Asker kommune

2. Kontaktperson: Geir Graff

3. E-post: geir.graff@asker.kommune.no

4. Telefon: 97 16 49 48

5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Fordi Asker kommune jobber bredt, systematisk og langsiktig med å rotfeste en kultur for innovasjon

som treffer innbyggerne våre gjennom målrettet organisasjons- og tjenesteutvikling.

Fordi kommunens satsing på innovasjon er ikke et «stunt», eller en engangshendelse som kulminerte

i en vedtatt innovasjonsstrategi. De ulike satsingsområdene i innovasjonsstrategien legger opp til å

skape varige endringer, både for de som jobber med å levere kommunale tjenester, og for de som

mottar tjenestene våre. Dette synliggjøres gjennom en rekke konkrete prosjekter og aktiviteter. Skal

man skape en levedyktig innovasjonskultur, er det viktig å jobbe med både å strukturere

innovasjonsarbeidet for å sette retning, samtidig som det åpnes opp for at det spirer og gror ute i

virksomhetenes møte med innbyggerne.

Askers første søknader til innovasjonsprisen synliggjorde satsingen på innovasjonssystem og –

struktur, gjennom innovasjonsstrategien, verktøy for prosjekt- og porteføljeoppfølging mm. Parallelt

med dette arbeidet har det blitt gjennomført aktiviteter som har et tydelig fokus på

menneskefaktoren i innovasjonsarbeid. Her finner vi programmet for endrings- og innovasjonsledelse

som alle ledernivåer i kommunen har vært gjennom, sammen med flere innbyggernære prosjekter.

Årets søknad er ment å gjenspeile noe av bredden i kommunens innovasjonssatsing. Prosjektene

adresserer kjente samfunnsfloker og innovativ tjenesteutvikling tett på innbyggerne.

Asker kommune står også midt oppe i forberedelsene til en av Norges største

kommunesammenslåinger. Dette er en gigantisk endringsprosess der innovasjon står veldig sentralt.

Fusjonsprosessen er organisert som et program etter beste-praksis-modellene for portefølje-,

program- og prosjektstyring definert av «Nettverk for program- og porteføljestyring i offentlig

sektor», en nasjonal delingsarena i regi av DIFI. Alle prosjektene i programmet vil følge anbefalingene

fra Prosjektveiviseren og deler, gjennom nettverket, informasjon med øvrige programmer på tvers av

forvaltningen.

Det er en tydelig tverrpolitisk bestilling på at det skal satses strategisk på innovasjon også i «nye»

Asker kommune. Dette kommer til uttrykk i intensjonsavtalen, som danner grunnlaget for

fusjonsprosessen, men også i måten det hele er organisert. Her finner politikere og administrasjon

sammen på nye måter i sitt felles oppdrag; å gjøre nye Asker kommune til et godt sted å bo, jobbe og

leve.

Her er noen av punktene i intensjonsavtalen som viser hvor sentralt innovasjon står i hele arbeidet

med å bygge en ny kommune.

Kommunen skal satse på innovasjon og digitalisering for å oppnå forenkling, fornying og

effektivisering til beste for innbyggerne.

Ledere skal legge til rette for en organisasjons- og arbeidskultur som fremmer gode

arbeidsprosesser, godt medarbeiderskap og læring, forbedring og innovasjon.

Den nye kommunen skal etablere en felles strategi for innovasjon.

Den nye kommunen skal møte framtidens utfordringer på en offensiv måte med et

tjenestetilbud hvor innovasjon står i sentrum.

Innkjøpspolitikk skal også bidra til innovasjon, leverandørutvikling og nye produkter og

tjenester.

I forhold til regional arbeidsfordeling: «Kunnskaps- og innovasjonspolitikken, boligpolitikken,

næringspolitikken, kulturpolitikken, arealpolitikken og samferdselspolitikken er eksempler på

politikkområder som bør tilpasses ulike regioners forutsetninger.»

https://www.asker.kommune.no/nye-asker-kommune/intensjonsavtalen/

6. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: I arbeidet med innovasjonsstrategien ble Kunnskapssenteret etablert for å tilrettelegge for en

systematisk og helhetlig realisering av strategien.

Kunnskapssenteret er en møteplass og arena for kompetanseheving, kunnskapsdeling og

samskaping. Her møtes alle ansatte på tvers av fag og ansvarsområder. De siste årene har det vært

flere enn 30 000 besøkende årlig på senteret. Samlokaliseringen med Næringsrådet og Vestregionen

har resultert i en samarbeidsavtale. Formålet er å jobbe sammen for å styrke innovasjon, samt

forsknings- og utviklingsarbeid i regionen og bidra til tettere samarbeid mellom det offentlige og

privat næringsliv. Samarbeidet har gitt resultater i form av flere pilotprosjekter knyttet til sosialt

entreprenørskap (Jodacare, Sesongfilm, Realfagssatsning i oppvekst m.fl.).

Kunnskapssenteret har en aktiv koblingsrolle internt i organisasjonen for prosjekt- og

tjenesteutvikling. Miljøet inkluderer organisasjonspsykolog/lederskoleansvarlig, FOU-enheten knyttet

til Helse og Omsorg, veilederkorpset knyttet til Oppvekstsektor, og prosjektledere for kommunens

strategiske innovasjons- og utviklingsprosjekter. Disse nyttiggjør seg av hverandres tverrfaglige

kompetanse for å sikre mer helhetlige perspektiver på tjenesteutviklingen i kommunen.

Koblingsrollen står også sentralt ut mot eksterne initiativ der ulike aktører kommer sammen rundt

nye ideer til løsninger på aktuelle samfunnsutfordringer. Et eksempel på sistnevnte er «NYBY-

prosjektet», der Asker kommune i samarbeid med flere andre kommuner og sosiale entreprenører

har inngått et samarbeid om digital tjenesteinnovasjon. Vi er også casepartner i det KS-initierte FOU-

prosjektet «Modeller for samskaping og innovasjon» hvor vi har med oss Sisters in Business (en lokalt

forankret sosial entreprenør).

Det har vært satset aktivt på lederutvikling i Asker kommune. Alle kommunens 250 ledere har fra

2014 – 2016 gjennomført et tverrfaglig lederutviklingsprogram med et praksisnært utgangspunkt for

å støtte opp under realiseringen av innovasjonsstrategien. Programmet har gitt lederne en praktisk

«verktøykasse» for å drive fornyings- og innovasjonsarbeid. Hver enkelt virksomhet jobbet fram

innovasjonstiltak de forankret i egen organisasjon og jobber videre med. Punktene i

"Innovasjonsplakaten" som oppsummerer innovasjonsstrategien har vært førende for innholdet i

programmet. Våren 2017 gjennomføres også kurs og opplæring innen tjenestedesign og innovative

anskaffelser for ledere, prosjektleder og ildsjeler i organisasjonen.

Kunnskapssenteret støtter opp under organisasjonens behov med kurs og veiledning av

prosjektledere og prosjekteiere. Videre er det etablert fora for porteføljestyring av kommunens

innovasjons- og utviklingsporteføljer. De tre prosjektene vi søker med i år inngår alle som prosjekter

her.

Asker kommune deltar i flere nettverk og partnerskap som setter innovasjon og samskaping på

dagsordenen, vi er blant annet nettverksmedlem hos SoCentral. I tillegg har Asker kommune etablert

et regionalt innovasjonsnettverk sammen med Drammen, Bærum og Oslo kommuner, Akershus,

Buskerud og Vestfold fylkeskommuner, hvor målsettingen er å samle, dele og spre kunnskap og

erfaring. Vi er samarbeidspartnere i «Fremtidens kommune – Arendalskonferansen» og var med i

planleggingen av SosEnt-konferansen 2016. Vi har ofte besøk fra andre kommuner som kommer for

å høre om hvordan vi jobber med innovasjons- og samskapingsprosjekter.

Innovasjonsstrategien understreker at innovasjon handler om gjennomføring. Det er derfor utviklet

en «verktøykasse» for gjennomføringsmetodikk. Med en implementert portefølje, program- og

prosjektstyringsmodell, sikrer vi at resultatene fra prosjekter blir fulgt opp slik at planlagte gevinster

faktisk blir realisert. Utviklings- og innovasjonsprosjektene i den strategiske porteføljen inngår derfor

som en strukturert del av vår systematiske satsning på innovasjon.

Løsning 1: Fremtidsbygg – Norges mest energieffektive svømmehall!

