AVLSPLAN FOR PONNIERAvlsplan for ponni revidert 16.mars 2005 7 I henhold til "Forskrift om godkjente (r einavla/registrerte) dy r av hestefamilien" 4 med vedlegg 1 kreves det offisiell

AVLSPLANFOR

PONNIER

Fastsatt av styret i Norsk Hestesenter første gang 16. august 1999,revidert 16.mars 2005

Avlsplan for ponni revidert 16.mars 2005 2

Innhold

1 INNLEDNING ...................................................................................................... 4

2 RAMMEBETINGELSER FOR AVLSARBEID PÅ HEST I NORGE........... 4

2.1 HESTEHOLDETS OMFANG OG BRUKERE AV HEST .............................................. 52.2 AVLSDYRBESTAND OG AVLSSTRUKTUR ........................................................... 52.3 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER FOR AVLSARBEIDET ................................. 72.4 FAGLIG UTVIKLING OG SAMARBEID.................................................................. 8

3 GENERELL AVLSMÅLSETTING PÅ HEST ................................................. 8

4 OVERORDNET AVLSMÅLSETNING FOR PONNIER................................ 9

5 AVLSMÅL FOR PONNIER ............................................................................. 10

5.1 RASEBESKRIVELSER....................................................................................... 105.2 EGENSKAPER SOM VEKTLEGGES FOR Å FORBEDRE EGENSKAPER I AVLSMÅLET10

6 UTVALG AV HINGSTER ................................................................................ 12

6.1 KÅRINGSBESTEMMELSER ............................................................................... 136.2 EKSTERIØRBEDØMMELSE, VETERINÆRUNDERSØKELSE OG BRUKSPRØVE PÅ

UTSTILLING ................................................................................................................ 146.3 BRUK AV EGEN UKÅRET HINGST PÅ EGEN HOPPE............................................ 166.4 BRUK AV EMBRYO ......................................................................................... 176.5 KUNSTIG SEMIN ............................................................................................. 176.6. SÆD FRA DØD HINGST .................................................................................... 17

7 RANGERING AV HOPPER ............................................................................. 17

7.1 BEDØMMING OG PREMIERING AV HOPPER ...................................................... 17

8 AVLSREGULERENDE TILTAK .................................................................... 18

8.1 REGISTRERING AV PONNIER ........................................................................... 188.2 IMPORT OG EKSPORT ...................................................................................... 18

9 AVLSSTIMULERENDE TILTAK................................................................... 18

9.1 AVLSSTIMULERENDE TILTAK I REGI AV NORSK PONNIAVLSFORENING ........... 189.2. AVLSSTIMULERENDE TILTAK I REGI AV NORSK HESTESENTER ....................... 19

10 AVLSFAGLIG SAMARBEID PÅ INTERNASJONALT NIVÅ ............... 19

10.1 VIKTIGE KONTAKTORGANISASJONER : ........................................................... 19

11 OPPFØLGING AV AVLSPLANEN............................................................. 20

11.1 REVISJON AV AVLSPLAN ............................................................................ 2011.2 ENDRINGSFORSLAG AVLSPLAN .................................................................. 2011.3 AVLSRÅD................................................................................................... 20

12 INSTRUKSER FOR KÅRINGSNEMND OG DOMMERE ...................... 20

12.1 REGELVERK ............................................................................................... 2012.2 UTDANNING AV DOMMERE......................................................................... 20

13 KLAGEBEHANDLING AV KÅRINGSAVGJØRELSER ........................ 20


13.1 KLAGERETT ................................................................................................... 2013.2 KLAGEBEHANDLING ...................................................................................... 20

UTVALGSMODELL FOR HINGSTER FIG.1.................................................... 21

VEDLEGG 1A GODKJENTE AVLSORGANISASJONER FOR HEST I NORGE PR OKT 2003 ............................................................................................................. 22

VEDLEGG 1B FORSKRIFT OM GODKJENTE (REINAVLA/REGISTRERTE)DYR AV HESTEFAMILIEN. ................................................................................... 22

VEDLEGG 2: REGLER FOR OFFISIELLE HESTEUTSTILLINGER.......... 22

VEDLEGG 3 RASEBESKRIVELSER ................................................................ 23

VEDLEGG 4: DOMMERKORT FOR HEST ...................................................... 32

VEDLEGG 5: SKJEMA FOR HELSEKONTROLL .......................................... 32

VEDLEGG 6: BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER...................................................................................................................................... 32

VEDLEGG 7: DOMMERKORT KJØREPRØVE ............................................... 32

VEDLEGG 8 DOMMERKORT GANGARTSPRØVER ..................................... 32

VEDLEGG 9 VETERINARY STALLION ASSESSMENT - SHETLANDPONY........................................................................................................................... 32

VEDLEGG 10 DOMMERKORT TØMMEKJØRING OGLØSVISNING/LONGERING .................FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

VEDLEGG 11 REGLER FOR REGISTRERING OG STAMBOKFØRING AVPONNIER.................................................................................................................... 33

VEDLEGG 12 RETNINGSLINJER FOR STØTTE TILNORSKOPPDRETTEDE PONNIER REGISTRERT I NPA................................ 36

VEDLEGG 13 MANDAT KLAGENEMND........................................................ 38

VEDLEGG 14: INSTRUKS FOR AVLSRÅDET ............................................... 38


1 Innledning

Avlsarbeidet med hest er i Norge basert på sterke tradisjoner. Interesserte oppdrettere,statskonsulenttjenesten, kåringsnemnder etc., har i tillegg til våre tradisjonelle avlstiltak somhesteavlssetrer, hesteavlslag og utstillingsvesenet, lagt grunnlaget for dagens kvalitet på hest iNorge. I de senere tiår har prestasjoner og konkurranseresultater fått økt betydning. Dette bidrartil at grunnlaget for å drive avl av hest er noe forandret. Norsk Hestesenter er ansvarlig for å utarbeide avlsplaner for alle hesteraser/typer som det drivesorganisert avl med i Norge.Ved siden av å være retningsgivende for hvordan avlen skal drives i framtida, skal avlsplanene gigrunnlaget for utvalg av avlsdyr, være retningslinjer for kåringsnemnd/dommere, være et juridiskdokument ved klagesaker og være retningsgivende for tildeling av økonomisk støtte tilavlsarbeidet.Avlsplanene har hatt utgangspunkt i et spørreskjema om avlsmål, avlstiltak og avlsplaner somble sendt alle avlsorganisasjonene. Disse ble bearbeidet, og momenter fra spørreskjemaene blediskutert nærmere sammen med representanter for de aktuelle avlsorganisasjonene. På basis avdette har så de enkelte planene blitt utarbeidet. Avlsplanene skal være et ledd i det viderearbeidet med en nasjonal avlsplan for hest.

Gruppa som har arbeidet med avlsplanene er: Leder av avlsrådet ved Norsk Hestesenter,Prof. Odd Vangen, avlsleder ved Norsk Hestesenter, Tore Kvam og prosjektleder Nina ValbergNordrum. Turid Helfjord, Live Ulven og Solveig Wisløff ved Norsk Hestesenter har i tillegg gittverdifulle bidrag, og mange verdifulle bidrag er også mottatt fra avlsorganisasjonene. DetNorske Travselskap har sjølv hatt ansvaret for utarbeidelsen av avlsplanene for de totraverrasene. Dette arbeidet har foregått i samarbeid med forskningsmiljøene ved NorgesVeterinærhøgskole og Norges Landbrukshøgskole. Sluttbearbeiding har avlsutvalget i DetNorske Travselskap stått for basert på høringsuttalelser fra bl.a. forbund og lag.

Avlsplanene skal være operative f.o.m. avlssesongen 1995. Før endelig godkjenning, harplanen vært ute til høring i de enkelte organisasjonene. Det er et ønske at den endelige avlsplanblir et aktivt brukt hjelpemiddel i avlsarbeidet med hest i Norge.

2 Rammebetingelser for avlsarbeid på hest i NorgeHovedformålet med avlsarbeidet er å oppnå genetisk framgang for de ulike egenskapene i

forhold til intensjonene, slik de er nedfelt i avlsmålet. En viktig del i avlsplanarbeidet vil være åvurdere de ulike rammer eller begrensninger som foreligger. Rammene kan være av både eksternog intern karakter. Med eksterne forhold menes f.eks. nasjonale og internasjonale politiskeforhold, bioteknikker og kvalitetskrav. De rammevilkår som næringa sjøl setter for avlsarbeidetvil preges av de ytre forholdene, men er også styrt av næringas egne målsetninger, dyrestruktur,regelverk for avlsdyr, næringspolitiske disposisjoner og ikke minst den økonomiske evnenæringa til enhver tid har. Dyrearten vil også ha sine særegne biologiske betinga begrensningersom f.eks. fruktbarhet, som setter grenser for effektiviteten i avlsarbeidet. Det vil derfor værenødvendig å vurdere mulige avlsmessige tiltak og deres sannsynlige effekt, opp mot debegrensninger som eksisterer.


2.1 Hesteholdets omfang og brukere av hest

Hestetallet i Norge ligger i dag opp mot 50 000 hester totalt, og årlig bedekkes det rundt5000 hopper. Rasefordeling viser at dølehest og kaldblodstraver utgjør ca. 30% av hestene,varmblodstraver 20%, fjordhest 11% og ridehester og ponnier ca.20%. I tabell 1 nedenforer det vist en oversikt over registrerte hester i ulike grupper pr. 31.12.2000 (Norsk Hestesenter).Antall registrerte hester vil være mindre enn det faktiske antallet, da mye hest ikke tilhører noendefinert brukergruppe, eller ikke er registrerte i sin gruppe.

Tab1 Antall hester i ulike grupper(Norsk Hestesenter 31.12.2000)

Brukergruppe Ant. reg. hester % 1990 % 1998 % 2000Det Norske Travselskap 22000 52,0 43,5 45,0Fjordhest 5500 16,9 12,9 11,2Islandshest 5000 8,4 11,7 10,2Ponnier 4500 4,2 7,1 9,2Norsk varmblods ridehest 4000 6,5 9,4 8,2Dølehest 3000 5,6 7,1 6,1Nordlands/Lyngshest 2300 3,7 5,7 4,7Fullblodshester xx 2100 1,7 1,4 4,3Fullblodsaraber ox 650 1,1 1,5 1,3

I dag brukes hesten først og fremst til sport og fritidsaktivitet, og behovet for hest ilandbruket er minimalisert de siste tiår. Kun ca. 7% av driftsenhetene i jordbruket har hest,og disse bruksenhetene brukte hesten ca. 30 timer pr. år i jordbruket og ca 20 timer pr. år iskogbruket. I skogbruket det vært en økende interesse for bruk av hest, særlig i tynning ogtransport over kortere distanser.

