BKK Nett As MTA-plan Liland...3 BKK Nett As Asplan Viak AS 1 INNLEDNING Norges vassdrag- og energidirektoratet (NVE) har i henhold til energiloven av 29.06.1990 3-1 gitt BKK Nett AS

BKK Nett As

MTA-plan Liland

Utgave: 3

Dato: 23.02.2018

1

BKK Nett As Asplan Viak AS

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: BKK Nett As Rapporttittel: MTA-plan Liland Utgave/dato: 3/ 23.02.2018 Filnavn: MTA-plan Liland.docx Arkiv ID Oppdrag: 537643-05–MTA plan Liland Oppdragsleder: Simen Berger Avdeling: Vann og miljø Fag Konsekvensutredninger Skrevet av: Simen Berger Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg Asplan Viak AS Revidert av:

www.asplanviak.no Ruth Helene Kyte, BKK Nett

http://www.asplanviak.no/

2


FORORD

Asplan Viak har vært engasjert av for å miljø, transport og anlegg plan for transformatorstasjon. Simen Berger har vært kontaktperson for oppdraget. Petter Snilsberg og Hallvard Holtung har også deltatt i arbeidet. Simen Berger har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ås, 02.03.2017

Simen Berger Petter Snilsberg

Oppdragsleder Kvalitetssikrer

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ...................................................................................................................... 3

2 Skildring av tiltaket ......................................................................................................... 4

3 Arealbruk ........................................................................................................................ 7

4 Støy................................................................................................................................ 9

5 Luftforurensning og Støv ...............................................................................................11

6 Forurensning, massehåndtering og avfallshåndtering ...................................................12

7 Transport .......................................................................................................................13

8 Terrenginngrep og iStandsetning ..................................................................................14

9 Plante- og Dyreliv ..........................................................................................................15

10 Rydding av skog ........................................................................................................17

11 Kulturminner ..............................................................................................................18

12 For- og etterundersøkelser ........................................................................................19

13 Frist for istandsettelse ................................................................................................20

14 Prosjekttilpasset Kontrollplan .....................................................................................21

3


1 INNLEDNING

Norges vassdrag- og energidirektoratet (NVE) har i henhold til energiloven av 29.06.1990 § 3-1 gitt BKK Nett AS konsesjon for å bygge og drive nye Liland transformatorstasjon i Bergen kommune, Hordaland fylke. Konsesjonen er datert 3.12.2015 og har NVEs saksnummer 201505214-7. Konsesjonen bygger på BKK NETT AS sin Søknad om anleggskonsesjon 132/11 kV transformatorstasjon på Liland i Bergen, datert 07.09.2015. Konsesjonen har en varighet til 03.12.2045. Anlegget skal være ferdigstilt og bygget i henhold til gjeldende konsesjon og idriftsatt innen 3 år fra endelig konsesjon (03.12.2018). En eventuell søknad for forlengelse av frist for ferdigstillelse skal sendes senest seks måneder før utløpet av fristen. Anlegget vil ligge på matrikkelenhet: Knr. 1201, Gnr. 111, Bnr. 182 Anleggseier: BKK NETT AS

Postboks 7050

5020 Bergen

Organisasjonsnummer: 976 944 801

Kontaktperson: Per Iver Tautra

Telefon: 986 60 768

Epost: [email protected]

Det er i konsesjonen satt krav til at anlegget skal bygges, drives, vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en miljø-, transport- og anleggsplan, som utarbeides av konsesjonæren og godkjennes av NVE før anleggsstart. Planen utarbeides i samsvar med NVEs veileder om miljø-, transport- og anleggsplan for anlegg med konsesjon etter energiloven, Rettleier nr 6/2011.

mailto:[email protected]

