Aggression Replacement Training og mennesker med utviklingshemming

Asbjørg BergetKnut Gundersen

Sinnekontroll10 ukers grunnleggende program

Time 1 InnledningTime 2 Ytre og indre triggereTime 3 SignalerTime 4 Dempere Time 5 Mine egne dempereTime 6 KonsekvenserTime 7 Hvordan havner jeg i konflikt situasjoner?Time 8 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjonTime 9 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjonTime 10 Valg av sosiale ferdigheter - andre løsninger enn aggresjon

TreningMoralsk resonneringTankekomponenten i ARTDilemmadiskusjoner der deltakerne

blir presentert for et moralsk dilemma som drøftes◦ Skal jeg ta hensyn til meg selv, kameraten,

andre? ◦ Bygger på moraske stadier som reflekterer

gradvis større grad av empati. ◦ Identifiserer typiske tankefeil, eks.

bagatellisering forutsette det verste skylde på andre

ForskningLite forskning på ART med

utviklingshemming◦Spesifikke grupper med ART på

videreutdanningen. Positive erfaringer, men kartleggingen ikke relevant for gruppa

◦Masteroppgave Asbjørg Berget Signifikant positive resultater på mål for

sosial kompetanse og reduksjon på problematferd, men for liten gruppe til å trekke sikre resultater

◦Doktorgrad Børge Strømgren

Gruppen ”personer med utviklingshemming” er ingen ensartet gruppe, men en gruppe mennesker som kanskje kan sies å være mer forskjellig enn folk flest (Melgård, 2000).

Et eksempel

Rogaland Høgskole 117 Rogaland Høgskole 122

Sinneskala Hvilke situasjon er jeg i når jeg er:

Brennende sint ________________________Jeg er rasende i denne situasjonen

Kokende sint ________________________Jeg er provosert i denne situasjonen

Varm ________________________Jeg er ganske irritert

Lunken ________________________Denne situasjonen irriterer meg

KaldDenne situasjonen påvirker ________________________meg ikke i det hele tatt

Sosial kompetansePersoner viser sosial kompetanse når;de i gitte situasjoner, med stor

sannsynlighet, oppnår egne og felles mål på måter som ivaretar egne og samhandlingspartnernes grunnleggende rettigheter

samhandlingen tilfredsstiller eksplisitte kulturbestemte regler og implisitte normer for oppførsel, som i sin tur

fører til positivt omdømme fra andre.Gundersen & moynahan, 2003

Asbjørg Berget

Sosial inkompetanseEn uoverensstemmelse mellom en persons

evne til å takle en gitt sosial situasjon og de kravene som stilles til situasjonen.

Nær sammenheng mellom uønsket aggressiv atferd og mangelfull sosial kompetanse.

Endringer i forsterkningsbetingelser er i seg selv ofte ikke nok, alternative ferdigheter må læres.

Asbjørg Berget

Ulike måter for å håndtere problematferd

Reaktive strategier Strategier beregnet på å håndtere den utfordrende atferden i det

øyeblikk den forekommer Målet er å raskt bringe episoden under kontroll med minst mulig

risiko

Proaktive strategier Er beregnet på å produsere varige endringer i atferd over tid - Økologiske endringer for å oppnå en bedre tilpasning mellom eleven og dens omgivelser ved å modifisere omgivelsene. - Systematisk opplæring beregnet på å gi individet økte ferdigheter slik at vedkommende blir bedre i stand til å mestre omgivelsene.

Asbjørg Berget

Frustrasjon - SinneFrustrasjon: blokkering av målProvokasjon: devurdering av seg

selv

Gir opp / ensomhetReaktivt sinne Instrumentell

Linus i svingen 31. Mestre eget sinne32. Mestre andres sinne33. Uttrykke at en liker noen34. Mestre egen frykt35. Belønne seg selv36. Bruke selvkontroll37. Be om tillatelse38. Å takle erting39. Unngå trøbbel40. Holde seg unna slagsmål41. Problemløsning42. Akseptere konsekvenser av egne feil43. Håndtere en anklage44. Å forhandle45. Takle det å kjede seg46. Bestemme hva som forårsaket et problem47. Fremføre en klage48. Svare på en klage49. Takle et tap/nederlag50. Vise sportsånd51. Takle å bli holdt utenfor52. Takle det å bli flau53. Takle det å mislykkes54. Godta et nei55. Å si nei56. Å slappe av/roe seg ned når man er stressa57. Håndtere gruppepress58. Å ha lyst på noe som tilhører andre59. Ta en avgjørelse60. Å være ærlig

1. Å lytte til det som blir sagt 2. Be om hjelp 3. Si takk 4. Å organisere materiell 5. Følge instrukser 6. Fullføre oppgaver 7. Delta/bidra i diskusjoner 8. Tilby å hjelpe voksne 9. Stille spørsmål10. Ignorere forstyrrelser11. Rette opp feil12. Bestemme seg for å gjøre noe.13. Sette seg et mål14. Presentere seg selv 15. Starte en samtale16. Avslutte en samtale17. Å bli med i en gruppeaktivitet/lek som er i gang18. Leke en lek med regler19. Be om en tjeneste20. Tilby seg å hjelpe en venn/skolekamerat21. Gi et kompliment22. Ta i mot et kompliment23. Foreslå en aktivitet24. Å dele med andre25. Å be om unnskyldning 26. Kjenne egne følelser27. Uttrykke egne følelser28. Kjenne igjen andres følelser29. Vise forståelse for andres følelser30. Vise bekymring for andre

