Bodø mars 2014

Hverdagsrehabilitering nasjonalt

Dagseminar 11 mars 2014 BodøNils Erik Ness, Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund

SIDE | | www.ergoterapeutene.org |

Tema

• Hva er hverdagsrehabilitering?

• Hvorfor er dette viktig?

• Hva skjer i Norge?

SIDE | | www.ergoterapeutene.org |12. april 20233

Kommunenes utfordringer

1. Ønske om aktiv aldring og selvbestemmelse - Rett til aktivitet og deltakelse for alle i samfunnet

2. En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med økt hjelpebehov i befolkningen og manglende helsepersonell til å utføre oppgavene.

Hvordan utløse ressurser?


Den brennende plattform (Toril Skår kommunalsjef Arendal kommune)

Sett inn bilde

• Helseutfordringer og demografi

• Økonomi

• Rekruttering

• Hvordan aktivere innbyggernes ressurser?


Hverdags-rehabilitering i Norge – en av løsningene som utløser ressurser


Hva kjennetegner hverdagsrehabilitering?… og hva utløser ressurser?

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.


Hverdagsrehabilitering

1. starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?

2. har målrettet og intensivt fokus på hverdagsaktiviteter som personen selv tillegger betydning

3.

4.

5.

6.

7.

Brukerstyring og brukererfaring,ikke bare medvirkning

For mange handler det om å mestre hverdagsaktiviteter; smøre brødskiva, stelle seg selv, møte venner, gå på kino, lese avisa, handle, danse, leke med barnebarn…

Aktivitet knyttes til identitet, roller, interesser


Egil 76 år, Jærbladet 10.06.13 og 04.01.14

Hjelpepleier Ingrid kom innom. Hun og Egil snakka lenge sammen. – Vi pratet om hva som var viktig i Egils liv. Hva han hadde lyst å få til å mestre i hverdagen, forteller Ingrid.– Jeg ville komme meg opp fra stolen og klare meg selv. Jeg hadde lyst å bli så god i foten at jeg kunne være med å trene hesten min. Da Ingrid kom, kunne jeg ikke være med på noen ting. Jeg satt bare rett opp og ned. Det var håpløst, forteller pensjonisten


Egil 76 år, Jærbladet 10.06.13 og 04.01.14

Etter fire uker intens trening:Egil rensker plenen for et par solgule løvetenner. 76-åringen har begynt å gå lange turer igjen. Nå gjør han seg klar for hyttetur til Sørlandet. – Denne opplevelsen har vært veldig fin. Det kom folk hjem til meg og viste hva jeg kunne gjøre for å bli bedre. Det var viktig. For jeg visste ikke selv hvordan jeg skulle komme meg opp av stolen.Et av målene var å trene den nye hoppa til høsten. Egil smiler.– Jeg har vært og besøkt henne. Det er en fin hest. Det blir trav til høsten.

SIDE | | www.ergoterapeutene.org | Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering – nytt tankesett og kulturendring

Fra

• Hva trenger du hjelp til?

• Hva er i veien?

• Lengst mulig i eget hjem

Til

• Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?

• Lengst mulig aktiv i eget liv


Hva er viktig for deg?Krever en holdningsendring; må bryte stereotypier!

Media gir negativt bilde av eldreomsorgen (Huseby og Paulsen 2009)

Eldre opplever elendighetsbeskrivelser i media og fra politikere som ubehagelige og kjenner seg ikke igjen (Vik 2007, 2008)


Faren med stereotypier:(Zingmark 2013)

• Eldre forledes til å tro at nedsatt funksjon er en del av alderdommen og ikke kan påvirkes

• Planlegging og organisering av omsorgstjenesten vektlegger hva personer trenger av kompenserende hjelp i stedet for å prioritere egenmestring og rehabilitering

• Fastgrodde og dominerende fordommer om alderdom og funksjonshemming styrer politiske og faglige valg


Hverdagsrehabilitering er

1.

2.

3. tidlig, tidsavgrenset innsats i personens hjem eller nærmiljø

4.

5.

6.

7.

I motsetning til tradisjonell innsats med gradvis mer kompenserende

passiv hjelp

Hindre hjelpefeller og standardpakker


Hva er viktig for Magny 82?

Avisa Nordland 22.10.12

Jeg dusjer, kler på meg, vasker klær, lager mat, tar ut søpla, besøker naboen ... Magny regner opp hverdagslige gjøremål hjemme. Det er ikke selvsagt at hun ordner alt dette selv. I vår hadde hun 11,5 timer hjemmesykepleie i uka. Nå har hun ti minutter i måneden.


Hva er viktig for Magny 82?

Avisa Nordland 22.10.12

Nå gjør jeg akkurat det samme som før, sier Magny fornøyd. Før, er før hun ble så dårlig i hoftene at hun måtte opereres. Det er flere år siden. Hun fikk vedtak på hjemmesykepleie, ganske mye hjemmesykepleie. De dusjet henne og hjalp til på mange andre måter. Å gå ut etter posten selv, var ikke å tenke på. Ned trappa brukte hun stolheis.-Vet du hva jeg bruker den til nå? Nå setter jeg skittenklærdunken i heisen, og så går jeg selv.



