Arbeidsprogram 2013-2017

7/28/2019 Arbeidsprogram 2013-2017

1/71

ARBEIDSPROGRAM 2013-2017


2/712


3/713

INNHOLDDel 1: Vrt felles livsgrunnlag 4

1.1 Klimaendringer 51.2 Grnn energipolitikk 71.3 Brekraftig samferdsel 101.4 Naturmangfold og arealforvaltning 131.5 Giftfritt milj 151.6 Brekraftig landbruk 171.7 Brekraftig sjbruk 201.8 Dyrevern 22

Del 2: Grnn konomi 24

2.1 kologisk konomi 242.2 Demokraftisk konomi 262.3 Grnn nringsutvikling 282.4 Oljemilliarder til utvikling 292.5 Finans- og pengepolitikk 302.6 Skatte- og avgiftspolitikk 322.7 Velferd og arbeidsliv 33

Del 3: Hverdagslivet 363.1 Levende byer og bygder 37

3.2 Boligpolitikk 393.3 Skole og oppvekst 413.4 Mangfold i kulturlivet 433.5 Sprklig mangfold 453.6 En bedre helsepolitikk 473.7 Omsorg og rehabilitering 493.8 Frivillig arbeid 513.9 Likeverd 52

Del 4: Stat og borgere 54

4.1 Demokrati og deltagelse 554.2 Sivilsamfunnet 564.3 Fri kunnskapsutvikling 584.4 Digitale rettigheter 594.5 Justispolitikk og beredskap 61

Del 5: Norge i verden 645.1 Et styrket FN 645.2 Internasjonal konomi og handel 655.3 Utvikling og bistand 66

5.4 Internasjonal konfikthndtering - ikkevold 675.5 Forsvar og sikkerhetspolitikk 685.6 Innvandrings-, fyktning- og asylpolitikk 70


4/714

1. VRT FELLES LIVSGRUNNLAGMiljpartiet De Grnne gr til valg p et politisk program som peker ut en ny, kologisk brekratigog ramtidsorientert samunnsutvikling or Norge. De Grnne har okus p livskvalitet or alle, ramoret stadig kende konsum. Vi nsker at Norge skal vise i praksis at et brekratig samunn er en positivmulighet - til beste or alle. En ramtidsrettet politikk krever nytenkning og endringer innen mange

omrder.

I dag er vrt livsgrunnlag p jorda kritisk truet. Menneskelig aktivitet rer til at andre arter utryddes iet raskere tempo enn noen gang tidligere i historien. Menneskeskapte gitstoer er spredt tvers igjen-nom det globale kosystemet. Ressursgrunnlaget vrt trues gjennom overbeskatning og ikke-ornybareresurser utnyttes slik at vrt livsmilj delegges av orurensing. Den pgende globale oppvarmingen -rer til akselererende nedsmelting i polomrdene og en kt rekvens av ekstremvr, som trke eller om,rer til tap av jordbruksland og drikkevann. Livet i havet trues p grunn av oppvarming og orsuring,mens jordens beolkning er avhengig av et levende hav or tilstrekkelig matorsyning.

Denne alvorlige situasjonen krever handling i alle land og godt internasjonalt samarbeid. De Grnne villikevel ikke vente p global enighet, men benytte Norges sregne posisjon - bde konomisk og politisk- til utvikle oss som et oregangsland. Det krever at vi kutter vre klimagassutslipp og bygger et kli-manytralt samunn med ramtidsrettede energiormer, mindre slsing med viktige ressurser og vern avnaturmangoldet. Vi tar viktige internasjonale miljorpliktelser p alvor og vil stanse utslipp som truerhelse og milj.

Bde kende olketall og kende orbruk bidrar til at vi belaster naturen mer. I Norge er det viktig redusere ressursorbruket og velge en mer miljvennlig livsstil. Bde global retterdighet og solidaritetmed kommende generasjoner krever et mer brekratig orbruksmnster. Samtidig har ny teknologiut-

vikling og utprving og igangsetting av ornybar energiproduksjon en viktig plass. Vi m rigjre oss raavhengigheten av ossil energi, som bde gir store miljproblemer og er en begrenset ressurs som uan-sett m erstattes med andre energiormer.

Fre-var-prinsippet og prinsippet om at orurenser betaler or miljdeleggelser er godt orankret inorsk lov og internasjonale avtaler. Det er p tide gjre prinsippene og lovverket om til praktisk poli-tikk. Det betyr at vi skal kutte klimagassutslippene og stoppe utslipp av milj- og helseskadelige kjemi-kalier gjennom ke kostnadene or slik orurensing.

De Grnne vil omgjre Finansdepartementet til Brekratdepartementet (BKD). Departementet skal

plegges se konomisk politikk i sammenheng med virkningene p klima og milj, og det skal hamyndighet til samordne slik at alle sektorer trekker i brekratig retning. Omstilling til et ramtidsret-tet grnt samunn er avhengig av nytenkning og aktiv innsats som inkluderer og engasjerer nringsliv,organisasjoner og hver enkelt av oss. Staten og kommunene m oppmuntre og skape gode vilkr orandre aktrers innsats, og lre av deres ideer og eraringer.

De Grnne gr inn or oppgradere FNs miljprogram til en egen FN-organisasjon,p linje medVerdens helseorganisasjon, slik at det internasjonale miljarbeidet r strre autoritet og mer orutsigbarnansiering.


5/715

1.1 KLIMAENDRINGERDen pgende globale oppvarmingen av bde atmosre og havomrder krever raske og kratulle mot-tiltak. Klimautviklingen med plgende br nedsmelting i polomrdene krever handling i alle land oginternasjonalt samarbeid. Norge kan ikke vente p global enighet r vi kutter klimagassutslipp.Konkrete tiltak og aktive handlingsvalg er viktigere enn noen gang or stoppe pgende klimaendrin-

ger. Bde politisk astsatte reguleringer og den makten vi alle har gjennom velge miljvennlige ramororurensende lsninger i vre hverdagsliv, er viktige deler av lsningen.

Den sterke konomiske veksten i Norge er bygget p en stadig kende utvinning av ossile ressurser.Med dagens alvorlige klimasituasjon er dette en arlig utvikling bde or oss og or resten av verden. DeGrnne vil benytte vre naturgitte orutsetninger or produksjon av ornybar energi og vr konomiskehandlekrat til endre vr ossilstyrte konomi. Norge skal g oran og vise vei mot et karbonnytraltsamunn. I denne politikken er bde en bevisstgjring i beolkningen om jordens ressurs- og miljsitua-sjon, samt praktiske politiske lsninger ndvendig or n mlet.

Klimaendringene pvirker hele samunnet, og omrder som helse, samunnssikkerhet, primrnringog vr natur berres. Det er et stort samordningsbehov hvis vi skal makte respondere med helhetligelsninger. Klimaendringene skjer n i svrt raskt tempo og det er ndvendig med et mye strre okusog myndighetsmakt or ivareta miljhensyn.

Det viktigste Norge skal gjre innenlands er trappe ned petroleumsvirksomheten. Fossile ressurser erbegrenset og disse bevares best under bakken. Framtidens industriutvikling er ikke bygget p utvinningav ossile ressurser, og De Grnnes klimapolitikk vil skape vekstmuligheter or klima\smart industri. Vivil ha kratulle satsinger p ny, brekratig nringsvirksomhet som overtar oljeindustriens overlegnerolle. Utvinning av petroleum m i ramtiden bare skje or lage produkter som kan gjenvinnes eller

resirkuleres. Eksport av olje og gass gir rlig utslipp som er ti ganger strre enn Norges egne, samtidigsom utvinningen str or over en erdedel av vre egne utslipp.

De Grnne tar de viktigste globale utordringene p alvor og vil gjre Norge til et oregangsland. Gjen-nom inormasjonsarbeid og strre muligheter or oss alle til ta grnne verdivalg, endrer vi samunnsut-viklingen i en positiv retning. Dagens klimapolitikk, der kvotekjp er det viktigste tiltaket, ungerer ikkeetter hensikten. Resultatet s langt er billigsalg p orurensing innenor dette systemet.

Uansett hvor raske og dype utslippskutt verden gjennomrer, vil vi merke betydelige eekter av klima-endringene ramover. De Grnne vil styrke beredskaps- og klimatilpasningsarbeid bde innenlands og i

bistanden til andre land.

Miljpartiet De Grnne vil:

1. Utorme en radikal visjon or samunnsutviklingen som baseres p brekratige lsninger. Detteinnebrer en omlegging ra en oljebasert til en ornybarbasert energi- og konomipolitikk i Norge.Slik vil vi gjre Norge til et oregangsland som viser at et klimanytralt, godt og ramtidsrettet sam-unn er mulig.

2. Omgjre Finansdepartementet til et Brekratdepartement (BKD) med overordnet myndighet til

samordne slik at alle sektorer trekker i brekratig retning.

3. Innre en klimalov som lovester overordnede klimaml og srger or gradvis reduksjon av nasjo-nale klimagassutslipp gjennom et karbonbudsjett.


6/716

4. Endre navn p Olje- og energidepartementet til Klima- og energidepartement med vektlegging avornybar energiproduksjon og energisparing.

5. Kutte Norges klimagassutslipp med minst 40 % sammenlignet med 1990-niv innen 2020 og 90 %innen 2050.

6. Inkludere utslipp av CO i orurensingsloven.

7. Mlrette en del av avkastningen i Statens pensjonsond utland til orskning og investering innenenergi, inrastruktur, klimatilpasning og grnt nringsliv i Norge.

8. Mlrette en betydelig del av kapitalen i Statens pensjonsond utland til orskning og investeringinnen energi, inrastruktur, klimatilpasning og grnt nringsliv i de attigste og mest klimasrbaredelene av verden.

9. At Norge, i tillegg til delta i FNs klimaorhandlinger, ogs arbeider i andre internasjonale ora ogbilateralt or oppn kutt i klimagassutslipp globalt. Norge skal sttte at klimatiltak globalt hnd-

teres gjennom FNs klimaond.

10. Oppgradere FNs miljprogram til en egen FN-organisasjon, lik Verdens helseorganisasjon, or skape orutsigbarhet i FNs miljarbeid.

11. At sttte til klimatiltak i lavinntektsland i strre grad skal komme gjennom FNs klimaond oggjennom teknologioverring. Slik skal Norge bidra med sttte til utslippskutt og klimatilpasningutover bistandsbudsjettet.

12. At Norge tar medansvar or det stadig kende antallet mennesker som blir yktninger p grunn

av ulevelige klimaorhold. Norge skal arbeide or at klimayktninger r yktningstatus etter FNsyktningkonvensjon.

13. At Norge avstr ra delta i internasjonale klimakvotesystemer. S lenge Norge likevel deltar i in-ternasjonale klimakvotesystemer, skal vi arbeide or at disse r et tydelig tak p antall kvoter, og orat taket skal trappes raskt ned.

14. Redusere utvinningstempoet p eksisterende olje- og gasselt med 50 % innen 2020, med sikte p avvikle petroleumsvirksomheten ullstendig innen 20 r.

15. Avvikle all subsidiering av petroleumsindustri.

16. Stanse all videre leting etter olje og gass p norsk sokkel.

17. Innre varig vern ra petroleumsvirksomhet i Looten, Vesterlen og Senja, samt andre spesieltsrbare omrder p norsk sokkel.

18. ke avgiten p CO-utslipp ra petroleumssektoren til kr 1000 per tonn, og bruke inntektene tilutslippsreduserende tiltak ogs i astlandsindustrien.

19. Stenge og nedmontere gasskratverkene p Krst og Mongstad. G inn or , avslutte det norske CO-angstprogrammet og overre satsningen til geotermisk energi, havvind og andre ornybare energikilder.

20. rekke Statoil ut av all virksomhet med ukonvensjonelle olje- og gasskilder som oljesand og olje-skier, samt prosjekter i Arktis. Vi vil arbeide or et strengere internasjonalt regelverk or drivsto-


7/717

kvalitet som orbyr produkter ra ukonvensjonelle ressurser.

