47 47Søndag 11. september 2011

Einar Mar Gudmunds-sons «Sinnets gitter» ervelskrevet nok med flott

språk og fortellerklo, men ikkefullt og helt.

Velskrevet, men ujevn rusblues

Han beskriver en alkoholikersreise mot edruskapen som åkrype tilbake til menneskeheten.Vi får vite hvor vidunderlig ogforferdelig spriten er for ham. Selvhar han ikke mye problemer medden, men hans nære og kjærehar det, derav forferdelsen.

Vi får bare vite brokker avhans rusreise mot bunnen ogkampen for å bli edru. Han larkjærlighetsparet fengselsfuglenEinar Thor og Eva brette ut sinerusproblemer, deres bånnkjenningog turen tilbake til anstendige livmed kjærligheten som drivstoff.

Resultatet blir en ujevn,haltende bok. Einar Mars biter ermer velskrevne og har puls ognerve. Vi tørster etter å få vite hvasom ble Einar Mars vendepunktog hvordan han greide å bli tørr.

Mar deler interessantebetraktninger om middelklasseal-koholikere som blånekter for sineproblemer. De blir ikke hjemløseog havner på parkbenken. Degjør det bra, familien mangleringenting og bilen står i opp-kjørselen.

Vi kan bare spekulere ihvorfor Einar Mar velger å skjuleseg bak Einar og Eva. Fin over-settelse av Tone Myklebost.

BERIT KOBRO

Einar Mar Gudmunds-son: «Sinnets gitter»En kjærlighetshistorie.382 s., Kr. 369,-Cappelen Damm

Einar Mar forteller at boerneseneste minneverdige oppfinnelsevar piggtråden. Behovet var joder…

Vår sexy, rappmunnede og uknu-selige heltinne ligner mer påFanny Hill enn Scarlett O'Hara.Hun lever i 1400-tallets Firenze,og som den tidens glamourmodellhavner hun raskt i selskap medeliten av kunstnere, maktpersonerog rikinger. Før dette rivjernet avet kvinnemenneske kan triumferemå atskillige beilere, fiender ogselveste den katolske kirke seseg utmanøvrert. Hun er vant til åslenge med alle tilgjengeligelepper, enten hun befinner seg ien slaves eller en herskerinnesposisjon.

Bruken av myter og legenderminner om Dan Brown. Romanenspiller også på de samme kva-sireligiøse problemstillingene som«Da Vinci-koden» gjør, og slutt-moralen er omtrent den samme.

Men språket og fortellerper-spektivet er mye mer fargerikt oginnbydende. Kreative assosia-sjonsrekker og humoristisketankelister à la Bridget Jonesveksler med en sprudlende opp-finnsomhet i de symbolsterkedetaljene. Selv om dette er enlettbent og lettfordøyd roman,utmerker Fiorato seg med båderikt ordforråd og innsikt i myekuriøs kulturhistorie. Det er bare åsette hjernen i kosemodus ognyte denne lystseilasen av enfortelling, som attpåtil har ele-menter som får de gretnestefeminister til å humre. Dermedbåde trosser og oppfyller ro-manen underholdningsjangerenskvalitetskrav.

MAY GRETHE LERUM

Marina Fiorato: «Botti-cellis hemmelighet»Oversatt av AnetteHjerde615 sider, Kr. 369,-Vega forlag

Marina Fiorato er halvt italiensk,men født i Manchester.Hun har studert historie med vektpå Shakespeares verker somkilde ved Universitetet i Venezia.Ved siden av arbeid med film, harhun arbeidet med visuell designfor rockeband som U2 og TheRolling Stones.

Forførendeog lystig

Fiorato har revet segløs fra ambisjoneneom historisk korrekthet

og rendyrker nå underhold-ningsromanen. Dermed ser-veres et overdådig festmåltidfor lesere som er sultne påstorslagne intriger, rødglødendeitaliensk pasjon og overdådigutsmykkede kulisser.