4


2 SKILDRING AV TILTAKET

Den aktuelle transformatorstasjonen skal bygges for å møte framtidig vekst i Ytrebygde bydel, Bergen kommune. På bakgrunn av makslastrapporter fra dagens elektrisitetsnett og kunnskap og forestående utbygging av næringsarealer ser BKK Nett AS et behov for en økt 132kv transfomeringskapasitet i bydelen. Transformatorstasjonen bygges med plass til tre transformatorer, men det vil installeres to transformatorer ved etableringen. Forsyning av transformatorstasjonen vil skje ved at eksisterende 132 kV kabel mellom Dolvik – Rå, klippes og sløyfes innom transformatorstasjonen. Dette innebærer ca. 1,1 km med ny grøftetrase. Kabelanlegget vil bygges i henhold til BKK Netts områdekonsesjon, jf. Energiloven § 3-2. BKK Nett AS har i dialog med grunneier Håvard Magnus Liland, eier og hjemmelshaver til gnr. 111 bnr. 19 i Bergen inngått en minnelig avtale (Mars 2015) om å erverve ca. 1,4 mål av hans eiendom for bygging og drift av transformatorstasjonen og det ble per 2.6.2016 opprettet en ny matrikkelenhet (Knr. 1201, Gnr. 111 og Bnr. 182). BKK som anleggseier står også som hjemmelshaver av denne enheten. Plassering av trafostasjon er i henhold til etat for plan og geodata akseptabel i forhold til kommunedelplan som er under utarbeidelse, der arealet er foreslått utlagt til næring. I eksisterende kommunedelplan er tomten vist som sentrumsformål. I henhold til Plan- og bygningsloven er dog ikke anleggskonsesjonen uavhengig av planstatus. BKK har også søkt om tillatelse til bygging av transformatorstasjon innenfor byggegrense langs kommunal gang- og sykkelvei. Dette i henhold til vegloven §29. Det er også til samme etat søkt om tillatelse for bruk av gang- og sykkelvei som adkomstvei. Dette både for anleggs- og driftsfasen. Det er søkt til Statens vegvesen om tillatelse til bygging innenfor byggegrense langs FV 177, Fleslandsvegen. Søknadene er godkjent med følgende vilkår:

• Nærmeste bygningsdel skal ikke komme nærmere enn 40 meter fra FV 177s veimidte.

• Fasade/yttervegg skal ikke komme nærmere gang- og sykkelveis veidmidte med mindre enn tolv meter.

• Utførende foretak skal ha godkjent arbeidstillatelse fra Trafikketaten med tilhørende arbeidsvarsling før arbeid på eller ved gang- og sykkelvei kan starte opp.

Det er ikke gjort noen større søknadspliktige endringer i stasjonen siden konsesjonssøknaden. Oppdaterte snitt- og oversiktstegninger som viser foreslått fasade og plassering i terreng er vist i figur 1 – 3. Tegningene er gitt i målsatte tegninger ved vedlegg 1.

5


Figur 1: 3D oversikt med fasadetegninger for Liland trafostasjon.

Figur 2: Fasade på kortsider (øst, øverst og vest, nederst).

6


Figur 3: Fasade på framside (nord, øverst, og sør, nederst).

Stasjonen vil plasseres med framside (kjøreporter) på høyde med dagens terreng der bakkant vil graves/sprenges delvis inn i terreng. Høydeforskjell mellom møne og skjæringspunkt mellom planert terreng og bygget i bakkant vil være på mellom ca. 4,3 og 5,8 meter. Terrenget fortsetter å stige i bakkant av bygget slik at mønet på bygget vil ikke overstige høyde på terreng for nærliggende boliger i nord. I framkant vil bygget få en høyde på ca. 8,6 meter (fra terreng til møne). Grunnflaten på stasjonen vil være på 15 x 30 m2. Transformatorstasjonen vil inneholde 2 stk 132/11 (22) kV transformatorer med ytelse på 31,5 MVA. Det vil også være avsatt plass for en tredje tilsvarende transformator. Transformatorene vil plasseres i celler av betong.

