Bærekraftsrapport 2014_web

BÆREKRAFTRAPPORTEN 2014 Bærekraftig oppdrett starter med bærekraftig fôr

Innhold

2 | Status 2014 – Verden konsumerer mer fisk

3 | BioSustain sikrer bærekraft

6 | Globale ASC-sertifiseringer

7 | Nye initiativ for økt bærekraft

8 | Spis fisk oftere –Nye kostråd 2014

9 | Foods of Norway

10 | Global GRI-rapport

11 | Global bærekraftportal

12 | Slik sikrer vi bærekraft i BioMar

14 | Hovedmål

16 | Status 2014

PRODUKSJON

Verdens fiskeribedrifter produserte 158 millioner tonn fisk i 2012

Totalt villfanget fisk

33.9

91.3

1960

2012

Total fiskeoppdrett (ekskl. planter)

66.6

1.61960

2012

HANDEL

Fisk er en av verdens største handelsvarer

Verdi nær 130 billioner US Dollars (2012)(1026.000.000.000.000 norske kroner)

54% av verdien av

all fiskeeksport.

Stigende økonomier

står for

46% av verdien av

all fiskeeksport.

Etablerteøkonomier

står for

FISKEBESTANDER

71% av alle bestander av kommersiell betydning som overvåkes av FAO, høstes på bærekraftig vis

10% 61% 29%

Underfiske Fiskes fullt ut Overfiske

KONSUM OG ERNÆRING

Konsumet av fisk er stigende

Fisk utgjør 17% av menneskets inntak av dyreprotein, og sørger for essensielle næringsstoffer, vitaminer og omega-3 fettsyrer. 10 kg

19 kgper innbygger

Over

per innbygger

1960 2012

PRODUKTER FRA FISK

GjødselDyrefôr Sminke Diett-produkterBiogassSauser Gelatin Fiskemel

LIVSGRUNNLAG

Regional fordeling av ansatte innen fiskerisektoren

I andre deler av verden jobber kun 2% innen fiskeri

Asia84%

Afrika10%

Latin-Amerika og Karibia

4%

Det totale antall fiskefartøy i verden eranslått til ca 4,7 millioner i 2012

10-12% av verdens befolkning er avhengig av fiskeri og havbruk

Status 2014 – Verden konsumerer mer fiskVERDENS FISKERIER OG AKVAKULTUR

Aldri har det vært fanget, dyrket og konsumert så mye fisk. Folk har aldri vært så avhengige av fiskerisektoren for sin helse og velvære som i dag.

(Kilde: FAO)

Stabilt og bærekraftig råstoff er noe av det aller viktigste vi jobber med. Vi vil sikre fokus på ansvarlig bruk av råvarer. Derfor støtter BioMar opp om, og donerer mid-ler til, det nylig lanserte Antarctic Wildlife Research Fund (AWR). AWRs formål er å sikre en fortsatt bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene i Antarktis.

BioMar Norge har siden lanseringen av BioSustain™ i 2007 ledet an innen utvik-lingen av bærekraft i BioMar International. I 2012 lanserte vi et femårig utviklingspro-gram for økt bærekraft i bedriften. Status rapporteres årlig i vår bærekraftrapport. Lærdommen fra BioMar Norge tas nå med inn i BioMar Group sin globale implementeringsprosess av BioSustain™. I denne forbindelsen lanseres BioMars

globale bærekraftportal, www.biosustain.world, hvor vi samler vår kunnskap og våre intensjoner. Slik ønsker BioMar å kommunisere med våre interessenter globalt på et oversiktlig og transparent vis.

BioMar Group lanserer nå i 2015 sin første rapport basert på rammeverket til Global Reporting Initiative (GRI). Rappor-teringen viser hvordan bedriften opererer på generell basis og spesifikt på bærekraft med fokus på områdene økonomi, miljø og sosiale forhold. Slik vil GRI-rapporten komplementere vår eksisterende bæ-rekraftrapportering. Den bidrar også i utviklingen mot en integrert rapportering som representerer det neste naturlige steget i den bærekraftige utviklingen av organisasjonen.

VÅR FORPLIKTELSEI BioMar forplikter vi oss til åpenhet i og rundt våre aktiviteter gjennom årlige rapporteringer i henhold til GRI. I tillegg er en viktig del av vårt bærekraftprogram å minimalisere risiko tilknyttet bærekraft samt å støtte bærekrafttilnærminger i verdikjeden ved hjelp av BioSustain™.

BioSustain sikrer bærekraftBærekraft blir stadig viktigere for BioMar og for våre kunder og forretningspartnere. Både opp- og nedstrøms i laksens verdikjede gjøres grep for å sikre en ansvarlig og framtidsrettet utvikling for en av Norges viktigste eksportnæringer. Vi er ikke lenger en næring i startfasen. Vi har ikke råd til å gjøre feil.

Jan Sverre RøsstadVice President North Sea

BÆREKRAFTRAPPORTEN 2014 // BIOMAR NORGE 3

1804: 1 milliard mennesker1 milliard

0

7 milliarder

6 milliarder

5 milliarder

4 milliarder

3 milliarder

1750-1845 1845-1944 1945-2014

Fra natural hushold til byliv1750: Den industrielle revolusjon tar til.

1760: Det er nå 750 millioner mennesker på jorda og det blir raskt flere.

1789: Stormen på Bastillen utløser Den franske revolusjon.

1800: Europas befolkning dobler seg, fra 200 til 430 millioner, under industrialiseringen.

1805: Det er nå en milliard mennesker på jorda.

1845: Potetpest gir hungersnød i Irland, over halve befolkningen utvandrer til Amerika.

Fra gamp til full damp1850: Norge får de første tekstilfabrikkene.

Etter hvert også dampsager, cellulose og papir.

1865: Den amerikanske borgerkrigen tar slutt.