1. Beskriv løsningen med to setninger: Kombinasjonen av tekniske løsninger gjør Holmen svømmehall til Norges mest energieffektive

svømmehall. Det er høy grad av innovasjon både i anskaffelsesprosessen og valg av tekniske

løsninger, som er overførbare til andre bygg og setter ny standard for svømmehaller i Norge.

2. Bakgrunn – Hvorfor gikk dere i gang? Da Landøya bad i Asker måtte rives som følge av bygging av nye Landøya skole, ble det satt i gang en

mulighetsstudie for å erstatte svømmehallen med en ny svømmehall på Holmenskjæret i Asker.

Asker kommune vedtok i 2011 at alle nye bygg som hovedprinsipp skal bygges som passivhus.

Planleggingen av svømmehallen startet opp i 2012 og passivhus-standard for idrettsbygg ble lagt til

grunn for prosjekteringen. Energibehovet i moderne svømmehaller er stort og systemene er mye

mer komplekse enn i andre typer bygg, og potensialet for energi- og økonomiske besparelser i drift er

betydelige.

Det ble i tidlig fase gjennomført en vurdering av svømmehallens energibehov og mulighet for bruk av

lokal fornybar energi. Kommunen var tydelig på ønsket om å vurdere solenergi, fordi man ønsket å

bidra til erfaring med bruk av solenergi i bygg i Norge.

Asker kommune ble partner i FutureBuilt-programmet i januar 2013.

(http://www.futurebuilt.no/Om-oss) FutureBuilt er et tiårig program med visjon om å vise at det er

mulig å utvikle klimanøytrale bygg og byområder med høy kvalitet. Holmen svømmehall ble tatt opp

som forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet i februar 2014.

For å utfordre markedet til å finne de beste og mest fremtidsrettede løsningene, inngikk prosjektet i

2014 et samarbeid med NHOs leverandørutviklingsprogram. Prosjektet har også inngått en OFU-

kontrakt om utvikling av et SD-anlegg (sentral driftsovervåkningsanlegg) som skal bidra til en mest

mulig enkel og energieffektiv styring og drift av svømmehallen.

3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Energiløsninger: En kombinasjon av passive og aktive energitiltak er valgt for å oppnå den mest

energieffektive svømmehallen. Utgangspunktet er en passivhus bygningskropp, for å redusere

varmetapet og energibehovet i svømmehallen. Kombinasjonen av ulike energitekniske løsninger

minimerer behovet for kjøpt energi til varme og elektrisitet:

Energibrønner og solfangere for termisk varme

Gjenvinning av gråvann (tappevann) og ventilasjonsvarme

Solceller for elektrisitetsproduksjon

LED-belysning og dagslysstyring

Vannbesparende dusjarmatur (sparedusjer)

Ny energibesparende renseteknologi for bassengvannet (keramisk filter)

Hev-senkebunn for å begrense varmetap fra basseng

Overvåking og automatisering/styring av driften (SD-anlegg).

De ulike energitekniske løsningene er hver for seg ikke nye, men kombinasjonen av og samspillet

mellom dem er nytenkende og bidrar til å redusere behovet for kjøpt energi. Utover det å hente

termisk energi fra 15 energibrønner, solvarme fra 1000 m2 solfangere under parkeringsplass og

produsere elektrisitet fra 650 m2 solceller på taket av svømmehallen, fasade og sykkelskurene, er

gjenbruk av varme fra gråvann og ventilasjon, sparedusjer og keramiske filter for vannrensing med på

å redusere energibruken. Sistnevnte renseteknologi er relativ ny og lite utprøvd i Norge.

Sammenliknet med et ordinært sandfilter bruker keramisk filter opptil 90 % mindre vann, opptil 50 %

mindre kjemikalier og opptil 90 % reduksjon av energi til returspylevann, i følge leverandøren. Det

blir også montert heve- og senkebunner i terapibasseng og i 3 banebredder på hovedbassenget, som

skal heves til overflaten for å redusere avdamping av varme om kvelden/natten. SD-anlegget skal

utvikles fra standard prosessgrensesnitt til et brukergrensesnitt som er bedre tilrettelagt for

driftspersonalet. Vannforbruk og energibruk følges opp på en tryggere måte. I tillegg skal det

monteres informasjonsskjermer ved inngangspartiet som til en hver tid viser produksjon og bruk av

energi til besøkende i svømmehallen.

Materialer og Grønn mobilitet: FutureBuilt-prosjektene har som mål å redusere klimagassutslipp

med 50 % fra energi, materialbruk og transport i forhold til dagens praksis/forskriftsnivå. Det er i

hovedsak benyttet lavkarbonbetong klasse B i bygget. Ut over dette er det ikke jobbet med reduksjon

av utslipp fra materialbruk til bygget. Det er lav parkeringsdekning for bil, og godt tilrettelagt for

sykkel og el-kjøretøy (ladeplass for el-sykler, el-biler og el-scooter).

Klimagassutslipp: Det er beregnet klimagassutslipp fra energi, materialer og transport i forhold til et

referansebygg (et idrettsbygg bygget etter dagens forskrifter). Foreløpige beregninger viser at

klimagassutslipp fra energi har en reduksjon på ca. 55 %, materialer har en økning på ca. 32 % og

transport får en reduksjon på ca. 35 %. Totalt er det beregnet ca. 31 % redusert klimagassutslipp fra

bygget i forhold til referansebygg etter dagens forskrift/reisevaner.

4. Fremgangsmåte – Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? NTNU: Bjørn Aas ved senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved NTNU har bistått i prosjektet

sammen med prosjekteringsgruppen, med unik kunnskap og kompetanse for energitekniske

løsninger. Bjørn Aas, samt studenter fra SIAT har også deltatt i OFU samarbeidet med formål om å

utvikle og formidle forskningsbasert kunnskap innenfor planlegging, bygging og forvaltning av

idrettsanlegg.

OFU-kontrakt (Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt): Asker kommune har inngått en OFU-

kontrakt med Guard Automation AS og NTNU. OFU er en tilskuddsordning fra Innovasjon Norge som

skal bidra til utvikling av nye produkter og løsninger som fører fram til internasjonal markedssuksess.

Ordningen bygger på en samarbeidsavtale mellom en leverandørbedrift (Guard Automation AS) som

er den som søker om tilskudd, og en kundebedrift (Asker kommune). Guard Automation AS er en

totalleverandør av automasjonssystemer med kontor i Sandefjord. Gjennom OFU-kontrakten er

målet at Holmen svømmehall skal få et SD-anlegg med overvåkning og automatisering som muliggjør

så enkel, forståelig og energieffektiv drift av svømmehallen som mulig. Vannsystemet og

energiløsningene i Holmen svømmehall er svært komplekse. Å presentere nødvendig informasjon på

en enkel måte er helt nødvendig. Nøkkeltall for energiproduksjonen/energireduksjonen i

svømmehallen skal presenteres på en tavle i foajeen for å spre informasjonen til publikum. Guard

Automation AS arbeider med hvordan dette kan presenteres på en måte som er interessant og

spennende for publikum, og som vil øke energi- og miljøbevisstheten i befolkningen.

NHOs leverandørutviklingsprogram: Det ble gjennomført en dialogkonferanse i mai 2014. Hensikten

med dialogkonferansen var å komme i dialog med potensielle leverandører i forkant av utlysning av

konkurransen for å få innblikk i hvilke miljøvennlige, fremtidsrettede løsninger innen materialvalg,

ulike energiløsninger, bassengløsninger og renseteknologi. Dette medførte at man gikk fra

tradisjonelt betong- og flislagt basseng til stålbasseng med PVC, og fra sandfilter til keramisk filter og

fasadekledning med trespiler.

FutureBuilt: Som forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet må prosjektet oppfylle definerte miljø-

/kvalitetskriterier, og rapportere klimagassregnskap som prosjektert, som bygget og etter 2 års drift.

Det er laget et kvalitetsprogram, og det har vært gjennomført workshops på mobilitet. Visning og

profilering er en del av kravene for å være et forbildeprosjekt i programmet. Det har vært

gjennomført en åpen byggeplassbefaring, og det planlegges ny befaring ifm. FutureBuilt

årskonferanse i juni 2017.

Ulike brukergrupper: Asker idrettsråd, svømmeklubbene etc. har deltatt i brukerråd og vært

involvert i utformingen av svømmehallen. De viktigste brukerne av svømmehallen har også vært

involvert i mobilitetsarbeidet for å få flere til å sykle, gå og reise kollektivt til svømmehallen.

