AKSEPTABEL DYREVELFERD? VIKTIG NÆRING? TILSTREKKELIG LOVVERK?

BØR PELSDYROPPDRETT AVVIKLES?

2

BØ

R PE

LSD

YRO

PPD

RET

T A

VV

IKLE

S?

Denne rapporten er produsert av Dyrebeskyttelsen

Norge og Nettverk for Dyrs Frihet i mars 2011.

DYREBESKYTTELSEN NORGE (DN) ble etablert i 1859 og er Norges eldste og største dyrevernorganisasjon med ca. 10.000 medlemmer. DN er en demokratisk medlemsorganisasjon organisert med landsmøte, styre, sekretariat og 26 lokalavdelinger over hele landet. Gjennom praktisk dyrevernsarbeid, informasjon og påvirkning arbeider Dyrebeskyttelsen Norge mot mishandling og overgrep mot dyr.

NETTVERK FOR DYRS FRIHET ble opprettet i 2007 og arbeider med grasrotaktivisme i kampen for dyrs frihet. Nettverk for dyrs frihet setter fokus på og kjemper mot alle former for undertrykkelse. Nettverket arbeider for en verden der dyr ikke undertrykkes, men anses som individer med egenverdi. Nettverket jobber åpent og idealistisk, alt arbeidet foregår ulønnet.

FOTONettverk for Dyrs Frihet og Dyrebeskyttelsen Norge. Alle fotografier er fra norske pelsfarmer i perioden 2008-2010.

Forsidefoto: Revevalper i nettingbur, Rogaland (2009)

GRAFISK UTFORMINGDyrebeskyttelsen Norge / Malstrøm AS

KONTAKTDyrebeskyttelsen NorgeKonows gate 50192 OsloTlf. 23 13 92 50post@dyrebeskyttelsen.no

Nettverk for Dyrs FrihetPostboks 7027 St. Olavs plass0136 Oslopost@dyrsfrihet.no

3

BØ

R PE

LSD

YRO

PPD

RET

T A

VV

IKLE

S?

3

Den norske veterinærforeningen støtter en avvikling av pels-

dyroppdrett. Flertallet i befolkningen vil forby pelsdyroppdrett.

En spørreundersøkelse utført av Opinion i 2010 [1], viser at seks

av ti nordmenn er motstandere av pelsdyroppdrett, mens bare

15 prosent er positive. Flere og flere spør seg samtidig hvordan

det kan forsvares å holde pelsdyrnæringa i live med fellesska-

pets skattepenger.

Stortingsmeldingen om dyrevelferd fra 2002 påpekte flere

fundamentale problemer ved pelsdyroppdrett. Meldingen slo

fast at velferden for pelsdyrene måtte forbedres vesentlig om

næringa skulle ha en framtid. I 2012-2013 utgår tidsfristen som

pelsdyrnæringa fikk for å innfri disse dyrevelferdskravene.

Denne rapporten viser imidlertid at pelsdyrnæringa ikke har

klart, og heller ikke vil klare å oppfylle Stortingets krav innen

tidsfristen.

Tiden renner nå ut for pelsdyrnæringen. Det er på tide at poli-

tikerne gir tydelige signaler om

at slikt dyrehold ikke lenger har

politisk støtte. Norske politi-

kere må gå inn for en styrt av-

vikling av pelsdyroppdrett. En

styrt avvikling av pelsfarmene

innebærer også økonomiske

omstillingsmidler for bøndene

som berøres.

[1] Opinions spørreundersøkelse om holdninger til pelsdyroppdrett. Utført for Dyrebeskyttelsen Norge, i Oktober 2010.

Tiden renner ut for pelsdyrnæringa Pelsdyrnæringa er i hardt vær. Mens norske myndigheter vil framheve at vår dyrevelferdslov

er på verdenstoppen, viser nye undersøkelser at dyrevelferdsproblemene vedvarer innen

pelsdyroppdrett. I flere europeiske land er pelsdyroppdrett allerede forbudt eller under

avvikling.