1876: Hungersnød etter tørke i Kina, India, Brasil og Sør-Afrika. 5,5 millioner dør i Kina.

1918: Spanskesyken smitter en tredjedel av jordas befolkning. Over 40 millioner dør.

1927: Vi er nå to milliarder mennesker på jorda.

1930: Lofotfisket er Norges største arbeids-plass.

Fra mat- til vannmangel1945: FN etableres.

1948: Marshallplanen undertegnes. Verdens helseorganisasjon (WHO) etableres.

1960: FN oppretter Verdens Matvareprogram.

1961: Juri Gagarin blir første menneske i rommet. Vi er 3 milliarder mennesker på jorda.

1984: Hungersnød etter tørke i Etiopia. Kriger og konflikter blir oftere en kamp om tilgang til vann. Tørke er den store trusselen mot verdens matforsyning.

2001 Terrorangrep mot New York og Pentagon.

2007: Et krakk i det amerikanske boligmarke-det utløser internasjonal finanskrise.

2011: Vi er 7 milliarder mennesker på jorda.

2015: Over halvparten av jordas befolkning bor nå i byer, en tredjedel av disse i slumområder.

Gresslette, savanne Skog Ørken, is, tundra

Åker, eng Hede (inkl. beiteland) Gjengroing

Grønt og grått viser ubrukt natur, mens oransje, rosa og svart viser brukt natur.

Kilde: http://www.globalis.no/Verdenskart/Menneskelig-paavirkning/Arealbruk-2050





Stor innvirkning Medium innvirkning Medium-lav innvirkning Dyrket mark Savanne/gressmark

Skog Ørken Tundra Is, barmark

Innvirkningen er knyttet til faktorer som infrastruktur (veier), nedhogging av regnskog, gruvedrift, landbruk, urbanisering etc.

1750

18

0018

5019

00

AREALBRUK 1700 AREALBRUK 2000 AVTRYKK 2002

1927: 2 milliarder mennesker2 milliarder

BÆREKRAFTRAPPORTEN 2014 // BIOMAR NORGE4

1961: 3 milliarder mennesker



Trendlinjen viser endringen i den globale overflatetemperaturenpålandfra1750framtil2030medutgangspunktimiddeltemperaturenforperioden1951–1980.TemperaturenidetteintervalleteravFNbesluttetåværedennormaltempe-raturenmantarutgangspunktinårmanmålerdenglobaleoppvarmingen,somf.eks.to-gradermålet.Middeltemperatureniinter-vallet1951-1980varpå8,67+/-0,07˚C.

Kilde: Berkeley, 2015

Havbruk er nå verdens hurtigst voksende animalske matproduksjon og øker for-holdsmessig mer enn befolkningsveksten. Kina har oppdrettet fisk i over 4.000 år og er fortsatt verdens største oppdretts-nasjon. I Asia er karpe, tilapia og pangasius de dominerende artene.

I 1970 ble 20.000 laksesmolt satt ut i en not ved Hitra - verdens første lakseanlegg. I dag er Norge verdens største produsent av laks. Vi produserer nå tre ganger så mye mat i havet som på land.

Stor innvirkning Medium innvirkning Medium-lav innvirkning Dyrket mark Savanne/gressmark

Skog Ørken Tundra Is, barmark





Innvirkningen er knyttet til faktorer som infrastruktur (veier), nedhogging av regnskog, gruvedrift, landbruk, urbanisering etc.

1950

2000

AREALBRUK 2050 AVTRYKK 2050 HAVBRUK



0,5

0

-0,5

-1,0

1,0

1,5

2,0

2,5



PANGASIUSSERTIFISERT ANLEGG

TILAPIASERTIFISERT ANLEGG

SKJELLSERTIFISERT ANLEGG

REKERSERTIFISERT ANLEGG

LAKSSERTIFISERT ANLEGG

ØRRETSERTIFISERT ANLEGG

Globale ASC-sertifiseringer


SKJELL PANGASIUS LAKS REKER TILAPIA ØRRET

Peru: 5 Vietnam: 47 Australia: 6 Belize: 1 Colombia: 2 Danmark: 6

UK: 1 Canada: 1 Ecuador: 4 Costa Rica: 1 Italia: 7

Chile: 2 Indonesia: 2 Ecuador: 1

Færøyene: 1 Vietnam: 10 Honduras: 2

Norge: 27 Indonesia: 5

Skottland: 1 Malaysia: 1

Mexico: 1

Taiwan: 11

Vietnam: 3

6 47 38 17 27 13Sertifiserte anlegg per 7. april 2015

Nye initiativ for økt bærekraft

Antarctic Wildlife Research Fund (AWR) ble presen-tert på et seminar

i Sydney om det australsk-norske sam-arbeidet i Antarktis i februar 2015. For første gang går ledende forskere, miljø-organisasjoner og næringsliv sammen om å finansiere og fremme forskning på økosystemet i Antarktis. Finansieringen av fondet vil skje gjennom direkte bidrag fra både kommersielle partnere og en rekke aktiviteter som forbrukere og andre kan ta del i. Internasjonalt har en rekke

sel skaper forpliktet seg til å donere til fondet. Elisabeth Røkke overrakte det første bidraget til AWR på vegne av Aker BioMarine, en forpliktelse på 500.000 dollar. BioMar, som benytter MSC-serti-fisert krill fra Aker BioMarine, ønsker også å bidra til et bærekraftig Antarktis gjennom donasjoner til fondet. BioMar blir gullsponsor til AWR.

Fondet og forskningssamarbeidet har som mål å sikre en fortsatt bærekraftig ut nyttelse av de marine ressursene i Antarktis. Forskningsinnsatsen skal særlig

rettes mot krill, som er en viktig matkilde for de fleste antarktiske dyrearter som pingvin, sel og hval. Forskere fra hele verden vil hvert år kunne søke om støtte til relevante forskningsprosjekter. En råd-givende vitenskapskomité, bestående av ledende Antarktisforskere, vil evaluere og prioritere prosjektsøknadene.