21. At areal- og ressursorvaltningen skal ta hensyn til pgende klimaendringer, og ke innsatsen orklimatilpasning innen inrastruktur, matproduksjon og generell beredskap.

22. At det norske klimagassregnskapet skal utvides slik at det ogs viser hvor store utslipp norsk or-bruk orrsaker i andre land, til havs og i internasjonalt lutrom. Det m avsettes ndvendige midler

til ram mest mulig plitelige beregninger av vr pvirkning p det globale klimaet.

Se ogs blant annet kapitel 1.2, 1.3, 2.1, 2.3 og 2.4.


1. At kologisk brekrat, ikke konomisk vekst, skal vre det overordnede mlet or energipolitik-ken.

1.2 GRNN ENERGIPOLITIKKNorge har et svrt godt utgangspunkt or overgangen til en ornybar ramtid, som eneste land p det

europeiske astlandet der over halve energiorsyningen allerede er ornybar. Andelen m likevel kesraskt. Bare or oppylle EUs ornybardirektiv m den opp i 67 % innen 2020.

Potensialet or energieektivisering er stort, bde i bygninger, industrien og selve kratsystemet. Vi kanrigjre elektrisitet som vi blant annet trenger til drive morgendagens bilpark. De Grnne nsker enbetydelig sterkere satsing p energisparing i bygninger, sammen med kt bruk av ornybare energikildersom solkrat, solvarme, jordvarme og sjvarme.

Noe av den ossile energibruken i industrien og transportsektoren kan lettere erstattes av bioenergi ennav elektrisitet. Vi vil deror ha et eget program or kt produksjon og bruk av biogass, og utnytte hogst-

avall som energiressurs. Hvor mye annen bioenergi det er nskelig bruke m vurderes i lys av konse-kvenser or karbonlagring i skogen og naturmangold.

iltak or redusere energibruken og snu vekk ra ossil energi m ha olkelig oppslutning or lykkes.Deror er en sosial prol avgjrende samtidig som valgriheten ikke m innskrenkes mer enn ndven-dig. De Grnne mener at et toprissystem p strm kan vre et sosialt retterdig og eektivt tiltak or ned strmorbruket. Det br kombineres med utbygging av et smart-grid (intelligent kratnett) medvariable priser.

Gjennom energieektivisering kan vi rigjre nok krat i Norge til erstatte mye av den ossile energi-

bruken. Samtidig lever vi i en verdensdel der ossile energikilder er langt mer dominerende enn i Norgeog der de este land har mindre ornybare ressurser. Ved ke produksjonen av ornybar krat kan vihjelpe andre land til raskere avvikle kull-, gass- og atomkratverk.

De Grnne mener at Norge br vre villig til inng avtaler om kratleveranser til naboland, orutsattat kraten aktisk erstatter ossil energi eller kjernekrat og ikke bidrar til ke energibruken. Vi vil haen helhetlig nasjonal plan or alle ornybarsatsinger, slik at vi r oversikt over hvordan denne industri-utviklingen kan gjennomres med minst mulig milj- og naturbelastninger. Det br srlig tilretteleg-ges or energiproduksjon som medrer sm naturinngrep. Det kan or eksempel vre modernisering avvannkratanlegg, havvind, jordvarme og solenergi ra asader og tak.


8/718

2. Prioritere energieektivisering, som er den mest miljvennlige erstatningen or ossil energi.

3. ke bevilgningene til Enova or energieektiviserings- og sparetiltak i nringsbygg og hushold-ninger.

4. Innre skatteradrag or energisparende tiltak i egen bolig.

5. Legge til rette or energisparingskontrakter or husholdninger og strre bygg.

6. Bruke midler ra en kt CO-avgit i petroleumssektoren til sttte energieektivisering og -om-legging i industrien.

7. Innre avskrivningsregler or energieektivisering i industrien.

8. Opprette en gratis, desentralisert energirdgivningstjeneste or husholdninger, nansiert gjennom Enova.

9. Prve ut et toprissystem p strm til husholdninger, der orbruk ut over et visst niv per person i

husstanden blir plagt vesentlig hyere avgit enn i dag. Om ikke et toprissystem innres, m elek-trisitetsavgiten or alle husholdninger gradvis trappes opp.

10. Utarbeide en nasjonal plan samt regionale planer or utbygging av ny ornybar energi., inkludertnettutbygging. Planene skal sikre at vi minst nr mlet i EUs ornybardirektiv og at utbyggingersamtidig skjer p de stedene der de vil gjre minst skade p naturen. Det m settes klare kriterieror hvilken miljpvirkning som godtas.

11. At det stilles tydelige og orutsigbare krav til utbygging i omrder der kratutbygging kan tillates.Saksbehandling skal skje etter miljlovverket (naturmangoldloven), og i tileller hvor miljhensyn

settes til side og det gis konsesjon, m myndighetene begrunne dette tydeligere enn i dag.

12. Sikre at kosystembasert og helhetlig orvaltning m vre grunnleggende prinsipp ved utbyggingav kratverk. Utredninger av miljkonsekvensene ved kratutbygginger m gjennomres or hvertylke eller vannregion og ta hensyn til den kumulative pvirkningen av alle enkeltprosjektene somplanlegges.

13. Skjerpe kravene til konsesjon or utbygging slik at hensynet til biologisk mangold og estetiskeverdier blir bedre ivaretatt.

14. Forenkle prosedyrer or oentlig saksbehandling av etablering av sm private anlegg or miljvenn-lig energiproduksjon.

15. Sikre at ordningen med el-sertikater ikke omatter vannkrat (heller ikke smkratverk).

16. Involvere berrte parter or bde kratprosjekter og nettprosjekter tidligere enn i dag. Det er i tidenr konseptvalg gjennomres at den reelle muligheten or bidra med konstruktive lsningsalter-nativer eksisterer.

17. Sikre at vilkrsrevisjonene bidrar til at alle utbygde vassdrag r de samme vilkrene. Det er helt es-

sensielt at Norge bruker denne muligheten til heve miljstandarden i vassdrag med eldre utbyggin-ger til dagens standard. I mange tileller kan kratproduksjonen kes samtidig som miljet blir bedreivaretatt.

18. Utrede en ordning der utbyggere av nye kratverk m betale en kompensasjon or naturinngrepene


9/719

disse medrer, som kan benyttes til restaurering av delagt natur andre steder.

19. At Norge jobber or realisere et kratsystem med nullutslipp i vr region. Overringskapasitetentil naboland og kontinentet m styrkes or sikre et mer eektivt og eksibelt kratsystem i Nord-Europa, som kan takle en mye strre andel ornybar energi enn i dag.

20. rappe opp moderniseringen av vannkratverk slik at kratressursene i eksisterende magasiner

utnyttes mer eektivt.

21. Satse sterkere p utbygging av vindkrat til havs, der utbygging ikke er i konikt med skerier ognaturmangold.

22. Innre en nasjonal mlsetting or installert kapasitet or havvind innen 2030.

23. Utlyse omrdene Nordsj I og II or kommersiell havvinddrit seinest i 2014.

24. Sikre at orvaltningsplanene or Norges havomrder prioriterer havvind oran petroleum der res-

surspotensialet overlapper. Ytterligere arealkonikter skal hndteres i dialog med interessenter medml om strst mulig grad av integrasjon mellom ulike nringer, som or eksempel skeri og marinornybar energi.

25. Bruke statens eierskap i Statoil og Statkrat til en styrket og mlrettet satsing p ornybar energi.

26. Doble sttten til Forskningssentrene or miljvennlig energiteknologi (FME).

27. Opprette et nytt FME-senter (Forskningssenter or miljvennlig energi) or geotermisk energi.

28. Gjennom etablerte FME legge til rette or demonstrasjonsprosjekter som utorskersamspillsmu-lighetene mellom teknologier som havvind, blgekrat og tidevannskrat, og som integrerer andreinteresser som sjart, skeri og havbruk.

29. Styrke ordningen or sttte til pilotanlegg innenor milj- og klimateknologi, og ke satsingen pklima og klimarelatert orskning over Norges Forskningsrd og orskingsondet.

30. . Gjre det enklere levere overskuddsstrm inn p strmnettet ved innre langsiktige innma-tingstarier, or eksempel or nringsbygg og husholdninger.

31. Sikre at Renewable Grid Initaitive-prinsippene or sknsom inrastrukturutbygging blir ulgt avaktrer som bygger nett i Norge og mot Europa.

32. Endre Statnetts mandat slik at klimahensyn tas p lik linje med samunnskonomisk lnnsomhetog orsyningssikkerhet. Det innebrer at Statnett m prioritere utbygging av mellomlandslinjersom bidrar til ornybar energiutbygging og eksport av ornybar energi.

33. ke produksjonen av biogass ra kilder som avall, kloakk, husdyr- og skegjdsel vesentlig.

34. Utrede grundig hvor mye trevirke ra ny hogst det er nskelig bruke til energiorml. Mulighe-

tene or erstatte ossile brensel m vurderes i sammenheng med hensyn til karbonlagring i skogen,naturmangold og matproduksjon.

35. Stenge gasskratverkene p Krst og Mongstad or godt og ikke tillate ere ossilyrte kratverk iNorge. Ogs det norske kullkratverket p Svalbard m stenges.


10/7110

1.3 BREKRAFTIG SAMFERDSELEt grnt samunn krever et brekratig transportsystem. ransport er en av de strste kildene til klima-

gassutslipp, orurensing, sty og naturinngrep. For redusere miljbelastningene er det viktig bremseveksten i selve omanget av transport, ved stanse orbruksveksten og gjennom god arealplanlegging.

ransport er likevel bde et gode og en ndvendighet. De Grnne vil konsekvent prioritere de trans-portmtene som belaster miljet minst. Nr det gjelder personreiser vil det si sykkel, tog og annen lokalkollektivtransport. Innen godstransport vil det si tog og skip. De Grnne vil satse langt sterkere p enmer eektiv kollektivtrakk, og srlig p jernbane. Deler av Norges oljeormue br investeres i inra-struktur som skaper et eektivt og brekratig samerdselssystem.

De Grnne nsker en brekratig transportplanlegging som remmer et helhetlig blikk p utordringe-

ne i sektoren, ramor dagens system der planleggingen i stor grad gjres av etater som jobber med hvertsitt omrde. Mlet or en god planlegging er mte olks behov or tilgjengelighet til arbeid, service-unksjoner og andre aktiviteter, med minst mulig miljbelastning.

Det er store muligheter or redusere utslippene ra transport med allerede kjent eller ny teknologi. Pkort sikt er mulighetene strst or personbiler og varebiler. Alle nye biler br snart vre elektriske ellerhybridbiler. Likevel vil bilene oppta areal og vre ressurskrevende produsere. Deror vil vi ortsattprioritere kollektive lsninger. Ogs kollektive transportmiddel som busser og erger m i strst muliggrad elektriseres eller drives med biogass eller hydrogen.

Hver tredje kilometer vi tilbakelegger rlig gr ikke innen Norge, men til og ra utlandet, otest med y.Andelen ker raskt. Det er ndvendig redusere utslippene ra yreiser, ved reversere trakkveksten.


1. Erstatte Nasjonal transportplan med en Nasjonal samerdselsplan. Et nytt Klima- og energidepar-tement skal ha det overordnede planleggingsansvaret i samarbeid med Samerdselsdepartementet.

2. Lage en ambisis statlig plan or investeringer i og tilskudd til eektiv og rimelig kollektivtran-sport, som tar hensyn til regionale ulikheter og behov.

3. pne or at kollektivutbygging, inkludert nye jernbanestrekninger, kan nansieres med statsgaran-terte ln, uavhengig av rlige bevilgninger p statsbudsjettet.