1.

2.

3.

4. styrket involvering og samhandling mellom ergo- og fysioterapeuter og personell i hjemmetjenestene

5.

6.

7.

Tar ut det beste i hver

yrkesgruppe


Hverdagsrehabilitering er1.

2.

3.

4.

5. personen selv styrer deltakelse og hverdagsmestring

6.

7.

Eldre vil delta og være aktive

Aktiviteter endres med alderen; Det dreier seg ikke om en generell tilbaketrekking, men heller en erstatning av tidligere aktiviteter. (Daatland og Koløen 2009)

Mer aktive enn fagpersonell tror (Vik 2012, Witsø,Ytterhus og Vik 2012)

Eldre ønsker seg tjenester som ikke fratar dem eget ansvar; de etterspør mer støtte til å komme seg ut eller være aktive (Huseby og Paulsen 2009; Vik og Eide 2013; Witsø, mfl. 2012).


Didrik, 84 årFagbladet nr 12, 2013

Tenk , de ville ta fra meg matlagingen. Didrik (84) blir lettere indignert når han tenker tilbake på sitt første møte med hjemmetjenesten. Han hadde jo laget middagen selv hele sitt voksne liv og syntes det var helt uinteressant å se på at andre gjorde det for ham.


Didrik, 84 årFagbladet nr 12, 2013

…nå er den tradisjonelle hjemmetjenesten byttet ut med hverdagsrehabilitering i deler av Bodø, og Kaspersen får opptrening for å klare mest mulig selv. Målet hans er å kunne gå alene bort til butikksenteret. For ifølge 84-åreringen er det god terapi å komme seg ut i frisk luft og å sitte på kafe og betrakte folk og snakke med kjente.- Hverdagsrehabilitering er en god oppfinnelse, slår han fast.


Hverdagsrehabilitering1.

2.

3.

4.

5.

6. bidrar til økt selvhjulpenhet i daglige gjøremål, slik at personen fortsatt kan bo hjemme, være aktiv i eget liv og delta sosialt og i samfunnet.

7.

Fredericia, Odense mfl.(Kjellberg 2010, 2011) (Kjellberg og Ipsen 2012)

Voss, Arendal, Bodø

Oppsummert forskning dokumenterer at innsats som • er brukerstyrt • har aktivitetsmål• skjer i hjemmet og i lokalmiljø• er tverrfaglig har god effekt(Beswick 2008, Parsons 2012, Orellano 2012, Gitlin 2006/9, Lewin 2013, Ryburn 2009)



1.

2.

3.

4.

5.

6.

7. mulighet for inkludering av aktuelle nærpersoner, pårørende og frivillige

Går vi fra uavhengighet til forbundethet?

Gamborg 2013

Gir mulighet til utløsing av

ressurser i nærmiljø og sosialt nettverk,

frivillig-organisasjoner

SIDE | | www.ergoterapeutene.org |07.03.1422

Brukeren i sentrum – men hvem er rundt?

SIDE | | www.ergoterapeutene.org |07.03.1423

Helsetjenesten

Brukeren i sentrum – men hvem er rundt?


Ulike utgangspunkt i sykehus og kommunehelsetjenesten:(jamfør A. Grimsmo og Læringsnettverk gode pasientforløp)

Sykehus: Diagnoseorienter, spesialist

Diagnosespesifikke forløp

Kommunen: Funksjonsorientert, generalist

Bruker/pasientsentrerte forløp

Hva er pasientens preferanse?

Hva er gjennomførbart hjemme?

Hva er viktig for deg?


Helhet og sammenheng

? ?

ICF- Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse


SpørsmåletHva er viktig for deg?

• Er ressursutløsende

• Er helsefremmende (salutogent)

• Treffer blink, det brukerne selv er opptatt av

• Støtter personlige valg og deltakelse

• Gir en vinn-vinn-vinn-gevinst


Forutsetning for å lykkes

Suksesskriterier er beskrevet i felles rapport ”Hverdagsmestring og Hverdagsrehabilitering” (Ness mfl 2012)

Bekreftes nå av KS sin studie ved Fürst og Høverstad (2014)

Merk:

• Politisk, administrativ og faglig forankring

• Oppfølging fra faglig ledelse – må hele tiden tiden være på hugget, det tar lang tid å endre kultur og holdninger

• Opplæring av team (noe mer en kick-off)


Hverdags-rehabilitering i Norge – et samarbeid

• Facebookgruppe Hverdagsrehabilitering!

• I løpet av våren kommer nettsida www.hverdagsrehabilitering.no

• Erfaringskonferanse nov/des Trondheim 2014

• KS-Konferanse(r) for kommuneledere

http://www.hverdagsrehabilitering.no/


AsbjørgFirda Tidene 12.10.13

Documents

Bodø mars 2014