The Antarctic Wildlife Research Fund be-står av representanter fra Aker Biomarine, WWF-Norge og ASOC (Antarctic and Southern Ocean Coalition).

BioMar har utviklet flere produkter for økt øko-effektivitet. Produkter som gir våre kunder bedre økonomi og mer miljøvennlig pro-duksjonen av laks. Disse produktene har klare fordeler for miljø, fiskekvalitet og fiskehelse. Krill spiller en viktig rolle i flere av disse produktene. Vi ønsker selvsagt å sikre økt bærekraft også for disse produktene og for kunder som benytter dem. Derfor er det viktig at også krill kommer fra sertifiserte og bærekraftige kilder.

The Antarctic Wildlife Research Fund (AWR)

Materialisering av bærekraft


Spis fisk oftere

Inntak av fisk, fiskeolje og lange fler-umettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA) kan redusere risikoen for død av hjerte-sykdom. Utskifting av mettede fettsyrer til flerumettede fettsyrer kan også redusere risikoen for koronar hjertesykdom som hjerteinfarkt og angina pectoris. Fisk og sjømat er dessuten en god kilde for nærings stoffer som vitamin D, selen og jod.

HELSEEFFEKTER AV Å SPISE FISKI rapporten «Kostråd for å fremme folke helsen og forebygge kroniske syk-dommer» vurderes sammenhengen mellom inntak av fisk, fet fisk og risiko for kroniske sykdommer som hjerte- og kar-sykdommer og kreft. Rapporten har også vurdert effekten av lange, flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA), vitamin D- og selen-rike matvarer i forhold til risiko for kroniske sykdommer. Kostrådene er derfor basert både på matvareforskning og på av effekten av innholdsstoffer.

• Inntak av fisk, fiskeolje og lange flerumettede omega-3-fettsyrer (EPA, DHA) reduserer risiko for død av hjertesykdom.

• Utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede vil redusere risiko for koronar hjertesykdom.

• Selen-rike matvarer reduserer risiko-en for prostatakreft.

Det er bred enighet om at inntaket av fet fisk bør være rundt 1-2 middagsporsjoner per uke. Mager fisk blir anbefalt fordi fisk (både mager og fet) er en viktig kilde til

selen og selen-rike matvarer kan sann-synligvis redusere risikoen for prostata-kreft. I tillegg vil det å bytte ut kjøtt med fisk til middag og som pålegg ha en positiv effekt på kostholdets totale sammenset-ning fordi mettet fett erstattes med umet-tet fett, og fordi inntaket av rødt kjøtt og kjøtt produkter reduseres.

HVOR MYE FISK SPISER VI EGENTLIG? Gjennomsnittlig totalt inntak av fisk og an-nen sjømat blant voksne i Norge anslås til omkring 400 gram per uke. Fet fisk utgjør omkring en tredel av det samlede inn-taket. Det er store individuelle forskjeller i inntak, og blant barn og unge er inntaket av fisk vesentlig lavere enn blant voksne.

Selv om forbruket av både fet fisk og fisk totalt er lavere enn anbefalt, er fiskeinn-taket i Norge likevel høyt sammenlignet med andre europeiske og nordiske land. Kilde: Helsedirektoratet

Helsedirektoratet gir med jevne mellområd kostråd og anbefalinger for å fremme folkehelsenogi2014komnyeråd:Spisfisktilmiddagtotiltregangeriukenogbrukgjernefisksompålegg.Rådettilsvarertotalt300-450gramrenfiskiuken,dvs.totiltremiddagsporsjoner.Minst200grambørværefetfisksomlaks,ørret,makrellellersild.Sekspåleggsporsjonermedfisktilsvareromtrenténmiddagsporsjon.

500

400

300

200

100

Gra

m fi

sk p

er u

ke

Kostråd ren fisk

Kostråd fet fisk

HELSEDIREKTORATETS NYE KOSTRÅD


Foods of Norway

Det er skog, makroalger (som tare) og biprodukter fra fiskeri- og landbruksnæ-ringen som skal omdannes til høyverdige fôrråvarer. BioMar vil være en pådriver for at utviklingen av bærekraftige fôrråvarer fra disse ressursene skjer i samsvar med de spesielle behov som vi har innen fiske-fôr, og vi vil bidra til vekst og økt verdiska-ping i norsk fiskeoppdrett.

UTFORDRENDE FORSKNINGSenteret tar sikte på å utvikle nye fôrtek-nologiske løsninger bl.a. bio-raffinering og

annen avansert prosessering for å bedre fôrutnyttelsen. I tillegg til nye fôrressur-ser og fôrteknologiske løsninger, skal det gjøres et grundig arbeid for å kunne bedre fôrutnyttelsen gjennom avl. Som partner vil BioMar dermed også være med på å utvikle framtidsrettede fôr til fisk med et forbedret genetisk potensiale.

STORE FORVENTNINGERDen potensielle verdiskapningen ved økt fôreffektivitet og bruk av nye fôrressurser vil sikre vekst og konkurransefortrinn for

alle industrielle partnere. Foods of Nor-way vil også bidra til å styrke vår nasjonale matsikkerhet, den nye bio-økonomien og forbedre bærekraften langs hele produk-sjonskjeden – fra tilgjengelige naturresur-ser til matvarer av høy kvalitet. Prosjektet vil i tillegg bidra til å minimere miljøpåvirkningen. Dette passer meget godt inn i BioMars bærekraftkonsept «BioSustain™».

