NYE B G K E R OM DET N Y E CHINA 0 v THORVALD GOGSTAD

Hed Drago~z over Chiflu. Av Harold H. Martinson. Augs- burg Publishing House. blinneapolis 1956. 328 ~ i d e r . $ 3,50.

Fern br i del nye China. Av Margaret Kiesow. Det danske ,\lissionsselskah. Kwbenhavn 1956. 62 sider. D. kr. 3.00.

I lepet av de senere Qr er der ntkommet flere boker om det nye China. De e r euten skrevet av journalister soln har fQtt innreisetil- latelse, eller av rnedlelnmer av en av de utallige delegasjoner som har viert pR gjestehesek der, eller det er avhandlinger, resultatet av et moysommelig studium av publikasjoner og offisielle aktstykker fra det kommunistiske China. Men det e r Q s i om de fleste av dem at de i gruunen reiser flere sparsmil enn de besvarer.

De to hoker jeg har ti1 omtale, faller ikke akknrat inn under noen av de ovennevnte kategorier. Forfatteren ti1 nRed Dragon over Chinan, Harold H. hlartinson, e r fwdt i China i 1905. Han reiste hjem ti1 Amerika i 20-Qrene og fikk sin utdannelse der. Han ble ordinert i 1930 og kom ti1 China i 1931 og fikk sit1 virkefelt i Honan. Han reiste hjem ti1 Amerika etter Pearl Harbour-episoden og kom etter endt ferie tilbake ti1 China i 1945, og ble da lierer ved den lutherske presteskole pQ Shekow og evakuerte sammen med presteskolen ti1 Hougkong i novemher 1948. Aret etter, hesten 1949, overtok kom- munistene regjeringen i China.

I forordet sier forfatteren: aDenne bok blir lagt fram for leserne mer p i grunn av plikt enn pQ grunn av valg. Idet jeg p i n e r t hold har v e r t vitne ti1 hvorledes kommunismen arheider, e r jeg som kristen blitt tvunget ti1 Q opplyse, advare, vekke sa mange som mulig mot denne fryktelige fordervelse.,

Bokens ferste halvdel handler om kornmunistpartiets historie i Chiua (med noen innskutte beretninger om personlige opplevelser). Rokens a m e n halvdel er flyktningers heretninger om hva de opp- levde under kommunistregimet. Det siste kapitel i hoken e r et resymk lned en appell om Q viere pQ vakt og reise seg ti1 kamp mot den kom- lnunistiske fare.

219

Det kinesiske kommunistpartis historie. Forfatteren skriver at han i sine undersekelser ikke har funnet noen tilfredsstillende historikk - og har derfor funnet matte skrive en selv. Den gir et godt resymb av de forskjellige faser i utviklingen. hfen denne historikk er ikke forsynt med henvisninger ti1 kildene. Forfatteren henviser i stedet ti1 hihliografien hakerst i hoken. Det er imidlertid lite tilfredsstil- lende, Man kan ne~nlig ikke se hvilke og hva slags kilder som danner grunnlaget for denne historikk, for hihliografien registrerer alle slags heker om China.

Fremstillingen lider mange steder ved at forfatteren hlir sA enga- sjert selv at man feler det gar ut over sakligheten og ohjektiviteten. Ganske sterkt kommer det fram i partsinnlegget i den pagaende diskusjon i forfatterens hjemlnnd om Amerikas politikk i China og Det fjerne Osten. Det ville her fare for langt a g& inn pa detaljer i fremstillingen, detaljer om hvilke der kan diskuteres.

Men det som likevel er den sterste svakhet ved denne historikk e r at basis e r for smal. Titelen pB hoken er <Red Dragon over Chinas, og det vi venter A finne, e r en forklaring - eller forsek p i forkla- ring - pa hvorfor kommunistenc kom ti1 makten. Historikken kpner med kapitlet <Dragon Egg Hatchesw, og for hli i hilledet: utrugning av egg forutsetter ntklekningsmuligheter, den nedvendige varme, den riktige atmosfaere om man vil. Den atmosfaere som hrakte eggene ti1

I utklekning far vi imidlertid ikke here noe om. Hele fremstillingen hlir forenklet.

Tvilen melder seg under lesningen, og spersmalet: ~ K u n n e denne store forandring (revolusjon) skje eller gjennomferes hare ved in- filtrasjon, manipulasjoner og intrigerln tvinger seg fram.

