegang /''bakstë'gañ/ s, m gang = fjøl, kjevle, fløyer og rull _ _

bakstehelle bakstetakke /''bakstë''helë/ s, f -a, -ur, -une I Eggedæ l finns mange takkur tå mirmæ l m som vart brukt te

bakstehelle .

S.T. (+)

bakstekjerring bakstekjerring /''bakstë''âæ:riñ/

s, f -a, -ar - som baker flatbrød, kling og lomper _ _

bakstekjevle bakstekjevle s, f -ur - med og uten render, et rannutte og et

slett kjevle

_ _

baksteknou deigemne /''bakstë-''kno:u/ (Ikke diftong)

s, f deigemne _ _

Side 24


baksteved baksteved /' -ve:/ s, m - til brødbakst på takke. Finkløvd. - helst tå grån a)

a) S.T. (+) _

bakste-vedski bakste-vedski /-''ve:/êi/ s, f tynnkløvd ved-spildre til å legge under takka.

_ _

bakstykkji bakstykke /''ba:k''stiâi/ s, n - i skjørt og lignende _ _

bakstrevar bakstrever /''ba:k-''stre:var/ s, m reaksjonær _ _

bakstykkje bakstykke se bakstikkji _ _

baksæla baksele /''ba:k''sæ:ãa/ s, m - på hesteselen _ _

baktala baksnakke /''ba:k''snakë/ se baktala _ _

baktala baktale /''ba:k''ta:ãa/ v -ar snakke på baken av _ _

baktrosse baktrosse /''ba:k''tråsë/ s, n Se bakreip. _ _

baktung baktung /''ba:ktoñ/ adj = tung bak. Sleden er lesst baktung _ _

baktunint bakvendt /''ba:k''tunint/ adj keivelig, tjonslig, stelt seg bakvendt til. E. Engebretsen, Eg 1969

_

baktygge baksnakke /''ba:k''tigë/ v -tygg, -tagg snakke vondt om en på baken S.T. (+)

bakvatn bakvann /''ba:k''vat(ë)n/ s, n - Ved flom kom bakvatnet og stengte kallen

_ _

bakvegg bakvegg /''ba:k'veg/ s, m _ _

bakveiges baklengs /''ba:k''væigës/ adv Je kunne lesa boka bakveiges . (om pugginga før konfirmasjonen) (men han

sier vei - ikke veig - i intervjuet)

Ole Foss, Stony

Brook, MN, 1994

(+)

bakvrang bakvendt /''ba:kvrañ/ adj Trur du ikkje den tosken la på sælan bakvrang !

_ _

bal bal /'ba:ã/ s, n Strev - De e fælt te ba l . _ _

bala bale /''ba:ãa/ v -ar Streve - Je ba l ar med det så godt je kan.

_ _

balbere barbere v -er, -te, -t eldre form av barbere _ _

bale bale /''ba:ãë/ s, f -a, -ur, -une trekar til smør, med mer. Mjølkebale, rømmebale, ostebale. Se også balje.

Prf S/E-IV, 128

Side 25


bale bale /''ba:ãë/ s, f -a, -ir, -ine trekar til smør, med mer Si, Gunhild Finnebråten, Eg, 95

år 1954

t

balin balen /''ba:ãin/ adj se hardbalin _ _

Balinos Barlindos (stedsnavn) - av Barlind _ _

balj balj /'baãj/ (1) s, f -a, -ur, -une Håkon E. Finnerud har denne uttala. - Du sku jo ha vann i ba l ja. (1)

Håkon E. Finnerud

(2002) (opptak)

(+)

balje balje /''baãjë/ s, f -a, -ur, -une Balje er fra tysk og nederlandsk, nyere _ t

ball ball /'bal/ s, m - til å leike med - Rund som ein ball _ _

ball ball /'bal/ s, m dansemoro, fest S.T. (+)

ball balleik /'bal/ s, m slå ball _ (+)

ball kul /'bal/ s, m Je har fått ein hard ball i nakken. = kul. kinnballen, rassballen

S.T. (+)

ballblomme ballblom /-''bãomë/ s, m (Planteart) Trollius europæus - Se også bølleblomme.

_ _

balle balle /''balë/ v -ar Tulle inn. Ho ballar på ungane så mikkji kler at døm nessen ikkje kan lea

sei .

_ _

balle balle /''balë/ v leike med ball mot veggen _ _

balleik ball-leik /''ballæik/ s, m _ _

Ballemir Ballemyr /'balë'mi:r/ (stedsnavn) - av Barlind Si _

ballslåing ballslåing /''bal''slå:iñ/ s, f _ _

balltre balltre /''baltre:/ s, n _ _

bamse bamse /''bamsë/ s, m -en bjørn - Ja, nå såg je spor etter’n Bamse nedom vøllgarden. a)

a) Kristi Flattum

(fra KRH) (+)

a) KRH-II, 235

bana bane /''ba:na/ s, m -'n død, ende. Det vart bana'n hass Steinar. Se også banemann.

_ _

Side 26


band bånd /'ban/ s, n ein stokk som bitt lunnen i elva, - om et trekar, - omkring sår, perleband,

tverrband, båtband, kønnband

_ _

bande bånde /''banë/ v legge band på (trekar) _ _

bandhaka båndhake /''ban''ha:ka/ s, m - til å legge band på et trekar. = kjerringkjeft (s.d.)

_ _

bandkniv båndkniv /''bankni:v/ s, m Kniv med handtak i begge ender. - til tilskjæring av tønnestaver, skaving av

byggetømmer, m.m.

_ t

bane bane /''ba:ne/ s, m - på hammeren, på smiusteet - av stål, gjerne sveisa på

_ t

bane bane /''ba:ne/ v -ar, -a Legge ny bane på. Å bane oppatt et smiusté.

_ _

banemann banemann /''ba:ne'man/ s, m Drapsmann. Se bane. _ _

bank bank /'bañk/ s, m (Nyere ord. Sparebank i Sigdal fra 1847) _ _

banke banke /''bañkë/ v banke, slå _ _

bankestad bankested /''bañkë'sta:/ s, m -'n vaskestad - sted ved en bekk eller ei elv, der de bankar = vasker klær.

S.T. (+)

banketre banketre /''bañkë'tre:/ s, n -trer, -trea - til å banke tøy med under vask [S.T. har ei lengre utgreiing i Målførehefte 1]

_ t

banne banne /''banë/ v -ar, -a Mane, besverge, forbanne, ønske vondt over

_ _

banne ed /''banë/ s, f -a, -ur, -une ei fæl banne , ei grov banne , ei fin banne , ei stigg banne

_ _

banne forbanne /''banë/ v, tr -a Han banna far sin S/E-IV, 528 _

banne sverge /''banë/ v -ar, -a Stadfeste med ed. Banne på det . _ _

banning banning /''baniñ/ s, f Det e slekk stigg banning på 'n! _ _

bar bar /'ba:r/ s, n - av tollefuru, gran og brisk til fôr _ _

bar bar /'ba:r/ s, n - på nåletrær _ _

Side 27


bar bar /'ba:r/ adj snøfri _ (+)

bar mark bar mark /'ba:r mark/ frase Han sitt på bar mark . = er fattig. _ på kortet "mark"

bara bare /''ba:ra/ v Strø bar. Vi bara utom døra ved likferda. - bara ned murane

_ _

bara seg berge seg /''ba:ra sæi/ v Det va bare så vidt 'n bara seg før å detta uti.

