Biologi og akvakultur - nord.no dokumenter/MABIO.pdf · +µuv 8¢t +µuv 8¢t 1rrd[iikpi gopgt.cdqtcvqtkgukmmgtjgvocuvgt-, ) 52 8kvgpumcrgnkimqoowpkmculqpqihqtumpkpiuogvqfg %á )

Studieplan

Biologi og akvakultur

Er du interessert i biologi og akvakultur? Er du interessert i å studere det marine miljø, både evolusjonære tilpasninger og menneskeskaptepåvirkninger? Vil du være med å bidra til en mer bærekraftig havbruksnæring?

Det marine miljø påvirkes av en ekspanderende havbruksnæring og klimaforandringer. Verden trenger studenter som kan være med å sikrebærekraftig utnyttelse av de marine ressurser, og har kunnskap om hvordan det marine miljø blir påvirket av klimaendringer. Vi trenger ogsåstudenter som kan bidra med ny kunnskap til havbruksnæringen. Studenter ved masterprogrammet i biologi og akvakultur får muligheten til åbruke avanserte molekylærbiologiske teknikker for å løse aktuelle biologiske og økologiske utfordringer. Som masterstudent i biologi ogakvakultur blir du en del av et internasjonalt forskningsmiljø med mulighet for spennende masteroppgaver innenfor marin økologi, genomikkog akvakultur.

Første semester av Master i biologi og akvakultur består av de obligatoriske emnene

Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetodeAkvakulturøkologiEvolusjonær genetikk eller Fiskefysiologi

Deretter velger studentene spesialisering, enten akvakultur, marin økologi eller genomikk.

Spesialisering Akvakultur

Akvakultur, også kjent som havbruk, innebærer avl, oppdrett og høsting av planter og dyr i alle typer vannmiljøer. Akvakultur er trolig denraskest voksende mat-produserende sektor i verden, og står nå står for nesten 50 prosent av verdens sjømat. Spesialiseringen i havbruk harsom mål å gi studentene en dyptgående kunnskap i utvalgte områder av akvakultur. Gjennom valg av tema, kan du fordype deg i fag somakvakulturernæring, fiskefysiologi, fiskehelse, kvalitet og/ eller matsikkerhet. Masteroppgaven er normalt innenfor temaer som reproduksjonav fisk, ernæring, fiskevelferd og helse, og muskel kvalitet. Det praktiske arbeidet kan utføres i universitetets egen forskningsstasjon iMørkvedbukta, eller i nært samarbeid med næringen. Du velger selv om du vil gjøre en masteroppgaven på 30 eller 60 studiepoeng. Dersomdu velger masteroppgave på 30 studiepoeng, kan du ta valgemner i for eksempel økonomi og ledelse som tilbys ved andre fakulteter ved NordUniversitet.

Spesialisering Marin økologi

Økologi er kunnskap om faktorer og mekanismer som bestemmer antall og fordeling av organismer. Dette fagområdet blir stadig viktigereettersom menneskelig aktivitet utnytter og påvirker naturen på ulike måter. Feltundersøkelser, kontrollerte eksperimenter, modellering ogavanserte laboratorieanalyser er forskningsmetoder som benyttes i økologiske studier. Spesialiseringen i marin økologi tilbyr valgemner somomhandler det å forstå og forutsi hvordan klimaendringer og andre menneskeskapte eller naturlige faktorer påvirker marine bentiskesystemer, samt hvordan denne kunnskapen kan anvendes til bærekraftig forvaltning av økosystemet. En annen mulighet er å fordype deg ibunndyr og planter, eller studere samspillet mellom marine organismer og deres miljø på alle skalaer fra cellenivå til havbassengene. Du kanogså analysere hvordan populasjoner er relatert og tilpasse seg skiftende omgivelser ved hjelp av molekylærbiologiske teknikker.

Spesialisering genomikk

Teknologiske gjennombrudd i DNA-sekvensering har raskt gjort nye problemstillinger tilgjengelig og endret praksis innen biologisk forskning.Studiet gir kunnskap om hvordan samle inn, analysere og tolke store datasett ved hjelp av bioinformatikk. Genomikk er studiet av struktur ogfunksjon av det genetiske materialet, og lar studentene fordype seg i et bredt spekter av spennende tema og problemstillinger. Relevantefagområder omfatter marin økologi, evolusjonsbiologi, systematikk, adferdsøkologi og havbruk. Fullført master gjør det mulig å arbeide meden rekke biologiske disipliner innen industri, helse, forvaltning og forskning.

Studiepoeng120

Type studiumMastergrad

SpråkEngelsk

FakultetFakultet for biovitenskap og akvakultur

StudiestedBodø

Beskrivelse av studiet

Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet.Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet.

Side 1 av 50

Høst 2017

Vår 2018

Høst 2018

Vår 2019

Oppbygging/emner

Laboratoriesikkerhet master

0 SPKJ301F

Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode

10 SPBI300F

Akvakulturøkologi

10 SPBI321F

Velg retning[klikk for å velge)

Valgfritt emne[klikk for å velge)

HMS og risikovurdering

0 SPKJE5001




Side 2 av 50

Kunnskap

Kandidaten

har avansert kunnskap innenfor fagområdet biologi (akvakultur, økologi eller marin genomikk) avhengig av masterens spesialiseringhar inngående kunnskap om relevante vitenskapelige metoder som benyttes innen biologisk forskning

Ferdigheter

kandidaten

kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere problemstillinger innenbiologi og akvakulturkan analysere eksisterende teorier, metoder og forskningsstrategier innenfor fagfeltetkan bruke relevante metoder på en selvstendig måte til å samle inn, analysere, tolke og forstå biologiske datakan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

kan analysere relevante biologiske og forskningsetiske problemstillingerkan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å delta i vitenskapelige forskning og profesjonelle forskningsmiljø relatert til masterensspesialiseringkan gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen sitt fagområdekan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformerkan kommunisere om faglige biologiske problemstillinger til vitenskapelig miljø og allmennhetenkan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Opptak skjer på bakgrunn av en bachelorgrad innen ett biologisk felt med gjennomsnittlig karakter C eller bedre. Søkere må ha grunnleggendekunnskap i matematikk og statistikk, samt minst 60 ECTS biovitenskapelige emner.

Mastergraden gir mulighet til videre forskningsarbeid. Du er også kvalifisert for stillinger innenfor forvaltning og rådgiving. Bygger du på medpraktisk-pedagogisk utdanning, kan du bli lektor i videregående skole.

En mastergrad i biologi og havbruk kvalifiserer for jobber i både offentlig og privat sektor. Arbeid innen rådgivning og utredning både privat ogi ulike departementer, direktorater, fylkeskommunale og kommunale myndigheter er aktuelt. Avhengig av spesialisering vil studenten værekvalifisert for jobb som miljøkonsulent eller i forskjellige posisjoner i molekylærbiologiske laboratorier. Virksomheter som driver medfôrproduksjon, vaksine og kommersiell akvakultur i Norge og internasjonalt er også aktuelle arbeids oppdrettsnæring innen virksomheter.

Ph.d. i akvatisk biovitenskap ved Nord Universitet.

Studiet gir også grunnlag for videre doktorgradsutdanning ved andre norske eller utenlandske læresteder.

Læringsutbytte

Opptakskrav

Yrkesmuligheter

Videre utdanning

Side 3 av 50

Har du tenkt på muligheten for å dra til utlandet i løpet av studietida?

Som en del av studiet kan du reise til et av våre partneruniversiteter i Europa eller andre steder i verden. Du kan også søke om 15 ukerspraksisopphold i utenlandsk bedrift.

På grunn av at master i biologi og akvakultur ikke har noen valgemner i løpet av studiet, kan det være utfordrende å finne et universitet somhar tilsvarende emner. Men vi er fleksible og hjelper deg så godt vi kan slik at du kan dra ett eller to semestre på utveksling.

Her finner du en oversikt over partneruniversiteter som tilbyr emner innenfor biologi og akvakultur på masternivå:

AUSTRALIAJames Cook University

EUROPANederland:University of GroningenUniversity of Wageningen

Russland:Staint Petersburg State University

Storbritannia:University of NewcastleUniversity of Stirling

Tyskland:Unversity of BremenLeuphana University Lüneburg

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Det kan være kostnader i tilknytning til enkelte valgemner, oppad begrenset til kr.3000.

Søkere med realkompetanse tas ikke opp. Opptakskravene følges.

Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikkebestått eller godkjent/ikke godkjent.Vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer

Emnene i masterprogrammet har ulike eksamens- og vurderingsformer, for eksempel muntlig eksamen, hjemmeeksamen og oppgaver. Etterat masteroppgaven er levert skriftlig, skal studenten forsvare oppgaven med en forelesning åpen for allmennheten. Etter forelesningen skaloppgaven forsvares muntlig. Masteroppgaven og emnene på masternivå er evaluert av interne så vel som eksterne sensorer.