4. Fre en dierensiert samerdselspolitikk som skiller mellom byer og distrikter. Det betyr blant annet

36. Nedlegge atomreaktoren i Halden.

37. Gi vertskommuner rett til konsesjonsavgiter ogs ra andre typer kratverk enn vannkratverk.

38. Forsvare hjemallsretten, og gjre den gjeldende ogs or andre typer kratverk enn vannkratverk.

39. Innre hjemallsrett ogs or smkratverk, nr allretter skilles ra grunneiendommene eller sel-

skaper som grunneierne kontrollerer.



11/7111

at vi vil gjre mer bruk av veiprising i sentrale strk ramor generelt kte avgiter p biler og drivsto.

5. Lage prioriteringslister or storby-, smby-, landsbygd- og langdistansetransport som viser hvilketransportmiddel som skal prioriteres.

6. Gi sykkeltransporten et nasjonalt lt. Det inkluderer en belnningsordning til kommuner sombygger ut gode gang- og sykkelveinett, utbygging av sykkelveier langs riksveinettet og gode asili-

teter or sykkelparkering ved jernbane- og busstasjoner. Det skal vre gratis ta med sykkel p tog,og togselskap m vre pkrevd ta hensyn til syklister ved kjp av nytt materiell.

7. ilrettelegge mer or el-sykkel som et miljvennlig, praktisk og eektivt kjrety.

8. Forby import av nye biler med ren bensin- og dieseldrit ra og med 2015.

9. Beholde og ke insentivene til kjpe helelektriske biler minst ram til 2020.

10. Stimulere til bildelingsordninger.

11. Bygge ut ladepunkt og hurtigladestasjoner or el-biler i hyt tempo over hele landet.

12. Fjerne moms p leasing av nullutslippsbiler og batterier.

13. Begynne utbygging av en ramtidsrettet jernbane ved starte byggingen av en hyhastighetsbane ineste stortingsperiode.

14. Utbedre Bergensbanen slik at reisetiden Bergen Oslo kommer ned til hyst 4 timer innen 2020.

15. Bygge jernbane ra Fauske til roms.

16. ke det eksisterende jernbanenettets kapasitet bde or person- og godstransport, blant annet ved legge ere og lengre kryssingsspor og dobbelspor p sterkt trakkerte strekninger. Utbygging avdobbeltspor og or hyere art i Inter City-triangelet br ullres innen 2023.

17. ke kapasiteten ved jernbanens godsterminaler og ke antallet terminaler slik at jernbanen kankonkurrere med lastebiltransport ogs p kortere strekninger enn i dag.

18. Elektrisere alle dieseldrevne jernbanestrekninger.

19. Stanse investeringer som ker kapasiteten i riksveinettet. Nye investeringer br begrenses til detsom er motivert av klare milj- eller sikkerhetshensyn. I stedet or bygge reelts veier med midt-rabatt br det settes opp midtdelere.

20. Stanse videre kapasitetskning ved yplassene.

21. Opplse Avinor og legge ytrakken inn under politisk styring gjennom et nytt Lutartsverk.

22. Innre en yseteavgit p kr 600 p ygninger p hovedstrekninger innen Sr-Norge og til utlan-

det.

23. Fjerne ordningen med avgitsritt salg av alkohol p yplasser.

24. Kreve at skip som ligger til kai i strst mulig grad skal orsynes med strm ra land, og gjre nd-


12/7112

vendige orsterkninger i strmnettet.

25. Innre en sttteordning or drivstobesparende tiltak og overgang til mer miljvennlige drivsto iskip, inkludert erger og sketen.

26. At kommunene skal samarbeide om arealplanleggingen med omkringliggende kommuner, medsikte p et samlet utbyggingsmnster som minimerer transportbehovene.

27. Hndheve orbudet mot nye bilbaserte kjpesentra, stimulere kommunene til bygge om eksiste-rende kjpesentre og ytte mest mulig av detaljhandelen til sentrum.

28. Styrke belnningsordningen or kollektivtiltak i de strre byene.

29. At all utbygging av inrastruktur or skinnegende trakk skal ullnansieres av staten.

30. At det skal bygges bytog i Bergensregionen.

31. Styrke samarbeidet mellom kommuner om bompengesystemer.

32. Stimulere kommunene til gjre bysentrum bilritt.

33. At alle riksveier i byomrdene med ere enn to elt skal ha kollektivelt.

34. Innre et nasjonalt personlig kollektivkort som skal gjelde or all kollektivtransport i hele Norge.

35. Hndheve orbud mot tomgangskjring strengere.

36. Sette i gang et program or redusere bilbruken i de mindre byene, og ke andelen bilrie arealer oggater. Det m bygges ere gang-og sykkelveier og sykkelelt.

37. Innre en belnningsordning or ylkeskommuner som utvikler tilpassede og eksible kollektiv-transporttilbud i distriktene, nr det pvises at de rer til mindre bilbruk.

38. Sttte produksjon av biogass og utbygging av inrastruktur or levering av rafnert biogass til buss-transport, srlig i distriktene der biogass er et aktuelt CO-nytralt alternativ or bussruter. I byenekan ogs busstrakken delvis elektriseres

39. At ogs erger og hurtigbter skal drives med elektrisitet eller biogass der det er mulig, subsidirtmed naturgass. Staten m bidra med ndvendig sttte til ombygginger og inrastruktur. Fergestrek-ninger skal beholdes ramor bygge undersjiske tuneller, der den rste lsningen er mest milj-vennlig.

40. Fjerne unntak ra CO-avgit innen transportsektoren.



13/7113

1.4 NATURMANGFOLD OG AREALFORVALTNINGDe strste truslene mot klodens kosystemer og naturmangoldet i dag er menneskelige inngrep somragmentering ved ulik arealbruk, klimagassutslipp, orurensning, overbeskatning og spredning av rem-mede arter. Kravet om konomisk vekst og kortsiktig inntjening ker presset p naturen. Den omat-tende menneskelige pvirkningen av atmosren, havet og landomrdene har rt til unaturlige raske

endringer i livsgrunnlaget som vanskeliggjr naturlige tilpasninger hos mange arter. Utryddelse av arterer naturlig, men i dag skjer det 100-1000 ganger raskere enn hva som har vrt naturlig de siste 100 mil-lioner r. I dag er hver erde art p jorda utrydningstruet. ap av arter og natur innebrer dramatiske ogtil dels irreversible endringer av vre egne livsbetingelser p jorda.

I dag er hver erde art p jorda utryddingstruet. Bde deror og av hensyn til naturens egenverdi er detndvendig redusere vrt kologiske otavtrykk. De Grnne vil arbeide aktivt or remme erkjennel-sen av vr avhengighet bde av intakte arter og kosystemer, noe som vil bidra til at natur i mindre gradoppattes og behandles som en salderingspost.

Pgende klimaendringer endrer norsk natur uten at vi dag har oversikt over alle eekter. Srbarhetenker jo ortere klimaendringene nner sted. Gjennom arealplanlegging og arealorvaltning kan vi tavalg som ker eller demper denne srbarheten. De Grnne vil styrke samunnets evne til en brekratigarealplanlegging bde nasjonalt, regionalt og lokalt.

De Grnne vil verne mer av norsk natur. Hittil er en betydelig del av hyellsnaturen vernet, men liteav skogen og andre naturtyper der de konomiske interessene er strre. Samtidig som vi verner mer avdisse, er det viktig at de arealene som utnyttes blir drevet p mter som bevarer og ker det biologiskemangoldet. De Grnne mener at bde jordbruk, skogbruk og sjbruk i strre grad m drives etter ko-logiske prinsipper. Innsatsen or gjenopprette kosystemer som er delagt av orurensing eller inngrep

m kes. I tillegg til orvalte arealene p brekratig vis, vil vi styrke innsatsen or verne enkeltartersom er truet av utryddelse.

Norge pvirker ogs indirekte internasjonal natur og mangold, og De Grnne vil sette krav til norskvirksomhet i utlandet, om at Norge ikke skal bidra til artstap og habitatsdeleggelse. Dette gjelder ikkeminst gjennom statseide selskaper og Statens pensjonsond utland.


1. a truslene mot verdens naturmangold p strste alvor og remme en kologisk brekratig res-

sursutnyttelse bde nasjonalt og internasjonalt. Hensynet til naturmangoldet m g oran kono-miske og nringsmessige interesser.

2. Styrke og gjennomre relevant nasjonal planlegging og regulering i trd med FNs konvensjon ombiologisk mangold.

3. Arbeide or utvikle lover mot ecocide (orbrytelser mot naturen; deleggelse av kosystemer)nasjonalt og internasjonalt.

4. At all arealorvaltning skal vre helhetlig og kunnskapsbasert etter naturmangoldlovens bestem-

melser, hvor blant annet prinsippene om samlet belastning og re-var er nedelt.

5. Kreve at srbarhetsanalyser i orbindelse med arealplanleggingen skal ta hensyn til kommendeklimaendringer. Dette er viktig or sikre det biologiske mangoldet or ramtiden.


14/71


15/7115

23. Styrke oppsynet i naturen or redusere omanget av blant annet aunakriminalitet, ulovlig kjringmed snscooter og annen ulovlig erdsel i utmark.


1.5 GIFTFRITT MILJLivsstilen vi har utviklet i vrt moderne samunn har gitt en kt bruk av arlige kjemikalier. Bde mil-jet og dyr og mennesker er utsatt or et stort spekter av orurensinger og miljgiter. Miljgiter er litenedbrytbare, og hoper seg opp i levende organismer (bioakkumulering).. Stoene har langtidsvirkningersom ker risikoen or kret, skader p orplantningsevne og arvesto. Det m legges strre vekt p ors-kning p den skalte cocktail-eekten der ulike miljgiters sammenlagte skadevirkninger underskesog dokumenteres. De Grnne vil ha et langt sterkere tilsyn med utslipp av miljgiter enn det vi har idag og et sterkere vern gjennom at lovbrudd straes strengt etter orurensingsloven.

Nye miljgiter som bromerte ammehemmere og uororbindelsene PFOS/PFOA nnes i dag i norsknatur. Produkter merkes ikke med at de inneholder disse stoene som gir skader p nervesystemet. Vivet ortsatt ikke nok om langtidseektene av mange miljgiter. Deror skal re-var-prinsippet benyttes.

Norske miljmyndigheter samarbeider internasjonalt or strengere reguleringer og kt kunnskap. DeGrnne vil styrke denne innsatsen. Vi vil samle hovedansvaret or regelverket om klassisering og mer-king av helse- og miljarlige egenskaper hos det nyetablerte Brekratdepartementet. De Grnne viloppylle Generasjonsmlet, som innebrer at utslipp av milj- og helseskadelige stoer skal stansesinnen 2020. Samtidig som lovgivningen skjerpes, m orbrukerne den inormasjonen de trenger or

velge de mest miljvennlige produktene.

Avallsbransjen har viktige samunnsoppgaver or unng at miljgiter spres i vrt livsmilj. De Grn-ne ser avallsbransjen som en viktig del av lsningen og avall som en ressurs som br benyttes sominnsatsaktor i miljvennlig industrivirksomhet. Ogs orebyggende tiltak br prioriteres or orhindreat miljgitige materialer blir brukt i utgangspunktet. Prinsipper om utvidet produsentansvar br styrkesi industri og nringspolitikken, hvor renere produksjon og gitrie og miljrettede produkter br ses psom en ndvendighet og som en positiv mulighet or norsk nringsliv.


1. Gi hyeste prioritet i orvaltningen til orurensingslovens overordnede prinsipp om at ingen harrett til orurense, og ikke gi utslippstillatelser som delegger milj og helse. Bde orurenser-beta-ler- og re-var-prinsippet i naturmangoldloven skal legges til grunn or all orvaltning.

2. Stanse utslipp og ukontrollert bruk av stoer som utgjr en alvorlig trussel mot helse og/eller miljinnen 2020, slik internasjonale orpliktelser gjennom Generasjonsmlet krever.

