Boligvekst

Hele dette bilaget er en annonse fra Boligprodusentenes Forening

Hva får man av å bygge 50 000 boliger?

Norges mest erfarne boligbygger

Lyst til å bygge 50 000 til.

BoligvekstBoligvekstBoligvekstWilloch spør:

hvor kan vi bygge i marka?siDe 10–11

etterlyser Flere “ja”siDe 2

navarsete Ønsker enklere byggereglersiDe 4

arenDal aktiv For utbyggingsiDe 18


2

Forening For boligbyggere

boligkonFeransen

2012

Bekymringsfullt

Prosjektleder: thomas Bergstøl · redaktør/tekst: Christian sømme · GraFIsk ForM: daniel jernbergFoto & Illustrasjoner: oktan stavanger, Morten uglum/scanpix, sP bilder · trYkk: Media norge trykk asdIstrIBusjon: dagens næringsliv

For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt thomas Bergstøl på telefon: 21 37 70 75 eller e-post: [email protected]

C MedIa er et PuBlIserInGsForetak soM Produserer aVIsBIlaG I rIksPressen · WWW.CMedIa.no

For mer inFormasjon:

jøns sjøgren, markedssjefPostboks 7186 Majorstuen, 0307 oslotelefon: 23 08 75 00e-post: [email protected]

www.boligprodusentene.no

Boligprisene, spesielt i pressområdene, har økt kraftig. Forklaringen er enkel: Knapphet på tilbud i et marked gir økte priser. Årsaken er like åpen-bar: Landet har ingen boligpolitikk. Det er bekymringsfullt. Å gjøre det vanskeligere å skaffe finansiering til boligkjøp er imidlertid feil medisin. Vi må i stedet gripe fatt i ”aksen” bolig – arbeid – infrastruktur.

I pressområdene er areal- og bolig-politikken avgjørende for å sikre nødvendig arbeidskraft til samfunns-viktige funksjoner (politi, helse, brann,

skole etc.) – innenfor en lønnsmessig og samfunnsøkonomisk forsvarlig ramme. Disse gruppene har et lønns-nivå i dag som gjør dem lite konkur-ransedyktige i boligmarkedet. Enten må de derfor bosette seg langt unna jobb og belaste et allerede hardt pres-s et transporttilbud eller få økt lønn. Det siste alternativet vil presse opp lønnsnivået i pressområdene og virke lønnsdrivende med økt inflasjonspress og høyere renter som konsekvens.

En effektiv boligbygging krever koordinering av arealpolitikken og

gjennomføring av planer for bolig-bygging. Da må staten, fylkeskom-munen og kommunen samarbeide over kommune- og fylkesgrensene. Spesielt må staten ta ansvar.

Regjeringen har varslet en bolig-melding. Vi forventer kraftfulle og effektive virkemidler for å få boligmarkedet i balanse igjen.

Per Jæger, Administrerende direktør

Boligprodusentenes Forening er interesseorganisasjonen for boligproduserende bedrifter i Norge og inngår i Byggenæringens Landsforening (BNL) og NHO. Foreningen organiserer nærmere 900 medlemsbedrifter som utvikler, bygger og omsetter nye boliger i forbrukermarkedet.

Foreningens medlemmer står for godt over halvparten av boligbyggingen i Norge, og inkluderer kjeder, enkeltbedrifter i kjedene og enkeltstående bedrifter.

Virksomheten til foreningen er særlig rettet mot næringspolitiske spørsmål og utvikling innenfor boligbyggingen. Formålet er å bidra til kvalitetsmessig og lønnsom boligproduksjon. Foreningen har viktige roller i å tilrettelegge felles løsninger for bolig bygge bransjen og i å utgjøre et meget aktivt bransjefellesskap som setter utvikling og lønnsomhet sentralt.

• Arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser.

• Representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge.

• Følge opp boligkvaliteten ved regelmessige målinger av kundetilfredshet.

• Sette medlemmene i stand til å levere passivhusnivåboliger.

Boligprodusentenes mål:

BoligkonFeransen arrangeres 8.–9. mai 2012 av Boligprodusentenes Forening. Konferansen har etablert seg som naturlig møtested for bolig produsenter, politikere og andre som er opptatt av boligbygging.

Første dag er åpen. Da settes rammebetingelser, boligforsyning, markedsmuligheter og boligpolitikk på dagsorden.

andre dag er generalforsamling og medlemsmøte, og er kun for medlemmene i foreningen.

konFeransen avholdes på Ullevaal Business Class (UBC) på Ullevaal Stadion, Oslo.www.boligkonferansen.no

Målet ved å bli digital er å gjøre bygge-næringen mer bærekraftig og lønnsom.

– Det skal vises på bunnlinjen, sier Steen Sunesen, daglig leder i building-SMART Norge. Sentralt i arbeidet til buildingSMART er å gjøre standardise-ringsarbeidet næringsdrevet, slik at ikke enkeltaktører innenfor byggenæringen og databransjen skal etablere standarder som bare er tilpasset dem selv.

buildingSMART organiserer bygg-herrer/eiere, arkitekter, ingeniører og entreprenører. Arbeidet konsentrerer seg i hovedsak om tre områder.

For det første får building SMART datamaskiner til å kommunisere sam-men med det åpne internasjonale (og ISO-sertifiserte) utvekslingsformatet IFC. For det andre skal datamaskiner forstå hverandre ved å standardisere dataterminologi, dvs. at ting heter det samme overalt. En dør er ett eksempel på et begrep med helt presist innhold for alle. Like entydig ønsker building-SMART å gjøre både begreper og beskrivelse av egenskaper.

For det tredje skal arbeidet bidra til at menneskene som er involvert jobber

effektivt sammen. Dette arbeidet handler om at enkeltfag-grupper ikke skal jobbe med sine egne, lukkede prosesser men orientere seg mot helheten i arbeidet som skal gjøres. Dette krever standard-isering av prosessleveranser.

Digital tiDsalDerByggeindustrien er den største og siste industrigren i verden som fortsatt har til gode å ta spranget fullt over i den digitale tidsalder. siden 1995 har buildingsmart vært pådriver i det digitale spranget ved å etablere standarder på flere nivåer.

Prognose, behov hele landet: 38 000 nye boliger årlig til 2020Nybygde boliger, hele landet, i 2011: 28 000

Prognose, behov Oslo/Akershus: 12 000 nye boliger årlig til 2020Nybygde boliger, Oslo/Akershus, pr. år: ca. 7 000

enormt Behov

Kilde: Prognosesenteret


3

Vi bygger hus du trives i

JM var blant aktørene i bransjen som for få måneder siden utarbeidet en felles rapport til myndighetene med konkrete tiltak for å sikre tilstrekkelig og kost-nadseffektiv boligutvikling i pressområdene.

Aktiv boligpolitikk er vesentlig for tilstrekkelig boligproduksjonBare i Oslo må det eksempelvis alene bygges 7 000 nye boliger hvert år for å holde tritt med utviklingen. Antall nye boliger i 2011 var bare 4 000. Skal Oslo-regionen og øvrige vekstregioner i Norge unngå enda kraftigere økning i boligpriser, og ikke minst økning i tomtepriser fremover, er det nødvendig med tydelige mål og virkemidler fra myndighetenes side.

Bransjen og JM har selv flere forbedringsområder

som det også tas tak i i arbeidet for å sikre kostnads-effektiv boligutvikling, men uten tilsvarende innsats også fra sentrale og lokale myndigheter vil dette være svært krevende å oppnå.

Overordnede tiltak bør være: • et departement som har samlet ansvar for boligpo-litikk og virkemidler,• en tettere sammenheng mellom utbygging av in-frastruktur og boliger og tallfestede mål i vekstregi-onene for deres langsiktige boligforsyning.