Avsluttende eksamen på studieprogrammet er masteroppgave i skriftlig form, forelesning med tema tilknyttet masteroppgaven, samt muntligforsvar av oppgaven.

Utenlandsopphold

Kostnader

Realkompetanse

Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting

Eksamen og vurderingsformer

Avsluttende eksamen

Side 4 av 50

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en delav universitetets kvalitetssikringssystem.

Programevaluering

Emnebeskrivelser (21)

Side 5 av 50

Emnebeskrivelser (21)

Laboratoriesikkerhet master KJ301FIngen kostnader utover semesteravgift.

LABORATORIES IKKERHET MASTER K J 3 0 1 F

Studiepoeng 0,0Nivå Høyere nivåType emne Obligatorisk for

Master i biologi ogakvakultur.

Undervisningssemester

Høst 2017

Hvilket år istudieprogrammet

1. studieår

Studiested BodøAnsvarlig fakultet Fakultet for

biovitenskap ogakvakultur

Undervisningsspråk EngelskSøknadsfrist

Einar Skarstad EgelandEmneansvarlig

Førsteamanuensis

(+47) 400 69 [email protected]

KJ301 Laboratoriesikkerhet er et emne over en dag. Emnet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter og gi opplæring i hvordan man skalarbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan dette skalbrukes. Det gis også opplæring i bruk av fakultetets kjemikalieregister og i fakultetets avfallsrutiner. Må tas i starten av første semester av studiet.Laboratorieøvelser kan ikke gjennomføres i andre emner før KJ301F Laboratoriesikkerhet er gjennomført/godkjent.

Ingen kostnader utover semesteravgift.

Kunnskap

Studenten skal ha kunnskap om

hvilke farer som kan oppstå i et laboratoriumhva slags arbeidsrutiner som må følgeshva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukeså kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes derbranninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade

Ferdigheter

Studenten skal kunne

jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærervite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppståvite hvordan man skal opptre i tilfelle brann

Generell kompetanse

Studenten skal forstå at

ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygtdet kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges

Beskrivelse av emnet

Kostnader

Læringsutbytte

Side 6 av 50

Undervisning "ansikt til ansikt".

Obligatorisk oppmøte. Emnet gjennomføres som kombinert forelesning og laboratorieøvelse.

Deles ut på laboratoriet.

Studentene evaluerer emnet minst hvert tredje år ved sluttevaluering. Evalueringen inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Praktisk arbeid - laboratoriesikkerhet (første gang 2015 høst).Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 1 Dager. Teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst).

Undervisningsform

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Pensum

Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 7 av 50

Evolusjonær genetikk BI317FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

EVOLUSJONÆR GENETIKK B I 3 1 7 F

Studiepoeng 10,0Nivå Høyere nivåType emne Obligatorisk: Master

i marin økologi.Undervisningssemester

Høst 2017


1. studieår




Galice Guillaume HoarauEmneansvarlig

Professor

+47 75 51 74 [email protected]

Emnet skal gi en innføring i prinsippene for evolusjonær biologi, og særlig deres relevans for marin økologi og fiskerivitenskap. Målet er å gistudentene en teoretisk plattform og trygghet innenfor en evolusjonær tradisjon i fagfeltet, og omfatter bl.a. introduksjon i evolusjonsteori ogpopulasjonsgenetikk, genetisk struktur i en populasjon, spredning/genflyt, molekylære markører, samt genomikk relevant for økologi ogkonservering.

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

KunnskapEtter fullført kurs vil studenten ha kunnskap og forståelse av:

evolusjon sin sentrale og forenende rolle i biologienprinsipper i populasjonsgenetikk grunnleggende modeller i populasjonsgenetikk og deres rolle i marin biologibruk og analyse av molekylære data og moderne genomikkhvordan de ulike evolusjonære krefter former populasjonsstruktur i marine arterhvordan mennesker aktivitet selekterer andre arter, særlig hvordan fiskerier påvirker evolusjon av arter som er viktige fiskeriressurser

FerdigheterVed fullført kurs skal studenten kunne

bruke populasjons-genetiske/evolusjonære modeller i marinbiologianalysere og tolke populasjonsgenetiske og fylogenetiske datainnhente nødvendige molekylære data

Generell kompetanseStudenten vil være i stand til å:

forstå og bruke evolusjonær-biologisk terminologiforstå og analysere evolusjonærbiologisk tekst fra et vidt spekter av faglige kilderformulere klare problemstillinger, evaluere påstander kritisk, og integrere ideer og konseptkommunisere om tekniske tema, analysere og konkludere innen evolusjonær genetikk

Alle masterstudenter ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, UiN, og studenter kvalifisert for opptak til master i marin økologi.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 8 av 50

Ansikt-til-ansikt-undervisning.

Emnet består av forelesninger, veiledning, laboratoriearbeid, dataøvelser og studentpresentasjoner.

Utvalg fra: Mark Ridley (2004) Evolution (3rd edition) Blackwell.

BI214F Molekylær økologiBI216F Evolusjonær atferdsøkologi

Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesteravslutning.

Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst).Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 80/100 av karakteren (første gang 2015 høst).Presentasjon, teller 20/100 av karakteren (første gang 2015 høst).

Undervisningsform


Pensum

Anbefalte forkunnskaper

Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 9 av 50

Fiskefysiologi BIO5001Semesteravgift og pensumlitteratur.

F I S K E F Y S I O L O G I B I O 5 0 0 1


Master i biologi ogakvakultur.Studentene som gårMaster i biologi ogakvakultur velgerenten BIO5001Fiskefysiologi (detteemnet), eller BI317FEvolusjonærgenetikk. Studentenemå velge minst ett avdisse to emnene sombegge inngår i førstesemester.


Høst 2017


1. studieår




Martin Haugmo IversenEmneansvarlig

Førsteamanuensis


Emnet omfatter fiskens bevegelse, fordøyelse og energiomsetning, sirkulasjon og respirasjon, osmoregulering og ekskresjon, integrasjon og kontroll,smoltifisering og kjønnsmodning, immunsystem, stress.

Semesteravgift og pensumlitteratur.

Kunnskaper

Kandidaten skal:

utvikle grundig kunnskap om fiskens fysiologikunne beskrive strukturen til sentrale organer i kroppen, og forklare hvordan de fungererkunne forstå sentrale fysiologisk fagtermer

Ferdigheter

Kandidaten skal:

kunne forklare hvordan ulike grupper fisk er tilpasset til å fungere optimalt i sitt miljøkunne tolke og presentere enkle fysiologiske resultater, og skrive rapport etter gjennomført laboratorieøvelsekunne bruke sentrale fysiologiske fagtermer

Generell kompetanse

Kandidaten skal:

få øvelse i muntlig og skriftlig framleggingkunne finne, vurdere og henvise til relevant litteratur og framstille det slik at det belyser en problemstilling


Kostnader

Læringsutbytte

Side 10 av 50

Opptak til emnet følger opptakskravet i studieprogrammet Master i biologi og akvakultur.

Kurset er forbeholdt studenter som tar sin mastergrad eller doktorgrad ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, samt master-eller PhD studenterfra andre institusjoner.

Ansikt-til-ansikt.

Forelesninger og seminarer: 50 timer

Laboratorieundervisning: 3 laboratorieøvelser à 4 timer.

Emnet vurderes på grunnlag av:

Skriftlig skoleeksamen (4 timer) teller 100% av endelig karakter. Bokstavkarakter.Mappe: Bestått/ikke bestått. Elementer som inngår i mappa er:

3 laboratorierapporter fra studentens egen laboratorieøvelse2 "multiple choice"-tester.En skriftlig individuell oppgave

Alle deleksamener må være bestått for at studenten skal få bestått i emnet.

Bone. Q., & Moore, R. H., 2008. Biology of fishes. Taylor & Francis; 3 edition, 450 pp. ISBN 13: 978-0415375627.

En samling av artikler som vil bli utdelt ved oppstart av semsteret.

Emnet bygger på forkunnskaper tilsvarende emnene:

KJ100F Grunnleggende kjemi (10 sp)

BI124F Cellebiologi og biokjemi (10 sp)

BI105F Zoofysiologi (10 sp)

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en delav universitetets kvalitetssikringssystem.

Samlet vurdering (første gang 2017 høst).Mappeevaluering, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2017 høst).

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 11 av 50

BI205F Fiskefysiologi - 10 studiepoeng.