3. Styrke Miljverndepartementets myndighet til plegge ndvendige kutt i miljskadelige utslippnasjonalt.

4. At Norge skal arbeide mer aktivt or globalt orbud mot bromerte ammehemmere og de gitigeuororbindelsene PFOS/PFOA.

5. Samle ansvaret or regelverket om klassisering og merking med hensyn tilav milj- og helsearlige


16/7116

egenskaper hos n etat.

6. ke kapasiteten p miljovervkningsomrdet, bde i departement og underliggende etater.

7. Etablere et statlig nansiert orskningsprogram om miljgiters cocktail-eekter p helse og milj.Sprytemiddelrester i matvarer skal prioriteres.

8. Gjeninnre remerkede midler til ansettelse av miljvernrdgivere i kommunene, or sikre disseviktige orvaltningsoppgavene p lokalt niv. Fylkeskommunene m ta del i ordningen, samtidigsom ylkesmennenes miljvernavdelinger styrkes or bedre samordningen og tilsynet med kom-munenes miljarbeid.

9. Ha sterkere og raskere straereaksjoner mot ulovlig orurensing, slik at det ikke lnner seg ta enkalkulert miljrisiko.

10. Fase ut og orby bruk av helse- og miljskadelige stoer i matvarer og innre langt bedre inn-holdsmerking av alle matvarer.

11. Gjre retten til inormasjon etter miljinormasjonsloven gjeldende ved at orbrukerne gjennomsynlig merking r inormasjon om plantevernmiddelrester i rukt, grnnsaker og andre vegetabilskeprodukter.

12. Kreve dokumentasjon og inormasjon om stoene som benyttes i alle typer varer, slik at orbru-kerne kan gjre inormerte valg.

13. Forby bruk av helse- og miljskadelige tilsetningsstoer da det nnes ullgode ikke-orgitendenaturstoer som kan erstatte disse.

14. Kreve en oensiv avallspolitikk som tar miljutordringene p alvor, og som hndhever bestem-melsene i orurensingsloven og naturmangoldloven strengt.

15. At lutkvaliteten i byene m overvkes nye og strakstiltak settes inn dersom tlegrensene brytes.

16. Arbeide or et orbud mot handleposer av ikke-nedbrytbar plast, samt sterkt redusert bruk av plast-emballasje. All emballasje og andre orbruksvarer som kan resirkuleres skal ha merking som anviserkorrekt kildesortering.

17. Arbeide or et internasjonalt orbud mot rakting av plastgranulat i skip p pent hav. Det m satsesp oppsamling og gjenvinning av eksisterende plastorurensing av havet der dette er mulig.

18. Ha en Kystdugnad der kommuner og statlige instanser gr sammen om rensing og opprydding or revitalisere vre kystomrder, bde i havner og srlig orurensede omrder med mye ddt bunnvann.

19. Forby deponering av gruveavall i order og hav.

20. ke rensekapasiteten i avlpssektoren og redusere nringssaltorurensing ra jordbruk gjennom redusere gjdslingsintensiteten og andre agronomiske tiltak. Ogs orurensing ra skeoppdrett skal

reduseres bde gjennom produksjon i lukkede anlegg og ved innring av kologisk skeproduksjon.

21. Sterkt redusere bruken av veisalting ved str med sand.

Se ogs blant annet kapitel 1.6, 1.7 og 2.1.


17/7117

1.6 BREKRAFTIG LANDBRUKLandbrukets oppgave er produsere nok og trygg mat med minst mulig belastning p natur, klima ogressurser. Det er et samunnsansvar at maten vi spiser dyrkes ut ra naturgitte orutsetninger og res-sursgrunnlag. Bndene er og skal vre selvstendig nringsdrivende, men en trygg orvaltning av ellesressurser krever bde politisk styring og et positivt olkelig engasjement. De Grnne vil styrke landbru-

ket over hele landet ved bedre konomien og vri nringen i kologisk retning. ollvernet m brukesaktivt or ke matprisene, mens sttteordninger og regelverk mlrettes mot selvorsyning, miljvern ogdyrevelerd.

Klimaendringer, konikter, kt kjttorbruk, slsing og skjev ordeling truer mattilgangen i verden. Kje-miske hjelpemiddel, genmanipulering og ossil energi er ingen lsning p dette, selv om det p kort siktkan gi hyere avlinger. Etter kriterier som varig ruktbarhet i jorda, nok og rent vann, naturmangold,dyrevelerd og lokal mattrygghet kommer kologiske dritsmter bedre ut. Framover m vi ha klimatil-pasning av matproduksjonen, resirkulering av osor og andre nringsstoer og overgang til ornybareenergikilder. Samtidig m produktiviteten holdes oppe. Her har alle land og alle dritsormer, ogs den

kologiske, en stor utordring.

I Norge er de beste matjordarealene under rask nedbygging, og utkantlandbruket i jevn orvitring,samtidig som beolkningen ker. De Grnne nsker en strre selvorsyningsgrad. Det er bde und-vendig og umoralsk hente rrvarer ra store arealer i utlandet. Hensynet til naturmangold og klimasetter grenser or nydyrking, s gjenvrende arealer i bde sentrale strk og utkantene m sikres. De mogs utnyttes bedre ved prioritere menneskemat ramor dyrer der det er mulig. Beiteressursene mutnyttes bedre, og med riktig valg av husdyr er beitepotensialet stort i mange deler av landet.

Reindrit er en av de viktigste samiske nringene, med bde overlappende og sregne utordringer

sammenlignet med annet landbruk. Beitebruken trues av kratutbygging, veier, hyttebyer og gruvedrit,men ogs overbeite som lge av strukturelle orhold i nringa. Reindrita m som annen husdyrnringinnrettes slik at hensynet til naturmangold og dyrevelerd ivaretas.

Allsidig dyrking av mat over strre deler av landet vil skape arbeidsplasser og bolyst med brede ring-virkninger or distriktene. De Grnne vil stimulere den omvendte yttestrmmen ra by mot bygdved styrke konomien i landbruket, lette omsetningen av landbrukseiendommer og stimulere til grntentreprenrskap.

Med riktig orvaltning kan skogen kan ortsatt vre en stor leverandr av ornybare materialer og

energi. Bde nringen selv og naturen vil tjene p bruke et kologiregelverk etter modell ra landbru-ket. Skogen huser mange av de truede artene vre. Flere sammenhengende omrder m deror vernes.Skogens rolle som karbonlager m vurderes opp mot hensynet til naturmangoldet.


1. ke norsk selvorsyning av korn, poteter, rilandsrukt og -grnnsaker, melk, kjtt og egg. Fr,gjdsel og sr m med i beregningsgrunnlaget or selvorsyningsgraden.

2. Arbeide or at et rsverk i landbruket gir minst samme inntekt som et rsverk i andre agarbeideryrker.

3. Utnytte handlingsrommet i tollvernet bedre slik at mest mulig av bndenes inntekter kommergjennom prisene p det de produserer og selger. Om det er ndvendig or n inntektsmlet, mogs overringene over statsbudsjettet kes.


18/7118

4. Fortsette den politiske prisreguleringen av basismatvarer, basert p orhandlinger mellom produ-sentenes samvirkeorganisasjoner og staten.

5. Utrede et endret tilskuddssystem der alle dritstilskuddene br samles i et poengsystem. Stttenskal ke med avstand til markedet, vanskelige klima-, jord- eller terrengvilkr, hensyn til selvorsy-ning, kologi og dyrevelerd og mer bruk av arbeid ramor innkjpt utstyr og energi. Ogs investe-ringssttten m endres i trd med disse kriteriene.

6. Sikre at samlet dritssttte ikke motiverer til spekulasjon i svak drit. Alle bruk skal ha matproduk-sjon som hovedml.

7. Fremme prinsippet om nasjonenes matsuverenitet i alle internasjonale orhandlinger, arbeide or etmer eksibelt tollregime og avvikle eksportsubsidiene or norske landbruksprodukter.

8. ke attige lands andel av matimporten til Norge. P sikt br all slik import vre sertisert gjen-nom Fairtrade eller lignende ordninger.

9. Innre totalorbud mot nedbygging av matjord. Eneste unntak er or srlig tungtveiende nasjo-nale samunnsinteresser eller behov p grden. Det m innres avgit p nedbygging av matjord ogmidlene m remerkes nydyrking.

10. ke sttten betydelig til ordinr ny- og gjendyrking av matjord samt grting, innen rammene avklimahensyn og naturmangoldloven.

11. Srge or at staten i samarbeid med kommunene gjeninnrer beredskapslagring av matkorn orminst ett rs orbruk.

12. Styrke andre produksjoner innen jordbruket enn melk og kjtt, or eksempel grnnsaker og rukt.Dagens kjttproduksjon m bli mindre intensiv, og styres over p husdyrslag som utnytter grovr-og beitearealene best. Den betydelige kratrbruken hos disse husdyrene m ned til hyst 25 %p mnedsbasis. Fropptak p utmarksbeite m gi minst like stor uttelling som bruk av grovr rainnmark i tilskuddssystemet.

13. Belnne rilandsproduksjoner innen svin og re via tilskuddssystemet, og allmenngjre kologi-regelverkets areal- og beitekrav or nye anlegg i disse produksjonene.

14. Bruke tollvernet til sikre rvarepriser i trd med det nasjonale kostnadsnivet og srge or at

kratrprisen blir hyere enn prisen p grovr. Forrvarer som importeres m vre garantertGMO-rie og sertiserte etter kologiske og sosiale standarder.

15. Avvikle systemet med omsettelige melkekvoter. Kvotene skal lge bruket og tilbakeres til statennr de gr ut av bruk. Ved omordeling br ledige kvoter holdes innen regionen.

16. Gjre utviklingen av gjdselproduksjon basert p human kloakk til et sentralt satsingsomrde orteknologiutvikling.

17. Innre gratis Debio-kontroll i landbruket.

18. Avvikle merverdiavgiten p kologiske varer, og sette som ml at oentlige matinnkjp skal inne-holde 50 % kologiske varer innen 2017.

19. Innre orbud mot dumpingsalg av matvarer i grossist- og butikkleddet.


19/7119

20. Redusere kastingen av mat, blant annet ved opprette matsentraler i alle store byer, revidere dato-merkingssystemet og utrede virkemidler or minske svinnet ra butikker og storkjkken.

21. Innre en avgit p all mat butikkene kaster. Avgiten kan hndheves ved at skattemyndighetener innsyn i hvilke varer som tas inn, og hvilke som registreres som svinn.

22. Utarbeide en nasjonal plan or klimatilpasning i landbrukssektoren. Regionale utvalg, der bndene

selv er representert, skal styre arbeidsprosessen i klimatilpasningen. iltak som oresls skal nansi-eres av staten.

23. Avvikle ritaket ra CO-avgit p drivsto i primrnringene og ke det samlede dritstilskuddor nringen tilsvarende, slik at undvendig transport og bruken av ossil energi reduseres.

24. Redusere sprytemiddelbruken i landbruket og avvise kte grenser or sprytemiddelbruk som svarp nye klimaorhold or landbruket.

25. Sette som nasjonalt ml redusere kjttorbruket. Statens engasjement i opplysningskontorene or

kjtt og andre animalske produkter m avvikles til ordel or sttte til nringsuavhengig opplysningom mat og helse. Opplysningen m ta hensyn til kologi og dyrevelerd.

26. Gi orbrukerne mer inormasjonen om animalske produkter, blant annet ved innre en merke-ordning som opplyser om produksjonsorhold og dyrevelerdstiltak i produksjonsledd og transport.

27. Innre en merkeordning or veganske produkter.

28. Korte ned transporten av husdyr til maks re timer. Dagens slakteristruktur m gjres mer nmas-ket, med ere mobile slakterier og grdsslakterier.