_ _

bararma bararmet /''ba:r''arma/ adj _ _

barbeint barbeint /''ba:rbæint/ adj Se også berrbeint . _ (S.T. har bare denne, ikke berrbeint)

barbere barbere /''barbe:rë/ v -er, -te, -t _ _

bare bare /''ba:rë/ adv _ _

barflekk barflekk /''ba:rfãek/ s, m _ _

barfrøst barfrost /''ba:rfrøst/ s, m _ _

barhendt barhendt /''ba:rhent/ adj _ _

barhugua barhodet /''ba:r-''hu:gu(a)/

adj _ _

barhælsa barhalset /''ba:r''hæ:êa/ adj _ _

barka barket /''barka/ adj - av sol og vær. Hardbarka, brunbarka. _ _

barkas bli bar /''barkas/ v Se berkas. _ _

barke barke /''barkë/ v -ar - skinn - "Den eine æ som ei rupe gvit,

den andre æ som ei barka hit." [æ = e] a)

a) Ola E. Bergerud,

Si, 1911 (TH) (+)

_

barke strupe /''barkë/ s, m Ta ut barken = skjære ut strupen _ _

barkekar barkekar /''barkë-/ s, n - til å barke huder og skinn i _ _

barkvist barkvist /''ba:rkvist/ s, m - av gran eller furu _ _

barlind barlind /''ba:'lin/ s, m (treslag) _ _

Barlinddælen Barlinddalen (stedsnavn) øvst i Solummarka 1904 _

Side 28


barm barm /barm/, /'bærm/ (S.T.)

s, m -en bringe - Ho hadde børe breve' hass på

bærmen støtt å stadi'. a)

a) S.T. (+) _

barn barn /'ba:ô/ - mindre brukt enn unge. Den gamle formen var bån. I nyere ord, særlig

sammensetninger, blir barn brukt:

Barnepleie, barneskole, barnepass.

_ _

barndiger gravid se båndiger _ _

barndom barndom s, n se båndømme _ _

barne- barne- Helst unge- _ _

barnearbeid barnearbeid Henv. til mappe 468 _ _

barnefødt barnefødt /''ba:ôë'føt/ adj eldre: bånefødt (s.d.) _ _

barneluve barnelue /''ba:ôë''lu:vë/ s, f CS / Ev. Hj. 106 _

barnelærdom barnelærdom s, m eldre: bånelærdom (s.d.) _ _

barnemor barnemor /''ba:ôë'mo:r/ s, f -a, -ir "Såg je så godt som bror min, høggørmen, så sku je grøte ti

barnemorir på ein dag", sa sløja, den

tid den kunne snakke.

_ _

barnemål barnemål s, n eldre: bånemål (s.d.) _ _

barneplage barneplage s, f eldre: båneplage (s.d.) _ _

barnesko barnesko s, m eldre: bånesko (s.d.) - nå helst ungesko _ _

barnestol barnestol s, m eldre: bånestol (s.d.) - nå helst ungestol _ _

barnlaus barnløs adj eldre: bånlaus (s.d.) _ _

barnsjuk barnsjuk adj heller ungesjuk, eldre: bånsjuk eller

bånesjuk

_ _

barnslig barnslig /''ba:ôsli/ , /-le/ adj - bærer seg som et barn _ _

barnsunge barnsunge s, m eldre: bånsunge (s.d.) _ _

barnål barnål /''ba:ôå:ã/ - på bar av nåletrær _ _

bars te bars til /''ba:ê 'te/ frase . . Men så sins 'n ikkje de' bars te . Gunhild Hellum 1943

_

barsel barsel /''baêel/ s, n dåpsgilde _ _

Side 29


barselsfeber barselsfeber /''baêels-''fe:bër/

s, m Henv. Til S/E V, 1196 _ _

barselsgraut barselsgraut /''baêels-'græut/ s, m _ _

barselslag barselslag /''baêels'la:g/ s, n lag ved dåpen _ _

barseng barkors s, f -a, -ar, -an - la det i kors i vegen når lik fra grenda

skulle føres til kirken - granbar

_ Bør om mulig

sjekkes! Skal det

være barkørs?

barseng barselsseng /''ba:rseñ/ s, f [ubøyd?] _ _

barskaug barskog /''ba:rskæug/ s, m gran og furu _ _

barsok barsok /'ba:rsok/ s, m (gammel messedag) 2. Aug 24? _ _

bartre bartre /''ba:rtre:/ s, n gran, furu, bresk _ _

bas bas /'ba:s/ s, m den fremste, første - _ _

bas bas /'ba:s/ s, m "Kan hende gamle-Sørsett'n kann a. Han æ kje bas te synge han. " a)

Ukjent kilde, TH

1908

(+)

bas bass /'ba:s/ s, m streng på fela _ _

basa på base på /''ba:sa/ v ". . Haassen vi basa paa . ." CS / Salom. Hs. 68 _

bask dårlig /'bask/ adj - bare med nekting - Han e 'kje så bask . = han er ganske dyktig - ein

bask kar = trehendt

S.T. (+)

baske baske /''baskë/ v -ar baske i vatnet _ _

basketak basketak /''baskë'ta:k/ s, n kamp, slagsmål - ". . Hvor basketaket stod . ."

CS / Fortell. 95 _

basme basme /''basmë/ s, f avdeling i veven _ _

basse basse /''basë/ s, m ein basse = ein velfødd, litt stormannsaktig kar

_ _

Basse-Jon-årlag Basse-Jon-

årlag

Ei ekre i Kleiv. Han Basse-Jon tok på seg et

årlag med slått. "Det e best å gvile fist", sa'n

Jon. Så gvilte han så lenge som han hadde

trengt te å slå ekra. - Det vart ei herme.

_ _

bassekjaka /''basë''âa:ka/ (i skjellsordlista til S.T.) S.T. (+)

Side 30


Bassen Bassen Oppnavn på Eggedøling, ca. 1860 _ _

bast bastingel /bast/ s, n - i treet _ _

bastereip bastreip /''bastë'ræip/ s, n - av lindebast _ _

bastingel bastingel /'ba:s'tiñëã/ s, n stor bjelle, det store tingelet - på den grommeste kyra. Se også tingel.

_ sjekk uttale på tingel

- S/E-IV, 166

bastu badstue /''bastu/ s, f -stua På dette kortet står også ba`støga. n. Si _

bastugu badstue /''bastu:gu/ s, f -stugua / -stugo (ø. Eg)

m. Si, ø. Si, n. Eg _

bastuomm badstueovn /''bastu'åm/ s, m - mura opp av gråstein inni badstua. På dette kortet står også ba`støgåmm.

n. Si, m. Si _

bastuskut badstuskut /''bastu'sku:t/ s, m Skuten framom bastua. På dette kortet står også ba`støgskut.

t t

bastutørke badstutørke /''bastu'tørkë/ v -ar, -a Tørke korn i badstua Si _

bastutørking badstutørking /''bastu''tørkiñ/ s, f -a - av korn før maling. _ _

bastø badstue /''bastø/ s, f S.T. (+) _

bastøga badstua /''bastø:ga/ se bastugu _ _

bastøgtørke badstøgtørke /''bastø:g-'tørkë/

v -ar, -a Tørke korn i badstua ø. Si, Eg _

bata gagne /''ba:ta/ v -ar, -a være til gagn, nytte - . . noko søm kåm te å bata uss.