JM bidrar til å sette boligforsyning på dagsordenBoligforsyning som begrep har den senere tid rykket

oppover på dagsordenen og JM vil bidra videre både i diskusjonen og med konkrete handlinger og tiltak for økt boligforsyning.

– Vårt mål er å skape attraktive bomiljøer som oppfyller både dagens og fremtidens behov for våre boligkunder. På grunn av til dels sterk befolkningsvekst er det et solid boligbehov i alle våre markedsområder. Vi ønsker å bidra både kortsiktig og langsiktig til å dekke dette boligbehovet, sier Kjell Kvarekvål, JM Norge AS.

Smarte kvadrat, lys, romslighet og arealeffektivitetNær dialog med JMs kunder og nesten 50 års erfaring i Norge, gjør at JM i dag bygger lyse, luftige og funksjonelle boliger med gode planløsninger og med hvitevarer som standard.

Smarte Kvadrat betyr at boligen befinner seg i et velfungerende og attraktivt område, at planløsningen gir høy areal-effektivitet og funksjon for pengene, og at boligkjøperen får personlig innflytelse på boligens innredning.

JMs virkemidler for at kunden skal oppleve sine boliger som bekymringsfrie er:

• JM velger gode tekniske løsninger.

• JM anstrenger seg for levere boliger uten merknader og til rett tid

• JM gjennomfører ryddige ettårsbefaringer

• JM måler kundenes tilfredshet både ved innflytting og 1 år etter innflytting for å bli bedre

JM i Norge har i overkant av 320 medarbeidere, hvorav omlag 125 er fagarbeidere. Virksomheten strekker seg over store deler av SørNorge, fordelt på områdene StorOslo (Oslo, Akershus og Buskerud), Vestfold, Telemark, Rogaland og Bergen.

JM Norge AS eies av børsnoterte JM AB som i 2011 omsatte for 12.2 MRD SEK og solgte 3112 boliger. JM AB driver virksomhet i Danmark, Belgia, Finland i tillegg til i Sverige og i Norge. Virksomheten i Norge omsatte i 2011 for 1,9 MRD NOK og solgte 577 boliger.

JM NOrge

leS Mer på JM.NO

Kjell Kvarekvål, JM Norges direktør for markedskommunikasjon.

Grefsen Stasjon i Oslo, hus 3 og 4.


4

egjeringen vil i år fremlegge to stor-tingsmeldinger om henholdsvis bolig-politikk og byggepolitikk.

– Jeg vil jobbe for enklere bygge-regler og mindre byråkrati, uten at det undergraver kvaliteten på byggenes, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp).

I november 2011 holt regjeringen et høringsmøte om boligbygging for å få råd og innspill til stortingsmeldingene. Møtet samlet sentrale aktører innenfor boligfeltet, inkludert OBOS, Oslo kom-mune, Byggenæringens Landsforening og Norsk Industri.

Store deler av bransjen peker på by-

råkrati som et stort hinder for å nå det årlige behovet på ca. 38 000 nye boliger. Dette griper Navarsete nå fatt i:

– Mange kommuner planlegger mer detaljert enn det kreves. Detaljgraden må ned, sier boligministeren, og legger til:

– Jeg har allerede tatt noen grep for å forenkle reglene og redusere byråkratiet. Blant annet har vi fjernet søknadsplikten for ombygging av våtrom og forenklet kravene til tilgjengelighet og universell utforming for boliger i bratt terreng.

– Statistisk sentralbyrås middel-scenario viser at vi på landsbasis har et årlig be-hov for ca. 38 000 nye boliger. Når det ikke bygges nok nye boliger, blir pris-presset så kraftig at arbeidstakere innen-for samfunnskritiske områder som helse/omsorg, politi, brann og skole enten ikke får råd til bo der de skal jobbe, eller må ha mer i lønn. Vi kaller det ”Bærum-syndromet”. Da får vi lønnspress for sto-re grupper i offentlig sektor som resultat.

nei gir høye boligpriserJæger mener for mange aktørers adgang til å si nei til boligbygging er en viktig år-

sak til at det ikke bygges mer enn det gjør. Derfor blir boliger bare mer kostbare.

– Naboer klager på støy og tap av utsikt, og trenerer så til de grader at boligbygger-ne får byggeprosjektene kraftig forlenget eller dropper planene. Kanskje burde na-boer dekke litt av byggherrens tap når kla-ger er grunnløse og blir avvist, spør han.

ett krangleår– Profesjonelle utbyggere møter 25–30 instanser som havnevesen, samferdsels-etater, byantikvar og kultur- og miljøinte-resser som alle har nei til utbygging som utgangspunkt. Vi trenger raskt å få på

plass rikspolitiske retningslinjer med bo-ligbygging som overordnet mål. De offent-lige instansene kan få ett år til å krangle fra seg på et prosjekt, men så må man være ferdig og prioritere utbygging, sier Jæger.

Jæger vil ha raskt ja til å bygge! På kort sikt vil han også ha fl ere studentboliger for å redusere prispresset i leiemarkedet. Dette er det viktigste enkelttiltaket for å senke prisene på leiemarkedet i press-områdene for unge. Det må også skje en opprydding i Plan- og bygningsloven med forskrifter, styrking av Husbanken og revidering av Finans tilsynets nye krav om 15 prosent egenkapital.

infrastruktur og boligreguleringJæger fremhever at på lengre sikt må tilstrekkelig store områder reguleres til boligbygging. Boligprodusentene ønsker planlegging og utbygging av tog, T-bane og veinett som hjelper folk raskt på jobb.

– Samtidig med infrastrukturplan-leggingen, må det reguleres til boliger langs traséene. Ikke slik som langs Hol-menkollbanen hvor det er investert stort i infrastruktur, men hvor det i praksis er vanskelig å utnytte arealene effektivt til fortetting på grunn av naboklager.

– Boligbygging må prioriteres når flere hensyn står mot hverandre. naboer skulle ikke hatt klagerett så lenge byggeprosjekter er innenfor regulerings-planen. det sier adm. dir. per jæger i Boligprodusentenes Forening. han fastslår at norge vokser mest i de folkerike områdene. presset er størst i stor-oslo, trondheim-regionen, stavanger-området og Bergens-traktene.

Tungrodde prosedyrer og nei-mentalitet bremser utbygging og skaper ny bolignød i Norge. Kommunal- og regionalministeren lover å ta affære.

sØknaDer Må bli ja-Mat

navarsete vil kutte byråkrati

– Offentlige instanser må samle seg rundt én ting: Ja til boligutbygging. Nå er utgangspunktet nei, og årelang krangling både forsinker og stopper prosjektene og gjør gapet mellom tilbud og etterspørsel større hvert eneste år i storbyregionene og virker over tid kostnadsdrivende for norsk økonomi, sier adm. dir. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening.

BoBle eller uBalanse mellom tilBud og etterspørsel? Det er boligspørsmålet ekspertene strides om. Aktørene i boligmarkedet, inkludert Boligprodusentenes Forening, mener at det er ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, og ikke en boble. Det offentlige, med statsminister Jens Stoltenberg i spissen, har advart mot boblefare.

Presset i boligmarkedet er størst i og rundt Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

– Jeg prioriterer arbeidet med enklere byggeregler og mindre byråkrati, lover Liv Signe Navarsete.

HØytrykk12 000I Oslo og Akershus er befolkningsveksten stor og har skapt behov for 12 000 nye boliger hvert år frem mot 2020. Nivået ligger nå på bare 7 000 hvert år.


5

Velg engrønnere fremtid

Når du kjøper ny bolig fra NCC gjør du et aktivt valg for fremtiden.