29. Umiddelbart orby oppdrett av pelsdyr. Blir ikke et orbud innrt straks, vil De Grnne umiddel-bart avvikle statssttten til pelsdyrnringen.

30. Redusere bruken av antibiotika i landbruket.

31. Oppheve orbudet mot dyrking av industriell hamp til bruk som or eksempel ber og r.

32. Legge til rette or mer andelslandbruk, ere kolonihager, parsell- og skolehager og andre ormer ormatproduksjon i byer og tettsteder.

33. Innre varig bo- og driveplikt i konsesjonsloven og rysing av dagens konsesjonsgrenser or sikreaktiv drit og bosetting.

34. Forbedre og utbre regelverk or miljsertisert skogbruk, med vekt p bevaring av biomangold oglandskapsverdier, energibruk, og orbud mot gitspryting og kunstgjdsel. ilskuddsordningene ordrit og skogsveibygging m tilpasses dette.

35. Fremme lengre rotasjonstider i skogbruket, med sikte p strre biologisk mangold og kt karbon-lagring.

Se ogs blant annet kapitel 1.8, 2.1, 2.2 og 2.3.


20/7120

1.7 BREKRAFTIG SJBRUKFiskeriene er en helt sentral del av matorsyningen. I store deler av landet er nringen ogs en viktigarbeidsplass og kulturbrer. Det er deror rimelig med betydelig politisk regulering, og lokalsamun-nene m alltid involveres i orvaltningen av vre marine ressurser. Selv med strenge krav til kologisk ogsosial brekrat, br sjmat orbli n av vre strste eksportnringer nr oljealderen tar slutt.

Lukking av skeriallmenningen, strukturering og privatisering av kvoter har vist seg mislykket. Vi hartt en sentralisert og kapitalintensiv nring der store verdier res over til nanssektoren. Kapasitets-kningen legger press p skeressurser med hy verdi, men rer ogs til underske p arter som kunnevrt bedre utnyttet. Fisketen er lite robust i perioder med mindre kvoter, noe som rer til press orkvoter utover det kologisk tilrdelige. Det rer igjen til at sken tas stadig lengre ra kysten og dels ieil alder, slik at bestanden kommer inn i en ond sirkel. Andre konsekvenser er slsing med energi, utar-ming av mottak og industri p land, og at det er blitt vanskeligere etablere seg som sker. En periodemed stor torskebestand m ikke overskygge disse strukturelle utordringene.

Fiskeomsetningen p hjemmemarkedet lider under ensporet okus p eksport, med sein og drlig dis-tribusjon innenlands. Innenlands salg av sk kunne vrt doblet med bedre kvalitet og produktspekter,med helsegevinster or bde individ og samunn.

Oppdrettsnringen prer samunnet store tap i orm av orurensing av order og kystomrder. Ptross av dette tillater myndighetene stadig vekst i nringen. De Grnne mener nringen kun kan bliet brekratig tilskudd til norsk nringsliv gjennom en vesentlig reduksjon i omanget. Dagens vekstbygger p at store kvanta matsk hentes ra erne kystomrder og males til r, Vi m minimere brukenav menneskemat til dyrer i sjbruket s vel som i landbruket. Problemer med rmming, lakselus ogorganiske utslipp skal lses ved overgang til lukkede anlegg og avallsgjenvinning. Fiskeoppdrett utgjr

dessuten et betydelig dyrevernproblem, og eierskapet er s konsentrert at anleggene i liten grad tilrerlokalsamunnene verdi.

Friske marine kosystemer er en avgjrende del av livsgrunnlaget vrt, langt utover sjmatnringen.Klimaendringer rer til et varmere og surere hav, som sammen med en rekke orurensinger utgjralvorlige stressaktorer or kysten vr. En brekratig orvaltning orutsetter omattende kunnskap ompgende endringer i havmiljet, men vi vet nok til sette i gang viktige tiltak. De Grnne oreslr enkystdugnad or bremse den negative utviklingen kystomrdene n er inne i.


1. At en brekratig og pen kystskete skal vre ryggsylen i nringen, med havsketen somsupplement med strenge krav til lokal landing av sken.

2. Opprettholde rskloven og deltakerloven, med strenge grenser or hvor mange arty et rederi kaneie.

3. Starte et nasjonalt prosjekt or reetablering av delagte kosystemer i norske order og kaiomrder.

4. Avvikle privateide/omsettelige kvoter og gjenpne skeriallmenningen, slik at alle kvaliserte s-

kere r personkvoter innenor vitenskapelig astsatte totalkvoter. Fre-var-prinsippet skal legges tilgrunn. Innstramminger m lses ved naturlig avgang, eventuelt med likt prosentkutt i alle person-kvoter, men slik at kystten skjermes s langt som mulig.

5. Flge opp orslagene ra kystskeutvalget i 2008 om egen lov og orvaltning or kystsket i Finn-


21/7121

mark, or sikre rettigheter or lokalbeolkningen generelt og samene spesielt.

6. Prioritere prinsippet om nasjonenes matsuverenitet i alle internasjonale orhandlinger.

7. Arbeide oensivt internasjonalt mot lovlig og ulovlig overbeskatning av sk og andre marine arter,samt arbeide or et internasjonalt orbud mot utkast av sk.

8. Utvikle det norske hjemmemarkedet or sjmat ved opprette skerisamvirker etter modell ralandbruket, med vekt p oredling og distribusjon av lokal ersk sk.

9. Regulere rproduksjonen til oppdrettsnringen or unng at matsk og annen menneskemat blirbrukt til or. Genmodiserte rvarer m ikke tillates i sker.

10. Kun gi nye konsesjoner or oppdrett dersom anlegget er lukket, med sjvann hentet ra under oto-synteselaget og med eektiv rensing. Gamle anlegg m lukkes p samme mte innen 2020.

11. Sikre bedre dyrevelerd hos oppdrettssk, blant annet ved innre lavere maksimumsgrenser or

antall sk i en mre.

12. Initiere og nansiere et orskningsprogram om dyrevelerd innen havbruk.

13. Forby kitinhemmere som medisin i oppdrettsnringen.

14. Satse mer p utnytting av alger og annen vegetabilsk sjmat.

15. Sttte arbeidet med kologisk sertisering av sjmat etter modell ra landbrukssektoren.

16. Ha mer orskning p marinkologi, rsaker til og konsekvenser av nringssaltutslipp, endringer ibunnvegetasjonen og innring av nye arter.

17. Sttte utvikling av selektive redskaper or minske unsket biangst. Dette skal vre redskaper avmaterialer som brytes raskt ned ved tap, energieektive arty og miljvennlige drivstoer.

18. Ha spesielt okus p gjenetablering av tareskog og vern av oppvekstomrder or yngel og ungsk.Deror m bunntrling orbys.

19. ke kontrollen med ulovlig ske i indre arvann.At angst- og avlivningsmetoder skal ta hensyn til

at sk kan kjenne smerte.

20. Forby all angst p havpattedyr som hval og sel.

Se ogs blant annet kapitel 1.8, 2.1, 2.2 og 2.3.


22/7122

1.8 DYREVERNNorsk lov stadester dyrs egenverdi. Alle amiliedyr og ville dyr s vel som dyr i landbruket, skerin-ringen, underholdningsindustrien og orskning skal ha mulighet til glede og hvile. De skal ha mest mu-lig tilgang p naturlig utemilj og bevegelse, samt utoldelse av andre artstypiske og individuelle behov.Dette krever en langt strre oentlig satsing p dyrevern i nrings- og landbrukspolitikken. De Grnne

vil avvikle pelsdyroppdrettet, ordi denne ormen or kommersielt hold av rovdyr er uorsvarlig uansettnytten or mennesker.

Vi vil revidere omsetningsloven ra 1936 og avvikle de skalte opplysningskontorene, hvor staten bidrartil kt konsum av intensivt produsert kjtt, egg og melk. Dagens opplysningskontorer br erstattes medet nringsuavhengig opplysningssenter or mat og helse, som tar hensyn til dyr og milj og remmernisjeprodukter, kologiske varer og lokalprodusert mat.

De Grnne mener ogs det oentlige m sttte bedre opp om mottak og omplassering or hjemlseeller bortkomne amiliedyr. Frivillige organisasjoner gjr i dag et viktig arbeid p dette omrdet, men de

m motta betydelig mer oentlig sttte enn i dag or kunne dekke behovet.


1. Flytte det oentlige ansvaret or dyrevernet ra Mattilsynet under Landbruksdepartementet til eteget dyretilsyn under Miljverndepartementet.

2. At produksjonssttte og lnebetingelser til landbruket i strre grad gir insentiver til investeringer igod dyrevelerd.

3. Gjennomg nringsorskriter som regulerer hndtering av dyr. Dette or sikre at intensjonene idyrevelerdsloven etterlges bedre i praktisk regelverk.

4. Endre slakteristrukturen slik at dyretransporter blir kortere, og hyst re timer lange. Bruk avmobile slakteri og grdsslakteri er en del av lsningen. Dyra skal ha ri tilgang til vanningsautomatunderveis, eller annenhver time. Dersom kravene ikke oppylles, m mobilt slakteri pkostes.

5. Kreve at dyr i angenskap skal utolde sine artstypiske og individuelle behov, uavhengig av ko-nomiske hensyn.

6. Sette som nasjonalt ml redusere kjttorbruket og remme vegetariske alternativer i oentligeinnkjp. Statens engasjement i opplysningskontorene or kjtt og andre animalske produkter mavvikles til ordel or sttte til nringsuavhengig opplysning om mat og helse. Opplysningen m tahensyn til kologi og dyrevelerd.

7. Gi orbrukerne mer inormasjonen om animalske produkter, blant annet ved innre en merke-ordning som opplyser om produksjonsorhold og dyrevelerdstiltak i produksjonsledd og transport.

8. Umiddelbart orby oppdrett av pelsdyr. Blir ikke et orbud innrt straks, vil De Grnne umiddel-bart avvikle statssttten til pelsdyrnringen.

9. Skjerpe rasekrav or landbruksdyr og amiliedyr. Avl og import av dyreraser som genetisk medrervesentlige helseskader eller lidelser or dyrene m ikke tillates.

10. Endre regelverket slik at dyretetthet i kyllingproduksjon mles i antall dyr per kvadratmeter i stedet


23/7123

or antall kilogram per kvadratmeter som i dag.

11. At dyr i kologisk landbruk og annet landbruk skal ha krav p den beste kunnskapsbaserte medi-sinske behandlingen.

12. Innre obligatoriske tiltak or hindre at opp til 40 % av rdyrkalver i Norge blir drept av slmas-kiner.

13. Forby smertevoldende dyreorsk og dyreorsk som orrsaker stress og angst. sttte gode alterna-tiver til orsk p dyr, uavhengig av vitenskapelig orml, blant annet ved opprette et eget ors-kningsond.

14. Forby import av kosmetikk, husholdningsartikler og krigsmateriell, samt ingredienser i slike pro-dukter, som er testet p dyr.

15. Arbeide or at alle animalske produkter som importeres til Norge m vre produsert i henhold tilnorske krav or dyrevelerd. I en overgangsase m produkter som innebrer srlig drlig behand-

ling av dyr, som levendeplukket gsedun, merkes tydelig or orbrukeren.

16. Forby misbruk av dyr til underholdning, inkludert ville dyr i sirkus.

17. Srge or bedre rydding og sikring av jernbanestrekninger, samt sikre overganger or bde men-nesker og dyr. ogrere m lov til ha vpen tilgjengelig, og tilbys opplring i bruk, or raskt kunne avlive pkjrte dyr.

18. Oppordre hunde- og katteeiere til ID-merke dyrene sine, or bidra til rre bortkomne oghjemlse kjledyr.

19. Etablere og sttte sentre or hjemlse dyr i de strste byene. Sentrene skal drive omplassering og giinormasjon til publikum om dyrehold og dyrs aterd, samt sttte rivillig arbeid med oppstalling ogomplassering av dyr over hele landet.