5. Prosess – Hvor langt har dere kommet? Planleggingen av Holmen svømmehall startet opp i 2012 og skal stå ferdig i april 2017. Prosjektets

faser:

Mulighetsstudie: 2012

Prosjektering: 2013-2015

Byggestart: august 2015

Ferdigstillelse: april 2017

Åpent for publikum: juni 2017

6. Verdi – Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert? Både NHOs leverandørutviklingsprogram og OFU-kontrakten har gitt kommunen kunnskap om nye

prosesser rundt anskaffelse og prosjektering som har bidratt til mer innovative løsninger. Disse

erfaringene kan andre dra nytte av.

Forbildeprosjektene i FutureBuilt er fullskala lærings- og innovasjonsarenaer. Forbildeprosjektene

løser ikke klimautfordringen alene, men gjennom prosjektene går Asker kommune foran og viser at

det er mulig å bygge klimavennlig, og er en læringsarena for bransjen. Målet er at vi skal utnytte den

kompetansen vi får gjennom forbildeprosjektene inn i vårt daglige virke.

Holmen svømmehall også har mottatt til sammen 52 MNOK gjennom ulike tilskuddsordninger, som

utgjør ca. 20 % av totalkostnaden:

Tilskudd fra Enova: Energieffektive nybygg (10 MNOK)

Innovasjon Norge: OFU-kontrakt (1 MNOK)

Kulturdepartementet: Programsatsingsmidler (5 MNOK)

Norsk tipping: Spillemidler: (36 MNOK)

Som en klimavennlig investering kvalifiserer også Holmen svømmehall til Kommunalbankens

«Grønne lån», som er 10 basispunkter rimeligere enn ordinære utlånsrenter, og dette utgjør en årlig

besparelse på rentekostnader på ca. 250 000 kroner.

http://www.kommunalbanken.no/no/nyheter-presse/nyheter-og-pressemeldinger/2017/asker-

velger-v%C3%A5r-gr%C3%B8nne-rente

7. Spredning – Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover

kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Holmen svømmehall er i ferd med å sette en ny standard for svømmehaller i Norge. Prosjektet er

presentert i mange ulike fora, og det har vært stor interesse for prosjektet i media. Under er et utvalg

av presentasjoner og byggeplassbefaringer som er gjennomført, samt lenker til nyhetsartikler på

nett:

Presentasjoner/foredrag:

Ishallseminar på Ullevål stadion, OL Oslo 2022 (2014)

Badeteknisk (2014, 2015 og 2016)

Akershus fylkeskommune, Fredrikstad (2016)

NHO dialogkonferanse Trondheim (2016)

Akershus fylkeskommune (2.mars 2017)

Regionsamling Ålesund (7.mars 2017)

Innovasjonskonferansen Gardemoen (28.mars 2017)

+ flere mindre presentasjoner

Besøk på byggeplass:

Akershus fylkeskommune

Vestby Kommune

Oslo Kommune

Askim Kommune

Statsbygg

Åpne befaringer:

FutureBuilt byggeplassbefaring oktober 2016

FutureBuilt årskonferanse, rullende seminar 9.juni 2017 (under planlegging)

Lenker til nyhetsartikler på nett:

NAL: http://www.arkitektur.no/holmen-svommehall

FutureBuilt: https://www.arkitektur.no/Klimavennlig-svommehall-i-Asker

VVS aktuelt: http://www.vvsaktuelt.no/holmen-svommehall-86419/nyhet.html

Itromsø (betalingsmur): http://www.itromso.no/pluss/2017/02/09/Slik-skal-Troms%C3%B8badet-bli-

Norges-mest-energisparende-sv%C3%B8mmehall-14193749.ece

Teknisk ukeblad: https://www.tu.no/emne/holmen-svommehall

Enova: http://www.mynewsdesk.com/no/enova-sf/news/ny-svoemmehall-skal-bade-i-energismart-

teknologi-150646

Gode idrettsanlegg: http://www.godeidrettsanlegg.no/aktuelt/holmen-sv%C3%B8mmehall

8. Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret

Ordfører

Rådmann

Brukere/innbyggere

Egen virksomhet

Annen virksomhet

Frivillighet

Annen virksomhet: FutureBuilt.

Brukere/Innbyggere; Asker idrettsråd, svømmeklubbene

9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør

strategiske grep, planer og systematikk)? Asker kommunes innovasjonsstrategi peker på viktigheten av å nærme seg samfunnsfloker på kloke

måter. Miljøutfordringene har globalt fokus, og FutureBuilts forbildeprosjekter er en praktisk

tilnærming til området som viser konkrete tiltak som har effekt. Asker kommunes policy definerer at

vi skal være en foregangskommune innen klima og energi. Energi- og klimaplanen har klare mål for

reduksjon av energi og klimagassutslipp fra egen virksomhet og fra askersamfunnet for øvrig. Vi er

partner i FutureBuilt-programmet, et tiårig program som har som mål å fremme forbildeprosjekter

med minimum 50 % redusert klimagassutslipp fra energi, materialer og transport. Asker kommune

har flere FutureBuilt-prosjekter, men Holmen svømmehall ble valgt ut fordi det også er et godt

eksempel på en innovativ anskaffelse. Dialogkonferansen og andre aktiviteter i anskaffelsesløpet har

i stor grad utfordret leverandørmarkedet og fått fram både helt nye løsninger, men også

kombinasjoner av løsninger som er enten helt nye eller nye i Norge, og som nå setter

referansestandard for svømmehaller som formålsbygg.

Kommunedelplan for Holmen-Slependen gir føringer for utviklingen av Holmen svømmehall (P-

dekning, orientering av bygget, arkitektur, rekreasjonsområde mm.) Et interessant grep som ble

gjort, er at friluftsarealet som svømmehallen legger beslag på på Holmenskjæret er erstattet av ett

mål grøntareal på taket av svømmehallen som publikum kan benytte. Kommunedelplanen legger

også til grunn en restriktiv parkeringsnorm som bygger opp under den nasjonale målsettingen om at

trafikkveksten i storbyområder skal tas av de miljøvennlige transportformene.

10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere

ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? OFU-kontrakt:

Kostnader knyttet til automasjonsbiten (SD-anlegget) ble dyrere enn antatt. Kostnadsoverslaget

utarbeidet i forbindelse med søknaden til Innovasjon Norge (IN) var på ca. 10.9 MNOK som

byggherren skulle betale. Antatt støtte fra IN ble vurdert til ca. 3. MNOK. Prognosen i dag viser en

kostnad på ca. 13. MNOK. Støtten fra IN er på 1 MNOK.

FutureBuilt forbildeegenskaper:

Energi: Svømmehaller er energikrevende anlegg, og Holmen svømmehall har derfor i hovedsak

jobbet med forbildeegenskaper innen energi. På dette området er klimagassutslippene redusert med

55 % i forhold til referansenivået.

Materialer: Det benyttet lavkarbonbetong klasse B, ut over dette er det ikke jobbet med reduksjon av

utslipp fra materialbruk til bygget. Årsaken til dette er at prosjektet kom sent inn i FutureBuilt-

programmet og mye var allerede fastlagt. Det har vært utfordrende å finne et relevant referansebygg

for svømmehallen. Det finnes ikke referansebygg for bygningstypen svømmehall i

beregningsverktøyet ble benyttet (klimagassregnskap.no), det er derfor benyttet en standard

idrettshall, som referansebygg svømmehall. Man må derfor utvise skjønn når man sammenligner

referansebygg og prosjekt.

Transport: Bygget er en pilot på grønn mobilitet og er tilrettelagt for syklister, gående og

kollektivreisende, men det er krevende å endre folks reisevaner i praksis. Prosjektet jobber med

mobilitetstiltak for å motivere brukere til å benytte klimavennlig transport til og fra svømmehallen.

Tverrfaglig arbeidsgruppe er nedsatt for å vurdere ulike tiltak for å få flere besøkende til å velge bort

bil. Arbeidsgruppen har involvert ulike brukergrupper i prosessen. Det gjenstår å se hvordan tiltakene

fungerer i praksis.

Løsning 2: Asker velferdslab

1. Beskriv løsningen med to setninger: Asker velferdslab er et innbyggerorientert tjenestekonsept der alle relevante tjenester i kommunen

og eksterne samarbeidspartnere investerer, med mål om å øke levekårene og bedre livskvaliteten til

den enkelte familie. Kommunens investering følges gjennom en ny form for rapportering med fokus

på gevinstrealisering.