BioMar er en av partnerne i Foods of Norway og vi skal bidra til utviklingen av nye attraktiveogbærekraftigeråvarerforbrukifiskefôr.FoodsofNorwayharsommålåutviklemiljøvennligogframtidsrettetfôrfranaturressursersomisegselveruegnetsom mat for mennesker. Senteret har allerede vakt internasjonal oppmerksomhet.

BIOMAR ER PARTNER OG BIDRAGSYTER

NMBU-IHA (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Institutt for husdyr)NMBU-IKBM (- Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap)NMBU-BasAM (- Basalfag og akvamedisin)NMBU-MatInf (- Mattrygghet og infeksjonsbiologi)

Copenhagen University SLUAgrifood Research Finland (MTT)Århus University

University of MinnesotaUniversity of Western AustraliaUSDA-ARS

Viken SkogBorregaardSeaweeds Energy SolutionsNoriliaYara

TINEDet Norske FelleskjøpFKFBioMarAnimalia

NorturaAquaGenNorsvinGenoBiomega (assosiert)

Konsortium

Industripartnere

Internasjonale partnere


Global bærekraftrapport

Formatet byr på en helhetlig tilnærming for hvordan virksom-heter jobber med bærekraftutfordringene. GRI beskriver hvorfor, hvordan og hva en organisasjon bør arbeide med, og ikke minst rapportere om.

Rammeverket som vi benytter er siste generasjon av retnings-linjene, det såkalte G4-formatet, som er mer tilpasset moderne online-rapportering. GRI G4 omfatter i alt 10 prinsipper og over 100 måleindikatorer for rapportering om virksomheten generelt, samt påvirkning på miljø, økonomi og sosiale forhold. Ett av grunnprinsippene i GRI G4 er fokus på det vesentlige for virksomheten og dens interessenter.

En rapportering i henhold til GRI G4 skal belyse grad av moden-het relatert til bærekraft i en organisasjon. En rapportering skal alltid beskrive de elementer og faktorer organisasjonen som hev-der å ha implementert bærekraft er forventet å ha kontroll på.

Ordskyen nedenfor illustrerer bruk og vektlegging av begrep i GRI-formatet, samt uttrykk relatert til den bærekraftige ut-viklingen i organisasjonen. Størrelsen på nøkkelordene indikerer grad av viktighet i rapporteringsformatet GRI G4.

BioMarGrouplanserersinførsterapportihenholdtilrapporteringsformatetGRI(GlobalReportingInitiative).IdeenbakGRIeråfremhevenyttenoggevinstenavatvirksomheter er bevisst sin påvirkning på alle tre «bunnlinjer», dvs. økonomi, miljø og samfunn.

BASERT PÅ RAPPORTERINGSFORMATET GRI


Global bærekraftportal

Overordnede policies, våre hovedutfordringer, vårt interes-sentengasjement og våre KPI-er er blant temaene som presen-teres på portalen. Råvareinformasjon, fôrrelaterte verktøy og -konsepter er også beskrevet, samt flere eksempler på «walking det talk» – business cases og lokale initiativ.

Mye av stoffet i BioMar Group GRI-rapport vil bli publisert og redegjort for her, sammen med bl.a. en pdf-utgave av selve rapporten. Portalen vil i første omgang lanseres kun på engelsk. Alternative språk som spansk, norsk og dansk er planlagt og vil komme etter hvert.

Som et ledd i implementeringen av BioSustain™ i BioMar Group, lanserer BioMar en helt ny global bærekraftportal. Portalens med adresse www.biosustain.world er ment åkommuniserebådegenerellogspesifikkinformasjonrelaterttilvårbærekraft-satsning.

FEEDING THE WORLD THROUGH AQUATIC SCIENCE


Våre produkter er avgjørende for fiskens helse, kvalitet og nærings innhold. Riktig bruk av våre produkter kan forebygge sykdom og redusere dødelighet.

Vi ønsker at vår virksomhet skal bidra til økt bære kraft ved å mini-mere våre egne utslipp samtidig som produksjonen økes.

Gjennom bevisste innkjøp vil vi bedre levekår i utviklings land og styrke norske lokalsamfunn.

MILJØ

SAMFUNN

HELSE OG KVALITET

Slik sikrer vi bærekraft i BioMarFiskefôr er avgjørende for å sikre en bærekraftig utvikling av næringa, og da spesielt i selve tilvirkningen av fôret, fra råvarer til levering kunde. Mye av suksessen i vårt bærekraftprogram ligger i hvordan BioMar håndterer og løser de bærekraftutfordringer det er i å hente råvarer rundt om i verden, videreforedle råstoffet samt komponere og levere høykvalitetsprodukter og -service til våre kunder. Det er mange funksjoner og prosesser som i samspill til slutt ender opp som høyverdig fiskefôr ispedd bevisste samfunns- og miljøengasjement.

FOKUSOMRÅDER I BIOMARS BÆREKRAFTPROGRAM

Helse og velferd Ernæring og mattrygghet

Klimagasser Vann Avfall

Bærekraftige råvarer

Bedre levekår Ansatte


FOU

Kvalitet

LogistikkØkonomi & IT

HRHQ

Innkjøp & kontroll

FREMTIDSRETTET KUNNSKAPSBASERTTRANSPARENT

VÅRE INTERESSEGRUPPER

Alt arbeid vi gjør påvirkes av, og har betydning for, flere interessenter

• Kunder • Medarbeidere • Eiere • Myndigheter/presse/media • Leverandører/samarbeidspartnere • NGOer • Lokalsamfunn

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

For et selskap som arbeider for en bærekraftig utvikling av bedrift, miljø og samfunn stilles det ekstra store krav til organisasjonen om å tenke fremtidsrettet, samt være transparent og kompetent.