Det foregår totalisatorløp ved 11 travbaner og en galoppbane i Norge. Travsporten er denstørste hestesportsgreina. Totalisatorspill ble innført i 1928 og var hovedårsaken til den sterkeutviklinga i traveravlen. I år 2000 ble det i Norge spilt på hest for 2,5 milliarder kroner.Ca. 5000 travere og 400 galopphester deltar i totalisatorløp hvert år.

Interessen for ridesporten har vært sterkt økende de siste tiår. Konkurranseridningenomfatter de fire grenene sprang, dressur, feltritt, voltige og distanseritt. Konkurransekjøring errelativt nytt i Norge.Sporten er organisert i Norges Rytterforbund som har 22 000 medlemmer fordeltpå ca. 270 klubber. Ca. 6500 hester er registrert i konkurransesammenheng (kretsnivå oghøyere).Ponnirasene dekker behovet for en mindre hest til barn.Flere av raseorganisasjonene arrangerer egne konkurranser innenfor ridning og kjøring.

2.2 Avlsdyrbestand og avlsstruktur

Antall avlsdyr i populasjonen vil sette begrensninger for avlsframgangen. Seleksjons-intensiteten (utvalgsintensiteten) og sikkerheten i utvalget vil bli mindre i små populasjoner, ogføre til redusert avlsframgang. I små populasjoner må en dessuten ofte sette begrensninger påavlsarbeidet i form av mottiltak ovenfor en innavlsøkning. I avlsprogram der nyere teknikkerinnen avlsverdiberegning blir tatt i bruk, vil det også være nødvendig å forholde seg til innavl.


Som det går fram av tabell 2 nedenfor, er det stor variasjon i antall avlsdyr innen de enkeltehestepopulasjonene i Norge. Ofte er avlsdyra også geografisk spredt ut over store avstander, noesom vanskeliggjør avlsarbeidet. Strukturen i hesteavlen, med mange små enheter, bidrar til liteninvesteringsevne både mht. tekniske og arbeidsmessige avlstiltak. Det betyr at eventuelle tiltaksom man ønsker å beholde eller innføre må være økonomisk lette å bære og arbeidsmessig litekrevende for at man kan forvente stor oppslutning.

Tab. 2. Avlsdyrbestand av alle norske hesteraser i 2000(Antall avlshingster og avlshopper).Dette er antall aktive avlsdyr registrert i avlsorganisasjonene. I tillegg finnes det et stort antallbrukshester._________________________________________________________________________

2000Rase Hingster HopperDølehest 33 373Fjordhest 49 500Nordlands/Lyngshest 42 225Varmbl. ridehest 34 150Fullblods araber 45 53Shagya 5 17Islandshest 23 273Lipizzaner 2 4Ponnier-Sportsponni 23 34-Connemara 7 4-New Forest 24 13-Welsh 43 41-Dartmoor 8 9-Exmor 1 0-Godtlandsruss 8 4-Shetland 115 259Kaldblods traver 99 1813Varmblods traver 141 1339Engelsk fullblod 10 101Andre 10 20

De nasjonale eller særnorske rasene har begrensninger i avlsarbeidet ved at de i litenutstrekning kan importere nytt avlsmateriale utenfor Norge. For disse rasene har Norsk Heste-senter et særlig forvaltningsansvar når det gjelder å ivareta den levende kulturarv som disse rasenerepresenterer. Norge har et særlig ansvar for å ta vare på, avle og utvikle disse rasene. Detteforutsetter at avlsarbeidet gjennomføres på en forsvarlig måte. Raser med internasjonaltilknytning, har gjerne et samarbeid med sin moderorganisasjon. Der ligger det ofte klaredirektiver og forpliktelser for avlsarbeidet som den enkelte raseforening må forholde seg til.Det gjelder både stambokføring, identifisering, avlsteknikker (kunstig sædoverføring, nyerefruktbarhetsteknikker etc.).


I henhold til "Forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien" §4 med vedlegg 1kreves det offisiell godkjenning av avlslag eller organisasjoner som fører eller oppretterdyreregister (stambøker). Landbrukstilsynet har godkjent følgende avlslag og organisasjoner.

Tabell 3 Antall bedekninger og antall fødte føll pr.år for de rasene Norsk Hestesenter førerstambok for. (Det er en stor grad av underrapportering, spesielt for de senere år)

2.3 Økonomiske rammebetingelser for avlsarbeidet

Norsk Hestesenter er ansvarlig for utvikling og gjennomføring av hesteavlen i Norge.NHS er en stiftelse, som eies og drives av næringas ulike lag og foreninger (17 stk. i 2000).NHS har avlsleder, som er den administrative leder for hesteavlen i Norge, og avlsråd med ansvarfor å arbeide for å fremme kvalitet og utvikling på hesten i Norge, og dessuten arbeide for åfremme norsk avl. Avlsrådet er et rådgivende organ i faglige saker for styret i Norsk Hestesenter.Styret kan gi avlsrådet delegert myndighet til selvstendige avgjørelseri spesielle saker.

Norsk Hestesenter står ansvarlig for samtlige hingsteutstillinger som arrangeres i landet.Offentlig regulering av hesteavlen har lange tradisjoner i Norge. Allerede i 1696 ble en viss formfor tvungen kåring av hingster forsøkt innført av stattholder Gyldenløve, uten at det ble en realitet.De første utstillingsreglene kom i 1869 og fastlegger "dølehestens type". Revisjonen av reglene i1874 slår fast at denne type skal fremmes reinavla, -utstillingsdyra skal følgelig være av "ublandetnorsk herkomst". Hanndyrloven vedtatt av Stortinget i 1873 ga etter revideringen i 1919herredstyrene fullmakt til å forby bl.a. hingster sluppet i fellesbeiter, hvis dyret på forhånd ikke vargodkjent som avlsdyr. I 1939 vedtok Stortinget den første Lov om kåring av avlshingster. Denneloven og de regler departementet ga i.h.t. loven ble satt i verk fra 1.1.1941. Kåringsloven har værtgjeldende inntil den ble erstattet av Lov om husdyravl av 4.desember 1992 med Forskrift omgodkjente (reinavla) dyr av hestefamilien som ble gjeldende f.o.m. 1.7.1994 og erstattet avForskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien av 15.06.2001. I denneForskriften fastslås at krav til kåring gjelder for alle hingster og avlsretninger i Norge.

Norsk Hestesenter er videre med på å arrangere hoppeutstillinger og unghestskuer. Dette eravlstiltak med stor tradisjonell og kulturell betydning mange steder i landet.

0200400600800

1000120014001600

1997 1998 1999 2000

V.bl.ridehestNordl/LyngshDølFjordhest

0200400600800

1000

1998 1999 2000 2001

V.bl.ridehestNordl/LyngshDølFjordhest


Norsk Hesteavlsseter er en annen verdifull tradisjon i norsk hesteavl, og en del avvirksomheten til Norsk Hestesenter siden 1988. Ordningen var tidligere tilknyttetStatskonsulenttjenesten. Pr. 2000 angår virksomheten de norske rasene, i hovedsak døl ognordlands/lyngshest.. (Se avlsplanene for disse rasene)

Den økonomiske rammen for hesteavlen har i de senere år ligget på i overkant av 5 mill.kroner. I dette beløpet inngår drift av avlsadministrasjonen med avlsleder, fagkonsulent og kontor-sekretær/stambokfører, statsutstillingene og hesteavlssetrene. Rammebevilgningen til avlstiltak fraNorsk Hestesenter direkte til avlsorganisasjonene er for 2001 på totalt 900 tusen kroner.

2.4 Faglig utvikling og samarbeid

Norsk Hestesenter skal være avlsfaglig senter med kompetanse innen anvendt hesteavl, samtspille en sentral rolle i håndtering og koordinering av data til avlsarbeidet. Det legges vekt på etnært samarbeid med de aktuelle fagmiljøene innen husdyrfag og veterinærmedisin. Dette medførergjensidig nytte og stimulans i framtidig arbeid. Videre er evaluering og oppfølging av avlsplanenen kontinuerlig prosess der nyere forskningsresultat og praktisk erfaring av betydning legges tilgrunn. God kontakt og samarbeid med de enkelte avls- og brukerorganisasjoner innen heste-sporten er viktig for en best mulig oppfølging av avlsarbeidet, og ved diskusjon om framtidigavlsretning/strategi. Norsk Hestesenter ser det dessuten som viktig å øke det avlsfagligekunnskapsnivået både ute i organisasjonene og blant aktørene i det sentrale avlsarbeidet (dommereetc.) gjennom informasjon, møtevirksomhet og kurs.

3 Generell avlsmålsetting på hest

Som ansvarlig for all nasjonal avl av hest i Norge, skal Norsk Hestesenter medvirke til å avleen hest som tjener framtidige hesteeiere og brukere av hest på en best mulig måte, og som totaltsett vil være til nytte for samfunnet. Utarbeiding og etablering av avlsplaner for alle norskehesteraser er nødvendig for å nå denne målsettingen. Norsk Hestesenter ser det videre som viktig åinitiere norsk avl på områder der det importeres mye hest i dag.

Hesten har i dag fått mange nye oppgaver, og dekker nye behov innen sport, rekreasjon ogterapi. I større grad enn tidligere rettes hesteavlen mer opp mot bruksoppgaver. Et viktig ledd iavlsplanene vil derfor være å måle egenskaper så nær opp til dyras bruksområde som mulig. Formange raser vil imidlertid en for ensidig vektlegging på bruksegenskaper og prestasjoner kunne gåpå bekostning av ønsket om å bevare typepreget og helheten til rasen. For disse rasene vil helhetog typepreg være det overordna.

Etablering av avlsplaner gir i større grad mulighet til å styre avlen, slik at også de langsiktigeavlsinteressene blir ivaretatt. Dette er interesser knytta til helse, lynne og håndterbarhet, holdbarhetog fruktbarhet, samt ønsket om å unngå problemer ned innavl. Å inkludere disse egenskapene iavlsmålet vil kunne redusere hastigheten på avlsframgangen på kort sikt. Over tid synes detallikevel å være en riktig strategi å ta ansvar også for dette. En slik avlsstrategi vil i tillegg være etriktig ståsted i forhold til en framtidig etisk debatt, og tjene de framtidige hesteeierne gjennomreduserte veterinær- og utrangeringskostnader.

Et viktig moment i avlsplanene vil være å imøtekomme det langsiktige forvaltningsansvaretNorsk Hestesenter og de enkelte raseorganisasjoner har påtatt seg. For de nasjonale rasene gårdette i hovedsak ut på å holde innavlen i populasjonen under kontroll.