Overlappende emner

Side 12 av 50

Vitenskapelig kommunikasjon ogforskningsmetode BI300FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

V I T E N S K A P E L I G K O M M U N I K A S J O N O G F O R S K N I N G S M E T O D E B I 3 0 0 F

Studiepoeng 10,0Nivå Høyere nivåType emne Obligatorisk:

Master i havbruk(inklusiv deltid)Master i marinøkologi


Høst 2017


1. studieår




Nils Thorstein HagenEmneansvarlig

Emeritus

[email protected]

Emnet gir en innføring i grunnleggende akademiske arbeidsmetoder som er relevante for gjennomføring av masteroppgaven. Emnet gir innsikt iforsøksplanlegging og analyse av biologiske data, og vektlegger praktisk øvelse i innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjon.

Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

KunnskapStudenten skal:

ha praktisk kunnskap om relevante forskningsmetoder og vitenskapelig kommunikasjonforstå vanlige statistiske analysemetoder og kjenne til de underliggende forutsetningene for både parametriske og ikke-parametriske analyserforstå etiske utfordringer involvert i forskning og formidling av nye vitenskapelige resultater

FerdigheterStudenten skal:

skal beherske effektiv innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjonkunne bruke relevante referanseverktøy, presentasjonsteknikker og skriftlige uttrykksformerkunne delta i kvantitative utredninger av publiserte resultater fra akvakultur eller marin økologi

Generell kompetanseStudenten skal:

beherske grunnleggende akademiske arbeidsmetoder og kommunikasjonsferdigheter som er relevante for gjennomføring av masteroppgaven ihavbruk eller marin økologikunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen akvakulturforskning eller marin økologi og gjennom dette bidra tilutvikling av god praksiskjenne til nytenking og innovasjonsprosesser innen ansvarlig kommunikasjon av nye forskningsresultater fra akvakultur eller marin økologi

Bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, akvakultur eller lignende.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 13 av 50


Samlingsbaserte forelesninger og selvstendige innleveringsoppgaver

Forelesninger, innleveringsoppgaver og tilbakemelding på oppgavebesvarelsene.

Crawley, M.J. 2014. Statistics: An introduction using R. 2nd edition. Wiley.

Selected references provided for the assignments.

Anbefalt støttelitteratur:

Barnard, C., F. Gilbert and P. McGregor 2011. Asking questions in biology. A guide to hypothesis-testing, experimental design and presentation inpractical work and research projects. 4th edition. Benjamin Cummings.

Innføringskurs i matematikk, statistikk og dataprogrammering.

Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolenskvalitetssikringssystem.

Sammensatt vurdering (første gang 2017 høst, siste gang 2018 høst).Hjemmeeksamen, 3 Dager. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Mappeevaluering, teller 30/100 av karakteren (første gang 2017 høst).Presentasjon, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst, siste gang 2018 høst).

BI300F-001 Metodekurs for masterstudenter - 8 studiepoeng.BI300F-002 Metodekurs for masterstudenter - 2 studiepoeng.BI300F-001, BI300F-002 Metodekurs for masterstudenter - 10 studiepoeng.

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 14 av 50

Akvakulturøkologi BI321FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

A K V A K U L T U R Ø K O L O G I B I 3 2 1 F


master i biologi ogakvakultur


Høst 2017


1. studieår




Ole TorrissenEmneansvarlig

Professor II

[email protected]

Emnet vil gi en generell introduksjon til norsk og global akvakulturproduksjon og dets rolle i global matvaresikkerhet. Emnet vil ha et sterkt fokus påavhengighet av økosystemtjenester og effekter av akvakultur på økosystemene. Dette inkluderer forståelse av hvilke faktorer som påvirkervannkvalitet, forskjellige produksjonssystemer og arter, design og oppbygging av produksjonsanlegg, ernæring, reproduksjon, fiskehelse og velferd.Indikatorer for måling av bærekraft vil bli diskutert. Det forventes at studentene er aktive og studentpresentasjoner og gruppearbeider erobligatoriske.


Kunnskap studenten skal ha

En grunnleggende forståelse av akvakulturs avhengighet av økosystemtjenester og hvordan akvakultur påvirker økosystemene.en generell kunnskap om og oversikt over arter i oppdrett og hvilke produksjonssystemer som benyttesha nødvendig forståelse om grunnleggende prinsipper i akvakultur, konsepter bak produksjonsplanlegging og problemstillinger knyttet tilakvakulturforstå noen av de etiske utfordringene for bærekraftig utvikling knyttet til kommersielt oppdrett

Ferdigheter studenten skal

kunne anvende teknisk kunnskap og relevant informasjon fra forskning og utvikling på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger i havbrukgrunnlag for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å planlegge og drive et oppdrettsanlegg, og vurdere de økologiske konsekvenser avakvakulturanlegg

Generell kompetanse studenten skal ha

Forståelse av faget og kunne delta i faglig debatt knyttet til akvakultur og økologiske problemstillinger knyttet til akvakulturkunne kommunisere om de viktigste problemstillinger, utfordringer og løsninger innen akvakultur

Kurset er forbeholdt studenter som tar sin mastergrad eller doktorgrad ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, samt master-eller PhD studenterfra andre institusjoner. Opptak til emnet følger opptakskravet i studieprogrammet Master i biologi og akvakultur.

Undervisning "ansikt til ansikt", ekskursjon og seminar.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform

Side 15 av 50

Kurset består av 50 timer undervisning, en ekskursjoner og et seminar. Undervisningen gis over 4 samlinger, hver samling går over 1 uke.

Lucas, JS and Southgate, PC 2012. Aquaculture. Farming aquatic animals and plants. Blackwell Publishing Co. ISBN 0-85238-222-7Pillay, TVR. 1990. Aquaculture. Principles and practices. Blackwell science Ltd. ISBN 0-85238-202-2Timmons, M.B et al. 2001. Recirculating aquaculture systems. Cayuga Aqua Ventures ISBN0-9712646-0-0Lekang Aquaculture technologyBeveridge, M.1996. Cage aquaculture. Blackwell science Ltd ISBN 0-85238-235-9FAO, SOFIA (2014)FAO, Aquaponic

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår somen del av universitetets kvalitets sikringssystem.


Pensum

Emneevaluering

Side 16 av 50

HMS og risikovurdering KJE5001Semester avgift og pensumlitteratur.

H M S O G R I S I K O V U R D E R I N G K J E 5 0 0 1

Studiepoeng 0,0Nivå Høyere nivåType emne Obligatorisk:

Master i biologi ogakvakultur


Vår 2018


1. studieår




Marit BjørnevikEmneansvarlig

Visedekan


Emnet vil gi innføring av prinsipper for vurdering av risiko og sikre arbeidsrutiner i lab- og feltarbeid. Hver student skal risikovurdere egenmasteroppgave, og vurdere hvordan den kan gjennomføres på en trygg og god måte med hensyn på HMS.

Emnet er også en videreføring av KJ301F Laboratoriesikkerhet master, og gir en oppfriskning om ulike typer sikkerhetsutstyr, sikkerhetsdatablad,kjemikalieregistrering, biologiske risikofaktorer, fakultetets avfallsrutiner, og gode arbeidsrutiner med hensyn på HMS på laboratoriet og i feltarbeid.

Semester avgift og pensumlitteratur.

Kunnskap

Studenten

Har inngående kunnskap om de farer som kan oppstå i felt og laboratoriearbeidKan analysere problemstillinger rundt HMS og risikovurdere eget arbeidKan anvende kunnskap til å velge rett verneutstyr i forbindelse med eget forskningsarbeid

Ferdigheter

Studenten

Kan bruke relevante metoder for å riskovurdere eget arbeidKan velge rett sikkerhetsutstyr til eget arbeid i felt og på laboratorium

Generell kompetanse

Studenten

Kan analysere eget arbeid med hensyn på helse, miljø og sikkerhet for seg selv og sine medarbeidereKan kommunisere om HMS og risikovurdering innenfor eget forskningsfelt, både til medstudenter og allmennheten.

Forbeholdt master og doktorgradsstudenter ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 17 av 50

Ansikt-til-ansikt

Emnet går over to halve dager og har obligatorisk oppmøte. Emnet gjennomføres som kombinert forelesning og oppgave.

Pensum: Deles ut under kurset

KJ301F Laboratoriesikkerhet master

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en delav universitetets kvalitetssikringssystem.

Obligatorisk arbeid (første gang 2018 vår).Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 4 Timer. Teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår).

Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 18 av 50

(Spesialisering - Marin Økologi)

Biofysiske interaksjoner BI312FKostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

BIOFYSISKE INTERAKSJONER B I 3 1 2 F

Studiepoeng 10,0Nivå Høyere nivåType emne Spesialisering:

Master i biologi ogakvakultur


Vår 2018


1. studieår




Vigdis TverbergEmneansvarlig

Førsteamanuensis


Emnet gir en innføring i hvordan fysiske prosesser påvirker det marine miljøet, ved å studere utvalgte prosesser i økosystemene fra småskala tilstorskala. Den teoretiske delen av emnet omhandler grunnlaget for variabilitet i marin produksjon i tid og rom i et globalt perspektiv. Praktiskeøvelser blir brukt til å gi en innføring i bruken av nye metoder innen operasjonell oseanografi og havovervåking.

Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

Kunnskap

Kandidaten:

har inngående kunnskap om de fysisk-biologiske koblinger innen marin økologihar inngående kunnskap om de vitenskapelige metoder som blir anvendt på fysiske og biologiske marine data

Ferdigheterkandidaten

kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å forstå de fysisk-biologiske interaksjoner i havetkan analysere eksisterende fortolkninger av fysisk-biologiske sammenhenger i havetkan bruke relevante metoder og uttrykk i oseanografi og marinbiologi

Generell kompetanse

kandidaten:

kan analysere forskningsetiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av havressursenekan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet marine økosystemer, både med spesialister og tilallmennhetenkan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innenfor biofysiske interaksjoner på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver ogprosjekter

Studenter som er tatt opp til spesialisering i marin økologi. Ved ledig kapasitet, tilbys emnet til andre som er kvalifisert til master ved Fakultet forbiovitenskap og akvakultur.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 19 av 50


Forelesninger, seminarer og prosjektarbeid.

Utvalg fra: KH Mann & JRN Lazier (2006) Dynamics of Marine Ecosystems. Biological-Physical interactions in the oceans (3rd edition). BlackwellScience.


Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst).Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2010 høst).Mappeevaluering, teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 høst).

Undervisningsform


Pensum

Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 20 av 50


Funksjon og stabilitet i økosystemer BI313FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

FUNKSJON OG STABIL ITET I ØKOSYSTEMER B I 3 1 3 F

Studiepoeng 5,0Nivå Høyere nivåType emne Valgemne: Master i

marin økologiUndervisningssemester

Vår 2018


1. studieår




Henning ReissEmneansvarlig

Faggruppeleder


Produktive høybreddegrads økosystemer spiller en sentral rolle for bosetting og samfunnsutvikling. Sokkelen til disse store havområdene brukessom gytehabitat og oppvekstområder for viktige fiskebestander, der noe av disse systemene er satt under press bl.a. grunnet klimaforandringer.Emnet omhandler tradisjonelle og nye metoder for å analysere dynamikk og robusthet i de marine næringsnettene. Det vil bli gjennomført praktiskeøvelser i bruk av enkle modellsimuleringer av mer avgrensede biotoper.


Kunnskap

Kandidaten...

Har avansert kunnskap innenfor økosystemers elastisitet og stabilitet, og forskjellige aspekter av økosystemstabilitet som teorier om forstyrrelse,suksesjon, næringsnett, økosystem funksjoner, og økosystembasert tilnærming i forvaltningenHar spesialisert innsikt i stabilitet av marine økosystemerKan anvende kunnskap på forskjellige nye aspekter innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten...

Kan kritisk analysere vitenskapelige informasjon og debattere om dette i en gruppe med bruk av akademisk argumenterKan analysere relevante teorier om økosystemstabilitet og anvende sine kunnskaper i prosjektarbeid på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Kandidaten...

Kan formidle vitenskapelige resultater og konklusjoner til målgrupper med forskjellige bakgrunnKan kritisk reflektere alene og i en gruppe over vitenskapelige resultater og gjennomføre uavhengig og avanserte prosjektarbeidBehersker uttrykksformer brukt i fagområde økosystemstabilitet


Kostnader

Læringsutbytte

Side 21 av 50

Samme kvalifikasjon som opptak til master i marin økologi eller master i akvakultur.


Emnet har varierte undervisningsformer.

Begon, Harper Townsend (2005). Ecology - From Individuals to Ecosystems. Blackwell Publishing, pp. 725. -> Chapters 20 (23p); Chapter 16 (29p.)

Dunne, J.A., R.J. Williams, et al. (2004) Network structure and robustness of marine food webs. Marine Ecology Progress Series, 273, 291-302. (11p)

Frank, K.T., B. Petrie, et al. (2005) Trophic cascades in a formerly cod-dominated ecosystem. Science, 308(5728), 1621-1623 (3p)

Hutchings, J.A. (2000) Collapse and recovery of marine fishes. Nature, 406(6798), 882-885. (4p)

McCann, K.S. (2000) The diversity-stability debate. Nature, 405(6783), 228-233. (5p)

Stachowicz, J.J., J.F. Bruno, et al. (2007) Understanding the effects of marine biodiversity on communities and ecosystems. Annual Review of Ecology,Evolution, and Systematics, 38(1), 739-766. (27p)

Svensson, J.R., M. Lindegarth, et al. (2007) Maximum species richness at intermediate frequencies of disturbance: Consistency among levels ofproductivity. Ecology, 88(4), 830-838. (8p).

I tillegg kommer litteratur tilpasset studentprosjektene. Den komplette listen ferdigstilles dermed underveis i semesteret.

Emneevaluering Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesteravslutning.

Sammensatt vurdering (første gang 2014 høst).Muntlig eksamen, teller 70/100 av karakteren (første gang 2014 høst).Hjemmeeksamen, 3 Dager. Teller 30/100 av karakteren (første gang 2014 høst).

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum

Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 22 av 50


Utvalgte tema innen populasjonsøkologi BI315FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

U T V A L G T E T E M A I N N E N P O P U L A S J O N S Ø K O L O G I B I 3 1 5 F


marin økologi.Undervisningssemester

Vår 2018


1. studieår




Ketil EianeEmneansvarlig

Dekan


Mange tema innen populasjonsøkologi kan studeres både med klassisk økologisk teori og med molekylærøkologisk teori. Dette emnet fokuserer påhvordan metodologiske valg påvirker nivået og typen innsikt som oppnås ved slike studier. Forskjellige metodologiske tilnærminger blir diskutertmed utgangspunkt i studier av populasjonsstruktur, økologiske interaksjoner, livshistorievariasjon, naturlig seleksjon og biodiversitet.


Kunnskap

Kandidaten:

har avansert kunnskap om sentrale teori og problemstillinger innenfor populasjonsbiologifeltethar detaljert kunnskap om utviklingen av populasjonsbiologienkan bruke sin teoretisk kunnskap til å analysere nye felt innen populasjonsbiologi

Ferdigheter

Kandidaten:

kan anvende sin kunnskap innenfor populasjonsbiologi til å analysere problemstillinger innenfor økologi og evolusjonkan utføre forskning innenfor populasjonsbiologi under veiledningkan finne, vurdere og henvise til faglig informasjon fra et bredt spekter av kilder for å belyse populasjonsbiologiske problemstillinger

Generell kompetanse

Kandidaten:

kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og forskningsresultater både skriftlig og muntligkan utveksle faglige kunnskaper og synspunkter innen fagfeltet og gjennom dette bidra til faglig utviklingkan bidra til utvikling av nye ideer innenfor fagfeltet

Tilsvarende opptakskrav som for Master i marin økologi eller Master i havbruk.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 23 av 50


Forelesninger og seminarer.

Utvalgt primærlitteratur. Ca 200 sider.


Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår).Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 høst).Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2011 høst).

Undervisningsform


Pensum

Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 24 av 50

(Spesialisering - Akvakultur)

Akvakulturernæring AK320FIngen kostnader utover semesteravgift og litteratur.

AKVAKULTURERNÆRING A K 3 2 0 F


havbrukUndervisningssemester

Vår 2018


1. studieår




Kiron ViswanathEmneansvarlig

Professor


Emnet omfatter: Betydning av fôr og ernæring for en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringen. Metoder for å studere fôr og næringsbehov.Fordøyelsesfysiologi, metabolisme av næringsstoffer og omsetning av energi. Ulike grupper av næringsstoff funksjon og behov av individuellenæringsstoffer. Ernæring i forhold til helse. Alternative fôrråvarer, fordøyelighet og tilgjengelighet. Akvatisk fôr - formulering og teknologi. Fôr iforhold til kvalitet på oppdrettsfisk. En oversikt over ernæring og fôr til fiskelarver. En oversikt over ernæring og fôr til skalldyr. Ny kunnskap ogframskritt i akvakulturernæring.

Ingen kostnader utover semesteravgift og litteratur.