_ _

batnas bedres /''ba(:?)tnas/ v bedres, gro (eldre form) Såret batnas . _ _

batt bandt, strikka /'bat/ v, pred

av binde Se binde. _ _

baule bure, raute /''bæulë/ v uksen, kua bau l ar . _ _

bauling buring, rauting /''bæuãiñ/ s, f = bauring, brøling _ _

baure bure, raute /''bæurë/ v uksen baurar _ _

Side 31


baus kraftig /'bæus/ adj kjekk, også stormodig - ein baus kar - det sku vøri slekk ein baus hest . [jfr. hestenavnet Bausi (HK)]

_ _

bause bause /''bæusë/ v -ar, -a koke over, fosse opp, velte over kanten. Kjelen bausa over. - Og så baus 'n

nedi te Iversen. a) (Søren Tukua, fra

øvre krypinn) Se gause.

a) Ola H. Kvisle,

1985 (+)

_

be be /'be:/ v - ber - ba - bedd (vanl:

bedt)

_ _

bearbrev innbydelses-

brev

s, n brev med innbydelse til lag _ _

bearlag bearlag /''be:ar'la:g/ s, n Alle som var innom bearlaget skulle være med i lag, bryllup og likferd i grenda. Området hørte

under veldet fra gammelt.

_ _

bearmann bedemann /''be:ar'man/ s, m Han som ber inn til lag. Se også bemann. _ _

bedagen bededagen /''be:dagën/ s, m - tidligere vår og høst _ _

bedehus bedehus s, n n. Si _

beding beding, nøding s, f Se being. _ _

bedre bedre /'be:rë/, /'bæ:rë/ adj, adv

go' - bere -

best

bére a) - Da jikk de mikkji bære . b) -

bære c)

a) Åse Fyrand, Kr,

(f. Si 1920), S.T. -

b) Ola Arnesen, (f.

1903, Kr) 1992 -

c) S.T.

S.T. har altså både

bære og bére.

bedring bedring s, f _ _

bedrite søle til v Han smier å han slægger,

han bedriter alle vegger

Trond Haugen, Si

1908 (TH)

(+)

beger beger /'be:gër/ s, n - å drikke av beger. _ _

begge dundre /''begë/ s, f Ei diger begge tå et kvinnfølk. _ _

Side 32


begjære begjære /be''jæ:rë/, /be''je:rë/ a)

v Så va'n Sjur bejært på å få'n far me' a) Beret Bergan, Eg ca. 1960

_

begjøra seg drite i buksa /be''jø:ra/ v (se gjøra) S.T. (+)

beglo stirre på /be'gão:/ v -dde, -dd nistirre på noe _ _

begrava begrave /be'gra:va/ v (som grava ) Ole Foss, Stony Brook, MN bruker begrøvin og gravøl.

_ (+)

begynne begynne v se byne _ _

begælen gal /be'gæã(ë)n adj full av moro - Ho va så begæ l n. - Begæ l ne jentur laga jenne tustur tå

nauterompur! (Henv. S/E-V, 1253)

_ _

behølde beholde /be'hølë/ v - behølt - behølt -

behølli

_ _

behøve behøve /be'hø:vë/ v _ _

beilar frier /''bæilar/ s, m Agtar du inkje å bli beilaren minså kann du gå i storstua inn. (fra visa

"Fantegutten")

Marte S. Båsen, Eg

1908 (TH)

(+)

beile beile, fri /''bæilë/ v . .før je agtar inkji å beila te dei. (fra visa "Fantegutten")

Marte S. Båsen, Eg

1908 (TH)

(+)

beile hugg frier-hogg s, n "Beile Hug eller Bæle Hug = Hug i Bjælken i Stuen over Bordet, som enhver Beiler eller Frier

fordum skulde udviise Tapperhed og Styrke udi,

saasom Bjælke over Bordet kaldes Krone."

Bernhoft 1745 _

beilestur i giftetanker adj "beilestuur" - går i giftetanker Bernhoft 1745 _

bein bein /'bæin/ s, n = fot - ". . spenner i Bejna . ." a) a) CS / Ev. Hj. 29 _

Side 33


bein bein, knokkel /'bæin/ s, n Om fisk: Vi fekk ikkje beinet ! - Ja, men den rugga har bein i nåsån, ho; ho

veit å ho vil og ho veit å ho kan. Ho e ei

strijeit, søm mann' hennas e ein

stribokk. a)

a) S.T. (+) _

bein rett /'bæin/ adj - ei bein list - Ho e ikkje bein å kåmmå ut før!

_ _

beina, på levende /'på ''bæina/ frase Hå jir du før stuten på beina , levandes vekt, hud og hår?

S.T. (+)

beinaste retteste /''bæinastë/ adj . . tok beinaste veigen . . _ _

beinveig beinvei /''bæinvæig/, /''bæinvæi/

s, m /-væi/ n./m. Si _

beinbrøtt beinbrudd /''bæinbrøt/ s, n _ _

beine hjelp /''bæinë/ s, f gjøra ei beine = gi hjelp - Se også benke.

_ _

beinebær krossvedbær /''bæinë'bæ:r/ s, m bær av krossved - Viburnum opulus - Se også beinved . Bæra er giftig, sier Alf

Rust.

Alf Rust, Eg, f.

1929 (2007)

_

beinende fotende /''bæinenë/ s, m - i senga, motsatt huguenden _ _

beinflis beinflis /''bæinfãi:s/ s, f Se også beinspøne. _ _

being beding /''be:iñ/ s, f Det va slekk being og truging før ein fekk døm te bords.

_ _

beingrind beingrind /''bæingrin/ s, f -a, -ar, -ane _ _

beinhard beinhard /''bæinha:ã/ adj _ _

beinhus beinhus /''bæinhu:s/ s, n - på kirkegarden før, graveren la de beina han grov opp i beinhuset.

_ _

beinin liketil /''bæinin/ adj De e ikkje så beinint . _ _

beinkasse beinkasse /''bæinkasë/ s, f - til å samle bein i _ _

beinkløvd rettkløvd /''bæinkãøvd/ adj - om ved _ _

Side 34


beinkremar beinkremmer /''bæin-'kre:mar/

s, m - kjøpte opp bein _ _

beinkremmar beinkremmer /'bæin-'kremar/ s, m Se beinkremar. _ _

beinlaus beinlaus /''bæinlæus/ adj _ _

beinmjøl beinmjøl /''bæinmjø:ã/ s, n, inkpl

_ _

beinmølle beinmølle /''bæinmølë/ s, f - mol bein til beinmjøl. _ _

beinnål beinnål /''bæinnå:ã/ s, f - til å flette homlesellar med. (s.d.) _ _

beinrangel beinrangel /''bæinrañëã/ s, n _ _

beinrangle beinrangel /''bæinrañãë/ s, f Herman såg ut søm ei beinrang l e . - Se også beinrangel.