Rådet for dyreetikk (1994): «Legger man avgjørende vekt på dyras ve og vel,

er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan

forsvares. På denne bakgrunn bør de derfor avvikles.» [1]

Eidsivating lagmannsrett (1999): «Retten er likevel enig i at dersom en kun la

en etisk betraktning til grunn for vurderingen av pelsdyroppdrett, så ville slik

virksomhet vanskelig kunne aksepteres.» [2]

Kilder: [1] Rådet for dyreetikk, Pelsdyroppdrett,http://org.nlh.no/etikkutvalget/, 1994.[2] Eidsivating lagmannsrett, pelsdyrdommen, Dom av 15. desember, 1999.

BØ

R PE

LSD

YRO

PPD

RET

T A

VV

IKLE

S?

2008

Nettverk for dyrs frihet inspiserte over 100 tilfeldig valgte

pelsfarmer over hele landet, dette utgjorde den gang om-

trent 20% av alle landets farmer. Undersøkelsen resulterte

i over 10.000 fotografier, titalls timer med videoopptak og

detaljerte tilstandsrapporter fra alle de inspiserte pels-

farmene. Målet med undersøkelsen var å vise virkeligheten

på norske pelsfarmer til offentligheten.

Undersøkelsene avslørte sjokkerende tilstander. Dyr

som bokstavelig talt levde i sin egen avføring, for små eller

ødelagte bur og manglende beskyttelse mot vær og vind var

vanlig. Mange av dyrene hadde store atferdsproblemer og

alvorlige ubehandlede skader. Øyebetennelser, tannkjøtt-

skader, avbitte kroppsdeler og store åpne sår var bare en

liten del av det som ble dokumentert.

2009

Kun to måneder etter at landbruksministeren uttalte at

«norske pelsdyr har det bra» [1] gjennomførte Nettverk for

dyrs frihet nye, uanmeldte inspeksjoner ved 45 av landets

331 pelsfarmer. Inspeksjonene viste at lite hadde forandret

seg siden året før. Mattilsynet og pelsbransjen påstår at

forskriftene sikrer velferd hos dyrene. Undersøkelsen viste

imidlertid ingen sammenheng mellom hvorvidt farmene

fulgte forskriftene og de skadene og atferdsforstyrrelsene

som ble avdekket.

Etter et sterkt mediepress uttalte landbruksminister Lars

Peder Brekk om pelsbransjen: «De har kniven på strupen.

[...] Min støtte vil forsvinne den dagen det på nytt doku-

menteres utilbørlige forhold». [2]

Uakseptable forhold avdekket

Revevalp med avbitt bein, Hedmark (2009)Mink med avbitt øre, Rogaland (2008)

4

5

BØ

R PE

LSD

YRO

PPD

RET

T A

VV

IKLE

S?

5

2010

Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet inspi-

serte 40 norske pelsfarmer. Inspeksjonene avslørte at for-

holdene for pelsdyrene ikke har endret seg i løpet av de siste

årene. Pelsdyrnæringen hevdet at bil-

dene stammer fra noen få useriøse

oppdrettere. Inspeksjonene avdekket

imidlertid kritikkverdige og uaksepta-

ble forhold på de fleste pelsfarmene.

I tillegg ble det påvist syke og alvorlig

skadde pelsdyr hos lederen av Norges

pelsdyralslag. De kritikkverdige forhol-

dene er ikke unntakstilfeller, og doku-

mentasjonen viser hvor utbredte og

omfangsrike disse problemen er.

Dyreverner dokumenterer forholdene på minkfarm (2010)

Mink med bittskade. Fotografert på farmen til leder av Norges Pelsdyralslag, Rogaland (2010)

Kilder:[1] Nyhetssak på Landbruks- og matdepartementets nettside: «Gode forhold for pelsdyr». Publisert 12.06.2009.[2] Lars Peder Brekks uttalelse i NRK Dagsrevyen, 26.08.09.