Vårt fokus er å bygge boliger med høy energieffektivitet og et godt innemiljø, bygget med fornybare og sunne materialer. På den måten sikrer vi at våre prosjekter har minimal innvirkning på det ytre miljøet.

Akkurat nå utvikler og bygger vi nye boliger flere steder i ditt nærområde. Gå inn på www.ncc.no/bolig og finn din nye drømmebolig.

En bolig fra NCC er bygget for en grønnere fremtid!

www.ncc.no/bolig

Illustrasjon fra www.ncc.no/hukenbekken

ww

w.v

oice

.as

FAktA OM IeC-HUS: IECHUS Norge AS er et norskeiet selskap som leverer boliger basert på prefabrikkerte elementer. Etter at selskapet ble etablert i år 2000 har de levert over 1800 boliger og fritidsboliger til det norske markedet.

gOdt Utbygget FOrHANdlerNettIECHUS har 12 heleide forhandlere over hele landet. Hovedkontoret ligger i Ski. Gjennom felles samlinger og kurs gis forhandlerne opp læring i salg, byggeledelse, KS, HMS osv. Målet er at IECHUS sine forhandlere skal representere det beste innen norsk håndverk.

– Vår målsetning er å bli landets fremste leverandør innen rasjonell og kostnadseffektiv boligproduksjon, hvor elementer er suksessfaktoren, sier Einar Nilsen i IEC-HUS.

– I samarbeid med europeiske leve-randører får vi den beste kvalitet og en miljøvennlig produksjon av våre ele-menter. IEC-HUS er totalleverandør og produserer hus-elementene i egen, norskeid fabrikk i St. Petersburg, fort-setter Nilsen.

bedre resultat med miljøvennlige løsninger– For det første får kundene redusert byggetiden betydelig, noe som gir øko-nomisk gevinst. Det å bygge det meste av huset på fabrikk gir en ryddig prosess på byggeplass med mindre forurensning og redusert avfallsmengde på byggeplass, noe som er av stor betydning for oss og miljøet, sier Nilsen.

kort byggetid med store fordelerHusene blir produsert i store elementer som leveres med bordkledning og fer-dig isolert. Elementene heises rett på plass på byggetomten. Slik sikres en raskere tetting av bygget og risikoen for fuktskader reduseres. Resultatet er

hus med kort byggetid og høy byggtek-nisk kvalitet.

– Bygget utsettes for mindre klima-tiske påkjenninger i byggeperioden og lukkes på få dager, noe som sikrer op-timal kvalitet, sier Nilsen.

Standardisering gir økt verdiskapning– Som en del av vår markedsstrategi konsentrerer vi oss om et begrenset antall hustyper. Dette gir oss grunnlag for en effektiv produksjon og høy leve-ringsdyktighet. Sammen med erfarne forhandlere og håndverkere får våre kunder akkurat det de er på jakt etter og litt til, avslutter Einar Nilsen.

en innovativ boligbyggerIEC-HUS er en unik og nytenkende ferdighusprodusent med stor suksess innen rasjonell boligbygging.

Einar Nilsen, salg og markedssjef i IECHUS.


6

et byggeprosjekt er det tusenvis av de-taljer og ditto antall feilkilder. Det blir en mengde tegninger, samt revisjoner av disse. Like fullt kan det være vanskelig å huske på alt for alle parter i en bygge-prosess. Kanskje viser det seg på bygge-plassen at ventilasjonsrøret går der hvor avløpsrøret skulle gå, eller at det ikke er plass til de planlagte strømledningene. Dette er helt vanlige problemstillinger, men fullt mulig å unngå i sin helhet.

elektroniske byggBIM er svaret på denne type utfordring-er – og mer. Med BIM jobbes det rundt

en elektronisk modell av byggeprosjek-tet fra arkitektens idé, til ingeniørens beregninger og kalkyle, videre til de uli-ke fagfeltenes prosjektering og de ulike leverandørenes produkter. Dette benyt-tes videre som produksjonsgrunnlag på byggeplass, samt ved overlevering og senere bygningsdrift.

– Forandringer gjøres i modellen av en BIM-koordinator eller prosjektleder slik at alle involverte parter kan se og eventuelt gjøre tilpasninger til det beste for sitt fag eller for rasjonell produksjon. Da risikerer vi ikke at noen jobber med gamle tegningsversjoner, forteller adm.

dir. Dag Runar Båtvik i trondheimsfir-maet Norgeshus, som har 10 000 boliger på samvittigheten.

Selskapet ønsker å bruke BIM for alle sine prosjekter, og leverer bare i år rundt 100 boliger som er henimot 100 prosent basert på verktøyet.

Full oversikt– BIM gir oss full oversikt over hele prosessen. Vi kan påse at bygget sam-svarer med regler og forskrifter, og kan se faktorer som tykkelse på vegger og plass til gjennomføringer. Verktøyet er flott for å luke ut kollisjoner og proble-mer mellom de forskjellige tekniske fa-gene, ikke minst i forhold til ventilasjon og sanitær hvor de vanligste kollisjonene oppstår, forteller Båtvik.

Båtvik ønsker i fremtiden å sende BIM-modeller til lokale bygningsmyn-digheter for godkjenning. Teknologien er i høyeste grad på plass og det er heller ikke snakk om investeringer for de som måtte ønske å lese modellene.

– Vi ønsker i størst mulig grad å være pådriver for at dette blir et utbredt verktøy, da vi ser at dette er en vinn-vinn situasjon for alle parter. Feilmar-ginene er redusert og lesbarheten er i høysetet, sier han.

Byggemodellen er i økende grad på skjerm ute på byggeplassen, slik at alle fagfolk kan ta hensyn til hverandre di-rekte i produksjonen. Forandringer gjø-res først i modellen. Da går det ikke å ta plassen fra annet som er tegnet inn. Kommunikasjon er stikkordet. Her er alt samlet i en og samme tegningsmodell på tvers av både fag, programvare og språk.

digitale bygningskomponenterI modellen legger Norgeshus inn digi-tale el-ledninger, kanaler, VVS og annet som selskapet får fra sine leverandører. Elementene er komplette både visuelt og med tekniske data. Alle boligeiere skal motta forvaltnings- drifts- og vedlike-holdsokumentasjon (FDV) ved overle-vering. Fra Norgeshus vil de etter hvert også få sin egen webside hvor BIM-mo-dellen er sentral.

– Boligeieren kan gå inn i datamo-dellen, klikke på bygningselementer og få opp informasjon som er relevant for eksempel med tanke på kapasitet eller reserverdeler.

Våre fagfolk gir deg profesjonell hjelp gjennom hele byggeprosessen• Tomtebefaring og tilpassing av hus• Byggesøknad og saksbehandling• Rådgivning innen fi nansiering• Byggeledelse

Velkommen til et av våre kontorer for informasjon og en hyggelig boligprat!

ww

w.d

mt.n

o

gjennom hele byggeprosessen

IlsengTlf 62 58 00 00 www.hedalm-anebyhus.noDin boligdrøm – vår stolthet

Bestill også vår boligkatalog, og kom i gang med prosessen!

D n b l d øm v r t l h t

La din boligdrømbli virkelighet

Har du en boligdrøm?

plukker hjemmet fra hverandre

Hva skjuler seg i veggen av rør, ledninger, kanaler og bærebjelker? Eiere av et Norgeshus slipper å gjette eller rive. I stedet kan kunden klikke seg gjennom en BIM-modell av huset sitt på Internett.

n BIM står for BygningsInformasjonsModellering.n BIM digitaliseringer bygge prosessen fra idé til nedriving.n Den elektroniske bygnings modellen står i sentrum for alle samarbeids partnere og aktiviteter.

