Bleikja a Island!

Samantekt

Valdimar Gunnarsson

Pelia er handrit og ber ad taka semslikl. Allar abendingar um |>a

Efnisyfirlitbis.

1.0 Inngangur 1.1.1 Markmio og uppbygging 1.1.2 Hvers vegna 7.1.3 Fyrri samantektir 2.1.4 Sogulegt yfirlit yfir hlcikjiicldi d fslandt 2.7.5 Framleidsla d bleikju d Islandi 2.1.6 Framleidsla d eldisbleikju f heiminum 2.1.7 Heimildir og (tarefni 3.

2.0 Lfffrtedi bleikju f ndtturlegu vatnakerfi 5.

2.1 Utbreidsla bteikju 5.2.1.1 Skilgreininga a sjobleikju og vatnableUtju 5.2.7.2 Utbreidsla bleikju f heiminum 5.2.7.3 Utbreidsla bleiku d Islandi 6.2.1.4 Heimildir og itarefni , 6.

2.2 Sjdbleikja 7.2.2.1 Hrygning og klak 7.2.2.2 Uppvoxtur bleikjuseida 8.2.2.2.1 \Jppeldissvo2oi og atferli bleikjuseida 8.2.2.2.2 Voxtur og stterd seioa 8.2.2.2.3 Kynbroski d ferskvatnsskeidinu 8,2.2.2.4 Heimildir og itarefni 9.2.2.3 Sjdganga og sjdvardvol 11.2.2.3.1 Breytingar sem eiga ser stad d sjdgonguseidum 77.2.2.5.2 Sjdganga 77.2.2.3.3 Hegdun bleikjunnar { sjo 72.2.2.3.4 Affb'll og afrteningjar 13.2.2.3.5 Feeda 73.2.2.3.5 Voxtur 73.2.2.3.7 Ganga i ferskt vatn 75.2.2.3.8 Kynbroski 16.2.2.3.9 Litarbrigdi 17.2.2.4 Heimildir og {tarefni 77.

2.3 Ferskvatnsbleikja 19.2.3.1 Adlb'gunarhtefni 19.2.3.2 Bleikja f Takvatni 79.2.3.3 Bleikja t Salangen vatnakerfinu 20.2.3.4 Pingvallableikjan 27.2.3.5 Bleikjustofnar eda afbrigdi 22.2.3.tf Heimildir og (tarefni 22.

3.0 Val d stofni og kynbcetur 23.

3.1 Stofnamunur 23.3.7.7 Kynproskastferd/aldur 23.3.7.2 Hrygningatimi 23.3.7.3 Hrognastaird 23.3.1.4 Voxtur 23.3.7.5 Seltubol 24.3.1.6 Atferli 24.3.1.7 Ytra utlit 24.3.1.8 Adrir eiginleikar 24.3.1.9 Heimildir og itarefni 26.

3.2 Stofnaval og kynbcetur 26.3.2.1 Svipjdd 26.

3.2.2 Noregur , 27,3.2.3 Island 28.3.2.4 HeimUdir og itarefni 28.

4.0 Seidaeldi 28.

4.1 Hrognataka 28.4.1.1 Flokkun & kynproska fiski 28.4.1.2 Ummonnun & klakfiski 29.4.1.3 HeimUdir og itarefni 29.

4.2 Hrognataka og gtedi hrogna 30.4.2.1 Kreistingartimi 30.4.2.2 Hrognataka 30.4.2.3 Magn hrogna 30.4.2.4 Hrognastard 30.4.2.5 HrognagcerS 33.4.2.6 HeimUdir og itarefni 33.

4.3 Hrognastig 35.4.3.1 Hitastig 35.4.3.2 Ffaturproski og daggrddur 36.4.3.3 A/fill a hrognum 37.4.3.4 HeimUdir og itarefni 37.

4.4 Kvidpokaseidi 38.4.4.1 Klak 38.4.4.2 Stterd kvidpokaseida og proski 38.4.4.3 Hitastig 40.4.4.4 Gervigrasmottur , 41.4.4.5 HeimUdir og itarefni 41.

4.5 Frumfodrun 43.4.5.1 Fyrsta f6durtaka 43.4.5.2 Four og f6durstierd 44.4.5.3 Timasetning og framkvcemd frumf6drunar 45.4.5.4 Notkun gerfigrasmotta 46.4.5.5 Vatnshced og straumhradi 46.4.5.6 Pettleiki og lysing 47.4.5.7 Hitastig og vaxtarhradi 48.4.5.9 HeimUdir og (tarefni 50.

4.6 Vaxtareldi 52.4.6.1 Vmhverfispfettir 52.4.6.1.1 Hitastig 52.4.6.1.3 Vatnsnotkun 554.6.1.4 Pettleiki 55.4.6.1.5 HeimUdir og itarefni 56.4.6.2 Etdi - verkpatttir 58.4.6.2.1 Fodur og fodrun 58.4.6.2.2 Stfsrdarflokkun 58.4.6.2.2.1 Stettaskipting og drdsarhneigd 58.4.6.2.2.2 Avinningur af statrdaftokkun 584.6.2.2.3 HeimUdir og itarefni 59.

5.0 Matfiskeldi 60.

5.1 GtBoi seida 60.5.1.1 Mat a seidagcedum 60.5.1.2 Seltupol 60.5.1.3 Stofnamunur - seltupol 61.5.1.4 HeimUdir og itarefni 61.

5.2 Val d umhverfispdttum 63.5.2.1 Hitastig 63.5.2.2 Lj6s 63.5.2.3 Selta 64.5.2.4 Pettleiki 66.5.2.5 Vatnsnotkun 66.5.2.6 Straumhradi 67.5.2.7 Heimildir og itarefni 68.

5.3 Voxtur 70.5.3.1 Reynslutolur af vaxtarhraoa 70.5.3.2 Vaxtarsveiflur 70.5.3.3 Holdstudull 71.5.3.4 Heimildir og itarefni 72.

5.4 F6dur og fodrun 73.5.4.1 F6dur 73.5.4.1.1 F6bursttero 73.5.4.1.2 Efnasamsetning fddurs 74.5.4.1.3 Litarefni 75.5.4.2 Fodurnyting 76.5.4.2.1 F6durstudull 76.5.4.2.2 Ahrif straumhrada d fodurnytingu 77.5.4.3 Foourtaka 77.5.4.3.1 Ahrif fodurstterdars og hitastigs d fddurtoku 77.5.4.3.2 Sveiflur i f6durtdku 77.5.4.3.3 Framkveemd fodrunar 77.5.4.3.4 Heimildir og itarefni 79

5.5 Kynbroski 81.5.5.1 Skadsemi og uinfang 81.5.5.2 HvaS dkvardar timasetningu kynproska 81.5.5.3 Ahrif fcedu(vaxtarhrada) kynproska hjd vitttri bleik 81.5.5.4 Ahrif fodrunnar(vaxtarhraoa) og stierdar d

kynproska hjd eldisbleikju 82.5.5.5 Ahrif umhverfispdtta d kynproska hjd eldisbleikju 82.5.5.6 Framleidsla d einkynja fiskum 83.5.5.7 Heimildir og itarefni 84.

5.6 Sjukddmar 85.5.6.1 Sjuksdmsvidndm bleikju 85.5.6.2 Sjukdomar i bleikjueldi 85.5.6.3 Heimildir og itarefni 85.

5.7 Eldisttekni og eldisadferdir 87.5.7.1 Kvfareldi 87.5.7.2 Strandeldi 88.5.7.3 Landeldi 89.5.7.4 Hafbeit 91.5.7.5 Heimildir og itarefni 93.

5.8 Veidi d vitttri bleikju til eldis 94.5.8.1 Reynsla af eldi d villtri bleikju 94.5.8.2 Veidi d viUtri bleikju 94.5.8.3 Flokkun d villtri bleikju 94.5.8.4 Eldi d villtri bleikju 94.5.8.5 Heimildir og itarefni 94.

6.0 Sldtrun og markadsetning 96.6.1 Sldtrun 96.6.2 Gceoi og geedaflokkun 96.6.3 Markadsetning 96.6.4 Heimildir og itarefni 97.

7.0 Seidaeldi bleikju 4 Islandi 98.7.1 Inngangur 98.7.2 Klakfiskur 98.7.3 Hrogn og kvidpokaseidi 98.7.4 Frumfodrun 98.7.5 Vaxtareldi 99.7.6 Etdisferill 99.7.7 Heimildir og itarefni 99.

8.0 Matfiskeldi bleikju a Islandi 100.

8.1 Liffrcedttegar forsendur 100.8.1.1 Gtedi seida 100.8.1.2 Umhverfispaittir 100.8.1.3 Voxtur bleikju t matfiskeldi 100.8.1.4 Fodur og fodrun 100.8.1.5 Kynproski 101.

8.2 Eldisadferdir 101.8.2.1 Strandeldi 101.8.2.2 Endurnotkun a vatni ur seidaeldisstodvum 101.8.2.3 Kviaeldi 102.8.2.4 Landeldi 102.8.2.5 Moguleikar bleikjueldis a fslandi 103.8.2.6 Heimildir og itarefni 104.

9.0 Vppbygging og rekstur landeldisstodvar 105.9.1 Inngangur 105.9.2 Stadarval 105.9.3 By8S*nS bleikjueldisstb'dvar 106.9.3.1 Hvao her ad varast 106.9.3.2 Vatnstaka 106.9.3.3 Eldiseiningar 107.9.3.4 Skipulag stodvar 108.9.3.5 Frdrennsli og hreinsun vatns 110.9.3.6 Endurnotkun & vatni 110.9.4 Framleidslu&cetlun 110.9.5 Vinnuskipulag ///.9.6 Framleidslukostnadur og ardsemi 112.9.7 Heimildir og itarefni 113.

10.0 Pakkaroro 113.

,~.

Bleikja a Islandi Inngangur

1.0 Inngaogur

1.1 Markmid og uppbyggingA sidustu arum hefur mikill ahugi vaknad a beikjueldi her a landi sem og i odrum nordhegum

londum. I dag eru nu fjoldinn allur af stodvum byrjadar med bleikjueldi, og voru baer 24 talsins umaramotin 1990/91 (Johann Arnfinnsson og VIgfus Johannsson 1991). Einn l iOur i bvi ad beina brounbleikjueldis a farsaelar brautir er ad midla bekkingu til beirra sent standa ad slikum rekstri.Samantekt bessi hefur bad markmid ad safna sem mest af beim upplysingum sem flnnast um bleikjuog ad gagni mega koma vid rekstur og uppbyggingu bleikjueldis her a landi. ln- t l ; i yfirlit er handritog her ad taka sem slikt. Asetlad er ad endurskoda petta handrit med vissu arabili og bseta vid nyjumupplysingum og leidretta eftir bvi sem henta bykir.

I bessari grein er fyrst fjallad almennt um liffrxdi bleikju sem er sa grunnur sem seidaeldiog matfiskeldi a bleikju byggir mikid a. Nsest er gert grein fyrir breytileikum a eiginleikum millistofna og kynbotaaformum her a landi og erlendis. Sidan er fjallad um seidaeldi og bar a eftirmatfiskeldi. I'ar a eftir er tekin fyrir slatrun og markadssetning. I naestu tveimur koflum er fjallad umeldi a bleikju a Islandi. I sidasta kafla er tekid fyrir daemi um uppbyggingu og reksturlandeldisstodvar.

1.2 Hvcrs vegna bleikja sem eldisfiskerMikilvaegt er ad pair eldistegundir sem i framtidinni verda valdar til fiskeldis hafi kjorhitastig

sem landid getur bodid uppa. Petta pydir ad ekki er hsegt ad notast vid tegundir sem Ufa i heitari sjoeda ferskvatni en er fyrir sunnan landid. Pad hlytur alltaf ad vera odyrara fyrir sudlaegari bjodir adala bessar tegundir bar sem bar er bvi sem naest kjorhitastig fyrir tegundina og vaxtarhradinn bessvegna mun meiri en myndi nast her a landi. Sumir benda a ad vid hofum jardhitann til ad skapakjorhitastig fyrir bessar tegundir, bad er alveg rett. En pad skal haft i huga ad pad kostar oft mikidad iiii i hann og miklar fjarfestingar barf til ad nyta hann. I sudl%gari londum kostar heitur sjor edaferskvatn yfirleitt ekki neitt og mjog litlar fjarfestingar parf til ad nyta hann.

Ein af peim tegundum sem miklar vonir eru bundnar vid i framtidinni sem eldisfisk er bleikja.Hun er tegund sem brifst i koldu vatni og bolir ilia halt hitastig. Pad gerir ad verkum ad erfitt erfyrir bjodir sem eru fyrir sunnan okkur ad ala hana. Natturulegar adst%dur til bleikjueldis her alandi eru bvi nokkud godar. Pad eru fleiri atridi en hitastig sem skipta mali begar eldistegund ervalin. I bvi sambandi ma nefna eftirfarandi atridi:

A) Tegundin verdur ad geta vaxid og prifist vid peer adstcedur sem fyrir hendi eru. Adstcedurnarpurfa ad vera sem ncest kjoradsttedum, t.d. hitastig eins og nefnt er her ad framan.

B) Tegundin verdur ofi geta nytt ser pad f65ur sem fyrir hendi er.

C) Pekking og reynsla okkar a tegundinni verdur heist ad vera bad mikil ad vid getum stjornadottum Kfsferli tegundarinnar fra hrygningu from ad kynbroska.

D) Tegundin ma ekki vera vidkv&m fyrir sjukdomum.

E) Markadir purfa ad vera fyrir hendi og skUaverd afurda verdur ad vera pad hatt ad eldi ategundinni borgi sig.

