BRUK AV 4D BIM PÅ BYGGEPLASS - buildingSMART · Ordliste / definisjoner 2D/ 3D/ 4D/ 5D BIM er en videreføring fra både 2D og 3D-systemet, med den forskjell at ... arbeid og utvikling

1 471129_Enersen_Tron Christian

FORFATTER: TRON CHRISTIAN ENERSEN

Dato: 29.05.17

BRUK AV 4D BIM PÅ BYGGEPLASS

OG

ETABLERING AV BIM I MINDRE

ORGANISASJONER


SAMMENDRAG

Tittel: Dato : 29.05.17

Bruk av 4D BIM på byggeplass og etablering av

BIM i mindre organisasjoner

Deltaker Tron Christian Enersen

Veileder: Bjørn Godager

Evt. oppdragsgiver:

Stikkord/ nøkkelord

BIM, 4D BIM, Visuell fremdrift

(3-5 stk)

Antall sider: 30 Antall vedlegg: 7

Innledning Caseoppgaven er avsluttende del av årsstudium i BIM ved NTNU i Gjøvik. Oppgaven er rettet mot et eksisterende prosjekt vi har i bedriften hvor jeg er ansatt. Casen går ut på å forsøke å implementerer og etablere BIM i en mindre tømrerbedrift, gjennom å etablere BIM som arbeidsprosess og benytter BIM i fremdriftsplanlegging, med fokus på hvordan dette kan vises og brukes ute på byggeplass på en god og lettfattelig måte. Målgruppen er hovedsakelig mindre håndverksbedrifter som vurderer BIM i sin organisasjon. Tanken er å minske tiden det tar for håndverkere og montører å sette seg inn i planlagt fremdrift, for å blant annet; hindre unødvendig flytting av varer og personell, få færre byggefeil og bedre HMS arbeidet gjennom synliggjøring av farer og risikoer. Jeg ønsker å takke for all hjelp og input til denne oppgaven. Spesiell takk til Byggherre 3MHG Eiendom AS, ved Heikki Granum, for bruk av prosjekt og prosjektunderlag, Arconsult v/ Andreas Broch og Mattias Tellqvist for bruk av modeller og filer til prosjektet og Bjørn Godager som veileder fra NTNU.

NTNU i Gjøvik - Årsstudium i BIM


Innholdsfortegnelse

1 Sammendrag ..................................................................................................................... 2

Innholdsfortegnelse ................................................................................................... 3

Ordliste / definisjoner ................................................................................................. 5

2 Bakgrunn ........................................................................................................................... 5

3 Prosjektmål ........................................................................................................................ 6

4 BIM og SLIM-BIM............................................................................................................... 6

4.1 BIM ....................................................................................................................... 6

4.2 SLIM-BIM ............................................................................................................. 7

5 Prosjektets fremdrift ................................................................................................... 9

5.1 Prosjektering ........................................................................................................ 9

5.2 Prosjekthotell....................................................................................................... 10

5.3 Modellering av VVS............................................................................................ 13

6 4D BIM.............................................................................................................................. 16

6..1 Synchro Pro…………………………………………….............................................................. 18

7 BIM på byggeplass............................................................................................................ 23

7..1. BIM-kiosk........................................................................................................... 24

7..2 Visualisert fremdrfit............................................................................................. 27

8 Konklusjon ........................................................................................................................ 28

9 Videre arbeid..................................................................................................................... 29

Figurliste ..........................................................................................................................................30

Vedlegg: - Prosjektspesifikk BIM manual for Prosjekt Elgfaret - RIVr modell – IFC og proprietært format - Visualisert fremdrift – komplett bygg – uke 23 og uke 24 - Synchro Pro fil.



Ordliste / definisjoner

2D/ 3D/ 4D/ 5D

BIM er en videreføring fra både 2D og 3D-systemet, med den forskjell at

egenskaper knyttes til de ulike stedfestede objektene i modellen. Dette kan også

kobles til både tidspunkt og økonomi, og vi kan således også snakke om både 4D

og 5D i forbindelse med BIM.

BIM Bygnings Informasjons Modell – 3D modell med objektegenskaper

BIM Bygnings Informasjons Modellering – Prosessen for å opprette en modell.

BIM-manual Handler om krav og veiledning til BIM-baserte arbeidsprosesser og BIM som

produkt (dvs objektbaserte modeller med egenskaper og relasjoner).

buildingSMART Nøytral, internasjonal og unik organisasjon som støtter åpen BIM (open BIM)

gjennom hele livsløpet, og de har regionale avdelinger i Europa, Nord Amerika,

Australia, Asia og Midtøsten. De har et spesielt fokus på å forbedre

forretningsprosesser og å utvikle nye forretningsmodeller, og dette arbeidet vil

være av stor verdi for organisasjoner som ønsker å knytte BIM til bygningenes

livssyklus.

IDM buildingSMART Prosess. Definerer i hvilke prosesser det kreves

informasjonsutveksling og bestemmer hvilke deler av IFC som skal brukes i

prosessen.

IFC buildingSMART Datamodell. Et åpent, omforent og fellesformat/ produkt-

datamodell som kan brukes til å utveksle informasjon mellom forskjellige BIM-

programmer.

IFD buildingSMART Dataordbok. International Framework for Dictionarys kan her

brukes. Navnet brukes både for IFD-biblioteket og organisasjonen som utvikler og

vedlikeholder det.

LOD Level Of Detail – Detaljeringsnivå på modeller

Objektorientering Objektene danner grunnlaget for systemet og for hvordan modellene bygges opp.

Hvert objekt har en identitet og har relasjoner til andre objekter basert på visse

regelsett. Objektene er inndelt i klasser, gjerne med flere nivåer av klasser.

Open BIM Åpne BIM-formater. De tre grunnelementene for åpen BIM=IFC+IFD+IDM

BA Bygg og anleggsbransjen

SMC Solibri Modell Checker

ITO Information Take Off – informasjons uttrekking av modell



2. Bakgrunn

Min interesse for BIM, har nok en sammenheng med min egen vei i yrkeslivet. Jeg har gjennom eget

arbeid og utvikling bygget stein på stein etter videregående skole. Jeg begynte som sjauer i

byggebransjen etter VGS, fullført læretid med svennebrev som tømrer. Videre utdanning til

tømrermester. På veien har arbeidsoppgaver, utfordringer og ansvar fulgt hverandre. Etter 17 år i

bransjen jobber jeg i dag som prosjektleder i et firma med små og mellomstore prosjekter

hovedsakelig rettet mot boligbygging og trehusbebyggelse. I en bransje i utvikling ønsket jeg å tilegne

meg kunnskaper for fremtidige prosjekter. Gjennom daglige arbeider så jeg behovet for bedre

planlegging og tettere samhandling mellom fagene i en tidlig fase slik at dette kunne komme alle

involverte fag til gode i byggeprosessen. Ofte ble det slik at jeg, som prosjektleder, ble sittende med

informasjon om hva som skulle skje på byggeplassen og detaljkunnskap på tvers og mellom fagene.

Det forekommer som regel at hver faggruppe har sine egne tegninger, uten at det var tatt hensyn til

andre faggrupper rundt seg. Jeg ønsket at flere skulle se helheten i prosjektene.

For min egen del, var det morsommere, raskere og bedre å jobbe og bygge, når jeg visste hva som

skulle skje rundt meg, hva de andre fagene skulle gjøre og rekkefølgene i bygget.

