Biofuel-- blir det verdiskapning?

Geir Skjevrak

Årets nyord 1979:

Bioenergi

«Grønt skifte»• Et reelt skifte eller honnørord?• Diskusjonen er fyrt opp av NGOer og politiske parti!• «Grønnvasking» av bransjer og så business as usual?

• Markedet vinner til slutt, - uansett!

Politikk gir uforutsigbarhet!• Staten er vanskelig å stole på; raske endringer i

rammevilkår gir uforutsigbare prosjektvilkår• Industri må leve av sin egen verdikjede og ikke for stor

andel støtte• Investinor står i «stampe»; aktører/teknologi passer ikke

inn i vilkårene.• Virkemiddelpakker; kan bli for gunstige og føre til feil

prosjekt; vil vi ha «CO2 fangstprosjekt» i Innlandet a la Mongstad?

Fast form?Flytende?Gassfase?

Men hva skal vi da?

Hva er treråvare?

Forbehandling

Fukt? Bark? GROT? Oppdeling? Grus? Logistikk?

Energivæsker:Karbon og hydrogen er det som teller!

Oksygenet gir problemer!

Hva får vi?

Videreforedling: Renhet, oksygen og hydrogen

Vi skal «hakke» opp treets bestanddeler• Termokjemiske reaksjoner (raskt)• Biokjemiske reaksjoner (seint)• Trykk (dyr fabrikk)• Temperatur (krever påfyll av energi)• Tid

• Kontinuerlig drift = 4 el 5 skiftsordning

• Store volumer til konsentrert foredlingsindustri

Mer «makt» til ingeniøren!• Egenskapene til biomasseråstoffet (aske er vanskelig)• Massebalanse (ikke bare brenne sideprodukter)• Energibalanse (stå seg godt i energibalanser/kvalitet)• Logistikk (fjerne luft, vann og oksygen)• Lage kombinat for vekselvirkning masse/energi.• Verdiskapningsbalanse (alle produkter må skape verdi)

• Ingeniøren og industribyggeren må få lov til å definere mulighetsrommet som gir verdiskapning!

NLF Magasinet

• Høy priselastisitet når råvaren er knapp

ERSTATTE OLJE, KULL & GASS?• Energivæsker• Skogråstoff som reduksjonsmiddel til

metallurgisk industri=biokull• Kraft- og varme• Kraftfor• Kjemikalier• Plast• Medisin

Verdiskapningspotensiale

• Det er p.t. «teknologigap» for konverteringsleddet fra fast

form skogråvare til energivæske eller kjemiråvare.

• Norge har små teknologimiljøer, spesielt på

maskinleverandørsiden.

• Det vil uansett være et prisgap for biobaserte produkter i

forhold til fossilt alternativ som må dekkes inn på en eller

annen måte. Enn så lenge er vi på 3-5 gangen dyrere!

• Teknologiløpene som kommer til å «vinne» er heller ikke

klart, flere alternativer er mulige.

• FoU tar tid.

• Oppskalering av lab og pilotanlegg tar tid.

Industrielle spørsmål- Det er flere gap.

• Norsk skogråvare og norsk arbeidskraft er dyr i

forhold til konkurrerende land som ferdigproduktet

må konkurrere i mot

• Biodrivstoff har lav verdiskapningspotensiale men

høyt volum; er det nok nisjeprodukter til alle?

• Hvor stor må denne nye industrien være?

Industrielle spørsmål- Det er flere gap

• Hele treet kan ikke bli biodrivstoff/biokjemi uansett

teknologi. Noe må brennes eller brukes til andre

formål og ha verdiskapende avsetning.

• Energibalansen og livsløpsanalysene må vise at

det er en fornuftig foredling miljømessig sett skal

det ha legitimitet over tid

• Produksjon må være integrert med annen industri

som kraftvarme, petrokjemi, treforedling,

smelteverk osv der gjensidige vekselvirkninger på

energi- og masse oppnås.

Industrielle spørsmål- Det er flere gap

• Lite tung industri som dette kan vekselvirke med.

Fjernvarme kan ha integreringspotensiale (men lav brukstid)

• Ikke smelteverk eller petrokjemisk industri slik som sør-,

vestlandet og midt-Norge.

• Ikke kystlinje, men mye jernbane.

• Andre bør betale for denne teknologiutviklingen. Så kan

industrien i Innlandet hoppe inn når verdikjeden evt.

kommer.

• I mellomtiden så får en vente og jobbe med mer

lavthengende frukter…….

Innlandet- Hvor er Innlandet i dette?

Meeting with Borregaard, Sarpsborg, 29, September 24

Takk!