Barnehelse

Helsestasjon og

skolehelsetjeneste Vanja Alves

Spesialist i allmennmedisin, Paradis legesenter Veileder i allmennmedisin

Helsestasjonslege, Hinna Helsestasjon

Formål Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til et helhetlig

helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og ungdom 0-20 år og deres familier( helsekontroller og vaksiner) og for gravide som går til kontroll ved helsestasjon

Fremme psykisk og fysisk helse

Fremme gode sosiale og miljømessige forhold

Forebygge sykdommer og skader

Tverrfaglig tilnærming

Friskfokus

Gratis og lett tilgjengelig tilbud

Kommunenes plikter Lovpålagt for alle kommuner etter helse- og

omsorgstjenesteloven og smittevernloven

Veileder til kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 3. april 2003

Erstattes av ny Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

Nå ute på høring med frist 18. november

Barns og unges rettigheter Pasient og brukerrettighetsloven §6-1 fastslår at barn har

rett til helsekontroll, og at foresatte plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll.

Samtykkekompetanse og barn § 4-4.

- Barn over 16 år har samtykkekompetanse ift helsehjelp.

- Foreldrene eller andre med foreldreansvaret har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år.

-Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet.

Helsestasjonstjenesten Helsestasjon for barn 0-5 år

Skolehelsetjenesten 6-16 år

Helsestasjon for ungdom 16-20 år

Helsestasjon for gravide

Familiesenteret 0-18 år

Forsterket helsestasjon

Livsstilskolen

Premature

Kurs og grupper

Sorggrupper

Skilsmissegrupper

www.stavanger.kommune.no/helsestasjon

Tverrfaglig samarbeid Sekretær

Helsesøstre

Leger (fastleger i kommunal bistilling)

Fysioterapeuter

Psykologer

BUPA med Spedbarns-og småbarnteam

Legens rolle på helsestasjonen

Bekrefte friskt barn vs avdekke forsinket utvikling eller

sykdom ift barnets alderstrinn.

Barneundersøkelsene er skjemabaserte, men skap

likevel et rom for mer

Bekreft foreldre i sin rolle. skryt av både foreldre og

barn. Det vokser de enormt på og gir trygghet.

Ulike ressurser, behov og forventninger

Konsultasjonsteknikk Åpningsseremoni

Skap trygghet

Vær rolig og tilbakelent og deg selv

Forklar formålet med undersøkelsene ved helsestasjon og hyppighet

Åpningsspørsmål:

”Hvordan opplever dere barnet? Er det noe dere ønsker jeg skal ta en ekstra titt på?”

Forklar før og under veis. Oppsummer til slutt

Ved evt. problemstillinger:

”Har dere gjort dere noen tanker om hvorfor?”

Snakk også til det nyfødte barnet. Det usagte binder opp spenning!

Undersøkelsessituasjon Tilpass alderstrinn ift hvordan du går frem i din plan

1 åringen: Små knep eks stetoskop, lampe

Frykt: Informer foreldre og bli enige om å gjennomføre,

Trekk deg så unna og la barnet få trøst.

Gylden sjanse for å observere samspill

Oppsummer og bli enige om veien videre ved avvik

Konsultasjonsteknikk Helsestasjon som arena for narrativ medisin

Vær nyskjerrig på hvordan foreldre vurderer barnet og

evt. problemstillinger: eks vekt, eksem. La de forklare

og fortell hva de har forsøkt til nå. Hva hjelper og hva

hjelper ikke?

Så kan legen komme med sin vurdering og gjøre

forslag til tiltak gitt det er passende. Dette skaper en

god dialog og trygghet.

Møtet med alternativ medisin Vær ydmyk og nyskjerrig

Foreldre vil det beste for barnet

Søk et parallelt løp så lenge det ikke er til skade for

barnet.

Avtalt når man evt. skal sette inn andre grep

Følg opp.