Med dette i bakhodet og at jeg i utgangspunktet er en praktiker, synes jeg det virket spennende å se

på BIM, som jeg så på som et fag mellom det praktiske håndverket og den mer teoretiske delen ved

planlegging og prosjektering. Jeg meldte meg derfor opp til Årsstudium i BIM ved NTNU på Gjøvik.

Men med engang det er snakk om BIM, digitalisering, prosesser, mv i mindre bygg og

anleggsprosjekter, avfeies dette som regel med at «vi er for små» eller «det koster for mye». Det

virker nok litt søkt og fjernt med denne typen utvikling. I tillegg er det veldig tydelig at de store

aktørene satser på BIM og at det er de som benytter seg av dette. Mitt inntrykk er at det sjeldnere

kommer frem i media de mindre aktørene og prosjektene som benytter seg av BIM, og når det

fremkommer slike, virker det nesten som det er fåtallet fremoverlente aktører som benytter seg av

dette og at det er noe spesielt med det/dem. Mitt inntrykk et at terskelen for å benytte seg av BIM

for de mindre aktørene i bransjen er unødvendig høy.

Bakgrunnen for oppgaven har utgangspunkt i at det ofte ute på byggeplass kan være misforståelser

og forvirringer i situasjoner rundt arbeid med høyt tempo hvor det kreves nøyaktighet og presisjon.

Omfanget av feil kan gi store konsekvenser for helse og miljø.

I et arbeidsmarked med til dels store språk og kommunikasjons utfordringer vil det kunne være stor

nytte av visualisert fremdrift (4D BIM) på tvers av språk.

En visualisert fremdriftsplan vil også lettere kunne fremskaffe spørsmål og problemløsing i forkant av

situasjoner.



3. Prosjektmål

Målet med oppgaven er å kunne fremstille en visualisert fremdrift for prosjekt, som skal nå ut til de

enkelte håndverkerne og montørene på en slik måte at de relativt raskt og enkelt kan få en forstilling

av fremdrift og fremgangsmåten som en planlagt.

I tillegg har jeg som læringsmål å:

- Utarbeide en prosjektspesifikk BIM-manual

- Drive prosjektet gjennom som et BIM prosjekt.

- Produsere modeller for fagdisiplin rørlegger, da prosjektets valgt entreprenør ikke selv har

egne tegnere/konstruktører.

- Få øvelse i bruk av Solibri Model Checker, ved samstilling av modeller fra de forskjellige

entreprenørene/leverandørene.

- Utøve BIM-koordinator rolle for prosjektet.

4. BIM og Slim-BIM

4.1 Hva er BIM

I BA bransjen i dag benyttes det vanligvis tegninger, 2D, men modeller i 3D kommer mer og mer og

da spesielt informasjons berikede modeller. Såkalte BIM’er.

BIM står for Bygnings-Informasjons-Modell når vi snakker om en produsert modell og Bygnings-

Informasjons-Modellering, når vi omtaler prosessen eller arbeidsformen man benytter når man

utarbeider en modell. Bygnings Informasjons Modeller er objektorienterte. Det betyr at det finnes

objekter eller forekomster i modellen som forholder seg til hverandre.

Modelleringen utføres med forskjellige dataverktøy, avhengig av konstruktørens oppgave og

fagdisiplin. Programmene kan være spesialiserte/best egnet opp imot f.eks. bygningsmodellering,

tekniske fag (EL, rør og ventilasjon), strukturell modellering (armering, betong), landskap mv.

Felles for BIM programvarene er deres evne til å fremstille 3D modeller samt å tilegne objektene i

modellene med egenskaper/informasjon. Det er denne informasjonen samt at objektene forholder

seg til hverandre som gjør modellene intelligente. Informasjonen i modellene gir mulighet og

grunnlag for videre arbeide med modellene.

Men i tillegg til grafisk 3D fremstilling og informasjonsberikelse av objektene i modellen, vil det være

behov for å kunne dele modellen og objektene samt å ivareta objektenes informasjonen uforandret

når disse overføres/leses av andre.

BuildingSMART arbeider for samhandling på tvers av miljøer og har lagt en del føringer til grunn for å

lykkes med dette.



For at modellene skal kunne inneholde korrekt og utfyllende informasjon for flere parter, må

objektene i BIM «bygges opp» etter noen regler og føringer. Dette er grunnleggende for at modellen

skal kunne leses av forskjellige aktører uavhengig av programvare. Dette kaller vi Åpen BIM.

Åpen BIM får vi når vi bruker samme filformater – IFC, International

Foundation Classes. Samme språk – bsDD, buildingsmart Data Dictionary

(tidligere kalt IFD, International Framework for Dictionaries) og arbeider etter

samme retningslinjer/samme prosess - buildingSMART Prosess (tidligere

kalt IDM, Information Delivery Manual). Sammen utgjør disse mulighetene for

utveksling av komplekse datamodeller uavhengig av programvare.

4.2 SLIM BIM

Slim BIM er et litt flytende begrep, men er i prinsippet en forenklet BIM, hvor informasjonsmengden i

modellen er begrenset. Dette kan være at modellen har et mer rettet informasjonsinnhold,

spesifisert på f.eks. FDV. En Slim BIM kan òg være en modell med mer grafisk fremstilling av

objektene hvor det ikke legges like mye vekt på egenskapsinnholdet til objektene. Det er ofte slik at

en BIM er opprettet med mindre egenskaper i starten av et prosjekt og at det utover i prosjektet

tilegnes egenskaper frem mot en full BIM, eller en FAT-BIM.

BIM og digitalisering av byggebransjen skal være med å bidra til effektivisering, gjennom blant annet

bedre og mer nøyaktig planlegging, bedre samhandling på tvers av fag og en mer oversiktlig prosess.

BIM gir også stor mulighet for nøyaktig og visualisert fremdriftsplanlegging, 4D. BIM er som regel

alltid brukt i ”lean” byggeprosjekter da det gir mulighet for en stor grad av ”just-in-time” produksjon.

Navnet “lean”, eller trimmet på norsk, kommer av at hovedfokus er på å kutte vekk alt i prosessen som ikke er verdiøkende. Noen av punktene, “lean” prinsippet, definerer som “sløsing” av ressurser er: - Overproduksjon av varer det ikke er behov for - Lagerbeholdning av varer som avventer videre bearbeiding eller forbruk - Unødvendig bearbeiding - Unødvendig flytting av materialer og personell For å definere hva som menes med verdi tar man utgangspunkt i hva det er kunden vil ha fra

prosessen.

Når det da er snakk om BIM i byggeprosjekter er det derfor viktig å vite hvilken bestilling som ligger

til grunn fra kunden, i dette tilfellet byggherren, for å BIM’e rett. Ved å ha fokus på trimmet bygging

for å bedre effektiviteten, er det også naturlig å se på trimmet modellering. Hva skal modellene

brukes til? Er det f.eks. en bestilling at BIM’en skal benyttes for FDV, krever dette en høy

egenskapsberikelse.

Så hvilke formål skal modellene brukes til? Hvor rikt skal detaljeringsnivået i modellens

Figur 1 - BuildingsSMARTs BIM trekant



egenskapsoppsett være.

Vil det være lønnsomt å pirke på detaljer i modelleringen, som rett bygningsnavn, prosjekt

nummerering etc.? Det finnes mange måter og metoder for å komme frem til et ferdig produkt. Har

prosjektets størrelse og omfang betydning for disse tingene?