2. Bakgrunn – Hvorfor gikk dere i gang? I 2013 ble Asker kommune spurt om å være pilotkommune for å teste ut tjenestedesignmetodikk i

utformingen av boligsosiale tjenester. Prosjekteier var DOGA og prosjektet ble finansiert av

Husbanken. LiveWork Studio stod for leveransene rundt tjenestedesign. Hensikten med prosjektet

var å skape ny retning innenfor boligsosiale tjenester og skape «Fremtidens boligkontor».

Basert på kunnskapen man fikk fra dialog med innbyggerne og ansatte i innsiktsfasen av prosjektet,

ble det tydelig at det opprinnelige omfanget for prosjektet var for snevert. Innbyggere med

komplekse bo- og livssituasjoner uttrykte at de ofte ikke fikk dekket sine behov. Ansatte i kommunen

uttrykte på sin side at de ikke opplevde å få utført sitt arbeid på en tilstrekkelig hensiktsmessig måte.

Fremtidens tjeneste skal være innbyggerens tjeneste der hovedregelen er at «ingen beslutninger om

meg skal tas uten meg».

Med bakgrunn i dette ble det utviklet et helt nytt tjenestekonsept som utfordret den tradisjonelle

«forvaltningstankegangen». Skal man oppnå varige resultater, må alle velferdspilarene; arbeid, helse,

utdanning og bolig, arbeides med samtidig.

Følgende hypotese ble utviklet:

«Hva om kommunen tenker som en investor som investerer i mennesker, og ikke bare er en forvalter

av saker».

Med utgangspunkt i denne «investeringstenkningen» utarbeidet man i prosjektets fase 1, modellen

for tjenestekonseptet «Asker velferdslab».

Konseptet tar utgangspunkt i følgende prinsipper:

1 Å ta risikoen med tidlig investering for å få samfunnsøkonomiske gevinster på lang sikt.

2 Å skape bedre opplevelser for innbyggerne.

3 Å planlegge langsiktige løp der kommunen koordinerer seg som én enhet.

4 Å se på innbyggerne som en «medinvestor», som bidrar aktivt til sin egen fremtid.

Inspirert av investeringstenkningen ble det opprettet en ny virksomhet, kalt Brukertorget, høsten

2014. Målet er å sikre koordinering for innbyggere med sammensatte behov. Brukertorget er

samlokalisert med NAV og leverer helhetlig koordinerte tjenester rundt økonomisk rådgivning og

forvaltning, boligtildeling, boligsosialt arbeid og Husbankens virkemidler (bostøtte og startlån)

sammen med vurdering og tildeling av Helse- og omsorgstjenester. Innbyggere med sammensatte

behov blir kartlagt av Brukertorget flerfaglig i en og samme samtale, opplever å ha én saksbehandler

og mottar samtidige tjenester. Bolighjelp, økonomi og helsevurdering i én virksomhet. Brukertorgets

organisering og arbeidsmetoder er inspirert av og bygger på flere prinsipper fra tjenestekonseptet

Asker velferdslab.

Videreutvikling og utprøving av tjenestekonseptet Asker velferdslab

Etter etableringen av Brukertorget og utarbeidelsen av modellen for velferdslaben ble det besluttet å

videreutvikle og teste investor-tjenestekonseptet på utvalgte målgrupper. Pilotprosjektet

gjennomføres 2016/2017.

Målgruppene for piloten er:

Levekårsutsatte barnefamilier.

Utsatte unge mellom 17-25 år.

Barnefamilier med barn med funksjonsnedsettelser.

Grunnen til at kommunen ønsket å videreutvikle tjenestekonseptet var at Asker velferdslab;

snur ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats,

samordner interne ressurser i kommunen samtidig som dette sees i sammenheng med

ressurser hos innbyggeren, i deres nettverk, samt hos frivillighet, næringsliv og

Askersamfunnet for øvrig,

bidrar til å skape en bærekraftig kommuneøkonomi på sikt der ressursene kommunen rår

over utnyttes mest mulig effektivt, og

måler effekt for kommunen og for innbyggerne

3. Hva består løsningen av (hva er nytt) Beskrivelse av tjenestekonseptet – Asker velferdslab

Et bredt sammensatt investeringsteam, med et utvidet mandat og myndighet til å kunne fatte

beslutninger, danner kjernen i Asker velferdslab. Investeringsteamet består av medarbeidere fra

blant annet helsestasjonene, barnehagene, skolene, Barne- og familieenheten, Barnevernet, NAV,

Brukertorget, Psykisk helse og rus, Arbeid fritid og avlastning og Samfunnsmedisin og integrering.

Teamet er spesialtrente i investeringstankegangen og skal sammen med familiene/innbyggerne

kartlegge behov, formulere mål og finne frem til treffsikre tiltak på kort og lang sikt. Målet er å skape

langsiktige og bærekraftige livssituasjoner for innbyggere/familier.

Det er også et mål at investeringsteamene skal bestå av representanter utenfor kommunen, som

frivillighet, næringsliv, familiens nettverk osv., slik at familiens egne ressurser og ressurser i

Askersamfunnet ses i sammenheng med kommunens ressurser. Her står samskapingstenkningen

sentralt.

Det er flere veier inn til investeringsteamet, og alle tjenestene i kommunen er «døren inn» til

velferdslaben.

En av de sentrale virksomhetene i dette er arbeidet er Brukertorget. Som beskrevet over er

Brukertorget inspirert av tjenestekonseptet Asker velferdslab. Dette gjelder spesielt myndiggjøring av

medarbeidere. I praksis betyr dette at Brukertorget ikke lenger gjennomfører «vedtaksmøter» men

at hver medarbeider har myndighet til å kunne fatte avgjørelser til det beste for innbyggeren.

Målene med Asker velferdslab fase 2 er:

For familien/innbyggere:

Familien/innbyggeren som deltar i piloten opplever bedre levekår og økt livskvalitet.

Familien/innbyggerne som deltar i piloten opplever god helhet og sammenheng.

For kommunen:

For innbyggerne/familiene som deltar i piloten har kommunen bedre ressursbruk.

For innbyggerne/familiene i piloten har kommunen oppnådd økt kvalitet i tjenestene.

Prosjektleveranser:

Asker velferdslab har testet ut modellen på minst 20-30 innbyggere/familier.

Innbyggernes levekår og livskvalitet er målt før og etter investeringsteamet har jobbet.

Involverte medarbeidere opplever at de kan gjøre tidlige investeringer til det beste for

innbyggerne og at de har tilgang på nødvendige ressurser for å få dette til.

Modeller for effektmåling er utviklet og modulen «Effektmåling fra saker til mennesker» er

testet ut.

Investeringstenkningen er videreutviklet i en kommunal kontekst.

Løsninger og tiltak er skapt gjennom samarbeid med frivilligheten, næringsliv og

Askersamfunnet.

Konseptet Asker velferdslab er utviklet til en helhetlig tjenestemodell.

Under følger link til en video utarbeidet av husbanken som beskriver Asker velferdslab. passord: bolig

https://vimeo.com/151540812

Hva er nytt?

Her er en grovmasket oversikt over hva som skiller investeringstenkning fra mer tradisjonell

forvaltningstenkning.

Forvaltingstankegang <=> Investeringstankegang

Kartlegging i siloer <=> 360o kartlegging, en bredere kartlegging av hele familiens situasjon.

Én bruker og ofte ett problemområde i fokus. «Hva kan vi hjelpe deg med?» <=> Hele familien i

fokus. Med stort fokus på deres ressurser. «Hva er viktig for dere?»

Vedtaksmyndighet fortrinnsvis hos ledere/fagansvarlige. Saksbehandling skjer i etterkant av møter.

<=> Myndiggjorte medarbeidere. Avgjørelser fattes i møtet med innbygger.

Vi jobber innenfor en silo etter et fagfelt og samhandler med hverandre. <=> Et bredere perspektiv

der alle jobber mot felles mål.

Ansvarsgrupper for én bruker. <=> Et bredt sammensatt investeringsteam for hele familien.

Kortsiktig perspektiv <=> Langsiktighet

Reparasjon <=> Forebygging og tidlig innsats gjennom at det settes inn ressurser nå for å oppnå

gevinst på sikt.

Måler tiltak <=> Måler effekt

Måling og rapportering

Som en del av Asker velferdslab fase 2 skal prosjektet utvikle en ny form for måling og rapportering;

«en menneskelig rapport». Dette innebærer at kommunen skal måle effekt av de tjenestene som

iverksettes og vise innbyggerens «flyt» mot en mer bærekraftig livssituasjon. Dette gjøres gjennom

måling av innbyggerens opplevde livskvalitet, deres levekår før og etter arbeidet i

investeringsteamet.