De nasjonale rasene omfatter små populasjoner med begrensa mulighet for import av nyttavlsmateriale. Rasene har stor betydning i en kulturell sammenheng, og i det framtidigeavlsarbeidet vil det være viktig å sikre levedyktigheten til disse populasjonene gjennom etstrukturert og regulert avlsarbeid. Raser med internasjonal tilknytning har en større mulighet forimport av nytt avlsmateriale. For disse rasene går forvaltningsansvaret ut på å fremme avlen av


norsk hest, og å tilby hest til de ulike grener i hestesporten.Import av hest til Norge er for enkelte raser betydelig både som sports- og fritidshest.

Behovet for bl.a. varmblods ridehest dekkes ikke av norsk avl i dag. En viktig målsetting er derforå øke tallet på norskoppdretta hest av internasjonal kvalitet.

Målsettingen med avlsarbeidet for de nasjonale og internasjonale rasene blir følgelig noeulik. For de nasjonale rasene vil et langsiktig forvaltningsansvar for rasen være viktig. Men ogsådisse rasene skal konkurrere med importerte hester på en rekke bruksområder innen hestesporten.De internasjonale hesterasene kan i større grad ta mål av seg å avle en hest som er internasjonaltkonkurransedyktig. Avl av hest på et internasjonalt nivå vil gi muligheter for eksport.Avlsframgangen vil i stor grad være avhengig av de rammebetingelser som gis (f.eks. styring avimportert avlsmateriale og importert sæd).

Betydningen av å gjennomføre et avlsarbeid der alle arbeider mot samme mål og sikrerframgang for egenskaper i avlsmålet, synes selvfølgelig. Avlsarbeidet vil komme hele næringa tilgode. Det er derfor viktig at det gis mulighet for å drive et seriøst avlsarbeid og at rammevilkåreneligger til rette. Avlsplanene skal medvirke til et systematisert og strukturert avlsarbeid.Avlsplanene for de ulike rasene er lagt opp etter samme mal med en hoveddel og en vedleggsdel.På den måten er de godt gjenkjennelig også mellom raser. Planene skal være gjenstand forkontinuerlig vurdering og oppfølging, slik at de kan endres når situasjonen krever det.

4 Overordnet avlsmålsetning for ponnier

Som ponnier regnes hester og hesteraser som er mindre enn 148,0 cm i mankehøyde (stangmål).For fjordhest og nordlandshest/lyngshest, raser som pr. definisjon også er å regne som ponnier, erdet utarbeidet egne avlsplaner. Norsk Ponniavlsforening (NPA) ble stiftet i 1970, og har i dagtotalt registrert drøyt 3000 ponnier av ulike raser. NPAs ansvarsområde omfattes i hovedtrekk avde britiske ponniraser og og Gotlandsruss, samt sportsponniene. NPA må være åpen for å ta oppnye raser. Shetlandsponnier er den rasen det er registrert flest av, deretter følger Welsh , NewForest, Connemara, Sportsponni, Dartmoor, Gotlandsruss og et fåtall Exmoorponnier.(Sportsponnier er krysningsponnier fremavlet spesielt for konkurransebruk).

Norsk Ponniavlsforening har som mål å fremme avl og bruk av ponnier i Norge. Det er enmålsetning å stimulere avlen for norskoppdrettede ponnier. Foreningen skal søke kontakt ogsamarbeid med utenlandske avlsorganisasjoner for de enkelte ponniraser og andre organisasjonersom arbeider for avl og bruk av hest i inn- og utland. Derigjennom ser NPA det som viktig med etbredt samarbeid med Norges Rytterforbund, blant annet når det gjelder utnyttelse av data fra ulikesportsarrangementer. I tillegg ønsker foreningen å arbeide for å fremme forståelsen for ponnier ogderes anvendbarhet på alle områder.

Gjennom planmessig avlsarbeid ønsker en å få frem gode, rasetypiske ponnier med et godt gemytt,og som er gode bruksponnier både i konkurransesammenheng og til hverdagsbruk. Avlsplanenskal medvirke til ett for ponniene og brukerne tjenlig og planfast avlsarbeid som sikrer enlangsiktig forvaltning av populasjonen.


5 Avlsmål for ponnierMålsetningen med avlsarbeidet på ponnier er å avle rasetypiske ponnier med et funksjonelteksteriør, allsidige bruksegenskaper, godt lynne og god holdbarhet. For sportsponni tilleggesprestasjoner vesentlig vekt.

5.1 RasebeskrivelserRasebeskrivelser for de ulike ponniene finner du her.

5.2 Egenskaper som vektlegges for å forbedre egenskaper i avlsmålet

Eksteriør bedømmes etter følgende kriterier:Rasetype og pregKroppsbygning, muskulaturBeinkvalitet, beinstillingBevegelser i skrittBevegelser i travHelhetsinntrykk

Alle punktene bedømmes etter en skala fra 1 til 10, hvor 10 er beste karakter.

Egenskap Vektlegging i %SHETLAND Rasetype 20

Eksteriør 20Bruksegenskaper 20Lynne 25Holdbarhet 15

NEW FOREST Rasetype 20Eksteriør 20Bruksegenskaper 20Lynne 20Holdbarhet 20

CONNEMARA Rasetype 20Eksteriør 20Bruksegenskaper 20Lynne 20Holdbarhet 20

DARTMOOR/EXMOOR Rasetype 20Eksteriør 20Bruksegenskaper 20Lynne 25Holdbarhet 15

WELSH Sec. A Rasetype 20Eksteriør 20Bruksegenskaper 20Lynne 25Holdbarhet 15

WELSH Sec. B, C og D Rasetype 20


Eksteriør 20Bruksegenskaper 20Lynne 20Holdbarhet 20

SPORTSPONNI Eksteriør 20Bruksegenskaper 50Lynne 15Holdbarhet 15

GOTLANDSRUSS Rasetype 20Eksteriør 20Bruksegenskaper (spes. trav) 20Lynne 20Holdbarhet 20

Bruksegenskaper som vektlegges i avlsarbeidet med ponnier er:

SHETLAND AllsidighetSamarbeidsviljeBevegelserKjøreegenskaperRidbarhet

NEW FOREST Dressur- og sprangegenskaperBevegelserKjøreegenskaperAllsidighetSamarbeidsvilje

CONNEMARA Dressur- og sprangegenskaperBevegelserKjøreegenskaperAllsidighetSamarbeidsvilje

DARTMOOR/EXMOOR AllsidighetSamarbeidsviljeBevegelserRidbarhetKjøreegenskaper

WELSH Sec.A BevegelserAllsidighetSamarbeidsviljeRidbarhetKjøreegenskaper

Sec.B RidbarhetBevegelserAllsidighetSamarbeidsviljeKjøreegenskaper


Sec.C RidbarhetKjøreegenskaperBevegelserSamarbeidsviljeAllsidighet

Sec.D BevegelserKjøreegenskaperRidbarhetSamarbeidsviljeAllsidighet

SPORTSPONNI Bruksegenskaper (sprang/dressur)BevegelserSamarbeidsviljeAllsidighet

GOTLANDSRUSS KjøreegenskaperBevegelserSamarbeidsviljeAllsidighetRidbarhet

Bruksegenskapene tas hensyn til gjennom bruksprøver på utstillinger, og/eller resultater frakonkurranser. Tidligere oppnådde konkurranseresultater kan helt eller delvis erstatte bruksprøver.Avhengig av utstillingsklasse vil bruksprøvene inneholde kjøreprøve, rideprøve,fremmedryttertest, løshopping, sprang eller longering. Når det gjelder innhold og reglement forbruksprøver på offentlige utstillinger, henvises det til bruksprøvereglementet fra NorskHestesenter.

Lynne er en evaluering av hestens opptreden og vesen på utstillingen. Lynne skal beskrives ogevalueres av både kåringsnemnd/ dommere, veterinærer og bruksprøvedommere.

Holdbarhet bedømmes ut i fra ponniens egne eksteriøre egenskaper som påvirker holdbarheten,veterinærstatus samt gjennom resultater fra konkurranser.

6 Utvalg av hingster

I avlsdyrutvalget legges størst vekt på hingster, siden det er på hanndyrsiden en kan foreta detviktigste og strengeste utvalget. Utvalg av hingster til avl baseres på individbedømmelse (kåring).Individbedømmelsen skal gi grunnlag for å velge ut avlsdyr med de best ønskelige egenskaper itråd med avlsmålet, samt gi muligheten til å påvise defekter på dyret, som diskvalifiserer for bruk iavlen. For eldre hingster ønsker en tilleggsinformasjon gjennom avkom. Bruk av egen ukårethingst på egne hopper er tillatt etter retningslinjer i henhold til pkt. 6.3.


6.1 Kåringsbestemmelser

6.1.1 UtstillingsrettEn hingst har full utstillingsrett og kan kåres/premieres hvis den er registrert i NorskPonniavlsforenings register og har minst 3 generasjoner dokumentert avstamning. Ved særskiltbehov kan det gis mulighet for å dispensere for kortere stamme (2 generasjoner).

6.1.2 Kåring/premieringKåring/premiering gjennomføres av godkjent kåringsnemnd på kunngjort offentlig utstilling.Kåring/premiering utføres i henhold til gjeldende avlsplan og retningslinjer for kåring ogkåringsnemnder. Retningslinjene er spesifisert nærmere i ”Forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien”. Hingster kan kåres utenom utstillinger i spesielle tilfeller.

6.1.3 Førstegangs individbedømmelseFørste gang en hingst kan møte til individbedømmelse er som 3-åring. Ved kåring gjennomføresen individbedømmelse hvor en vektlegger egenskaper definert i avlsmålet. Ved første gangsvisning som 3- eller 4-åring, kan hingsten oppnå kåringsgrad, med mulighet for kvalitetsrangering.Kåringsgrad kvalifiserer til avlsbruk for en begrenset tidsperiode, henholdsvis 2 og 1 år.I raser med få godkjente avlshingster kan en 2-års hingst i særskilte tilfeller få ettårig kåring for etbegrenset antall hopper.

6.1.4 Andregangs individbedømmelseEn kåret hingst skal møte til ny individbedømmelse som 5-åring for eventuell videreavlsgodkjenning. Bedømmelsen skal skje på grunnlag av bruksprøveresultater og/ellerkonkurranseresultater, samt øvrige egenskaper definert i avlsmålet. Mulig oppnådd premiegrad er2. eller 3. premie og eventuell kvalitetsrangering. Kåringsnemnda avgjør hvor mange år en hingstfår beholde sin avlsgodkjenning. Hingster som ikke holder mål avlsmessig misteravlsgodkjennelsen.