Jeg mener ja. ”Keep it simple stupid” er et utrykk jeg mener passer oftere enn man tror. BIM kan

virke og også være veldig omstendelig og for å få med flest mulig med på dansen, ønsker jeg å senke

terskelen. For å gjøre det tenker jeg at dette også gjelder BIM’en. I vårt prosjekt skal det bygget 3

identiske bygg. Bør det derfor opprettes en modell av hvert bygg, eller bør vi bare kopiere det første

bygget? Det finnes fordeler og ulemper for å gjøre begge deler, men hva får man betalt for? I vårt

tilfelle, minst mulig, noe jeg ofte kan tenke meg er gjeldende for private utbyggere/bedrifter av

mindre størrelse. Det må derfor være greit å senke detaljeringsnivået og avgrense prosjektet i

forhold til omstendighetene. Implementering av BIM i mindre prosjekter vil kunne gi betydelige

fordeler, men de er da viktig å ikke la ”vinninga gå opp i spinninga”, ved at man skal BIM’e prosjektet

i hjel. Unødvendig bearbeiding av modeller f.eks..

Dette tatt i betraktning, utarbeidet vi en relativt enkel prosjektspesifikk BIM-manual for prosjektet,

utarbeidet fra bsN Guiden - mal for prosjektspesifikk BIM-manual. https://buildingsmart.no/bs-guiden/om-guiden

I tillegg til BIM manualen vil Boligprodusentenes BIM-manual 2.0 ligge til grunn for god

modelleringspraksis.

https://buildingsmart.no/bs-guiden/om-guiden



5. Prosjektets fremdrift

Underlaget for modellering og fremdriftsplanleggingen er IFC ARK-modell fra prosjektets

arkitektkontor Arconsult Ove Bøe AS v/ Andreas Broch & Mattias Tellqvist.

Arkitektens IFC- modell ble aktivt brukt gjennom hele forprosjektet. Den dannet grunnlaget for

beslutninger som ble tatt for konstruksjonen.

5.1 Prosjektering

Med utgangspunkt i at jeg opprinnelig er utdannet tømrermester, ansatt i en tømrerbedrift, var det i

all hovedsak tenkt å benytte seg av bindingsverks konstruksjoner for bygget. Det var tenkt oppført

med elementvegger bygget i bindingsverk over plan 1. Fra tidligere prosjekter har vi hatt gode

erfaringer med dette, og elementene var tenkt levert fra en tidligere etablert leverandør.

Plan 1 inneholder dobbel garasje og inngangsparti. Det ble tidlig besluttet som best å oppføre denne

etasjen i betong med betongdekke over.

Under anbudsprosessene for kjelleren, ble det sendt ut foreløpige tegninger samt arkitektens IFC-

modell som underlag. Det ble også forutsatt at prosjektet skulle etableres som en BIM-prosjekt, med

leveranser av modeller i åpent IFC format.

Con-Form, som vant frem, leverte tilbud med IFC-modell av tilbudt leveranse, samt opsjons pris på

ferdig råbygg for resten av bygget. I tillegg ble det levert 3D-PDF av råbygget for visualisering av hva

tilbudet omfattet.

Figur 2- Utklipp 3D PDF fra tilbudsunderlag

3D PDF ga et veldig godt innblikk i hvordan de hadde oppfattet tilbudsforespørselen og hva

tilbyderen hadde med i tilbudet, spesielt for de uten BIM kompetanse og IFC kjennskaper i

prosjekteringsgruppa.



Deretter ble endringer gjort opp mot entreprenørene og leverandørene som ble valgt i forprosjektet.

Inn i detaljprosjekteringen har Arkitektens IFC-modell vært grunnlaget hele veien.

5.2 Prosjekthotell

Det ble opprettet prosjekthotell for prosjektet. Valget falt på ibinder.com, også kalt permen. ibinder

er en tilbyder av prosjekthotell/database med et enkelt oversiktlig brukergrensesnitt. Databasen og

prosjektene er oppsatt som permer på hyller, hvorav filstruktur og mappeinndeling er satt opp som

arkfaner inne i permen. Permen settes opp etter eget ønske og har en rekke ferdigkonfigurerte

innstillinger. MTP BIM er det en ulempe med denne leverandøren da de ikke har IFC

leser/konfigurator. Men de omdanner flere vektoriserte filformater (f.eks. .dwg/.dxf )til lesbar PDF.

Figur 3- ibinder prosjekthotell med permer for prosjektoppsett

Figur 4- Oppsett av arkfaner i prosjektperm



Arkitektens underlag ble lastet opp i

”permen” og de tekniske fagene hadde

tilgang til dette underlaget ved

prosjekteringen. Deretter utarbeidet de

tekniske fagene sine fagmodeller for

samstilling med ARK IFC. Kollisjoner ble

gjennomgått og nødvendige tiltak ble

besluttet, endringer ble gjort av de

respektive fagene før ny samstilling. Som

BIM-koordinator i prosjektet var det

ønskelig med en objektiv mening på

hvilke fag som skulle gjøre endringer.

Prosjektets begrensede størrelse og

kompleksitet gjorde at vi ikke

gjennomførte samstillingsmøter med de involverte fagene samlet. Men når endringene var

gjennomført ble det lastet opp nye filer og meldt inn til undertegnede. Ny samstilling og

kollisjonskontroll ble gjennomført osv. Detalj prosjekteringen endte med 3-4 utkast før endelig

løsning ble spikret, og status endret seg fra ”detaljprosjektering” til ”underlag for arbeidstegninger”.

RIB laget ingen modeller i denne fasen, men var med underveis med beregninger i for hold til ARK

IFC’n, for å bekrefte byggbarheten og dimensjonene til betongen i modellen. De ønsket å avvente til

vi hadde dette underlaget klart, før de kunne konstruere betongelementene. Elementene

konstrueres også ut ifra ARK modellen og får derfor status som produksjonsunderlag i

”arbeidstegninger”. Like fullt ble det gjennomført kollisjonstester i denne fasen også, opp imot de

tekniske fagene og ARK modellen.

Figur 5 - Prosesskart for kollisjonskontroll - bsNorge prosessveiledning



Figur 6 - utklipp fra kollisjonsrapport i Solibri Modell Checker i detaljprosjekteringsfasen.

Figur 7 – Utsnitt av Kollisjonsrapport mellom RIBs dekkeelementer og tekniske fra Solibri Model Checker



I ettertid ser jeg at fordelene med koordineringsmøter (ICE møter) etter kollisjonssjekker med tanke

på tidsbruk for endringer. Hadde vi gjort dette, ville vi nok kunne gjennomført detaljprosjekteringen

på 1 stk møte. Men med tanke på byggets enkle form og lite kompleksitet virket det litt ”over-kill” å

samle de få det gjaldt for de få kollisjonene vi hadde. Tenker vi kost/nytte her, så lønte det seg nok

med den gjennomføringen vi gjorde men ved større prosjekter og kun litt mer kompleksitet vil det

nok ikke være lønnsomt å gjøre dette arbeidet slik vi gjorde det.

5.3 Modellering av VVS – ArchiCAD

Anbudsprosessen med rørleggeren var utført før jeg var kommet fullt inn i prosjektet og det ble ikke

lagt vekt på/forespurt BIM leveranse fra anbyderne, dette betød at ingen av anbyderne hadde dette

med i sine tilbud. I samråd med valgt rørentreprenør, Bærums Verks Rørleggerbedrift (BVR), ble det

avtalt at jeg skulle modellere deres anlegg for prosjektet da de ikke har egne konstruktører/BIM-

teknikere. For bolig prosjekter pleier de vanligvis bare å ”streke opp føringsveier på arkitekt

tegningene”. Utover i dette prosjektet viste det seg at en BIM leveranse var avgjørende for

prosjekteringsarbeidene.