– Det er fremdeles forferdelige tilstander på norske pelsfarmer:

Dyr som løper hvileløst rundt i trange nettingbur, skadde dyr og mødre

som dreper egne unger. Å si at dyr lider i bur er en underdrivelse. I naturen

har mink behov for å svømme og jakte i vann, mens rev har et behov for å

grave og løpe over store områder. Et liv innesperret i et nakent nettingbur

driver dyrene til vanvidd. Burlivet kan aldri tilfredstille pelsdyrenes behov.

Odd Harald Eidsmo, informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge 2010.

6

BØ

R PE

LSD

YRO

PPD

RET

T A

VV

IKLE

S?

I Stortingsmeldingen fra 2002 «Om dyrehold og dyrevel-

ferd» peker Landbruksdepartementet på en rekke fundamen-

tale utfordringer ved norsk pelsdyroppdrett. Meldingen slår

fast at disse utfordringene trolig må løses for at pelsdyropp-

drett kan fremstå som allment akseptabelt. Det fremheves i

tillegg at velferden for pelsdyrene må forbedres vesentlig i et

framtidig pelsdyrhold. Stortingsmeldingen konkluderer med

at «dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedrin-

ger når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand i løpet av

en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet.» [1]

Meldingen ble behandlet av Stortinget, og ingen politiske

partier reserverte seg mot konklusjonen som omhandlet pels-

dyroppdrett. Pelsdyrnæringa ble dermed politisk forpliktet til

å følge kravene i stortingsmeldingen. Det ble tydelig fastslått

at kravene til pelsbransjen, både når det gjaldt driftsendringer

og pelsdyrenes mentale helsetilstand, skulle innfris innen ti år.

HVA HAR SKJEDD DE SISTE TI ÅRENE?I løpet av de siste ti årene har både privatpersoner og dyre-

vernorganisasjoner gjennomført hundrevis av inspeksjoner på

norske pelsfarmer. Et omfattende bilde- og videomateriale

viser blant annet utbredt tvangsatferd, valpedrap og skade-

biting på norske pelsfarmer. I 2009 inspiserte Mattilsynet 74%

av alle norske pelsfarmer. I sluttrapporten for tilsynsrunden

påpekte Mattilsynet blant annet at fryktsom rev er et problem

som pelsdyrbransjen må ta mer på alvor, og at utvelging av

tillitsfulle avlsdyr har vært vektlagt i for liten grad. Hele 40%

av farmene oppfylte heller ikke kravene om riktig håndtering

av syke og døde dyr. [2]

I slutten av 2009 gjennomførte Mattilsynet 44 nye inspek-

sjoner på bakgrunn av bekymringsmeldinger fra Nettverk for

dyrs frihet. Inspeksjonene førte til 15 varsel om vedtak. Mat-

tilsynet uttalte at de så alvorlig på at de fant så mange avvik

til tross for at tilsynsrunden hadde vært mye omtalt i media

på forhånd. [3]

De siste årene har pelsbransjen fått sterk kritikk fra både Mat-

tilsynet og landbruksministeren. Til tross for utallige løfter

og handlingsplaner fra bransjen er det imidlertid ingenting

som vitner om at de klarer å innfri Stortingsmeldingens ty-

delige krav om «vesentlige avlsmessige forbedringer» innen

2012/2013.

Voksen rev i revefarm, Oppland (2010).

Politiske krav til pelsdyrnæringa

Kilder: [1] Landbruks-og matdepartementet: Stortingsmelding nr.12 (2002/2003) «Om dyrehold og dyrevelferd» [2] Mattilsynet: Sluttrapport, Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 «Velferd for pelsdyr»[3] Matttilsynets brev til Landbruksdepartementet: «Oppsummering av oppfølging av bekymringsmeldinger fra Nettverk for dyrs frihet», 10.09.2009.