Tilbud Helsesøster Lege

Nyfødt Telefon -

7.-10.levedøgn Vekt, hodeomkrets

1-3 uker Hjemmebesøk

6 uker Konsultasjon + Rotavirusvaksine Konsultasjon

3 mndr Konsultasjon + Rotavirusvaksine, DTPHib,

polio +Pneum vaks

Konsultasjon

4 mndr Konsultasjon

5 mndr Konsultasjon + vaksine DTPP Hib, Pneu

6 mndr Konsultasjon Konsultasjon

8 -9 mndr Konsultasjon

12 mndr Konsultasjon + DTPPHib, pneu Konsultasjon

15 mndr Konsultasjon

MMR

2 år Konsultasjon

4 år

5/6 år

Konsultasjon og syn

Konsultasjon

hørsel

Konsultasjon

Barnevaksinasjon

Barnevaksinasjonsprogrammet

Barnets alder Vaksinasjon mot Antall

stikk

6 uker Rotavirussykdom (gis i munnen) -

3 mndr Rotavirussykdom, DTP-IPV-Hib, Pneumokokk 2

5 mndr DPT-IPV-Hib, Pneumokokk 2

12 mndr DTP-IPV-Hib, Pneumokokk 2

15 mndr MMR 1

2. Klasse 7 år DTP-IPV 1

6. Klasse 11

år

MMR 1

7. Klasse 12

år J

HPV 3 doser 1 pr dose

10. Klasse 15

år

DTP-IPV 1

Revaksinasjo

n

DTP-IPV hver

10 år

Tbc, hepatitt B til barn i risikogrupper gis i

spedbarnsalder

Helseundersøkelsene

6 uker kontroll

Svangerskap, fødsel og barseltid

Øyne: blikkontakt, rødrefleks, skjeling, arv

Øre/hørsel: Hører barnet? Otoskopi.

Hode: Hodeomkrets, fontanelle, fasong

Hals: Tortikollis? Favorittside?

Munn: Inspeksjon

Hud: Medfødte naevi, atopi, hydrering

Mage og navle: Inspeksjon og palpasjon.

Hjerte: Auskultasjon.

Lunge: Auskultasjon

Kjønnsorganer: Se etter avvik

Hofter: Avdekke HD. Ortholani, Abduksjonshemming

Ekstremiteter: Deformiteter

Motorikk: Bevegelsesmønster, Moro refleks, traksjonstest, tonus, observer mageleie

Psykososialt: Blikkkontakt, smil, koselyder, tilknytning

3 måneders kontroll Samspill, regulering ift mat,

søvn

Hodeomkrets

Vekt, lengde

Hofte/ekstremiteter:

Abduksjonshemming

Vurder aldersadekvat

psykomotorisk utvikling.

Sikker blikkontakt og smil

Obs typisk debut for atopi,

refluks, melkeallergi,

melkeproteinintoleranse

3 mndr. kontroll utgår hos

lege

6 måneders kontroll Syn: Kornealrefleks.

Rødrefleks

Hørsel: Snur seg etter lyder. Otoskopi

Hode: Hodeomkrets, Fasong

Lengde og vekt

Hjerte: Auskultasjon. Trettbar i lek, amming?

Lunge: Auskultasjon, obstruktive episoder?

Hofter: Abduksjonstest,

Motorikk: Strake armer i mageleie, griper, hodekontroll

Psykososial: Smil, pludrer, lytter til egen stemme

11-12 måneders kontroll Syn: Strabisme? Ved tvil

tildekkingsprøve.

Hørsel: Otoskopi

Hode

Lengde/vekt

Hjerte

Lunge

Mage/tarm

Hud

Kjønnsorganer

Hofter

Ekstremiteter

Aldersadekvat psykomotoisk utvikling:

Krabber, sitter, drar seg opp. Forsøk på å gå med støtte, pinsettgrep, reagerer på navnet, imiterer talespråk

Blodprøver på indikasjon

2 års kontroll Lengde/vekt

Syn. Skjeling?

Tenner

Hud

Hjerte

Lunge

Hofter

Psykomotorisk utvikling: Gå,

løpe, hoppe, klatre, håndtere

kopp og skje, sette sammen

ord, reguleringsvansker,

kontaktevne

Pr i dag ikke ved lege, men

kommer!