4. Fremgangsmåte – Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Tjenestekonseptet Asker velferdslab er utviklet på bakgrunn av innsikter fra første fase av prosjektet.

Innsiktene ble til gjennom intervjuer med brukere av kommunens boligsosiale tjenester.

Innsiktene er blant annet:

Jeg trenger at noen ser de lange linjene

Hjelp til å forstå og navigere systemet

Jeg trenger hjelp til å forbli i en stabil livssituasjon

Samtidighet, ikke litt her og litt der

Disse innsiktene, sammen med input fra investorfaget og erfaringer fra ansatte er hele fundamentet

for tjenestekonseptet og viser at ideene bak tjenestekonseptet er tuftet på reell brukermedvirkning.

Tjenestedesignmetodikk har vært avgjørende for utvikling av konseptet i fase én og videreutvikling i

fase to.

Asker velferdslab er et samarbeid mellom tjenesteområde Oppvekst og tjenesteområde Helse og

omsorg i Asker kommune og er et av prosjektene i kommunens strategiske innovasjons- og

utviklingsportefølje. Dette innebærer at resultater og erfaringer følges tett av både kommunens

administrative og politiske ledelse. Prosjektet er organisert med prosjektstyre og prosjektgruppe. Alle

virksomhetene i Helse og omsorg og i Oppvekst er involvert, både virksomhetsledere, mellomledere

og fagpersoner. I praksis betyr dette at prosjektet er forankret i alle nivåer i organisasjonen.

Eksterne partnere i arbeidet har som nevnt vært Husbanken, men også Barne-, ungdom- og

mangfoldsdirektoratet og Fylkesmannen støtter prosjektet med prosjektmidler i fase 2. Selve

investeringsmodellen er utviklet i samarbeid med LiveWork Studio og SoCentral. Førstnevnte er

fortsatt involvert og støtter prosjektet med tjenestedesignmetodikk for å sikre en fortsatt

innbyggersentrert modell. Det er også utviklet støtteverktøy som benyttes i arbeidet med de enkelte

familiene.

Eksempler er:

Samtaleduk til bruk under kartleggingsmøtet med familiene

Informasjonshefte for innbyggere

Ta kontakt om noe av dette ønskes tilsendt.

Det er i tillegg inngått avtale om konsulentbistand fra PwC for å videreutvikle tjenestekonseptet fra

fase 1 sammen med Asker kommune gjennom pilotering i fase 2. I dette arbeidet har PwC spesielt

fokus på å bistå kommunen i arbeidet med effektmåling som innebærer å beregne effekt av arbeidet

på kort og lang sikt blant annet på bakgrunn av modeller som Skandia-modellen .

5. Prosess – Hvor langt har dere kommet? Asker velferdslab er nå i fase 2 hvor tjenestekonseptet i 2016/2017 har vært testet ut i praksis og

hvor målet er å utvikle konseptet til en enda mer helhetlig modell. Dette arbeidet ferdigstilles våren

2017.

Asker kommune arbeider i disse dager med å få videreført prosjektet i en fase 3: Målet med fase 3

blir mest sannsynlig å videreutvikle modellen ytterligere med tanke på å samle erfaringer, samt

identifisere kritiske suksessfaktorer for skalering internt og eksternt.

6. Verdi – Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert? Som tidligere beskrevet piloterer Asker kommune Asker velferdslab høsten 2016/våren 2017.

Erfaringer fra piloten skal oppsummeres våren 2017. Under følger en oppsummering av de

erfaringene og opplevde verdiene Asker velferdslab har ført til så langt.

Sitater

Under følger utsagn fra innbyggere og ansatte som synliggjør opplevd verdi hos både innbyggere og

ansatte. Sitatene er samlet inn i piloteringen av Asker velferdslab.

Sitater fra innbyggere:

«Dette oppleves som at 200 kg løftes fra mine skuldre». (Sitat fra far etter første møte med

investeringsteamet)

«For første gang kan jeg gå julen i møte uten økonomiske bekymringer». (Sitat fra innbygger

etter investeringsteam)

Sitater fra ansatte i kommunen:

«Endelig er det min tur til å delta i investeringsteam» (Sitat fra medarbeider som skal delta i

investeringsteam for første gang)

«Jeg synes bruk av "duken" (et av verktøyene som benyttes i møte med innbygger) var

utrolig bra og virkningsfullt. Ble tydelig for bruker og for de andre deltakerne på møtet» (Sitat

fra ansatt som har deltatt på investeringsteam)

Sitater fra aktører utenfor kommunen:

«Vi skaper to mennesker som kan satse på livet» (sitat fra fastlege)

«Møtet var utrolig bra og jeg har flere kandidater som ville hatt utbytte av dette» (Sitat fra

ansatt på DPS).

Sitatene viser at Asker velferdslab gir opplevd verdi for de som deltar. Under følger en

oppsummering av de gevinster kommunen opplever så langt

Det er effektivt at ansatte fra ulike fagmiljøer jobber sammen. Fagpersonene har felles

kartlegging. Dette gir felles mål og felles plan for tiltak på kort og lang sikt. Deltakelse fra 2.

linje i investeringstemaene for den enkelte familie er av avgjørende betydning for å nå

familiens mål og for å skape langsiktige helhetlige. Kommunen og 2. linjen (f eks

spesialisthelsetjeneste, fastlege, NAV osv) er avhengig av hverandre for å nå målene for hver

familie. Samhandling med frivillighet gir bedre løsninger. Videre er representanter fra blant

annet ulike idrettsklubber og nærmiljøsentraler har deltatt i investeringsteam for den

enkelte familie. Dette har skapt bedre løsninger for familien enn det kommunen har mulighet

til alene. Det vil si ta frivilligheten har bidratt med tiltak som kommunen alene i ikke rår over.

Disse tiltakene har vært supplement til kommunens tiltak, og avgjørende for å nå målene for

familien.

Det gir effekt at tiltak fra de ulike instansene sees i sammenheng og at det legges en felles

plan, dette gir en koordinert samtidighet.

Myndiggjorte medarbeidere er avgjørende for å kunne legge en langsiktig plan og avklare

tiltak på kort og lang sikt. Dette er avgjørende for å kunne fatte beslutninger i møtet med

innbygger eller kort tid i etterkant av møtet. Dette skaper smidighet og fremdrift. Erfaringen

så langt er at myndiggjøring av medarbeidere ikke gir økte utgifter for kommunen.

Å samle alle relevante fagmiljøer rundt én familie hvor alle møtes og legger en felles plan

er tidseffektivt: Felles mål og tiltak er treffsikkert og effektivt. Dette gir effektiv

saksbehandling fordi forhold avklares raskt. Innbyggerne får tiltakene til rett tid og deres

egeninvesteringer sees i sammenheng med kommunens innsats.

Effektmåling

I fase 2 av Asker velferdslab legges det vekt på å utvikle en ny form for rapportering der

innbyggernes «flyt» mot en mer bærekraftig livssituasjon skal måles, altså en mer «menneskelig

rapport».

Denne effektmålingen gjøres gjennom:

Selvrapportert opplevelse av livskvalitet, hos alle familiene som deltar før og etter at

arbeidet er gjennomført.

Familienes levekår måles før og etter ut fra utviklede indikatorer.

Investeringsleder følger kommunens investering (ressursbruk) både investerte tiltak og

ansattes tid. Dette gjøres på bakgrunn av at alle tiltak og ansattes tid er prissatt slik at

kommunens samlede innvestering i den

7. Spredning – Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover

kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Internt i organisasjonen

Asker velferdslab er godt kjent internt i Asker kommune gjennom et systematisk informasjons- og

opplæringsarbeid. Totalt 75 ansatte er spesialtrent i investeringstenkningen og flere av disse har

deltatt i investeringsteam.

Eksterne presentasjoner

I tillegg er Asker velferdslab presentert på flere konferanser, blant annet i regi av Husbanken og

Bufdir. Samtidig har Asker, i fase 2 (2016/2017), fokusert på å samle erfaringer før vi går bredt ut og

informerer.

Nasjonalt læringsprosjekt

I regi av Husbanken er Asker velferdslab et av fire nasjonale læringsprosjekter under den nasjonale

strategien «Bolig for velferd, Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2014 - 2020». Prosjektet skal

bidra med mer kunnskap om tjenesteinnovasjon i en kommunal sammenheng. Gode resultater skal

gi grunnlag for formidling av læring om arbeidsmåter, metoder og modeller til øvrige kommuner, og

gi grunnlag for utvikling av nasjonal policy som øker måloppnåelsen i helse - og velferdspolitikken på

strategiens innsatsområder.