7


3 AREALBRUK

Den aktuelle tomten har et areal på 1,4 mål. Den dekker et areal som per i dag er bevokst med skog/krattskog og ikke har noe særskilt bruksformål, plassering er transformatorstasjon ved Liland er vist på figur 4. Tegningen er målsatt i vedlegg 1. I figur 5 nedenfor er det gitt en riggplan. Adkomst til transformatorstasjonen vil gå gjennom næringsområdet Lønningsflaten, der de siste ca. 50 meterne går på gang- og sykkelvei, avstengt for trafikk med bom. BKK anser dette som den mest skånsomme og sikreste adkomstveien. Etter pålegg fra trafikketaten skal BKK utvide gangveien fra 2,8 meter til 3 meters bredde, samt asfaltere veiskuldrene. I anleggsperioden vil hele anleggsområdet, inkludert anleggsvei fra enden av næringsområdet gjerdes inn. For å sikre fri gjennomgang for myke trafikanter skal det legges en midlertidig gangvei rundt anleggsområdet og ned mot en sørgående gangvei. Ved å gå denne veien vil en kunne koble seg til veien gjennom næringsområdet noe lengre vest. Løsningen vil gi en minimal omvei for myke trafikanter som skal til næringsområdet, Liland idrettsplass eller enkelte boliger i nord. Den midlertidige gang- og sykkelveien skal legges med tilsvarende bredde som eksisterende vei og oppbygningen skal være av en slik kvalitet at overvann holdes unna, samt at det unngås teleproblemer. Veien skal asfalteres. Endelig utforming av den midlertidige veien skal godkjennes av trafikketaten. I driftsfasen vil det kunne være noe konflikt mellom trafikk til stasjonen og myke trafikanter. Veien er dog relativt oversiktlig. Vegetasjon direkte ved veien må holdes nede for god sikt. Særlig gjelder det vegetasjon mellom de to gangveiene som splittes i vest.

Figur 4: Plantegning som viser arealbruk av uteområdet ved driftsfase vist i målestokk 1:200 (A1 format).

8


Figur 5: Arealbruk utenfor tiltaksområdet ved anleggsfasen vist i målestokk 1:200 (A1 format). NB! Tegningen viser ikke oppdatert arealbruk innenfor tiltaksområdet, det vises her til figur 4 ovenfor.

9


4 STØY

Transformatorene er angitt å avgi maksimalt 52 dB, målt i henhold til IEC 60076 – 10. Det er ikke gitt noen egne forskrifter eller retningslinjer når det gjelder transformatorstøy. Ut fra Miljødirektoratets Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) vil det kunne vises til flere ulike krav. Det er anbefalt å benytte den strengeste støygrensen for utendørsstøy. Dette vil samsvare med grenseverdier gitt for tekniske installasjoner i NS 8175 klasse C. I tillegg må det korrigeres for at støyen vil ha en rentonekarakter. Dette gir en dimensjonerende nattestøy på 35 dB utendørs (målt fra vegg/åpent vindu). Dimensjonerende støykilde vil være rister og åpninger i fasade. Støysonekart er gitt i figur 5. For en utvidet beskrivelse og beregner av støy vises det til støyrapport utarbeidet av COWI AS, datert den 29.3.2017. Denne er også gitt i sin helhet i vedlegg 2.

Figur 6: Utregnete støysoner ved Liland transformatorstasjon. Gråsone tilsvarer støy

10


Støygrenser for anleggsstøy vil avhenge av varigheten av anleggsfasen. Eventuelle tiltak ved overskridelser av støygrenser må vurderes. Som minimum anbefales en varsling per sms ved sprengningsarbeider til nærliggende naboer. Det bemerkes at arbeidsomfanget og beliggenheten av eiendommen tilsier at arbeidsstøy skal være et minimalt problem.

11


5 LUFTFORURENSNING OG STØV

Den lokale luftkvaliteten omfattes av forurensningsforskriften kapittel 7, som blant annet setter minstekrav og målsetninger for luftkvalitetet. Det er her gitt grenseverdier for svevestøv (PM10 og PM2,5) samt nitrogendioksid (NO2). Ut fra de planlagte arbeidene og dets omfang er det ikke ansett som særlig aktuelt at de gitte grenseverdiene vil overskrides i løpet av anleggsfasen. Det bør dog gjøres noen enkle tiltak som vil omfatte spyling av anleggsvei ved tørre perioder, særlig når løsmasser er eksponert og mens det foregår betongarbeider. Anleggsvei og eventuelt omkringliggende gangvei må feies ved behov og minimum ved avslutning av anleggsperioden før veinettet åpnes for normal bruk igjen. Dette er ikke aktuelt der det uansett skal legges på nytt toppdekke på grunn av slitasje og gravespor. Når det gjelder NO2 er dette utslipp knyttet direkte opp mot forbrenningsmotorer og særlig dieselmotorer. På grunn av den begrensete størrelsen på anlegget er det ikke ansett som at trafikken til og fra, samt anleggsmaskiner på anlegget vil ha særlig innvirkning på NO2 konsentrasjonen i lufta. Den generelle luftkvaliteten kan dog være svært dårlig enkelte dager, særlig vinterstid. Det bør derfor iverksettes enkelte tiltak som minimerer utslipp. Dette retter seg særlig mot tomgangskjøring. Tomgangskjøring for mindre biler (personbiler/varebiler) er forbudt bortsett fra ved svært korte stans for av-/pålessing eller tilsvarende. For større anleggsmaskiner skal den enkelte bruker aktivt vurdere behov for stans av motor ved lengre pauser/venteperioder. Dette veies opp mot ekstra slitasje på motor og utstyr ved stopp/start av maskinene.