I hegynnelsen av dette kapitlet sier forfatteren: uThe general opinion was that China could never be holshevized, because Com- munism ran counter to all that China's ancient culture stood for. Yet, today we see it as an accomplished fact.,

Det som er skjedd i China, er a t det er blitt kommnnistisk - eller kanskje rettere: at statssosialisme e r hlitt innfert. Og denne stats- ideologi har dype retter i den kinesiske klassiske litteratur. Det er nok A nevne den ulegalistiske skolew med Li Kwei og Wei Yang, og filosofer (statslaerere) under Han, nsosialistkeiserenw Wang Mang (9-231, de store reformer under Wang An-shi (1021-1086) og den store jordreform ved Chia Ssu-tao (ogsi under Sung-dynastiet), for- uten en rekke andre. Disse trekk, sier Latourette, e r et vitneshyrd om kinesernes sans for politiske og ekonomiske tiltak. Og de kommer stadig igjen, ti1 tross for at de blir trengt tilhake av dem som vil holde p i det gamle. Og det e r en tendens ti1 radikal eksperimentering med hensyn ti1 statsstyre og ekonomi.

220

Og fra nyere tid er & nevne reformbevegelsens far, Kang Yu Wei. Han er jo mest kjent for reformdiktene f r a de u100 d a g e ~ . De var etter vhre begreper ikke sQ radikale. Men Kang ha r ogsli skrevet en bok om sosiale spersmil (samfunnsorden). Den er ikke s& kjent, da den bare foreligger trykt som manuskript. Richard Wilhelm i sin bok <Die Seele Chinas, gir p5 side 76-77 et resym6 av de radikale re- former Kang foreslhr. Kang mente imidlertid at tiden ikke var inne ti1 & gjennoinfere dem. Men bare det at de ble nedskrevet omkring Qrhundreskiftet, viser hvorledes radikal tankegang gjorde seg gjel- dende blant de gamle litterater. Og Kangs elev, Liang Chi-chiao, fort- setter p& den radikale linjen, nzermer seg sosialismen. Og en sam- tidig med disse, Tsai Yuan-pei, var undervisilingsminister og senere kansler for statsuniversitetet i Peking og gjorde denne institusjon ti1 en faktor i Chinas Qndsliv. Her gjorde forskjellige filosofiske skoler sitt syn gjeldende, og ingen ble stengt Ute hverken ph grunn av sine konservative eller radikale anskuelser. Her finner vi Hu Shih, vel nzermest aliberalo etter vesteurop6isk eller amerikansk monster, og Chen Tu-siu, den senere leder av kommunistpartiet. Det vil fore for langt Q vise hvorledes uden kinesiske renessansebevegelsew med sin skeptisisme etter hvert mister innflyielsen og ma overgi makten og ledelsen ti1 mer radikale ideer. Hva der er av betydning her, e r at radikale statsideer og atskillige <kommunistiskes tanker finnes i kinesisk litteratur og filosofi f ra de tidligste tider og altsli ikke var fremmed for nhtidens intellektuelle. En annen ting er, som Kirby sier (Introduction to the Economic History of China), at kii~esiske marx- ister n& vil forstQ hele den kinesiske historie ut f r a klasseltampen.

Det annet trekk i kinesisk historie e r at nlir et dynasti har sittet ved makten i e t lengere tidsrom, s& begynner uroen & melde seg. Det er p&vist at i en lengere fredstid har jorden en tilbeyelighet ti1 & bli samlet p& enkelte hender. Det blir en jordeiende klasse som e r et mindretall og et overveiende antall jordarbeidere og leilendinger. Sh felger en revolusjon, et nytt dynasti, en utjevning finner sted inn- ti1 sirkelen e r rundet og vi har det samme om igjen. I midten av forrige i rhundre led det store varselsskudd at det ikke sto bra ti1 blant jordbrl~ksbefolkningen. Vi fikk det store Taipingopprer, som ti1 g begynne med var et bondeopprer. Og de &r som fulgte i Chinas historie, viser bare nedgang og opplesning. Jeg kan ikke gli i detaljer, men en revolusjonzer bevegelse i nlitidens China mlitte, hvis det skulle bli en virkelig forandring, gripe an med jordproblemet.