En arbeidsgruppe bestående av 6 direktorater som står bak ovennevnte strategi, følger prosjektet og

dets erfaringer.

Følgeforskning

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har søkt Forskningsrådet om midler til følgeforskning av Asker

velferdslab. Det foreligger enda ikke svar på søknaden.

Dere kan finne mer info ved et nettsøk på "Asker velferdslab». Her er noen eksempler:

https://www.asker.kommune.no/om-asker-kommune/innovasjon-i-

asker/innovasjonsprosjekter/asker-velferdslab/

https://www.sst.dk/da/planlaegning/ulighed/~/media/2A1D5334120E4E31A0651ED6F33B56F2.ashx

https://www.bufdir.no/Global/Kurs%20og%20konferanser%20bilder/Fagdag%20likestilling%201909

16%20foiler/Foiler%20Asker%20Velferslab.PDF

8. Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret

Ordfører

Rådmann

Brukere/innbyggere

Egen virksomhet

Annen virksomhet

Frivillighet

Asker velferdslab er et nasjonalt læringsprosjekt under den nasjonale strategien «Bolig for velferd».

De seks direktoratene som står bak strategien følger prosjektet tett.

9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør

strategiske grep, planer og systematikk)? Asker velferdslab er et av kommunens strategiske innovasjons- og utviklingsprosjekter, og inngår som

et ledd i kommunens arbeid med innbyggernær tjenesteinnovasjon.

I Danmark snakkes det om veien fra «Kommune 1.0» til «Kommune 3.0». I Asker kommune snakker

vi om veien fra det vi har valgt å kalle «Formynderkommunen» til «Samskapingskommunen». Dette

handler om en utvikling som innehar både holdnings- og handlingsendringer hos kommunen som

tjenesteleverandør, men også hos innbyggeren. Målet er å tilrettelegge for en tjenesteutvikling der

kommunen og innbyggeren i større grad møtes «i øyehøyde». Formålet beskrives godt gjennom

uttrykket litt lengre opp i prosjektbeskrivelsen;

«ingen avgjørelser om meg skal tas uten meg».

I dette konkrete prosjektet var det også viktig å prøve ut tjenestedesign som metode, for å se om

dette kunne være en tilnærming som fungerte både for kommunens ansatte og de som mottar

tjenestene våre – innbyggerne. Erfaringene så langt er såpass positive at kommunen i 2017

gjennomfører kurs i tjenestedesign på Kunnskapssenteret, slik at denne arbeidsformen kan spres

videre til andre tjenesteområder og bli en godt integrert del av kommunens verktøykasse for

tjenesteinnovasjon.

Prosjektet er også viktig i arbeidet med å sikre en mer tjenesteovergripende, langsiktig bærekraftig

kommuneøkonomi. Prosjektet har derfor siden oppstart hatt en tydelig plassert i kommunens

handlingsprogram, og svarer ut tre av handlingsprogrammets gjennomgående strategier; forebygging

og tidlig innsats, god helhet og sammenheng, og sist, men ikke minst, samskaping og medborgerskap.

Politisk nivå holdes løpende orientert om framdriften i prosjektet, og følger resultatene med stor

interesse. Under følger link til ordfører i Asker Lene Conradi sin presentasjon av Asker velferdslab på

en konferanse i 2016:

https://vimeo.com/153827582

10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere

ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Vi har allerede gjort oss erfaringer med at det ligger et enda større potensial i å samarbeide med

aktører utenfor Asker kommune, det vil si frivillighet, sosialt entreprenørskap, andre velferdsakteører

osv. Dette vil kunne sikre at kommunens ressurser i enda større grad sees i sammenheng og utnyttes

i samspill med et større ressurstilfang i Askersamfunnet. Dette vil utforskes mer i fase tre av

prosjektet.

Løsning 3: Løsningsjakten – samskapende lokalsamfunnsutvikling

1. Beskriv løsningen med to setninger: Løsningsjakten – alle med på utviklingen av Borgen som et aktivt, åpent og inkluderende

lokalsamfunn! 783 personer i mer enn 50 ulike møtepunkter fant sammen mulige veier til utviklingen

av et fremtidsrettet Borgen.

2. Bakgrunn – Hvorfor gikk dere i gang? En områderettet innsats med utvikling av Borgenområdet i Asker ble politisk besluttet i 2013.

Bakgrunnen var innspill fra virksomhetsledere og innbyggere i området.

På nettsiden https://www.asker.kommune.no/samfunnsutvikling/borgenprosjektet/ finnes

dokumenter som er utarbeidet av prosjektet.

Det ble utarbeidet et kunnskapsgrunnlag, "Livet på Borgen", slik at flere aktører kunne jobbe utfra

samme innsikt for å skape nye løsninger på kjente og sammensatte utfordringer.

Kunnskapsgrunnlaget viste at det finnes grupper med levekårsutfordringer, mange barn som lever i

husholdninger med lavinntekt og høyere andel befolkning med internasjonal bakgrunn i deler av

området.

Kunnskapsgrunnlaget viste også at det er gode offentlige tjenester, men potensiale for bedre

samhandling mellom tjenestene. Det er mange lokale ressurser, sosiale fellesskap og engasjerte

innbyggere, men liten kontakt og samhørighet på tvers i lokalsamfunnet.

På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget ble det besluttet å jobbe spesielt med mobilisering av ressurser

gjennom å få innbyggere, lag og foreninger og lokalt næringsliv på banen og inn i samarbeid om

utvikling av området – en samskapende lokalsamfunnsutvikling.

Arbeidet henger sammen med- og er en pilot i Asker kommunes utvikling av samskaping og

medborgerskap som metode for samfunnsutvikling (Handlingsprogram for Asker kommune 2017-

2020 s. 62). Samskaping er hovedmetodikken i Kommunedelplan for folkehelse i Asker kommune, og

Borgenområdet er en pilot i dette arbeidet.

Løsningsjakten og Borgenprosjektet er en konkretisering av innovasjonsstrategien «Blikk for

muligheter!»

Løsningsjakten er også relevant for videre prosesser med utvikling av nærdemokratiske modeller og

modeller for samskaping. Dette står svært sentralt i den samfunnsutviklingen som legges opp til i

intensjonsavtalen for sammenslåing av Hurum, Røyken og Asker kommuner.

3. Hva består løsningen av (hva er nytt)? Løsningsjakten besto av mange metoder og arenaer for å mobilisere deltakere fra alle samfunnslag.

Mer enn 50 møtepunkter ble gjennomført. Til sammen 783 deltakere kom med 458 innspill i

prosessen.

Metodikken er utviklet av Asker kommune, med unntak av barnetråkk og konferansen som Somalisk

trossamfunn planla og gjennomførte.

Asker kommune har med Løsningsjakten

Utviklet og prøvd ut nye metoder for medvirkning og samskaping,

Utviklet en ny måte å jobbe med områderettet innsats i samarbeid mellom kommune og

sivilsamfunn (utenfor rammene av Husbankens områdeløft-program)

Nådd flere enn man vanligvis når gjennom tradisjonelle medvirkningsmetoder som er brukt

for å oppfylle plan og bygningslovens bestemmelser om medvirkning.

Utviklet måter å jobbe tverrfaglig/ tverrsektorielt i egen organisasjon.

4. Fremgangsmåte – Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Sluttrapport for Borgenprosjektet viser organisering av hele prosjektet:

https://www.asker.kommune.no/globalassets/samfunnsutvikling/borgenprosjektet/sluttrapport_bor

genprosjektet__2016.pdf

Løsningsjakten bestod av

Erfaringskonferanse for ansatte (59 deltakere, samt rådmann med sin ledergruppe)

2 Nærmiljøkonferanser (139 og 100)

Åpen nærmiljøsentral (4)

Facebook (16 deltok i debattene vi initierte. 611 har klikket «liker» på siden)

Gjestebud (148)

Barnetråkk (42)

Fokusgrupper: foreldrerollen og oppvekst, aktiv hele livet, idrett, kultur, friluftsliv,

boligstruktur, sosiale aktiviteter (74)

Samling med sonelederne/ virksomhetsledere (5)

Konferanse arrangert av Somalisk trossamfunn (70)

Veikartverksted (59)

Ad Hoc utvalg med politikere (8) (Disse gjennomførte dialog med 7 ulike grupper, til sammen

ca 30-35 personer i tillegg)

Møter med enkeltinnbyggere, henvendelser m.m. (14)

Vi har også fått noen av de «tause» stemmene med gjennom intervjuer gjennomført av

helsesøster og prosjektleder for innvandrerkvinner i arbeid. (10)

Basert på tall fra deler av løsningsjakten kan vi anslå at ca 25% av deltakerne var under 18 år, ca 25 %

var befolkning med internasjonal bakgrunn, 48% var menn og 52% var kvinner.

