Bokanmeldelse 623

Bokanmeldelse

The assault on Truth J.M. Mason Freuds suppression of the seduction theory. Faber & Faber, London 1984 308 pp. NOK 155 .-

Masson, som er psykoanalytiker, hadde full tilgjengelighet ti1 Freuds private korrespon- danse og kom da over brev som for ikke var publisert. Forfatteren kaster inn nye tanker over Freuds kjente dilemma i hysterietiolo- gien: var pasientene seksuelt forfort som barn eller var nevrosen et produkt av deres fantasiverden?

Freud trodde nok p i sine pasienter, mener Masson, men kom ti1 at Freud forlot forforingsteorien av mange1 pd mot. Teorien om barn som ofre for seksuell vold ville blitt en sdnn sosial hemsko at den mdtte forlates.

Freuds kvinnelige pasienter underrettet ham i sine analyser om vold og voldtekt, szrlig fra fedrenes side, og han kom i forste omgang ti1 at dette var realitet. Han foredro dette i Wiens medisinske miljo og publiserte sin nye teori, men ble iskaldt mottatt og gjorde snart etter full retrett. Masson, som mange andre for ham, har spekulert videre pd hva sorn var motivene for en sdnn forand- ring.

Alle kjenner ti1 Freuds studiedr i Paris (1885-88) hos Charcot som jo holdt pd at traumer ld bakom psykopatologiske tilstan- der. Det nye som Masson trekker fram er at Freud ogd fulgte forelesninger pd likhuset hvor professorene Tardieu et Bronardel hadde interessert seg for, foredradd og pub- lisert artikler om vold mot og brutal behand- ling av barn. Ogsd i Frankrike opplevde disse to rettsmedisinere at samfunnet og legestanden foretrakk B benekte disse rea- liteter. Freud hadde franske publikasjoner (om emnet seksuell vold mot barn) i sitt personlige bibliotek, men refererte aldri ti1

disse kilder. Da han i 1938 i hast matte fly- kte fra Wien, skilte han seg av med disse franske monografier. Hvorfor Freud ikke brukte disse publikasjoner ti1 stotte for sin forste teori, forforingsteorien, synes for Masson d vzre en ghe.

Freuds forhold ti1 vennen Wilhelm Fliess blir trukket sterkt inn i boken. Fliess var ore- nese- halsspesialist, men sterkt opptatt av aktualnevroser (etter masturbasjon - coitus interruptus) og mente neseoperasjo- ner var en vesentlig behandlingsform. Freud var omkring 1893 dpen for nye veier, ogsd inkludert kirurgi, men Fliess’ inngrep hos en av Freuds pasienter holdt p l i fd fatale f01- ger. Freud hadde en utstrakt korrespon- danse med Wilhelm Fliess, og Masson mener at Freud ble pdvirket av Fliess og Breuer ti1 d forandre og stryke de incestuose momenter i sine manuskripter. Incest - for- foring (far datter) som en viktig faktor i hysterigeneser ble utelatt i Freuds senere verker for ikke forvirre fremtidige genera- sjoner analytikere! Senere i boken trekker Masson fram muligheten for at Fliess hadde forfort sin egen sonn og derved ingen neutral hjelp for Freud!

Freuds helomvending skapte n l det mot- satte dogme at forforing var logn eller fan- tasi. Han som hadde vart opptatt av farens aggressivitet, ble n i oppslukt av barns fanta- siverden - 0dipuskonplexteorien. Den sek- suelle konstitusjon ble nd forklaring pa pubertetsnevrosen, slik at Freud som hadde forfektet de psykologiske momenter, selv mdtte ty ti1 konstitusjonsteorien.

Ferenczi fdr et eget kapittel i boken, sax- lig er hans siste publikasjon (fra 1932) truk- ket fram, hvor nettopp nevrosens bakgrunn i seksuell misbruk av barn var temaet. 0di- puskomplekset kunne godt vzre resultat av reelle handlinger. Ferenczi kommer inn pa at forglemmelser, benektelser, skyldfolelse, tidlig modning hos barn, trang ti1 d dekke

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y M

cMas

ter

Uni

vers

ity o

n 11

/21/

14Fo

r pe

rson

al u

se o

nly.

624 Bukonmeldelse

over var vanlige trekk hos disse pasienter (fra Ferenczi stammer uttrykket ccidentifika- sjon med aggressor))). Ferenczi var mer direkte omsorgsfull overfor sine pasienter. Han s i ccdet lidende barn i den voksnen. Han fikk sterk kritikk, ogsA av Freud, som stod p i sitt ti1 sin dsd i 1933.

S i langt Masson. Spennende lesning fra en viktig periode i

psykoanalysens historie! Fikk dette skiftet hos Freud den virkning at psykoanalysens pasienter hovedsaklig mitte v m e nevro- tikere? Imidlertid har psykoanalysen i det siste lo-& langt mer interessert seg for alvorligere nerv8se tilstander (narcissisme, borderline og psykose). Psykoanalysens utviklingsteorier med vekt p i barneiirenes fundamentale betydning har ipnet ny erkjennelse og teknikk som sannsynligvis gir stsrre mulighet for pasienter med stor over-

last i barnehrene. Men denne ccomvei)) kunne vi kanskje blitt spart for hvis Freud hadde kunnet integrere bide forf0ring og fantasi i samme teori. Men som vi eldre psykiatere husker fra vir egen studietid: det var strengt monokausalt trykk cadi viden- skaben,.

Voldsbruk er Bkende i mange samfunn, og krisesentra saerlig for kvinner er opprettet i mange land. I vir psykiatriske poliklinikk i Oslo synes nii flere kvinner i komme fram med voldsbakgrunn enn f0r. Ved behand- ling av kvinner er det da vesentlig i erkjenne de avverger og vansker som slike pasienter frembyr. Denne nye faglige viten kan for noen lindre lidelse som har sin rot i reell vold mot mennesket.

Carl Severin Albretsen

Nor

d J

Psyc

hiat

ry D

ownl

oade

d fr

om in

form

ahea

lthca

re.c

om b

y M

cMas

ter

Uni

vers

ity o

n 11

/21/

14Fo

r pe

rson

al u

se o

nly.