Norgeshus kongstanke er å bygge rimeligere boliger. BIM bidrar til økt oversikt i hele byggeprosessen. Denne modellen viser XXXX fra et passivhus på Melhus (www.lovset.no) – en bygningstype hvor det er ekstra høye presisjonskrav.

digital Byggesprosess


7

Boligbygging i Marka eller transformasjonsprosjekter?

Stor-Oslo Eiendom transformerer i disse dager næringsområdet på Skullerud til et attraktivt boligområde med godt kollektivtilbud, gode skoler og store friluftsområder som Marka og Østensjøvannet. Uten engasjement fra det politiske miljø har vi bidratt til at det bygges flere boliger i Oslo til priser folk flest kan leve godt med. Litt mer for litt mindre – Skullerud Torg!

www.skullerudtorg.no

I et fysisk byutviklingsperspektiv har Oslo, som andre europeiske storbyer, opplevd en kraftig omstrukturering av næringslivet. Transformasjon av områder med sentral beliggenhet er en konsekvens av at samfunnsutviklingen gjør dagens næringseiendommer attraktive som fremtidens boligområder.

Det er ingen enkel jobb å gi tilbud på en ny bolig. En mengde detaljer skal vurderes, prises og summeres. Avdelingsleder for prosjektering, Gaute Frydendahl, forteller at Boligpartner tar første steget inn i BIM ved å legge inn og kode bygningsdeler i DAKsystemet, slik som vegger, tak, bjelkelag osv.

– I løpet av første halvår starter vi å eksportere 3Dmodeller fra BIMprogrammet til IFCformat som skal benyttes i kalkulasjonsprogrammet. På denne måten vil vi få mengdeberegnet 65–70 prosent av huset automatisk. Mengdene vi får ut av modellen brukes både til kalkulasjon på et tidlig stadium og bestilling av byggevarer senere i prosessen, sier Frydendahl.

– Hensikten er å øke inntjening og fortjeneste ved å vinne flere konkurranser på grunn av hurtighet, mindre tidsbruk med tilhørende kostnader og servicegrad. Samtidig ønsker vi å forbedre presisjon i kalkylene og dermed minske faren for budsjettsprekk.

gir konkurranseForDelerBolig- og hytteprodusenten Boligpartner vil bruke Bim til å automatisere priskalkulasjon av nye byggeprosjekter.

Budsjetteringen av Raumarheimboligen vil langt på vei bli automatisert som følge av BIM og kalkulasjonssatsingen til Boligpartner.


8

Sterkt, lett, rett og energibesparende. Masonite I-bjelke leveres i tykkelse fra 200mm og helt opp til 500mm.Det er rom for tykkere isolasjon og rørgjennomgang i selve steget.

Sterke bygg

Se www.byggma.no for produktoversikt og tekniske anvisninger.

fra Uldal gir deg kvalitet og komfortUldal Green Line er en vindusserie som tilfredsstiller kravene til de nye byggforskriftene.

DØRER OG VINDUER

WWW.BYGGMA.NO

Vinduer og dører

Boligprodusentenes Forening Fremlegger kVartalsVis statistikk om BoligutBygging.

Statistikk for fjerde kvartal 2011 ble fremlagt i slutten av januar. Prognosesenteret, som har utarbeidet statistikken, viser tydelig at det er en stor utfordring å løfte boligbyggingen i regionene hvor mange vil bo. Dette til tross for økt salg og igangsetting i forhold til 2010.

stort beHov

27,5%Igangs. i forhold til foregående kvartal

27,2%Akk. igangs. i forhold til samme tid i fjor

18,7%Igangs. i forhold til samme kvartal i fjor

39%Salg i forhold til foregående kvartal

17%Akk. salg i forhold til samme tid i fjor

10,6%Salg i forhold til samme kvartal i fjor

-10%

Ordrereserve i forhold til samme tid i fjor

-1,8%

Ordrereserve i forhold til foregående kvartal

Byggenæringens landsforening, Boligprodusentene, Oslo kommune Plan og bygningsetaten, Obos, Norges bygg og eiendomsforening, JM, NBBLK, Selvaag Bolig, NCC, Norsk industri og infi ll har sammen utarbeidet rapporten ”Tiltak for økt boligbygging”. Den er overlevert regjeringen og ligger bredt distribuert på Internett. www.obos.no

opp MeD Farten!TILTAK FOR ØKT

BOLIGBYGGING I NORGETILTAK FOR ØKT TILTAK FOR ØKT

BOLIGBYGGING I NORGETILTAK FOR ØKT BOLIGBYGGING I NORGE

TILTAK FOR ØKT TILTAK FOR ØKT

BOLIGBYGGING I NORGETILTAK FOR ØKT TILTAK FOR ØKT TILTAK FOR ØKT TILTAK FOR ØKT BOLIGBYGGING I NORGEBOLIGBYGGING I NORGE

TILTAK FOR ØKT TILTAK FOR ØKT

BOLIGBYGGING I NORGETILTAK FOR ØKT BOLIGBYGGING I NORGE

Solhytten har gjennom mer enn 30 år blitt bygget opp til å være en av de ledende leverandører av hytter i hele Norge. Med fokus på kundetilfredshet, kvalitet og funksjonalitet har vi befes-tet vår stilling i markedet.

Felles for alle våre tilgjengelige hyt-temodeller er at form og funksjon er nøye gjennomtenkt. Det er praktiske hytter med god arkitektur, utviklet gjennom årelang erfaring. Dette gjør at du i ettertid skal slippe å tenke: ”hadde jeg bare visst at…”

Hyttene leveres etter de strengeste energikrav og med kvalitetsprodukter fra anerkjente leverandører som blant annet Gilje Tre og Optimera.

FleksibeltByggesettene leveres over hele landet, tilrettelagt for selvbyggerprinsipp ved

hjelp av våre enkle monteringsanvis-ninger. Vi kan også bistå med hjelp til oppføring.

– 2012 har startet meget godt for Solhytten. Med et salg på nærmere 30 mill. bare i løpet av de 2 første mnd. ligger vi langt foran våre budsjetter. Vi har stor tro på at 2012 skal bli et godt år for Solhytten, sier daglig leder, Asgaut Ravndal.

TRYGT OG SOLID

Sjekk vår hjemmeside for mer informasjon: www.solhytten.no

En av Solhyttens bestselgere, Frigg som har fi re gode soverom og hems.


9

Ferdighus Norge selger nøkkelferdige hus, levert i moduler.

Velger du et hus fra oss gir vi deg:

• Fast pris

• Fastinnflytningsdato

• Kortleveranse–ogbyggetid

• Husbyggetetterensikkerogkontrollertbyggemetode

• Husbyggetinnomhusiettørtogbeskyttetmiljø

Takontaktmedenavvåreforhandlereforetuforpliktendetilbud Vilevererhusmed1,1½og2etasjer.

Seflereavvårehusmodellerpåvårenettsider-ogpåFacebook

www.ferdighus-norge.no/tlf:32787633

Spør Oss Først!Går du med byggetanker?

Sjøgården186

Falsterbo139

Soul168

FlexIt utvIKler, ProduSerer og markeds fører energieffektive produkter, tjenester og løsninger for ren og frisk luft til boliger, yrkesbygg, byggevaremarkedet og det profesjonelle ventilasjonsmarkedet. Flexit holder til i moderne lokaliteter i Ørje i Østfold, og har i tillegg åpnet ny fabrikk i Töcksfors i Sverige. Flexit har 190 ansatte, har gode resultater og omsatte i 2011 for 375 mill.

FlexIt JoBBer Med å gjøre det så enkelt og lønnsomt som mulig å sikre seg mot:• Allergifremkallende støv, pollen og forurenset luft • Kostbare fuktskader, skadelig heksesot, sopp og muggforurensing • Belastende støy og miljøgasser • Kreftfremkallende radonforurensing • Energitap og kald trekk

– Alle trenger ren og frisk luft. Vi ar-beider for at et sunt innemiljø blir det viktigste verdivalget når noen går til anskaffelse av ny bolig, sier markedssjef Jon Dehli i Flexit.