Jeg valgte å benytte meg av ArchiCAD for modellering av røropplegget, selv om jeg innbiller meg at

Autodesks REVIT er en mer egnet programvare for denne fagdisiplinen. Det finnes en rekke objekter

for VVS til Revit i BIM Object og andre databaser. Jeg valgte ArchiCAD fordi jeg allerede har kjennskap

til programvaren og med tanke på at jeg skulle modellere for et reelt prosjekt, med tidspress og de

fristene som følger, i tillegg til å inneha rollene Prosjektleder og BIM-koordinator, tenkte jeg det ville

bli mye å lære seg en ny programvare også.

ArchiCAD mener de selv er en fullverdig programvare for VVS anlegg og har egen MEP modeller plug-

in. Jeg vet ikke om det er stor forskjell mellom de forskjellige programmene på dette og har heller

ikke satt meg noe spesielt inn i dette da det ikke er en del av oppgaven.

Uansett, selve modelleringen av VVS anlegget gikk greit for seg. Jeg forsøkte å ”bytte hatt” til

”konsulent/konstruktør” for dette arbeidet og ønsket dermed å sette meg inn i prosjektet på samme

måte som andre aktører, samt å forholde meg til de samme fristene og rammene som de. Jeg hadde

tilgang til de samme underlagene i prosjektpermen som de andre tekniske fagene hadde. DWG’s og

IFC fra arkitekten og jeg leverte underlag i prosjektpermen for samstilling på lik linje med disse.

Når det gjaldt selve prosjekteringen og tegning har jeg relativt god forståelse og kunnskap når det

gjelder rørlegger faget, slik at jeg kunne sette opp et relativt godt og riktige underlag som skisse og

forslag til løsning til første avklarende møte med rørleggeren. Det ble laget utkast med forslag til

løsning for 1 stk boenhet i første omgang, for deretter å kopiere den ferdige løsningen til de

resterende boenhetene.



Prosessen med å utarbeide VVS modellen ble gjennomført med 1 stk avklaringsmøte før modellen

var klar nok for samstilling.

Under samstilling ble det gjort noen få

endringer for rørføringer for å gi plass til

ventilasjonsavtrekk.

Det ble modellert ledningsnett for inntak forbruksvann, spillvann og overvannsledninger fra takvann.

Isolasjon rundt rørføringer som krevde dette ble også modellert i hht BIM-manual. Det ble ikke

modellert noen rør for forbruksvann inne i boenheten, men utsparinger for føringsveier ble

modellert (se figur nr 19 – den røde ”klossen”) samt fordelerskap og varmtvannsbereder. Når det

gjaldt innredning ble ikke dette modellert da det allerede var i arkitektens modell som underlag for

rørføringene.

Lagstrukturen i rørmodellen ble satt opp etter NS8351 - Byggetegninger - Datamaskinassistert konstruksjon

(DAK) - Lagdeling

Jeg fant ingen enkel måte å knytte de

forskjellige forekomstene sammen til

systemer i ArchiCAD, men gjennom

navngivning og lagtildeling vil det

fremkomme hva de forskjellige

objektene tilhører av forskjellige

opplegg. For å knytte systemer

sammen har jeg benyttet forskjellige

Figur 8 - Eksempel på kollisjon mellom rør og Ventilasjon

Figur 9 – Modelltre for rørmodell

Figur 10- Modelltre lagoppsett i rørmodell i hht NS8351



farger på røroppleggene. Prosjektetes størrelse gjør det uansett oversiktelig hvilke system de

forskjellige objektene tilhører.

Igjen, i et større og mer kompleks prosjekt er det selvsagt ønskelig og avgjørende å kunne avlese de

forskjellige objektenes tilhørighet direkte ut fra objektene.

Figur 11 - ITO rørdeler i Solibri



6. 4D BIM

Som tidligere nevnt benyttes det mer og mer BIM i BA bransjen, dette er 3D modeller med

informasjon knyttet opp mot objektene i modellen. Ved å legge til en fjerde dimensjon, tid, skaper vi

en 4D BIM. 4D BIM er altså en 3D modell pluss fremdrift. Jeg liker å bruke norske ord der jeg kan og i

dette tilfellet har jeg valgt å kalle 4D BIM, for visualisert fremdrift. Ordene går nok litt om hverandre,

men visualisert fremdrift er altså ment 4D BIM.

Målet med oppgaven er å kunne benytte BIM ute på byggeplass. Som et supplement til tegninger har

BIM-kiosker kommet til og er i dag mer og mer utbredt.

BIM gir store muligheter for prefabrikasjon av bygningsdeler, som moduler og elementer, gjerne også

da fra flere forskjellige leverandører og produsenter i samme prosjekt.

Den økende bruken av elementer og moduler i bransjen er et resultat av behovet for å senke bygge

kostnadene, men like fullt spiller BIM en stor rolle i utviklingen, med mulighetene for større samspill

og med detaljerte prosjektering og planlegging. Myndighetene har også tatt dette innover seg og

endret kravet om produktdokumentasjon for bygningsprodukter i Teknisk forskrift til også gjelde

prefabrikkerte bygningsdeler som bygningselementer og moduler.

Sintef

godkjente

bygg.

Elementer

og moduler.

Under arbeidet med 4D, fremdrifts visualisering, opplevde jeg at verktøyet tydelige gir fordeler under

prosjektering og planleggings arbeidet i prosjektet. Visualiseringen gir unik innsikt i problemområder

under bygging. Plassbehov, risikoer, rekkefølgebestemmelser mv. blir tydeligere når man kan

visualisere byggingen i denne fasen. Det som videre kan være problematisk er at etter at all denne

planleggingen er gjennomført, så skal denne videreformidles til flere. På byggeplass gjelder dette

som oftest montører, som må sette seg inn i fremdriftsplaner og leveranseplaner. Hva er plassert på

biler, rekkefølger etc. Dette medfører mange dokumenter og planer som mange utøvende må

Figur 12 - Sakset fra Sintef, godkjente og sertifiserte produkter



forholde seg til. Disse er ofte av varierende utførelse og kvalitet. Alt fra håndskrevne skisser og

tegninger i leveranseplaner, til utfyllende lister og grafiske fremstilte fremdriftsplaner. I tillegg til at

det finnes mange forskjellige leveranser, løsninger, planer, etc., kreves det kanskje at disse er

tilgjengelig på flere språk.

En visuell fremdrift kan også brukes underveis i planleggingen for å avklare rekkefølgebestemmelser

fra leverandører.

Mitt mål er å kunne levere en visuell fremdriftsplan på en skjerm i brakkerigg, der de involverte kan

se hvilke oppgaver som er planlagt og til hvilken tid de er planlagt utført. I tillegg til dette bør

fremdriftsplanen være tilgjengelig for prosjektdeltagere som leverandører o.l. som ikke direkte er på

byggeplass, men som kan ha nytte av en rask innføring i fremdriften.

Ved å supplere visuell fremdrift med selve fremdriftsplanen, som BIM kiosk med tegningsbord, vil

disse gi en dypere og bedre forståelse av den eventuelle grafiske fremstillingen i en plan.

Jeg ønsket å finne ut hvordan dette best mulig kan fremstilles for de involverte partene.