6.1.5 Tredjegangs individbedømmelseHingster som er 10 år skal møte til ny vurdering basert på avkom for eventuelt å beholde ellerhøyne sin premiegrad for individ, eller miste sin avlsgodkjennelse på grunn av for dårlig totaleresultater. Hingstens totale avkomsverdi og hingstens egenprestasjoner skal sammenveies ogdanne grunnlag for premieringsavgjørelsen. I sammenveiingen tillegges hingstens avkomsverdiavgjørende vekt, når hingsten har et minimum av avkom som den enkelte kåringsnemnd finner åkunne vektlegge. På dette tidspunktet er avlsverdien relativt sikkert bestemt, og en kan følgeligforeta et noe sterkere utvalg. Mulig oppnådd premiegrad er 1., 2. eller 3. premie. Hingster somikke holder mål avlsmessig mister avlsgodkjennelsen.

Utvalgsmodell for hingster er vist i figur 1.

6.1.6 Spesielle hensynHingster som av spesielle grunner ikke har kunnet gjennomføre bruksprøve til fastsatt tid ellerikke har møtt på utstillinger, kan vurderes av kåringsnemnd i samråd med avlsleder for eneventuell dispensasjon. Hingster som uten grunn ikke møter til ny bedømmelse i henhold tilkåringsbestemmelsene, mister automatisk avlsgodkjennelsen.


6.1.7 UtvalgsmodellUtvalgsmodellen, som referert til ovenfor i punktene 6.1.4. - 6.1.7, er en utvalgsmodell foravlshingster som ønskes gjennomført generelt for alle hesteraser i Norge. For raser med et liteantall hingster som vises til kåring, og raser som omfattes av internasjonale regler ogbestemmelser, må det kunne gis mulighet for en tilpassing av utvalgsmodellen innenfor de rammersom rasen omfattes av. Eventuelle endringer/tilpassinger må avgjøres av kåringsnemnda i samrådmed avlsrådet.

6.2 Eksteriørbedømmelse, veterinærundersøkelse og bruksprøve på utstilling

6.2.1 IndividbedømmelseVed individbedømmelse gjennomgår en hingst eksteriørbedømmelse og veterinærkontroll.Bruksprøve må gjennomføres såfremt hingsten ikke er premiert tidligere eller kan vise tilkonkurranseresultater. Hvis mulig kan dommerne be om å få se hingstene løse.

Dersom en hingst får alvorlige anmerkninger ved helseundersøkelsen, skal kåringsnemnda isamråd med utstillingens bestyrer avgjøre hvorvidt den skal avvises eller ikke fra den viderebedømmelsen.

Importerte hingster som har resultater fra offisielle konkurranser eller gode resultater fra offisielleinternasjonale utstillinger kan få disse vektlagt i bedømmelsen. Dokumentasjon må vedleggespåmeldingen av hingsten til individbedømmelse.

Shetlandshingst som har oppnådd kåring i annet ISPC-land skal kåres i Norge såfremt det ikkepåvises diskvalifiserende lidelser hos hingsten. For å bli godkjent i Norge må den møte til norskkåring og gjennomgå alle bedømmelser. Dispensasjon fra krav om bruksprøver kan gis dersom detforeligger dokumentasjon av bruks- og konkurranseresultater som oppfyller norske krav.Bedømmingene av egenskapene eksteriør, bruksegenskaper, lynne og holdbarhet vektes sammenog danner grunnlaget for kåringsavgjørelsen.

6.2.2 Lidelser som diskvalifiserer fra kåring/premiering

6.2.2.1 Generelle helsekrav for ponnihingsterDet skal ikke kåres hingster dersom det ved den kliniske veterinærundersøkelsen påvises følgendedefekter: Klapphingst, urhingst og hingster med store forskjeller i testikkelstørrelse og konsistens

aksepteres ikke. Pungbrokk aksepteres ikke for hester yngre enn 10 år. Det finnes i varierende grad på føll og

eldre hingster. Kan oppstå i alle aldre. Hingster med en testikkel fjernet p.g.a. pungbrokk,samt kåra hingster som pådrar seg dette før 10 års alder, skal utelukkes. Eiere av kåredehingster må, dersom hingsten får pungbrokk, umiddelbart rapportere dette til NorskHestesenter. Dette må gjøres klart for hingsteeiere ved tildeling av kåringsbrev.

Alvorlige bittfeil aksepteres ikke, dvs overbitt eller underbitt der fortenner i over- og underkjeveikke slites mot hverandre og dette ikke har årsak i skade. Underbitt er sterkt uønsket.

Patellahaking eller patella ut av stilling er diskvalifiserende da disse svakhetene ikke ønskes iavlen.

Roterte testikler er sterkt uønsket i ponniavlen. To roterte testikler er absolutt diskvalifiserende(unntak shetlandsponnier, se pkt 6.2.2.2.) , mens en rotert testikkel kan være diskvalifiserende i enhelhetsvurdering. En undersøker da den roterte testikkelens størrelse, konsistens og form ogsammenligner den med den normale testikkelen.


6.2.2.2 Spesielle helsekrav for shetlandshingster:(se eget veterinærskjema for shetlandshingster)

Ponnien må bli identifisert, målt, blodtypet eller DNA- testet og undersøkt for å sikre at den påundersøkelsestidspunktet tilfredsstiller følgende krav:

Krumme shetlandsponnier skal ikke kåret.

Tenner.Tannstilling skal være normal. Fortennene kan være overbitt, men ikke mer enn 25% avtannbredden. Underbitt er ikke tillatt. Tennene må undersøkes mens hodet er i normal posisjon,ikke med hodet holdt for høyt

Øyne.Cataract (grå stær) – over hele øyet er ikke akseptabelt. Øynene skal sjekkes i et mørkt rom vedbruk av lyskilde. Hvis en mistenker at ponnien har cataract, skal ponnien henvises til enøyespesialist for nøyere undersøkelse. Hvis det har skjedd skade, skal det forelegges attest på detfra behandlende veterinær.

Sommerkløe (Sweet Itsh).Hvis ponnien har antydning til sommerkløe er dette diskvalifiserende. Bruk av falsk hår er ikkeakseptabelt ifb. med kåring.

Brokk.Navlebrokk, lyskebrokk og pungbrokk er diskvalifiserende.

Hjerte/lunger.Hjerte og lunger undersøkes i hviletilstand.

Kjønnsorganer.Testiklene skal undersøkes nøye. Begge testiklene skal være nede i pungen. Testiklenes leie ipungen, samt deres størrelse og konsistens undersøkes. Unormal eller avvikende størrelse ellerkonsistens bedømmes strengt. Normal størrelse er ca 5 cm lengde, 3 cm i bredde, 3 cm i høyde.Opp til 50% avvik i volum er akseptabelt.

Bein.Kneleddet skal undersøkes ved hjelp av palpasjon ved vektbelastning så vel som med oppløftetbein for antydning av lateral luxasjon av patella og for haking av patella. Instabilitet av kneleddetbedømmes strengt.Fylling av hvilket som helst ledd må bedømmes strengt.Høver må være sterke, sunne og ha riktig form, og ikke være beskjært for mye.Ponnien skal vises barbeint eller med normal-beslag.Bevegelsene må være sunne og rette. Unormaliteter i kne-, hase- eller tåleddenes aksjon måbedømmes strengt. Bevegelser i skritt og trav skal sjekkes på hardt, slett underlag på rett linje,samt i sirkler til begge sider. Bøyeprøver kan utføres.

Temperament.Hvis ponniens temperament er slik at det er umulig å undersøke den nøye, skal ponnien avvises ogunderkjennes.

Dopingprøver.


Er det mistanke om at ponnien er medisinert, skal dopingprøve tas.

Alle relevante kommentarer skal noteres.

6.2.3 Klinisk undersøkelse av kjønnsorgan i forbindelse med kåringKlinisk undersøkelse av testiklene gjennomføres i forbindelse med kåring. Ved førstegangsvisning skal hingsten ha 2 testikler av normal størrelse, normalt leie i pungen, symmetriske og avnormal konsistens. Rotasjon av en eller begge testikler er ikke uvanlig på noen hesterase.

6.2.4 FruktbarhetHingster som gjenkåres for bruk i avl må vise til en føllprosent på over 50, eller vise til godkjentsædprøve og testikkelkontroll. Sistnevnte forutsetning krever en grundigere undersøkelse avkjønnsorganene. Undersøkelsen skal bestå av:

1) Klinisk undersøkelse av testiklene.

2) SædprøveDet skal foretas et sæduttak og sædprøven skal vurderes for følgende egenskaper:

A) MotilitetB) Prosent normale spermierC) Totalantall spermier i ejakulatet

Hver av disse egenskapene skal overstige en minimumsverdi. En samlet minimumsverdi for alletre egenskapene må også overstiges.

Dersom hingsten ikke er fertil etter en sædprøve kan denne gjentas to ganger i løpet av sammeavlssesong.

Dårlig fruktbarhet kan føre til utrangering. Kåringsnemnda i samråd med avlsleder avgjør om deter hingster som skal kalles inn til fruktbarhetstest.

6.3 Bruk av egen ukåret hingst på egen hoppeBruk av egen ukåret hingst på egen hoppe er tillatt etter følgende regler:

Søknad skal være innvilget før bedekning kan finne sted og det må søkes for hvert år hingstenskal brukes. (Søknadsskjema finner du her eller bestiller hos NHS). Søknad sendes NHS vedavlsleder. Kopi av godkjenning sendes fra NHS til stambokfører.

Eierforhold må tilfredsstille kravene nedfelt i Forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyrav hestefamilien § 12, det vil si: Hoppe og hingst skal ha samme eier(e) / identiske eierforhold.

Helsekrav - Hingsten skal være fri for de lidelser som diskvalifiserer fra kåring i rasen (se pkt6.2.2). Dokumentasjon fra veterinær fylles ut på eget skjema og vedlegges søknaden. (hentveterinærskjema her eller kontakt NHS). Dersom hingsten tidligere er vist på kåring, kanveterinærundersøkelsen fra denne legges til grunn.

Kvote - Hver hingst kan bedekke inntil 2 hopper pr. sesong.

Alder på hingst – hingsten må være minimum 2 år ved første gangs godkjenning.


Rapportering - Springseddel sendes ut fra Norsk Ponniavlsforening basert på bekreftelse fraNHS om godkjenning av hingsten. Denne skal fylles ut og sendes stambokfører og NHS innen1.oktober i bedekningsåret.

Gyldighet - Godkjenning gis for ett år om gangen.