S.T. (+)

beinrangleri beinrangel /''bæin-rañãëri/ s, n Se beinrangel. _ _

beinskinn beintarm /''bæinêin/ s = beintarm (s.d.) hos småfe _ _

beinspøne beinflis /''bæin-'spø:në/ s, f -a, -ur, -une Se også beinflis. _ _

beinstampe beinstampe /''bæin-'stampë/ _ _

beinstig beinvei /''bæinsti:g/ s, m _ _

beint rett /'bæint/ adv beint fram, beint imot - K l ukka hang over kåvedø rn a, så du veit det va beint

før dø rn a ut, det. a)

a) Gunhild Teige

(1852-1952) i

opptak 1947 (+)

_

beintarm beintarm /''bæintarm/ s, m - hos småfe Se også beinskinn. _ _

beintur beintur /''bæin'u:r/ s, m - henta bein med hestar til beinmølla ved Skatvedtfossen. (Henv. S/E-IV, 315)

_ _

beinut beinete /''bæinut/ adj - helst om fisk _ _

beinved krossved /''bæinve:/ s, m (treslag) Krossved - Viburnum opulus - Se også beinebær .

_ _

beinveig beinvei /''bæinvæig/ s, m -en S.T. (+)

beinverk beinverk /''bæinværk/ s, m (sjukdom) verk, betennelse i bein _ _

Side 35


beinvøksi rettvokst /''bæinvøksi/ adj, part

-in _ _

beis beis /'bæis/ på ein beis = full (beruset) _ _

beit beit /'bæit/ s, f kvist av lauvtrær til fôr, blei lagt ute sammen med bar. (helst lavris av bjørk)

_ _

beit beit /'bæit/ v, pret Dermed beit sinnet hannom . (Henv. S/E-IV, 529)

_ _

beit beit /'bæit/ s, f kvist, kjørt heim i tunet, helst av bjørk, helst med svulmende knopper (Henv. til

S/E-IV, 306)

_ _

beit, i manko /i 'bæit/ frase Han vart i beita el. i beit - Je va i beit før å le. a)

a) Ola H. Kvisle,

1985 (+)

_

beita manko /'bæita/ Se beit _ _

beitandes beitende /''bæitanës/ adj - om hamn _ _

beite beise /''bæitë/ v -ar, -a sette inn garn med alun, lut, vitriol eller lignende for at fargestoffet skal bite på.

S.T. (+)

beite beite /''bæitë/ v - beitar - bette - bett

gnage gras av vollen - sauen beitar _ _

beite beite /''bæitë/ s, n to hester jamsides, drar sammen _ _

beitegang hamnegang s, m _ _

beitehumul beitehumul (?) /''bæitë-'hu:mul/ s, m - setter sammen de to dråga i et beite (to hester jamsides)

_ t

beitemark beitemark s, f _ _

beiteplukk beiteplukk /''bæitë'pãuk/ s (kortspill) _ _

beiterett beiterett s, m rett til febeite, hestebeite, sauebeite _ _

beiteskaug beitskog /'bæit'skæug/ s, m skog der en kan hente beit - helst bjørk _ _

beiteskåklar beiteskåkler /''bæitë''skåkãar/ s, pl to par skåklar, pl. av skåkle _ _

beiting beite s, f det at dyra beiter _ _

Side 36


beitsi(e) beitski /''bæitsi(e)/ s, f Se beitski Ole B. Søland, Eg _

beitski beitski /''bæitêi:/ s, f skia på sida av døråpninger eller vindusåpninger i tømra hus - holder

stokkene på plass -

_ t

beitskiøks beitskiøks /''bæitêi:øks/ - rundt 2 1/2" tversover, fhv. lita, eggen er lite bøyd, tynnslipa (slipa på begge

sider) - til å hogge inn beit-skier med.

_ Ottar Halsteinrud

har.

bejinsel begynnelse s, f De e da ei go bejinsel . (Henv. S/E-V, 951) _ _

bek bek /bek/ , /be:k/ s, n innkokt tjære. /be:k/ er eldre _ _

beka beke /''be:ka/ v -ar, -a ha bek på - beka ein tråd _ _

bekaloppe bekloppe /''be:ka'låpë/ s, f -a, -ur, -une leike for barna Torsten Ramstad 1942

_

bekaluve skurvehette /''be:ka''lu:vë/ s, f -a, -ur, -une (medisinsk) Se bekhette. _ _

bekar vær /''be:kar/ s, m -'n, -ar, -ane (bekrane)

sauebukk IKT / T.Tove, 81 _

bekarispe bektråd /''be:ka''rispë/ s, f rispa har bust i en eller begge ender, er tvinna av fleire tråder og satt inn med

bek.

_ _

Bekarn Bekaren S (oppnavn) oppnavn på en bygdemann,

ca. 1860 - [kanskje fra "Hamresaka" noe tidligere, den ene frieren til Ingebjørg Hamre

skal ha blitt kalt Bekar'n, den andre Påsån.]

_ FGD s. 92

bekatråd bektråd /''be:ka'trå:/ s, m = rispe til å sy lær med, eller en tråd som er satt inn med bek.

_ _

bekgryte bekgryte /''be:k''gri:të/ s, f - til å koke inn tjære til bek _ _

bekhette skurvehette /''be:k''hetë/ s, f -a, -ur, -une (medisinsk) Ho sette bekhette på hugu te den søm hadde skurv. - Springe

bekhetta . (Henv. til S/E-V, 1207) Se

bekluve.

_ _

Side 37


bekk bekk /'bek/ - /'beâën/ - /''beâen/

s, m - bekkjen, -

ar - bekkjenn

Eg _

bekk bekk s, m -en, -ar, -an Si, n. Eg _

bekkandes bekende /''bekanës/ adj . . bekkanes svart på nevane . . _ _

bekkedrag bekkefar s, n _ _

bekkefar bekkefar /''bekë'fa:r/ s, n Si _

bekkefyll bekkefyll /''bekë'fil/ s, f -a Bekkefilla - så mykkji regn at bekkane blir fulle.

S.T. (+)

bekkekvenn bekkekvern /''bekë'kven/ s, f bekkekvenna - Åby, n. Si Si _

bekkeos bekkos /''beko:s/ s, n Si _

bekkesag bekkesag /''bekë'sa:g/ s, f -a, -ir Si _

bekkesig bekkesig /''bekë'si:g/ s, n Si _

bekketissel bekketisle /''bekë''tisël/ s, f liten bekk - (Henv. Til S/E-IV, 153 - 1682, dele, Grønhovd)

_ _

bekkjedrag bekkefar /''beâë'dra:g/ s, n Eg _

bekkjefar bekkefar /''beâë'fa:r/ s, n Eg _

bekkjekvenn bekkekvern /''beâë'kven/ s, f ø. Eg - Knut Nyhus _

Bekkjekøsa Bekkjekøsa /''beâë'køsa/ S Oppr. plass til Skalland (157/3). Eg (+)

Bekkjelisetra Bekkjelisetra /''beâëli'setra/ S seter, nå i Flå, men Kleiv hadde i gamle dager bruksrett der

Eg (+) S/E-IX, s. 2493)

bekkjeos bekkos /''beâë'o:s/ s, n Eg _

bekkjesag bekkesag /''beâë'sa:g/ s, f -a, -ir Eg _

bekkjesig bekkesig /''beâë'si:g/ s, n Eg _

bekkos bekkos /''bekë'o:s/ s, n Si _

bekkut bekete /''bekut/ adj - har bek på seg - Skomaker'n e bekkutt.

_ _

Side 38


beksel beksel /''beksel/ s, n de satte en ring med skarpe pigger på snuta av geitungene så de ikke fikk suge

mor si. Det var et beksel.