På grunn av prosjektets kursendring, førte dette til at jeg måtte endre hvem jeg skulle visualisere

fremdrift for. I stedet for å visualisere montering for våre egne montører, ble det etter avtale med

Prosjektleder Magne Lersveen hos Con-Form, nå satt visualisert fremdrift for deres montører.

Figur 13 - Con-Forms 3 ukers plan for komplett plan 1.



6.1 Synchro Pro

Jeg har valgt å benytte meg av Synchro Pro for kobling mellom fremdriftsplan og modeller.

Synchro er en programvare med fremdriftsplanlegger i Gannt skjema.

I programvaren kalles hendelsene som opprettes i fremdriften for Tasks. Alle poster i Gannt

skjemaet, som hovedgruppe eller undergruppe er en hendelse som kan knyttes opp mot hverandre.

Tidligere har jeg kun arbeidet med enkle fremdriftsplaner som opprettes mer manuelt i Excel. I Gannt

skjemaet i Synchro opprettes en hendelse og det settes en estimert tidsforbruk for oppgaven.

Det kan settes opp fremdrift som lister, kodete aktiviteter eller WBS (Work Breakdown Structure).

WBS, er en leveranse-orientert oppdeling i et prosjekt, som deler opp hovedoppgaven, i dette tilfellet

å bygge hus, til mindre og mer oversiktlige deler.

Dette gir et visuelt enkelt oppsett for en fremdriftsplan.

WBS er definert av PMBOK 5 som:

En hierarkisk nedbrytning av det totale omfanget av arbeid som skal utføres av prosjektgruppen, for å oppnå

prosjektmålene og skape de nødvendige resultatenei

Figur 14 – Sakset - Oppsett av hendelser i Gannt Skjema _Synchro Pro

Fremdriftsplanen viser en oppsett fra Hoved fremdriftsplanen, for Hus C, men undergruppene

- Grunnarbeider

- RÅBYGG betong

- Plan 1

- Veggelementer betong

- Veggelementer tre

- Plattendekker

- Osv.…..

- Plan 2

- Veggelementer…

- Plan 3

- Osv.…

I Synchro kan det opprettes undergrupper for hver hendelse etter prinsippet med WBS, det kan også

knyttes objekter opp under en hendelse.

Hendelsene knyttes sammen for å fremstille fremdriften i byggeprosessen. Disse kan knyttes opp

mot hverandre på forskjellige måter; som kjedet oppsett hvor de starter etter foregående hendelses

slutt og ved å avslutte eller startet på samme tid, uavhengig av medgått tid pr hendelse. De kan også

settes opp med forsinket start eller slutt, alt avhengig av ønsket planlegging.



Synchros studentlisens er begrenset til 125 hendelser. Dette meldte seg relativt raskt som en

begrensende utfordring. Både med tanke på reelle hendelser for bygg og spesielt opp mot modeller

som, som regel, inneholder hundrevis eller tusenvis av objekter. Det kan knyttes flere objekter opp

imot de forskjellige hendelsene, så det trenger ikke være en stor utfordring.

Etter å ha brukt Synchro i prosjektoppgaven her, har jeg erfart at rett detaljeringsnivå på modellene,

LOD, er avgjørende. Ettersom prosjektet gikk fikk jeg også oversendt IFC filer fra RIB. Disse modellene

inneholdt utrolig mange elementer med et utrolig høyt detaljeringsnivå. Disse var fantastisk å jobbe

med da de gir et unikt innblikk i oppbyggingen av elementene deres. Det gir en stor forståelse for hva

som leveres og hvordan det skal bygges rundt disse.

Arkitektmodellen jeg fikk tilgang til i starten hadde et veldig høyt detaljeringsnivå på antallet

forekomster, med alt fra møbler til komplette løsninger med påforing på vegger, både innvendig og

utvendig. Disse objektene var også fine å se i modellen, men et slit å jobbe rundt. Dette førte til litt av

den samme problemstilling som RIB modellene ga, med at en rekke objekter måtte behandles under

visualiseringen, men som egentlig ikke var så avgjørende for den litt mer grovere overordnede

visualiseringen som jeg hadde tenkt. Vi fikk derfor eksportert en ren betong IFC ut ifra ark modellen

for bruk.

Til byggefasen laget RIB, modell som underlag for prefabrikasjon av betongelementer.

Her ser vi plattendekker i IFC

modell fra RIB. Det er kun 24 stk

plattendekker pr etasje. Objekt

telling i Solibri forteller oss at de

24 elementene består av 329

objekter/forekomster. For bruk i

Synchro gir dette unødig store

filer og mange elementer å

håndtere.

”3D Subdivision Split” verktøyet i Synchro, gjør at man kan dele opp elementer i modellene

nesten slik man vil. Dette ga muligheten for oppdeling av dekkene i ARK-IFC modellen ut ifra RIBs

Figur 15- ITO fra Solibri av plattendekker for 1 plan



inndeling av plattendekker. For å blant annet slippe unødvendig arbeid med å håndtere

forekomstene pr dekkeelement, valgte jeg å benytte meg av delings verktøyet.

Delings verktøyet ble brukt til å

dele opp dekket både i høyden

og inndeling langs Y og X aksen.

Dette ga mulighet å lage

elementer etter plattendekke

planen til RIB og det ga

mulighet for å simulere

støpningen av dekket over.

Ferdig oppdelt dekke etter bruk

av Split verktøy.

Det samme gjaldt veggene fra

RIB.

Vi ser her at vegg elementene fra

RIB i IFC inneholder totalt 434

objekt. I realiteten skal det

monteres 25 stk ferdig

elementer.

Split verktøyet ble benyttet på

ark_betong IFC modellen for å

lettere kunne illustrere

fremdriften.

Figur 16- Synchro 3D Subdivision Split -verktøy

Figur 17 - Synchro- ferdig oppdelt dekke

Figur 18- ITO fra Solibri av vegger i sokkel etg i RIB IFC



ARK modellen som jeg har delt opp i Synchro har vært brukt som underlag for utarbeidelsen av RIBs

modeller.

Det ble kjørt kollisjonskontroll og

visuell kontroll av betongelement

modellene for å sikre at disse passet.

Det ble også kjørt kollisjonssjekk opp

mot tekniske fag for å sikre at

utsparinger ble rett.

På denne måten fikk jeg også

konstatert at ARK modellen jeg skulle

bruke i Synchro stemte. Det finnes

fordeler og ulemper med å ikke bruke

de reelle element modellene fra RIB, og

i et reelt prosjekt med Synchro uten

begrensninger hadde jeg nok valgt å

benytte meg av disse modellene. Først

og fremst for å sikre et mest mulig riktig underlag for planlegging og visualisering. En ulempe med å

ikke benytte seg av ark modellen er f.eks. at betongelementene i modell, ikke inneholder betongen

som støper dekket, slik at veggelementene svever over. Ved å benytte meg av betongmodellen fra

ARK kunne jeg enkelt splitte opp dekket for å visualisere plattendekke elementene og den resterende

tykkelsen visualiserte støpen. I visualiseringen kunne jeg deretter knytte hvert plattendekke element

opp som hendelser med egen produksjonstid for fremdriftsplanlegging.

Her ser man

det oppdelte

dekket til

plattendekke

elementer,

utplassert på

veggelementer

i hht

fremdriftsplan.

Figur 19 - Utklipp fra kollisjonskontroll av modeller i Solibri Model Checker

Figur 20 - Delt dekkeelement til utplasserte Plattendekker



Resten av

dekket i

modellen

knyttet til

hendelsen

”Støp dekke”.