Kunnskap

Studenten skal ha:

Få en generell forståelse for betydningen av fôr og fôring for en bærekraftig utvikling i havbruksnæringenOversikt over fordøyelsesfysiologi og energiomsetning, behov for makro og mikronæringsstoffer til fisk, næringsbehov til fiskelarverFå innsikt i betydningen av næringsstoffer, fôr og tilsetningsstoffer for å sikre god helse hos oppdrettsfiskFå g kunnskap om fôrråvarer, fôrteknologi og kvalitet på fisk som matFå kunnskap om utviklingstrender i fôrindustrien og behov for forskning innen ernæring hos akvakulturarter

Ferdigheter:

Fra et akademisk ståsted skal studentene få kunnskap om ulike aspekter av fiskeernæring, herunder design av ernæringseksperimenter, samtoptimalisering og produksjon av forsøksdietterSett fra et industriperspektiv forventes det at studentene skal være kjent med ulike typer fôr, produksjonsteknologi, og fôring i praksisFra et miljømessig perspektiv forventes det at studentene skal være i stand til å vurdere ulike alternative bærekraftige fôrressurser

Generell kompetanse:

Studenten skal kunne gjøre bruk av kunnskap ervervet gjennom dette emnet, enten til å gjennomføre videre studier i akvakulturernæring, arbeid ifôrindustrien, eller anvendt kunnskap i forbindelse med produksjon av fiskVære i stand til å diskutere profesjonelle diskusjoner knyttet til fôr og fôring i oppdrettsnæringen

KJ301F Laboratoriesikkerhet må være bestått før labarbeidet starter.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 25 av 50


Samlingsbasert undervisning. Fire samlinger med cirka 12timers undervisning over to dager hver gang.

I tillegg er det laboratorieøvelser cirka 8 timer.

Pensum

Nutrient Requirements of Fish and Shrimp (2011. National Research Council, The National Academy Press, Washington, D.C., ISBN-13:978-0-309-16338-5)

Anbefalt litteratur

Dietary Nutrients, Additives and Fish Health (2015. Edited by Cheng-Sheng Lee et. al., Wiley-Blackwell, ISBN: 978-0-470-96288-6)Fiskeernæring (Red. Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. og Lie, Ø. Kystnæringen Forlag & bokklubb AS, ISBN 82-7595-020).

Emnet bygger på emnet AK220F Fiskeernæring og fôring eller tilsvarende. Det er forventet at studentene skal ha grunnleggende kunnskap ombiokjemi og metabolisme. Informasjon om egnet undervisningsmateriale og internettressurser egnet til selvstudie på disse temaene vil bli lagt ut påfronter i forkant av undervisningen.

Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolenskvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer.

Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst).Oppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2010 høst).Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2010 høst).

AK320F-001 Akvakulturernæring - innleveringsoppgave - 3 studiepoeng.AK320F-002 Akvakulturernæring - skriftlig skoleeksamen - 7 studiepoeng.AK320F-001, AK320F-002 Akvakulturernæring - innleveringsoppgave - 10 studiepoeng.

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 26 av 50


Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer AK310FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

HELSE HOS AKVATISKE OPPDRETTSORGANISMER A K 3 1 0 F


havbrukUndervisningssemester

Vår 2018


1. studieår




Kiron ViswanathEmneansvarlig

Professor


Temaer som emnet vil belyse:

Immunologiske responser hos fisk og hvordan sykdomsorganismer bekjempes av verten.

Betydning av stress og fiskevelferd i oppdrett.

De mest utbredte bakterielle, virale og parasittiske sykdommer hos laksefisk. Behandling, kontroll and forebygging av sykdom - vaksiner, profylakse og terapiMetoder for deteksjon av patogen og diagnostikk.


Kunnskap

Studenten skal ha:

Kunnskap om forsvarmekanismer hos fisk, inkludert vert-patogen-interaksjoner.Kunnskap om fiskevelferd, stressrespons og hvordan stress hos oppdrettsfisk påvirker helsen.En generell forståelse av de store smittsomme sykdommer av oppdrettede akvatiske dyr, spesielt de som påvirker oppdrett av laksefisk.Innblikk i hvordan en kan forebygge og redusere risiko for sykdomsproblemer i oppdrett av fisk, med utgangspunkt i oppdrett av laksefisk.

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

forstå grunnleggende stressrespons hos fisk og betydning for helse og velferd.ha lært om funksjonene til de ulike komponentene i immunsystemet.skille klasser av patogener og vurdere både fysiologiske og patologiske forandringer assosiert med sykdommer.Studentenvil ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om viktigheten av å kontrollere og forebygge sykdommer for å sikre bærekraftig havbruk.

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

Studenten skal kunne bruke sin kompetanse på ulike områder, både innen vitenskap og i praktisk akvakultur.Studentene vil lære å ta i bruk etablerte og nye tiltak for å forebygge sykdommer og opprettholde oppdrettsfiskens helse.


Kostnader

Læringsutbytte

Side 27 av 50


Forelesninger og labøvelser.Blokkbasert undervisning torsdager og fredager, tidspunkt kunngjøres senere.

Pensum

Fish Pathology (2012. Fourth edition, Ronald J Roberts, Wiley-Blackwell ISBN-13: 978-1444332827)Fish Vaccination (2015. Edited by Roar Gudding et. al., Wiley Blackwell ISBN-13: 978-0470674550; ISBN-10: 0470674555)

Anbefalt litteratur

Fish Diseases: Prevention and Control Strategies (2017. Edited by Galina Jeney, Academic Press ISBN: 978-D-12-804564-0).

AK205F Fiskehelse og BI217F Mikrobiologi eller tilsvarende.


Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår).Oppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2011 vår).Presentasjon, teller 0/100 av karakteren (første gang 2011 vår).Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2011 vår).

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

AK310F-001 Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - innleveringsoppgave - 3 studiepoeng.AK310F-002 Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - skoleeksamen - 7 studiepoeng.AK310F-001, AK310F-002 Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - innleveringsoppgave - 10 studiepoeng.

Overlappende emnerLes mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet.

Side 28 av 50


Fiskekvalitet og mattrygghet AK322FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

F ISKEKVALITET OG MATTRYGGHET A K 3 2 2 F

Studiepoeng 10,0Nivå Høyere nivåType emne ValgemneUndervisningssemester

Vår 2018


1. studieår





Visedekan


Kurset skal gi kunnskap om den kjemiske, biokjemiske og strukturelle sammensetningen av fiskemuskelen. Post mortale endringer, is og fryselagring. Viktige kvalitetsaspekter av fisk som farge, tekstur, vannbindingsevne og harskning.

Studentene vil bli introdusert til grunnleggende kunnskap om hvordan man produserer trygg sjømat. Biologiske og kjemiske farer. Introduksjon tilHACCP (Hazard analytical control point) og kvalitetsstyringssystemer.

Laboratorieøvelser utgjør en viktig del av kurset. 1) Histologisk fryseteknikk, histokjemisk og immunhistokjemisk farging; 2) Vannbindingsevne ogpH; 3) Analyse av farge og tekstur; 4) Mikrobiologisk hygiene kontroll.


Kunnskap

Studenten skal ha

Kunnskap om den fiskemuskelen iboende kvalitet.Kunnskap om eksterne og interne faktorer som påvirker muskelkvalitet genereltOversikt over kjemiske, mikrobiologiske og biologiske farer i sjømatprodukter

Ferdigheter

Studentene skal

Kunne utføre klassiske kvalitetsvurderinger av fisk ved hjelp av ulike analysemetoder.Kunne identifisere mulige farer i sjømatprodukterKunne gjennomføre hygienisk kontroll i sjømatnæringen

Kompetanse

Studentene skal

Ha en bred kunnskap om fiskekvalitet genereltForstå viktigheten av god kvalitetsstyring i sjømatnæringenHa tilstrekkelig kompetanse til å delta i FoU-prosjekt innen sjømatkvalitet


Kostnader

Læringsutbytte

Side 29 av 50

Kurset er forbeholdt studenter som tar sin mastergrad eller doktorgrad ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, samt master-eller PhD studenterfra andre institusjoner. Antall studenter er begrenset til tolv; denne begrensningen er satt på grunn av den praktiske delen av kurset.

Undervisning "ansikt til ansikt" og laboratorieøvelser

Kurset består av 45 timer undervisning og 30 timers praktisk laboratorieøvelser. Undervisningen gis over 3 samlinger, hver samling går over 1 uke.Obligatoriske laboratorieøvelser på hver samling.

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Side 30 av 50

Boziaris, I.S. Seafood Processing; Technology, quality and safety. (ed:). John Wiley and Sons, Ltd.