Som vanlig domineres listen over bestselgende ge-nerell litteratur av en stabel lavkarbo-bøker. Men midtoppe i slankesuppa finner du også en 700 sider langbok om menneskets historie gjennom 13 000 år: Denamerikanske professoren Jared Diamonds «Våpen,pest og stål». I boken prøver han å finne ut hvorfor vieurasiere kom til å bestemme hvor verdensskapetskulle stå. Til VG ga han dette svaret: – Kokt ned til énsetning: Forskjeller i kontinentenes geografi og miljø.

JON H. RYDNE

HHIISSTTOORRIIEE II KKAARRBBOOSSUUPPPPAA

En yngre generasjonhistorikere med nyttblikk på Norge.

Det er en sjeldenhet at et norsk forlag påtarseg å utgi en nyskrevet norgeshistorie, og idette tilfellet har de også valgt en utradisjonellinnpakning. Med design fra Snøhetta og PerSpook fremstår omslaget på firebindsverketsom en innbydende godtepose eller et lavter-skeltilbud, alt etter som man ser det.

Innholdsmessig utmerker bøkene segved et folkenært fokus, hvor det er lagt mindrevekt på elitene og deres univers enn man ervant til i denne sjangeren. Et like påfallendegrep er nedtoningen av bylivet og den brededekningen av Distrikts-Norge.

Slike valg har blant annet ført til at ut-byggingen av fyrtårn langs norskekysten erviet mer plass enn de politiske partidannelse-ne på slutten av 1800-tallet. Bøkene handler idet hele tatt svært mye om levekårene tilfiskere og bønder.

Disse prioriteringene rokker likevel ikkeved verkets status som nasjonal historie. Allede viktigste begivenhetene, fra samlingen avNorge til Einar Gerhardsen, er fyldig og relativtkonvensjonelt behandlet. Det gjelder også«obligatoriske» tema som urbanisering, kvin-nefrigjøring og minoritetenes stilling.

I det siste bindet, som spenner fra 1914til i dag, merker man for alvor at det er en nygenerasjon historikere som skriver. Spesieltgjelder dette fremstillingen av de politiskeforholdene i mellomkrigstiden og livet undertysk okkupasjon. Her begraves svart-hvitt-bildet av «sunne og gode nordmenn» versus«onde tyskere» på en vellykket og effektivmåte.

Tusen sider er lite når en hel nasjonshistorie skal fortelles, og de mange flotteillustrasjonene krymper tekstflaten ytterligere.Mest påfallende blant de forhold som overseseller avspises er den beskjedne oppmerksom-heten rundt det samtidige Norges rolle i ver-den. Forfatterne dveler ved medienes over-fladiskhet, men overser at Norge i dag fårmesteparten av sine lover fra andre europe-iske land uten å ha et ord med i laget.

STEN INGE JØRGENSEN

Magne Njåstad, May-BrithOhman Nielsen, Hans JacobOrning: «Norvegr»Norges historie i fire bind1000 s., 1599 kr.Aschehoug

Visst handler den om kvinne-skjebner, familiehemmeligheterog kvinners historiske vei mot

jevnbyrdighet og frihet. Visst er dette etstykke fargerik, medrivende og rørendetekst. Men dette er slett ingen kioskvel-ter à la Samartin, Hislop, Hudson ogresten av bestselgergjengen.Pensjonisten Hedda gjenkjenner et gam-melt bilde i en bok og tror forfatteren bor ihennes gamle barndomshjem. Dermedstarter en dikteprosess, der forfatterentolker og dikter sin lesers liv. Men versjonenbrytes mot den gamle kvinnens egenhukommelse, og boken blir en spennendevev av fortellinger og kontraster. Hvilkelivsvalg er det mulig å angre på? Hvordanskaper vi sannhetene om vår personligehistorie?