Rannsoknir hafa verid stundadar ;i bleikju i nokkud morg ar og nseg vitneskja er um liffraedibleikjunnar til ad h%gt se ad hefja bleikjueldi i atvinnuskyni (sja kafla 4 og 5). Uppsett skilyrdi frapunkti A til og med D eru bvi uppfyllt. Vardandi punkt E skal hafa bad i huga ad minna er vitadum markadsmal. Litid hefur verid framleitt af eldisbleikju bannig ad erfitt hefur verid ad kannamarkadsmoguleika hennar. Neytendur bekkja li'tid bessa tegund og barf bvi mikinn tfma og t jar muniadur en ha^gt er ad skapa traustan markad. Litid er vitad um pad magn sem haegt er ad selja og padverd sem kaupendur vilja greida (sja kafla 6.2). E'roun i bleikjueldi her a landi verdur |>vf nsestu arinalfarid ad midast vid broun markadarins.

I fjolda blada og ti'maritsgreina a sfdustu arum hefur verid bent a pad ad bleikja l i t -n t i vel tileldis her a landi, en jafnframt vara margir vid bvi ad bleikjueldid verdi byggt of hratt upp vegna pessad ymsar forsendur eru oljosar (Valdimar Gunnarsson og Gudni Gudbergsson 1988a,b; OssurSkarphedinsson 1988a,b; Jon Hjartarsson 1989; Oskar Isfeld Sigurdsson 1989a,b, 1990; Puridur

Bleikja d Islandi Inngangur

Petursdottir 19S9b; Kristin Kjartansdottir og I'orai i n n Porfinnsson 1990; Onefndur 1990).

1.3 Fyrri samantektirNokkrar samantektir hafa verid gerdar a bleikjueldi her a landi. A vegum Veidimalastofnunar

var tekid saman yfirlit um liffrsedi bleikjunnar og eldi arid 1988 (Valdimar Gunnarsson og GudniGudbergsson 1988a). Arid eftir bessa samantekt var sa hluti sent fjalladi um eldi a bleikjuendurskrifadur og var bad gert a vegum Holaskola (Valdimar Gunnarsson, 1989) og ny samantekt avegum Veidimalastofnunar a liffraedi bleikjunnar (Tumi Tomasson, 1989). Sama ar var tekin samanskyrsla a vegum bleikjunefndar Rannsoknarrads rikisins yfir sofnum upplysinga um bleikjueldi iymsum eldisstodvum a Islandi (Puridur Petursdottir 1989a). Einnig ma benda a eldri samantektir umgreinar sem fjalla um bleikjueldi baedi her a landi og erlendis (Hugrun Gunnarsdottir og ValdimarGunnarsson 1987) og um bleikju i islensku vatnakerfum (Valdimar Gunnarsson og HugrunGunnarsdottir 1988). Af erlendum r i tum ma benda a norska yfirlitsgrein um bleikjueldi (Ugedal ogHeggberget 1988).

1.4 Sogiilegt yfirlit yfir bleikjcldi a IslandiKlak a bleikju hofst vid Myvatn i byrjun bessarar aldar (sja Bjarna Stemundsson 1919). Ahugi

manna a klaki breiddist fljotlega ut og um 1925 voru starfandi morg klakhus sem framleiddukvidpokaseidi bleikju til sleppingar i ar og votn (E»6rdur Floventsson 1929).

Eldi a bleikju hofst hja Laxeldisstod rikisins i Kollafirdi arid 1961. A arunum bar a eftirframleiddi stodin og seldi hrogn, seidi og matflsk. Einnig voru seld veidileyfi a bleikju sem var sleppti tjorn fyrir nedan stodina. Framleidslan var i frekar smaum stfl, adalahersla var logd a laxeldi. Mestvar selt af matfiski arid 1974, 1.3 tonn af bleikju. Umsvif minnkudu fljotlega eftir 1980 vegnaordugleika vid solu afurdinnar (I 'ur Gudjonsson, Veidimalastofnun, munnl.uppl.). A timabilinu 1973-75 var einnig stundad matfiskeldi a bleikju hja fyrirtaekinu Tungulaxi i Landbroti og ad Oxnalsek iOlfusi (Onefndur 1986).

1.5 Framleidsla a bleikju a IslandiHer a landi er bleikjueldi ennba i smaum stfl og i flestum tilvikum stundad med laxeldi.

Samkvsemt samantekt Veidimalastofnunar var a arinu 1987 slatrad 2,7 tonnum af eldisbleikju og aarunum 1989 og 1990 10 tonnum hvort arid. I ar var slatrad 69 tonnum af eldisbleikju. Verulegaukning hefur ordid i fjolda fiska baedi i seidaeldis- og matfiskeldisstodvum a sidustu arum (tafia 1.2).Birgdastada hja matfiskeldisstodvum i tonnum talid jokst einnig, ur 69 tonnum um aramotin 1989/90i 160 tonn um aramotin 1990/91.

Gert er rad fyrir toluverdri aukningu a framleidslu a eldisbleikju a naestu arum. I ar er asetladad verdi framleidd um 250 tonn og a arinu 1992 er aaetlad ad verdi framleidd um 500 tonn (OskarIsfeld Sigurdsson og Hermann Ottosson 1990).

Tafia 1.2. Birgdastada a eldisbleikju (fjoldi stk.) i seidaeldis- og matfiskeldisstbdvum a arunum Iraaramotum 1989/90 til aramota 1990/91 (Johann Ai i i l ini issmi og Vigfus Johannsson 1990, 1991).

< 100 gr> 100 grSamtals

Seidaeldi1989/90478.300

7.900486.200

1990/911.150.100

367.4001.517.500

Matfiskeldi1989/90 1990/91

< 1 kg 121.900 366.500> 1 kg 32.750 13.900Samtals 154.650 380.400

1.6 Framkidsla a eldisbleikju i heiminumFramleidsla og frambod af bleikju hefur verid mjog takmarkad i heiminum og ma telja fullvist

ad svo muni verda eitthvad afram i nanustu framti'd. A%tlud heimsframleidsla a arinu 1990 var um1.120 tonn af villtri bleikju og eldisbleikju. Gert er rad fyrir toluverdri aukningu a heimsframleidslua bleikju a mestii arum og er groflega asetlad ad framleidsla a eldisbleikju verdi komin i um 2.000 tonnarid 1992 (sja Oskar Isfeld Sigurdsson og Hermann Ottosson 1990).

KLT bjodir sem hafa latid mest ad ser kveda i bleikjueldi eru Svidbjod, Noregur, Kanada ogIsland. Einnig ma nefna pjodir eins og Bretland, Sviss, Austurrflci og Greenland sem eru medlitilshattar eldi (Oskar Isfeld Sigurdsson og Hermann Ottosson 1990).

Fiskeldi \i er had leyfum og hofdu 56 stiidvar fengid leyfi arid 1989 til ad vera med

Bleikja d fslandi Inngangur

NGFEGURISLAND

KANADA

1987 1988 1989 1990 1991

AR

1992

Myml 1.1. Aaetlud heimsframleidsla a eldisbleikju 1987-1992 (Oskar Isfeld Sigurdsson og HermannOttosson 1990).

bleikjueldi, samtals med 140.000 m3. Flestar stiidvarnar eru stadsettar i Nordur-Noregi (Kichardsen1989). Arid 1987 var framleidsla a bleikju i Noregi um og undir 2 tonuuni . arid 1989 er nun kominupp i 40 tonn og hsekkar sidan i 160 tonn arid 1990. 1 ar er aa?tlad ad framleidslan verdi 380 tonnnog hitkki sidan i 650 tonn arid 1992 (Jamtoy 1991).

Einna mest hefur verid framleitt af bleikju i Svibjod a sidustu arum. Arid 1987 framleiddusamtals 22 stodvar ca. 40 tonn og a arinu 1988 var framleidslan um 170 tonn og stodu um 30fiskeldisstodvar fyrir beirri framleidslu (Cedrins 1989). A arinu 1990 er gert rad fyrir ad framleidatap 100 tonn af bleikju og a pvf n%sta tiup 200 tonn. Spad hefur verid ad framleidslan fari upp i 500tonn arid 1993, en sumir eldismenn telja ad fleiri flskeldisstodvar burfi a6 hefja bleikjueldi til ad suspa verdi ad veruleika (Valdimar Gunnarsson m.fl., 1990).

I Kanada voru framleidd inn 6,8 tonn af eldisbleikju arid 1989 og er aaetlad ad framleidslanverdi um 454 tonn arid 1994 (Oskar Isfeld Sigurdsson og Hermann Ottosson 1990). I odrum londumhefur verid framleitt minna magn af eldisbleikju.

1.7 Heimildir ou itarefniBjarni Stemundsson, 1919. Fiskirannsoknir 1917 og 1918. bis. 27-86. /; Andvara - Ttmarit hins islenska bjoovinafelags.

Cedrins, R.t 1989. Mat/iskodlingens nuliige i Sverige - En analys av straktur och marknad. Nordisk aquakultur Nr. 1:6-10.

Hugran Gunnarsdottir og Valdimar Gunnarsson, 1987. Helsta greinar sem fialla um bleikjueldi. Veidimdlastofnun. VMST-R/87047: 18bis.

Jamtoy, O., 1991. 160 tonn sjoroye i 1990. Norsk Fiskeoppdrett 16(2A):28.

J6n Hjartarson, 1989. Bleikjueldi a biijordum. Utvorditr 4(2):47-48.

Jdhann Arnfinsson og Vigfus Jdhannsson, 1990. Framleidsla i tstensku fiskeldi driO 1989. Veidimdlastofnun. VMST-R/90015.

Jdhann Arnfinsson og Vigfus Jdhannsson, 1991. Framleidsla i islenska fiskeldi arid 1990. Veidimdlastofnun. VMST-R/91011.

Kristin Kjartansdottir og Ptirarinn Porfmsson 1990. Bleikja og batndur. Skolablad Batndaskolans d Holum I(l):21-22.

Bleikja a Islandi Inngangur

dnefndur, 1986. frdun fiskeldis. RannsoknarrdS rikisins Kit 1986:1.

Onefndur, 1990. Bleikja - Bjargv&tiar eda vanhugsad eeviatyri? Bandabladid 4(2):15~I7.

Oskar tsfeld Sigurdsson, 1989a. Bleikjueldi - Framtidarbugrein ? Dagur 3 mars.

Oskar tsfeld Sigurdsson, 1989b. Bleikjueldi • Framtidarbugrein ? Freyr Nr.7:269-71.

Oskar Isfeld Sigurdsson, 1990. Stada og horfur f bleikjueldi. bis. 266-67. Rdduneytafundur 1990. Bandahollini S.-9. feb. BunadafelagIslands og Rannsoknarstofnun landbunadarins.

Oskar fsfeld Sigurdsson og Hermann Ottosson, 1990. Markadsathuganir a islenskri eldisbleikja. Banadarfelag Islands.

Richardsen, R., 1989. Sjordye • oppdrettsprodukt med muligheter. Norsk Fiskeoppdrett 14(8):78-80.

Tumi Tomasson, 1989. Liffr&di bleikjunnar. Nordurlandsdeild Veidimalastafnunar. Holum i HjaltadaL 7 bis.

Ugedal, O. og Heggberget, T.G., 1988. Roye som oppdrettsfisk. Nord-Trondelagsforskning. NTF 7/88:52 bis.

Valdimar Gunnarsson, 1989. Bleikjueldi, Ndmskeid i bleikjueldi 27-29 September 1989. H6lask6li 61 bis.

Valdimar Gunnarsson og Hugrun Gunnarsdottir, 1988. Helstu greinar sent QaUa um bleikju (islenskum vatnakerfum. Veidimdlasiofnun.VMST-R/88Q22: 13 bis.

Valdimar Gunnarsson og Gudni Gudbergsson, 1988a. Bleikja - Eldisfiskur med framlid ? Eldisfrettir 4(7):5-20.

Valdimar Gunnarsson og Gudni Gudbergsson, 1988b. Bleikja - Eldisfiskur med framtid ? Sjdvarfrettir 16(3):59-62.

Valdimar Gunnarsson, Einar Svavarsson, P4tur Brynjolfsson og Petur Sverrisson, 1990. Ferd tit ad kynnasl bleikjueldi i Svidbjod.Eldisfrettir 6(S):20-23.

fordur Floventsson, 1929. Laxa- og silungsklak a Islandi. Skyrslur um ferdir hofundar og framkveemdir aarunum 1920-1927 asamtfrtedslu um lifnadarndttu laxftska hjer og erlendis. Fjdlrilunarstofnun Pjeturs G. Gudmundssonar.

Purfdur Pe'tiirsdo'ttir, 1989a. Skyrsla yfir sofnun upplysinga um bleikjueldi i ymsum eldisstodvum a Islandi. Raniisoknarrdd rikisins.

Puridur Petursdottir, 1989b. Atvinnttgrein byggd a audlinditm landsins. Utvdrdur 4(2):44-46.

Ossur Skarphedinsson, I988a. Bleikjueldi i smdnm st3. Morgunbladid I des. bis. 24-25.

Ossur Skarphedinsson, 1988b. Bleikjan - Vanleg eldistegund fyrir bandur. Bondinn 6(3):28-3I

Bleikja d Islandi LCffrcedi bleikju

2.0 LIFFRdCBI BLEIKJU 1 NATTURLEGUM VATNAKERFUM.

2.1 UTBREIDSLA BLEIKJU.

2.1.1 Sldlgreining a sjobleikju og vatnableikjuBleikjan (Salvelinus alpinus L.) getur haft a Nan sinn lifsferil i ferskvatni (vatnableikja) eda

gengid til sjavar yfir sumarmanudina (sjobleikja). E*a5 skal tekid fram ad her er ekki endilega all viderfdafredilegan mun, bar sem einn og sami stofninn getur gefid af ser bsefli bleikju sem lifir eingongui fersku vatni og sjobleikju. Einnig getur sa hluti stofnsins sem gengur til sjavar milli ara minnkad vidvissar umhverfisadstaedur (Nordeng 1983). Rannsoknir hafa einnig synt ad bleikjustofnar (vatnableikja)sem lifa i votnum sem hafa ekki tengingu vid sjo geta einnig i summit tilvikum haft sama seltubol ogsjobleikja (Finstad og fl. 1987; Ringo og Nilsen 1987; Ringo m.fl., 1988), og gengid til sjavar ef beimer geflnn kostur a bvi (Nordeng 1983). Ekki virflast allir vatnableikjustofnar hafa jafn gott seltubolog sjobleikja og hefur fundist verulegur munur i seltuboli a milli vatnableikjustofnar (Klementsen m.tl..1991).