SOSIALE FERDIGHETER

Implementering 8 dagers trenerkurs

Veiledning1: KartleggingVeiledning 2: ProgramVeiledning 3: GeneraliseringVeiledning 4: SinnekontrolltreningVeiledning 5: Moralsk

resonneringstreningEvaluering

ART og mennesker med utviklingshemming – hvordan?Hva er målet?GruppesammensetningART – rom med visuelle hjelpemidlerFrivillig og morsomtRollespill og aktiv deltagelseMange repetisjonerPositiv forsterkning

Tilpasninger for målgruppen:Utvelgelse av ferdigheterForenkling av temaVisualisering / konkretiseringTettere oppfølging fra nærpersonerGod plan for generalisering

Hva skal vi trene?Situasjon: Alternativ ferdighet:

Per går tur forbi en nabo som raker plenen. Per roper ukvemsord til naboen.

1. Starte en samtale2. Bli med i en aktivitet som er i gang

Per pakker skruer på dagsenteret. Per mister posen så skruene faller ut. Knut kjefter på personalet og forlater bordet.

1. Be om hjelp2. Rette opp feil

Per skal klippe plenen, men får ikke start på plenklipperen. Velter plenklipperen og går inn.

1. Be om hjelp2. Bruke selvkontroll

To personal snakker sammen, de ser ikke Per Per kaller opp personalet.

1. Starte en samtale2. Bli med i en aktivitet som er i gang.

Per skal se på TvV Blar raskt igjennom kanalene før han hiver fjernkontrollen i gulvet og går.

1. Be om hjelp2. Bruke selvkontroll

Hva skal vi trene?Situasjon: Alternativ ferdighet:

Nicolai spiller billedlotto med to klassekamerater. En medelev vinner. Nicolai hiver brettet sitt og går.

1. Takle et tap / nederlag2. Foreslå en aktivitet

Tre gutter bygger togbane på SFO. Nicolai tar alle togene.

1. Bli med i en aktivitet som er i gang2. Dele med andre

To gutter leker på SFO. Nicolai hiver lekedyr på dem.

1. Foreslå en aktivitet2. Bli med i en aktivitet som er i gang

Nicolai leker med venner på SFO. Nicolai får presentert regler for leken fra den andre. Nicolai går.

1. Leke en lek med regler2. Å godta et nei

Nicolai blir bedt om å pakke sammen det han holder på med for å gjøre en ny aktivitet. Nicolai blir sint hiver tingene sine rundt seg.

1. Å godta et nei2. Følge instrukser

Eksempel på program:Uke: Mandag Onsdag Fredag

1”Å be om hjelp”(Sosial ferdighetstrening)

Forskjellen på sinne og aggresjon, sinnekontroll sirkelen(Sinnekontroll)

Hjelpsomhet(Moralsk resonnering)

2”Å tilby hjelp”(Sosial ferdighetstrening)

Ytre sinneutløsere(Sinnekontroll)

Hjelpsomhet(Moralsk resonnering)

3”Å starte en samtale”(Sosial ferdighetstrening)

Indre sinneutløsere(Sinnekontroll)

Mot(Moralsk resonnering)

4”Å be om lov”(Sosial ferdighetstrening)

Sinnesignaler(Sinnekontroll)

Tålmodighet(Moralsk resonnering)

5”Å bli med i en aktivitet som er i gang”(Sosial ferdighetstrening)

Sinnedempere(Sinnekontroll)

Samarbeid(Moralsk resonnering)

6”Å fullføre en oppgave”(Sosial ferdighetstrening)

Mine egne dempere(Sinnekontroll)

Respekt(Moralsk resonnering)

7”Å takle det å mislykkes”(Sosial ferdighetstrening)

”Hvordan havner jeg i konfliktsituasjoner?”(Sinnekontroll)

Ansvarsbevissthet(Moralsk resonnering)

8”Å ha lyst på noe som tilhører andre”(Sosial ferdighetstrening)

Konsekvenser(Sinnekontroll)

Selvtillit(Moralsk resonnering)

9”Å fremføre en klage”(Sosial ferdighetstrening)

Valg av andre løsninger enn aggresjon. (Sinnekontroll)

Ærlighet(Moralsk resonnering)

10”Å forhandle”(Sosial ferdighetstrening)

Valg av andre løsninger enn aggresjon. (Sinnekontroll)

Valg av andre løsninger enn aggresjon. (Sinnekontroll)