I driftsfasen vil forurensningssituasjonen ikke endres fra dagens situasjon.

12


6 FORURENSNING, MASSEHÅNDTERING OG AVFALLSHÅNDTERING

Det er vurdert å være et masseoverskudd på i underkant av 3 000 m3. Av dette antas ca. 2 130 m2 å være sprengstein, mens resterende del er fordelt mellom vegetasjonsjord (estimert 600 m3) og rene jordmasser (150 m3). Jordmassene og steinmasser som kjøres ut er ansett som rene med tanke på kjemisk forurensning (i henhold til forurensingsforskriften kapittel 2), jordmassene kan inneholde biologisk forurensning. Dette er nærmere omtalt i kapittel 8. De massene som skal gjenbrukes på området, ved fylling bak bygg og i oppbygning under bygg, kan gjenbrukes fritt. Avhengig av påvist biologisk forurensing må overskuddsmassene av jordmassene enten kjøres til deponi/mottak for destruering av plantesporer eller til et godkjent jordmottak for rene masser for videre distribusjon. Entreprenør skal ikke selv gjenbruke massene utenfor tiltaksområdet. For sprengsteinsmasser er disse ansett som rene, så fremt plastrester og andre sprengstoffrester fjernes fra massene. Ombruk av massene vil avhenge av hvor disse benyttes, men i prinsippet er ombruken kun begrenset av plan- og bygningsloven eller andre lokale forskrifter eller reguleringer der massene er tenkt fylt ut. Det er mottaker av masser som vil anses som eier av massene og også ansvarlig ved bruk av massene. Tiltakshaver må likevel følge opp slik at man unngår uheldige hendelser som avrenning av sprengstoffrester og plastrester ut i vassdrag. Det skal utarbeides en avfallsplan i henhold til byggeteknisk forskrift (TEK10) kapittel 9.6. Det skal legges opp til en hensiktsmessig avfallshåndtering på anleggsplassen. Alle nødvendige fraksjoner skal ha egen oppsamlingsbeholder som er lett tilgjengelig og godt merket. Beholder for restavfall skal plasseres lengst unna byggeplassen slik at andre fraksjoner blir lettere tilgjengelig.