_ S/E-IV, 141

beksel bissel /'beksël/ s, n - på selen _ _

beksom-støvvel beksøm-støvel s, m bekksåmstøvlar eller bekksømsstøvlar [Vi sa bekksomstøvlar - HK]

_ _

beksvart beksvart /''be:ksvaõ/ adj _ _

bel stund /'be:l/ s, n "lite bæl = liten stund" a) - Je hadde hølli oppe et bel da. - Je va der et lite

bel. b) - De va 'kje langt bele'. c) -

"Han lusket avgaarde om et Bêl." d)

a) Bernhoft 1745 -

Si, Eg - b) T.J.

Søland 1944 - c)

Kr. Hollerud 1969 -

d) CS / Ev. Hj. 161

a) A.M.: også nå,

men sjelden utom

Båsum

belag bedelag /''be:la:g/ s, n Område som skulle bes til lag. - Se bearlag.

_ _

belaga seg belage seg /be'la:ga/ v gjøre seg i stand til, forberede seg - Ho hadde belaga sei med bra ved te

vinter'n. - På sku l'n må ein belaga

sei på å bli hørt. a)

a) S.T. (+) _

belar beiler /''be:lar/ s, m friar - . . , ho hadde nok tå belerar , einbenning søm ho va.

_ _

belemann spursmann /''be:lë'man/ s, m - var med frieren for å bele _ _

belemre belemre /be'lemrë/ v -ar, -a plage, belaste - Han vart belemra med ein lausunge. a)

A.M.: n. Si -

a) S.T. (+)

_

belg belg Se bælj. _ _

bell kolv /'bel/ s, m - i bjella, som slår mot kanten på bjella, tingelet, kirkeklokka. Bell'n datt tor

bjella.

_ _

belte belte /''beltë/ s, n -et, -ur, -une livgjord _ _

Side 39


belte buklist /''beltë/ s, n -et, -ur, -une - del av et slakt - Se også tatertifsebelte . flere bygdekvinner 4/12-2002

(+)

belteband beltebånd /''beltë'ban/ s, n -et, -, -a vevd eller fletta band til å lage belte av, kanskje vevd i bandvev.

_ _

beltespenne beltespenne /''beltë''spenë/ s, f spenne av sølv eller messing til beltet _ _

beltestaden beltestedet /''beltë''sta:(ë)n/ s, m (eldre form) Se beltested. _ _

beltested beltested /''belte'ste/ s, m - i livet _ _

beltesølje beltesølje /''beltë''søãjë/ s, f - til å feste i beltet på sølvbrura _ _

beltesølv beltesølv /-'søl/ s, n sølvet i brurebeltet _ _

belufsing betenkelighet /be''lufsiñ/ s, f -a vanskelighet - Je kåm nåkk i beluffsingar da je jette på Buin og det

kåm ei dreft ut Slokoskal

Helge Brenna 1951 _

bemann bedemann /''be:man/ s, m en som ber inn til lag - Se bearmann. _ _

bemle drikke på

styrten

/''bemãë/ v -ar, -a drikke over måte - Se også bælme. _ _

bempil kagge s, m liten kagge - De e ein artig bempil. _ _

bend bend /'ben/ s, n setta i et benn = en tverrstaur i et le. _ _

bend bøy /'ben/ i bend = bøyd. Stauer'n står i benn . _ _

bende bøye /''benë/ v _ _

bende snøre /''benë/ v bende et lass = snøre - bende et le, se bend

_ _

bendebjønn bendebjørn /''benë'bjøn/ s, m - til å bende lasset med, stramme trossa _ t

bendel bendel /'bendël/ s, m band til å kante tøy med, pynteband, til snor i underklær før. - "bendelbann og luktanes

vann ", hermer vi en koffertkremmer her.

_ _

bendelørm bendelorm /'bendël'ørm/, /benël'ørm/

s, m - dyret som de gamle var redde for å få i

seg

_ _

Side 40


bendestaur bendestaur /''benë'stæur/ s, m - i et le, inn og ut mellom skutlane. Se også bend.

_ t

bendetak bendetak /''benë'ta:k/ s, n - når de tok ryggetak, få et bennetak = ett som låste motstanderen. - under arbeid, enten et tak

under tingen så en vipper den opp, for eksempel

en stor stein, eller en låser seg i taket, bender seg

fast.

_ _

bendsle band /''benslë/ s, n - til å binde sammen med - Bensle' rauk.

S.T. (+)

benk benk /'beñk/ s, m bord på kjøkkenet, med skap under = kjøkkenbenk, rettarbenk

_ _

benk benk /'beñk/ s, m høvelbenk _ _

benk benk /'beñk/ s, m - til å sitte på, før om de faste benkene ved langbordet - langbenken og

høgsetebenken.

_ _

benke hjelp /'beñkë/ s, f gjøra ei benke = gi hjelp - Se også beine.

_ _

benke hjelp /''beñkë/ s, f hjelp - gjøra ei benke - bare søm ei benke

_ _

benke rette /''beñkë/ v benke ut veigen = rette ut - Je har så mikkji brukt spiker je vil få ein te å

benke røm før mei. a)

a) S.T. (+) _

benkefot benkefot /''beñkë'fo:t/ s, m under en benk, så som høvelbenk _ _

benkero benkekrok /''beñkë'ro:/ s, f benkeroa - innst i roa mellom langbenken og høgsetebenken - den var

grom for ungene

Si t

benkesam hjelpsom /''beñkë'sam/ adj På den garden e alle fø l ka støtt så benkesamme . a)

a) S.T. (+) _

benkesam hjelpsom /''beñkë'sam/ adj - som gjerne gjør ei benke (s.d.) _ _

Side 41


benkjero benkekrok /''beñâë'ro:/ s, f - , -røar, -røenn

Høgset-roskåp sto i ei benkjero . Eg, Jakob Evju d.e. 1930

_

benn Se bend. _ t

bennil bendel /''benil/ (m. Si) , /''benël/ (n. Si)

s, m - til kornband - stråbennil og vribennil -

et lite band av halmstrå kring et

kornband a)

a) S.T. (+) S.T. har også binnil.

bensin bensin /''bensi:n/ s, m - kom med motorene snart etter 1900 _ _

bensinkanne bensinkanne s, f _ _

bensinmotor bensinmotor /''bensin'motor/ s, m _ _

ber bær /'be:r/ s, f -a, -ir, -inn blåber - Se bær. Eg, Knut Nyhus _

bera bære /''be:ra/ a), /''bæ:ra/ (n. Si)

v - ber - bar -

børi (Eg:

børe)

bar heimover _ a) Peder Enderud (2001) har denne

uttala

bera kalve /''be:ra/ n. Si: /''bæ:ra/

v - ber - bar -

børi

_ _

bera seg åt bære seg ad /''be:ra/ n. Si: /''bæ:ra/

v - ber - bar -

børi

- som ein gælning . - . . bar se åt . . _ _

berabår bærebår Eg: /''be:ra'bå:r/ Si: /''bæ:ra'bå:r/

s, f - til å bære på _ t

berakagge bærekagge /''be:ra'kagë/ m. Si: /''bæ:ra-/

s, m - til mjølk fra setra _ _

berandes sikker (om is) /''be:ranës/ adj - om isen, som bærer fram - ellers pres. part.: . . kom berandes med ungen i

kjeften . .