2.1.2 Utbreidsla hleikju i heiminumBleikja er ha norra^n Tisktegund og iiitr utbreidsla hennar um allt nordurhvel jardar

("circumpolar") mynd 2,1. Bleikjan er vel adlogud ad li'fi a nordurslodum og nser utbreidsla hennarnnnlar en nokkurrar annarrar ferskvatnsfisktegundar. Sjobleikja finnst i Nordur-Noregi, Graenlandi,Svalbarda, Bjarnarey, Novaja Semlja, Alaska, Sibin'u, Kanada og a Islandi. Vatnableikja hefur meiriutbreidslu en sjobleikja og finnst hun einnig a Bretlandseyjum, Svibjod, Finnlandi og Olpunum t.d. fFrakklandi, Austurriki og i Sviss (Johnson 1980). Sudlaeg utbreidsla sjobleikju takmarkast afsjavarhitastiginu, og er hana t.d. ekki ad finna i Noregi i sjo um og yfir 14°C (sja kafla 2.2.3.3).

Mynd 2.1. Yfirlitskort af utbreidslusvfedum bleikjunnar (Johnson 1980).

Bleikja d Islandi Lfffrtedi bleikju

2.1.3 Uthreidsla bleikju a island!Sjohleikja finnst her a landi i ollum landshlutum en mest a Nordur- og Austurlandi (Gudni

Gudbergsson 1988). Vatnableikja er einkennandi fisktegund i islenskum votnum og er him i votnumi ollum landshlutum allt fra fjoru til hzestu fjallavatna jafnt jokulvatna sem tserra vatna.

Af peim tegundum laxfiska sem eru her a landi gerir bleikjan minnstar krofur til umhverfisins.Bleikjan getur nytt ser baefli straumvatn og stoduvotn til hrygningar og uppvaxtar. I koldum am erbleikjan oft rfltjandi fisktegund og heldur nun sig adallega i stuttum 1 in dam og dragam par sem vatnidiio-T ekki ad hitna nsegilega mikid til pess lax og urridi prifast par. I hlyrri am bar sem skilyrdi fyrirurridi og lax eru betri, nytir bleikjan lygnari sva?5i anna par sem ekki gaetir samkeppni virt hinartegundirnar (Sigurdur Gudjonsson 1990). Bleikju er einnig oft ml flnna ofarlega i vatnakerfumlaxveidiaa bar sem vatnid er of kalt fyrir laxinn (Power 1973; Tumi Tomasson 1989).

2.1.4 Heimildir og itarefnjFinstad, B., Nilssen, K.J. og Gulseth, O., 1987. Kan innlandsr#ye tilvennes sjfvann om sommeren? Norsk Fiskeoppdrett. I2(1I):50-51.

Gudni Gudbergsson, 1988. LaxvetOin 1988. Veioimdlastofnun. VMST-R/88026.-14 bis.

Klementsen, A., Kristoffersen, R. og Grotnes, P., 1991. Teinefanget smaroye i oppdrett. Norsk Fiskeoppdrett I6(2A):I2-14.

Johnson, L. 1980. The Arctic charr, (Salvelinus alpinus).: bis. 15-98. I: Chairs: salmonid fishes of the genus Salvelinus. (ritstj.E.K.Baton). Dr. W. Junk Publ. The Hague.

Nordeng, H. 1983. Solution to the "Char Problem" based on Arctic char (Salvelinus alpinus) in Norway. Can. J.Fish Aquat. Sci.40:1372-1387.

Ringo, E. and NUsen, B., 1987. Hatchery-reared landlocked arctic chair (Salvelinus alpinus L.) from lake Takvatn, reared in freshand sea water. I. Biochemical of food and lipid composition offish reared in fresh water. Aquaculture 67:343-51.

Ringo, E., Kristoffersen, K. and Nilsen, B., 1988. Wild and hatchery-reared landlocked arctic charr (Salvelinus alpinus L.) from lakeTakvatn, reared in fresh and sea water. Content of free amino acids and nihydrin-positive substances. Aguacttltare 74:359-67.

Sigurdur Gudjonsson, 1990. Classification of Icelandic watersheds and rivers to explain life history strategies of Atlantic salmon.Doctor of Philosophy. Oregon State Unv. 136 bis.

Tumi Tomasson, 1989. Liffrasdi bleikjunnar. Nordurlattdsdeild Veidimdlastofmtnar. Holum i Hjtiltadal. 7 bis.

Bleikja d Islandi Liffrcedi bleikju

2.2 SJOBLEIKJA.

2.2.1 Hrygning og klak.A mynd xx er ad flnna yfirlit yflr lifsferil sjobleikju. "Hrygning sjobleikju er avallt ad hausti

og hana er ymist ad flnna nedarlega i arkerfum bar sem malarbotn er rikjandi og i lygnum sikjumog kflum sem opnast i arnar. Hins vegar hrygnir bleikjan framarlega i am, pa oft par sem botninner toluvert gryttur. Pa er oftast um pad ad raeda ad arnar seu of kaldar til ad geta fostrad laxframarlega. Bleikjan keppir sem sagt best vid adrar tegundir bar sem botngerd er fin og ainstraumlitil (t.d. "silungasvsedin" i Midfjardara, Vididalsa og Vatnsdalsa) eda bar sem ain er kold (t.d.Nordura i Skagarflrdi, Eyjafjardararnar)" (Tumi Tomasson 1989). Sjobleikja getur einnig hrygnt istoduvotn (Nordeng 1983).

Hrygning a ser stad a malarbotni bar sem straumur er Iftill, Hrygnan grefur holu i botninnen l i i f i i j i u r i i i n ver kynbredur sina adgangi. Ad hrygningu lokinni gengur hrygnan oft nidur ana oghefur vetrarsetu nedar i mini eda i stoduvatni. Haengarnir geta bjonad fleiri hrygnum adur en beirfinna ser dvalarstad fyrir veturinn (Tumi Tomasson 1989; sja einnig Fabricius 1953; Fabricius ogGustafson 1954).

Hrognin broskast nidri i botnlaginu yfir veturinn og klekjast bau ad vori. A bessu stigi eruseidin um 1.5 sm ad lengd, med kvidpoka og nefnast kvidpokaseidi. Kvidpokastigid varir i u.p.b. einnmanud og eru bau ba faer um ad afla ser fsedu upp a eigin spytur, brjotast bau ba upp ur molinnitil ad afla ser faedu (Nordeng 1984).

Sjobleikja Bleikja

Gengur upp iarnar i juliSeptember

/ •

6-8 vikuri s j 6

Gengur isj6 apr-j uni

Hrygnir oftast istoduvatni engetur gengi& i a

/K

Hrygning isept-okt

Klak i annii mars-apr

Kvi6pokase i6ur molinni iapr-mai

Hrygning ogklak i st66u-vatni e6a a

Okynproskafiskur dvelurveturinn ianni

if- 4f~Se id in i anni i 2-5 ar - -

Tekur ut voxt ogverfiur kynproskai vatninu

V -'Sei6in ganga i sto6uvatne6a alast upp og ver6akynproska i anni

Mynd 2.2. Yfirlit yflr helstu aeviferla bleikju og sjobleikju (Tumi Tomasson 1989).

Bleikja d Islandi Liffrcedi bleikju

2.2.2 Uppvoxtur hleikjusciSa.

2.2.2.1 Uppeldissvaedi og atferli bleikjuseidaFyrst eftir ad seidin eru komin upp ur molinni er almennt talid ad bau seu ekki mjog

arasarhneigd (Frost 1965; Johnson 1980). E»au halda sig ofan a botninum a skjolgodum stodum e5apau fela sig undir steinum. I am skjotast seidin odru hvoru upp til ad na i fcertn sem flytur framhja,stundum fara pau aftur a sama stafl og einnig fara J>au um staerri svaedi an pess ad hafa neinnakvedinn samastad (Frost 1965; Johnson 1980). I odrum rannsoknum hefur koniid fram adarasarhneigd er til stadar hja eins ars seidum, 7 sm ad lengd og 1-2 gr ad pyngd. Stettarskiptingmyndast og staerstu seidin yflrtaka staerstu og bestu svaedin (Noakes 1980). I»ad er pvi vel hugsanlegtad fljotlega eftir ad seidin komi upp ur molinni se h'til sem engin arasarhneigd sem sidan proast hjaseidunum pegar vissri staerd eda proska er nad.

Uppeldissvsedi bleikjuseida er mjog mismunandi eftir vatnasvaedum. I sumum vatnakerfum eruseidin fyrstu arm i straumvotnum (Heggberget 1984), en i odrum i stoduvotnum annad hvort grunntupp vid land (Sandlund in.11., 1988) eda ad pau halda sig nidur i dypinu (kafli 2.3.2). I straumvotnumpar sem eingongu er bleikja, er hana ad flnna a storum svaedum, en aftur a moti pegar lax og urridieru einnig i somu anni skipta tegundirnar busva?dum a tnilli sin. Laxinn sem hefur mestaarasarhneigd af pessum tegundum tekur bestu svxdin yfirleitt par sem straumurinn er mestur og dypidmest lengst fra arbokkunum. Bleikjan er a svaedum par sem straumur er minnstur og urridinn ]iara milli (Heggberget 1984).

A sumrin fela bleikjuseidin sig ad mestu a milli steina i straumvotnum og er pvi mjog erflttad koma auga a pau. A na^turna eru seidin mun virkari og halda pau sig i meira mu-li fyrir ofanarbotninn. Pegar lida tekur a sumarid breytist petta atferli og seidin halda sig i mun meira iraeli vidarbotninn adallega a sva-Oum med staerri steinum. A nxturna eru seidin i meira nui-li a svsedum semveitir peim minna skjol eins og a sandbotni og botni med finni mol (Adams m.fl. 1988).

2.2.2.2 Voxtur og staerd seidaItleikjuseidin vaxa vel a seidastiginu og a fyrsta hausti eru bau ordin mun staerri en jafngomul

laxa og urridaseidi, sem eru bo mun staerri vid klak (Tumi Tomasson 1989). I Nordur-Noregi gangabessar tegundir i sjo eftir ad hafa dvalid ca. 4 ar i fersku vatni og er ba laxinn 12-15 sm (20-30 gr),urridinn 16-20 sm (40-80 gr) og bleikja 20-24 (60-100 gr) (Arnesen og Halvorsen 1990). Rannsoknira bleikju i vatnakerfi Blondu syna ad bleikjan er almennt um brju ar i ferskvatni adur en hun gengurtil sjavar (Sigurdur Gudjonsson 1989). I odrum am er talid ad seidin dvelji 2-4 ar, flest 2-3 ar, aduren bau ganga ut i sjo (Tumi Tomasson 1989).

I*ier maelingar sem hafa verid gerdar syna ad staerd bleikjuseida sem eru ad fara i fyrsta skiptii sjo er mjog mismunandi eftir vatnakerfum (tafia 2.1).

Tafla 2.1. Staerd bleikjuseida begar bau ganga til sjavar i fyrsta skipti, eftir vatnasvaedum.

Vatnakerfi Land Lengd seida Heimild(sm)

Salangen Noregur 17-27 Nordeng rn.fl., 1989Vardnes Noregur 22,2 Berg og Jonsson 1989Halsain Noregur minnst u.p.b.

16 sm Heggberget 1991Nauyuk Kanada 16-24 Dutil 1984

Maelingar a seltuboli 50 gr (ca. 17 sm) bleikjuseidum og minni sem eru ad ganga ur am avorin i Nordur-Noregi syna ad bau bola sjo ilia (Arnesen og Halvorsen 1990). Her a landi er ymislegtsem bendir til ad bleikjuseidin seu almennt minni en erlendis vid sjogongu (Tumi Tomasson 1989).Ekki er vital! hvort nidurgonguseidi islenskra sjobleikjustofna sem eru um og undir 17 sm, haldi sigfyrsta sumarid i halfsoltu eda soltu vatni, par sem slikar athuganir hafa ekki verid gerdar. I erlendumrannsoknum hefur komid fram ad minni seidi en 16-17 sm sem ganga ur fersku vatni, haldi sigeingongu a osasvaedum i halfsoltu vatni (Johnson 1980).

2.2.2.3 Kynbroski a ferskvatnsskeidinuPar sem sjobleikju er ad finna virdist einnig Tinnast stadbundin bleikja. Rannsoknir hafa leitt

i Ijos ad her getur um sama stofn verid ad ra?da (Nordeng 1983). Hinsvegar er misjafnt hversu stor

Bleikja a Islandi Lfffrcedi bleikju

hluti stofnsins verdur stadbundinn og hversu stor hluti gengur til sjavar. T.d. i Salangen vatnakerfinui Nordur-Noregi geta umhverfisbaettir eins og fajduframbod haft ahrif a fjolda gonguseida. I arum medmikid fseduframbod voru faeri i sei5i sent gengu til sjavar, og hlutfall kynbroska stadbundinnar bleikjujokst (Nordeng 1983; sja kafli 2.3.3). Rannsoknir i ix l r i im vatnakerfum hafa leitt i Ijos ad hlutfalla mill! stadbundinnar bleikju og sjobleikju er mismunandi a milli svaeda og timabila (Riget ogChristensen 1985; Klemetsen 1991). Da-mi er um vatnakerfl sem adur hafdi mikid af sjobleikju adhana vanti i dag (Ugedal og Heggberget 1988).

Hlutfall a milli sjobleikju og stadbundinnar i islenskum vatnakerfum hefur litid veridrannsakad. I vatnakerfl Blondu virdist betta eingongu eda adallega vera hangar sem eru stadbundnirbar sem rannsoknir a hlutfalli kynja vid sjogongu er haengum i ohag og einnig hafa td. 13 sm, 2-3ara kynbroska hsengseifti veidst i vatnakerfl Blondu (Sigurdur Gudjonsson 1989). I Salangenvatnakerflnu eru hangar ad jafnadi kynbroska m i n n i en hrygnur og a fyrstu arunum eru bad langmest hsengar sem verda kynbroska (Nordeng og Skurdal 1985). __ Stadbundnir hangar geta veridkynbroska allt nidur i 10 sm staerd (Johnson 1980; Nordeng 1983). I Salangen vatnakerflnu getur hlutiaf beim flski sem hefur ordid kynbroska gengid til sjavar sidar (Nordeng 1983; Nordeng in.IT. 1989).