– Vi tenker helhet med våre produk-ter, og leverer balansert ventilasjon med varmegjenvinning som både gir et godt innemiljø, men også sparer energi.

passivhus og Spirit– Det er mange som snakker om Passiv-hus for tiden, og med backing fra blant annet Sintef Byggforsk og Enova, ser vi at det ikke er noen forskjell på inneklima i forhold til konvensjonelle hus – snarere tvert om, fortsetter Dehli.

– Derfor er vi også stolte over å kunne levere Flexits SPIRIT-serie, en ny gene-rasjon luftbehandlingsaggregater med svært gode egenskaper. Med energieffek-tivitet, ren og frisk luft får både passiv-hus og andre hus et stillegående anlegg som leverer fra første stund.

SpesialtilpassetFlexit prosjekterer og skreddersyr ven-tilasjonsløsninger for hver enkelt bolig.

– For oss er det viktig å se på reelt behov og muligheter for hvert enkelt prosjekt. Derfor er det vesentlig for oss å spesialtilpasse alle våre leveranser, av-slutter Dehli.

ren og frisk luft for et sunt innemiljø

FAktA OM FlexIt:


10

år tidligere statsminister har bortimot bannet i kjerka med utspill om at Mar-ka-grensen ikke er hellig, men kan flyt-tes for å gi rom for nye boliger.

tilfeldig grense– Grensen ble som den ble da behovet for boliger var vesentlig lavere enn nå. Her må jeg understreke at man aldri har utredet grundig hvor grensen bør gå. Den er bare blitt sånn, slår Willoch fast.

– Oslomarka er ca. 4 300 ganger så stor som Frognerparken. Så det kan godt tenkes, for å si det forsiktig, at vi som turfolk klarer oss meget godt om et par prosent av dette blir brukt til bo-liger med sol og grønt mellom husene, smiler han.

oljepenger skader livskvalitetWilloch påpeker at vi de senere år har fått en nesten dramatisk økning i inn-enlands flytting. Økt innvandring som følge av bruken av oljepenger har dess-uten skapt et enda større boligbehov i Osloregionen enn forventet.

– Dersom vi ikke får bygget nok boli-ger vil vi skade livskvaliteten for mange medmennesker, sier han.

Storparten opplever ingen bolignød, men sitter på grønne grener og opplever

ofte voldsom verdiøkning på boligene sine. Han henviser til arkitektprofessor Thomas Thiis-Evensen som i Aften-posten 14. desember 2011 skriver om de nyeste boligstrøkene i Oslo at ”de lig-ger så trangt og er så høye at det ikke er plass til verken grønt eller lek, utsikt eller sol.”

– Dette beskriver sentrale elementer i situasjonen og er en knusende dom fra en fagmann. Ettersom dette ikke kan begrunnes med plassmangel i Norge, må ansvaret ligge hos myndighetene. Men det politiske ansvaret er spredt og uklart.

hvor er staten?Myndighetene han henviser til er i før-ste rekke staten, ikke Oslo kommune, fordi boligbehovet er knyttet til en by-region langt utover området rundt indre Oslofjord. Her har staten ansvaret for markagrensen, jernbanene og hoved-veiene, fylkene for en del planlegging, kommunikasjoner og institusjoner, og involverte kommuner det samme.

– Byregionen mangler sentralt ini-tiativ. Man kunne jo tenke seg at sta-ten kunne føle et ansvar ettersom den har ansvar for lovgivning – herunder markagrensen – og meget av kommu-

nikasjonene. Men, Staten gjør jo nesten ingenting! Her må hele regionen sam-arbeide.

kan ikke reise med en drømMens mange eldre blir rikere, blir altfor mange småbarnsfamilier tilsvarende fattigere.

–Noen mener at de kan henvises til lyntog til andre tettsteder. Til dette vil jeg si to ting. Man kan ikke reise med en drøm – togvisjonene må realiseres før man kan reise med dem – og det blir i beste fall lenge til.. Dessuten er det antisosialt at mor og far skal sitte lenge på bussen eller toget mens barna er alene hjemme. Bosteder utenfor re-gionen kan ikke bli mer enn en liten del av løsningen.

Kåre Willoch ønsker vitenskapelig utredet om deler av Oslomarka kan utbygges uten å skade turområdene. – Politiske ledere tar ikke inn over seg fattigdommen boligprisveksten medfører og lar mange lide nød, sier han.

Vil flytte marka-grensen

Haverstad har bygd hus og hytter fra 1992. Fra 1999 er det stort sett bare blitt hytter.

– Godt etablerte folk med ressurser planlegger hytter med én fløy til hver

generasjon og oppholdsrom, stue og kjøkken i midten. Bolig er noe du må ha for å bo, mens hytta er luksus. Vi opplever stort engasjement fra byggherrene i planlegging og samarbeid med våre arkitekter, sier han.

– På hytta i fjellet koser storfamilien med barn, svigerbarn, barnebarn, venner og kjærestene til de respektive seg.

Generasjonshytta er fra 125 og opp til 200 kvadratmeter, noen ganger mer. Den har minst fire soverom og to bad. Langrennsløyper fremstår som viktigere enn slalombakker, som likevel er et stort pluss – akkurat som

fine forhold og aktivitetstilbud er det om sommeren. Gålå er ett typisk familiested. Tinde Hytter opplever utflating, men stabilt hyttemarked, etter 2007/2008.

– Jeg har brukt Oslomarka meget i nesten åtti år og kan mene noe om grensen er

riktig plassert, sier Kåre Willoch. Han vil ha en vitenskapelig utredning av hvor det

kan bygges.

Generasjonene møtes helst i fjellheimen, ikke hjemme hos mor og far.

Vi tar ikke lenger ektefelle og unger under armen og reiser hjem til barndomshjem og foreldre for ferieopphold, skal vi tro eier og styreleder øyvind haverstad i tinde hytter.– Fjellhytta er det nye treffstedet for familiegenerasjonene, sier han.

generasjonskos på Fjelletgenerasjonskos på Fjellet

naBokommuner til oslo Viser til at BoligBygging gir lengre køer og større Forsinkelser på hoVedVeiene. De krever infrastruktur på plass før nye utbyggingsområder kan godkjennes. Dette bremser byggingen av nye boliger.

Normalt tar det mellom fem og ti år fra utbyggingsplaner foreligger til ferdige boliger står innflyttingsklare.

5 årEn alvorlig barriere for økt boligbygging er manglende koordinering av infrastruktur og areal til boligformål kommunene i mellom.


11

Passivhus fra

Fjogstad Hus

www.fjogstad-hus.no

Fjogstad Hus leder ann i

utviklingen av passivhus!

Fjogstad Hus har bygget gode hjem i snart 110 år. Det siste 10-året har vært spennende og vi har bygget flere

lavenergiboliger og passivhus i regionen.

I 2003 bygget vi våre første lavenergiboliger på Sola. Frem til i dag har vi bygget mange lavenergiboliger. Med god

kompetanse på dette området har vi også bygget boligfelt med passivhus på Rossåsen og Sørbøhagen

i Sandnes. Nå skal vi snart i gang med spennendepassivhus på Viste i Randaberg.

Følg oss og utviklingen på: www.bygge-passivhus.no

EN

SIG

N

tvistBoligtVistnemnda tar aVgjørelser i tVistesaker mellom ForBruker og BoligleVerandøren. Boligtvistnemnda tar også for seg saker som gjelder fritidsseksjoner, eierseksjoner og tilbygg, men behandler ikke kjøp og salg av eldre boliger. Bak boligtvistnemnda står Forbrukerrådet, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Norges Byggmesterforbund og Boligprodusentenes Forening. For at nemnda skal behandle en tvistesak, må den profesjonelle parten være medlem i én tre foreningene.