Støpen er satt

opp med

”vekst

oppover” som

vekst

simulering for

å etterligne

støpning.

Jeg synes dette var en fin måte å benytte med av modell for visualisering.

Handlingene er utført på samme måten oppover i etasjene. Etter hvert som simuleringen går ser man

at flere og flere oppgaver ”vokser oppover” istedenfor å plasseres i rekkefølge etter hverandre. Dette

ble gjort da jeg gikk tom for ”tasks” pga begrensningen i studentversjonen, så detaljeringen av

monteringen blir litt mer sammenslått oppover i bygget, som er synlig utover visualiseringen.

I Synchro er det mulig å opprette flere forskjellige visualiseringer basert på samme fremdriftsplan og

de modellene man har knyttet opp imot prosjektet.

Etter en del prøving og feiling har vi kommet frem til at det enkleste og mest pålitelige for oss vil

være å benytte oss av fremdriftsplaner pr uke.

Jeg startet det hele med å sette opp en visualisering for hele bygget. Denne visualiseringen synes de

forskjellige yrkesgruppene på plassen var veldig informativ for å se tenkt fremdrift og for å se

hvordan det hele skulle bli til slutt, men det gikk litt raskt frem og det ble vanskelig å få med seg hva

som skjedde hvilken dag.

Jeg endte opp med å bryte fremdriftsvisualiseringen ned til å gjelde pr plan/etasje, og det vil da si

ukevis, siden vi skal ha en etasje opp i uka. Jeg synes dette var en veldig fin måte å gjøre oppdeling

på. Det hele ble mer oversiktlig da det skjedde mindre pr visning. I tillegg ser jeg at

fremdriftsplanleggingen ikke er like sårbar dersom det blir noen endringer eller forsinkelser. Noe som

vil gi større ringvirkninger i visualiseringen, da en visualisering for hele bygget i ett, strekker seg over

lengre tid.

På byggeplassen vil dette være den beste måten å sette opp visualisering for oss. Om det skjer noen

endringer eller forsinkelser pr etasje vil vi nok fokusere på ukes visualisering. Det passer også godt da

montørene fra Con-Form jobber mandag til torsdag, slik at neste ukes fremdrift kan justeres og

koordineres fredagen og visualiseringen kan settes rett for neste uke.

Figur 21 - Støp på utplasserte dekkeelementer



Når det gjelder planlegging og hoved fremdrift med å se hele byggeplassen under ett, er dette en fin

fremdriftsvisualisering for å avdekke risikoer og plassutnyttelse. Dersom vi skulle gjort det i dette

prosjektet måtte vi ha modellert og plassert alle byggene i hht situasjonsplan.

Det valgte vi å ikke gjøre tidlig i prosessen da byggene er like og det ikke er hensiktsmessig med

ekstra kostnader for modellering av de andre like byggene. Den erfaringen er uansett fin å ta med

seg videre.

7. BIM på byggeplass

På tidligere prosjekter har jeg forsøkt å introdusere BIM på byggeplass også, men prosjektene har

stort sett greid seg om småhusbebyggelse og fleremannsboliger, slik at det har holdt å ha tilgang til

BIMen på laptop og undertegnede på byggeplass, slik at eventuelle utfordringer og spørsmål blir

belyst og besvart. Det har til nå vært slik at de involverte har kommet til brakka med spørsmål, så

har jeg måttet dra frem modellen for å finne ut av løsninger sammen de berørte håndverkerne. Det

jeg har erfart er at det blir unødvendig mye gjennomgang og involvering fra min side. Det er

”enklere” for håndverkerne å bare spørre om hva som skal gjøres, i stedet for å sette seg inn i

prosjektet og selv finne ut hvorfor løsninger og valg er som de er. Jeg har nok egen skyld i at denne

kulturen har utbredt seg, ved å gi svar og forvente mindre og mindre at de det gjelder setter seg inn i

prosjektet. Folk er så forskjellige og har forskjellige interesser for bygg og sine egne prosjekter. Noen

tar alt til seg, er selvgående og spør sjelden hvordan ting skal være. De kommer oftere med

konstruktive tilbakemeldinger og forslag til løsninger. På den andre siden finnes mange som møter

opp daglig uten plan for hva de skal gjøre den kommende dagen og kun følger en plan til punkt og

prikke. Min erfaring er at den siste gruppen ofte er overrepresentert, spesielt på våre byggeplasser.

Jeg håper BIM på byggeplass kan være med å vekke interesse og nysgjerrighet som igjen vil bidra til

mer involvering.



7.1 BIM-Kiosk

For å legge til rette for dette har vi derfor

laget en enkel ”BIM-kiosk” på denne

byggeplassen. I motsetning til hva som i dag

er vanlig plassering av BIM-kiosker, ute på

byggeplass, har vi valgt plassere vår i

brakkeriggen. Plassen er såpass liten og

arbeidet er ikke kommet dit hen ennå at det

er nødvendig med en BIM-kiosk ute på plass.

Dette vil vi se an etter hvert om det er

nødvendighet for, men pr. d.d., antar jeg det

ikke vil bli nødvendig på dette prosjektet. Det

som er tenkt er uansett å introdusere BIM-

kiosken i en tidlig fase slik at det er naturlig å

benytte seg av den og at flest mulig blir kjent

med byggene på et så tidlig tidspunkt som

mulig.

BIM-kiosken er oppsatt med en 40” Skjerm

og en ASUS vivo mini, dataenhet med trådløst tastatur og mus. Den er oppsatt i nærhet til møtebord

i brakka, slik at den også skal kunne være tilgjengelig for bruk under byggemøter ved behov. Pr.dd er

samstilt modell overført med USB stikk, men det er opprettet en byggeplass bruker i prosjektpermen,

slik at det vil være tilgang til samstilt modell direkte her, når WI-FI er etablert i brakka.

Jeg har hatt en gjennomgang av hvilken BIM kjennskaper håndverkerne på byggeplassen har pr. d.d.

Con-form er ikke uventet den aktøren som har best kjennskap til BIM. Helt fra starten av samarbeidet

har dette gått som en rød tråd gjennom forprosjekt, detaljprosjektering og til i dag med modellbruk

og BIM. Når vi nå skal i gang ute på byggeplass hadde jeg visse forventninger om at dette også var i

bruk der ute. Slik jeg har forstått det, er det ikke det. Con-forms anleggsleder hadde kjennskap til

Solibri, men montørene ute hadde en litt annen tilnærming: ”Sånna 3D-grejer har man jo sätt på

riktiga stora byggplatsar” var svaret jeg fikk når jeg undersøkte hva de var vant til og introduserte de

for BIM-kiosken i brakkeriggen.

Con-form som leverandør av råbygg er en aktør som ofte kommer inn på et tidlig stadie i byggefasen.

De tekniske fagene er som regel ikke nok representert i dette stadiet, slik at behovet for 3D

visualisering kanskje ikke verdsettes høyt nok til at det innledes i denne fasen fra hoved entreprenør

eller byggherre.

Uansett, jeg mener det vil være en berikelse for alle involverte parter ute på byggeplass å sette seg

Figur 22 - BIM-kiosk i bruk i ELGFARET



nok inn i prosjektet tidlig nok, for å få en så god oversikt som mulig. Vi har derfor valgt å opprette

BIM-kiosk i brakka, tilgjengelig for alle fra oppstarten som finner sted i disse dager.

Når det gjelder våre egne montører og tidligere samarbeidspartnere på snekkersiden så har disse

liten eller ingen kjennskap til BIM. For oss har dette vært verktøy som benyttes i prosjekteringsfasen.