13


7 TRANSPORT

Tilkomst til transformatorstasjonen er planlagt lagt over næringsareal i Lønningsflaten. De siste ca. 50 meter går over kommunal gang- og sykkelvei. Trafikketaten har gitt uttalelse til bruken av gang- og sykkelveien som tilkomst i brev datert 09.03.2015. Etaten er positive ovenfor en slik adkomst, gitt at BKK Nett oppgraderer veien etter dagens vegnorm (fra 2,8 – 3,0 meter), noe som bekreftes vil bli utført av BKK Nett. Ny plan for avkjørsel fra transformatorstasjon til gang- og sykkelvei, som tilfredsstiller krav stilt av Trafikketaten er under utarbeidelse. I anleggsfasen vil maks antall lastebiler (døgnpassering medregnet både inn og utkjøring) beregnet inn på anleggsområdet på det meste å være på opp mot 30 passeringer i en begrenset periode. Dette vil være i en tidlig fase av anleggsarbeidene, i forbindelse med grunnarbeider. Trafikken vil fordele seg jevnt over hele arbeidstiden (normal arbeidstid) som vil være fra ca. 0700 – 1700. Det vil kunne benyttes lastebil med henger til massetransport, noe som vil innskrenke antall- og tidsperiode for maks antall døgn passeringer og Det vil ikke være anleggstrafikk mellom 2300 og 0700. I driftsfasen vil trafikken være svært begrenset. Men trafikken vil da ikke foregå i et avsperret anleggsområdet. Det skal utarbeides rutiner for kjøring på gang- og sykkelvei. Det skal blant annet unngås å kjøre her når det er størst trafikk av myke trafikanter (til og fra skole). Ved kjøring med kjøretøy med store blindsoner (lastebil og større varebiler) skal det gjøres med følgemann utenfor bilen som til enhver tid skal være synlig for sjåfør. Om nødvendig skal myke trafikanter ledes på gangvei rundt næringsområdet (som ved anleggsperioden). Både jordmasser og sprengssteinsmasser skal leveres innenfor det som kan anses som rimelig distanse for å minimere transport og utslipp i forbindelse med oppdraget. Endelig leveranse av massene må dog være opp til entreprenør å bestemme i samråd med konsesjonshaver. Det legges opp til at det kan kjøres med lastebil med henger. Alle lastebiler vil kunne snu inne på inngjerdet anleggsområdet. Eventuelle hendelser som fører til at lastebiler og annet tyngre kjøretøy må rygge ut av området eller det på grunn av andre omstendigheter er dårlig sikt fra førerhus det skal følges opp med sikkerhetsvakt utenfor kjøretøyet. Anleggstrafikk og transport til anlegget skal ikke unødvendig hindre annen trafikk, ei heller på veg til og fra anlegg. Dersom det vil være særskilt behov for stopp av trafikk for av- og påkjøring, vending av kjøretøy eller bruk av bred transport, så skal dette avtales med veimyndighet for berørt(e) vei(er). Når det blir behov for slik varsling må vurderes med skjønn, men praksisen skal være streng og minimum følge vegtrafikkloven.

14


8 TERRENGINNGREP OG ISTANDSETNING

Det vil måtte graves ut en del masser ved eiendommen, dette inkluderer utskyting av fjell. På eiendommen er det ikke ansett som nødvendig med miljøtekniske grunnundersøkelser i henhold til forurensingsforskriften kapitel. 2. Det vil si at massene fritt kan gjenbrukes på tomten med tanke på forurensing. Noe masser vil gjenbrukes under bygg og som fylling bak støttemur. Det vil ikke legges opp til noe terrenginngrep utover det som er sett på som nødvendige for bygget, slik at alle masser uten nytteverdi vil kjøres ut av området. Totalt er det anslått et masseoverskudd på i underkant av 3 000m2. Av dette er ca. 2 130 m2 anslått å være sprengstein, mens resterende masser er anslått å være jordmasser. Til dels med høyt organisk innhold (vegetasjonsjord). Skjæringer vil bygges opp med støttemur for å gjøre tiltaket mest mulig arealbesparende, samt å skjerme bygget i terrenget. Fyllmasser og arealet bak støttemur samt kjørespor i terreng skal såes med gressfrø og entreprenør skal sørge for at grøntarealet får etablert seg uten større skader. Det samme gjelder på andre områder som skal tilbakestilles etter anleggsfasen. Det vil også benyttes noe grøntareal som anleggsareal, men utelukkende i anleggsfasen. Det vil si grøntareal utenfor gang- og sykkelvei og grøntareal ved den midlertidige gang- og sykkelveien. Gang- og sykkelveier skal reasfalteres/rehabiliteres slik at det ikke er synlige kjøreskader i asfalten her. Asfalten skal skjæres slik at det blir rette skjøter med mindre sannsynlighet for erosjon og seinskader.