6.4 Bruk av embryoIndivider unnfanget ved embryooverføring registreres ikke i Norsk Ponniavlsforening.

6.5 Kunstig semin

6.5.1 Hingster kåret for avl i NorgeHingster kåret for avlsbruk i Norge kan også benyttet til kunstig sædoverføring på norske hopper.

6.5.2. Import av sæd fra utlandetSæd fra hingster oppstallet i utlandet kan importeres til bruk på norske hopper dersom hingsten eravlsgodkjent i det landet den virker.

6.6. Sæd fra død hingstSæd fra død hingst kan benyttes til og med dødsåret for hingsten.

7 Rangering av hopper

7.1 Bedømming og premiering av hopperPremiering av hopper baseres i første omgang på individbedømmelse og senere på informasjon omavkom. Hoppeutstillinger med bruksprøver blir derfor et viktig tiltak i avlsdyrutvalget.Sportsponnihopper med manglende avstamningsopplysninger kan stille på utstilling for å fåavlsgodkjenning.

Hoppene kan møte til individbedømmelse for stambokføring første gang om høsten som3-åringer. For Shetland, Dartmoor, Exmoor og Welsh sec A premieres hoppene vesentlig ettereksteriør, mens for Sportsponni, New Forest, Connemara, Gotlandsruss og Welsh sec. B, C og Dinkluderes også resultater oppnådd i bruksprøver/konkurranser. Det er ønskelig å få satt hoppeneså tidlig som mulig i avlen.

For bedømming vises det til dommerkort. Bruksprøvene gjennomføres etter gjeldende regler fraNorsk Hestesenter, og kjøreprøve dømmes i henhold til skjema. Hopper som skal tildelespremiegrad, må ha minst 3 generasjoners dokumentert avstamning. Premieringsgrunnlaget påutstillingene må være i tråd med rasens avlsmål. Det anses som viktig til enhver tid å benytteriktige stimuleringsmidler (pengepremie) og andre utstillingstilskudd for å få hoppene fram tilutstilling.

Norsk Ponniavlsforening utgir hvert år en hingstekatalog over de hingster som er tillatt å benytte iponniavlen. Hoppeeiere kan ta kontakt med avlsutvalget i Norsk Ponniavlsforening for å få råd,når det gjelder valg av hingst til sin hoppe.


8 Avlsregulerende tiltak

8.1 Registrering av ponnierNorsk Ponniavlsforening foretar registrering av alle ponnier som omfattes av foreningensansvarsområde i Norge. Foreningen har egen stambokfører som foretar all registrering iforeningens register, samt stambokføring.For å få registrert avkom må Lov om husdyravl og tilhørende forskrifter følges. Hingsteeier eransvarlig for innsending av springsedler til Norsk Hestesenter og Norsk Ponniavlsforening vedstambokfører innen 1. oktober i bedekningsåret. Dersom springsedlene ikke er mottatt etterpurring, og senest 1. januar året etter, kan avlsgodkjenningen for hingsten trekkes for påfølgendeår. Norsk Ponniavlsforening er ansvarlig for utsending av fødselsmeldinger til hoppeeier året ettermottatt springseddel. Hoppeeier skal deretter returnere utfylt fødselsmelding til NPA, hvor følletregistreres. Regler for registrering og stambokføring av ponnier er gjengitt i vedlegg. Allestambøker for ponnier, med unntak av stambok for sportsponni, er lukket for registrering avponnier med ukjent avstamning.Registreringsreglementet endres fra tid til annen og det påhviler enhver å holde seg oppdatert omde gjeldende regler for registrering.

8.2 Import og eksportEtter 01.01.95 kreves det ikke lenger importlisens for import av levende hester. Hester kanimporteres når den fastsatte tollsats betales, og ved å tilfredsstille de veterinære krav til importen.Disse kravene varierer om importen skal skje innenfor eller utenfor EØS-området. En offisiellveterinær kan gi nærmere opplysninger om dette. I henhold til § 6 i Forskrift om godkjente(reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien (vedlegg 1) vil det bli krevd et identifikasjonsdokumentsom skal følge hesten ved flytting. Dokumentet skal fylles ut på godkjent formular og undertegnesav godkjent avlslag eller avlsorganisasjon i eksportlandet. Det ønskes at ponnier som blir importertblir registrert i Norsk Ponniavlsforening. Det er videre ønskelig at de offentlige instanserrapporterer til Norsk Ponniavlsforening om importsøknader.

9 Avlsstimulerende tiltak

9.1 Avlsstimulerende tiltak i regi av Norsk Ponniavlsforening

9.1.1 Individregistrering og utgivelse av stambokJfr. punkt 8.1 foretar NPA all registrering av ponnier i Norge. Foreningen utgir trykte register ogstambøker med jevne mellom rom. (Registreringsregler i vedlegg).

9.1.2 UtstillingerNPA holder egne utstillinger i landet især for føll, unghest og vallaker. På utstillingene legges detvekt på informasjon og rådgiving. Det kan gis mulighet for å gjennomføre bruksprøve.

9.1.3 Rideleir og kursNPA avholder kurs i avlsarbeid med jevne mellomrom. Det avholder rideleir og kurs, bådeteoretiske og praktiske , for barn og voksne med jevne mellomrom.

9.1.4 Økonomisk støtteNorsk Ponniavlsforening yter økonomisk støtte til norskoppdrettede ponnier.Se vedlegg.


9.2. Avlsstimulerende tiltak i regi av Norsk Hestesenter

9.2.1 HingsteutstillingerNorsk Hestesenter er ansvarlig for å arrangere hingsteutstillingene. Raseorganisasjonen skal værebehjelpelig med teknisk personell.

9.2.2 HoppeutstillingerNorsk Hestesenter i samarbeid med samarbeidsutvalgene og Norsk Ponniavlsforening er ansvarligfor å arrangere hoppeutstillingene på ulike steder i landet. NPA skal være behjelpelig med tekniskpersonell. For ponnier ute i distriktene er dette et tilbud som bør bli benyttet i større grad.

9.2.3 UnghestskueNorsk Hestesenter i samarbeid med samarbeidsutvalgene og Norsk Ponniavlsforening er ansvarligfor å arrangere unghestskuene på ulike steder i landet. NPA skal være behjelpelig med tekniskpersonell. Hvis det er ønskelig kan 1-åringer bli stilt i uoffisielle klasser på unghestskuene.

9.2.4 Annen økonomisk støtte til avlsarbeid

9.2.4.1Økonomisk støtte til avlsarbeidet tildeles i tråd med avlsplanens innhold. Tildeling bestemmes avavlsrådet ved Norsk Hestesenter etter søknad fra Norsk Ponniavlsforening.

9.2.4.2Norsk Hestesenter har i samarbeid med raseorganisasjonene ansvar for utviklingsarbeid i henholdtil gjeldende avlsplaner. I gjeldende plan omfatter dette:- Registrering av resultater fra utstillinger. Norsk Hestesenter oversender resultater fra hingste-,

hoppe- og unghestutstillinger til stambokfører i Norsk Ponniavlsforening.- Registrering av resultater fra ulike bruksområder. Det er behov for å få samlet inn resultater fra

ulike brukskonkurranser for alle registrerte ponnier. Dette krever i første omgang et samarbeidmed Norges Rytterforbund

- Øke dommerens kompetanse. Ønskelig med spesialutdanning av dommere for de forskjelligeponniraser.

- Systematisk måling av ponniene under utstillingene er viktig for bedømmingen i forhold tilrasebeskrivelsene.

Kommentar:Det er viktig å stimulere til oppslutning om de ulike utstillingene. Utstillingene bør generelt gjøresmer attraktive for både utstiller/hesteeier og publikum.Arbeid med registrering av ponnier er etter hvert blitt svært omfattende. Det kan bli vanskelig ilengden å basere dette arbeidet på frivillig innsats til en person.

10 Avlsfaglig samarbeid på internasjonalt nivå

10.1 Viktige kontaktorganisasjoner :The New Forest Breeding and Cattle SocietyThe Welsh Pony & Cob SocietyThe Shetland Pony Studbook SocietyThe Dartmoor Pony SocietyThe Connemara Pony Society i Storbritannia og Irland og andre tilsvarende foreninger i EUSvenska Russavelsföreningen


Samarbeid med Sverige og Danmark ses på som svært viktig. Utenlandske dommere skal væregodkjent.

Norsk Ponniavlsforening forholder seg til britiske bestemmelser når det gjelder godkjenning avNew Forest Ponnienes avstamning. Ponnier med for mye uakseptabelt blod blir registrert somsportsponnier. NPA følger utviklingen i opprinnelseslandet. NPA forholder seg til de beslutningersom gjøres i ”International Shetland Pony Comitte” (ISPC) og ”The Shetland Pony Stud BookSociety ” (SPSBS) vedrørende avl av Shetlandsponni. Norge er godkjent datterstambok av SPSBS.

11 Oppfølging av avlsplanen

11.1 Revisjon av avlsplanAvlsplan for ponnier med vedlegg kan endres en gang pr. år.

11.2 Endringsforslag avlsplanRaseorganisasjonen sender eventuelle endringsforslag til avlsrådet i Norsk Hestesenter innen20. mai. Styret i Norsk Hestesenter fastsetter evt. endringer.

11.3 AvlsrådNPA representeres i avlsrådet i Norsk Hestesenter gjennom felles representant for utenlandskesportshestraser/ponnier.

12 Instrukser for kåringsnemnd og dommere12.1 RegelverkKåring av hingster foregår etter til enhver tid gjeldende avlsplan, utstillings- og bruksprøve-reglement. Kåringsdommere blir foreslått av Norsk Ponniavlsforening og oppnevnt av styret iNorsk Hestesenter, i henhold til § 14 i Forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr avhestefamilien.

12.2 Utdanning av dommereUtdanning og autorisasjon av eksteriør- og bruksprøvedommere foregår i regi av NorskHestesenter, etter nærmere fastsatte utdanningsplaner.

13 Klagebehandling av kåringsavgjørelser

13.1 KlagerettVedtak som er fattet i medhold av forskriftene, gir klagerett i medhold av Forvaltningsloven av 10.februar 1967, kap. VI. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket erkommet fram. Klagen sendes til det forvaltningsorganet som har fattet vedtaket.