At de nå får tilgang på modeller av bygget på egen skjerm i brakka, håper vi skal gi effekt under

byggeprosessen.

Våre samarbeidspartnere på de tekniske fagene, rør og elektro, er det kun elektrikeren som har

deltatt i prosjekt med BIM, men kun 1 prosjekt. De arbeider begge to opp mot store byggherrer,

både private og offentlige prosjekter, som skoler, barnehager, idrettsanlegg etc.

Elektroentreprenøren oppgir at de kun har arbeidet med BIM opp imot NCC på flerbrukshall prosjekt.

Rørleggeren har ikke arbeidet noe med BIM.

Elektrikeren ønsket ikke å prosjektere fullt el-anlegg i BIM og IFC, da de ikke mente det ville være

lønnsomt på dette prosjektet. Det hadde ikke vært beskrevet i tilbudsforespørselen og da de ikke

innehar egen kompetanse på området, ville det bli en fordyrende prosjektering kontra egen

prosjektering. Byggherre ønsket ikke å dekke dette. Det er ingen føringsanlegg som kabelbroer eller

lignende i et prosjekt av denne størrelsen. De installasjonene de har er relativt små og som regel

flyttbare, noe som fører til at de ofte er tilpasningsvennlige på byggeplass. Det eneste de har som

krever plass og tilgjengelighet er sikringsskap og føringsveier inn til dette. Det ble derfor besluttet et

kompromiss, ved at jeg skulle modellere disse installasjonene for dem, slik at vi kunne samstille og

unngå kollisjoner i et kritisk punkt med mange oppstikk.

Figur 23 - Elektro inntaksskap og utvendig EKOM skap

De elektriske punktene som skulle settes ferdig i betongelementer på fabrikk ble satt av RIB ut ifra El-

tegning i DWG, påsatt Con-forms El-nøkkel. Siden elektrikeren ikke har eget underlag i IFC, fikk han

ikke kontrollert modell fra RIB opp mot egen modell. Han måtte derfor visuelt kontrollere alle

elementene opp imot egne tegninger. Jeg vet ikke hvor mye tid som gikk med til denne kontrollen,



men med tanke på at prosjektet er av begrenset omfang var det kanskje lønnsomt å ikke benytte seg

av full BIM under prosjekteringen, så fremt han unngår feil og mangler.

Når vi så var kommet ut på byggeplass var det fint å kunne vise samstilt modell av punktet til de tre

aktørene som skulle ha oppstikk i samme vegg i plan 1. Inn i dette punktet på 1,5x0,2 meter skal det

opp 1 stk Ø 110mm rør for spillvann, 1 stk Ø 110mm rør for takvann, 2 stk Ø 50mm rør for el-

tilførsler, 1 stk Ø 125mm radonbrønn samt oppstikk av varmekabel og jordtråd.

Disse relativt kritiske punktet med

gjennomføringer som skal treffe opp i

en relativt smal vegg er ikke alltid like

enkelt å treffe opp i, spesielt når man

ikke har noe håndfast å måle seg ut

etter. Bygget skal oppføres med såle

på mark med underliggende

stripefundamenter og dette skulle

støpes i en omgang, det var derfor

ingen ringmur eller lignende å måle

seg ut ifra for oppstikkene. I tillegg

ble det en relativt dyp grøft inn i

bygget, noe som gjorde utmålingen

av oppstikkene utfordrende. Vi

valgte da å georeferere oppstikkene

ut ifra kartunderlaget fra arkitekten. Det ble satt opp koordinatplan for de forskjellige oppstikkene,

slik at disse kunne settes ut og kontrolleres av stikkeren når han var å satte ut aksenettet på bygget.

Samarbeidet med Geoplan 3D var veldig lærerikt

på dette punktet med innspill ut ifra hvilke

erfaringer de hadde fra forskjellige aktører i

bransjen.

Dette hadde ikke rørleggerne vært med på

tidligere, men sammen med målsatt tegning gikk

det greit.

Figur 24- Koordinatplan for radonbrønner

Figur 25 - markering av koordinater for georeferering av oppstikk i såle



7.2 Visualisert fremdrift - 4D BIM - på byggeplass

På BIM-kiosk skjermen i brakkeriggen vises også 4D-BIMen. Det er generert en video av fremdriften

på 1 stk bygg. I tillegg er det lastet opp en visualisering for de kommende ukene.

Planen er som tidligere nevnt å nevnt legge frem en ukes basert fremdriftsplan visualisert på skjerm,

slik at man sammen med fremdriftsplan på vegg vil få en god oversikt over hva som skjer den i tiden

fremover.

Grunnen til at vi har valgt å henge opp fremdriftsplanen ved siden av visualiseringen er av samme

grunn som at det legges opp et bord for å se på tegninger sammen med modell i BIM kiosk. Det

finnes punkter i fremdriftsplanen som ikke har objekter eller forekomster i modellene, sli at disse

arbeidene ikke vil fremkomme i visualisert fremdrift.

Dette er en av ulempene med visualisert fremdrift. Det er ikke alle arbeidsoperasjoner som vises i

modell eller har noe å knyttes til. Man kan alltids lage modeller for de forskjellige fagdisiplinene, men

det er ikke alltid det vil være lønnsomt. Trappetårn eller stillaser i trappesjaktene er en spesifikk

operasjon som ikke er visualisert i fremdriften. Dette står på fremdriftsplanen, slik at vi får disse på

plass til rett tid, men jeg har ikke ansett dette som lønnsomt å bruke tid på å opprette her.

Fasadestillaser på et prosjekt med fasadearbeider derimot er et punkt jeg ville ansett som viktig å

opprette og gjerne opprettet en form for modell på. Her kan det være relativt store

kostnadsbesparelser på å ikke ha stillaser stående oppmontert unødig lenge. Enten ved at de opp

monteres for tidlig eller at de demonteres for sent.

I vår 4D BIM har jeg lagt inn noen enkle former for rigg og drifts objekter, som et lite grep for å vise

noen av de mange tingene som er mulig å legge ved i en fremdriftsvisualisering. Her er det tydeligvis

fantasien og lommeboka som setter grenser. Som regel må man forholde seg til hva man får betalt

for å gjøre, og det er ikke slik at alt er like viktig å vise i en 4D BIM for alle byggherrer.

Figur 26 - 4D BIM i brakke med fremdriftsplan ved siden av.



8. Konklusjon

Etablering av BIM i vår lille håndverksbedrift har både vært lærerikt, morsomt og frustrerende. Jeg

må innrømme at jeg har truffet på mer motstand enn hva jeg hadde håpet. Jeg tenker da spesielt på

lønnsomhets spørsmål. Er dette lønnsomt for oss? Blir kostnadene på konsulenter og rådgivere for

store kontra effekten vi får ved å bygge med mindre feil? Jeg mener ja. Med tanke på den veien dette

prosjektet har tatt ut ifra hva som i utgangspunktet var tenkt, er jeg ikke i tvil om dette var rett

prosjekt å benytte oss av BIM på.

Overgangen fra trehusbebyggelse til et mer betongpreget bygg førte til at vi måtte gjennomføre en

grundigere og mer tidkrevende detaljprosjektering. Dette gikk utover oppstartstidspunktet for

prosjektet. Noe som i og for seg ikke gjorde noe. Da rakk vi å sette i gang forhåndssalget og et godt

salg ga bedre forutsetninger for alle parter.