Den nye pelsdyrforskriften vil bety minimalt for pels-

dyrenes forhold. Erfaringer og fagkunnskap har vist at det

er umulig å drive lønnsom pelsdyrnæring samtidig som dyre-

velferden ivaretas. Derfor er tiden inne for å gi politiske

signaler om en styrt avvikling av pelsdyroppdrett.

En styrt avvikling støttes også av Den norske veterinærfore-

ning (DNV). I 2009 uttalte foreningen at «[d]agens pelsdyr-

hold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur.

Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige

adferdsbehov. [...] DNV mener derfor at tiden nå er moden

for å vurdere avvikling av alt pelsdyrhold i Norge.» [1]

Den nye pelsdyrforskriften

er utarbeidet av Mattilsynet

på oppdrag fra Landbruks-

og matdepartementet (LMD)

som oppfølging av Stortings-

melding 12 (2002-2003) «Om dyrehold og dyrevelferd». Imid-

lertid har LMD forutsatt at det nye regelverket må baseres på at

pelsdyrnæringen skal opprettholdes. [2] Å videreføre pelsdyr-

oppdrett innebærer derfor å gå på akkord med dyrevelferden,

og at hensyn til dyrene tilsidesettes til fordel til smale nærings-

økonomiske hensyn.

Forskriftsendring løser ikke problemet

Kilder:[1] Den norske Veterinærforening, Uttalelse om pelsdyroppdrett, 2009.[2] Mattilsynet (2010): «Utkast til ny pelsdyrforskrift» Url: http://mattilsynet.no/aktuelt/nyhetsarkiv/regelverk/utkast_til_ny _pelsdyrforskrift_85354[lesedato: 24.02.1011]

Mattilsynet innrømmer selv at den kommende pelsdyrforskriften bare gir

marginale endringer: «Mattilsynet er enig med Veterinærinstituttet og

dyrevernorganisasjonene i at de foreslåtte kravene til minsteareal utgjør

marginale endringer sammenlignet med dagens krav.»

Burstørrelse undersøkes ved inspeksjon av en revefarm. Under uttallige inspeksjoner er det dokumentert alvorlige problemer både når det gjelder dyrenes forhold, overholdelse av lovverk, dyrevelferden og behandling av syke dyr.

7

8

BØ

R PE

LSD

YRO

PPD

RET

T A

VV

IKLE

S?

I før- og etterkrigstiden var pelsdyroppdrett svært

utbredt i Norge, og oppdretten var med på å bidra til å

holde økonomien oppe på små bruk over hele landet. I

takt med at burstørrelser har gått ned, og antallet dyr har

gått opp, har antall bruk også gått drastisk ned. I dag kan

man konkludere med at pelsdyroppdrett har en marginal

økonomisk betydning for økonomien i landbruket. Selv i

de største pelsdyrkommunene ser vi at næringa har liten

betydning.

Statlige subsidier gjennom avløsertilskudd og fraktutjev-

ningsmidler, samt utviklingsfond, overfører forholdsvis store

beløp fra nasjonalbudsjettet til et fåtall bedrifter. Per

1.1.2010 var det registrert 307 bedrifter som produserte

pelsdyrskinn. [1] Disse bedriftene forvalter ca. 50 mill kroner [2]

over tilskuddsordningene. Beregninger viser at bedriftene

har en sysselsetting på 422 årsverk.[3] Det gir en statlig sub-

sidiering på om lag 160 000 kroner per bedrift, og ca.

118 000 kroner per årsverk. Årsverkene i pelsproduksjonen

tilsvarer 0,79% av total sysselsetting i landbruket. Majoriteten

Sysselsetting i pelsdyrnæringaPelsdyroppdrett har eksistert i Norge i godt over hundre år. Allerede i 1929 var det registrert

2.500 pelsdyrfarmer i Norge, rett før andre verdenskrig nådde antallet over 20.000 slike

anlegg. Siden den tid har tallet gått jevnt nedover til dagens om lag 300 farmer.