2.2.2.4 Heimildir og itarefniAdams, N.J., Barton, D.R., Cunjak, Rjl., Power, G. and Riley, S.C., 1988. Diel patterns of activity and substrate preferance in youngarctic char from the Koroc river, northern Quebec. Can.J.ZooL 6:2500-2502.

Arnesen, A.M. og Halvorsen, M., 1990. Oppdrett av roye i sjdvann? Aspekter ved sjovannstoleranse og vekst. FiskeriteknologiskForskningsinstitutt. Rapport V-55. 49 bis.

Berg, O.K. and Jonsson, B., 1989. Migratory patterns ofanadromous Atlantic salmon, brown trout and arctic charr form the Vardnesriver in northern Norway, bis. 106-115. /: Proceedings of the salmonid migration and distribution symposium, (rastjorn E. Brannonand B. Jonsson). Scool of Fisheries, Univ. Washington.

DutU, J.-D., 1984. Energetic cost associated with the production of gonads in the anadromous arctic charr (Salvelinus alpinus) ofthe Nauyuk Lake Basin, Canada, bis. 263-76. 7: Biologi of the arctic charr. (ritstjorar L. Johnson and B.L. Burns). Proceedingsof the International Symposium on arctic charr. Winnepeg, Manitoba, May 1981. Univ. Manitoba Press, Winnipeg.

Fabricius, E., 1953. Aquarium observations on the spawning behavior of char (Salmo alpinus). Rep.Inst.Freshw.Res.Drottninghol_mNo. 34:14-48.

Fabricius, E. and Gustafson, K.-J., 1954. Further aquarium observation on the spawning beltaviour of the char (Salmo alpinusL.). Rep.Inst.Freshw.Res.Drottninsholm No. 35:58-104.

Heggberget, T.G., 1984. Habitat selection and segregation of parr of arctic charr Salvelinus alpinus), brown trout (Salmo trutta) andatlantic salmon (Salmo salar L.) in two streams in North Norway, bis. 217-31. /; Biologi of the arctic charr. (ritstjorar L. Johnsonand B.L. Burns). Proceedings of the International Symposium on arctic charr. Winnepeg, Manitoba, May 1981. Univ. ManitobaPress, Winnipeg.

Heggberget, T., 1991. Sjordye • muligheter i havbeae, Norsk Fiskeoppdrett 16(2a):15-17.

Frost, W.E., 1965. Breeding habits of Windermere char (Salvelinus willuebi (Gunther)) an their bearing on speciation in these fish.Proc.R.Soc.Edimb.B. 163:232-84.

Johnson, L. 1980. The Arctic chair, (Salvelinus alpinus).: bis. 15-98. f: Chairs: salmonid fishes of the genus Salvelinus. (ritstj.E.K.Baton). Dr. W. Junk Publ. The Hague.

Klemetsen, A., 1991. Rdya-lakseftsk, men langtifra laks. Norsk Fiskeoppdrett 16(2a):I2-I4.

Noakes, D.L.G., 1980. Social behavior in young chairs, bis. 683-701. I: Charrs: salmonid fishes of the genus Salvelinus. (ritstj.E.K. Baton). Dr. W. Junk Publ. The Hague.

Nordeng, H. 1983. Solution to the "Char Problem" based on Arctic cliar (Salvelinus alpinus) in Norway. Can. J.Fish Aauat. Sci.40:1372-1387.

Nordeng, H. and Skurdal, J., 1985. Morph segregation and transformation in a natural population of arctic char (Salvelinusalpinus). ISACF Information Series No. 3:89-99.

Nordeng, H., Bratland, P. and Skurdal, J., 1989. Pattern of smolt transformation in the resident fraction of anadromous arcticcharr (Salvelinus alpinus) genetic and enviromental influence. Physiol.EcoLJapan,Spec. Vol. 1:483-88.

Riget, F.F. og Christensen, B., 1985. Fjeldorreden - en art under opsplitning ? Naturens Verden 5:161-170.

Sandlund, O.T., Malmquist, H.J., Jonsson, B., Skulason, S., Snorrason, S.S., Jonasson, P.M., Gydemo, R. and Lindem, T., 1988.Density, lengd distribution, and diet of age-0 arctic chair (Salvelinus alpinus) in the surf zone of Thingvallavatn, Iceland.Eniy.Hiol.Fish. 23(3):183-95.

Bleikja d Islandi Liffrcedi bleikju

Sigurdar GuSJonsson, 1989. Migration of anadromous arctic cluir (Salvelinus alpinus^ L.) in a glacier river, River Blanda, NorthIceland, bls.116-23. /: Proceedings of the salmonid migration and distribution symposium, (ritstjorn E. Brannon and B. Jonsson).Scool of Fisheries, Univ. Washington.

Ugeldal, O. og Heggberget, T.G., 1988. Roye som oppdrettsfisk. Nord-Trondelagsforskning NTF 7/88. 52 bis.

Tumi Tomassan, 1989. Liffrcedi bteikjunnar. Nordurlandsdeild Veidimdlastofnunar. Holum i ffjaltadat. 7 bis.

10

Bleikja d Islandi

2,2,3 Sjoganga og sjavardvol

Lfffrcedi bleikju

2.2.3.1 Breytingar sem eiga ser stad a sjogonguscidumSeltubol laxaflska eykst eftir bvi sem peir verda staerri og hefur J>ai1 verid sett i samband vid

ad hlutfall a milli yfirborOs og rummals fari minnkandi med aukinni Fiskstserd. Einnig eiga ser stadmiklar lifedlisfredilegar breytingar sem adlaga laxflska betur ad liflnu i sjo. Hja Atlantshal'sluxi eigabessar lifedlisfraedilegu breytingar ser stad a vorin. Hja bleikju eiga bessar breytingar einnig ser stada vorin og er hun buin ad adlaga sig ad liflnu i sjo adur en hun gengur ur anni (Arnesen ogHalvorsen 1990). E>ratt fyrir bessar breytingar virdist seltubol bleikju vera minna en hja laxi (Roberts1971; Sutterlin og fl. 1977; Westblad 1983). I»essi adlogun a ser stad eingongu yfir sumarmanudinaog er seltubol bleikju bundid yfir stuttan tima (Finstad in.11., 1988, 1989; Schmitz obirt handrit), semkemur medal annars fram i mjog stuttri sjavardvol bleikju, 1-2 manudir (sja kafla 2.2.3.3). Breytinga seltuboli er ekki eingongu hja bleikju sem hefur reglulegar gongur til sjavar, bar sem maelst hafaslikir eiginleikar hja bleikjustofnum sem ganga aldrei til sjavar (Finstad m.tl., 1987; Schmitz* obirthandrit).

I atferlisrannsoknum hefur komid fram ad atferli bleikju sem er ad bua sig undir ad gangatil sjavar breytist. Um veturinn hefur hun meiri tilhneygingu til ad synda a moti straumi. I>egar ferad vora syndir hun meira med straumi, sem si'dan breytist aftur begar lida tekur a sumarid. En basyndir hun i meira nueli a moti straumi (Schmitz, obirt handrit).

2.2.3.2 Sjoganga.I*egar is fer ad leysa a vorin fara staerstu bleikjurnar i hopum fyrst til sjavar. Si'dan fylgja \M\m fljotlega a eftir ( Mathisen og Berg 1968; Nordeng 1977, 1984; Ugeldal og Heggberget 1988).

I vatnakerfum bar sem bleikja, urridi og lax eru simian gengur bleikjan fyrst ur anni (Berg og Jonsson1989). Pad getur verid mismunur a milli ara hvenaer bleikjan gengur ur anni (Mathisen og Berg 1968;Gylselman 1984; Jonsson m.fl., 1989). Hitastigid virdist hafa mest ahrif a bad hvenar seidin fara uranni (Dempson og Kristofferson 1987). I anni Imsa var bad vatnshitastigid a timabilinu 10 april til31 mat sem gat skyrt mismunandi gj)ngutima seidanna a milli ara og var gangan fyrr eftir pvi semvoradi fyrr (Jonsson m.tl., 1989). I Vardnes anni i Nordur-Noregi er mismunur a milli ara hvenaerfiskarnir ganga ur anni, en slu-rstu flskarnir byrja yfirleitt ad gang ut fyrrihluta mai. In-ir fiskar semeru ad ganga ur anni i fyrsta skipti byrja ekki ad fara ur anni ad neinu radi fyrr en i lok mai (mynd2.3). Sjogongu fiskanna er ad mestu lokid i lok juni (Berg og Berg 1989). Rannsoknir i Blondu synaad sjoganga seida sem eru ad fara i fyrsta skipti ur anni er i juni en sncrri seidin byrja ad fara uranni i aprfl-mai (Sigurdur Gudjonsson 1989).

100-

90-

80-

70-

60-

50-

40-

30-

20-

10-

0-

Gongu- Me6al-timi tal

IIIIH 1. sjoganga /= Eldri fiskur/ £

Dagar,9 Manudir

Mynd 2.3. Uppsafnadar gongur (%) hja bleikju fara ur Vardnesanni a vorin og i hana seinnihlutasumars. Fyrst fara fiskar sem adur hafa farid i sjo og er gongutimi peirra merktur med lodrettumlinum og heila breida linan synir medaltals uppsafnadar gongur peirra. Timabilid par sem seidi eruad fara i fyrsta sinn i sjo er merkt med lodrettu striki og brotalman synir medaltals uppsafnadargongur yfir 12 ara ti'mabil (Berg og Berg 1989).

11

Bleikja d Is-land i Uffrtedi bleikju

Bleikjan gengur nuer arvisst til sjavar i set isle it eftir ad sjogongustrerdinni er nad. En hun a\r.\ft til ad hvflast a milli ara i sumum vatnakerfum pegar hun staekkar og naer kynbroskastaerd(Johnson 1980).

2.2.3.3 Hegdun blcikjunnar i sjoBleikjan heldur sig i nagrenni heimaarinnar, oftast innfjardar og fer yfirleitt ekki meira en 50

km fra heimaanni (Nielsen 1961; Moore 1975; Jensen og Berg 1977; Nordeng 1977;1984; Dempson1984). Af sjobleikja ur Vardnesanni i Nordur-Noregi hefur 54,9% veidst innan 3 km fjarlaegdar fraann i og a5eins \.2r/t hefur veidst i meira en 80 km fjarlaegd fra anni (Berg og Jonsson 1989). Isumum tilvikum ad minnsta kosti virdist dreifing bleikjunnar vera mismunandi eftir stserd, bar semminni bleikja (10-20 sm) heldur sig naer anni en stserri bleikjan (Moore 1975). E*etta ma eflaust sjai samhengi meet minna seltuboli hja smserri bleikju.

I'aft virdist vera mismunandi eftir svsedum hversu lengi bleikjan dvelur i sjo (Tafia 2.2).AsUedan fyrir bvi ad sjavardvol bleikjunnar er mismunandi eftir sva?5um er in.a. talin vera su ad efhitastig sjavar er hatt styttir bad dvolina i sjonum (Berg og Berg 1989). Sjavarhiti um 14°C virflistvera hamark fyrir sjobleikja og takmarka hennar sudlaegu utbreidslu i Noregi. Hatt hitastig ( I O C )dregur einnig ur vaxtarhrada hennar (Berg og Berg 1989).

Tafia 2.2. Lengd sjavardvalar bleikju ur nokkrum vatnakerfum.

Stadur Land Ar Lengd sjavardvalar Heimild(dagar)

Nauyuk Kanada 1974-78 38 (27-44) Johnson 1989Nain Bay * Kanada 1982-85 57,1 (52,4-59,0) Dumpson og Kristofferson 1987Tikkoatokak* Kanada 1982-85 52,3 (42,6-58,3) Dumpson og Kristofferson 1987Ikarut* Kanada 1983 65,8 Dumpson og Kristofferson 1987Vardnes Noregur 1958-62 44,2 (37,0-59,8) Mathisen og Berg 1968Vardnes Noregur 12 ar 48 Berg og Berg 1989

* 1'essar tnlur eru ekki 100 % areidanlegar vegna adferdarfrxdinnar sem notud var.

iSjobleikja ur Halsanni i Nordur-Noregi dvelur 30-50 daga i sjo, eda ad medaltali ruma 40 daga

(Heggberget 1991). Maelingar i 6 am i Nordur-Noregi syna einnig ad sjobleikja dvelur ruma 40 dagai sjo (Klemetsen m.fl. 1991). Su bleikja sem fer fyrst ur anni a vorin (staerri fiskurinn) dvelurvanalega lengri lima i sjo en minni fiskurinn (Johnson 1980; Dempson og Kristofferson 1987;Heggberget 1991), en betta virdist po vera mjog breytilegt a milli ara (tafia 2.3). Einnig getur veridaramunur a bvi hversu lengi bleikjan dvelur i sjo a sumrin (Heggberget 1990; Dempson ogKristofferson 1987). Bleikja ur nordlaegum vatnakerfum i Kanada virdist dvelja skemur i sjo i koldumarum samanborid vid heitari ar (Gyselman 1984; Johnson 1989).

Tafia 2.3. Fjoldi daga villtra bleikju ur Halsaanni i sjo eftirstaerdarhopum arin 1987-89 (Heggberget 1991).

Lengdarhopur Fjoldi daga i sjo(mm) 1987 1988 1989 medaltal

Bleikja d Islandi Lfffr&di bleikju

bleikjunnar. Seinkun a gongu lodnu inn i firdi i Nordur-Kanada var medal annars valdur |)ess adbleikjan sotti lengra fra landi (Dempson 1984; Dempson og Kristofferson 1987).