5/6 års kontroll Syn

Hørsel med audiometri

Hjerte

Lunge

Mage

Psykomotorisk utvikling

Blir sannsynlig flyttet til skolehelsetjenesten

Typiske problemstillinger Vekstavvik

Hodemålavvik

Eksem

Syn/skjeling

Hørsel

Amming

Vekstkurver For aldersgruppen 0-5 år

anbefales å bruke vekstkurver basert på WHOs vekststandard (2006)

WHO har laget egne percentil skjema etter målinger i forskjellige etniske regioner, også norske data inngår. Materialet er hentet fra barn oppvokst i gode sosiale kår

For aldersgruppen 6 - 19 år anbefales kurver basert på Vekststudien i Bergen (2009)1

For eldre barn er det en økning i 50-percentilen for høyde med opptil 3,4 cm hos gutter og 2,5 cm hos jenter

For barn over 4 år har vekten i forhold til høyden økt

Kurvene for norske barn i 2007 ligger over WHO standardkurver for fødselsvekt, høyde, vekt og hodeomkrets

Vekstavvik- Når henvise?

Nyfødte under 3. percentilen

(SGA)

følges poliklinisk SUS

Barnet under 3. percentilen

Fall mer enn 2 percentiler før

5 års alder

Fall mer enn 2 percentiler

vekt ift høyde. Ingen

aldersgrense

Kortvokste med dårlig tilvekst

før 3 års alder

Kortvokste som følger sin

kurve før 4 års alder

Øvre aldersgrense 14 år

Midtforeldrehøyde

Gutter:

mors+farshøyde+13cm/2+-10

cm

Jenter: mors+farshøyde -13

cm/2+- 10 cm

Utredning i forkant?

Ikke nødvendig

Ved fastlege?

Hb, SR, folat, ferritin, tTG, fT4, TSH, Ca+, P+, ALAT,

ALAT, GGT, ALP, Krea, urinstoff, RAST matvarer. IGF-

1, IGF-BP 3 ( fryse sendes)

Hodeomkrets- Når henvise?

Barnet skal følge sin kurve

Om kryssing av 2 percentiler

Makrocefali: Over 97. percentil

Mikrocefali: Under 3. percentil

NB.Vurder trykksymptom,psykomotisk utvikling,

hodeform og fontaneller

Dermatitt Atopisk eksem

Seboreisk dermatitt

Bleiedermatitt

Intertrigo

Seboreisk dermatitt

Atopiks

Atopisk dermatitt Atopi i slekt?

Debut gjerne ved 8-12 ukers alder

Klassisk trias: Tørrhet, dermatitt, kløe!

Allergi? Kun mistanke ved uttalt eksem

RAST, Allergipol, hudlege

Atopisk dermatitt- behanding

Kan ikke forebygges, men amming kan utsette debut

Skaper mye plage og uro for barn og familien

Spedbarnshud responderer godt på fuktpleie x 2

Steroider? Ja, om manglende effekt.

Oftest underbehandles barnet.

Bleiedermatitt

Intertrigo

Synsundersøkelse Observasjon og samtale

Anamnese

Skjeling

Rødrefleks hos nyfødte og 6

uker

Visus/synstyrke

Alle 4 åringer

3 riktige på 3/4,8

Om tvil ny etter 1-2 mndr

4,5 år 3 riktige 3/3,8

Målrettet på vid indikasjon

Henvises øyelege, ortoptist

eller optiker eldre barn

Leah tavle

Hørselsundersøkelse Hørselscreening av alle

nyfødte på barsel

Transient fremkalte

otoakustisk emisjon

Nyfødtintensiv skal ha

hjernestammeaudiometri

Obs barn født utenfor Norge

og hjemmefødsel

Audiometri av alle barn før

skolestart

Målrettet på vid indikasjon

Ved funksjonshemming,

synshemming, tvil om hørsel

eller dårlig utviklet talespråk

Audiometri

Amming

Amming ”Ammekyndig helsestasjon”

”Ammeprosedyren”. Sist revidert våren 2016

Formål: Gi god kvalitet og ensartet veiledning

Alle leger som jobber på helsestasjon bør gjøres seg

kjent med hovedartikkel i ”Ammeprosedyren”