13.2 KlagebehandlingKlage på kåring skal framsettes skriftlig til Norsk Hestesenter ved kåringsnemnda. Kåringsnemndaskal vurdere saken på nytt, med event. nye saksopplysninger. Hvis vedtaket opprettholdes, gårsaken til klagenemnda for kåringsavgjørelser. (se mandat klagenemnd)

Avlsplan for ponni revidert 16.mars 200521

Utvalgsmodell for hingster Fig.1

FØDTEFØLL

UTRANGERES

UNGHEST-SKUE

UTRANGERES

INDIVID-BEDØMNING

3 ÅR

AVLSDYR UTRANGERES (IKKE KÅRA)

RESULTAT FRA KONKURRANSER

INDIVID-BEDØMNING

5 ÅR

AVLSDYR UTRANGERES(TAP AV AVLSGODKJENNING)

AVKOMS-BEDØMNING

10 ÅR -

AVLSDYR UTRANGERES(TAP AV AVLSGODKJENNING)

EksteriørBruksegenskaperLynne




BruksprøveresultatEksteriør / egenutviklingLynneHoldbarhet

Verdi av avkomEgenutvikling /prestasjonerHoldbarhet


Vedlegg 1a Godkjente avlsorganisasjoner for hest i Norgepr okt 2003

Vedlegg 1b Forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr avhestefamilien.

Vedlegg 2: Regler for offisielle hesteutstillingerSe (www.nhest.no)


Vedlegg 3 RASEBESKRIVELSER

SPORTSPONNI

Høyde:For å bli stambokført skal hopper ikke overstige 148,0 cm i mankehøyde, og hingster ikkeoverstige 155,0 cm i mankehøyde (Stangmål).

Farge:Alle farger tillatt, unntatt albino.

Hode og hals:Edelt hode med god overgang fra hode til hals. Halsen av god lengde, velformet og velansatt.

Kropp:Godt markert manke, god overlinje, sterk lend. Ryggen skal ikke være for lang. Godtmuskelsatt kryss og formet slik at bakbeinsaktiviteten blir god.

Bein:Velstilte bein som passer til kroppens størrelse.

Bevegelser:Korrekte, lette, taktfaste, elastiske og veivinnende bevegelser. God bogfrihet,bakbeinsaktivitet og balanse.

Helhetsinntrykk:En vakker, harmonisk, edel ponni med utstråling. Samarbeidsvillig med godebruksegenskaper.Ponnipreg er ønskelig, men et visst fullblodblodsinnslag tillates. Livlig, men stabilt godtlynne, må kunne håndteres av barn og ungdom.

Generelt:Sportsponni er ingen rase, men en ponni som avles for gode prestasjoner spesielt i sprang,dressur og feltritt i konkurransesammenheng. Sportsponnier kan som de andre britiskeponniraser stambokføres og brukes i avl, når de er 3 år.Følgende raser er godkjent i sportsponniavl: Connemaraponni, Dartmoor-, New Forest-,alle typer welsh-, engelsk-, arabisk- og angloarabiskfullblod, Shagya-araber.Varmblods ridehest registrert i NV med dokumentert mankehøyde under 165 cm målt medstangmål, i tillegg må det dokumenteres resultater tilsvarende kl. LA i en av NRYFskonkurranseformer.

Sportsponnihopper som kun er registrert i NRYFs register kan godkjennes isportsponniavl, da med dokumentert mankehøyde under 148,0 cm og dokumentertekonkurranseresultater tilsvarende kl. MB i en av NRYFs konkurranseformer.


Alle hingster (unntatt sportsponnihingster) som kåres for sportsponniavl skal være kåret iegen avlsorganisasjon.

Hingster av andre raser enn nevnt ovenfor, kan kåres for sportsponniavl, men kun for ett årav gangen.

Alle hingster (unntatt sportsponnihingster) som skal brukes i sportsponniavl, skal hadokumenterte prestasjoner, tilsvarende kl. MB eller gjennomført en godkjentkvalitetsbedømmelse.Kårete sportsponnihingster må ha godkjent kvalitetsbedømmelse som 4 åring for åopprettholde kåring som 5 åring.

Hingster av rasene engelsk-, arabisk- og angloarabiskfullblod skal i hovedsak brukes tilforedling av sportsponni. Det er derfor ikke krav om prestasjoner ellerkvalitetsbedømmelse for disse rasene. Men de skal vises under rytter, når de kåres forsportsponniavl.

Denne rasebeskrivelsen taes i bruk fra avlssesongen 2005. Alle hingster som er kåret forsportsponniavl tidligere, beholder sin kåring, inntil de eventuelt blir innkalt til nybedømmelse.

Kåringsnemda for sportsponniavl kan i helt spesielle tilfeller gi dispensasjon frarasebeskrivelsen.


CONNEMARA

HØYDE:Mankehøyde stangmål inntil 148,0 cm.

FARGE:Skimmel (også konstantskimmel), sort, brun, rød, borket, gul.

HODE OG HALS:Ponnihode av middels lengde med gode proporsjoner, bred panne og store, vennlige øyne.Ponniører. Velmarkerte, men ikke for grove ganasjer, romslig kjevegrop. Hodet skal hagod overgang til halsen, som skal være av god lengde. Mankammen får ikke være forkraftig.

KROPP:Godt markert manke. Lang, skrå skulder. Dyp kropp med sterk overlinje. Kroppen kanvære noe lang, men skal ha god ribbeinshvelving og sterkt lendeparti. Sterk og muskuløsbakpart av god lengde.

BEIN:Lang, muskuløs underarm, godt markert framkne, korte piper. Pipeomkrets 18-21 cm. Friealbuer. Velutviklede underlår. Sterke, lavt ansatte haser. Middels lange koder. Velformedehøver av normal størrelse, jevne og harde.

BEVEGELSER:Frie, lette og naturlige. Energisk og veivinnende bevegelse uten overdrevet høye kneløft.

HELHETSINNTRYKK:Kompakt, velproporsjonert ponni med ridetype. Sterkbygd med god dybde og bredde, somstår på korte bein over mye mark. Godlynt, modig, utholdende, intelligent, sunn, sikker påfoten, god sprangevne, passer til å ris av såvel ungdom som voksne.

MODERORGANISASJON:The Connemara Pony Breeders Society, Irland

Bearbeidet etter svensk oversettelse.


NEW FOREST

HØYDE:Mankehøyde stangmål opp til og med 148,0 cm.

FARGE:Alle farger er tillatt unntatt flekkete og albino (lys gulhvit med blå øyne). Hvite avtegntillates ikke bak hode, på forbena ovenfor metakarpalbenet og på bakbena ovenfor enhorisontal linje gjennom hasespissen. Som hvite avtegn regnes medfødte hvite flekker pålys hud, men ikke merker etter arr, trykksår eller stikkelhår, der huden under er mørk.Hingster født 1991 og senere som er av fargen gul (darkeyed cream) kan ikkeavlsgodkjennes.

HODE OG HALS:New Forest-ponnien skal ha et kort "ponnihode", godt ansatt på halsen. Hodet skal ha bredpanne og store uttrykksfulle øyne. Halsen skal være godt ansatt på kroppen, med godoverlinje så halsen blir lang nok til riktig tøyleføring.

KROPP:Skulderen skal være lang og skrå. New Forest-ponnien skal ha god dybde og bredde. Detbetyr at det er plass til sterke og volumiøse lunger, og at det er god bog- ogbrystmuskulatur. Relativt kort og sterk rygg med et bra kryss.

BEIN:Beina skal være sterke og velstilte, med korte piper og bra høver.

BEVEGELSER:Bevegelsene skal være regelmessige, lette, energiske og fremadgripende.

HELHETSINNTRYKK:En ponni av god rasetype, harmonisk, med god muskulatur, dybde og bredde. Kroppenslengde skal overgå høyden, og dybden av kroppen skal svare til lengden av beina. NewForest-ponnien skal ha et snilt og tillitsfullt temperament, den skal være våken, rask ogenergisk.

GENERELT:Avstamningen skal utelukkende kunne føres tilbake til ponnier som er registrert i rasenshjemland, med unntak av de ponnier som har høyst 6,25 % representasjon av "GoldenWonder He.Imp.61" i stammen, som kan godkjennes av dommere godkjent av The NewForest Pony Breeding & Cattle Society.

MODERORGANISASJON:The New Forest Pony Breeding & Cattle Society, Beacon Cottage, Burley, Ringwood,Hants BH24 4EW, England

Bearbeidet etter britisk rasestandard.


GOTLANDSRUSS

HØYDE:Mankehøyde 115-130 cm. Idealhøyde 123-126 cm. Kontrollmåling gjøres opp til 8 årsalder. 3-åringer skal ikke overstige 128 cm.

FARGE:Alle farger er tillatt unntatt albino, skimmel, blakk og flekker over ryggen. Flekker undermagen (botethet) og tigret er tillatt.

HODE OG HALS:Hodet skal være velproporsjonert i forhold til størrelsen, med bred panne. Velansatt hals,passe lang til størrelsen, med rett underlinje. Hingster kan tillates med noe kraftigere hals.

KROPP:Lang, velliggende bog, god brystdybde, passe bred kropp, velutviklet manke med godtsalleie. Passe lang, sterk rygg, sterkt nyreparti med god avslutning av kroppen, kryssetslengde vel dimensjonert med korrekt vinkling. Kort, hellende kryss er ikke ønskelig.

BEN:Korrekte, tørre frambein med godt markerte knær og korte sterke piper. Korrekte bakbeinmed velmusklede underlår, tørre, velvinklede og sterke haser. Velformede høver med godhornkvalitet.

BEVEGELSER:Bevegelsene skal være energiske, bogfrie, veivinnende og elastiske med godt overtramp.

HELHETSINNTRYKK:En nøysom, sterk ponni med godt temperament og god allsidighet innen trav, dressur,sprang, feltritt og kjøring. Hos avlsdyrene skal god fertilitet etterstreves. Gotlandsrussenskal være harmonisk, velproporsjonert med utpreget rasetype.

GENERELT:Hingst med man- og haleeksem eller som er dokumentert bærer av "slinger", kan ikkegodkjennes for avl.

MODERORGANISASJON: Svenska Russavelsföreningen, c/o Hushållningssällskapet,621 56 Visby, Sverige

Bearbeidet etter svensk rasestandard.


DARTMOOR

HØYDE:Mankehøyde opp til og med 127 cm.

FARGE:Alle farger er tillatt unntatt flekkete og prikkete. Hvite avtegn på hode og bein er tillatt,men de skal være så små som mulig.

HODE OG HALS:Hodet skal være lite, med små ører og med et våkent blikk. Halsen er middellang og fårikke være tykk. Hingstene skal ha litt "hingstenakke".

KROPP:Bogen skal være godt liggende, ryggen middellang, og krysset skal være godt muskelsatt.Dartmoorponnien skal ha god dybde og bredde, som vil gi god plass til hjerte og lunger.