2014. Chapter 3, 14, 15, 16, 17. pp33-60 and pp359-474.

FHF, 2012. A sea of health

Foegeding, Lanier and Hultin, 1996. Characteristics of edible muscle tissue, Chap 15 In:

Food Chemistry. Ed: Fennema, O.R.. Food Chemistry. Marcel Dekker Inc. pp879-942.

Aursand, A., Bleivik, B., Rainuzzo, J.R., Jørgensen, L. And Mohr, V. 1994. Lipid distribution and

composition of commercially farmed salmon (Salmo salar). J.Sci.Agric. 64:239-248

Mørkøre, T., Vallet, J. L., Cardinal, M., Gomez-Guillen, M. C., Montero, P., Torrissen, O. J., Nortvedt,

R., Sigurgisladottir, S., & Thomassen, M. S. (2001). Fat content and fillet shape of Atlantic salmon:

Relevance for processing and quality of raw and smoked products. Food engineering and physical

properties, 66(9), 1348-1354.

Simopoulos A.P (1997). Nutritional aspect of fish. IN: Seafood from Producer to Consumer. Ed. Luten,

J.B., Børresen, T. and Oehlenshlager, J.

Sveinsdottir et al., 2002. Application of Quality Index method (QIM) Scheme in Shelf-life Study of

Farmed Atlantic Salmon (Salmo salar). J. Food Sci., 67(4), 1570-1579.

Ofstad, Kidman, Mylkebust and Hermansson, 1993. Liquid holding capacity and structural changes

during heating of fish muscle: Cod (Gadus morhua L.) and salmon (Samo salar). Food Structure,

12:163-174.

Connell, J.J. Control of fish quality. Fishing news books, 1995.

Ashton, Unilever and Sharnbrook, 2002. Understanding lipid oxidation in fish. Chap. 14. In: Safety and

quality issues in fish processing. Ed. H.A. Bremner. Woodhead Publishing Limited and CRC Press LLC,

pp254-286

Sigurgisladottir et al., 1999. Textural properties of raw salmon fillets as related to sampling method.

J. Food. Sci. 64 (1): 99-104.

Sigurgisladottir et al., 1997. Salmon quality: Methods to determine the quality parameters. Rew.

Fish. Sci, 5(3): 223-252.

Johnston, I.A. Muscle development and growth: potential implications for flesh quality in

fish. Aquaculture 1999. 177: 99¿115.

Johnston, I.A. 2006. Environment and plasticity of myogenesis in teleost fish ¿ review. The

Journal of Experimental Biology 209, 2249-2264. doi:10.1242/jeb.02153

Poli, B.M. 2005. Fish welfare and quality as affected by pre-slaughter and slaughter

management. Aquaculture International 13: 29¿49

Hagen, Ø., et al. 2007. Biochemical and Structural Factors Contributing to Seasonal Variation

in the Texture of Farmed Atlantic Halibut (Hippoglossus hippoglossus L.) Flesh. J. Agric. Food

Chem., 55,

5803-5808.

Pradeep, K. et al 1995. Muscle ultrastructure in the teleost fish. Micron 26(5),431-454.

Pensum

Side 31 av 50

For å ta dette kurset, må studenten ha grunnleggende kunnskap om kjemi og eller biokjemi.

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår somen del av universitetets kvalitets sikringssystem.

Sammensatt vurdering (første gang 2017 vår).Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2017 vår).Multiple choice, teller 30/100 av karakteren (første gang 2017 vår).Mappeevaluering - Obligatorisk deltagelse på 4 laboratorieøvelser med rapportskriving, teller 0/100 av karakteren (første gang 2011 høst).


Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 32 av 50

(Spesialisering - Genomikk)

Akvagenomikk og bioinformatikk BI311FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

A K V A G E N O M I K K O G B I O I N F O R M A T I K K B I 3 1 1 F

Studiepoeng 10,0Nivå Høyere nivåType emne Valgemne:

Master i havbrukMaster i marinøkologi


Vår 2018


1. studieår




Jorge Manuel de OliveiraFernandesEmneansvarlig

Professor


Emnet tar for seg grunnleggende dataprogrammering, analyse av DNA-sekvenser, sekvenssammenstillinger, annotering av genomer, konstruksjonav fylogenetiske trær, fylogenetisk footprinting, synteni-analyse, storskala ekspresjons- og epigenomisk-analyse, proteomikk og eksperimentalgenfunksjonsanalyse på genomnivå.


Kunnskap og forståelse

Studenten skal

Ha en oversikt over de viktigste sidene ved komparativ og funskjonell genomikkMestre essensielle bioinformatiske konsepter og ha kjennskap til de riktige bioinformatiske verktøyHa kunnskap om relevante aspekter innen molekylærbiologi og biokjemiForstå hvordan genomforskning kan brukes til å løse aktuelle problemer innen akvakulturKjenne til prinsipper for dataanalyse av storskala funksjonell genomikk data

Ferdigheter

Studenten skal

Ha ferdighet innen databehandling og kunne bruke ulike bioinformatiske applikasjonerVite hvordan man analyserer store DNA-sekvenserte datasettVære i stand til å undersøke og forutsi strukturen i eukaryote-generVære i stand til å undersøke evolusjonære relasjoner mellom gener og genomer fra ulike arterVite hvordan du henter data fra elektroniske databaserVære i stand til å få tilgang og forstår vitenskapelig litteratur tilknyttet feltet

Generell kompetanse

Studenten skal

Forstå og anvende genomikk og bioinformatiske konsepter knyttet til "cutting edge" havbruksforskningKunne diskutere og presentere vitenskapelige artikler i genomikk og bioinformatikkHar kompetanse til å delta på forskningsprosjekter innen i bioinformatikk og genomikk


Kostnader

Læringsutbytte

Side 33 av 50

Studenten må være kvalifisert for Master i Marin økologi eller Master i havbruk.

Samlingsbasert undervisning.

Forelesninger, veiledning og datalab.

Campbell AM and Heyer LJ (2006). Discovering Genomics, Proteomics and Bioinformatics. Benjamin Cummings (2nd ed.). ISBN 0805382194.Hunt S and Livesey R (2000). Functional Genomics: A Practical Approach. Oxford University Press, USA (1st ed.). ISBN 019963775X.Xiong J (2006). Essential Bioinformatics. Cambridge University Press. ISBN 0521600820.Brown T (2006). Genomes 3. Garland Publishing Inc,US. ISBN 0815341385

Forelesningsnotatene utgjør pensum.

Evne til å gjøre utregninger, samt kunnskap om moldkylær biologi, biokjemi er en fordel.


BI311F-001 Akvagenomikk og bioinformatikk - skoleeksamen - 5 studiepoeng.BI311F-002 Akvagenomikk og bioinformatikk - laboratoriearbeid - 3 studiepoeng.BI311F-003 Akvagenomikk og bioinformatikk - muntlig presentasjon - 2 studiepoeng.BI311F-001, BI311F-002, BI311F-003 Akvagenomikk og bioinformatikk - skoleeksamen - 10 studiepoeng.

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Overlappende emner

Side 34 av 50

Individuelt spesialpensum BI307FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

INDIV IDUELT SPES IALPENSUM B I 3 0 7 F


marin økologi ogMaster i akvakultur


Vår 2018


1. studieår





Visedekan


Tilegne seg kunnskap innen relevant litteratur, trekke ut viktig informasjon fra publikasjoner og syntetisere dette som en skriftlig rapport.


Kunnskaper og forståelse

Studenten skal:

Ha en oversikt over teori og problemstillinger innen et område innen biologi, kjemi eller relaterte tema på masternivåKunne velge ut relevant litteratur for å forstå et spesifikt tema

Ferdigheter

Studenten skal:

Kunne demonstrere oversikt over problemstillinger innen et område innen biologi, kjemi eller et relatert tema på masternivåKunne søke etter relevant litteratur

Kompetanse

Studenten skal:

Kunne kommunisere muntlig om viktige teoretiske og empiriske aspekter ved et emne innen biologi, kjemi eller et relatert tema på masternivå.Kunne kommunisere skriftlig om viktige teoretiske og empiriske aspekter ved et emne innen område innen biologi, kjemi eller et relatert tema påmasternivå.

Alle masterstudenter ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland er kvalifisert for dette emnet.



Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform

Side 35 av 50

Selvstudier i samarbeid med veileder.

Individuelt pensum bestemt av veileder.

Obligatoriske emner som inngår i programmet.

Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesterslutt.

Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår).Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2010 høst).Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2010 høst).


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 36 av 50

Individuelt spesialpensum BI308FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

INDIV IDUELT SPES IALPENSUM B I 3 0 8 F


marin økologi ogMaster i havbruk


Vår 2018


1. studieår





Visedekan


Målet for dette emnet er å tilegne seg kunnskap om et tema som er relevant for masteroppgaven. Dette kurset vil være relevant for å fyllekunnskapshull fra grunnutdanningen i forhold til masteroppgaven eller andre aktuelle fagområder for å styrke sin kompetanseprofil.