15


9 PLANTE- OG DYRELIV

Tomten er i dag nesten utelukkende innenfor et areal bevokst med blandet løvskog (osp og bjørk) med en del geitrams og lyng i skogbunnen (figur 7 og 8). Dette er typisk for området. Det er ikke registrert noen naturtyper eller enkeltarter innenfor området som vil kreve særlig varsomhet eller vern. Det er ikke registret noen vannforekomster i området. Ved å fjerne skogen innenfor tomteområdet vil en fortsatt ha relativt store arealer med tilsvarende naturtype ved tilgrensende areal. Skog og grøntareal på hver side vil sikre grønne korridorer fra større grøntareal i nord, via grøntområde langs FV 177 til større grøntareal i sør. Det er ikke gjort noen særskilte undersøkelser på hvor økologisk viktig en slik korridor er, men den vil kunne være en vandringsvei for blant annet hjortedyr, samt mindre dyr og insekter. Skogen vil også kunne fungere som en «hundremetersskog» for lokalbefolkningen og særlig barn i området, noe som også hensynstas relativt godt ved dette inngrepet. Det har ikke blitt gjennomført noen fullstendig kartlegging av fremmede arter på området. Det er ut fra et fåtall av bilder tatt fra området i vekstsesong, ikke registrert noen svartelistete arter, men dette er ikke en konkluderende undersøkelse. Ut fra naturtype og beliggenhet med nærhet til større hageområder og veigrøft er det ikke usannsynlig at det kan være svartelistete arter innenfor eiendommen. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for at svartelistete arter blir forsvarlig håndtert ved tiltak i grunnen. I henhold til Forskrift om fremmede organismer (FOR-2015-06-19-716) er det gitt ett alminnelig krav til aktsomhet (kapittel 18.). Dette inkluderer at en skal tilegne seg kunnskap om risikoen ved håndtering av svartelistete arter. Det skal også treffes forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfoldet og utilsiktet spredning av de svartlistete artene. I forkant av tiltaksarbeidene skal det gjennomføres en kartlegging av svartelistete arter innenfor tiltaksområdet. Denne kartleggingen må gjennomføres i vekstsesong og ideelt sein sommer - tidlig høst. Seinest før første større snøfall (oktober – november). Individer og/eller områder med svartelistete arter skal merkes godt i terreng og på kart. Vegetasjon og jordmasser fra disse områdene må håndteres i henhold til gjeldende veiledere (f.eks. Veileder i håndtering av fremmede arter, Bekjempelse og massehåndtering – Forsvarsbygg Futura, Oppdatert mars 2016). Miljørådgiver/kartlegger må beskrive den endelige håndteringen av jordmassene, samt utstyr på anleggsområdet. Dette skal foreligge entreprenør og anses gjeldende for håndtering av massene. Det er ikke ansett som nødvendig med restriksjoner med tanke på når grunnarbeidene gjennomføres.

16


Figur 7: Omtrentlig plassering av tomt som viser behov for fjerning av vegetasjon i området.

Figur 8. Bilde som viser vegetasjon i området. Bildet er sett fra ytterkant av tiltaket, mot øst.

17


10 RYDDING AV SKOG

Utover at alt skogen innenfor tomten fjernes vil det kunne bli aktuelt å fjerne trær som står slik at de vil kunne være til skade for bygningsmassen. Dette vil i prinsippet tilsi at trær med en høyde lengre en avstand til bygget vil bli vurdert fjernet. Det kan dog bli aktuelt å fjerne noe trær som innen kort tid vil overskride denne høyden eller det kan bli aktuelt å fjerne slike trær etter at anlegget er satt i drift. Ut fra foreløpig kartlegging vil dog dette gjelde kun et fåtall med trær, om noen. Dette må vurderes i felt. Grunneiere skal informeres om hvilke trær som tas på deres egne tomter. For fjerning av trær utenfor egen tomt skal høyder og begrunnelse dokumenteres slik at man unngår en eventuell etterstrid. Det er ikke planlagt å sette opp gjerde rundt eiendommen. Dersom dette viser seg å bli nødvendig enten i løpet av prosjekterings- eller anleggsfasen, eller når bygget har blitt satt i drift, vil det være nødvendig å rydde en sone på ca. 3 meter på utsiden av gjerdet. Dette for å hindre at nærliggende trær kan benyttes for å komme seg innenfor gjerdet. Til info har nabo på grunneiendom 111/19 ytret et ønske om å få fjernet mest mulig trær. Mens nabo på grunneiendom ved eiendom 111/49 (har ikke fysiske grenser til eiendommen) ønsker å la trærne stå på grunn av innsyn.