12

armt med kroppsvarme fra beboere og et par stearinlys! Slik gikk de før-ste ryktene om passivhus, men litt fl ere varmekilder må til i vinterkalde Norge. Teknisk sjef Lars Myhre hos Boligpro-dusentenes Forening forteller at det også er krevende å bygge passivhus.

– Bygningstypen krever bedre sty-ring fra planlegging og prosjektering til bygging. Det nytter ikke å bygge som man gjorde for 25 år siden, sier Myhre.

Fjogstad Hus Sandnes AS har under ferdigstillelse ni passivhus i Figgjo, hvorav tre allerede er tatt i bruk av fornøyde eiere. Selskapet har i tillegg gitt seg i kast med rekkehus med åtte boenheter på Sørbøhagen på Gandal, og skal også bygge 20 passivhus i Randaberg.

intern stolthet– 70 prosent av grunnen til at vi går i bresjen på dette er den indremedisinske

delen av det. Medarbeiderne føler stolt-het og motivasjon over å utvikle noe nytt. Vi og våre underleverandører som rørleggere og elektrikere må jobbe med ekstra presisjon. Kvaliteten på alt, ikke bare det miljørelaterte, blir dermed enda høyere, sier adm. dir. Arne Sporaland.

– Vi er i tillegg godt forberedt når nye og skjerpede krav kommer.

Sporaland forteller at noen kjøpere på forhånd har sett seg ut passivhus. Andre lar seg friste både av miljøprofi len og de lave energikostnadene. Han avfeier kritikk om overoppheting, tetthet, mugg- og soppvekst og båndlegging av arkitekters kreativitet.

Videreføring av byggeskikk– Utfordringene med denne hustypen er ikke større enn for andre. Mantraet er god uttørking før konstruksjoner luk-kes, godt ventilasjonsanlegg og skik-

kelig kontroll på prosessene, sier han.– Arkitektene må være litt mer om-

tenksom med vindusbruken. Dog inne-bærer dette bare en videreføring av tidligere bygningsforskrifter.

miljøvennlige peiserBlir det så noe peiskos i passivhus? Forsker Edvard Kolbjørn Karlsvik ved SINTEF Energi i Trondheim har grepet fatt i den problemstillingen.

– Vi utvikler neste generasjons ildste-der. Intensjonen er å gjøre miljøvennlig ved til hovedvarmekilde. Da må vi lyk-kes med å få veden til å brenne lenge, for folk kan ikke være hjemme og fyre som i gamle dager. Dessuten må vedmengden holdes lav, slik at moderne hus ikke varmes unødvendig mye, forteller han. Målet er 80 prosent energiutnyttelse og en effekt så lav som 1,5 kW.

Passivhus er blitt populært i land som Sveits, Nederland, Belgia og Sverige. Norge kommer nå etter for fullt. Årsaken er enkel: Eierskapet blir både miljøvennlig og rimelig når oppvarmingsbehovet er mye lavere enn i vanlige boliger.

passivhus kommer for fullt

Lutter glede fra både leverandør og kunde ved overlevering av deres første hus etter passivhusstandarden. F.v.: Tom Rune Tjelta, Fjogstad Hus, huskjøper Ola Henning Dahl, Leiv Inge Stokka, EiendomsMegler 1 og Torstein Fjogstad, Fjogstad Hus.

• I passivhus prioriteres passive tiltak for å redusere oppvarmingsbehovet, derav navnet.• Varmegjenvinning, mer isolasjon og ekstra tetthet står sentralt.• Kravene til passivhus er gitt i NS 3700. Kravene avhenger av bygningsstørrelse og hvor i landet passivhuset bygges. For en større enebolig i Osloområdet må oppvarmingsbehovet være mindre enn 15 kWh/m2 per år.

lavt energiBehov

Lars Myhre, teknisk sjef hos Bolig produsentenes Forening.

En klimavegg heises på plass

• Grunnarbeidet og fundamentering foregår samtidig som produksjon av elementer og moduler

• Vi er lokalisert med fabrikk i Rogaland, og leverer i hele landet

• Våre produkter er: veggelementer, gulvelementer, takelementer, klimavegger og boligmoduler, til bolig og næringsbygg.

• Innendørs produksjon sikrer at byggets kvalitet og innemiljø er upåvirket av de klimatiske forhold på byggeplassen

• Høy ferdighetsgrad - rask montering på byggeplass og mye kortere byggetid

Bjødnabeen 4 • 4033, Stavanger • Tel: 51 72 07 00 • duploelement.no

Vi bygger det meste av husene innendørs.

Monteringen ute på byggeplassen foregår på få dager!


13

For bestilling av huskatalog og informasjon om din nærmeste forhandler, ring 69 23 54 40 eller gå inn på www.alvsbyhus.no

Lavere kostnad – rikere livL AV E R E KO S T N A D – R I K E R E L I V

Fra kr.

1.590.700ferdig oppsatt

Fra kr.


Fra kr.


Tornerose

Dovregubben Snøhvit

Rødhette

Fra kr.


Älvsbyhus- markedets beste pris på нebolig

Se bare på hva som er inkl. i Älvsbyhus leveranse:• Standard grunnmur • Varmepumpe • Kjøkkeninnredning • Garderobeskap • Hvitevarer til kjøkkeninnredning • Maling/ tapet/gulvbelegg • Komplett innvendig el-leveranse • Komplett innvendig VVS-leveranse • Fast pris i 12 måneder • Ca 7 ukers byggetid fra husleveranse til overtagelse.

> MER INFORMASJON PÅ ALVSBYHUS.NO

[email protected]

Vil du bli med iNorges mest komplette

boligkjede?

... hjem til dine drømmer

Byggherrerollen

Ledelse i eiendoms- og byggebransjen

Eiendomsvurderinger, -finans, -analyse og -investeringer

Eiendomsutvikling

Eiendomsforvaltning

Jobber du med eiendoms- eller byggeprosjekter til daglig?

• Løpende opptak til spesialiserte studieemner hele året. • Studiepoeng ved bestått eksamen. • Bestill studiebrosjyrer hos [email protected]

eller søk på: www.eiendomsfag.no

Nå kan du styrke din fagkompetanse på deltid innen:


14

Mestergruppen AS er et av landets ledende byggekonsern. Konsernet har salg og virksomhet i alle landsdeler og eier byggevarekjeden Byggeriet som har rundt 100 utsalg. Huskjedene Mesterhus og Systemhus er også en del av konsernets virksomhet med sine over 200 medlemmer. Mesterhus har de siste årene vært landets største boligbygger. Mestergruppen er også en stor aktør med tomte- og prosjektutviklingsaktiviteter over hele Norge.

Les mer om våre nyheter ’Energisparepakken’ og ’trehus med murfasade’ på

www.systemhus.no og www.mesterhus.no

Som Norges største boligaktør takker vi for tilliten i 2011Mesterhus og Systemhus bygde da til sammen 2012 boliger til det norske folk

Huset Høvik 2 fra Systemhus. Maud er en av Mesterhus sine trehus med murfasade.


15

I 2011 solgte DNB Eiendom Nybygg Oslo 1343 prosjekterte boliger til en verdi av 4,7 milliarder kroner. Det gjør oss til markedsleder

i Oslo og Akershus. Vi har nå etablert to nye Nybygg-avdelinger på Romerike og i Follo. Her vil du treffe dyktige og dedikerte

prosjektmeglere med spisskompetanse innen salg av prosjekterte boliger. Kompetanse kombinert med bransjens største

distribusjonskraft og med Norges største finanskonsern i ryggen, gjør oss i stand til å håndtere både store og små prosjekter.