Kunnskaper

Studenten skal:

Ha en oversikt over teori og problemstillinger innen et område på masternivå Området kan være relevante tema innen akvakultur, biologi, kjemieller statistikkEvne å sette seg inn i ny kunnskap innen dette feltet

Ferdigheter

Studenten skal:

Kunne demonstrere oversikt over problemstillinger innen dette område på masternivåKjenne til hvor man finner relevant litteratur innen dette feltet

Kompetanse

Studenten skal:

Kunne bruke denne kunnskapen inn i sin masteroppgaveKunne kommunisere på masternivå med andre biologer om dette tema


Selvstudium under veiledning.


Kostnader

Læringsutbytte

Undervisningsform


Side 37 av 50

Individuelt pensum bestemt av veileder.

Kunnskaper som kvalifiserer for opptak til masterstudier ved Fakultet for Biovitenskap og akvakultur, UiN.

Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesterslutt.

Muntlig eksamen.

Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 38 av 50

Molekylær økologi BI214FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

M O L E K Y L Æ R Ø K O L O G I B I 2 1 4 F

Studiepoeng 10,0Nivå Lavere nivåType emne Valgemne: Bachelor i

biologi, Master ibiologi og akvakultur


Vår 2018


1. studieår




Truls Borg MoumEmneansvarlig

Professor


Emnet tar for seg:

1) grunnleggende om organiseringen av genomet hos dyr2) metoder for å undersøke genetisk variasjon i proteiner og DNA3) molekylære markører: nedarvingsmønster, ulike markørers egenskaper og riktig valg av molekylære markører for å undersøke en gittproblemstilling4) populasjonsgenetikk: en enkelt populasjon. Genetisk diversitet, demografi, flaskehalser, innavl og naturlig seleksjon 5) populasjonsgenetikk: flere populasjoner. Populasjonsstruktur, genflyt, hybridisering og lokale tilpasninger 6) økologisk viktige karaktertrekk, fenotype og genotype, adaptive variasjon7) anvendelse av ny sekvenseringsteknologi (dybdesekvensering) i molekylær økologi8) fylogeografi, hvordan historiske prosesser kan forklare det vi ser i dag9) atferdsøkologi, paringssystemer, kjønnsfordelinger, predator og byttedyr10) bevaringsbiologi, hvordan vi tar vare på det genetiske mangfoldet

Laboratoriekurset gir en innføring i ekstraksjon av DNA, PCR, DNA-sekvensering og bioinformatikk.



Kostnader

Side 39 av 50

KunnskapKandidaten skal:

ha grunnleggende kunnskap om den nyere utviklingen innenfor biologiske fag som danner grunnlaget for fagfeltet molekylær økologi

ha grunnleggende kunnskap om den teoretiske og praktiske utviklingen av faget molekylær økologi, som er basert på en stadig økendetilgjengelighet av anvendelige genetiske markører

ha kunnskap om molekylære markører og teknikker som anvendes innenfor molekylær økologi og kjenne til disse markørenes grunnleggendeegenskaper

FerdigheterKandidaten skal:

være i stand til å anvende grunnleggende analytiske og praktiske metoder, innbefattet laboratorieteknikker og bioinformatiske verktøy, på gitteproblemstillinger innenfor fagfeltet molekylær økologikjenne til de viktigste informasjonskildene og være i stand til å tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor fagfeltetvære i stand til å analysere og diskutere relevante vitenskapelige artikler innenfor fagfeltet molekylær økologi

Generell kompetanseStudenten/kandidaten skal:

være i stand til å identifisere problemstillinger der en molekylærøkologisk tilnærming vil være fruktbar og de etiske vurderingene knyttet til dettevære i stand til å velge ut de mest hensiktsmessige molekylære markørene og teknikkene for å kunne studere ulike grupper organismer ogøkologiske problemstillingervære i stand til å formidle sentralt fagstoff, utveksle erfaringer med fagfeller og holde seg oppdatert innenfor fagfeltet molekylær økologi

Opptak til emnet følger opptakskravet i studieprogrammet bachelor i biologi


Emnet vil bestå av forelesninger, seminarer og laboratorieøvelser. Sammendrag av forelesninger og annen informasjon legges ut på Fronter. Detgjøres oppmerksom på at deltakelse på seminarene er svært viktig for forståelsen av faget.

Pensum fra 2018:

An Introduction to Molecular Ecology, 3rd edition

Graham Rowe, Michael Sweet, Trevor Beebee

Oxford University Press

ISBN: 9780198716990

Kunnskaper tilsvarende BI122F Genetikk og evolusjon og BI210F Molekylær cellebiologi

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum


Side 40 av 50

Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem.

Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2016 vår).Obligatorisk arbeid- labrapporter (første gang 2016 vår).


Obligatorisk deltakelse - 5 dagers laboratorium (første gang 2016 vår).Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering

BI214F-001 Molekylær økologi labøvelser - 2 studiepoeng.BI214F-002 Molekylær økologi -skoleeksamen - 8 studiepoeng.BI214F-001, BI214F-002 Molekylær økologi labøvelser - 10 studiepoeng.

Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 41 av 50

RNA-Biologi BI322FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

R N A - B I O L O G I B I 3 2 2 F

Studiepoeng 5,0Nivå Høyere nivåType emne ValgemneUndervisningssemester

Vår 2018


1. studieår




Steinar Daae JohansenEmneansvarlig

Prodekan


Genom-analyser viser klar kopling mellom genetisk kompleksitet og RNA-basert regulering. Men hva gjør RNA så unik sammenlignet med DNA? Idette kurset har vi fokus på RNA arvestoffets mangfoldigheter, fra molekylær arkitektur til cellulære funksjoner og biologiske roller. Tema inkludererRNA struktur og katalyse, mRNA intron spleising, RNA prosessering og translasjon, ikke-kodende RNA, og RNA i forskning.


Kunnskap

Studenten skal etter gjennomført kurs:

Ha teoretisk kunnskap om viktige aspekter innen RNA biologi, inkludert RNA struktur, cellulær funksjon og biologisk rolleForstå: i) RNA struktur fra sekvens til 3D; ii) de katalytiske egenskaper til RNA; iii) hvordan spleisosomet og ribosomet fungerer; iv) modning og stabilitet av cellulært RNA; v) RNA editering og nukleotid modifisering; vi) hvordan små og store ikke-kodende RNA fungerer; vii) og den nye utviklingen innen feltet RNA-biologiForstå hvorfor og hvordan RNA biologi kan anvendes innen genomikk

Ferdigheter


Lese og forstå ny vitenskapelig litteratur innen feltet RNA-biologiKunne dokumentere og formidle nye vitenskapelige resultater

Generell kompetanse


Kunne kommunisere hva RNA-molekyler er, hvorfor det er viktig å undersøke RNA, og hvordan slike undersøkelser kan planlegges og utføres


Kostnader

Læringsutbytte

Side 42 av 50

Kurset er forbeholdt studenter som tar sin mastergrad eller doktorgrad ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, samt master-eller PhD studenterfra andre institusjoner.

Undervisning "ansikt til ansikt"

Forelesninger (20 t), spørsmål/diskusjonSeminar (4 t), og obligatorisk forskningsseminar (8h).

Molecular Biology of RNA: Elliott, D. & Ladomery, M. (2016). Second edition. Oxford University Press. ISBN-978-0-19-967139-7.

Kjennskap til molekylærbiologi tilsvarende BI122F (Genetikk og Evolusjon) (10 ECTS) og BI210F (Molekylær Cellebiologi)

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis - evaluering og slutt - evaluering)

Sammensatt vurdering (første gang 2017 vår).Mappe - Skriftlig oppgave med muntlig presentasjon, teller 50/100 av karakteren (første gang 2017 vår).Muntlig eksamen, teller 50/100 av karakteren (første gang 2017 vår).

Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 43 av 50

Praksis i havbruksnæringen PRA2005Eventuelle reise- og oppholdskostnader på praksissted.

PRAKSIS I HAVBRUKSNÆRINGEN P R A 2 0 0 5

Studiepoeng 5,0Nivå Lavere nivåType emne Valgemne for master

i biologi ogakvakultur


Høst 2018


2. studieår

StudiestedAnsvarlig fakultet Fakultet for


UndervisningsspråkSøknadsfrist

Ørjan HagenEmneansvarlig

Førsteamanuensis


Praksisen skal bygge på kunnskaper tilegnet gjennom de første to semesterene (1. studieår) og skal være relevant og representativ i forhold tilspesialiseringen av masterprogrammet. Praksisoppholdet på 4 uker skal være produksjonsorientert og skal omfatte sentrale tema, slik som oppdrettav matfisk, settefisk og/eller marinfisk, produksjonsovervåking og/eller produksjonsplanlegging, eller innenfor slakteridrift.