_ _

berapute bærepute s, f - under børa og på bogringen til hesten _ _

berasæla åk /''be:ra''sæãa/ , /''bæ:ra-/

s, m _ _

Side 42


berbuske bærbusk /''be:r''buskë/ s, f -a, -ur, -une bærkjerr _ _

bere bedre Se bedre. _ _

bereie berede (om

skinn)

/be'ræie/ v -er, -dde, -dd å reie et skinn - garverarbeid _ _

berg berg /bærj/ s, n Se bærj. _ _

Berg Berg /bærg/ S (stedsnavn) - gardsnavn i Eg - uttales altså ikke likt med fellesnavnet

_ _

Bergan Bergan /''bærjan/ S gardsnavn i n. Si - Gnr 1 _ _

Bergan Bergan /''bærjan/, /''bærgan/ *)

S gardsnavn i ø. Si - Gnr 85 - Nere Berjan

sku hatt seterstøa si boli Eivasslia. a)

a) Kittil Eidal *) Ikke i

stadnavnreg. - men

nå vanlig i Eidalsroa.

- a) S/E-II, 627

Bergan Bergan /''bærjan/, eldre utt.: /''berjen/ el. /''bærjan/

S gardsnavn i Eg - Gnr 170 bnr 8 - Plassen Tørjushus under Røysland - sjøleierbruk fra

1803 - v. folketellinga 1865: Torgershuus

Bergan

_ S/E-III, 1171

Bergerud-tåffel Bergerud-

potet

/'bærjëru- s Potetsort, lys med røde flekker, henta i Bergerud (71/ Kanskje 'King Edward' -

kanskje d.s.s. nummedølingar .

Guttorm Tovsrud

2014

(+)

Berget Berget /'bærjë/ a) S (stedsnavn) - gardsnavn i Eg (Vestbygda)

a) Mari H. Rust (f.

1893), ø. Eg,

opptak 1980

(+)

berging berging Se bærjing. _ _

bergje berge v -ar Se bærje. _ _

Bergrei Bergrei (kunavn), Bergan _ _

bergs- bergs- Se bærs-. _ _

bergsmann bergmann s, m Se bærsmann. _ _

bergsnavar bergbor s, m Se bærsnavar. _ _

Side 43


bergsnuppen bergsnute "berigsnuppen" 1632, Skare, RA dipl.

_

berkas bli bar /''berkas/, /''barkas/

v Marka berkas . _ _

berke barke v Se bærke. _ _

berkeøks barkeøks s, f Se bærkeøks. _ _

berkje barke v Se bærke. _ _

berkjerr bærbusk s, n Se bærkjerr. _ _

berkrans bærkrans s, m Se bærkrans. _ _

berme berme /''bermë/, /''bærmë/

s, f = bunnfall av vin _ _

berpelling bærplukking s, f Se bærpelling. _ _

berr bar adj,

adv

(eldre, nå bar). . Vart liggandes berr -

berr mark - nå re vart berrt (bert)

(henv. til S/E-IV, 69) - Gauken jæ l i

berrt ris, det varslar ille. - Liket låg

bert (uten overbredsle) - (henv. til S/E-V, 1203)

Eg, eldre Si S/E-IV, 69 - S/E-

V, 1203

berrarma bararmet adj eldre form av bararma _ _

berrbeint barbeint m. Si: /''bær'bæint/

adj,

adv

(eldre form) berrerma do. Ongane

flæug berrbeint i snø'n. Trygve Kvisle (2001) husker barna til Kristian Evensen (Dalen)

(1894-1955) og Tora f. Medrud (1891-1965)

brukte det.

m. Si, 1920 [S.T. har ikke denne

formen.]

berre bare /''bærë/ adv (Eldre form, men i bruk i ø. Eg) Bøsja mi berre k l ekkta. (1889) - Vi hadde

bærre våre æigne krøtter. a) -

Setervøllin berre slo vi. b)

ø. Si, ø. Eg, Kr -

a) Gunhild Teige

(1852-1952) i

opptak 1947 - b)

Kristi Flattum (fra

Kr) (+)

b) KRH-II, 234 -

[S.T. har ikke denne

formen.]

berrerma bararma /''bær'ærma/ adj, adv

(eldre form, fram til ca. 1920, Prf.) -

Ho sto berrerma og vaska.

Prf. 1920 _

Side 44


berrfinga barfingret /''bær'fiña/ adj Se også berrfingra. _ _

berrfingra barfingret /''bær'fiñra/ adj S.T.: I Eggedæ l sa røm i 1913 berrfingra .

_ S.T (+)

berrhendt barhendt /-hent adj eldre form av barhendt _ _

bert bart /'be:õ/ adj . . nå re vart bert . . Ingebjørg Bjertnes, S/E-IV, 69

_

berå seg ordne til /be'rå:/ v -r, -dde, -dd Ho hadde ikkje berådd se med ongekler.

_ _

besk besk adj - smak, så som av osp og selje _ _

beskade! piskadø! /''beska'de:/ interj Å, beska de , ho mjølka, gut! Eg _

beskikke beskikke /be''êikë/ v Ho Marte brukte støtt å sea: Når de' e slekk besjikka, så e de' vel så laga, da.

a) - Den som beskikket er av Gud. (fra

visa "Steinsetklemma")

a) S.T. (+)

beskikkels skjebne /be''êikëls/ s, m S.T. (+)

besne bedres /'besnë/ v . . tar te å besne . . _ _

bessmal bismervekt /''besmal/ el. /''beêmal/

s, m _ _

bessmalmål bismermål /''besmal'må:ã/ s, n _ _

bessmalvekt bismervekt /''besmal'vekt/ el. /''beêmal'vekt/

_ _

best beist /'best/ s, n . . et fælt best . . (i skjellsordlista til S.T.)

A.M. / S.T. _

best best adj Se god. _ _

best mens /'best/ adv Best je jekk, så . . Eg _

bestandig alltid /be'standi/ adv = støtt mest i Si _

besøkels besøkelse /be'sø:këls/ s, m _ _

Side 45


besørje utrette, gjøre v Det kan je besørje me're samre. - (aa)

besørje

CS / Salom. Hs.,

126

_

beta bit /''be:ta/ s, m trebeta, kjøttbeta - Slengord: Du e ein fin beta ! a)

a) S.T. (+) _

beta opp dele opp /''be:ta/ v _ _

betas deles opp /''be:tas/ v, pas Garden betas opp i smått. _ _

betids betids /be'tis/ adv i god tid, i tide - S.T. (+)betle tigge

betru ha tillit til /be'tru:/ v, tr _ _

bett bett /'bet/ s, n fiskebett, at fisken biter - Det e fælt te bett på jentun hennas Åse! = mange

friere

_ _

bett munnfull /'bet/ s, n . . ta et bett tå kakuskiva . . _ _

bett skarphet /'bet/ s, n - i eggjern, at det er skarpt. - Det e godt bett i kniven.

_ _

betthaka bithake /''bet''ha:ka/ s, m - som en båtshake med kort skaft (ca. 60 cm) - Den ble brukt til å dra til seg små

kubber, eller når de lunna i baret om

høsten.