2.2.3.4 Aflbll og afraeningjarEndurheimtur a bleikju eftir sjavardvol eru nii in hserri en hja laxi. 1 Nauyuk anni i Kanada

skilu5u ser ad medaltali um 65% ad hausti. Endurheimtur voru haerri a sta;rri fiskinum, 40-60 smog skilurtn ser 85-90% af honum (Gyselman 1984). Endurheimtur a fodrudum villtum seidum iHalsaanni i Nordur-Noregi hafa einnig vend godar eda 80% (Heggberget 1990). Endurheimtur avilltum bleikjum i heimaana geta bvi verid miklar en eru ad sjalfsogdu mikid hadar veidi i sjonum.

Fjolmargir afraeningjar valda aflbllum a bleikju i sjo. Ma i pvi sambandi ma nefna mava, seli(Johnson 1980, 1989) og endur (Heggberget 1990). I>ad getur verid mismunur a affollum a bleikju isjo a in i l l i ara (Jensen og Berg 1977) og i bvi sambandi hefur verid bent a ad astaedan geti veridmismunandi skilyrdi i sjonum (Sigurdur Gudjonsson 1989).

2.2.3.5 FsedaNokkrar athuganir hafa verid gerdar a faeduvali bleikju i sjo her vid land. I Langarosi voru

marflaer (58%) og burstaormar (40%) adalfaeda 16-26 sm bleikju (Vigfiis Johannsson og SigurdurMar Einarsson 1988). Rannsoknir a faeduvali sjobleikju i botni Onundafjardar og Dyrholaosi syndueinnig ad marflaer voru ad mestu leiti faeda hennar (Jon Gudmundsson 1981; Magnus Johannsson ogLarus Kristjansson 1990). Athuganir Bjarna Saemundssonar (1926) syndu ad bleikja naerdist mest amarflom, en einnig smafiskum og fiskaseidum. Marflaer virdast bvi vera adal faeda sjobleikju her alandi.

I Nordur-Noregi (Salangen) er faeduval bleikju fjolbreytt Fyrst a vorin, begar bleikjan kemurut i sjo, l i t i r luin einkum a raudatu (Calanus finmarchichus), sem er krabbadyr, 2-3 nun langt. I*egarlidur a sumarid verdur minna um raudatuna. l»i'i l i l i r bleikjan einkum a stserri krabbadyrum og sildar-og porskseidum (Nordeng 1984). I rannsoknum i Kanada hefur komid fram ad fseduval bleikjunnar

getur verid mismunandi eftir svaedum. A sumum svaedum var lodna og sandsfli adal faedan en a odrumvoru smair marhnutar og krabbadyr adal faedan (Andrews and Lear 1956; Dempson og Kristoferson1987). [ eldri satnantekt hefur komid fram ad hryggleysingjar seu eftirsoknaverdasta faedasjobleikjunnar og er marfloin peirra algengust (Johnson 1980). Almennt ma segja ad bleikjan setaekifaerissinni og bordi pa faedu sem er til stadar vid strondina i nagrenni heimaarinnar (Adams ni . l l .1989). I»n er meiri tilhneyging hja staerri bleikju ad borda staerri faeduagnir en hja smaerri bleikju(Moore og Moore 1974). Sjobleikja er yfirleitt raud a holdid, en verulegur munur a holdlit bleikjugetur verid a i n i l l i svaeda (Andrews og Lear 1956). Ma eflaust sja bad i samhengi vid mismunandifaeduframbod og faedutegundir eftir svaedum.

2 ,̂3,6 VorturSjobleikja dvelur skamman ti'ma i sjo, 1-2 manudi og er pvi vaxtartimabilid mjog stutt, par

sem sjobleikja tekur mjog litla faedu til sin pegar upp i ana er komid. Um vorid pegar bleikjangengur ur anum er hun horud. Algengt er ad hun hefur miss) ad medaltali um 10-25% af eigin byngdum veturinn (Mathisen og Berg 1968; Johnson 1989). En pad er po had hitastiginu i anni sembleikjann lifir i, staerd fisks og hvort pad se um kynproska eda okynproska ftsk ad raeda (Johnson1980; Dutil 1984). Gera ma rad fyrir ad lettunin se meiri eftir bvi sem hitastigid i vatninu er haerra.Einnig verdur lettunin meiri hja siraerri flski og kynbroska liski (sja mynd 2.4). I-niit fyrir adbleikjan lettist um veturinn a ser start lengdarvoxtur og er bleikjan bvi mjoslegin pegar hun gengurur vatnakerfinu um vorid (Mathisen og Berg 1968; Johnson 1980, 1989).

I»egar bleikjan kemur i sjoinn vex hun mjog vel og er vaxtaraukning fyrstu sumrin hja bleikjuad medaltali um 70% eftir hverja ferd i sjoinn (Mathisen og Berg 1968; Johnson 1980). Vaxtaraukninger bo had staerd fisksins, b.e.a.s. hun er god a minni fiskinum en fer sfdan minnkandi med aukinnistjurd, vaxtarhradi a bleikju eftir fyrstu sjavardvol er po tiltolulega h'till samanborid vid bleikju semer i annari sjavardvol (Johnson 1980; Heggberget 1991). Adrar tilraunir syna ad voxtur bleikju ermjog svipadur a in i l l i vatnakerfa (Ingimar Johannsson in.11., 1977; Nordeng 1984), po svo ad da-mi seuum mun minni voxt i mjog nordlaegum am (Dempson 1984; Priede 1989). Eftir ad hafa dvalid isjonum um sumarid hefur hun fitnad og er med tiltolulega haerri holdstudul en hun var med vidsjogongu (Johnson 1980).

Mikill munur getur verid i vaxtarhrada inilli ara og ma sja pad i Ijosi mismunandi skilyrdai sjonum og lengd a sjavardvol bleikjunnar (sja Gyselman 1984; Johnson 1989; Heggberget 1990).T.d. var dagvbxtur bleikju ur Vardnesanni mjog mismunandi a arunum 1957-63, minnstur 1,2% ogmestur 2% og ad medaltali 1,5% (Mathisen og Berg 1968).

13

Bleikja d Islandi Uffrcedi bleikju

-30-

-26-

arta

p

T3a -10-

ft

-2-0

um vetur

B•H

O flj

Voxtur I sm um vetur

Hryngdur sPyngdaraukning um sumar fiskur " ";

A 1975 f

A 1975*-' -H 15-Q 1977 n „_

13

/ 6 1975D 1977• 1977 Hryngdur

fiskur

15 20 50 10 5O 60 70 80 90S 2 0 3 0 1 0 5 Q 6 0 7 0 8 0 9 0

Fiskstaer6 {sm)Fiskstcer6 (sm)

Voxtur i sm um sumar

Mynd 2.4. Voxtur i pyngd og lengd um veturinn og sumarid hja bleikju i vatnakerfi Nauyuk i Kanada(Johnson 1980).

65

60

55

XCO-H

•cJC

20

15

Sjobleikja urHedinsfirdi 1972 og 1973

Svalbar6i

Mynd 2.5. Samband a mill!tj i iUla sjavardvala hja sjobleikjuf Bogen og Salangen i Nordur-Noregi, Svalbar5a og sjobleikjui Hedinsfirdi og staerdar i sm(Ingimar Johannsson in . l l . ,1977).

E I f 5Fjoldi sumra i sjo eftir fyrstu

gongu £>anga6 (X)

Bleikja d Islandi tiffrcedi bleikju

A 1. sjoganga, veiddur i gildru* 1. sjoganga, veiddor i sjoo Eldri fiskur, veiddur i gildru• Eldri fiskur, veiddur i sjo

Hitastig

Juni Juli figust Sept.

Mynd 2.6. Medaltals dagvoxtur i lengd (mm) a sjobleikju ur Vardnesanni i Nordur-Noregi midad viamismunandi sjavarhita. Fjoldi ara sem maelingarnar naflu yfir voru 11 (Berg og Berg 1989)

Hitastig sjavar virdist hafa ahifa voxt bleikju i sjo. Fyrst eftir adbleikjan ur Vardnesanni kemur i sjoinner vaxtarhradi hennar mestur. Dragafer sidan ur vexti med hrekkandihitastigi (mynd 2.6). Eftir pvi sembleikjan gengur fyrr i sjo urVardnesanni um vorid (|n-.;i.s. erlengur via laegri sjavarhitastig) pessmeiri er voxtur hennar pad arid i sjo(Berg og Berg 1989).

2.2.3.7 Ganga i ferskt vatnA3 lokinni sjavardvol upp ur

midju sumri fara sfeerstu bleikjurnarsem yfirleitt eru kynproska sama arfyrst upp i ana og minni bleikjurnarfylgja fljotlega a eftir (Nordeng 1977^Ingimar Johannsson og il., 1977). IVardnesanni byrja staerstu bleikjurnarart ganga upp i ana um manadarmotinjuni-juli og gongu peirra er ad mestulokia um manadarmotin juli-agust(mynd 2.3). Gongur bleikju sem eruart ganga f fyrsta skipti i sjo hefjasti Vardnesanni i byrjun juli og er admestu lokid um midjan agustmanud(Berg og Berg 1989). I Blondu komaflestar bleikjurnar i agustmanudi.Gongur hefjast oftast um midjan juniogbeim er lokid seinnihluta Septemberog art medaltali eru kynbroska bleikjur

100-

Mynd 2.7. Dagleg uppsbfnud bleikjuganga i teljara i Blondu aria 1986(Sigur3ur Gudjonsson og Fridjon Mar Viaarsson 1988).

15

Bleikja d Islandi Uffrcedi bleikju

50km

u.p.b. manudi fyrr en paerokynproska (mynd 2.7) (FridjonVidarsson 1987; SigurdurGudjonsson 1989). Aramunurgetur verid a pvi h ventergongur bleikjunnar ur sjohefjast (Mathisen og Berg1968). T.d. hofust gongurbleikjunnar i Blondu ekki fyrren i lok ji'mi arid 1983(Sigurdur Gudjonsson ogFridjon Mar Vidarsson 1988),eda u.p.b. hit It'ii in manudiseinna en i medalan. Seinkuni gongu ma ef til vill sja isamhengi vid slaenit arferdi,en arid 1983 var mjog kalt.

Nokkud er um adokynproska bleikja fari ekkialltaf upp i pa a sem hun hefuralid sem seidi (Jensen og Berg1977; Dempson og Kristofferson1987; Gyselman 1984;Heggberget 1990), en kynproskableikjur fara alltaf upp i smaheimaa (Sigurdur Gudjonsson1987). Okynbroska bleikjaleitar upp i ar i nsesta nagrennivid sum heimaa eins og kemurfram a mynd 2.8. Allarokynproska bleikjur ur Blondusem veiddust i fersku vatnifengust i am i Hunafloa(Sigurdur Gudjonsson 1989).

Mynd 2.8. Endurheimtur a bleikju ur Blondu i odrum am inagrenninu, ur merkingum fra arunum 1982-86 (Sigurdur Gudjonsson 1989).

2,2,3,8 KynbroskiI rannsoknum a sjobleikju i Blondu kom fram ad bleikjan var yfirleitt kynproska eftir 2 sumur

i sjo, u.p.b. 30% er kynproska eftir ad hafa gengid einu sinni i sjo, 62% eftir lv;cr sjogongur og 8%eftir prjar sjogongur (Sigurdur Gudjonsson 1989). Bleikjurnar sem voru kynproska arid 1986 voruad medaltali um 40 sm (29-70 sm) (Fridjon Vidarsson 1987). Hrygnur eru i meirihluta pegarsjobleikjan kemur ur sjo. I>etta a vid sjobleikjustofna i Blondu og marga adra sjobleikjustofna hera landi (Sigurdur Gudjonsson 1989) og erlendis (Johnson 1980). Hserra hlutfall a hrygnum er talidvera vegna pess ad hluti af haengseidunum verda kynproska i anni og ganga ekki til sja var (SigurdurGudjonsson 1989).

I»ad er misjafnt hversu langt er a mill! hrygninga hja bleikju milli vatnakerfa. Eftir adsjobleikjan hefur nad kynbroskastaerd hrygnir hun i sumum vatnakerfum a hverju ari (Nordeng 1961,1983), en a po til ad hvfla sum arin i odrum vatnakerfum (Johnson 1980). I sumum nordlsegumvatnakerfum hrygnir bleikjan annad hvert ar eda pa ad lengri timi lidur a milli hrygninga. I pessumf i l v i k i n n fara flskarnir yfirleitt ekki i sjo pad ar sem peir hrygna (Dempson og Kristofferson 1987;Johnson 1989). Hversu langt er a milli hrygninganna i pessum vatnakerfum fer eftirumhverfisadstaedum og fiskstaerd. Styttri timi er a milli hrygninga hja minni fiskinum (55 sm) eda tvoar og fer hann pa einu sinni til sjavar, en aftur a moti fara sUerri flskar (80 sm) tvisvar i sjo aduren peir verda kynproska. I»ad lida pvi yflrleitt prju ar a milli hrygninga hja peim (Dutil 1984). I>egaradsbedur eru godar og fiskurinn vex vel og naer ad byggja upp naegilegan orkuforda er styttra a millihrygninga en i arum pegar umhverfisadsteedur eru ohagsUedar (Johnson 1989; Dutil 1984). Fiskur semhefur tekid akvordun um ad verda kynproska er ad jafnadi feitari en okynproska fiskur eda fiskursem Im'lir a milli ara (Dutil 1984).

Bleikja a Islandi Liffrcedi bleikju

2,2,3,9 Litarbrigdi.K'^ar sjobleikjan gengur ur sjo i arnar er h im feit og hefur raudan kjotlit, kvir tur og hlidar

hennar eru silfurgljaandi. Bakid er dokkt, stundum dalitid grenleitt, og Ijosleitir hringir oft aberandia bakinu. Yfir og undir hlidarlinunum hefur bleikjan Ijosa flekki, sem eru greinilegastir fyrir ofanhlidarlinunar. Eyruggar, kviduggar, bakuggi og gotraufaruggi eru Ijosgulir med grau ivafi. Hjaha^ngnum eru brunir bessara ugga Ijosar og verda baer oft breidari og hvftgular um hrygningartimann(Nordeng 1984).