Det er ganske underlig a t Sun Yat-sens fersie apoli t iske~ handling var li sende inn et benneskrift ti1 keiseren i 1895 om h f & opprette en landbri~ksskole. Resultatet var at bhde han og de andre under- skrivere matte forlate landet. Uteu & gli naermere inn pli revolusjons-

221

historien, e r det bare merke at Sun selv, etter som hrene gikk, inn- s& at det ikke gikk bare med politiske forandringer - den sosiale struktur mhtte forandres eller reformeres. Derfor ser vi ogs& at han hadde jordreformen p i sit! program uten at det for evrig e r klart livordan han tenkte gjennomfwre den.

Nasjonalistpartiet tapte ikke makten pH grunn av korrupsjon og udyktighet og uhesluttsomhet nar det gjaldt de store avgjwrelsey, enn- skjent alt dette medvirket i det store slutningsdrama. Rlen nasjonalist- partiet hadde s& & si allerede tapt i sine ferste Qr etter sine overvel- dende militaere seire. For i stedet for A gripe an med jordproblemet, lot de tilstanden p i landet vaere som den var, og tok fatt p i oppgaver som visstnok var nwdvendige, men som likevel forte ti1 at bfolket, ikke lenger var med dem, nlen gikk en annen veg (jfr. Ping-chia Kuo: China: New Age and New Outlook). Nasjonalistpartiet hadde f i t t alt- for mange n~edlemmer tilhorende ujordeierklassen~, og derfor mette enhver jordreform kompakt motstand f r a partiets nledlemmer av den reaksjoniere type. 0 g da de ridende forhold (saerlig fra revolusjonen i 1912) forte med seg at ajordeierklassen, ikke lenger bodde p i sine garder eller godser, men i utenlandske konsesjonsbyer ogieller trak- tatbyer, sa spredte urettferdigheten seg utover landsbygden som en ren edeleggelse.

Jeg h a r m e d dette bare villet peke p i at enhver historikk om hvor- ledes kommunistpartiet kom ti1 makten, m i ta disse faktorer med, ellers vil det liele bli uforklarig. Der fantes i kinesisk historie og i de natidige samfunnsforhold de ting som kommunismen brukte som kon- taktpunkter. Og n&r det e r sagt, st3 kan historien komme om hvor- ledes kommunistene fan! disse kontaktpunkter og utnyttet d e ~ n ti1 det ytterste. Og den historie gir Martinson ganske god! p i 1 G O sider.

I en tidligere hokmelding (se NOTRl 1955, s. 107) satte jeg fingeren pa at mange rakker utilbwrlig ned ph Chiang og hans styre uten & ta i betraktning de vanskeligheter han sto overfor n i r det gjaldt opp- byggingen av China. For det kan sies rneget godt om nasjonaliststyret i Brene 1928-37. Og det skal sies ti1 Chiangs forsvar at han under de mest fortvilte forhold ikke ga det hele pa baten, men holdt stand mot japanernes mange fredstilhud, og ikke fulgte Wang Ching-weis eksempel.

Men n&r man s t i r overfor en slik beundring for Chiang, en beund- ring som forsvarer eller unnskylder p& alle punkter, som i denne hok, sB har en vanskelig for h fwlge med. For eksempel p& side 31 leser vi: &Meanwhile in Canton, Chiang Kai-shek, a true patriot and no Com- munist -- though he was willing to use the Communists as the Co- munists were willing to use him - became more and more restitive under their controls. He saw through their machinations . . . . How-

222

ever, the time was premature for a clear-cut break with the Com- munists. General Chiang on the one side, could not afford to lose the help he was receiving from Russia -- now that the Northern expedi- tion was about to begin -- and Borodin on the other - not wishing to have his plans ruined . . . .> Her gir forfatteren selv det beste be- vis p& det intrigespill som hle drevet f ra hegge sider - i det & utnytte hinannen.

Det er hetegnende at boken <China's Destinyn, som Chiang utga i 1942, ikke engang er nevnt i hihliografieu. Den skulle jo gi det ide- ologiske grunnlag for nasjonalistpartiet, og ble brukt som tekstbok i alle skoler. Jeg tenker ikke s% lneget p i at det e r utlendingene som f i r skylden for all elendigheten i China, derimot at den beveger seg mot konfusianismeu, en institusjonell konfusianisme. Det e r blitt sag1 at nasjonalistene skapte el indelig vakuum, og at kommunismen med sin ideologi fylte det.