FOU

Kvalitet

LogistikkØkonomi & IT

HRHQ

Innkjøp & kontroll

*Basertpå200gramfilét †Allemålingermedutgangspunkti2010

HELSE OG KVALITET MILJØ

Helse og velferd Klimagasser

Vi ønsker i 2017 å bidra til mer enn 2 milliarder sunne måltider* per år

Vi ønsker å minimere vårt miljøavtrykk og redusere utslipp av klimagasser per kilo fôr†

smartfeed bidrar til bedre fiskehelse og overlevelse, og dermed mer mat til forbruker.

Vi ønsker at smartfeed skal være et foretrukket produktkonsept

Vi vil redusere utslipp av klimagasser i produksjon med 20% per kg fôr innen 2017 og i transport med 25% (gram/tonn-km) innen 2017

Vann

Vi ønsker å redusere forbruket av ferskvann knyttet til produksjon av våre produkter med 10% innen 2017

Ernæring og mattrygghet

Vi jobber kontinuerlig med å forbedre nærings-verdi og kvalitet i alle våre produkter.

Vi vil bidra til økt fôreffektivitet og en lavere FCR

Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeidsplasser

ANSATTE

Hovedmål 2012 - 2017AMBISJONER OG FREMDRIFT


SAMFUNNMILJØ

Bedre levekårBærekraftige råvarer

Vi er involvert i prosjekter med formål om bedre levekår

Vi ønsker å minimere vårt miljøavtrykk og redusere utslipp av klimagasser per kilo fôr†

Vi vil minst halvere avfallsmengden knyttet til levering av våre produkter innen 2017

Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjekter gjennom vårt innkjøps-nettverk

BioMar skal anvende bærekraftige råvarer

Avfall


Vi bidro til omtrent 1,7 milliarder sunne og helsefremmende måltider i 2014

God helse og ernæring Redusere ansattes reiseaktivitet Redusere energiforbruk i våre lokaler

Resirkulering og gjenbruk Redusere papirforbruk LTI

Vårt totale miljøavtrykk er lavere enn baseline 2010, og er ytterligere redusert fra 2013-nivå

Andel smartfeed var i 2014 på 13%

smartfeed intro primo

Vårt karbonavtrykk i fabrikk er redusert med 24% fra 2010

Redusere klimagasser: Fabrikker Fornybar energi Ny kapasitet Uttransport

Vårt vannavtrykk er redusert med 30%

Redusere prosessvann

FCR ved bruk av våre p rodukter varierer fra 1,0-1,2, med et snitt på ca. 1,12

FoU Bærekraftoptimert Veiledet bruk Risikovurdering Sporbarhet

HELSE OG KVALITET

ANSATTE

MILJØ

Helse og velferd Klimagasser VannErnæring og

mattrygghet

Status 2014AMBISJONER OG FREMDRIFT


Oppnådd iht. plan I følge plan Avvikende iht. plan Ingen forbedring

FORKLARING

Vi er involvert i humanitære prosjekter med formål om bedre levekår

Vårt totale miljøavtrykk er lavere enn baseline 2010, og er ytterligere redusert fra 2013-nivå

SAMFUNNMILJØ

Bedre levekårBærekraftige råvarer

Vi har redusert bruk av produktemballasje med 26%

Redusere emballasje Redusere avfall Resirkulere

emballasje

Vi deltar i utviklings-prosjekter gjennom medlemskap i ulike fora

Egen-initiert Deltaker

Samlet andel sertifiserte nøkkelråvarer er over 90%

Fiskemel Fiskeolje Krill Soyamel Palmeolje Biråstoff

Avfall


smartfeed 1.1 smartfeed skal være et foretrukket konsept blant våre kunder

smartfeedutgjør13%avporteføljen.Opptopst.poengfra2013

1.2 Innen 2017 skal intro være et foretrukket transfer fôr

intro står for 92% av alt transferfôr

1.3 Innen 2017 skal intro/ pri-mo være foretrukne smartfeed

59% av alt smartfeed-salg er intro/primo

Forklaring

1.

smartfeed bidrar til bedre fiskehelse og overlevelse, og dermed mer mat til forbruker.

Vi ønsker at smartfeed skal være et foretrukket produkt-konsept.

Fôrkanstyrkesmedspesifikketilleggsfunksjoneravavgjørendebetydningforfiskenshelse,vekstogslaktekvalitet.BioMarvartidligutemedfunksjonelleog«smartefôr».I dag er disse kategorisert som smartfeed i vårtsortiment.Primærterdisseproduktenekonstruertforbedrefiskehelseogfiskevelferd.

BioMartilbyrsmart,helserelatertfôr,basertpånaturligeingredienser.smartfeederlagetformaksimalytelseiproduksjonsforløpet,medspesiellfokuspåøktnaturligmotstandskraftmotdeviktigsteproduksjonslidelseneioppdrett.

AMBISJON DELMÅL STATUS 2014 HØYDEPUNKTER 2014

Oppnådd iht. plan (2) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (0) Ingen forbedring (0)

Helse og velferd


PRODUKT OPTIMALISERING 2.1 Gjennom fokusert FoU-arbeid vil vi bidra til økt fôreffektivitet og en FCR på 1.1 innen 2017 hos våre kunder

Vi har lansert nye funks-jonelle produkter som gir en mer bærekraftig produksjon av laks

Vi lanserte Tri-X og Symbio

BÆREKRAFTOPTIMERING 2.2 Innen 2017 skal 10% av våre produkter være bære-kraftoptimerte

Bærekraftoptimerte produkter utgjør 0,3% av porteføljen

PRODUKTVEILEDNING 2.3 Innen 2017 bør alle våre produkter benyttes iht. til anbefaling

Veiledet bruk1) av våre produkter ligger på 63%. Dette er en nedgang på 2 pst. poeng fra 2013

MATTRYGGHET 2.4 Alle våre råvarer og produkter skal være risiko-vurdert

Alle råvarer og produkter er risiko vurdert og oppfyller dagens regelverk

2.5 Alle våre råvarer skal kunne spores tilbake til opprinnelsesland

Alle produkter og råvarer kan spores tilbake til opp-rinnelsesland

Forklaring

2.