For prosjektoppgavens del fikk det derimot litt større betydning. Mitt arbeid endret seg drastisk, da vi

ikke lenger skulle stå for selve oppføringen av bygget, men dette ble satt bort til en annen

entreprenør. Min rolle endret seg derfor til en mer koordinerende rolle, noe som egentlig var en

veldig nyttig erfaring og en spennende prosess. Jeg fikk arbeidet mye med BIM i

detaljprosjekteringen. Dette var veldig lærerikt. Jeg fikk også arbeidet opp imot andre og større

aktører og ikke minst fikk jeg realisert BIM som prosess i forprosjekt.

Siden Oppstarten av prosjektet ble flyttet har vi ikke kommet skikkelig i gang med byggingen på

prosjektet. Vi starter i disse dager opp med forskaling, armering og støping av første bygget.

Fortløpende oppstart på neste bygg og samkjøringen av disse på byggeplassen blir spennende og

krevende den neste tiden. Bygg C skal være oppført før ferien. Det betyr at veggelementene er under

produksjon nå.

BIM for utførende håndverkere på byggeplassen starter nå. Fremdriftsplanleggingen og 4D BIM

arbeides med fortløpende. Det legges til grunn fremdriftsplaner fra UE som knyttes opp imot

hovedfremdriftsplan, som videre benyttes til 4D planlegging oppi mot modellene i prosjektet.

Det vi har erfart med visuell fremdrift på byggeplassen til nå, er at det fort blir mye informasjon å få

med seg, slik at fremdriftsvisualisering egnet seg best ved å bryte det opp til mindre deler. På den

måten får man med seg hva som skjer til hvilken tid. I tillegg var det ønskelig å kunne se den faktiske

fremdriftsplanen i sammenheng med visualiseringen. Dette kan et mer komplett bilde enn begge de

to, hver for seg.

Med en årlig abonnementspris på rundt kr 30 000, tenker jeg at kostnaden blir for høy kontra nytten

for oss, men så lenge student versjonen av Synchro er tilgjengelig ønsker jeg å forsøke å finne en god

fremstilling.

Kostnads spørsmålet melder seg nok mest sannsynlig for Solibri Modell Checker også, dersom

programvaren ikke kan abonneres på timebasis, blir nok denne litt vel kostbar for oss.

For mindre håndverksbedrifter vil startkostnadene og abonnements kostnadene bli så store at

terskelen for å ta dette i bruk blir for høy. Dersom dette ikke er verktøy som benyttes kontinuerlig

gjennom året, lisenser kan deles av flere personer eller at man deltar i et prosjekt som krever

hyppigere bruk gjennom hele året, vil dette høyst sannsynlig ikke bli investert i.



Når det gjelder BIM generelt for bruk på byggeplass, vil forskjellige viewer programmer kunne

benyttes, slik at dette vil kunne benyttes. Men det fordrer at samstilling av modeller etc. er utført fra

en part som har programvare for dette tilgjengelig.

Full integrert BIM i våre prosjekter har jeg dessverre ikke helt troen på at vi kan gjennomføre, da

kostnadene blir for høye.

Dette er nok også gjeldende for flere mindre aktører i bransjen. Kostnadene med å bruke BIM blir for

høye, slik at det vil bli et gap mellom de større aktørene som har midlene til å gjennomføre dette, og

de mindre som ikke har de samme mulighetene. BIM i enklere form, med kollisjonskontroll i

proprietær programvare etc. vil nok være mulig å gjennomføre. IFC som filformat gir en del

muligheter, selv om en del informasjon kan gå tapt i import, eksport. Men for vår del vil dette

kanskje være tilstrekkelig.

Når det gjelder måloppnåelse for caseoppgaven, som i forprosjektet la hovedvekt på 4D BIM med

læringsmål opp mot BIM prosess sidestilt, tenker jeg at dette ble litt snudd på hodet. Men det er jo

ofte slik det blir, kursen endres underveis og man må ta de utfordringene som kommer.

9. Videre arbeid

For prosjektets del vil det være naturlig å fortsette å bruke modellene for visning av samstilt modeller

i byggemøter for eventuelle avklaringer. Jeg er også veldig spent på om BIM-kiosken vi har etablert

blir brukt etter hvert som prosjektet går fremover. Det er ikke tenkt å benytte seg av IFC modellene

oppi mot FDV til hver enkelt beboer, men det kunne vært interessant å se om jeg får anledning til å

legge inn egenskaper i modellene for overlevering til vel/sameiet.

For egen del blir veien videre ved siden av prosjektet å undersøke muligheter og priser på

programvarer for videre arbeid med BIM. Prosessene rundt BIM er veldig spennende og det er uten

tvil en del av bransjen som er kommet for å bli. Det er en kostbar omstilling for en bedrift om man

skal sitte med alle mulighetene BIM gir. For vår del ser jeg det nok som mest sannsynlig å forsøke å få

meg en lisens på ArchiCAD, slik at vi kan tegne og prosjektere en del selv, i tillegg som tidligere nevnt

utføre samstilling med IFC modeller her. Men dette kommer an på fremtidige prosjekters omfang.



Figurliste:

Figur 27 - BuildingsSMARTs BIM trekant

Figur 28 - Utklipp 3D PDF fra tilbudsunderlag

Figur 3- ibinder prosjekthotell med permer for prosjektoppsett

Figur 4 - Oppsett av arkfaner i prosjektperm

Figur 29 - Prosesskart for kollisjonskontroll - bsNorge prosessveiledning

Figur 630 - utklipp fra kollisjonsrapport i Solibri Modell Checker i detaljprosjekteringsfasen.

Figur 731 – Utsnitt av Kollisjonsrapport mellom RIBs dekkeelementer og tekniske fra Solibri Model Checker

Figur 8 - Eksempel på kollisjon mellom rør og Ventilasjon

Figur 32 – Modelltre for rør modell

Figur 10- Modelltre lagoppsett i rør modell i hht NS8351

Figur 11 - ITO rørdeler i Solibri

Figur 12- Sakset fra Sintef, godkjente og sertifiserte produkter

Figur 13- Con-Forms 3 ukers plan for komplett plan 1.

Figur 14– Sakset - Oppsett av hendelser i Gannt Skjema _Synchro Pro

Figur 15 ITO fra Solibri av plattendekker for 1 plan

Figur 16 - Synchro 3D Subdivision Split -verktøy

Figur 17 - Synchro- ferdig oppdelt dekke

Figur 18 - ITO fra Solibri av vegger i sokkel etg i RIB IFC

Figur 33 - Utklipp fra kollisjonskontroll av modeller i Solibri Model Checker

Figur 34 - Delt dekkeelement til utplasserte Plattendekker

Figur 21- Støp på utplasserte dekkeelementer

Figur 22 - BIM-kiosk i bruk i ELGFARET

Figur 23 - Elektro inntaksskap og utvendig EKOM skap

Figur 24- Koordinatplan for radonbrønner1

Figur 25 - markering av koordinater for georeferering av oppstikk i såle

Figur 26 - 4D BIM i brakke med fremdriftsplan ved siden av.

i Definisjon fra PMBOK - PMBOK 5 - https://www.pmi.org/pmbok-guide-standards/foundational/pmbok

https://www.pmi.org/pmbok-guide-standards/foundational/pmbok

Documents

BRUK AV 4D BIM PÅ BYGGEPLASS - buildingSMART · Ordliste / definisjoner 2D/ 3D/ 4D/ 5D BIM er en videreføring fra både 2D og 3D-systemet, med den forskjell at ... arbeid og utvikling