N i r det gjelder U.S.A!s China-politikk, s% ha r der som kjent i Amerika vaert delte meninger on1 den. Forfatteren tar her bestelnt parti for dem som klandrer regjeringen og anferer ogs& Dr. John Leighton Stuart ti1 stette for seg. For dem som er interessert, kan en vise ti1 Wallace C. Mervin's anmeldelse av Stuarts erindringer i In- ternational Review of Rlissions, April 1955. Mervin skriver bl. a,: %While repudiating the State Department's charge that the Natio- nalists' defeat was primarily dne to their own weakness and that nothing the U.S. could have done would have saved them, his earlier account of what went on in Nanking seems to substantiate the charge.2

Bokens annen halvdel er beretninger av flyktninger fra forskjel- lige steder i China. Forfatterens hensikt er hlant annet % vise at kom- munistene opptrer pa samme mite alle steder. Og her m i det sies at forfatteren har bevist det. Det er jo el velkjent fenomen dette at f lyktningstr~mmen hestandig gar f r a de kommunistiske land og ikke ti1 dern. Siden Hongkong var det eneste sled flyktninger kunne komme ti], og forfatteren var hosatt her, s i har han halt den heste anledning ti1 ikke bare i f i kjennskap til, men ogs& i se tragedien pB naert hold, alle de ulykkelige menneskeskjehner som e r revel med i revolusjo- nens malstrem. For en som selr har opplevd kommunist-China, og som har set1 og opplevd liknende tragedier - (de som ikke kom ut) -- vekker lesningen s i r e minner. Og det e r disse lnenneskeskjehner. disse tragedier, fortvilelsen og hiplesheten som taler f ra hver side, som griper en og som vekker v i r menneskelige medfelelse, nei mer enn medfelelse, ne~nlig det ansvar vi har for disse ulykkelige, deres nod og fortvilelse.

Fem br i det rlye China, av Margaret Kiesow, e r en nektern og saklig beretniug om hva forfatterinnen ha r set1 og opplevd i det nye

223

China. Hun kom ut ti1 China ferste gang i 1948 som farmaseyt for 5 undervise ved en kristen medisinsk heyskole. Da s i kommunistene overtok skolen, fortsatte hun inntil 1953 5 undervise ved den. Boken e r velgjerende rolig skrevet. Forfatterinnen er oppmerksom p5 b ide de gode og dirlige sider ved det nye styre. Men det er naturligvis det 5 si at hennes erfaringsomride er meget begrenset. Og det kan enkelte steder merkes at hun kom ut ferste gang i etterkrigstidens kaotiske China. N i r det gjelder iakttagelsene, s i hender det mer enn en gang under lesningen at man onsker: Om hnn bare hadde git t mer inn p5 dette, og belyst det enda mer! Det skjer ikke, og det skyldes nok at Xrs Kiesow ikke p i noen mi te vil skrive om annet enn det hun selv har vzert oppe i, set1 og iakttatt. Det er velgjerende i lese hva hun har i skrive om kirken og anklagene mot den og mi- sjonen. Hun forseker 5 sette seg inn i de forskjellige synspunkter og forst& dem. Og dog ikke noe medleperi p5 noen m5te. Det gir det siste kapitlet: Utfordringen, det beste bevis PA. Her meter man den troens utfordring som kommunismen er. Det er ikke agitasjon og propaganda, men en noktern pavisning av kommunis~nens uhyre Andelige makt som virker s i besnaerende, saerlig p i alle dem som star lunkne og likegyldige overfor den kristne tro. Det 5ndelige vakuum som oppstAr hos dem, fyllcr kommunismen med sitt dennesidige evangelium. Og s i viser hun hva kommunismen mangler: kunnska- pen om den sanne Gud, og dermed sannheten, som er Jesus Kristus. Og fordi de mangler forankringen i det evige, hlir de roboter for el system. Og vi som e r kristne, hvorledes e r det fat1 med oss? Hvor- ledes star vi rustet ti1 A mete denne nye verdensreligion? Og hva kre- ver denne kamp av ossl Jo, den lille boken gir en noe 5 tenke p i !