S.T. (+)

bevara bevare /be'va:ra/ v -ar (-er), -te, -t

ta vare på - men se bevare! _ _

bevare meg væl bevare meg

vel

/be'va:rë mæi væã/

frase [Bør undersøkes: egen konjunktivform? (HK)] _ _

bever bever /'be:vër/ s, m Det gamle var bjor her. Beveren kom tilbake til Sigdal igjen omkr. 1973

_ _

bevergjel bevergjel n. Si: /'be:vër'jel/ ø. Si: /'bø:vër'jel/

(medisin) _ S/E-V, 1210

bevise bevise føre prov for - Det får du bevise! _ _

bevre skjelve /''be:vrë/ v _ _

Side 46


bevring skjelving /''be:vriñ/ s, f _ _

bi bie /'bi:/ s, m -ar (insekt) _ _

bi by /'bi:/ v Se by. _ _

bi by /'bi:/ s, m -ar, -ane Se by. _ _

biandes drug /''bi:anës/ adj Det er bianes mat - å bie på. Se bie. _ _

bibel bibel s, m _ _

Bibelen Bibelen /''bibëln/ _ _

bie bie /''bi:ë/ s, m -en, -ar, -ane Se bi. S.T. (+)

bie holde seg /''bi:ë/ v -ar, -a Det biar ikkje mat i'o. (p.g.a. sjukdom) S.T. (+)

bie holde ut /''bi:ë/ v -ar, -a Ein bia så lengen på slekk mat - blir ikke snart sulten. - Graut e lite å bie

på . - Her (Det) bur ei gjente her upp i

lia, e trur nå visst ho fær bie tia , a) (fra

stev) - Ho Kari Persdotter ha noe te

strige, ho får vel bie te ho får sin like. b)

(fra stev)

a) Guro Ellefsrud,

Eg 1908 (TH) (+) -

b) Ola Engebretsen

Bergerud, Si 1911

(TH) (+)

_

bie stoppe /''bi:ë/ v -ar, -a - om kvinne som tillater samleie: Ho bia'n ikkje.

S.T. (+)

bie vente /''bi:ë/ v -er (-ar), -a Stopp og bi ! - Vi får bie på døm. - Du må bie te i mårå. a) - Bi litt! (Far

brukte det) b)

a) S.T. (+) - b)

Ingeborg Green

2002 (fra Vbgd.)

_

bigd bygd /'bigd/ s, f -a, -ar Se bygd. _ _

bijje bygge /''bijë/ v Se bygge. _ _

bijjetuft byggeplass /''bijë'tuft/ s, f Se byggetuft. _ _

bikke vippe v -a Det bikka over. _ _

bikkje bikkje /''biâë/ s, f hund _ _

bikkjebett bikkjebett /''biâë'bet/ s, m _ _

bikkjebitin bikkjebitt /''biâë''bi:tin/ adj _ _

Side 47


Bikkje-fjerdingen Bikkje-

fjerdingen

(Stedsnavn, Krødsherad) Hartvig Sætra, Kr, 1992

_

bikkjefot bikkjefot /''biâë'fo:t/ s, m - diket [er det fra et stedsnavn? (HK)] _ _

bikkjegaupe bikkjegaupe /''biâë''gæupë/ s, f = ulvegaupe, før bikkjegaupe _ _

bikkjegneldre bikkjegneldre /''biâë''gneldrë/ s, f S.T. (+)

bikkjekjeks hundekjeks /''biâëâeks/ s, m (plante) Lignar på karve . (Knut Nyhus 1948)

_ _

bikkjeskatt hundeskatt s, m - nytt ord fra 1881 _ _

bikkjeskinn hundeskinn /''biâë'êin/ s, n Han la bikkjeskinn i vøgga te ongen. (Henv. S/E-IV, 353) - Seigt som et

bikkjeskinn. a)

a) S.T. (+) _

bikkjevær uvær s, n _ _

bikse riking /''biksë/ s, m storkar, gauve - (også brukt som "skjellsord") a)

a) S.T. (+) _

biksefant ranglefant /''biksë'fant/ s, m "Ein søm flig og biksar med både det eine og det andre, så det ikkje blir nokko

særli tå'n - korkje i den eine eller på den

andre måten."

S.T. (+)

bil bil bilkjøring, bilbredde, bilrute, e. 1900 Fra

først av automobil.

_ _

bilde bilde s, n _ _

bile bile /''bi:lë/ s, f breiøks - tømmermannsbile _ _

bilete bilde /''bi:lete/ s, n (gammel form) _ _

billig billig /''bili/ (2) adj (adv)

til rimelig pris. - Det slapp du billig

ifrå.

_ _

bimpil bimpil (?) /''bimpil/ s, m - skjellsord om ein vrang og lei guttonge S.T. (+)

bind bind /'bin/ s, n - på bøker _ _

bind forbinding /'bin/ s, n - på sår _ _

bindar garnbinder /''binë/ s, m Se gånbindar. _ _

Side 48


binde binde /''binë/ v bitt - batt - bønni / bønne

(Eg) / binni (n. Si)

snøre, feste - Vi får binne 'n fast. -

Han e bønnin tå sjukdommen. -

Bjellekjyra batt de. (fra "Tilla, Tillen

Toje") a) - bjøllekua binne de b) -

bjellekua binna de c)

a) Kari Dalen (TH

1908) (+) - b)

Anne Bjørke, Krh

1908 (TH) - c)

Asle Sjursen, Si

1911 (TH)

b) og c) pl.-form.

Gammelt utgått eller

innført?

binde binde, fjetre /''binë/ v bitt - batt - bønni / bønne


Han batt smådevlane me' Svarteboka. S.T. (+)

binde strikke /''binë/ v bitt - batt - bønni / bønne


. . binne svikkute og rett . . - Ho Ingrid

Baso l gjekk med bundingen. Te fortare

ho gjekk, te fortare batt ho. a)

a) Mari H. Rust (f.

1893), ø. Eg,

opptak 1980 (+)

_

bindhaka bindhake /'bin''ha:ka/ s, m Bindhake brukt ved tømmerfløting [?] og ofte brukt i gamle tømmerhytter/hus for å

stabilisere

Kjetil Fossen 2016 (+)

binding binding /''biniñ/ s, f -a, -ar snøring, strikking, festing _ _

bindingsstikke strikkepinne /''biniñs'stikë/ s, f -a, -ur, -une Se bundingsstikke og sneis. S.T. (+)

bindingstørkle bindingstørkle

(?)

/''biniñs-''tørkãe/ s, n -et, -, -a tørkle med tre snipper, strikka av grov ulltrå, til å ligge over ryggen, og i kors

over bringa - for kvinner.

S.T. (+)

bindsel band /''binsël/, /''biñsël/ a)

s, n band til å binde med _ a) Både A.M. og S.T. har med denne

varianten

bine begynne /''bi:në/ se byne _ _

binge binge /''biñë/ s, m kælvebinge _ _

Bingen Bingen /'biñën/ (1) S (Stedsnavn) - bygdelag som hører til kommunene Ø. Eiker, Modum og Sigdal

(for en liten del)

H.K. (+)

Side 49


bingle bingle (?) /''biñãë/ s, f -a, -ur, -une langt sjanglute kvinnfølk S.T. (+)

bingsel band /'binsël/, /'biñsël/

s, n band til å binde med - Se bindsel. _ _

bingsing bingsing, en

fra Bingen

/''biñsiñ/ _ _

binja begynte /''binja/ v, pret Døm binja aller før menatta . . . bare så vidt binja .