”Hva leger må vite om medisinske brystkomplikasjoner

ved amming”, Nasjonalt kompetansesenter for amming

Komplikasjoner ved amming Oftest feil ammeteknikk

Sprekker og sår på brystknoppene

Mastitt-inflammasjon med eller uten inflammasjon

Andre årsaker til smerter i brystene:

Soppinfeksjon: Candida albicans

Eksem

Melkeblemme

Raynauds fenomen

Kort tungebånd

Mastitt Brystspreng

Fysiologisk tilstand når melken

starter

Bilateral,hevelse, rødme og

varme

Smerte i hele brystet

Temp under 38,5

Ingen sykdomsfølelse

Melkestase

Produksjon større enn konsum

Unilateral/bilateral

Hevelse, rødme, varme

Smerte i hele brystet

Temp under 38,5

Ingen sykdomsfølelse

Mastitt Tilstoppede melkeganger

Dårlig uttømming eller

avløpshinder

Unilateral. Hevelse, rødhet, lite

varme,kul

Lokal smerte

Temp vanligvis under 38,5

Vanligvis ikke sykdomsfølelse

Inflammatorisk mastitt

Melk presses ut i vevet

Unilateral,rødhet, varme og

smerte

Litt større kul/hardere parti

Ofte kraftig smerte

Temp >38,5

Sykdomsfølelse, kvalme

Ingen patogene bakt. i melken

Mastitt Bakteriell mastitt

Bakterie via sår/sprekker ved melkestase/inflammasjon

Unilateral

Rødme, varme, indurasjon med sterk smerte

Temp over 38,5

Sykdomsfølelse og kvalme

Sterk bakterievekst i melk

Abscess

Gradvis utvikling

10% utvikler abscess

Unilateral

Rødhet og misfarging med spent hud

Obs dypere abscesser

Smerte kan variere

Temp kan gå ned. AT opp

Nedsatt melkeproduksjon

Ultralyd avgjørende

Mastitt og CRP Inflammatorisk mastitt kan gi CRP opp mot 150

CRP kan derfor ikke brukes for å avgjøre om det

foreligger indikasjon for antibiotika

Høy CRP i tidlig fase indikerer bakteriell infeksjon

Husk melkeprøve til dyrkning

Behandling mastitt Ikke medikamentell

Effektiv og hyppig tømming av brystet hver 2. time og hvile

Kontraindisert å stoppe ammingen

Søk hjelp på helsestasjon

Medikamentell

Ibux 200-400 mg x3-4

Syntocinon nesespay

Antibiotika etter 12-24 timer om ikke bedring

Melkeprøve! Oftest staph aureus (E. coli, strept.)

Diclocil 1g x4

Clindamycin 600 mg 1x4

Varighet 14 dager

Abscess skal dreneres

Soppinfeksjon i ammetiden Candida albicans

Barn Mycostatin mix 1 ml x4,

Mor Canesten krem etter

amming min 14 dager og 1

uke etter symptomfri

Diflucan 200 mg 1. dag så

100 mg daglig i 14 dager

Inflammatorisk mastitt

Bakteriell mastitt

Abscess

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten Barneskoler, ungdomsskoler

og videregående skoler

Helsesøster, skolelege,

psykolog og fysioterapeut

evt. andre.

Vaksinasjon og

vekstkontroller (frivillling)

Undervisning

Taushetsplikt

Journalføringsplikt

Samarbeid med 1. og 2.

linjetjenesten

Samtaleemne

Fravær Trening Læringsvansker

Forelskelse Kropp

Omskjæring

Røyk, snus, rus

Skolehverdag

Tanker og følelser, skader, selvskading

Krangling

Mobbing

Vold og overgrep

Pubertet

Selvskading

Tristhet

Problemer hjemme

Sex og prevensjon

«Den perfekte kroppen»

Helsestasjon for ungdom

Gratis og tverrfaglig tilbud

Helsesøster, lege og

psykolog

Tilgjengelig på etttermiddag

Helsestasjonsarbeid

Utfordringer

Kontinuitet på legesiden

IKT

Journalføringsplikt

Skolelegens rolle