Vi skal være ledende på prosjektmegling også i fremtiden.

Ledende på prosjektmegling i Oslo og Akershus

Spesialkompetanse på salg av prosjekterte boliger; markedstilpasning – markedsføring – salg – oppgjør

DNB Eiendom – Nybygg dnbeiendom.no/nybygg tlf: 95 15 99 99

Liv HansteenTlf: 902 91 700

Oslo

Jørn Are SkjelvanTlf: 913 27 535

Ingunn HusebøTlf: 928 06 232

Finn BragnesTlf: 913 15 818

Elin UgelstadTlf: 952 43 276

Trine HaagensenTlf: 916 70 433

Elin SolbergTlf: 982 42 696

Bente StubberudTlf: 913 39 949

Follo Romerike

Jan GræsvikTlf: 911 64 848

Erik LarosiTlf: 905 79 867

Erik NetskarTlf: 928 26 025

Tone VørrangTlf: 913 08 692

Stein AarvikTlf: 906 71 973

Knut Magnus BettenTlf: 901 00 721

Tommy BreenTlf: 932 24 504

Jonas MjåvatnTlf: 920 17 075


16

Evalueringer viser at den svenske ordningen har vært en suksess og har bidratt til å redusere svart arbeid. Byggenæringens Landsforening har utfordret partiene til å ta ROTfradraget med i partiprogrammene for stortingsperioden 2013–2017, som nå er under utforming.

Behovet for rehabilitering er stort i Norge, og et ROTfradrag kan bidra til å sette fart i et hardt påkrevet oppgraderingsarbeid. Ikke minst er det kommet krav om universell utforming som innebærer at boliger skal kunne brukes av folk med nedsatt funksjonsevne som følge av alder eller annet.

Eldrebølgen har dessuten aktualisert behovet for boliger med heis, noe som er mangelvare i mange eldre borettslag. Heis gjør det mulig for eldre å bo hjemme lenger og dermed redusere behovet for kostbare institusjonsplasser.

Eksisterende boliger tilfredsstiller dessuten langt i fra dagens isolasjonskrav, med tilhørende energi og klimakostnader.

Mye av tidligere tiders byggeskikker har også vært av lavere kvalitet enn i dag. Behovet for oppgradering er derfor stort også for å revitalisere boområder.

nfrastrukturen må komme først. Det blir bare dårlige løsninger når kollektiv-myndighetene må komme etter og gjøre det beste ut av en lite gjennomtenkt si-tuasjon, sier Kallmyr, med klar adresse til utviklingen av Fornebu. Der ble det gjort én kardinalfeil:

– Manglende realisme. Politikere reiste verden rundt for å studere høy-teknologiske løsninger beregnet for mil-lionbyer. Mens man drømte om kostbare monorail, pågikk bolig- og næringsut-byggingen. Fornebutransporten er blitt et klattverk som Ruter skal ha ros for å ha gjort best mulig ut av, sier Kallmyr.

Forbildet københavnByutviklingspolitikeren retter blikket mot København. Der ble ny T-bane planlagt parallelt med regulering av områdene langsmed traséen til boligfor-mål. Dermed kunne boligtomter selges og fi nansiere traséen. Boligbyggingen sikret i neste omgang driftsgrunnlag for banen.

– Men skal vi kreve fi nansieringsbi-drag av utbyggere, nytter det lite å satse

på småhusområder. Det gir verken til-strekkelig fortjenestepotensial eller passasjerer til banen, sier Kallmyr.

ahus-banenHan retter blikket mot nabokommunen Lørenskog og planene om T-bane til Akershus universitetssykehus (Ahus) som både er en stor arbeidsplass og har pa-sientgrunnlag fra blant annet tre bydeler i Oslo. Arbeidet pågår med å bestemme banetrasé og regulere tomtene langsmed, spesielt rundt holdeplassene, til boligut-bygging med stor utnyttelsesgrad.

I prosessen samarbeider Akershus fylkeskommune, Lørenskog kommune og Oslo kommune tett. Oslopakke 3 vil inngå som grunnfi nansiering, samt infrastrukturbidrag fra boligbyggere.

skeptisk til gjertsrud/stensrudKallmyr er godt fornøyd med planene så langt, som han mener vil gi rom for stor boligutbygging og lønnsom-het for utbyggerne. Derimot er han og Fremskrittspartiet skeptiske til planene for Gjertsrud og Stensrud.

– Bystyret har vedtatt at dette skal være et småhusområde med blant annet rekkehus. Det høres koselig og miljø-vennlig ut, men innebærer tynn utbyg-ging og dårlig grunnlag for å be om infrastrukturbidrag fra utbyggerne til den vedtatte, men ikke fi nansierte bane-utbyggingen. Her risikerer vi å gjøre samme feil som med Fornebu, hvor ut-byggingen skjer uten at kollektivløsning kommer på plass. Da vil folk blant annet sette seg i bilen til jobb i sentrum. Det ønsker ingen, sier han, og legger til:

– Ser vi bort i fra Oslomarka, så ut-gjør dette området Oslos største tomte-reserve. Vi kan ikke sløse bort tomter på denne måten og samtidig skape en uholdbar kollektivsituasjon for innbyg-gerne der.

Leder Jøran Kallmyr (FrP) av Byutviklingskomitéen i Oslo kommune ønsker å la boligutbyggere delfinansiere infrastruktur for nye boligområder. Til gjengjeld vil han ha utbygging tilstrekkelig tett for å skape god lønnsomhet for utbyggerne.

ønsker kollektiv-finansiering fra utbyggere

Oslo kommune Plan og bygningsetaten presenterte sine vyer for Oslo kommuneplan 2013 og GjersrudStensrud på en utstilling hos Norsk design og arkitektursenter, 14. – 21. februar 2012.

Infrastruktur og boligregulering må gjøres parallelt, både for å sikre nok nye boliger og

delfi nansiering fra utbyggere, sier Jøran Kallmyr (FrP), leder av Byutviklingskomitéen

i Oslo kommune.

rot skaper orDen

viste planer

mange av fremtidens boliger er allerede bygd, men trenger oppgradering. etter inspirasjon fra sverige, har Byggenæringens landsforening satt rot-fradrag på dagsorden. skattefradraget skal gå til de som utfører reha-bilitering, oppussing eller tilbygg (rot) under ordnede forhold – det vil si lovlig registrert arbeidskraft.

tog, trikk og bane går på strøm som anses som miljøvennlig her i landet. Men også busser kan også drives miljøvennlig.

oslo og Fredrikstad er blant de som har satset på biogass. I underkant av 40 oslobusser går på drivstoffet og ytterligere 51 skal i gang i 2012. Østfoldkommunen kan skilte med ett dusin. Gassen kommer fra renset rågass (ca. 60% metan) fra avfall og slam. Gassen ville kanskje ha blitt brent opp om kommunene ikke hadde kjørt den gjennom bussene. Biogass er fornybar og derfor CO2nøytral.

Biogass forbrennes uten partikkelutslipp, gir mindre støy og har lave utslipp av nitrøse gasser (NOx). Stiftelsen Østfoldforsk

ning har beregnet at vi i Norge hvert år kan hente ut biogass fra organisk avfall tilsvarende ca. 600 millioner liter drivstoff.

Biogasspotensialet i Norge er stort nok til å drive rundt 20 prosent av bilparken.