BEIN:Beina skal være sterke og tørre, med korte, flate piper, store, flate framknær, gode haser oggode høver.

BEVEGELSER:Bevegelsen skal være lav, lett og veivinnende, uten overdrivelse.

HELHETSINNTRYKK:Dartmoorponnien skal være bygget som en rideponni for barn og ha godt skjelett og godponnitype. Den skal ha gode bein og godt fotfeste. Dartmoorponniens viktigste egenskap erdet spesielt gode temperamentet, som gjør den til en ideell "førsteponni" for barn.

MODERORGANISASJON: Dartmoor Pony Society, Hackpen Barton, Ashill,Cullompton, Devon EX15 3LU, England.



EXMOOR

HØYDE:Foretrukket høyde for hingster er 119-129,5 cm og for hopper 116,5-127 cm. somfullvoksne.

FARGE:Fargen er meget typisk og varierer fra gråbrun til rødbrun eller brun, med sort man og hale.Rundt øyne og mule, på innsiden av lårene og under magen, er fargen gulaktig ("mealy").Ingen hvite avtegn er tillatt.

HODE OG HALS:Hodet er velformet, med bred panne, vide nesebor, lange sterke kjever med perfekttannstilling, og store, mørke, utstående og bredt plasserte øyne. Ørene er korte og bredtansatt. Halsen er kraftig og velmusklet.

KROPP:Exmoorponnien skal ha dypt og bredt bryst med god plass til hjerte og lunger, bred rygg ogbredt kryss.

BEIN:Beina er rene og sterke, med korte piper og velformede, sterke haser. Høvene skal væreharde og velformet. Noe tåvid frambeinsstilling og noe vinkling i hasen kan aksepteres.

BEVEGELSER:Bevegelsene skal være rette og jevne uten overdrivne høye løft. Exmoorponnien ervelbalansert og sikker på foten.

HELHETSINNTRYKK:Exmoorponnien skal gi et intelligent, energisk, vektbærende og utholdende inntrykk medharmoni og balanse i bevegelsene.

GENERELT:Vinterpelsen har kort, tett underull dekket av lengre og fetere dekkpels, slik at regnetpreller av. Sommerpelsen er kort, tett og svært blank.

MODERORGANISASJON: The Exmoor Pony Society, Hon Secr. David Mansell, GlenFern, Waddicombe, Dulverton, Somerset TA22 9RY, England.



WELSH

HØYDE:Welsh Mountain sec.A: Til og med 122 cm.Welsh-ponni sec.B: Til og med 137 cm.Welsh cob type sec.C: Til og med 137 cm.Welsh cob sec.D: Fra 137 cm ingen øvre grense

FARGE:Alle farger er tillatt unntatt flekkete. Store avtegn forekommer. Glassøyne og Blue-eyed-cream (Lys isabell med blå øyne) er også fullt tillatt.

HODE OG HALS:Sec.A og B: Lite hode med våkent uttrykk. Bred panne. Store, mørke og uttrykksfulleøyne. Små, velplasserte ører. Lett konkav neserygg (mest hos sec.A). Små, spisse ører,åpne nesebor. Halsen ganske lang og velansatt - ofte kraftig hos hingstene.Sec.C og D: Uttrykksfullt med ponnikarakter. Store, vidt ansatte øyne. Bred panne. Små,velplasserte ører. Halsen skal være lang og velansatt.

KROPP:Sec.A og B: Godt sluttet med godt hvelvede ribben. Lang og velliggende bog. Ganske bramanke, men ikke for høy og skarp. Krysset ikke for hellende, halen høyt ansatt, ogvelbåret.Sec.C og D: Sterk, skrå skulder. Kroppen dyp og godt muskelsatt. Sterkt lendeparti.Godt hvelvet ribbensparti. Krysset skal være sterkt og langt, velformet og ikke hellende.Halen skal være velansatt.

BEIN:Sec.A og B: Beina skal være plassert rett under kroppen. Korte, flate piper. Godt markerteledd. Hasene skal være store, flate og rene. Bakbeina skal ikke være for vinklet. Haseneskal ikke være bak loddlinjen. Hovene skal være runde og sterke.Sec.C og D: Sterke, med lange, kraftige underlår og underarm. Albuene aldri inntrykket.Korte og brede piper. Gode og åpne høver.

BEVEGELSER:Sec.A: Livlig og energisk, hvor frambeinsaksjonen bør komme fra bogen. Bakbeinsarbeidskal være energisk med bra haseaksjon.Sec.B: Gode bevegelser egnet for ridning.Sec.C: Fremadgripende og energisk, med sterk haseaksjon.Sec.D: Frie, rene og energiske. Kneet bør være bøyd og frambeinet skal strekkes så langtsom mulig fra skulderen i trav. Haseaksjonen skal være sterk.

HELHETSINNTRYKK:Sec.A: Kompakt, livlig med utpreget ponnikarakter.Sec.B: Generelt eksteriør som en sec.A, men mer rideponni.Sec.C og D: Sterk, hardfør og livlig med utpreget ponnikarakter og sterk utstråling, og medså mye masse og kvalitet som mulig.


GENERELT:Welsh ponni sec. B kan fra 2006 ikke krysses med welsh ponni av cob type sec. C ogwelsh cob sec. D.

Welsh-ponniens ulike seksjoner kan krysses innbyrdes på følgende vis:A x B = BA x C = CA x D = CB x C = ikke tillattB x D = ikke tillattC x D = C eller D (avhengig av mankehøyden)Foreldre av samme seksjon gir avkom i samme seksjon som foreldrene.

MODERORGANISASJON:Welsh Pony & Cob Society, P.O.Box 6, Aberystwyth, Dyfed SY23 1HS, Wales.

Bearbeidet etter britisk rasestandard.SHETLAND

HØYDE:For individer 4 år og eldre skal mankehøyden ikke overstige 107 cm (Stangmål).Hvis shetlandsponnier måler over 102 cm (Stangmål) ved kåring som 3 - eller 4 åringer, skal høydenanmerkes på kåringssertifikatet.Disse ponniene skal måles på nytt ved kåring som 5 åringer.3 – og 4 års kårete hingster som måler over 102 cm, kan ikke eksporteres uten å miste sin kåringsgrad, fordi deikke oppfyller internasjonale krav.

FARGE:Alle farger er tillatt, unntatt prikkete og blue-eyed-cream (Lys isabell med blå øyne).

HODE OG HALS:Hodet skal være lite, med bred panne og små ører. Øynene skal være store og uttrykksfulle. Tenner ogbitt skal være korrekt. Mulen skal være bred med store, åpne nesebor. Halsen skal være vel ansatt.

BEIN:Beina skal være sterke og velstilte, med korte piper og godt markerte ledd. Lårene skal være muskuløse.Hasene skal være sterke og korrekt vinklet. De må ikke være krokete, men heller ikke for rette. Forbeinaskal ha muskuløse underarmer, sterke og rette knær og ledd forøvrig. Kodene skal være spenstige. Hoveneskal være runde, åpne og harde.

BEVEGELSER:Ledige, korrekte og fremadgripende bevegelser, med full bevegelighet i alle ledd.

PELSEN:Pelsen forandres med årstidene. Vinterpelsen er tykk og ullen, med dekkhår som holder ponnienvarm og tørr under alle forhold. I sterk kontrast er sommerpelsen kort og skinnende.Til alle tider skal manen og halen være lang, rett og rikelig. Hovskjegget skal være mykt og rett.

HELHETSINNTRYKK:


Det karakteristiske for Shetlandsponnien er dens utstråling av styrke, ro og vitalitet.

Generelt:Fra 2006 skal alle shetlandsponnier ha minimum 3 fulle generasjoner i sin stamtavle, unntatt ponnier som erregistrert i moderstamboken (SPSBS).Ponnier som ikke er registrert i avlsregisteret skal ikke aksepteres, hvis de ikke fyller kravet til 3 fullegenerasjoner i stamtavlen, eller er avkom etter ponnier som er registrert i moderstamboken (SPSBS).Fra 3.april 2004 skal ingen ponni uten 3 fulle generasjoner i stamtavlen aksepteres i registeret/stamboken i noeland med unntak av de som tidligere er registrert i moderstamboken(SPSBS)Shetlandsponnier registrert i NPAs avlsregister/stambok som ikke oppfyller overnevnte krav, overføres til NPAsbruksregister fom. 01.01.2006.Shetlandsponnier som ikke er registrert NPAs avlsregister kan ikke brukes i avl, og deres avkom kan ikkeregistreres som shetlandsponnier.Ponnier som ikke oppfyller disse vilkår kan heller ikke eksporteres til noe annet land under betegnelsenshetlandsponni

MODERORGANISASJONThe Shetland Pony Stud-Book Society, Shetland House, 22 York Place, Perth PH2 8EH, Scotland.


Vedlegg 4: Dommerkort for hest(se www.nhest.no)

Vedlegg 5: Skjema for helsekontroll(se www.nhest.no)

Vedlegg 6: Bruksprøvereglement for hopper og hingster(se www.nhest.no)

Vedlegg 7: Dommerkort kjøreprøve(se www.nhest.no)

Vedlegg 8 Dommerkort gangartsprøver

(se www.nhest.no)

Vedlegg 9 VETERINARY STALLION ASSESSMENT - shetland pony(se www.nhest.no)

Vedlegg 10 Dommerkort tømmekjøring og løsvisning/longering(se www.nhest.no)


Vedlegg 11 Regler for registrering og stambokføring av ponnier

Norsk Ponniavlsforening har ansvaret for registrering og stambokføring av de ponniraser som tilenhver tid er fastsatt av Statens Landbrukstilsyn.

Norsk Ponniavlsforening skal til enhver tid ha en egen stambokfører oppnevnt av NPA's styre.Stambokføreren skal sørge for all registrering i foreningens register, samt stambokføring, og ha enoffentlig kjent adresse.Dersom tvil oppstår ved registrering eller stambokføring, skal saken fremlegges for NPA's styre.Dersom stambokfører selv eier ponni som skal registreres/stambokføres, skal dokumenteneundertegnes av foreningens leder.

Statistikk over registrerte og nye stambokførte ponnier skal hvert år utarbeides til foreningensårsmelding.

1. REGISTRERINGSøknad om registrering skal gjøres til stambokføreren av vedkommende ponnis oppdretter eller eier.

A. Norskfødte ponnier etter norskstasjonerte hingster er registreringsberettiget dersomfølgende krav er oppfylt:

A1 Begge foreldrene må være registrert i NPA's register, og den angitteoppdretter må være korrekt registrert som hoppens eier i NPA's register påfødselstidspunktet. Dersom annen oppdretter enn hoppens eier skal registreres, måskriftlig tillatelse fra hoppens eier medsendes søknad om registrering.