Vi jobber kontinuerlig med å forbedre næringsverdi og kvalitet i våre produkter. Vi vil bidra til økt fôreffektivitet og en lavere FCR.

Fôrvalg og fôringsregime har størst betydning for fôrfaktoren (FCR). Valg og tildeling av fôr i henhold til fiskens ytelsespotensial gjennom året og i henhold til geografi er aktive grep som bør gjøres for å øke fiskens ytelse. Fôrfaktor er av avgjørende betydning for fôr kostnaden (FCR x fôrpris) ved oppdrett av fisk. FCR er en indikator på fôrutnyttelse, og vil i så måte også ha sterk innvirkning på utslipp fra oppdrett av fisk.

Høyere fôrkvalitet gir bedre fôreffektivitet. Høy næringsverdi og balansert sammensetning er de viktigste faktorene i fiskeernæring. Dette er et dynamisk utviklingsarbeid hvor ny kunn-skap og nye fôrråvarer er kontinuerlig input. Trygt og sikkert fôr som kan dokumenteres tilbake til næringsstoffers opphavssted er et grunnleggende element i vårt kvalitetssystem.



1) Andel standardprodukter av total

Ernæring og mattrygghet


REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA PRODUKSJON

3.1 Innen 2017 skal utslipp fra våre fabrikker reduseres med 20% fra 2010 baseline

24% ned. Dette er ytter-ligere 3,0 pst. poeng ned fra 2013.

Vi overgår målsetningen i klimagassreduksjon i fôr-produksjonen

3.2 Vi vil doble vår bruk av fornybar energi til 50% av vårt totale energibehov innen 2017

Fraksjon fornybar energi i 2014 er 43%. Dette er 3 pst. poeng opp fra 2013.

3.3 All ny kapasitet skal sikte mot 15% lavere miljø-belastning enn 2010

Samme belastning på ny-installasjoner. Ingen betyde-lige ny-installasjoner i 2014

REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER FRA UTTRANSPORT

3.4 Vi ønsker å redusere utslipp fra transport av fôr med 25% (gram/tonn-km) innen 2017

Vi kan vise til en nedgang på 15% fra 2010. I forhold til 2013 er det en relativ økning på 12% pga endret kunde-mønster

REDUSERE ENERGIFORBRUK, STØY, STØV OG LUKT

3.5 Forbruket av el.kraft og gass skal i 2015 være mindre enn 230 og 185 kWh/tonn produsert vare ved fabrikker på henholdsvis Karmøy og Myre

3.6 Vi skal årlig etterstrebe null klager vedrørende støy, støv eller lukt fra nærmiljøet

3.7 Lukt skal ikke oversti-ge 1 luktekvivalent/m3 ved Karmøy fabrikk1)

Nye miljømål. Rapporteres f.o.m. 2015

Forklaring

3.

Vi vil redusere utslipp av klimagasser i produksjon med 20% per kg fôr innen 2017 og i transport med 25% (gram/tonn-km) innen 2017

Gjennomsnittstemperaturen i jordas atmo sfære og i havene, viser den globale opp varmingen. Elleve av de siste tolv årene er blant de varmeste siden 1850. I de siste 50 årene har oppvarmingen gått dobbelt så raskt som i de foregående 50. Den gjennomsnittlige globale temperaturen økte med 0,74°C i løpet av 1900-tallet. Det virker i seg selv ikke som så mye, men effekten er stor på både land- og havområder.

Karbonavtrykk representerer den direkte miljøeffekten av våre handlinger i form av karbondioksidutslipp. Vi har alle et moralsk og sosialt ansvar for å redusere våre egne utslipp av karbon. Reduksjon av karbonutslipp er et av de viktigste grepene for å bremse global oppvarming og klimaendringer.


Oppnådd (1) I følge plan (1) Avvikende iht. plan (1) Ingen forbedring (1)

(http://www.un.org/wcm/content/site/climatechange/pages/gateway/the-science/at-a-glance)

Klimagasser

1) Odour units (OU)


REDUSERE FERSKVANNS-FORBRUK

4.1 Innen 2017 skal forbruk av ferskvann av drikkekvalitet reduseres med 10% fra 2010 baseline

Vi kan vise til en ned-gang i vannforbruk på 30% fra 2010-nivå. Dette er en nedgang på over 7 pst. poeng fra 2013

Vi klarer å fortsette reduksjonen i relativt vannforbruk

REDUSERE UTSLIPP TIL VANN

4.2 Fettinnhold i avløpsvann skal årlig være lavere enn 100 mg/l ved fabrikkene

4.3 Biologisk oksygenfor-bruk1) skal årlig være lavere enn 1000 mg/l ved Karmøy-fabrikk

4.4 Suspendert stoff2) (SS) skal årlig være mindre enn 500 mg/l ved Karmøyfabrikk

4.5 pH-verdi på utslippsvann skal årlig ligge mellom 6 og 10 ved Karmøyfabrikk

Nye miljømål. Rapporteres f.o.m. 2015

Forklaring

4.

Vi ønsker å redusere forbruket av ferskvann knyttet til pro-duksjon av våre produkter med 10% innen 2017

Globalt er drikkevann en meget knapp og livsviktig ressurs. Selv om dette ikke er noe problem i Norge, så påvirker vi bruken av denne knappe ressursen ved at vi handler råvarer som representerer et stort vann-forbruk i produsentlandene. Ofte er disse landene i områder som har en kritisk mangel på vann. De fleste råvarer vi benytter handles i henhold til internasjonale retningslinjer og sertifiseringsordninger hvor ansvarlig bruk av vann har høy prioritet.