18


11 KULTURMINNER

Det er ikke registrert kulturminner i grunnen ved eller i nærheten av eiendommen hverken ved askeladden.no, Riksantikvarens database for kulturminner eller miljostatus.no, samarbeidsportal for flere statlige etater. Fylkesmannen i Hordaland har heller ingen merknader til BKKs konsesjonssøknad. Tomten er ifølge NGU sine løsmassekart kartlagt som bart fjell (< 1 meters overdekning), og så vidt innenfor torv og myr avsetninger. Ut fra en enkel visuell kartlegging av området antas det at det lille som er av løsmasser på området enten kan beskrives som tynt morenedekke og/eller forvitringsjord. Det er lite sannsynlig at det ligger større kulturhistoriske fornminner nedgravd i området. Det er derfor vurdert slik at tiltaket her ikke faller inn under kapittel 9 i kulturminneloven, Undersøkelsesplikt. Ved eventuell mistanke om funn av kulturminner skal grunnarbeidene umiddelbart stoppe opp og rådgiver eller annet fagpersonell skal kontaktes. Det må vurderes om kulturminnene faller inn under begrepet automatisk fredete kulturminner i henhold til kapittel 4 i kulturminneloven. Det må i så fall søkes om tillatelse for inngrep i disse kulturminnene etter kapittel 8 i samme lovtekst. Ved funn av løse kulturminner må disse håndteres uten at de kommer til skade. Funn må meldes inn til gjeldende myndighet.

19


12 FOR- OG ETTERUNDERSØKELSER

Tiltakets omfang er i utgangspunktet er av et slikt omfang at det ikke vil være behov for større for- og etterundersøkelser. Unntaket gjelder kartlegging av fremmede arter (svartelistete arter) før fjerning av vegetasjon og bortkjøring av masser. Undersøkelsen må gjennomføres i vekstsesong og ideelt på sein-sommer, tidlig høst. Seinest ved første større snøfall (oktober – november). Kartleggingen må gjennomføres av fagpersonell. Disse undersøkelsene vil ligge til grunn for håndtering av massene. Dette må følges opp og entreprenør skal framlegge dokumentasjon i form av veiesedler fra godkjent mottak, beskrivelse og fotodokumentasjon av eventuelle vaskeplasser, sikring av last og lignende. Dette skal også være med som et punkt i en miljøplan og gjennomgås ved vernerunder. Eventuelle avvik og dokumentert spredning skal varsles til gjeldende myndighet (Miljødirektoratet). Ved funn av fremmede arter vil ikke tiltak begrenset kun til den berørte eiendommen fjerne disse fra selve habitatet. Det er derfor ikke ansett som nødvendig med tiltak for å hindre at artene igjen kan etablere seg innenfor eiendomsgrensen.

Når det gjelder undersøkelser i forbindelse med forurenset grunn og fornminner har foreliggende undersøkelser og uttalelser fra gjeldende myndigheter konkludert med at det ikke er nødvendig med fysiske undersøkelser i felt. Dersom det mot formodning oppdages forurensning i grunnen eller mistanke om forurensning, for eksempel ved påtruffet avfall eller synlig oljesøl/-lukt i massene, eller det er mistanke av fornminner i grunnen skal arbeidene i det berørte området stoppes opp umiddelbart og fagpersonell skal tilkalles. Ytterligere tiltak må vurderes og eventuelle myndigheter skal om nødvendig informeres. Dette kan også gi videre krav til oppfølging, dokumentasjon av håndteringen og sluttrapportering. Da tiltakene er av en slik art at stort sett alt av løsmasser skal fjernes og kun innenfor et begrenset område, vil det ikke være behov for etterundersøkelser.

20


13 FRIST FOR ISTANDSETTELSE

Anleggsområdet skal være istandsatt når entreprenør forlater området. Entreprenør skal følge opp med å sikre god vekst der det har blitt sådd plen. Om nødvendig vil dette gjøres en tid etter at anleggsarbeidene er avsluttet, tilpasset vekstsesongen.

Entreprenør skal også sørge for at gang- og sykkelvei reasfalteres umiddelbart etter at riggområdet er nedrigget, om nødvendig utsettes dette til første mulige tidspunkt avhengig av klimatiske forhold. For veier berørt av anlegget der det ikke skal reasfalteres skal disse feies når anleggsarbeidene er avsluttet og ved eventuelt behov for øvrig.

Frist for istandsettelse og ferdigstillelse er gitt i konsesjonen av NVE og satt til 03.12.2018, utsettelser utover dette må søkes om seinest seks måneder før fristen utløper.