Stuttu eftir ad bleikjan gengur i arnar, rortnar hinn silfurlitadi kvirtur. A betta vid baedi umkynbroska fiska, sem hrygna a haustin, og okynbroska t'iska sem hrygna ekki. Okynbroska fiskurinnheldur bessum lit fram a nsesta vor. Hja hrygningarfiskinum halda litabreytingarnar afram a5 eigaser start bierti a kvid og hlidum. I September er hrygningarfiskurinn kominn i skrautleganhrygningarbuning, olfltan hja hrygnum og ha?ngum. Kvidur og hlidar hrygnunnar verda Ijosraudar.Kvidur haengsins er oft sterkraudur, en getur einnig ordid gulur eda gulraudur. Pad eru serstaklegasta-rstu haengarnir sem fa sterkraudan hrygningarlit (Nordeng 1984). Hrygningarlitur bleikjunnar geturad visu verid mjog mismunandi, Haengir geta jafnvel verid dokkraudir eda svartir, einnig getafjolublair litir verid aberandi (Tumi Tomasson 1989). Sjobleikjan breytir um lit fljotlega eftirhrygningu. Hrygningarbuningurinn hverfur og bleikjan verdur aftur Ijos a kvid og hlidum. E>egarbleikjan fer til sjavar a vorin er enginn litamunur a flski sem vard kynbroska og a fiski sem ekki vardkynbroska (Nordeng 1984).

2.2,4 Heimildir og itarefniAdams, N.J., Power, G. and Barton, D.R., 1989. Diet and daily ration of anadromous arctic charr in Ungva Bay. PhysioLEcoL Japan,Spec. Vol 1:253-64.

Andrews, C.W. and Lear, E., 1956. The biology of arctic char (Salvelinus alpimis I..) in Northen Labrator. J.l'~ish.Res.Bd.Can.13(6):843-60.

Arnesen, A.M. og Halvorsen, M., 1990. Oppdrett av roye i sjdvann? Aspekter ved sjovannstoleranse og vekst. FiskeriteknologiskForskningsinstitutt. Rapport U-SS. 49 bis.

Berg, O.K. and Berg, M., 1989. Sea growth and time of migration of anadromous arctic char (Salvelinus atpinus) from Vardnesriver, in Northern Norway. Can.J.Fixh.Aqstal.Sci._ 46:955-960.

Berg, O.K. and Jonsson, B., 1989. Migratory patterns of anadromous Atlantic salmon, brown trout and arctic charr form the Vardnesriver in northern Norway, bis. 106-115. I: Proceedings of the salmonid migration and distribution symposium, (ritstjorn E. Brannonand B. Jonsson). Scool of Fisheries, Univ. Washington.

Bjarni Saundsson, 1926. Ftskarnir. Bokaverslun Sigfiisar Eymundssonar.

Dempson, J.B., 1984. Identification of anadromous arctic citarr stocks in costal areas of Nortfiern Labrador, bis. 143-62. /; Biologiof the arctic chair, (ritstjorar L. Johnson and B.L. Burns). Proceedings of the International Symposium on arctic charr. Winnepeg,Manitoba, May 1981. Univ. Manitoba Press, Winnipeg.

Dempson, J.B. and Kristofferson, A.H., 1987. Spatial and temporal aspects of the ocean migration of anadromous arctic charr.American Fish.Soc.Symp. 1:340-57.

DutU, J.-D., 1984. Energetic cost associated with the production of gonads in the anadromous arctic charr (Salvelinus alpinus) ofthe Nauyuk Lake Basin, Canada, bis. 263-76. /: Biologi of the arctic charr. (rUstjorar L. Johnson and B.L. Burns). Proceedingsof the International Symposium on arctic charr. Winnepeg, Manitoba, May 1981. Univ. Manitoba Press, Winnipeg.

Finstad, B., Nilsen, K.J. and Arnesen, A.M., 1989. Seasonal changes in sea-water tolerance of arctic charr (Salvelinus atpinus).J.Comp.PhysioL B 159:371-378.

Fridjo'n Mar Vidarsson. 1987. Sjobleikjitrannsoknir i Blondu A-Hunavatnssyrlu. Pimm eininga rannsoknaverkefni vid Liffradiskor,Haskota Islands. 32 bis.

Gyselman, B.C., 1984. The sesonal movements of anadromous arctic charr at Nauyuk lake, Northwest Territories, Canada, bis. 575-78. /; Biologi of the arctic charr. (ritstjorar L. Johnson and B.L. Burns). Proceedings of the International Symposium on arcticcharr. Winnepeg, Manitoba, May 1981. Univ. Manitoba Press, Winnipeg.

Heggberget, T.G., 1990. Havbette med sjoroye. bis. 18-24. /; Kulturbetinget fiske: Arsrapport 1989. (ritstjorn O.T. Sandlund). NorskInst. for Naturforskning. Notat 003.

Heggberget, T.G., 1990. Sjoroye - muligheter i havbeite. Norsk Fiskeoppdrett 16(2A):15-17.Ingimar Johannsson, Bjdrn Johannesson og Jonas Bjarnason, 1977. Um sjobleikju. &gir 70(5):86-93.

Jensen, K.W. and M. Berg. 1977, Growth, mortality and migrations of the anadromous char, (Salvelinus alpinus, L.) in the Vardnesriver, Troms, Northern Norway. Rep.Inst.Freshw.Res.Drattningiwlm No. 56:70-80.

17

Bleikja d Islandi Liffrcedi bleikju

Johnson, L. 1980. The Arctic chair, (Salvelinus atpinus).: f: Charrs: salmonid fishes of the genus Salvelinus. (ritstj. E.K.Baton), bis. 15-98. Dr. W. Junk Publ. The Hague.

Johnson, L., 1989. The anadromous arctic charr (Salvelinus alpinus) of Nattyttk lake, N.W.T., Canada. PhysiLEcol. Japan, Spec.Vol 1:201-227.

J6n Gudmundsson. 1981. F(eda sjobleikju (Salvelinus alpinit^ L.) i Onundarfirdi. Namsverkefni f liffr&di vi6 Hdskola Islands 23bis.

Jonsson, B.r Jonsson, N. and Ruud-Hansen, J., 1989. Downstream displacement and life history variables of arctic charr (Salvelinusalpinus) in a Norweigan river. Ph\siol.Ecol. Japan, Spec. Voi, 1:93-105.

Klemetsen, A., Kristoffersen, R. og Grolnes, P., 1991. Teinefanget smdroye i oppdrett. Norsk Fiskeoppdrett 16(2a):12-14.

Magnus JAhannsson og Ldras Kristjdnsson, 1990. Ranching of anadromous brown trout (Salmo trutta L.) and arctic char (Salvelinusalpinus L.) in Dyrhceola&s, Sout Iceland; Early experiences. Abstract for NJF Seminar 194: The role of aquaculture in fisheries,Reykjavik, Iceland, 1-5 Nov. 1990.

Moore, J. W., 1975. Distribution, movements, and mortality of anadromous arctic char, (Salvelinus alpinus L.) in the CumberlandSound area of Baffin Island. J.Fish Bio/. 7:339-348.

Moore, J.W. and Moore, IJ±., 1974. Food and growth of arctic char (Salvelinus ulpimm I..) in the Cumberland Sound area ofBiffin Island. J.Fish BJoL 6:79-92.

Nielsen, J., 1961. Contributions to the biology of salmonidae in Greenland I-IV. Meddelelser om Grbnland 159(8): 75 bis.

Nordeng, H., 1961. On the biology of char (Salmo alpinus L.) in Salangen, North Norway. I. Age and spawning frequency determinesscales and otoliths. Nytt. Mag. ZooL 10:67-123.

Nordeng, H., 1977. A pheromone hypothesis for homeward migration in anadromous salmonids. Oikos 28:155-159.

Nordeng, H. 1983. Solution to the "Char Problem" based on Arctic char (Salvelinus alpinus) in Norway. Can. J.Fish Atjuat. ScL40:1372-1387.

Nordeng, H., 1984. Sjdroye. /; Sportfiskerens leksikon.(ritstj. KJ.Jensen). bis. 606-612. Kunnskapsforlaget.

Priede, I.G., 1989. Observations on landlocked and migratory charr in arctic north east Greenland. Physiol. Ecol. Japan, Spec.VoL 1:107-118.

SigurSur Gudjonsson, 1989. Migration of anadromous arctic char (Salvelinus alpinus L.) in a glacier river, River Blanda, NorthIceland, bls.116-23. /: Proceedings of the salmonid migration and distribution symposium. (ritstj6rn E. Brannon and B. Jonsson).Scool of Fisheries, Univ. Washington.

Sigurdur Gudjonsson og Fridjon Mar Vidarsson, 1988. Rannsoknir d fiskstofnum Blondu 1987 - Gdngufiskur. Veidimdlastofnun.VMST-R/88011.

Tumi T6masson, 1989. Liffrcedi bleikjunnar. Norditrlandsdeild Veidimdlastofnunar. Holum f HjaltadaL 7 bis.

Vigfiis Johannsson og SigurSur Ma Einarsson, 1988. Fada laxa i sjo. bis. 62-75. ^ Hafbeit - Rddstefna i Reykjavik, 7.-9. apru1988. Veidimdlastofnun.

Bleikja d Islandi

23 Fcrskvatpsbleikja

Liffrcedi bleikju

23.1 AdloguoarhaefniAdlogunarhsefni bleikju ad hinum yinsu adsteedum er mikil. Pad hefur gert pad ad verkum

ad vistfrsefli og utlit bleikjunnar getur verid mjog mismunandi mi Hi vatnakerfa. Innan samavatnakerfis ma oft finna tvaer eda fleiri olikar gerdir (afbrigdi, stofna) bleikju i sama vatni. E*essiafbrigdi geta haft mismunandi 1) dyptardreifingu, 2) kynproskastaerd, 3) hrygningartima oghrygningarstad, 4) hlutfall a milli stadbundinna stofna og sjobleikju, 5) utleitseinkenni eins og litarfarog kroppslogun (Johnson 1980; Sigurdur Snorrason 1990). Til ad gefa lesendum einhverja hugmyndum pann mikla breytileika sem getur verid a bleikju, innan sama vatns og milli vatna eru tekid d*niium bleikju i premur votnum. Tekin eru da-mi um vatn med einn stofn sem getur gefid af ser brjumismunandi afbrigdi (kafli 2.3.3), vatn med fjorum adskildum bleikjustofnum/afbrigdum (kafli 2.3.4).Einnig er tekid daemi um ofsetid vatn med einum stofni sem haegt er ad breyta mikid med markvissriveidi (kafli 2.3.2).

2.3.2 Bleikja i TakvatniTakvatn er daemi um vatn sem hefur eingongu einn stofn. Nokkud itarlegar rannsoknir hafa

verid gerdar a bleikju i Takvatninu (Klemetsen 1989; Klementsen m.fl. 1989). Takvatn arid 1984 vardtemigert ofsetid vatn med mikid af smarri gamalli kynbroska bleikju med mikid af snikjudyrum.Bleikjan i Takvatninu hrygnir a haustin upp vid strondina a 4-12 metra dypi. Ekki er vitad hvar 0+seidin lifa i vatninu en 1 ars seidi finnast i dypri hlutum vatnsins (mynd 2.9). I>ad virdist pvi adfljotlega eftir ad seidin koma upp ur molinni gangi pau i dypri hluta vatnsins. I pessum hluta vatnisnser liar eingongu smar lisknr, mest af 2-3 ara seidum, 6-16 sm longum. 1-cssi seidi eru okynproska,med fingramerki og dokk a litinn. Um sumarid, serstaklega i agust fa^kkar 3 ara seidum i dyprihlutum vatnsins og leita pau upp i vatnsbolinn og halda sig par mikid i torfum. I vatnsbolnum ermest af silfrudum, 17-19 sm longum og 4-6 ara gomulum fiskum. Nokkrir fiskar hafa ennba sjaanlegfingramerki og litill hluti staerri fiskana eru kynbroska. Upp vid strondina er adallega kynbroskafiskur og mest megnid fiskur sem hefur hrygnt adur. Vid strondina fast sjaldan yngri fiskur enfimm ara pegar vatnid er ofsetid. Fsekkun a fiskum i vatninu gerir pad ad verkum ad minnisamkeppni er um faeduna og meira verdur pvf um okynproska yngri fiska upp vid strondina.

Dybde,

30

Mynd 2.9. Utbreidsla a bleikju i Takvatninu. Sja texta til nanari utskyringar (fra Klemetsen 1989).

Bleikja d Jslandi Liffrcedi bleikju

r Pyngd (gr) 1989

1986

19S4

Aldur

Adur en veruleg veidi a bleikju var hatin urTakvatninu var mikid magn af smavaxinni gamallibleikju, sem nadi ekki meira en um 20 sm steerd.Tiltblulega mikid var um gamlar bleikjur og li'litl umungar bleikjur. Smsed bleikjunnar var talin stafa afof i n i k l i i magni af bleikju midad vid bad faeduframbodsem var til stutter. Li'tifl faedumagn var bvi bessvaldandi ad bleikjan hafdi mjog haegan voxt og vardseint kynbroska. Til ad auka fasduframbodid a hverjableikju var tekid til beirra rada ad minnka fjbldaflska i vatninu med bvi ad veida mikid magn af smarribleikju i nokkur ar. Aukid fzeduframbod gerdi badIlka ad verkum ad bleikjan jok hamarksstserd ur um100 gr arid 1984 i um 800 gr arid 1989 (mynd 2.10)og aldur bleikjunnar laekkadi einnig. Meira var umungar bleikjur og magn snikjudyra minnkadi verulega(Amundsen 1989a,b; Klemetsen, m.fl. 1991).

Mynd 2.10. Breyting a byngd vid akvedinn aldur hja bleikjui Takvatni fra arinu 1984 til 1989. Sja texta til nanari skyringa (Klemetnsen m.fl. 1991).