BioMar ønsker ikke å sløse med vann. Klimaendringene vil sannsynligvis føre til stigende havoverflate og mer nedbør, slik at klodens vannressurser øker. Men økningen i nedbør har kommet der den gjør minst nytte, mest nedbør i de nordligste delene av Amerika, Europa og Asia i de siste tiårene. De allerede tørre områdene rundt Saharaørkenen (Sahel-området), Middelhavet, Sør-Afrika og deler av Sør-Asia har opplevd økt tørke siden 1970-tallet.



(http://www.un.org/wcm/content/site/climatechange/pages/gateway/the-science/at-a-glance)

Vann

1) Biologisk oksygenforbruk 2) SS = Uoppløst materiale i vann


REDUSERE AVFALL 5.1 Innen 2017 skal vi redusere bruken av produktemballasje fra 2 til 0,6 bigbags per tonn

Vi benytter 1,48 bigbags/tonn, dvs. 26% lavere forbruk enn i 2010

Overgang til 750 kg bigbags ved en av våre fabrikker fra 1. juli 2014.

5.2 Vi skal redusere avfalls-mengde til 2010-nivå eller lavere

Vi ligger 140% over 2010-nivå. Det er en relativ økning på 114% fra 2013

RESIRKULERE AVFALL 5.3 All produktemballasje skal resirkuleres

100% resirkulering av produktemballasje

Fremhevet av Grønt Punkt som fremragende bedrift

Forklaring

Avfall5.

Vi vil minst halvere avfalls-mengden knyttet til levering av våre produkter innen 2017

DetotaleavfallsmengdeneiNorgeharøktmednesten40prosentsiden1995,oggenererteialt9,9millionertonni2011.Samtidigmedøkningeniavfallsmengderstigerogsåandelenavfallsomblirgjenvunnet.I2011ble46prosentavordinærtavfallmaterialgjenvunnet,mens34prosentbleenergigjenvunnet.Dettegirentotalgjenvinningsprosentpå87prosent.(SSB)

Selvomavfallsmengdeneøker,vokserBNPendamer.Detbetyratdetskapesmerverdierpertonnavfallsomoppstårnåenndetgjordei2007.Detteeritrådmedmåletistortingsmeldingnummer26,somsieratavfallsvekstenskalværemindreenndenøkonomiskeveksten.

Industrienerfortsattdenstørstekildentilavfallmed2,7millionertonnavfalli2011,fulgtavhusholdningeneogbyggeoganleggsnæringen.




MARINE RÅVARER 6.1 Innen 2017 skal alt fiske-mel komme fra sertifiserte kilder

96% sertifisert1) fiskemel innkjøpt. Opp 16 pst. poeng fra 2013

6.2 Innen 2017 skal all fiske-olje komme fra sertifiserte kilder

81% sertifisert1) fiskeolje innkjøpt. Opp 10 pst. poeng fra 2013

6.3 Innen 2017 skal alt krill-mel komme fra sertifiserte kilder

100% sertifisert2) krill innkjøpt

VEGETABILSKE RÅVARER 6.4 Innen 2017 skal all soya-mel komme fra sertifiserte kilder

100% sertifisert3) soya innkjøpt

6.5 Innen 2017 skal alle eventuelle palme produkter komme fra sertifiserte kilder

100% sertifisert4) palme innkjøpt

Overgang fra GreenPalm Book & Claim til RSPO Mass Balance

BIRÅVARER 6.6 Innen 2017 ønsker vi at min. 50% av fôrråvarene skal komme fra biråstoff

37% av fôret besto i 2014 av råvarer klassifisert som biråvarer. Ned 2 pst. poeng fra 2013

Forklaring

Bærekraftige råvarer6.

BioMar skal anvende bærekraftige råvarer

BioMar skal anvende bærekraftige råvarer som kan spores tilbake til opprinnelsessted. BioMar gjør løpende vurderinger av hvilke innkjøps-kriterier som er nødvendige for å sikre og dokumentere ansvarsfulle innkjøp av råvarer som det er knyttet spesielle bærekraftspørs-mål til. Spesifikke krav er satt til innkjøp av marine råvarer, soya og palmeprodukter.

BioMar skal ha en oversikt over hvor stor andel av våre leveranser av marine råvarer som har opprinnelse fra fangst i overens-stemmelse med FAO Code of Conduct for Responsible Fisheries, for eksempel IFFO RS, MSC eller tilsvarende.

BioMar handler kun sertifisert soya og palme-produkter, og vi ønsker også i størst mulig grad å benytte biråstoff i vår fôrproduksjon.



1) IFFO RS 2) MSC 3) ProTerra 4) RSPO Mass Balance

1%

2%

2%3%

14%

7%

6%

3%2%

Råvarer avbiprodukter37%

18%

20%

7%

7%

8%

RÅVAREFORDELING 2014FISKEMELFISKEOLJEKRILLHVETESTIVELSEERTESTIVELSERAPSOLJEANNET

FISKEMEL AVSKJÆRFISKEOLJE AVSKJÆRSOYAPROTEINSOLSIKKEPROTEINHVETEPROTEINMAISPROTEINANNET


UTVIKLINGSARBEID 7.1 Initiere minst to utviklingsprosjekter innen 2017

Vi har ikke initiert egne utviklingsprosjekter

7.2 Være indirekte deltaker i minst tre utviklingsprosjekter

Vi deltar i utviklings-prosjekter gjennom RTRS1), RSPO2) og Wildlife Works3)

Vi begynte å støtte Wildlife Works sitt REDD+ prosjekt i Mai Ndombe, Kongo

Forklaring

Bedre levekår7.