ANTALL PELSFARMER I NORGE

FIGUR 1: Antallet pelsfarmer i Norge er drastisk redusert de siste årene.

9

BØ

R PE

LSD

YRO

PPD

RET

T A

VV

IKLE

S?

av oppdretterne i pelsdyrnæringen har dette som binæring,

og kombinerer bruket med andre driftsformer eller yrker.

I tillegg til pelsprodusentene

tilkommer en del årsverk gjen-

nom den sentrale organisasjo-

nen for næringen, samt hos

fôrprodusentene.

Regjeringen av 2009 har i sitt

politiske program for perio-

den satt opp en rekke mål for

landbrukspolitikken i fremtiden. «Målet er å opprettholde

et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skog-

bruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser

og sikrer rekruttering.»[4] Subsidiene til landbruket skal si-

kre nasjonal matproduksjon, opprettholde kulturlandskap

og fremme økonomisk trygghet i distrikts-Norge. Pelsdyr-

næringa er så godt som utelukkende en eksportnæring, og

de økonomiske ringvirkninger tilfaller i stor grad import-

landene. Næringa er så forskjellig fra resten av landbruket

at det kan konkluderes med at den havner utenfor målene

«Jeg synes det er veldig betenkelig at en bedrift som driver med pelsdyroppdrett

skal få subsidier, når undersøkelser viser at flertallet av norges befolkning er

motstandere av pelsdyrnæringa. Det er feilslått bruk av våre skattepenger, og det

undergraver tilliten til ordningen med landbrukssubsidier.»

- Per Arne Tøllefsen, research-ansvarlig Nettverk for dyrs frihet

ÅRSVERK I PELSDYRNÆRINGA

FIGUR 2: Antallet årsverk i pelsdyrnæringa har aldri vært lavere enn i dag. Næringa har dermed minimal betydning for økonomien i distriktene.

10

BØ

R PE

LSD

YRO

PPD

RET

T A

VV

IKLE

S?

10

BØ

R PE

LSD

YRO

PPD

RET

T A

VV

IKLE

S?

10 Oppdrett av mink har i dag en marginal distriktspolitisk betydning. Motstand mot slikt industridyrehold er imidlertid sterk.

for landbrukspolitikken til regje-

ringen. Flere har tatt til orde for

at subsidiene til næringen bør

bortfalle, da de ikke faller inn un-

der intensjonene til subsidieord-

ningene.

Norges Pelsdyralslag (NPA) prø-

ver å fremstille næringen som

en viktig del av det økonomiske

grunnlaget for små kommuner i Norge. «I enkelte bygder

danner pelsproduksjonen det viktigste næringsgrunnlaget

for flertallet av kommunens innbyggere.» hevder NPA på

sine hjemmesider.[5] Påstanden om at næringa er en viktig

distriktsøkonomisk faktor blir også gjentatt av sentrale po-

litikere.[6] En gjennomgang av tall fra Statens Landbruksfor-

valtning og SSB viser at disse uttalelsene ikke har rot i virke-

ligheten. Selv i de kommunene hvor næringen står sterkest,

utgjør den en marginal del av sysselsettingen. I Oppdal som

er den største pelskommunen i Norge, utgjør pelsdyrnærin-

gen litt over 1,12% av den totale sysselsettingen.

Oppdal er kommunen med flest pelsdyrgårder i Norge. Per 1.1.2010

var det registrert 26 bedrifter som drev pelsdyroppdrett i kommunen, til

sammenligning var det 66 registrerte bedrifter i 1997. Bedriftene hadde

registrert 7820 revetisper og 70 minktisper. Beregninger viser at disse

bedriftene har en sysselsetting på 47 årsverk, mot 85 i 1997. Årsverkene

tilsvarer i dag bare 1,12% av den totale sysselsettingen i kommunen.