Sosial ferdighetstrening:Tar utgangspunkt i ferdigheter

personen ofte vil ha bruk for.Trener ferdighetene som

beskrevet i opprinnelig program. TempoTilrettelegging av materiell

Sinnekontrolltrening:Som i opprinnelig programFokus på kjente situasjonerBruker de samme ferdighetene

som er trent i sosial ferdighetstrening

Trener flere timer

Moralsk resonneringstrening:Tar utgangspunkt i de samme

situasjonene.Ser på situasjonene fra ulike

personers perspektiv. - Hvordan er det for meg? - Hvordan er det for den/de

andre? Bruker rollespill/trippeldanceLager dilemma som føljetong

SPT - Knut Gundersen / Lisbeth Valjord

21

“Nettverksferdighetstrening” Forutsetning: Ethvert problem er et problem for minst

2 parter og alle må gjøre noe for å løse problemet. 1 Velg et problemområde

◦ Ikke start med det mest alvorlige problemet◦ Eksempel: Problemer når en skal vekkes

2. Rollespill til uønsket samhandling oppstår.◦ Spørsmål: Hvilke intensjoner har de 2 personer?◦ Eksempel: Gutten var sint og moren ble også sint

3. Brainstorming◦ Hva kunne de ha gjort annerledes? Hvordan kan du få

samme resultat, men uten negative konsekvenser?◦ Teknikk “moynahans fjernkontroll”◦ Alternative “script” for begge personer.◦ Eksempel Mor: “Du må stå opp” Sønn: “Gi meg 5 minutter”

Give me five minutes” Mor: “ok”

SPT - Knut Gundersen / Lisbeth Valjord

22

Øving på alternative samhandlingsmønstre◦“Trippeldans”

1. Step: Trenere framfører 2. Step: Trener spiller sønnens rolle; alle

øver på morens rolle.. 3. Step: En av trenerne spiller morens

rolle og alle deltakere spiller sønnens rolle etter tur.

Evt. Feilkorrigeringstrening

Generalisering i ART Strukturen i ART – programmet inneholder viktige

elementer for å fremme generalisering:

- Hjemmeoppgavene har som funksjon å få elevene til å utøve ferdighetene de har trent på i

ART som en trinnvis tilnærming fra treningsrommet, gjennom

mange ledd før atferden etter hvert tas i bruk under naturlige

betingelser i det naturlige miljø (Goldstein, Glick & Gibbs, 1998).

Hvordan?God informasjon

Fungere som overføringscoach◦ Være modell◦ Tilrettelegge for situasjoner der en bruker sosiale ferdigheter◦ Formidle forsterkere på gode ferdigheter

Mange repetisjoner

Det handler om å trene ART utenfor ART-rommet.

En planlagt vei til generalisering:

1. Trene nye ferdigheter med kjente personer i kjente omgivelser med avtale.

2. Trene ferdigheten sammen med kjente personer i kjente omgivelser uten avtale.

3. Trene nye ferdigheter med ukjente personer i kjente omgivelser med avtale.

4. Trene nye ferdigheter med ukjente personer i ukjente omgivelser med avtale.

5. Tren nye ferdigheter med ukjente personer i ukjente omgivelser uten avtale

Vedlikehold/opprettholdelse

Boostersessions - tegnøkonomi - TRISK

ErfaringerART blir godt mottatt både hos

tjenestemottagere og tjenesteytereTjenesteyterne får økt fokus på opplæring og

sosial kompetanse blir satt på ”ukeplanen”Kompetansen opprettholdes og nye ART-

grupper startes opp.Tjenestemottagerne lærer mye samtidig som

tjenesteyterne oppdager nye treningsområder

Ingen ART-grupper avsluttet som følge av manglende ”prerekvisitter” for trening

Referanser Goldstein, A. P., Glick, B., & Gibbs, J. C. (1998). Aggression replacement training a

comprehensive intervention for aggressive youth. (Rev. ed ed.) Champaign, Ill: Research Press.

Gundersen, K & Berget, A. (2007). ART - en spennende nyvinning for etablering av sosial kompetanse. www.nfunorge.org/view.cgi?&link_id=0.15018&session_id=0

Gundersen, K. & moynahan, l. (2006) Nettverk og sosial kompetanse. Gyldendal Norsk Forlag AS

Gundersen, K., & Svartdal, F. (2005). Evaluation of a Norwegian Post-Graduate Training Program for the Implementation of Aggression Replacement Training. Psychology, Crime and Law.

Gundersen, K., & Svartdal, F. (2006). Aggression Replacement Training in Norway: Outcome evaluation of 11 Norwegian student projects. Scandinavian Journal of Educational Research, 50, 63-81.

Melgård, T. (2000). Utviklingshemming. I J. Eknes (Red.), Utviklingshemming og psykisk helse (11-32): Universitetsforlaget.

Nugent, W. R., Bruley, C., & Winimaki, L. (1999). The effects of aggression replacement traning on male and female antisocial behavior. Research on Social Work Practice, 9 nr 4, 466-482.

 Strømgren, B. (2007). Aggression Replacement Training and Autism Spectrum Disorders. Faculty of Life and Health Scienses of the University of Ulster.

http://art.diakonhjemmeths.no/ www.forebygging.no www.mamut.net/trisk