_ _

binne binne /''binë/ s, f bjønnebinne _ _

binne binne /''binë/ s, f - overført, om noe som er stort: Ho va ei fæ l binne . a) - ei kvistebinne = ei

granbuske med mange, grove kvister

a) S.T. (+)

binnil band /''binil/ s, m - til kornbandet - d.s.s. bennil. (s.d.) S.T. (+)

binsel begynnelse /'bi:nsël/ s, f - binsla Se bynsel. _ _

Birgit Birgit Peder Enderud (2001) sier Birjit om

kona si. - Trygve Kvisle sier at Bergit

var det vanlige i m. Si.

_ (+)

bisk frokost /'bisk/ s, m førdugurd - Vi slo ei lita økt, så va det bisken . a) - Å, vakre jentur og vakre

gutar

dem sku me setta på høge nutar.

Dem sku 'kje ha ana te bisskemat

enn søte kissar og famnetak. b)

Si (Velstad) - a)

Kittil Elverom - b)

Guro Ellefsrud

1908 (TH) (+)

_

biskøkt morgenøkt /'bisk'økt/ s, f første arbeidsøkta om dagen _ _

bismal bismer Se besmal. S.T. (+)

bisp biskop /'bisp/ s, m _ _

bispegods bispegods /''bispë'gos/ s, n eiendom som hører bispestolen til _ _

bispemesse bispemesse /''bispë'mesë/ s, f messe der bispen er med _ _

bispevisitas bispevisitas s, m besøk av bispen _ _

Side 50


bit bit /'bi:t/ s, m biten på steet. - også kaldbit til å hogge av jern med, uten oppvarming

_ t, 2 stk

bitandes bitende /''bi:tanës/ adv (part)

bitandes kaldt _ _

bitas krangle /''bi:tas/ v knubbar, "slåss". - Hestane bitas når krubba e tom.

_ _

bitas på byttes på /''bi:tas/ v Se bytas på. _ _

bitas på veksle, skifte

på

/''bi:tas på:/ v Se byttas på. _ _

bite bite /''bi:të/ v - bit - beit - biti (Eg: bite)

Han bæit åv spiker'n med tennane. _ _

bite bytte /''bi:të/ s, n Se byte. _ _

bite bytte, skifte /''bi:të/ v -er - bitte - bitta

Se bytte. _ _

bite være skarp /''bi:të/ v - om godt eggstål _ _

bitin bitt /''bi:tin/ part Ho e bitin tå noko unå (insekter). _ _

biting harding /''bi:tiñ/ s, m . . ein biting te å høgge . . - A.M.: Har vel noe med å bite, en bysting (bisting)

eller hva?

_ _

bitningsbølle bindingsbolle s, m - som en bandt sjåa over. Jøran Vika

fortalte.

_ S/E-IV, 180

bitningssjå bindingssjå s, f sjå til å binde over gjeslebollen _ _

bitter bitter adj besk _ _

bjeldre skravle /''bjeldrë/ v -ar, -a snakke mykje, snøgt og høgt og om alt i hytt og vær

S.T. (+)

bjeldre skravlekjerrin

g

/''bjeldrë/ s, f S.T. (+)

bjeldrekopp skravlekopp /''bjeldrë'kåp/ s, m (i skjellsordlista til S.T.) S.T. (+)

bjelke bjelke /''bjæãkë/ s, m - på grindsaga, som de to endetrærne går gjennom.

_ _

Side 51


bjelke bjelke /''bjeãkë/ s, m tømmer _ _

bjelkedråger bjelkedråger s, pl bjælkedroger 1876 _

bjelken bjelken /''bjæãkën/ s, m, best

åsen i stua (mønsåsen?) helst krona. Han

spente i bjelken. . . hogg øksa i bjelken .

.

_ _

bjelleku bjelleku /'bjelë'ku:/ s, f = den førende - Der rauk bjellekua i Eddælsroa au! a) - Blir døm me mange

tå dei gamle bjellekuine? b)

a) ikke oppgitt -

b) ang. politikken

1900

_

bjelleku bjelleku /'bjelë'ku:/ s, f ø. Si: -a, -ir - n. Si: -a, -er

_ _

bjellekyr bjelleku /'bjelë'âi:r/ s, f -a Bjellekjyra batt de. - fra "Tilla, Tillen Toje" a)

Si - a) Kari Dalen

(TH, 1908) (+)

_

bjellesau bjellesau _ _

bjergegrepp bjergegrepp (sjukdom) _ S/E-V, 1205

bjo bever (er gått ut) Si, Eg (Bernhoft 1745)

_

bjonglin skeiv, krokete /''bjoñãin/ Dennen tåffelranna e blitt noko bjong l inn .

S.T. (+)

bjor bever (gml.) Se også bever. _ _

bjuglebeint krokbeint /''bjugãë'bæint/ adj kroket i beina _ _

bjuglestell kronglestell /''bjugãë'stel/ s, n De e noko bjuglestell . = kroket _ _

bjukte seg bukte seg /''bjuktë/ v Ørmen bjukta seg under bua. _ _

bjølle bjelle /''bjølë/ s, f Eg - Gunh. Finnebråtan -

Gunhild var fra Nore.

- O25/5

bjølleku bjelleku Storestuten stinje de,

bjøllekua binne de, - Se bjelleku.

Anne Bjørke, Krh

1908 (TH) (+)

Er bjølle Krh-mål?

Bjønn Bjørn /'bjøn/ (mannsnavn) - Bjønn Norli a) - a) Asle Sjursen, 1911 (TH)

(+)

bjønn bjørn /'bjøn/ s, m -ar (dyr) - Kilder: henv. Til 444/1 _ FM-29 og 30 har mye stoff om bjønn

bjønnebikkje bjørnehund /''bjønë'biâë/ s, f hund som jager bjørn _ _

Side 52


bjønnebær krekling /'bjønë'be:r/ s, f -a, -ir, -ine Si, Eg _

bjønnebørse bjørnerifle /''bjønë'bøêë/ s, f grovkalibret gevær, rifle _ _

bjønnefall bjørnefall s, n -drap, tellt pr. år _ _

bjønnefâr bjørnespor /''bjønë'fa:r/ s, n spor etter bjørnen - ". . Bjønnefâr rundt om . ." a)

a) CS / Salom. Hs.

105

_

bjønnefell bjørnefell /''bjønë'fel/ s, m - også bjønneskinnsfell, til sleden. _ _

bjønnegarde bjørnegjerde /''bjønë'ga:ãë/ s, m en slags raje-garde _ t

bjønnegildre bjørnegildre /''bjønë''jildrë/ s, f (ei slags felle) Se gildre. _ _

bjønnehi bjørnehi /''bjønë'hi:/ s, n _ _

bjønnehøle bjørnehule /''bjønë''hø:ãë/ s, f (overført tyding?) . . låg boli dei verste bjønnehølune . .

Si _

bjønneister bjørnefett /''bjønë''istër/ s, n (medisin) - fett av bjørnen, innvollsfett _ _

bjønnejakt bjørnejakt /''bjønë''jakt/ s, f _ _

bjønnejarn bjørnesaks /''bjønë'ja:ô/ s, n _ _

bjønnekam bjørnekam /''bjønë'kam/ s, m (bregneart) Si, Eg _

bjønnelabb bjørnelabb /''bjønë'lab/ - n. Si (eldre): /-läbb/

s, m _ _

bjønnelå

Documents

Bygdemål Uttale Gr. Bøying Forklaring og brukŠlet-ordsamling...Tverrdalsmålet - Ordliste Bygdemål Uttale Gr. Bøying Forklaring og bruk Sted el. Kilde Merk. el. henvisning a hun