20. Stimulere til kastrering/sterilisering av katter som erdes ritt utendrs.

21. Opprettholde orbudet mot import av herptiler, av hensyn til bde biologisk mangold og dyrevel-erd.

Se ogs blant annet kapitel 1.6 og 1.7.


24/7124

2. GRNN KONOMIGrnn konomi er ramtidens konomi. Mlet er en situasjon der rovdrit p livsgrunnlaget, klimag-assutslipp, sosial uretterdighet og uetisk behandling av dyr er erstattet med en ydmyk holdning overornaturen og kommende generasjoners behov. konomien vil da vre en integrert del av naturens krets-lp, slik at menneskeheten ikke orbruker mer ressurser og har ikke strre utslipp enn kloden kan gjen-

skape og absorbere. Etter omleggingen vil det kologiske otavtrykket i Norge vre nede p et globaltakseptabelt niv, og innenlands vil samunnet vre preget av sosial likeverd, individuell rihet, mangold,demokrati og ikkevold. Srlig nr det gjelder mat, energi og andre basisvarer m konomien baseresmer p lokale kretslp enn dagens globaliserte konomi. Dette vil gi et mer stabilt konomisk grunnlagmed tryggere arbeidsplasser og mulighet or mer demokratisk styring og deltaking.

De Grnne avviser dogmet om at kvantitativ vekst i produksjon og orbruk alltid er et gode og en ls-ning p alle kriser. Slik vekst rer alltid til kt ressursorbruk, utslipp eller arealbruk, og det er grenseror hvor mye miljteknologisk utvikling kan veie opp or dette. Vi trenger vekst innen grnne nringeri en omleggingsase, or erstatte de mindre brekratige arbeidsplassene i dagens konomi. Men vekst

i det totale velstandsnivet m orbeholdes de attige. I rike land m det tradisjonelle vekstbegrepeterstattes av konomisk, kologisk og sosial utvikling som ml p ramgang.

Grnn konomi orutsetter en grunnleggende holdningsendring innen konomi og politikk. De ytrerammene m astsettes politisk basert p vitenskapelige rd om kosystemenes breevne, sammen medre-var-prinsippet. Omleggingen m planlegges nye, og skje gradvis gjennom utprving og orsking.Vi m organisere konomien og velge teknologier slik at vi oppnr bedre, tryggere og enklere liv. Samti-dig skal vi bte p de skadene vi allerede har prt kosystemene.

De Grnne sttter lsninger som mest eektivt lser miljproblem og ordeler goder p en retterdig

mte. Sosial ordeling er viktig i seg selv, men ogs or sikre oppslutning om ndvendige miljtiltak.Det er viktig at de ikke oppattes som uretterdige, undig byrkratiske eller selvmotsigende.Samunnskonomien er kompleks. Vi erkjenner at enkelttiltak ikke alltid ungerer uten at ere orholdog vilkr endres. Utslagene kan heller ikke alltid beregnes p orhnd. Veien m samtidig i noen grad blitil mens vi gr, og vi er ikke redde or peke ut retningen. Det holder ikke lenger ikke p det best-ende konomiske vekstparadigmet. Kursen m snus, og vi har ingen tid miste.

Grnn konomi m lse bde de gjentagende konomiske krisene og den tiltagende kologiske krisen.For verdens attige har behovet or nye konomiske vilkr alltid vrt akutt. N haster det or oss alle:Vi m endre konomien radikalt r klimaendringer, tap av naturmangold og orurensinger endrer vre

livsvilkr dramatisk.

2.1 KOLOGISK KONOMIBelastningen p kosystemene ker jo ere mennesker vi er og jo strre orbruk vi har. Dette kan delviskompenseres med teknologiske ramskritt. Men selv i en perekt kretslpskonomi basert p ornybarenergi kan ikke den konomiske aktiviteten ke evig uten gjre systemet svrt srbart. Ikke minst

vil det kreve stadig strre arealer - en hovedrsak til vr tids massive artstap. Grnn politikk m derorbidra til endre konomiens innhold og oppheve veksttvangen.

endre innholdet i konomien krever i hovedsak to ting: knytte kretslpene sammen ved hjelp avresirkulering, og ase ut ikke-ornybare energikilder. En slik omlegging krever en bred meny av vir-


25/7125


1. Innre nasjonale ml or livskvalitet og kologisk brekrat som supplerer bruttonasjonalproduktetsom utviklingsml or samunnet, og sette en tidsrist or redusere nasjonens kologiske otav-trykk til brekratig niv.

2. Omgjre Finansdepartementet til et Brekratdepartement (BKD) med overordnet myndighet til samordne slik at alle sektorer trekker i brekratig retning.

3. Gi Brekratdepartementet ansvar or at utviklingsmlene reekteres i oentlig planlegging ogevaluering, i nringslivet og i rivillig sektor. Slike ml m styrkes i selskapslovgivningen, srlig orselskaper med statlig eierskap.

4. Arbeide or internasjonale avtaler som remmer grnn konomisk politikk. Vi vil utnytte hand-lingsrommet innen dagens avtaler bedre, arbeide oensivt or reormere dem, og g oran p egenhnd nr det er hensiktsmessig.

5. Endre arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljloven slik at nedtrapping av normalarbeidstiden er-

statter reallnnskning som hovedregel. Innenor dette rammeverket m partene som r orhandleom rlig strrelse p og ordeling av arbeidstidsreduksjoner. allgrunnlaget or tari-orhandlinge-ne m utvides med indekser or kologisk brekrat og sosial retterdighet.

6. Stanse all videre leting etter olje og gass p norsk sokkel, og gradvis redusere utvinningstempoetp eksisterende olje- og gasselt med 50 % innen 2020. Mlet er avvikle petroleumsvirksomhetenullstendig innen 20 r. I tillegg skal alle subsidier til nringen avvikles.

7. Sikre ull resirkulering av materialressurser, ved loveste produsenter og importrers ansvar orhele livslpet til sine produkter. Dette m ordnes slik at avallsleveringen blir gratis. Det kan gjres

ved se p deler av merverdiavgiten som avallsgebyr p orskudd, ke ordinre priser eller medpanteordninger.

8. Arbeide internasjonalt or regulering av uttaket av mineralressurser (metaller, osor med mer) gjen-nom bruk av kildeskatt. Satsene skal astsettes overnasjonalt i FN-regi, mens inntektene kommer

kemiddel. I noen tileller er det nok inormere bedre om varers innhold og opphav, men som regel erprismekanismen mer eektiv. I dagens konomi speiles ikke milj- og helsekostnader i produktprisene.Selv om kroneverdien av urrt natur, rent milj og god helse er vanskelig astsette, m orurenser-betaler-prinsippet brukes langt mer oensivt og mlrettet enn i dag. Her kan bde kildeskatt, uliketyper kvoter, panteordninger og subsidier utylle de ordinre avgitene som konkrete lsninger. Enkelteunskede produkter er det enklest og mest eektivt orby.

For den konomiske veksten under kontroll, vil De Grnne blant annet prioritere kortere arbeids-tid ramor kt orbruk. At vi i dag produserer langt mer per arbeidstime enn vre orgjengere har gjortlivet lettere. Vi har tt kortere arbeidsdager og lengre erier, men mesteparten av den enorme produk-tivitetskningen er tatt ut i orm av kt kjpekrat og orbruk. Dette blir enda mer prekrt p grunn avkende olketall. Greier vi stabilisere orbruket, vil tekniske ramskritt bidra til redusere det kolo-giske otavtrykket or hvert menneske.

Samtidig har produktivitetskningen i stor grad vrt basert p midlertidig, rik tilgang p ossile ener-gikilder. Og i sektorer som omsorg og matproduksjon br den manuelle arbeidsinnsatsen heller kesenn reduseres ramover. Vi kan deror ikke orvente at produktivitetskningen i konomien som helhet

ortsetter uendret etter en grnn omlegging.


26/7126

opphavslandene og -lokalsamunnene til gode. Norge m g oran ved regulere egen gruvenringetter samme prinsipp.

9. ke kravene til produktkvalitet, og utvide garantitiden p varer som kan lages mer holdbare enn idag. Det skal utredes om merverdiavgiten kan brukes til premiere holdbarhet og gjenvinnbarhetor alle typer produkter.

10. Innre ere miljdierensierte satser i skatte- og avgitspolitikken (grnne skatter), or styrebde orbrukeraterd og nringsutvikling i brekratig retning.

11. Avvikle subsidieordninger som har naturskadelige eekter og bidrar til redusere Norges mulighe-ter til n nasjonale miljml og internasjonale orpliktelser.

12. Stimulere til endring av avgitssystemet or inrastruktur og kommunale avgiter, slik at aktiskorbruk blir avgitsbelagt.

13. Forby reklame i skoler og barnehager, samt stille strenge krav til omang eller relevans av reklame i

andre oentlige bygg. Uadressert reklame, herunder reklamebilag og innstikk i aviser, skal kun delesut til de som aktivt samtykker i motta slik reklame.

14. Sttte orsk med bokring av kologiske og sosiale verdier, eventuelt ved hjelp avkomplementrevalutaer, samt utrede muligheten or skatteradrag til bedriter som kan dokumentere overskudd avslike verdier.

15. Sette et nasjonalt tak p arealbruken til bygg- og nringsorml, or verne gjenvrende land-bruks-, utmarks- og sjarealer og deres produktivitet or ettertiden.

Se ogs blant annet kapitel 1.1-1.8 og 2.2-2.7.

2.2 DEMOKRATISK KONOMIEn grnn konomi orutsetter strengere politisk styring enn i dag. Her vil et Brekratdepartement en sentral rolle, der oppsyn med den ordinre konomiske utviklingen utylles av de andre to hovedpi-larene i brekratig utvikling: kologisk og sosial utvikling.

I tillegg til viderere de beste prinsippene ra plan- og markedskonomien, vil mange oppgaver i engrnn konomi lses best av den tredje hovedsektoren i konomien: sivilsamunnet og rivillig sektor.Dette har sin parallell innen eierskap, der oentlig og privat eiendom m utylles av allmenninger ogsamvirker. Nr vi avgjr hvilken av de tre hovedsektorene eller eierormene som er best egnet, m vi tahensyn til den aktuelle virksomhetens eller oppgavens egen natur, og hvilket orml den tjener. Eek-tivitet betyr ikke det samme og kan ikke mles p samme mte innen or eksempel barnevern og vei-bygging. De Grnne mener at naturressurser, inrastruktur og sentrale velerdstjenester i hovedsak morvaltes av ellesskapet gjennom oentlig eie, allmenninger eller samvirker. Der privat eie og drit erhensiktsmessig, m det likevel underlegges ellesskapets kontroll via or eksempel eierskapsbegrensnin-

ger og konsesjoner.

Den politiske styringen m sikre at alle tre sektorer og eierskapsormer underbygger samme ml ogtrekker i samme retning. Oentlig sektor m tydeligere styringsrutiner slik at de tre pilarene i b-rekratbegrepet, den kologiske, den sosiale og den konomiske kommer til uttrykk i planlegging og


27/7127

resultatmling. Markedet m styres etter samme ml med lovregulering og konomiske insentiver.Sivilsamunnet m stimuleres med konomisk sttte, tilrettelegging og samarbeid. Slik r bde mlene,rolleordelingen og eierstrukturen i det konomiske livet en tredimensjonal orm. il sammen blir det etrobust grunnlag or kologisk, sosial og konomisk utvikling.

Lokalt demokrati og selvstyre er en grnn verdi i seg selv. Alle politiske omrder, ikke minst orvalt-ningen av srbare arealer og naturressurser, er avhengig av nasjonal styring. Balansen mellom lokal og

sentral styring m vurderes nye ut ra de overordnede grnne mlene.