Innen 2017 ønsker vi å være engasjert i 3 utviklingsprosjek-ter gjennom vårt innkjøpsnet-tverk

Innen 2017 vil vi bedre levekår for mange gjennom vekst av vår virksomhet. Gjennom aktiv deltakelse i utviklingsprosjekter ønsker vi i størst mulig grad å bidra til bedre muligheter for utdanning, arbeid og sosiale rettigheter for lokalbefolkningen i de områder hvor vi opererer. Arbeidet for å stanse avskoging er viktig for BioMar. Ikke bare for å unngå dramatiske klimaendringer, men også for å stanse tapet av biologisk mangfold på jorda.

BioMar vil bidra til å bevare artsmangfoldet og løse klimakrisen - lokalt, regionalt og globalt. I det internasjonale rammeverket for reduksjon av utslipp, er ambisjonen at konkrete prosjekter også sikrer støtte til lokal- og urbefolkninger som ofte lider sosialt og økonomisk som følge av utbytting av naturen.



1) Round Table on Responsible Soy 2) Roundtable on Sustainable Palm Oil 3) http://www.coderedd.org/redd-project/wwc-mai-ndombe/


HELSE 8.1 Bidra til å forbedre an-sattes helse, blant annet tilby «riktig» mat i våre kantiner

Generelt god helse og trivsel i BioMar1)

Nærværsprosent på 97,6% i 2014

MILJØ 8.2 Redusere ansattes reise-aktivitet2)

Ingen vesentlig endring i kjørte kilometer i 2014 fra 2013. Antall fly-km er redusert med 3,5%. Totalt CO2-utslipp minket med 2,9%

BioMar avsetter all karbo-nutslipp fra ansattereiser gjennom REDD+6)

8.3 Redusere energiforbruk i kontorer og øvrige lokaler3)

Vi har ikke startet energi-målinger på kontornivå

8.4 Økt resirkulering og gjenbruk

Vi har ikke innført resirkuleringspolicy og gjen-brukstorg i våre kontorer

8.5 Redusere papirforbruk4) Vi har ikke redusert papirforbruket vesentlig

SIKKERHET 8.6 LTI (Lost Time Injury5)) LTI = 7,9. Opp fra 5,0 i 2013

2014 97,6% 95,7% +1,9%

2013 95,5% 94,9% + 0,6%

2012 96,4% 95,5% + 0,9%

Forklaring

8.

Vi skal legge til rette for friske, sunne og skadefrie ansatte med gode, trygge og utviklende arbeidsplasser.

Et godt arbeidsmiljø er viktig for den enkelte medarbeider og avgjørende for at BioMar skal nå sine mål.

BioMar skal arbeide for at våre medarbeidere ikke skal ha arbeidsrelaterte skader og syk-dommer, og legge til rette for at den enkelte skal bidra til å ta ansvar for sin egen helse. BioMar skal ha et arbeidsmiljø som fremmer trivsel og helse og som bidrar til å begrense de ansattes sykefravær. Helse og arbeidsmiljø skal planlegges og prioriteres på lik linje med øvrige

hovedmål, og ivaretas gjennom risikovurderin-ger, kontinuerlig fokus og forebyggende arbeid.

BioMar som arbeidsgiver og de ansatte kan trekke større veksler på bedrifthelsetjenestens HMS-kompetanse. Trivsel skal fremmes gjen-nom ulike velferdstiltak og en økt bevissthet på utvikling av en BioMar-kultur. Helse og arbeids-miljø er et lederansvar som utøves i linjen og støttes gjennom Arbeidsmiljøutvalg, verne-ombud og det etablerte tillitsmannsapparat.

AMBISJON

ÅR

DELMÅL

BIOMAR

STATUS 2014

NORSK INDUSTRI

HØYDEPUNKTER 2014


1)Målrettede helsekontroller 2014 2) Berg-Hansen miljørapport 2014 3) Gjelder Trondheimskontoret da kontorer ved fabrikker rapporteres felles. Lokalkontorer er ikke med 4) Tall fra hovedprinter ved hhv. Karmøy, Trondheim og Myre 5) Arbeidsrelaterte skader som fører til fravær 6) www.wildlifeworks.com

Ansatte

NÆRVÆRSPROSENTER I BIOMAR NORGE I FORHOLD TIL NORSK INDUSTRI


Høydepunkter 2014


ERNÆRING OG MATTRYGGHETVi lanserte Tri-X og Symbio

VANNVi har redusert ferskvannsforbruket

med tre ganger så mye som plan

BÆREKRAFTIGE RÅVAREROvergang fra GreenPalm Book &

Claim til RSPO Mass Balance

KLIMAGASSERVi overgår målsetningen i klimagass-

reduksjon i fôrproduksjonen

AVFALLFremhevet av Grønt Punkt som

fremdragende bedrift

ANSATTEBioMar avsetter all karbonutslipp fra

ansattereiser gjennom REDD+

BEDRE LEVEKÅRVi støtter Wildlife Works sitt REDD+

prosjekt i Mai Ndombe, Kongo


BioMar Norge 2014

ADMINISTRASJONMyre (Økonomi, IT, Logistikk, Kvalitet og HR)

OPERATIVT KONTORTrondheim (Innkjøp, FoU, Salg og Marketing)

FABRIKKERMyre og Karmøy

LOKALKONTORTromsø, Myre, Rørvik, Frøya, Molde,Florø, Bergen og Karmøy

VIRKSOMHETFôr til atlantisk laks og regnbueørret

OMSETNING3,6 mrd NOK

ANSATTE196

VOLUM382 000 tonn

EIERSchouw & Co (Danmark)

ADMINISTRASJONMyre

FEEDING THE WORLD THROUGH AQUATIC SCIENCE

BIOMAR AS - 7010 TRONDHEIM - TLF. +47 76 11 92 00 - WWW.BIOMAR.NO

Documents

Bærekraftsrapport 2014_web