2.33 Bteikja i Salangen vatnakerfinuMjog itarleg rannsokn var gerd a bleikju i Salangen vatnakerfinu i Nordur-Noregi (Nordeng

1961; 1983). I Salangen er ad finna brju afbrigdi, sjobleikju og tvb afbrigdi vatnableikju sem verdaseint kynbroska og snemma kynbroska. Fyrst a seidastigi broskast afbrigdin svipad og er hlutfall amilli liii;nj*a og hrygna i hverjum hop 1:1. Sidan broskast seidin mismunandi og verdur hluti beirrasnemma kynbroska ferskvatnsafbrigdi, hluti seint kynbroska ferskvatnsafbrigdi eda ba ad bau broskastsem sjobleikja. Afbrigdin eru frabrugdin hvert odru i aldri vid kynbroska, kynbroskalit, hlutfallikynja, hrygningarstad, fa3duvali, utlitseinkennum og gongum (tafia 2.4). Kynbroski byrjar fyrst begarseidin eru 2 ara og fyrstu seidin verda ad sjogbnguseidum 3 ara. I'au seidi sem fyrst verda kynbroskaeru ha?ngseidi. Hlutfall kynja er mjog mismunandi a milli afbrigda. Hja snemma kynbroskaferskvatnsafbrigdinu er betta hlutfall 4:1 hsengum i vU, 2:1 og 1:3 fyrir seint kynbroskaferskvatnsafbrigdid og sjobleikjuna.

Tafia 2.4. Lifsferill bleikju i Ovrevatn, Salangen vatnakerfinu i Nordur-Noregi (Nordeng 1961; 1983).

Einkenni

Aklur(ar)Staerd (sm)I>yngd (gr)Kynjahlutfall(H%:hr)HrygningarliturHrygningartimiTidni hrygningaHamarks fj. hrygn.Hr ygn ingarstadurFaedusvaediKynbroskaaldur(ar)Staerd vid kynb.(sm)Meilalstienl vidKynbroska (sm)Medal voxtur a ari hjakynbroska t iski (sm)

FerskvatnsbleikjaSnemma kynbroska Seint kynbroska

2-1314-2225-904:1LjosgrarHaustf

Arlega10

mBotn2-614-22

17.2

0.2

3-1521-3870-4602:1Gulur, raudurHaustArlega13

H (HDBotn-Yfirbord3-721-27

26.7

0.3

Sjobleikja

4-1426-56160-16501:3

Gullraudur?,raudurHaustArlega7

KOI)Botn-Yfirbord4-826-48

35.8

2.6

Med merkingartilraunum og eldistilraunum kom i Ijos ad oil afbrigdin voru einn og samistofninn. Hvert afbrigdi gat getid af ser hin tvo afbrigdin (mynd 2.10), en sma erfdafredilegur munur

Bleikja d Islandi Liffrcedi bleikju

er a ni i l l i afbrigda i kynproskastaerd/aldri og hlutfalli sjobleikju. Snemma kynhruskn afbrigdid gefuraf ser meira af smarri stadbundinni bleikju og minna af gonguseidum, samanborid vidsjobleikjuafbrigid. Umhverfisbaettir geta einnig haft ahrif a hlutfall afbrigda i vatninu. Hlutfallafbrigda i vatninu breytist med fae3uframbooi. E*egar mikid faeduframbod er i vatninu verdurhlutfallslega meira af stadbundinni kynbroska bleikju og hlutfall sjobleikju minnkar.

Mynd 2.10. Framleidslumynstur hja bleikju iSalangen vatnakerfinu i Nordur-Noregi. A:sjobleikja B: vatnableikjuafbrigdi sem verdurseint kynbroska. C: vatnableikjuafbrigdi semverdur snemma kynbroska I, II, III taknarhrygningarsvaedi fyrir bin mismunandi afbrigdiaf bleikju (Nordeng 1983).

2.3.4 frinyvallablcikjanI E>ingvaHavatni er ad finna fjogur afbrigdi/stofna bleikju, sem hver um sig er adlogud ad sum

umhverfl, en ba?r hafa verid nefndar niurla, sflableikja, kudungableikja og dvergbleikja. Pessar gerdireru olikar i ymsum vistfraedilegum atridum, t.d. er kynbroskaaldur og -staerrt, hrygningartimi ogfseduval mismunandi a milli stofaa/afbrigda (tafia 2.5).

Tafla 2.5. Einkenni hinna mismunandi stofna/afbrigda i t>ingvallavatni (Skuli Skulason in.11. 1989).

Kudungableikja Dvergbleikja Sflableikja Murta

Kynbroskaaldur (ar)Kynbroskastxrd (sm)Hrygn ingartimi

3-1120-50juli-agustVatnabobbar

2-47-15agust-nov.Vatnabobbar

5-1025-60sept-nov.Hornsfli

3-515-22sept.-nov.Dyrasvif

Ad utliti svipar sflableikjunni og murtunni til vatnableikju eins og him gerist vidast hvarannars stadar. I't-f la eru rennilegir fiskar med fremur oddmjott tryni og nedri skolturinn jafnlangureda u'tid styttri en sa efri. Eyruggarnir eru ad jafnadi fremur litlir. I , I a n hrygningartimans eru bessirfiskar frekar Ijosir a lit* gjarnan silfurgljandi a hlidum og settir kringlottum Ijosum deplum.Murtuhrygnan breytir ekki um lit medan a hrygningu stendur en h%ngurinn, sem stendur lengur vida ridunum, dokknar yfirleitt nokkud og i sumum tilfellum vottar fyrir fingraforum a hlidum.Silableikjan rodnar a kvidnum begar dregur ad hrygningu, samfara bessu dokkna fiskarnir mikid ahofdi og a hlidum og baki. Hofudlbgun kudungableikju og dvergbleikju er verulega frabrugdin bvi semgerist almennt hja bleikju. Hofudid er aberandi snubbott og ad jafnadi skagar efri kjalkinn vel t i amyflr pann nedri bannig ad fiskarnir eru aberandi undirmynntir. I*a eru eyruggar hlutfallslega storir.Ulan hrygningartima er kudungableikjan dokk a baki, silfrud a hlidum og Ijos a kvidinn. Pegar dregurad hrygningu dokkna fiskarnir a hlidum og kvidurinn verdur appelsinugulur. Liturinn hja dvergbleikjuer dokkur, oft brunleitur. Hlidarnar eru alsettar gulleitum^ fremur oregulegum logudum blettum, oggjarnan slaer a flskinn gullnum gljaa i start silfurgljaans sem einkennir bin afbrigdin. Dvergbleikjanheldur flngramerkjunum alia ajvi (samantekt Sigurdur Snorrasson 1990). Vid hrygningu verdadvergbleikjurnar adeins dekkri a litinn (Skuli Skulasson, munnl. uppl.).

Busvaedavalid hja bleikjunni i Pingvallavatni endurspeglast af faedunni (tafia 2.5). Ad jafnadier steerstur hluti murtustofnsins ut i vatnsbolnum en mjog fatitt er ad veida hin bleikjuafbrigdin bar.

21

Bleikja d Islandi Liffrcedi bleikju

Dverg- og kudungableikja veidast litid sem ekkert utan harda botnsins. Reyndar hagar dvergbleikjanser likt og bleikju si-idi, heldur sig mest i glufum og gjotum a hraunbotni og bar sem erhraunrudningur liflr nun i ryminu milli steina. Hun kemur ekki ut ur bessu fylgsnum nema a nottunni.Sflableikjan er algengust a kransborungabelti a inn 10-20 metra dypi, en parna er adalbusvaedihornsflisins (samantekt Sigurdur Snorrasson 1990):

2.3.5 Bleikjustofnar eda afbrigdiStofn er skilgreindur sem hopur fiska sem hrygnir a tilteknum sta5 og a tilteknum tima og

hrygnir ekki i neinum nueli med odrum slikum stofnum a odrum stad eda a bdrum tima. Medtunanum getur hver stofn broad sin einkenni og adlagad sig act peim umhverfisadstsedum sem erurikjand. I>etta getur valdid bvi ad pad proast erfdafrredilegur munur a mi l l i stofna (sja kafla 3.1).Stofnar geta proast innan sama vatnakerfls. K-ssi stofnamyndun virdist vera komin misjafnlega langta veg i hinum mismunandi vatnakerfum. Dxmi um vatnakerfl par sem pessi proun virdist veraskammt a veg komin er Salangen vatnakerfid, en par er hvert afbrigdi byrjad ad hrygna a akvednumsvaedum og smavaegilegur erfdafrxdilegur munur er byrjadur ad myndast a milli afbrigda. Eftir adafbrigdin hafa hrygnt hvert fyrir sig a akvednu svsedi i lengri tima er talict ad ba myndist verulegurerfdafraedilegur munur a milli afbrigdanna og bad myndist stofnar (sja Riget og Christensen 1985;Skuli Skulason 1990). I I>ingvallavatni eru stofnar/afbrigdi bleikju og hefur fundist verulegurerfdafraedilegur munur a milli beirra. I»essi munur er serstaklega a milli botnbleikjunnar, b.e.a.s.kudungableikju og dvergbleikju og murtunnar og sflableikjunnar (Skuli Skulason 1990). Pingvallavatner bvi (liL-ini um vatn lu :r a landi bar sem myndast hafa stofnar/afbrigdi sem hver fyrir sig hefuradlagad sig ad akvednum adstaedum i vatninu.

2.3.6 Heimildir og itarefniAmundsen, P.-A., 1989a. Mange manner & mette. Ottar Nr. 176:19-24.

Amundsen, P.-A., 1989b. Effects of intensive fishing on food consumption and growth of stunted arctic chair (Salvelinus alpinusL.) in Takvatn, Northern Norway. Physiol.Ecol. Japan, _Sp_e& Vol. 1:265-78.

Klemetsen, A., 1989, Takvatnsroyas livskretslop. Ottar Nr. 176:16-18.

Klemetsen, A:, Amundsen, P~A., Maladal, H., Rubach, S. and Solbakken, J.I., 1989. Habitat shipts in a dense, resident arctic cliarr(Salvelinus alpinus) population. PhysioLEcoL Japan, Spec. Vol. 1:187~200.

Klementsen, A., Kristoffersen, R. og Grotnes, P., 1991. Teinfanget smardye i oppdrett. Norsk Fiskeoppdrett I6(2A):12-I4.

Nordeng, H. 1983. Solution to the "Char Problem" based on Arctic char (Salvelinus alpinus) in Norway. Can. J.Fish Aqiuit. Sci.40:1372-1387.

Nordeng, H., Bratland, P. and Skurdal, J., 1989. Pattern of smoti transformation in the resident fraction ofanadromous arctic charr(Salvelinus alpinus) genetic and enviromental influence. Physiol.Ecol.Japan,Spec. Vol. 1:483-88.

Riget, F.F. og Christensen, B., 1985. Fjeldorreden - en art under opsplitning ? Naturens Verden 5:161-170.

Sigurdur Snorrason, 1990. Bleikjan i t>ingvallavatni. bis. 116-127. /; Brunnur lifandi vatns. Hdskoli Islands - Hdskolaiitgdfan.

Skuli Skulason, 1990. Variation in morphology, life history and behaviour among sympatric morphs of arctic charr: An experimentalapproch. Doctor of Philosophy. The Univ. of Guelph, 145 bis.

Skuti Skulason, David. L.G. Noakes and Sigurdur Snorrason, 1989. Ontogeny of trophic morphology in four sympatric morphs ofarctic chair (Salvelinus alpinus) in Thingvallavatn, Iceland. BioLJ.Linn.Soc. 38:281-301.

22

Bleikja d Islandi Val a stofni og kynbcetur

3.0 Val a stofni og kynbaetur

3.1 Stofnamunur

3.1.1 KynbroskastaeroValdurKyn|troskasta;r

Bleikja a Islandi Val d stofni og kynbcetur

3.1.5 ScltubolI samanburdarrannsoknum hefur komid fram ad stofnamunur getur verid i seltuboli hja

Kanadiskri bleikju (sja kafla 5.1.3). Rannsoknir i Noregi hafa gefid somu nidurstodur (Reinsnes ogWallace 1988; Banning og Holm 1988; Skilbrei og Holm 1989). I Salangenvatnakerfmu (sja katla2.3.3) er erf3afra?dilegur munur i seltuboli a mi Hi afbrigda og besta seltubolid var ad fmna hjaafkomendum sjobleikjuafbrigdisins (Nordeng 1983; Nordeng in.11., 1989). Seltubol virOist aukast eftirbvi sem stofninn hefur verid fleiri kynslodir i sjoeldi. Eldisstofn fra Hammefest lifdi 2-3 sinnum beturi sjo samanborid vid villta bleikju af sama stofni (Reinsnes og Wallace 1988).

3.1.6 AtferliReynsla eldismanna her a land! er ad atferli bleikju getur verid mismunandi a milli stofna.Rannsoknir a bleikjustofnum/afbrigdum i Puigvallavatni (sja kafla 2.3.4) syna ad

erfdafra^dilegur munur er a atferli (Skuli Skulasson 1990). I burtilraunum er dvergbleikjan minivirkari en sflableikjan og murtan. Murta og dvergbleikja syndu mismunandi atferli vid ad fangadyrasvif (mynd 3.1). Dvergbleikjan var fljotari ad taka eftir dyrasvifi og veida, en var lengur ad svelgjapvi og spytti fiedudyrinu oftar ut ur ser en murtan. Dvergbleikjan belt sig einnig ofar i burinu enmurtan, sem la i meira mitli nidur vid botn. I>etta var m.a. bess valdandi ad dvergbleikjan tok faedunaofar i vatnsbolnum en murtan. Faedunam murtunnar minnkadi einnig vid litinn bettleika faedudyraen ekki hja dvergbleikjunni (Skuli Skulasson 1990). Saensk rannsokn hefur einnig synt ad atferli amilli tveggja stofna getur verid mismunandi. t*ar kom fram ad annar stofninn var virkari og syndimeiri arasarhneigd (Olsen og Karlsson 1991).