Metodikk

Prosjektleder utviklet metodikk til løsningsjakten som ble bearbeidet i referansegruppen bestående

av rådgivere i Strategi og samfunn, kommunikasjon og oppvekst.

Gjennomføring av løsningsjakten involverte

Ansatte i Asker kommune (rådmann, direktører, rådgivere, virksomhetsledere), kulturskolen og

Borgen nærmiljøsentral, innbyggere som var vertskap for gjestebudene, lærere på Hagaløkka skole,

daglig ansvarlig Borgen seniorsenter. De folkevalgte spilte en spesiell rolle gjennom Ad hoc utvalget

og ved å delta som lytteposter i prosesser.

Ansatte i Asker kommune som bor på Borgen ble bedt om å gi seg tilkjenne. De fikk spesiell

informasjon om hva som skulle skje og oppfordring til å delta selv, og mobilisere naboer og nettverk

lokalt.

Prosjektutvikling i samarbeid med sivilsamfunnet

Prosjektleder deltok forut for Løsningsjakten på møter med alle FAU’ene, SU (barnehage), Borgen

vel, Fellesrådet for sameiene i Askerlia, i oppstarten av Borgen nærmiljøsentral, og hos lokale lag og

foreninger. Det ble lagt opp til en åpen prosess der innbyggere og lokalsamfunnet for øvrig kunne

supplere det kommunen hadde planlagt – flere metoder og arenaer kom til underveis.

I sivilsamfunnet

Parallelt organiserte flere aktører i lokalsamfunnet seg gjennom at FAU’er begynte å samarbeide,

nedsatte arbeidsgrupper som leverte innspill til politikere og administrasjon. Samarbeidene oppstod

for å ivareta interesse for felles saker man var opptatt av.

Andre

Prosjektledere deltok i Husbankens kompetansenettverk for områdeløft i hele perioden og kunne

sparre med prosjektledere og ansatte i områdeløft Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og andre

relevante kommuner som Fredrikstad, og Sarpsborg.

Prosjektleder deltok i masteremne i Bomiljø i partnerskap (samarbeid mellom Husbanken og

Diakonhjemmet/ VID høyskole), og kunne benytte nettverket der til faglig sparring utvikling av

tenkningen som ligger til grunn for Løsningsjakten, med særlig fokus på likeverdige muligheter for

deltakelse.

5. Prosess – Hvor langt har dere kommet? Borgenprosjektet ble startet opp administrativt våren 2014.

Prosjektets faser:

2014:

Prosjektorganisering og arbeid med kunnskapsgrunnlag sammen med kartlegging av

folkehelse i Asker kommune.

Erfaringskonferanse for ansatte

Møter med lokalsamfunnet

Aktiviteter og tiltak i lokalsamfunnet

2015:

Nærmiljøkonferanse

Møter med lokalsamfunnet

Analyse: Livet på Borgen

Aktiviteter og tiltak i lokalsamfunnet

Ad hoc utvalg for Borgen

2016:

Løsningsjakten

Ad hoc utvalg for Borgen

Utarbeidelse av temaplan for lokalsamfunnsutvikling på Borgen

Planen ble sendt på høring og drøftet i alle politiske komitéer og råd.

Politisk behandling

Aktiviteter og tiltak i lokalsamfunnet

2017:

Overlevering til linjeorganisasjonen; overleveringsnotat og møter med tjenesteområdene

Politiske saker om møteplasser og lokalsamfunnsutvalg

Utarbeidelse av verktøy/arbeidsplattform

Aktiviteter og tiltak i lokalsamfunnet

NIBR utarbeider rapport om sammenheng mellom boligtyper og befolkningssammensetning

som kunnskapsgrunnlag for reguleringsplaner på Borgen

Etter vedtak av planen er det utarbeidet en plan for implementering og et notat for overlevering av

prosjektets arbeid og oppdrag til linjeorganisasjonen. Dette er en pilot ifht implementering av

arbeidsmåter og tiltak knyttet til prosesser der mange aktører er involvert. Arbeidet utvikler slik

videre organisasjonens rolle i samspill med sivilsamfunn, og i tjenesteutvikling som følger av

samskapingsprosesser.

Overleveringsnotatet danner grunnlag for tjenesteområdenes arbeid og tematiseres i lederdialoger,

lederavtaler og i virksomhetsplanlegging.

6. Verdi – Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert? Metodikk

Løsningsjakten mobiliserte mange deltakere fra alle samfunnslag. Flere av metodene var designet for

å skape nye løsninger, gi innspill og sette retning i arbeidet med temaplanen. Metodene er

dokumentert i et notat om områderettet innsats i Asker kommune. Det vurderes å publisere

metodikken som en digital håndbok.

En positiv bieffekt av Løsningsjakten var at det oppstod lokale aktiviteter og avtale mellom aktører

om å jobbe videre med realisering av tiltak prioritert i veikartverkstedet. Eksempler på dette er:

sykkelverksted, oppganger som treffes, oppgangsansvarlig, nabofester og etablering av Arena Borgen

(en forening som tilbyr aktiviteter lokalt til barn, ungdom og kvinner). Etter veikartverkstedet

planlegges rydding av arealer som kan brukes til aktivitet, religionsdialog, arbeid med

Tuftepark/aktivitetsløype, nettverk som «eldre for Borgen», språkkafé (allerede i gang), utvikling av

nærsentrene, matfestival, og videreføring av lokale arrangementer.

Tiltak på Borgen

Borgen nærmiljøsentral er etablert (2015) og realiserer særlig tiltak innenfor innsatsområdet sosiale

og kulturelle aktiviteter.

Prosjekt om friluftsliv på Borgen, inkludert utvikling av aktivitetsløyper (2016-) er en del av

folkehelsesatsingen på Borgen i samarbeid med DNT OSLO.

Innbyggertorg på Borgen etableres 2017-

Det ble delt ut 150 000.- i nærmiljøtilskudd som en prøveordning i 2016. Midlene ble fordelt på ca.

15 ulike prosjekter lokalt. Eksempler på prosjekter er: språkkafé, «Mat og prat», hobbyverksted,

marked, kunstprosjekt, utstyr til lavterskelaktiviteter som basket og fleridrett, musikkseminar,

halloweenfest, utstyr til scenebygging, grilling og tolking.

Verktøy for videre arbeid – digitalt veikart

Innspillene er samlet i et «veikart» for videre utvikling av Borgen. I veikartet er innspillene sortert i

innsatsområdene lokalsamfunnsutvikling, tjenesteutvikling og stedsutvikling. Veikartet gir idéer og

viser også hvilke områder befolkning, lag og foreninger og lokalt næringsliv særlig mener vil skape

ønsket utvikling. Tiltakene er sortert etter hvilke aktører som kan gjøre noe med- eller realisere de

tiltakene man tenker kan skape ønsket utvikling. Kategorisering avdekket av 75% av innspillene bare

kunne realiseres av flere aktører i samarbeid. Kun 25% av innspillene er direkte knyttet til kommunal

virksomhet og må løses av tjenestene alene.

Det er en digital løsning under utarbeidelse som viser veikartet med sorteringsmuligheter for at

sivilsamfunn og kommune kan fortsette å utvikle en koordinert lokalsamfunnsutvikling. Det gir

muligheter for synergieffekter, bedre ressursutnyttelse, prosjekter som tilfører områdeutviklingen

flere ressurser m.m… Den digitale løsningen vil kunne være en felles arbeidsplattform for alle

involverte og interesserte parter og aktører. Planlegges ferdigstilt innen 2017.

Samskaping forutsetter endringer i tradisjonell rolleforståelse for kommunale medarbeidere,

politikere og innbyggere. Arbeidet med verktøyet legger til grunn forståelse av roller fra

«Samskabelse – en typologi», Jens Pedersen Ulrich, Ph.D, VIA University College, Danmark.

Politiske saker

Temaplan for lokalsamfunnsutvikling på Borgen er vedtatt. Den peker ut to nye politiske saker:

Lokalsamfunnsutvalg

Sak om utvikling og styrking av sosiale og fysiske møteplasser på Borgen der kommunens og

sivilsamfunnets ressurser skal sees under ett, inkludert temporære tiltak

I disse sakene vil politikeren kunne

legge føringer for struktur og rammer for videre samskapende lokalsamfunnsutvikling

planmessig legge til rette for styrking av møteplasser og aktivitetsmuligheter lokalt.