Kallmyr mener også at Tbane ikke alltid er den beste løsningen. Han ser også for seg superbusser med egne traséer og som vil være langt rimeligere å bygge ut og konkurrere med trikken i passasjerkomfort.

milJØvennlige Busser

superBuss

også i pressområdene rundt storByene er det BehoV For politi, BrannVesen, helse, Barnehage og skole. Yrkesgruppene har i dag et lønnsnivå som ofte innebærer at de må få mer lønn eller bo langt fra der de skal jobbe. Alternativt må det bygges nok boliger i pressområdene slik at boligprisene blir overkommelige.

Bolig-aBC (WWW.BoligaBC.no) er et nettsted For grunnskolen. Gjennom praktiske øvinger belyser nettstedet spørsmål om planlegging av egen bolig og det å bo. Materiellet omfatter arkitektur med inne og uteanlegg, tilgjengelighet for alle, konstruksjoner og bygging av modellhus, elinstallasjoner, økonomi og miljø og energibruk. Øvelsene er knyttet opp mot kompetansemålene i læreplanen for grunnskolen.


17

—Salget gjennomføres av DNB Eiendom Nybygg. Tlf . 95 15 99 99www.sorenga.no Utbygger: Sørenga Utvikling KS

“Jeg kJenner lukten av saltvann”

sorenga.no

Se hvordan Sørenga tar form De første beboerne har allerede flyttet inn på Sørenga. Her bor de med sol, sjø og utsikt og med Operaen og resten av Bjørvika som naboer. Ta turen på den nye gangbroen over til havnepromenaden og se hvordan det første byggetrinnet er blitt. I de tre første byggetrinnene har vi noen få leiligheter igjen til faste priser.

SukSeSS for fjordleiligheter i fjerde byggetrinnByggetrinn 4 ble lansert i høst og har vært en suksess fra første salgsdag. Mange av fjordleilighetene er gjennomgående, det gir både sjøutsikt og maksimale solforhold. Utvalget er fortsatt godt, finn en leilighets-type som passer deg. Kontakt megler Ingunn Iselin Husebø på 92 80 62 32 for individuelt møte.

gre

sso

slo

.noFest taksteinene

Boligprodusentenes Forening har kartlagt skader på nyere Boliger under romsjulsstormene i 2011. Kartleggingen indikerer at moderne boliger har klart seg godt under ekstremværet. Løse taksten er den hyppigste enkeltårsaken til skader. Andre typiske skader er skader på pipehatt og beslag, samt vanninntrengning ved vinduer fordi vann under stort vindpress ”renner oppover”. For bygg under arbeid synes ulike former for vanninntrengning å dominere.


18

Det sier Benth Eik, ingeniør og distrikts-sjef i Block Watne, Aust-Agder, på femte året. Tall fra KOSTRA bekrefter Block Watnes opplevelse. Mens én kommune er oppe i en gjennomsnittlig saksbe-handlingstid på 150 dager, klarer enkelte kommuner seg med under én uke.

Bevisst ledelse– Noen kommuner er utpreget fremover-lente. Da er både politisk og admini-strativ ledelse utbyggingsvennlige. I motsatte tilfeller skorter det på bevis-stheten rundt dette. Når ledelse mangler, blir resultatene deretter, sier Eik.

Utbyggingsorientering handler om mer enn bare byggesaksbehandling. Før noe i det hele tatt kommer til byggesak, er det så godt som alltid dialog om pro-sjekter med kommunene. Det er i denne fasen Block Watne først legger merke til forskjellene.

utfordrende for småkommuner– Noen små kommuner har ditto fag-miljøer, og kan ha utfordringer med å

tiltrekke seg fagpersoner og konkurrere lønnsmessig. Like fullt møter vi mange mindre kommuner som lykkes godt som følge av en kommunal ledelse som tar utbygging på alvor, sier Eik, som også ser at forandringer i regelverk kan skape usikkerhet og handlingslammelse i sær-lig mindre kommuner.

– Ingen vil gjøre feil, slår han fast.Arendal er én kommune som Block

Watne har gode erfaringer med. Ifølge KOSTRA bruker kommunen 71 dager på byggesaksbehandling. Det plasserer kommunen midt på treet. Men ordfører Einar Halvorsen (H) har et ess i ermet.

– 33 dager er det vi trenger på ordi nære saker i områder som er regulert til bolig, sier han.

politisk lederskapSørlandskommunen har nemlig tilrette-lagt for en boligvekst på ikke mindre enn 8 000–9 000 enheter i årene fremover. For å få til dette, har Arendal vedtatt en ny kommuneplan som regulerer både større boligområder og områder for enkelthus.

– Vi viser lederskap og har lagt tydelige premis-ser. Derfor går saksbe-handlingen raskt. De som vil omregulere friområder og landbruksområder til bolig må derimot belage seg på lengre ventetid,

både på grunn av kompleksiteten i slike saker og fordi Arendal må prioritere volum, sier han.

utbygging handler om kommunal ledelsemens enkelte trenger gjennomsnittlig 4–5 måneder på saksbehandlingen, brukte norske kommuner i gjennomsnitt 38 dager på byggesaksbehandling i 2010. – Vi opplever store forskjeller i evne og vilje til å tilrettelegge for bolig-bygging. i bunn og grunn handler det om ledelse.

Bostøtte. Rettet mot husstander med lav inntekt. Samarbeid mellom Husbanken og kommunen. Mer informasjon på husbanken.no og kommune/bydel.

startlån: En låneordning for de som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har utfordringer med å bli boende. Ta kontakt med kommunen din. De forvalter startlån som Husbanken gir. Se også husbanken.no

etaBlererlån. Noen banker har ekstra gode ordninger for førstegangsetablerere.

Bsu. Boligsparing for ungdom for deg under 24 år. Mulig å spare totalt 150 000 kroner og få 20 prosent i skattefradrag – penger som også kan brukes til bolig sparing.

uansett låneordning, vil betalingsevne – lønn fra fast jobb eller utsikter til dette – være sentralt. Du må ha vist evne til å spare, ha god oversikt over egen økonomi, ha egen brukskonto i orden og ikke ha bemerket deg som dårlig betaler.

boligFinansiering For ungDoMBoligprisene i storbyregionene stiger. Finanstilsynets innskjer-p ing november 2011 av egen-kapitalkravet til boligkjøpere til 85 prosent mot tidligere 90 prosent av markedspris, har gjort inn gangsterskelen enda høyere for unge boligkjøpere. desto viktigere blir finansierings-ordninger rettet mot ungdom. her er de viktigste.

KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Et omfattende tallmateriell er tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no).

hva er Kostra?

Arendal konsentrerer boligbyggingen rundt kollektivaksene. Erfaringene viser at leiligheter blir stadig mer populært i kommunen som er dominert av eneboliger og boliger i kjede.

vil ha leiligheter

Einar Halvorsen.

Konsmo Modul til:· Boliger· Leiligheter· Skoler· Barnehager· Kontorbygg osv.

4525 KONSMO • Tlf. 38 28 13 00 • Fax 38 28 18 60 • [email protected] • www.konsmohus.no

Når tid, kvalitet og økonomi teller

Salg direkte fra produsent


19


Hva får man av å bygge 50 000 boliger?

Lyst til å bygge 50 000 til. For over 60 år siden revolusjonerte Selvaag boligbyggingen. Vi bygget tre ganger raskere og til en tredel av prisen. Metodene ble raskt til standarder, og nå bygger vi bolig nummer 50 000.

Men vi hviler ikke på gamle prestasjoner. De siste årene har vi igjen redusert byggekostnadene, ved å bruke moduler. Vi har også lansert Plussboliger, en helt ny boligtype med service som på hotell.

Som Norges mest erfarne boligbygger vet vi hvordan gode boliger bygges. Vi vet også at alt kan forbedres. Derfor jakter vi hver dag på bedre løsninger, og gleder oss til å bygge de neste 50 000 boligene.

APELAND

Norges mest erfarne boligbygger

Documents

Boligvekst