21


14 PROSJEKTTILPASSET KONTROLLPLAN

Det er utarbeidet en prosjekttilpasset kontrollplan som skal sørge for at utbygningen skjer i tråd med den foreliggende anleggskonsesjonen. Planen omfatter rutiner for håndtering av avvik i plan- og byggefasen. På grunn av det begrensete omfanget av utbyggingen er kontrollplanen enkel.

NR Aktivitet Krav (dokument) Referanse (dokument) Kommentar Ansvarlig Frist (dato)

Gjennomført (dato)

Overlevering av godkjent MTA-plan til entreprenør

Anleggskonsesjon, NVE Veileder for Godkjent MTA-plan

Godkjent MTA-plan Overleveres til entreprenør så tidlig som mulig

Prosjektleder

Kontrollere entreprenørens organisasjonsplan

Anbudsinnbydelse Organisasjonsplan Inkludert beredskapsplan og varslingsplan

Prosjektleder

Kontrollere entreprenørens fremdriftsplan

Anbudsinnbydelse, Godkjent MTA-plan

Fremdriftsplan Skal inkludere rutiner for kontroll og rapportering av framdrift

Prosjektleder

Kontrollere entreprenørens SHA-plan

Anbudsinnbydelse, teknisk beskrivelse

SHA-plan Prosjektleder

Kontrollere entreprenørens transportplan

Godkjent MTA-plan Transportplan Inkluder rutiner for kontroll og vedlikehold av maskiner

Prosjektleder

Kontrollere entreprenørens riggplan

Godkjent MTA-plan, Riggplan

Riggplan Foreløpig riggplan foreligger utarbeidet av BKK.

Prosjektleder

Kontrollere entreprenørens avfallsplan

Godkjent MTA-plan, anbudsinnbydelse, TEK10

Avfallsplan Inkludert nødvendige rutiner

Prosjektleder

Støyprognose Godkjent MTA-plan Støyprognose Utføres etter entreprenørens fremdriftsplan

Prosjektleder

Merking og sikring av transportveier

Godkjent MTA-plan, transportplan

Fysisk merking i terreng/anleggsgjerder

Kontrollør

22



Gjennomført (dato)

Utarbeide plan for byggemøter og informasjonsflyt

Anbudsinnbydelse Byggherrens kontrollplan

Prosjektleder/kontrollør

Utarbeide plan for kontroll av entreprenørens arbeid

Anbudsinnbydelse Byggherrens kontrollplan


Kontroll av skogrydding

Godkjent MTA-plan, Ryddeplan

Avviksrapporter, referat fra befaring

Kontroll av kulturminner og forurenset grunn

Godkjent MTA-plan Avvikrapporter, referat fra befaring

Er vurdert som ikke tilstedeværende.

Kontrollør

Kontroll av transport

Godkjent MTA-plan, Transportplan

Avviksrapport, Veiesedler/Kvittering fra massemottak, referat fra befaring

Kontrollør

Kontroll på behandling av masser

Notat: Plan for massehåndtering - Liland transformatorstasjon, se vedlegg.

Kontroll av sikring av byggeplasser

Riggplan, kontrollplan Avviksrapporter, referat fra befaring

Kontrollør

Oppfølging av egne avviksrapporter

Avviksrapporter Avviksrapporter Kontinuerlig oppfølging


Oppfølging av entreprenøres endringsmeldinger

Endringsmeldinger Endringsmeldinger Kontinuerlig oppføling


Kontroll av sammenkobling

Kontroll av entreprenørens istandsetting

Godkjent MTA Avviksrapport, befaringsrapport

Anleggsområde, riggområde, transportvei, midlertidig gang- og sykkelvei

Kontrollør

23



Gjennomført (dato)

Gjennomføre sluttbefaring

Teknisk beskrivelse Befaringsrapport Eventuelt sammen med NVE

Prosjektleder/Kontrollør

Evaluering av gjennomføring av prosjekt

Møtereferat, dokumentert gjennomgang

Evaluering av prosjekt for å sikre erfaringsoverføring.

Prosjektleder

Documents

BKK Nett As MTA-plan Liland...3 BKK Nett As Asplan Viak AS 1 INNLEDNING Norges vassdrag- og energidirektoratet (NVE) har i henhold til energiloven av 29.06.1990 3-1 gitt BKK Nett AS