A2 Bedekningen må være skjedd i henhold til norsk lov om husdyravl av4.12.92 med tilhørende forskrifter, samt gjeldende avlsplan for ponnier.

A3 Original, korrekt utfylt springseddel utstedt av hingstens eier eller den som avhingstens eier er gitt fullmakt, skal innsendes. Eventuelle eierskifter må væredokumentert her eller på fødselsmeldingsskjema.

A4 Korrekt utfylt fødselsmeldingsskjema med grafisk beskrivelse inntegnet avveterinær (bekreftet ved stempel og signatur), skal innsendes. For føll født etter1.1.1998, skal beskrivelsen være foretatt i løpet av fødselsåret og mens føllet går medsin mor. Dersom dette ikke er tilfelle, skal avstamning bekreftes via blodtypetestingfor eiers kostnad.

B Norskfødte ponnier etter utenlandsstasjonerte hingster er registreringsberettigetdersom følgende krav er oppfylt:

B1 Som A1 ovenfor, men kun moren behøver å være registrert i NPA's register.

B2 Bedekningen må være skjedd i henhold til lover og forskrifter i det landhingsten var stasjonert. Ved inseminasjon utført i Norge, skal forskrifter for dettevære fulgt.


B3 Original springseddel eller annet dokument som er gyldig fra det land hingsten erstasjonert, skal innsendes. For shetlandsponnier eid i Norge ved bedekningstidspunkt,skal internasjonal bedekningsattest være utstedt av stambokkontoret i det landhingsten var stasjonert. Dersom en shetlandshoppe er importert drektig, skal bedekningenvære bekreftet på gjeldende International Transfer Certificate.

B4 Som A4 ovenfor.

C. Importerte ponnier er registreringsberettiget dersom følgende krav er oppfylt:

C1 Ponniens originale registreringssertifikat fra importlandet, eller pass utstedt avutenlandsk avlsorganisasjon, må innsendes. For shetlandsponnier skal InternationalTransfer Certificate være utstedt av eksportlandets stambokkontor. For ponnier avandre raser, importert fra Storbritannia, skal sertifikatet være påført korrektoverdragelse og være undertegnet av raseforeningen, evt. eget eksportsertifikatutstedt dersom vedkommende raseforening utsteder slike.

C2 Ponnien skal være lovlig importert til landet, og dokumentasjon av dette samtinternasjonalt helsesertifikat skal innsendes før omregistrering i Norge kan skje.

Ponnier importert som reisegods registreres ikke i NPA.

C3 Dersom ovennevnte sertifikater ikke inneholder grafisk beskrivelse inntegnet avveterinær (bekreftet ved signatur og stempel), må slik signalementstegninginnsendes.

C4 Nødvendig dokumentasjon for registrering av importerte ponnier skal være innsendtNPA's stambokfører innen 6 måneder etter utstedelse av ITC/eksportsertifikat etterimporttidspunkt.

D Øvrige generelle krav:

D1 Ponniens avstamning må kunne føres utelukkende tilbake til ponnier som ergodkjent av stambokkontoret i rasens hjemland. Unntak kan gjøres for etterkommereetter allerede registrerte ponnier i Norge som ikke fyller dette kravet. Sportsponnierkan registreres i B-register uten godkjent avstamning. For å bli registrert måde møte på offisiell hoppeutstilling med godkjent ponnidommer. Det bør følge meddokumentasjon på plasseringer fra konkurranse. Blir ponnien godkjent, får den enavlsgodkjennelse samt registreringsbevis.

Stambokføreren utsteder etter gitte og kontrollerte opplysninger, et registreringssertifikat påvedkommende ponni.

Hver ponni skal ha et spesifikt registreringsnummer, som består av bokstavene NPA etterfulgt av etnummer, som gis i ubrutt rekkefølge.


Ponniens navn skal bestå av maksimalt tre ord på tilsammen 30 tegn, inkludert evt. stutterinavn.

Stutteri-lignende navn kan benyttes bare av oppdrettere som er registrert som stutteri i NPA, ellersom har benyttet slikt navn før 31.12.92. Etter 1990 skal ponniens navn være unikt innen rasensregistrerte bestand i Norge. Dersom ponnien er registrert i utlandet, skal dette navnet brukes i sinhelhet også i NPA's register, med tillegg av landskode på to bokstaver etter norsk standard, baknavnet.Navn kan ikke endres på registrert ponni.Forøvrig følges forskrifter gitt av Landbruksdepartementet.

Dersom en registrert ponni blir kastrert eller avlivet, skal stambokføreren i NPA ha beskjed omdette.Dersom en registrert ponni blir solgt, plikter selgeren å melde dette skriftlig til stambokføreren iNPA så snart som mulig.Ved ponniens død plikter eier å melde fra om dette, og orginalsertifikat/pass skal sendesstambokfører.Registreringssertifikatet skal påføres salgsoverdragelser med selgers underskrift og alltid følgeponnien ved salg, unntatt ved eksport av shetlandsponni der selgeren skal sende dette tilstambokføreren og anmode om International Transfer Certificate i god tid før ponnien skal forlateNorge.Registrerte ponnier skal alltid anmeldes til utstilling, og om mulig også til konkurranse, med sittfulle navn.

Norsk Ponniavlsforening skal utgi trykte registre med jevne mellomrom.

2. STAMBOKFØRING

For at en ponni skal kunne stilles på offentlig utstilling og stambokføres, må den være registrert iNorsk Ponniavlsforenings register. Dersom eierskifter ikke er korrekt anmeldt, kan ponnien nektesstambokført.

Ponnier som skal kunne premieres og stambokføres må ha minst 2 generasjoner dokumentertavstamning. Ellers gjelder spesielle regler som er nedfelt i rasebeskrivelsen for den enkelte rase og iavlsplan for ponnier.En ponni kan stambokføres dersom den har oppnådd kåring, godkjenning eller premiegrad vedoffentlig utstilling og forøvrig oppfyller kravene i disse regler samt gjeldende avlsplan.

De forskjellige raser stambokføres i egne nummerrekker med en bokstavkombinasjon foran,bestående av N for Norge og en eller flere etterfølgende bokstaver som betegner rase elleravlsområdeHingster og hopper følger samme nummerrekke, hingstene markeres med 0 (null) forannummeret. Opplysninger om premiegrad, utstillingskritikk, mål og resultater fra bruksprøver, skaltrykkes i register som utgis med jevne mellomrom.

Avgift for registrering og/eller stambokføring, samt utstedelse av ITC/eksportsertifikat fastsettes avNPA's styre. Dersom styret i Norsk Ponniavlsforening finner det formålstjenlig, kan utgivelse avregistre og stambøker slås sammen i en felles utgave.

Revidert av NPA's styre 2/6 -1999 og gjeldende fra 2/6 –1999.


Vedlegg 12 Retningslinjer for støtte til norskoppdrettede ponnierregistrert i NPA.

Hensikt.Denne støtteordning skal stimulere til avl og bruk av norskoppdrettede ponnier. Ordningen har tilhensikt at både oppdrettere og eiere/brukere skal nyte godt av denne.Ordningen er opprettet og styres av NPA’s styre.

Generelle retningslinjer.1) Alle ponnier som inngår i denne støtteordningen må være registrert i NPA2) Denne støtteordning vil være en prøveordning for 1998 , og vil bli evaluert og evt. justert for de

kommende år slik at norsk avl skal stimuleres best mulig sett i lys av de midler som satses.3) Oppdrettere må være medlem av NPA for å komme inn i ordningen.4) Ordningen omfatter rasene: Shetland, Welsh, Exmoor, Dartmoor, New Forest, Connemara,

Gotlandsruss og Sportsponni.5) Samme ponni kan kun få støtte en gang pr premiegrad (unntatt gruppe 3 og 4) under ordningens levetid.6) Ordningen har ikke tilbakevirkende kraft.

GRUPPE 1.Støtteordning for norskoppdrettede hingster.

Retningslinjer:1) Norsk oppdrettede hingster som kåres på hingsteutstilling vil kunne får følgende pengepremie

såfremt de generelle retningslinjer, samt disse retningslinjer er oppfylt.2) Pengepremien skal deles 50/50 mellom oppdretter og eier.a) Kåringsgrad kr 1.000,-b) 3. premie kr 1.500,-c) 2. premie kr 2.000,-d) 1. premie kr 2.500,-e) Stilt i kvalitet kr 500,- (i tillegg til kåring-/premieringsgrad)

GRUPPE 2.Støtteordning for norskoppdrettede hopper.

Retningslinjer:1) Norskoppdrettede hopper som premieres vil kunne få pengepremie såfremt de generelle

retningslinjer, samt disse retningslinjer er oppfylt.2) Pengepremien skal deles 50/50 mellom oppdretter og eier.a) Klasse 7 3. premie + kv. kr 500,-b) Alle klasser 2. premie + kv. kr 1.000,-c) 1. premie + kv. kr 1.500,-


GRUPPE 3.Støtteordning for norskoppdrettede ponnier som gjør seg bemerket i

Norske mesterskap arr. ihht. NRYF’s regler.Ordningen omfatter:1) Norskoppdrettede ponnier som gjør seg bemerket på konkurransebanen under norske

mesterskap (NM) i regi av NRYF i grenene: kjøring, sprang, dressur, feltritt, distanseritt, voltige2) Ponnien må bli plassert i klassen/mesterskapet for å kunne tildeles støtte.

Regler:a) 1. premie sammenlagt kr 4.000,-b) 2. premie sammenlagt kr 2.000,-c) 3. premie sammenlagt kr 1.500,-d) 4. – 6. premie sammenlagt kr 1.000,-e) 1. premie i deløvelse kr 1.000,-f) Championater Avventes

GRUPPE 4. Støtteordning til norskoppdrettede ponnier som gjør seg bemerket på

NPA’s show. arrangert ihht. NPA’s regelverk.a) ”Best in Show” kr 1.000,-b) Unghestchampion kr 1.000,-

Reglene er vedtatt på NPA’s styremøte 23.3.1998.


Vedlegg 13 Mandat klagenemndRev. 05.12.02

(se www.nhest.no)

Vedlegg 14: Instruks for avlsrådetOpprinnelig instruks vedtatt 27. juni 1991, revidert 13. desember 1993,25. juni 1996 og 5. desember 02.

(se www.nhest.no)

Documents

AVLSPLAN FOR PONNIERAvlsplan for ponni revidert 16.mars 2005 7 I henhold til "Forskrift om godkjente (r einavla/registrerte) dy r av hestefamilien" 4 med vedlegg 1 kreves det offisiell