For statistikk og grafer hvor kilde ikke oppgis direkte er tallene basert på materiale fra Statens Landbruksforvaltning og Statistisk Sentralbyrå. Beregningene er gjort med utgangspunkt i utregningnsmetoder fra Norsk Institutt for landbruksforskning (NILF).

Kilde[1] Statens Landbruksforvaltning, innsyn datakilder PT-900 06/2010[2] NILF, Pelsdyrholdet i Norge - utvalgte emner, Notat 2008-18[3] Beregninger av årsverk gjort ut fra justerte tall hentet fra NILF, Pelsdyrholdet i Norge - utvalgte emner, Notat 2008-18[4] Politisk plattform for flertallsregjeringen, Kapittel 4, http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/rapporter_planer/rapporter/2009/ politisk-plattform-for-flertallsregjerin.html?id=579058[5] http://www.norpels.no/xp/pub/topp/pelsdyrhold/index.html[6] Arne L. Haugen, Arbeiderpartiet, Stortingets Interpellasjon nr. 35 (2010).

SYSSELSETTING I NORGES STØRSTE PELSDYRKOMMUNE – (OPPDAL)

FIGUR 3: Selv i kommunen med landets største konsentrasjon av pelsdyrfarmer utgjør pelsdyrnæringa nå bare en marginal del av kommunens totale sysselsetting. Næringas betydning er også i denne kommunen kraftig redusert over tid.

11

BØ

R PE

LSD

YRO

PPD

RET

T A

VV

IKLE

S?

11

Et av de vanligste argumentene for å opprettholde pels-

industren i Norge er at den drives mer forsvarlig her hjem-

me enn i land hvor pelsindustrien er mindre lovregulert,

som i Kina. Dette argumentet faller på sin egen urimelig-

het dersom man overfører den samme logikken til andre

politiske spørsmål i Norge, som

barnearbeid, menneskerettigheter,

miljøvern eller lignende.

Den norske og skandinaviske pels-

bransjen driver aktiv markeds-

føring og eksport, for å skape

etterspørsel og bygge opp et mar-

ked for pels i land som Kina. Ifølge Pelsbransjens hovedorga-

nisasjon stammer også hoveddelen av pelsproduktene som

selges i Norge fra Kina og Asia for øvrig.

I Norge, som i resten av verden, foregår pelsdyroppdrett ved

at aktive rovdyr holdes i trange nettingbur uten mulighet til

å utøve normal adferd. Dersom vi ønsker å være et land som

tar dyrevelferd på alvor, må vi først og fremst feie for egen

dør og gå foran som et godt eksempel. Flere europeiske

land har allerede forbudt eller umuliggjort pelsdyroppdrett.

Nå er det på tide at norske politikere gjør det samme.

Verre forhold i Kina?

Forbud mot pelsdyroppdrett er allerede innført i England, Nord-Irland, Sveits,

Østerrike og Kroatia. I tillegg har Sverige, Danmark og Nederland innført

forbud mot revefarmer eller så strenge regler at slike farmer er avviklet.

Mink med avbitt øre, Vest-Agder (2010)

Kritikken mot pelsdyroppdrett har økt kraftig de

siste årene. Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for

dyrs frihet har i perioden 2008-2010 avdekket lovbrudd

og dyremishandling i pelsfarmer over hele landet. I takt

med avsløringene har motstanden mot pelsdyroppdrett

økt i styrke og omfang.

Både politiske partier, ulike faginstanser og alle

dyrevernorganisasjonene støtter kravet om en utfa-

sing av de norske pelsfarmene. Nå er tiden inne for at

politikerne tar dette kravet på alvor og iverksetter en

styrt avvikling av pelsdyrnæringa.

www.dyrebeskyttelsen.no | www.dyrsfrihet.no

ROG

ER B

REN

DH

AG

EN