Med en enestående innlevingsevneoverbeviser hun leseren om at bildene fra1930-generasjonen faktisk viser essensenav tidsånden. Språket er utsøkt – medfinbroderte, intrikate setninger som flyter lett

og elegant gjennom alle virvler i handlingog persongalleri. Romanen gir lukt ogsmak til kvinneoppgaver, enten de utføresover grytene eller innenfor datidensfilm&fashionista-elite. Oversetterens innsatsfortjener også ros.

Midt i romanen mister teksten litttemperatur. Men selv tilsynelatende ubety-delige bipersoner formes slik at de leveretter få linjer. Særlig imponerende er for-fatterens evne til å se de små, subtilesignalene i menneskelig kommunikasjon.Det er likevel ingenting pyntelig ved denne«dameromanen». Hvis det fantes en prisfor nyskapende skildring av død og sex,ville denne leser straks ha nominert Com-büchen.

MAY GRETHE LERUM

Sober og solid «dameroman»Sigrid Combüchen: «Spill. Endameroman»Oversatt av Bodil Engen.406 sider., Kr. 359,-Agora

MMØØTT FFOORRFFAATTTTEERREENNFredag 16. september kandu få litterært påfyll helt fralunsj til utpå kvelden på Ta-num bokhandel på Karl Jo-han i Oslo. Klokken 13.00 le-ser Jan Erik Vold fra sin nyediktsamling «Store hvite bokå se», og Cecilie Enger ogEgil Ulateig leser fra sinenye bøker. Kl. 18 kan du

høre Vigdis Hjorth («Tredvedager i Sandefjord») og JanKjærstad («Normans områ-de») fortelle om sine sisteromaner. Tenor og krimfor-fatter Øystein Wiik setterstemningen musikalsk sam-men med pianist Carl Fred-rik Falkenberg.

JON H. RYDNEJan Erik Vold Cecilie Enger

Denne gangen er det drapet på en gam-melkjæreste av Foyn som setter hand-lingen i gang. Politiadjutant Anne Røn-ningen blir funnet slått i hjel i huset sitt, ogselvsagt må Foyn sette i gang sin egenetterforskning. Det hjelper nok på be-sluttsomheten at han selv er svært tett på åfå status som mistenkt i saken.

Det skal vise seg at Rønningen påegen hånd var i ferd med å etterforske etgammelt sakskompleks der stikkordene varovergrep mot barn, mystiske dødsfall ogforsvinninger. Etter hvert som det dukkeropp stadig flere ferske lik, nærmer SvendFoyn seg også en løsning på hva somegentlig skjedde den kvelden Anne Røn-ningen ble drept.

Mehlum er god til å skildre den til-synelatende hverdagslige småbyhverdagensom så ofte viser seg å dekke over mangestygge hemmeligheter. Stort sett har ogsåhistorien godt driv fremover, selv om en-kelte lesere kanskje kan synes det blir i

Jan Mehlum er en dyktig for-fatter, som sakte, men sikkerthar bygget opp en troverdig og

sympatisk hovedkarakter i advokatSvend Foyn fra Tønsberg.

Redaktør etterlysesJan Mehlum: «Straffen»Krim365 siderKr. 379,-Publicom

overkant mange pauser der det skal drik-kes konjakk, røykes sigarillo og lyttes påjazz.

Det er likevel ikke det moderate tempo-et som er bokens største problem. Det erflere skjønnhetspletter som burde værtfjernet med bedre redaktørarbeid: Deler avhandlingen blir tidlig forutsigbar, det er formange banale dialoger og for mye ukritiskadjektivbruk. Et avgjørende bevis forsvinnermot slutten av handlingen, for aldri mer ådukke opp. Dessuten etterlyser forfatterenpå et tidspunkt fuglesang ved midnatt enseptemberkveld, han forveksler lyrikerneTor Jonsson og Tor Ulven, og han tror atUllevålsveien strekker seg helt til Ring 3.Enda flere underligheter kunne nevnes.Ingen store blemmer isolert sett, men tilsammen skaper det et inntrykk av dårligredaktørarbeid.

SINDRE HOVDENAKK

Egil Ulateig