Eventuelle reise- og oppholdskostnader på praksissted.

Kunnskap

Kandidaten skal:

Ha god kjennskap til vertsbedriftenHa kunnskap om bedriftens produkt(er) og produksjonsmetoder

Ferdigehter

Kandidaten skal:

Kunne anvende kunnskap ervervet fra studiet i praktiske situasjonerVære i stand til å ta imot beskjeder og fungere i det daglige praktiske arbeidet i bedriften

Generelle kvalifikasjoner:

Være i stand til å tilegne seg kunnskap og erfaring fra praktisk kunnskap.Være i stand til å knytte teoretisk og praktisk kunnskap til operasjonelle aktiviteter

Studenten skal ha gjennomført det første året av masterstudiet i biologi og akvakultur ved Nord Universitet på tilfredsstillende måte.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 44 av 50

Praktisk arbeid under veiledning.

Praksisen skal være veiledet i bedriften, og fremdriften skal rapporteres til emneansvarlig. Tilbakemeldingen skjer i rapportform en gang gjennompraksisoppholdet i tillegg til en sluttrapport som leveres ved endt praksisopphold innen tidsfristen.

4 ukers praksis i havbruksbedrift

Tilfredsstillende språklige kunnskaper

Mappe (første gang 2017 høst).

Undervisningsform



Eksamensbeskrivelse

Vurderingsordning

Side 45 av 50

Masteroppgave i marin økologi BI309FIngen kostnader ut over semesteravgift og pensumlitteratur.

M A S T E R O P P G A V E I M A R I N Ø K O L O G I B I 3 0 9 F


i marin økologiUndervisningssemester

Høst 2018/vår 2019


2. studieår




Jarle Tryti NordeideEmneansvarlig

Professor


Masteroppgaven skal primært være basert på empiriske data og være relevant for masterprogrammet. Oppgaven skal normalt være et individueltselvstendig arbeid, men det gis muligheter for samarbeid mellom to eller flere studenter der tematikken ligger til rette for dette. Allemasterstudentene skal sammen med veileder skrive en kortfattet plan for oppgaven, som skal omhandle teoretisk og empirisk bakgrunn forprosjektet, herunder litteraturhenvisninger, en vurdering av metoder, dataprosessering, etiske forhold, tidsramme og kostnader. Planen skal leveresved slutten av første semester for heltidsstudenter (dvs. 1. desember for studenter med opptak i høstesemesteret/2. mai for studenter med opptak ivårsemesteret).

Ingen kostnader ut over semesteravgift og pensumlitteratur.

Kunnskap

Etter å ha gjennomført studiet vil kandidaten:

Ha god kunnskap og forståelse innen et eller noen få økologiske temaer, basert på arbeid med egen vitenskaplige oppgaveHa djup kunnskap og forståelse innan eitt eller få emner innan økologi, basert på eige forskingsarbeid

Ferdigheter

Dette studiet vil gjøre deg i stand til å utvikle kritiske og analytiske ferdigheter i marin økologi

Utvikle dine intellektuelle og praktiske evner til felt arbeid innen innsamling, analyse, tolking og forståelse av evolusjonære, økologiske elleroceanografiske dataVære i stand til å lokalisere og bruke vitenskaplig relevant informasjon for eget vitenskaplig arbeid

Generell kompetanse

Etter gjennomført studier vil du være kvalifisert for

Å kommunisere om vitenskaplige og tekniske tema, analyser og konklusjoner relater til marin økologi, både for spesialister og et genereltpublikumDelta i vitenskaplige forsknings prosjekt innen forskningsfronten i marin økologi i et profesjonelt forskningsmiljø

Alle masterstudenter ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 46 av 50

Ansikt-til-ansikt.

Masteroppgaven er et selvstendig faglig arbeid, både med individuell veiledning og i form av gruppeveiledning. Mer utførlig informasjon finnes på

Avhenger av tema for masteroppgaven.

Basert på emner inkludert i masterprogrammet i marin økologi.

Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringen inngår som en del av universitetskvalitetssikringssystem.

Masteroppgave m/justerende muntlig (første gang 2016 vår).Obligatorisk arbeid- prøveforelesning (første gang 2016 vår).

Undervisningsform


Pensum


Emneevaluering

Vurderingsordning

Side 47 av 50

Masteroppgave i havbruk AK305FIngen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur.

MASTEROPPGAVE I HAVBRUK A K 3 0 5 F


i havbrukUndervisningssemester

Høst 2018/vår 2019


2. studieår





Visedekan


Masteroppgaven skal fortrinnsvis være empirisk og ha relevans i forhold til studiets målsetting. Både kvalitative og kvantitative metoder kanbenyttes. Masteroppgaven skal i utgangspunktet være individuell, men det er likevel mulig for flere studenter å samarbeide om oppgaven. Når flerestudenter samarbeider om masteroppgaven, må de levere hver sitt selvstendige individuelle arbeid.Studentene velger tema for masteroppgaven i 3. semester av studiet.


KunnskapStudenten skal:

kunne sette seg inn i ny kunnskap innen feltet akvakultur, samt kjenne til hvor man finner litteratur innen feltet.kunne sette seg inn i praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til prøvetaking og analyser av akvatiske organismer og miljøet de lever iha kunnskap om ulike statistiske metoder som benyttes til behandling av biologiske data, og kunne bruke disse på eget tallmaterialeha kunnskap om dyrevelferd og etisk behandling av dyr

FerdigheterStudenten skal:

kunne tilegne seg oppdatert kunnskap fra elektroniske databaser og vitenskapelige publikasjoner og kjenne til relevante vitenskapeligefagtidsskrift innen biologi, og akvakultur spesieltha tilegnet seg kunnskap innenfor utvalgte analytiske og statistiske metoderkunne skrive en vitenskapelig rapportha evne til kritisk analyse av eget og andres forskningsarbeid innenfor eget masteroppgavetemaha trent på selvstendig tenkning knyttet til sin masteroppgave

Generell kompetanseStudenten skal ved fullført masteroppgave:

ha innsikt i relevante problemstillinger knyttet til egen masteroppgavekunne delta i planlegging av nye forskningsprosjekter innen eget forskningsområde relatert til informasjonsinnhenting, planlegging av forsøk,analysearbeid, statistisk tallbehandling, kritisk oppsummering og formidling av vitenskapelig informasjonkunne formidle egne forskningsresultater både muntlig og skriftligkunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen akvakulturforskning

Bachelorgrad i biologi, akvakultur, fiskerifag, næringsmiddelkjemi, biokjemi, molekylærbiologi eller andre relaterte studier. I tillegg må studenten hatilegnet seg relevante kurs på masternivå som støtter opp om masteroppgavens art.


Kostnader

Læringsutbytte

Forkunnskapskrav

Side 48 av 50

Ansikt til ansikt eller fjernundervisning, eventuelt kombinasjon

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid, men du har krav på veiledning, individuelt eller i grupper. Informasjon om mulige oppgaver, frister,skjema og lignenede er tilgjengelig i Fronterrommet i havbruk

Bygger på masterprogrammets fagteoretiske pensum

Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem.

Masteroppgave m/justerende muntlig (første gang 2015 høst).Obligatorisk arbeid-prøveforelesning (første gang 2015 høst).


AK305F-004 Masteroppgave i havbruk - oppgave - 30 studiepoeng.

Undervisningsform



Emneevaluering

Vurderingsordning

Overlappende emner

Side 49 av 50

Masteroppgave i biologi og akvakultur BIO5002

M A S T E R O P P G A V E I B I O L O G I O G A K V A K U L T U R B I O 5 0 0 2

Studiepoeng 60,0Nivå Høyere nivåType emneUndervisningssemester

Høst 2018/vår 2019


2. studieår

StudiestedAnsvarlig fakultet Fakultet for


Undervisningsspråk Engelsk og norsk ognn

Søknadsfrist

Bodø-Masteroppgave m/justerende muntlig (første gang 2017 høst).Bodø-Obligatorisk arbeid- prøveforelesning, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst).


Vurderingsordning

Side 50 av 50

Documents

Biologi og akvakultur - nord.no dokumenter/MABIO.pdf · +µuv 8¢t +µuv 8¢t 1rrd[iikpi gopgt.cdqtcvqtkgukmmgtjgvocuvgt-, ) 52 8kvgpumcrgnkimqoowpkmculqpqihqtumpkpiuogvqfg %á )