3.1.7 Ytra utlitMismunandi litarfar virdist vera a milli bleikjustofna. I stofnsamanburdartilraun hja Holalaxi

h/f hefur komid fram ad rodlitur getur verid mismunandi. I>annig eru seidi af Olvesvatnsstofninummjog Ijos (yr;i:iileiO. en Litluarseidin mjog dokk. Seidi af Laxarvatnsstofni eru hottott, Ijos a haus endalitid dekkri a bukinn (Einar Svavarsson, Holalax h/f, munnl. upp].). Munur i litarfari milli stofnahefur einnig fundist hja afkvaemum bleikju ur Mngvallavatni. BotnUegu stofnarnir, dvergbleikja ogkudungableikja eru dekkri en murta og sflableikja a seidastigi (Skuli Skulason, Holaskola, munnl. upp.).Toluverdur munur er a litarfari hja staerri bleikju hja Holalaxi h/f. Okynbroska bleikja af Holastofni

er stundum Ijosraud a kvidinn. Aftur a moti er bleikja ur Olversvatni (ferskyatnsstofn) Ijosgul akvidinn. Vid kynbroska verdur Holastofninn raudur a kviO. en ha^ngar ur Olversvatnsstofninumappelsinuraudir og hrygnur gular a kvid.

Pad getur einnig verid munur i logun bleikju eftir stofnum. I E>ingvallavatni par sem eru fjorirstofnar/afbrigdi (sja kafla 2.3.4) er erfdafrredilegur munur a u t l i l i a milli botnlxgrar dvergbleikju ogkudungableikju annars vegar og murtu og sflableikju sem halda sig ofarlega i vatnsmassanum binsvegar. Dvergbleikjan og kudungaableikjan eru undirmynntar, med lengri eyrugga og bykkari umspordinn (Skuli Skulason m.tl. 1989; Skuli Skulason 1990).

3.1.8 Adrir cignleikarMargar adrar rannsoknir hafa verid gerdar sem benda til erfdafredilegs munar milli

bleikjustofna. Kanadiskar tilraunir sem hafa verid gerdar til ad kanna fodurborf hja bleikju, bendatil bess ad stofnamunur se a naeringarborf milli bleikjustofna (Tabachek 1984 i Tabachek 1986). Aftura moti fannst enginn munur a litarupptbku i hold hja bremur bleikjustofnum sem voru bornir samani saenskri tilraun (Naslund og Hanell 1989).

Rannsoknir a sjukdomsvidnami bleikju gagnvart vibriosa benda til erfdafrsedilegs munar a millistofna (Barnung og Holm 1988). Tilraunir sem hafa verid gerdar a afbrigdum/stofnum Nngvallableikjusyna ad hiengurinn getur haft veruleg ahrif a stserd seidis vid fyrstu fodurtoku. l>egar haengurdvergbleikjunnar var latinn frjovga hrogn hja hrygnum murtu, sflableikju og kudungableikju voruseidin minni vid frumfodrun en be gar notadir voru haengar af sama stofni/afbrigdi og hrygnan (SkuliSkulason 1986).

Pad er vel hugsanlegt ad mismunandi bleikjustofnar geti adlagad sig ad mismunandi hitastigiog stofnar ur tiltolulega koldum votnum vaxi betur vid lagt hitastig en stofnar ur heitari votnum.Samanburdartilraunir a bleikjustofnum i Svibjod benda til bess stofnar ur koldum fjallavotnum vaxibetur vid lag hitastig samanborid vid stofna ur heitari laglendisvotnum (Naslund in.11. 1990).

24

Bleikja d IslandiVal d stofni og kynbcetur

Bleikja d islandi Val a stofni og kynbcetur

3,1.9 Heimildir og itarefni

Barnung, T.N. og Holm, J.Chr., 1988. Activity report 01. Jan. - 30. jun. 1988. Arctic char rearing project. Havforskningsinstituttet.Notat Nr. Akva 8804. 11 bis.

Barnung, T.N. og Holm, J.Chr., 1991. Royeoppdrett i Sor-Norge. Norsk Fiskeoppdrett 16(2A):8-9.

Berg, A. and Holm, J.Chr., 1989. Growth rates in different Norwegian population of arctic charr (Salvelinus alpinus) field intensiveculture. PhysioLEcolJapan, Spec. Vol. 1:544.

Nordeng, H. 1983. Solution to the "Char Problem" based on Arctic char (Salvelinus alpinus) in Norway. Can. J.Fish Aauat. Sci.40:1372-1387.

Nordeng, H., Bratland, P. and Skurdal, J., 1989. Pattern of smolt transformation in the resident fraction ofanadromous arctic charr(Sttivelifitis alpinus) genetic and envirometital influence. PhysioiEcoLJapan, Spec. Vol. 1:483-88.

Naslund, I. og llani'U, L., 1989. Rddingstammar for matftskodling • Forsdksverksamhet i Jamtlands Ian 1986 och 1987. Inf.Sotvattenslaboratoriet, Drottningsholm 1:1-9.

Naslund, I., Henricson, J., Anderson, T. og Hanell, L., 1990. Egenskapskartering av rodingstammar - Jamforelse av tillvaxt i odling.Information fran Sotvattenslabrotorietf DroitniiiKholm 2:17-35.

Olsen, H. and Karlsson, L., 1991. Variation in agonistic behavior in juvelines of two arctic charr, (Salvelinus alpinus L.) population.Anim.Behav. 41:171-74.

Ranta-aho,. K., 1983. Rodingens (Salvelinus alpinus L.) yngelbiologi och ekologi i sjon Myvatn. 4 drs verkefni vid LiffrwdistofnunHdskdla Islands. 56 bis.

Reinsnes, T.G., 1984. Sjoroyeprosjektet. Norsk Fiskeoppdrett 10(4):27.

Reinsnes, T.G. & J.C. Wallace. 1988. Sjordye som oppdrettsftsk. IFF, Univ.Tromsa og Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt. 34 bis.

Skilbrei, O.T. and Holm, J.Chr., 1989. Growth, sexual maturation and anadromous potential in tltree Norwegian strains of arcticsharr. Physiol.Ecol.Japans, Spec. VoL 1:546.

Skiili Sktilason, 1986. Embryo size and early head shape in four syrnpafric morphs of arctic charr (Salvelinus alpinits} inThingvallavatn, Iceland. Master of science. Univ. Guelph. 95 bis.

Skuli Skitlason, 1990. Variation in morphology, life history and behaviour among sympatric morphs of arctic charr: An experimentalapproch. Doctor of Philosophy. The Univ. of Guelph. 145 bis.

Skuli Sktilason, David, L.G. Noakes and Sigurdur S. Snorrason, 1989. Ontogeny of trophic morphology in four sympatric morphsof arctic charr (Salvelinus alpinus} in Thingvallavatn, Iceland. Biol.J.Linn.Soc. 38:281-301.

Svediing, H., 1990. Genetic basis of life-history variation of dwarf and normal arctic charr (Salvelinus alpinus L.) in Stora Rdsjon,central Sweden. J.Fish Biol. 38:917-32.

Tabachek, J.L., 1986. Influence of dietary protein and lipid levels on growtft, body composition and utilization effeciencies of arcticcharr (Salvelinus alpinus L.). J.Fish Biol 29:139-151.

Tumi Tomasson, 1989. Liffraiai bleilcjunnar. Norourlandsdeiid Veidimdlastofnunar. Holum i Hjaltadai 7 bis.

Wiklund, B.-S., 1986. Erfarenheter fran kassodling av olika rodlingstammer. Vattenbnik Nr. 1:11-13.

3.2 Stofnaval og Kynbaetur

Arid 1982 var hafin samanburdarrannsokn a bleikjustofnum i Svibjod, bar sem medal annarsvar kannadur vaxtarhracti og aldur/staerd vid kynbroska hja bleikju i matfiskeldi. Tilraun bessi stodyfir arin 1982-84 og voru helstu nidurstodur baer ad bleikjustofn fra Hornavan i Nordur-Svibjod oxhradast og vard seint kynbroska (Wiklund 1986). Seinna hafa verid gerdar fleiri samanburdartilraunira bleikjustofnum bxQi i seidaeldi og matflskeldi og hefur Hornavan bleikjan gefid bestan arangur ibeim tilraunum (Naslund og Hanell 1989; Naslund m.fl. 1990).

I>ratt fyrir ad Hornavan bleikjan hafl reynst vel i eldi hafa kaupendur gert athugasemd vidutlit hennar (Cedrins 1989). Sma Hornavan bleikja Ifkist mjog Kanadableikjunni (laskjarbleikju) medIjosa depla eda strik a hrygg. 1'cssi einkenni virdast po minnka eftir bvi sem l i s k u i inn staekkar(Valdimar Gunnarsson m.fl. 1990).

Arid 1986 hofust kynbotarannsoknir a bleikjustofni ur Hornavan. Samanburdur var gerdura 30 fjolskyldum og voru nidurstodur bxr ad ert^afraBdilegur munur var i lengdar- og byngdarvexti

26

Bleikja d Islandi Val d stofni og kynbcetur

og holdstudli. Ekki fannst neinn verulegur erfdamunur a i n i l l i fjolskyldna i k \n |>n>ska og er talid adumhverfisbaettir seu meira akvardandi um kyn^ruskitsta-nValclur (Nilsson 1989,1990). I>essum tilraunumhefur verid haldid afram og eru nuna notadar 100 fjolskyldur. Fleiri eiginleika eins og holdgaedi,sjukdomsvidnam, hrognastaerd og holdlit er verid aft rannsaka (Valdimar Gunnarsson in.il., 1990).

S:i efnividur sem bleikjueldismenn i Svi |>j60 hafa nu er ad mestu bleikjustofn ur Hornavan ogeru peir me5 aflra og briflju kynslod i eldi. Almennt er talad um ad eftir bvi sem stofninn hefur veridlengur i eldi hafi hann adlagad sig betur ad eldisadsteedum og vandamalin seu nu minni en adur fyrrog arangurinn betri (Valdimar Gunnarsson m.fl. 1990).

3.2.2 NoregurHaustid 1982 var klakfiski safnad ur 10 am i Nordur-Noregi til ad kanna eiginleika bessara

stofna til eldis (Reinsnes 1984). Nidurstodur bessara rannsokna voru m.a. bser ad mismunandi voxturog seltupol var a inilli stofnanna (Reinsnes 1984; Reinsnes og Wallace 1988). Seinna var einnig gerdursamanburdur a nokkrum stofnum fra mismunandi stodum i Vestur-Noregi, Munur fekkst in.a. avaxtarhrada og seltupol i a ntilli stofna (Barnung og Holm 1988, 1991). I badum bessum tilraunumkom eldisstofn sem kenndur er vid Hammerfest i Nordur-Noregi best lit. Hammerfeststofninn erupprunalega sjobleikja sem hefur verid i eldi fra pvi i byrjun attunda aratugarins. I dag eru flestareldisstodvar med Hammerfeststofninn i eldi (Jamstoy 1991). Aaetlanir eru um bad ad byrja medkynbaetur i Noregi (Onefndur 1990).

3.2.3 felandHaustid 1989 hofst samanburdur a eldiseiginleikum bleikjustofna ur mismunandi vatnakerfum

her a landi. Rannsoknin fer fram i Holalax h/f a Holum, Rannsoknarstofnun landbunadarins aKeldnaholti og sex odrum eldisstodvum. Markmid verkefnisins er ad finna stofn/stofna sem standa sigbetur en adrir i eldi. Athugud er hrognastaerd, a f t o l l i frumfodrun, voxtur, kynbroskastaerd og -aldur,litur i holdi og rodi. Fyrstu nidurstodur benda til pess ad verulegur breytileiki se a milli stofna ahrogna- og seidastigi, b.e. hrognaskerd, affoll i frumfodrun og vexti a seidastigi. Val a stofni/stofnumtil kynbota verdur byggt a nidurstodum pessa verkefnis (Einar Svavarsson 1991).

Til ad undirbua skipulegar og markvissar kynbaetur a bleikju var hrundid af stadsamanburdarverkefni a systkinahopum ur einum stofni i Holalaxi h/f haustid 1990. I bessu verkefnieru 57 systkinahopar (Einar Svavarsson 1991).

3.3 Heimildir og itarefni

Barnung, T.N. og Holm, J.Chr., 1988. Activity report 01. Jan. - 30. Jan. 1988. Arctic char rearing project. Havforskningsinstituttet.Notat Nr. Akva 8804. 11 bis.

Barnung, T.N. og Holm, J.Chr., 1991. Royeoppdrett i Sor-Norge. Norsk Fiskeoppdrett 16(2A):8-9.

Cedrins, R., 1989. Rodingodltng i Sverige. Nordisk Akvakultur 5(5/6):84-86.

Einar Svavarsson, 1991. Vangaveltur um bleikjukynbcetur. Eldisfrettir 7(l):22-23.

Jamtoy, O.r 1991. 160 tonn sjoroye i 1990. Norsk Fiskeoppdrett 16(2A):28.

Nilsen, J., 1989. Selective breeding of arctic cliarr (Salvelinus alpinus). EAS Special Publication No. 10:191-92

Nilsson, J., 1990. Herilabiiity estimates of growth-related traits in arctic chair (Salvelinus alpinus). Aqiiaculture 84:211-17.

Naslund, I. og Hanell, L., 1989. Rodingstammar for matfiskodling - Fdrsoksverksamhet i Jamtlands Ian 1986 och 1987. Inf.Sotvattenslaboratoriet, Drottningsholm 1:1-9.

Naslund, I., Henricson, J., Anderson, T. og Hanell, L., 1990. Egenskapskartering av r'odingstammar - Jamforelse av tillvaxt i odling.Information frdn Sotvattenslabrotoriet, Drottninqholm 2:17-35.

Onefndur, 1990. Avlsittvalg for sjoroye. Norsk l-'iskeoppdrett 15(5):66.

Reinsnes, T.G., 1984. Sjoroyeprosjektet. Norsk Fiskeoppdrett 10(4):27.

Reinsnes, T.G. & J.C. Wallace. 1988. Sjoroye som oppdrettsfisk. IFF, Univ.Tromso og Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt. 34 bis.

Wiklund, B.-S., 1986. Erfarenheter frdn kassodling av olika rbdlingstammer. Vattenbruk Nr. 1:11-13.

27