De Grnne er ogs tilhengere av internasjonalt samarbeid og overnasjonal styring nr dette sttter vreml. Handlingsrommet i de internasjonale organisasjonene og avtalene vi tar del i kan utnyttes bedre. Iandre tileller er det p sin plass arbeide or endre det, eller i verste all tre ut. En verden uten elleshandelsregler er ikke nskelig. Her er det ogs ndvendig med en balanse som sikrer olkelig tillit ogoppslutning om de aktuelle ml og lsninger.


1. Sikre demokratisk kontroll med alle naturressurser, gjennom oentlig-, samvirke- eller allmen-ningsbasert eierskap. Unntatt er ordinre jord- og skogbrukseiendommer, som remdeles m kon-trolleres gjennom konsesjonslovgivning.

2. Sikre lokalbeolkningens rett til bruk og medvirkning i stats- og bygdeallmenningene, og ta tilbakekystbeolkningens rettigheter i skeriallmenningen.

3. Styrke orbrukermakten, blant annet ved orbedre krav til orbrukerinormasjon. Det m innresen helhetlig og tydelig merkeordning or husholdningsartikler, kosmetiske produkter, mat og klrsom gir inormasjon om arbeidskr, miljbelastning og dyrevelerd.

4. At viktig inrastruktur som veier, baner, kabler, kloakk og drikkevann remdeles skal eies av det o-entlige eller samvirker.

5. At dagens selvkostprinsipp (utbytteorbud), som ungerer godt i skolesektoren,utvides til gjeldeinnen kriminalomsorg, barnehage og utdanning.

6. At oentlig investeringssttte til private aktrer i velerdssektoren m tilbakeres ved opphr avvirksomheten eller kontraktsorholdet.

7. Bruke statlig eierskap i bedriter aktivt or remme milj- og sosialt ansvar. Eventuelle nye stat-lige engasjement i industrien skal ortrinnsvis vre i selskaper som kan bli spydspisser i en grnnomstilling.

8. Fremme demokratiske og lokale eierskapsormer i nringslivet, inkludert samvirke mellom medar-beidere og/eller orbrukere.

9. Etablere regionale sentre or veiledning og stimulering av samvirkevirksomhet.

10. Redusere bruken av styringsprinsipper ra det private nringslivet i oentlig sektor, blant annet ved

reversere noe av oppsplittingen og ristillingen av oentlige virksomheter.

11. Samarbeide med grnne partier i Europa or tilpasse ES-avtalen og tilhrende EU-strukturerprinsippene or en grnn konomi. Samtidig m Norge markere motstand mot EU-regler somsvekker handlingsrommet or grnn politikk.


28/7128

12. ke anbudstaket or oentlige innkjp og oppdrag til gjeldende ES-niv s lenge vi er bundet avdenne avtalen.


2.3 GRNN NRINGSUTVIKLINGDe Grnne vil gi det norske oljeeventyret en lykkelig slutt. Det vil si at nye grnne arbeidsplasser oginntektskilder skal utvikles i takt med at olje- og gassnringen trappes ned. Dette er en stor utordringor den grnne konomien, men nedtrappingen i petroleumsnringen vil lette kostnadspresset og kon-kurransen om kompetent arbeidskrat som i dag hindrer alternativ nringsutvikling. Vi vil bruke noeav Statens pensjonsond utland (oljeondet) til en bred omlegging av norsk nringsliv i grnn retning.Vi vil legge til rette or grnt entreprenrskap og grnn innovasjon i bde privat, oentlig og rivilligsektor.

Det nnes allerede teknologi som kan bidra til en mer brekratig nrings- og samunnsutvikling.Vi vil bidra til at slik teknologi kan utprves i strre skala og tilpasses samunnets og enkeltpersonersbehov.

I tillegg til denne strukturelle omleggingen, oreslr vi en rekke mer generelle tiltak or et grnt n-ringsliv. Vi vil gjre det lettere starte og drive sm oretak, blant annet ved dierensiere arbeids-giveravgiten etter virksomhetens strrelse. Vi vil ogs redusere makten til konsern og kjeder. Slik vilvi remme grnt entreprenrskap og motvirke eierskapskonsentrasjon der hovedkontor og aksjonrerbenner seg langt unna produksjonsstedet.

Vi vil styrke orbrukernes markedsmakt, sikre demokratisk styring av oentlig virksomhet og kreve atbedritene er seg sitt samunnsansvar bevisst, blant annet ved vise sosialt ansvar or lokalsamunneneder de opererer. Vi vil etablere sosiale inkubatorer og mtearenaer der entreprenrer kan dele hveran-dres kunnskap, ressurser, nettverk og kapitaltilgang. Det vil remme nye nringer og gi nytt liv til gamlegrnne nringer som gjenbruksstasjoner og bytte-tjenester.


1. rappe ned olje- og gassnringen raskt, rst og remst av hensyn til den globale oppvarmingen,

men ogs den krevende situasjonen or annet nringsliv som konkurrerer om arbeidskrat og inves-teringer.

2. Fre en nringspolitikk basert p aktive politiske prioriteringer av gunstige sektorer og teknologier,or eksempel innen energikonomisering, ren ny energiteknologi og resirkulering av materialressurser.

3. Mlrette en del av avkastningen i Statens pensjonsond utland til orskning og investeringer innenenergi, inrastruktur, klimatilpasning og grnt nringsliv i Norge.

4. rekke ut statseide bedriter og investeringer av virksomheter der den konomiske og kologiske

risikoen vurderes som svrt hy.

5. Reormere eller dele opp Innovasjon Norge or styrke satsingen p sosialt entreprenrskap oginnovasjon innen industri og miljteknologi.


29/7129

6. Etablere regionale sentre or entreprenrskap og innovasjon, der entreprenrer, annet nringsliv,lresteder, og aktuelle oentlige instanser samarbeider om skape vekst i sosialt og grnt entrepre-nrskap ra grasrota.

7. Sttte uavhengige innovasjonssentre, etter mnster av or eksempel FabLab, der potensiellegrndere r muligheten til utvikle sine ideer til ysisk prototyp og orretningskonsept.

8. Endre konkurranselovgivningen og styrke Konkurransetilsynet, slik at det blir mulig sette grenseror eksisterende konsern eller kjeder med urimelig stor markedsmakt.

9. Legge til rette or Bondens marked og andre direktesalgslsninger, og arbeide or kt omsetning avlokale varer via kjedebutikkene.

10. Innre innkjpsavtaler or kologiske, lokalproduserte og Fairtrade-merkede matvarer i alle oent-lige institusjoner og kantiner.

11. Lette vilkrene or etablering og drit av smbedriter, blant annet ved lempe p byrkratiske krav,

og likestille skatte- og trygdeordningene or selvstendig nringsdrivende og arbeidstakere.

12. Innre samme minsteradrag or nringsinntekt som or lnnsinntekt.

13. Frita de minste bedritene og bedriter i oppstartasen ra arbeidsgiveravgit.


2.4 OLJEMILLIARDER TIL OMSTILLINGInntektene ra olje- og gassnringen har en nkkelrolle i den norske konomien. Det meste av ortje-nesten tilaller ellesskapet og spares i Statens pensjonsond utland (oljeondet). Statens lpende inn-tekter ra nringen settes i ondet som er investert i aksjer, obligasjoner og eiendommer verden over.Ved utgangen av 2013 vil det trolig passere 4 000 milliarder norske kroner. Fondet er n verdens strsteinvesteringsond. Selv med vr politikk or nedtrapping av nringa vil ondet, under ellers like vilkr,kunne dobles de neste 20 rene. De Grnne vil stanse de statlige subsidiene og investeringene i ny olje-og gassutvinning gjennom Petoro, slik at de midlene som ellers hadde gtt til slike investeringer i stedet

vil tilyte ondet.

Mten oljeondet disponeres p i dag er svrt problematisk av ere grunner. Fondet er basert p klima-skadelig produksjon, og investeres i menneske- og miljendtlig nringsliv kloden over. I mange tilel-ler investeres ondet i selskaper som aktivt motarbeider norske ml i milj-, helse- og orsvarspolitikken.Fondet orvaltes ut ra at spekulasjon i markedet skal lse norske konomiske utordringer i rene somkommer. Slik vi kjenner markedets svingninger er dette en meget usikker strategi. Dessuten skaper deten orestilling om at nordmenn kan leve av renter, noe som tar okus bort ra en mer ramtidsrettetbruk av midlene.

De Grnne mener ondet br brukes aktivt or en brekratig utvikling i hele verden, inkludert hjelpeoss ut av ossilenergi-alderen. For unng inasjon og andre undergravende eekter m bruken vurde-res nye. Innasing av ondsmidler i norsk konomi m deror skje i takt med at arbeidskrat rigjresra olje- og gassnringen. Siden ondet bestr mest av eksportinntekter, m det i hovedsak brukes tilimport av varer og tjenester. Det er ikke til hinder or at midler ra ondet kan brukes til grnne investe-


30/7130

ringer i norsk inrastruktur. Det er heller ikke avgjrende om slike investeringer gir konomisk avkast-ning i ordinr orstand. Nr midler i dag brukes innenor handlingsregelen til nansiere statens drit,gir de heller ikke slik avkastning. Det avgjrende er at bruken av ondet tilpasses de vrige rammevil-krene, slik konomien holdes stabil under den grnne omleggingen. For De Grnne er det uaktuelt bruke ondet til dekke ordinr drit, utover vre en buer or br svingninger i skattetrykket ellerdritsnivet.

De landene som trenger mest sttte til en grnn omlegging, har som regel ogs betydelig gjeld ogarbeidsledighet. De Grnne mener en betydelig del av ondet m komme disse landene til gode, ikkeminst ordi de er mest utsatt or klimaendringer og andre problemer som oljeondet indirekte er med-skyldig i.


1. Styre Statens pensjonsond utland, som nasjonalkonomien or vrig, etter ml om kologisk bre-krat og sosial utvikling i tillegg til det ordinre mlet om konomisk avkastning og sparing. MDGnsker innre et eksplisitt juridisk mandat som sier at oljeondet aktivt skal sttte en global,

brekratig utvikling.

2. Mlrette en del av avkastningen i Statens pensjonsond utland til orskning og investering innenenergi, inrastruktur, klimatilpasning og grnt nringsliv i Norge.

3. Mlrette en betydelig del av kapitalen i Statens pensjonsond utland til orskning og investeringinnen energi, inrastruktur, klimatilpasning og grnt nringsliv i de attigste og mest klimasrbaredelene av verden.

4. Bare investere den ordinre sparedelen av Statens pensjonsond utland og andre oentlige ond i

virksomheter som utmerker seg positivt i henhold til etiske og kologiske standarder. Ogs investe-ringer i statsobligasjoner m underlegges etiske krav.

5. Gi etikkrdet or Statens pensjonsond utland kte ressurser til gjennomre sitt mandat, og myn-dighet til trekke ondet ut av selskaper som bryter med retningslinjene.

6. Omdpe Statens pensjonsond utland til Statens ond or omstilling og utvikling.


2.5 FINANS- OG PENGEPOLITIKKDet er liten orskjell mellom den norske nanspolitikken og den som har rt til krise i USA og ereeuropeiske land. Disse krisene er en naturlig del av dagens konomiske og monetre system, og kjen-netegnes av nansielle bobler og skjevordeling av goder. De er et resultat av bevisst politikk og privatspekulasjon. Vre heldige omstendigheter m ikke overskygge at de nanspolitiske rammene innbyr tilgjentatte kriser.

I en krisesituasjon er bde tilgangen p arbeidskrat og behovet or varer og tjenester det samme somr. Da m nasjonale myndigheter ha handlingsrom i pengepolitikken, slik at hjulene i realkonomienkan settes i sving igjen. omordele og stimulere til ny aktivitet vil da vre bedre enn ren sparepolitikk,men grnn nanspolitikk m g enda et steg videre. Grnn konomi m vre stabil og brekratig uten


31/7131

orutsette vekst, verken som orebyggende eller btende middel mot kriser.