7. Spredning – Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover

kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Overføringsverdi

Arbeidet har overføringsverdi til tjenesteområdene, tverrfaglig arbeid, arbeid på tvers av kommune

og sivilsamfunn, og annet områderettet arbeid i kommunen. Dokumentasjon av arbeidet kan brukes i

medvirkningsprosesser i større og mindre skala – konkret i tjenester og prosjekter, og overordnet i

arbeid med kommuneplanprosesser.

Andre kommuner, Husbanken og forskningsinstitusjoner har vist interesse for Løsningsjakten og

Borgenprosjektet, og prosjektleder har deltatt på konferanser og møtepunkter og bidratt med

innledninger. F.eks

Husbankens kompetansenettverk for områderettet arbeid, og levert innledning på nasjonal

konferanse (Kunnskapsreisen) og Oslofrokost.

Tid for noe VILT – fagseminar og interaktivt læringsverksted arrangert av Oslo kommune i

samarbeid med Dutch Research Institute for Transition ved Erasmus universitet i Rotterdam.

Samarbeidsrådet for Sunnhordaland

Norsk kommunalteknisk forening, nasjonal konferanse

Kongsberg kommune

Drammen kommune

Sarpsborg kommune

Fredrikstad kommune

Trøgstad kommune

Skanderborg kommune

Forskning

Masteroppgave i Ledelse, innovasjon og demokrati, Handelshøyskolen og fakultet for

samfunnsvitenskap, 2016 Lars Bjerke (rådmann i Asker), Ole Kristian Tangen (utviklingssjef i

Asker) m fl.

Masteroppgave i Innovasjon og entreprenørskap ved NMBU: Fremtidsrettet innovasjon i

offentlig sektor. 2016 Mathias Johansen

Prosjektarbeid, NMBU: studenter på Master i Folkehelsevitenskap 2016

Masteremne i Bomiljø i partnerskap 2015 Gyrid Mangersnes

Evaluering av medvirkningsprosesser, Akershus fylkeskommune ved NMBU 2017. Asker

kommune inngår med Løsningsjakten.

Masteroppgave Design og arkitekthøyskolen, tema samskaping under utarbeidelse 2017

Alfred Benjamin Clatworthy Holmen. Løsningsjakten inngår.

Doktorgrad, Petter Gullmark – universitetet i Nord. Artikler er planlagt i Entrepreneurship

Theory and Practice, og International Small Business Journal, 2017

Forskningsrapport om sammenheng mellom boligtyper og befolkningssammensetning i Asker

kommune iverksettes februar 2017, med leveranse juni 2017. NIBR

Medieoppslag

Budstikka har fulgt Borgenprosjektet tett med mange oppslag, både om problemstillinger og saker

fra Borgenområdet, kunnskapsgrunnlaget, medvirkningsprosesser m.m.

Kommunespeilet No 3, september 2016: Asker kommune og Borgenprosjektet som egne saker.

Andre utviklingsprosesser i Asker kommune

Områdeutvikling er resultat av mange prosesser med ulike aktører. Særlig relevant for innbyggere i

Borgenområdet har utarbeidelse av Strategi for skole og barnehagekapasitet vært, med inndeling av

skolekretsgrenser. Denne har stor betydning for sammensetning av elevgrupper på skoler og i

barnehager.

Deler av befolkningen har også vært særlig opptatt av boligstruktur i området. Det skal utarbeides en

kommunedelplan for sentrale Asker som også vil omfatte Borgenområdet. Løsningsjakten har lagt

føringer til dette arbeidet. Det er også bestilt en forskningsrapport om sammenheng mellom

boligtype og befolkningssammensetning. Rapporten vil sette forskning i sammenheng med

boligutvikling på en ny måte. Den skal inneholde en metode for vurdering og analyse som kan

benyttes i implementering av Boligpolitisk strategi for Asker kommune gjennom arbeid med

reguleringsplaner.

I Asker kommunes handlingsprogram 2017-2020 er det lagt inn en ny BMS indikator:

Hver virksomhet har gjennomført minst ett tiltak der virksomheten samskaper med en eller flere

innbyggere, næringsliv, lag og foreninger om å løse felles utfordringer.

For å støtte opp om virksomhetenes arbeid med dette målet, er det iverksatt prosesser for

kompetanseheving på metodikk som tjenestedesign og innovative anskaffelser. I tillegg gjøres

erfaringer fra Løsningsjakten tilgjengelig for gjenbruk. Kunnskapssenteret er her en sentral aktør.

8. Hvor forankret dere arbeidet? Kommunestyret

Ordfører

Rådmann

Brukere/innbyggere

Egen virksomhet

Annen virksomhet

Frivillighet

Lokal servicenæring

9. Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør

strategiske grep, planer og systematikk)? Borgenprosjektet har vært en pilot i Asker kommunes satsning på innovasjon, medborgerskap og

samskaping. Arbeidet har særlig bidratt med metodeutprøving og erfaring med utfordringer i

samspill mellom kommune og aktører i sivilsamfunnet.

Erfaringene videreføres i utviklingen av nye Asker kommune med særlig fokus på nærdemokratiske

modeller og modeller for samskaping og samfunnsinnovasjon. Dette arbeidet er svært sentralt i

intensjonsavtalen som ligger til grunn for arbeidet med å bygge en ny kommune. «Slike ordninger vil

bidra til at samfunnet bygges nedenifra gjennom medborgerskap og at kommunen vil kunne

samskape, involvere innbyggere lokalt i planprosesser, budsjettarbeid og andre viktige saker som

berører deres område.»

https://www.asker.kommune.no/globalassets/politikk/kommunereformen/intensjonsavtale/vedlegg

-a.pdf

Erfaringene brukes aktivt inn i medvirkningsarbeidet i områdeutvikling i de to største

utbyggingsprosjektene i Asker kommune; Høn/Landås og Billingstadsletta vest.

Prosjektarbeidet har bidratt til utvikling av samarbeid på tvers i organisasjonen med systematisering

av overføring av oppdrag fra prosjekt til linjeorganisasjon og implementering av temaplanen. Dette

er overførbart til implementering av strategiske planer, og inngår i utvikling av digitale

virksomhetsplaner i Asker kommune.

10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere

ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Det er utfordrende å klare å rekruttere deltakere fra alle samfunnslag, med svært ulike

forutsetninger til å delta i prosesser sammen. Erfaringene viser at det ofte er de som allerede er

engasjerte og «outspoken» som inntar de store arenaene som nærmiljøkonferanser og fokusgrupper.

Dette merket vi godt, og det medførte at vi underveis hadde en etisk refleksjon rundt hvordan vi

rekrutterte og hva som var konsekvensen av å bruke eksisterende og etablerte informasjonskanaler.

Det førte til at vi avlyste en workshop som vi så ville rekruttere de samme deltakerne og gi dem enda

en arena. Vi stoppet informasjonsstrømmer som vi erfarte rekrutterte mer av de som allerede deltok

bredt i alle sammenhenger og gjorde mer oppsøkende arbeid. Vi skulle gjerne kunnet gjøre enda mer

oppsøkende arbeid for å balansere den totale deltakelsen bedre.

For å skape større grad av likeverdige muligheter for deltakelse er det viktig å jobbe med å

videreutvikle de alternative metodene vi brukte, som gjestebud, samtalegrupper i tjenestene som

treffer utsatte og sårbare grupper for å få frem en større deltakelse fra disse befolkningsgruppene.

Det gjelder særlig mennesker med språkutfordringer, manglende kunnskap om samfunnets

deltakelsesarenaer- og kodekser, og mennesker med levekårsutfordringer (for eksempel psykisk

helse, dårlig økonomi o.l.).

Det er ikke lett å forstå hvordan man som innbygger kan delta i- og påvirke prosesser som skjer rundt

politiske saker, reguleringer m.m. Saker som går parallelt har vært en utfordring for

Borgenprosjektet. Forventningene knyttet til prosjektet har også omfattet beslutningsløp som følger

andre saker. Noen har derfor hatt en opplevelse av at «Borgenprosjektet ikke tar tak i det som

virkelig betyr noe» (som skolekretsgrenser og føringer for boligbygging i området). Det har generert

betydelig frustrasjon hos enkelte av interessegruppene og innbyggere. Det har også påvirket hvordan

de har erfart medvirkning og tolket handlingsrommet i samskapingsprosesser. Erfaringen viser at

man ikke kan være for tydelig når det gjelder å forklare og veilede parallelle prosesser og

påvirkningsmuligheter.