De Grnne mener penger skal vre et hjelpemiddel or bytte reelle varer og tjenester. I dagens systemhar bankvesenet omattende muligheter til lne ut penger som bare nnes p papiret. Mange ln grderved til ikke-produktive orml, som orbruk, hye boligln og nansiell spekulasjon. P systemnivinnebrer rentene en veksttvang. Den ndvendige merverdien inndrives ved utkonkurrere andre akt-rer, og ved utnytte arbeiderne eller naturgrunnlaget hardere. Dersom konomien ikke vokser i takt med

pengemengden, undergraver det tilliten til pengenes unksjon som oppbevaringsmiddel og verdimler.

Disse mekanismene vil med jevne mellomrom re til nanskriser, der tilgangen p lnte penger langtoverstiger de reelle verdiene i konomien. For at landets konomi skal vre stabil over tid, er det viktigat ikke pengemengden vokser raskere enn den aktiske produksjon av varer og tjenester. For unngdet br den totale pengemengden og utlnsvilkrene reguleres strengere. Mandatet or regulering avkreditt- og nansinstitusjonene m endres slik at ormlet blir remme samunnsnytte og en sunnerebalanse mellom nans- og realkonomien.

Nr det materielle velstandsnivet har ndd sin grense, blir det enda viktigere ske et pengesystem

uten denne vekstmekanismen. Vi vil deror sttte orsk med alternative valutaer, som det nnes enrekke vellykkede eksempler p internasjonalt. Videre vil vi vurdere hvilke konsekvenser det p sikt br ogs or den nasjonale pengepolitikken.


1. Regulere nanssektoren langt strengere, med sikte p et sunnere og bedre samsvar mellom real- ognanskonomien.

2. Sikre sentralbanken strre kontroll med kapitalbevegelsene, og begrense den interne lnevirksom-

heten mellom bankene.

3. Nasjonalisere kriserammede banker or s eventuelt privatisere/dele dem igjen senere, heller enn redde dem med subsidierte redningspakker.

4. Forby nansvirksomhet uten pviselig samunnsnytte, som hedgeond og shortsalg av verdipapirerog valuta.

5. Begrense strrelsen p banker og andre nansinstitusjoner, og heller legge til rette or ere lokaleog mlrettede alternativer, deriblant de etisk og sosialt orienterte bankene.

6. Regulere utlnsvilkrene til banker og boligselskap strammere, slik at det ikke gis strre ln ennolk makter betale ned.

7. Innre et vre tak or rentesats p orbruksln, denert i orhold til styringsrenten i Norges Bank,or redusere omanget av slike ln.

8. Sttte orsk med lokale valutaer, som kan brukes parallelt med norske kroner p lokalt produsertevarer og tjenester. Slike orsk m underlegges oentlig tilsyn.

9. Arbeide or en internasjonal avgit p omsetning av valuta og verdipapirer, som skal remerkestiltak or brekratig konomisk utvikling i FN-regi. Satsen kan reguleres i takt med omsetningenp brsene.

10. Innre avgit p nanstransaksjoner (nansskatt), med satser og innslagspunkt innrettet or


32/7132

ramme skadelig spekulasjon. Finanssektoren m ogs underlegges merverdiavgit eller tilsvarende(aktivitetsskatt).

11. Sttte opprettelse av et uavhengig byr or kvalitetsvurdering av nansinstistusjoner (ratingbyr) peuropeisk eller globalt niv (under FN). Statens pensjonsond utland og andre oentlige ond skalorbys handle med aksjer og verdipapirer som ikke er godkjent av dette byret.

12. Motarbeide nansielt hemmelighold i skatteparadiser, ved jobbe or en global avtale om inorma-sjonsutveksling og styrke skattemyndighetene i attige land. Det m kreves land-or-land-rappor-tering ra transnasjonale selskaper. I tillegg m Statens pensjonsond utland og andre virksomhetermed statlig eierskap orbys operere i skatteparadiser.

13. pne or oentlig innsyn i skattelistene or bedriter, p samme vis som or privatpersoner.

14. Flytte ansvarsoppgaver ra IMF (Det internasjonale pengeondet), Verdensbanken og WO (Ver-dens handelsorganisasjon) over til FN-organer underlagt generalorsamlingen.


2.6 SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKKSkattesystemet skal rst og remst nansiere ellesskapets utgiter. Samtidig kan det brukes mlrettet til jevne ut sosiale orskjeller. Misnye, utstting, livsstilssykdommer og kriminalitet henger mer sammenmed slike orskjeller enn absolutt attigdom. Utover et visst velstandsniv rer ikke kt kjpekrat til

kt lykke blant norske orbrukere. Nr miljet i tillegg setter grenser or videre konomisk vekst i derike landene, er det logisk at strebingen etter gjre alle rikere m erstattes av retterdig ordeling ogomordeling av godene. Dette er ogs viktig or sikre oppslutning om ndvendige miljtiltak, som harliten sjanse or gjennomslag uten ndvendig tillit olk imellom, eller hvis tiltakene oppattes somuretterdige, undig byrkratiske eller selvmotsigende.

Et viktig verkty or sosial utjevning er progressiv skattlegging, med solid bunnradrag og tetting avsmutthull. For n vre politiske ml kan det vre ndvendig med et kt samlet skatteniv. Det kanogs vre ndvendig or ytte arbeidskrat til or eksempel eldreomsorg og jernbanebygging nrarbeidsmarkedet er stramt. Skatten gir strre muligheter enn rentejusteringer til ta sosiale hensyn nr

temperaturen i konomien skal reguleres. Formueskatt er ndvendig or utjevne eksisterende sosialeskjevheter. Merverdiavgiten er en godt etablert skatt p orbruk, og kan brukes mer aktivt til gjrendvendige, miljvennlige varer billigere. En rekke sravgiter har som hovedoppgave endre olk ogbedriters aderd, slik at inntektene de skaper til staten krymper jo mer vellykkede avgitene er. De erderor mindre egnet til en langsiktig og stabil nansiering av ellesgodene.

Det norske skatte- og avgitssystemet er resultat av en rekke utvidelser og reormer, der helhet, sam-menhenger og hensikter kan ramst svrt uoversiktlig. De Grnne nsker et enklere og mer gjennom-siktig system, or ke tilliten og redusere sjansene or misbruk.


1. Gjre skattesystemet enklere og mer gjennomsiktig, or gjre det orstelig og hindre smutthullog svindel, samt bruke avgits- og skattesystemet aktivt or styre bde orbrukeraterd og nrings-utvikling i brekratig retning.


33/7133

2. Viderere en progressiv personskatt, samtidig som skattetrappens progressivitet skjerpes. P siktsker vi samkjre skattlegging av lnns-og kapitalinntekter bedre.

3. Erstatte de este andre skatteradrag med et bunnradrag p 2G per skattyter (kr. 164.244 i 2012).Forsrgeransvar skal gi tillegg i radraget eller tilsvarende kt barnetrygd.

4. Gjre ormueskatten mer progressiv, med marginalsats p 3 % or de strste ormuene og et min-

steradrag p 30G per person (kr. 2.463.660 i 2012). Reglene m samkjres or alle typer ormue,med 100 % ligningstakst or alle skatteobjekter unntatt bolig nr n, som skal lignes etter dagensmodell.

5. Sette et vre tak p ormueskatt or bedriter lik 10 % av positivt dritsresultat.

6. Fjerne arveavgiten, orutsatt at inntektene dekkes inn av hyere ormueskatt.

7. Begrense retten til renteradrag i skatten slik at hver skatteyter bare r radrag or ln opp til 20G(lik kr. 1.642.440 i 2012), or hindre at utsikter til renteradrag bidrar til drive boligprisene i

vret.

8. Fjerne ordninger som reduserer skattebidraget ra de rikeste, som skjermingsradraget. Avskrivings-reglene m gjennomgs med samme orml.

9. Gi kommunene anledning til ke sine inntekter ved erne maksimalgrensene or kommunaleskattesatser.

10. Legge ressursskatt p naturbaserte nringer som vindkrat og skeoppdrett etter modell ra konse-sjonslovgivningen or utbygging av vannkrat. Skatten skal kompensere lokalsamunnene.

11. Avvikle merverdiavgiten p kologiske varer, gjenbruk og kollektivtransport.

12. Innre Fee-and-dividend modellen, eller avgit med tilbakebetaling.

13. Respektere viktigheten av balanse i oentlige budsjetter. Underskudd skal bare aksepteres sommotkonjunkturtiltak i nedgangstid, som del av en helhetlig plan or igjen komme i balanse.


2.7 VELFERD OG ARBEIDSLIV bruke sine evner og interesser til ellesskapets nytte er en menneskerett, og or de este avgjrendeor et godt liv. Men vanlig lnnsarbeid eller nringsvirksomhet yller ikke alltid dette behovet, og vil ipraksis ikke vre tilgjengelig or alle hele tiden. Norge har i lang tid hatt hy sysselsetting, men ogsen betydelig skjult arbeidsledighet. Det er ingen sammenheng mellom det absolutte velstandsnivet ogsysselsettingen, selv om det ote lger nye arbeidsplasser med konomisk vekst. Nr evig vekst uansett

er uorenlig med en brekratig utvikling, m en grnn konomi by p andre lsninger.

Redusert arbeidstid er et viktig grep mot veksttvangen i seg selv, men kan ogs brukes til ordelearbeidet p ere. Strre aksept or bruke mer av tiden sin til rivillig arbeid vil understtte dette. DeGrnne vil gjre hverdagen lettere or dem som av ulike grunner aller utenom det ordinre arbeidsli-


34/7134

vet. Et av vre svar p dette er samunnslnn, som blant annet kan erstatte sosialhjelp og andre trygde-ordninger.

Dette vil gjre livet enklere or mottakerne, og har redusert byrkrati som ekstragevinst. Dette m utre-des og prves ut, men uavhengig av dette m ulike trygde- og sttteordninger samkjres bedre.

I alle tileller er det avgjrende sikre den oentlige delen av vrt sosiale sikkerhetsnett. Nr pensjons-

og trygdeordningene utvikles til et uoversiktlig lappeteppe av lovestede, tari-estede, oentlige ogprivate lsninger, tjener det ikke de svakeste og dermed ikke samunnet.

Uormell konomi har en viktig plass i den grnne samunnsvisjonen. Det m vre god anledning tiluormell innsats uten at det utlser sosial dumping eller undergraver skattesystemet. Dette kan vrearbeid i oreninger, livssynssamunn og nabohjelpssentraler. Slik aktivitet styrker de sosiale nettver-kene. Samunnslnn og redusert arbeidstid kan legge til rette or denne sektoren og gi arbeidslivet eneksibilitet,(sett ra arbeidernes ststed, som samlet sett kan redusere en del oentlige utgiter. Frivilliginnsats m likevel ikke bli et alibi or unng strukturelle grep or lse utordringer ved or eksempeleldreblgen.

Vre sterke agorganisasjoner har vrt et viktig vern mot sosial ulikhet og alt det rer med seg. Dennorske modellen i arbeidslivet orebygger ogs konomiske kriser, men er ingen garanti mot dette.Denne tradisjonen m videreres og brukes aktivt p veien mot en grnn konomi.


1. Sikre og videreutvikle olketrygdens pensjons- og trygdeordninger slik at de sikrer en nktern oganstendig levestandard or alle ndvendige livsaser. illeggsordninger m lses rivillig ved privatsparing eller gjennom tariavtaler.

2. Indeksregulere barnetrygden og andre statlige velerdsordninger ved knytte dem til olketrygdensgrunnbelp (G).

3. Behovsprve barnetrygden ra og med barn nr tre per kvinne, or barn dt ra og med 2015. Foradoptiv- og osterbarn gis ull trygd or alle barn.

4. Styrke rstelinjen i NAV kratig, slik at rrest mulig saker m sirkulere i systemet r vedt

Documents

Arbeidsprogram 2013-2017