Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år
Bernt Bratsberg
Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum
Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandringAvslutningskonferanse, Fafo, 21. mai 2015
Spennende tider for norsk migrasjonsforskning
• EU-utvidelsene i 2004 og 2007 åpnet det norske arbeidsmarkedet for borgere av land i Øst- og Sentral-Europa
• Økonomisk vekst og sterkt arbeidsmarked 2005-2008• Arbeidsledigheten falt fra 4,7 (oktober 2005) til 2,4 % (mai 2008)
• Historisk stor innstrømming av arbeidsinnvandrere
• Innslaget av utenlandsk arbeidskraft på nivå med de store destinasjonslandene
I dag: Strømmer av arbeidsinnvandrere, oversikt og noen forskningsresultater
1. Innstrømming / utflytting
2. Bidrag til arbeidsstyrken
3. Drivkrefter bak strømmene fra Europa
0. Noen presiseringer
Noen definisjoner og bakgrunnsinfo
• Vårt fokus: Utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre– Ikke norskfødte barn av innvandrerforeldre,
utenlandsfødte barn av en eller to norskfødte foreldre, utenlandsadopterte
• Innvandrer = registrert i Det sentrale folkeregisteret (dvs. bosatt)
• Arbeidsmigrant på korttidsopphold– Ordinære korttidsmigranter– Utstasjonerte arbeidstakere
Noen definisjoner og bakgrunnsinfo
• Datakilder: administrative registre på utlån fra SSB. De viktigste er– Det sentrale folkeregisteret– Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU)– Pensjonsgivende inntekt (NAV)– Arbeidstakerregisteret/LTO-registeret
1. Innvandring til Norge, 1970-2014
Innvandring til Norge, 1970-20140
1020
3040
5060
Innv
andr
ing
(100
0)
1970 1980 1990 2000 2010 2014
Nye EU-landOECDLavinntektsland
1970: 7 377
2011: 65 444
Innvandring til Norge, 1970-20140
1020
3040
5060
Innv
andr
ing
(100
0)
1970 1980 1990 2000 2010 2014
Nye EU-landOECDLavinntektsland
1970-tallet: US, DK, GB, SE (50%)
+ 8 000 fra PK, TR
Innvandring til Norge, 1970-20140
1020
3040
5060
Innv
andr
ing
(100
0)
1970 1980 1990 2000 2010 2014
Nye EU-landOECDLavinntektsland
1980-tallet: Flukt VN, IR, CL
Innvandring til Norge, 1970-20140
1020
3040
5060
Innv
andr
ing
(100
0)
1970 1980 1990 2000 2010 2014
Nye EU-landOECDLavinntektsland 1990-2003:
Flukt, Balkan+ IQ, SO, AF
Innvandring til Norge, 1970-20140
1020
3040
5060
Innv
andr
ing
(100
0)
1970 1980 1990 2000 2010 2014
Nye EU-landOECDLavinntektsland
2004-2014: Nye EU-land PL, LT
Men også SE, DE
Og PH, SO, ER, TH
Innvandring til Norge, 1970-20140
1020
3040
5060
Innv
andr
ing
(100
0)
1970 1980 1990 2000 2010 2014
Nye EU-landOECDLavinntektsland
Fall i innstrømmingen i 2013 og 2014:10-15% ned fra toppår
• Kraftig økning i innvandringen etter 2004; hvordan sammenligner Norge med øvrige nordiske land?
Innvandringen til Norge i nordisk perspektiv, 2000-2011
020
4060
800
2040
6080
2000 2005 2010
2000 2005 2010 2000 2005 2010
Denmark Finland Iceland
Norway Sweden
EU8+2OECDDeveloping countries
Imm
igra
tion
(100
0s)
• Varig betydning av innvandringen avhenger av hvor lenge innvandrerne blir i landet
Hvor lenge blir innvandrerne i Norge?
Innvandrere fra rike land blir ikke lenge; 70 % flyttet ut etter 10 år
020
4060
8010
0A
ndel
som
ikke
har
flyt
tet u
t igj
en (%
)
0 3 6 9 12 15År siden innvandring
LavinntektslandNye EU-landOECD
Note: Innvandrere med ankomst 1991-2013
De fra lavinntektsland blir i Norge over tid; 3 av 4 fortsatt i Norge etter 10 år
Innvandrere fra nye EU-land faller mellom
Utflytting: Skiller de som kom etter 2004 seg fra tidligere grupper?
Lavere utflyttingsrater for dem som kom etter 2009
Tid til gjenutflytting etter ankomstsår, innvandrere med ankomst 1991-2013
020
4060
8010
00
2040
6080
100
0 3 6 9 12 15
0 3 6 9 12 15
Lavinntektsland OECD
Nye EU-land
2009-132004-081999-031994-981991-93
And
el s
om ik
ke h
ar fl
ytte
t ut i
gjen
(%)
År siden innvandring
2. Bidrag til arbeidsstyrken
Andel av arbeidsstyrken, 1990-2013
04
812
16A
ndel
av
alle
sys
sels
atte
(%)
1990 1995 2000 2005 2010 2013
Arbeidsmigr korttid andreArbeidsmigr korttid nye EU-landInnvandrere nye EU-landInnvandrere OECDInnvandrere lavinntektsland
Arb.styrke= arb.inntekt>1G, uten utstasjonerte; 1,952M (1990) 2,614M (2013);
1990: 4 %
2013: 17,2 %
Bidrag til økt arbeidsstyrke
• Fra 2003 til 2013 vokste arbeidsstyrken fra 2.232.945 til 2.614.219
• Innvandrere og arbeidsmigranter stod for 72% av denne økningen
• Bidrag til arbeidsstyrken: Er det forskjeller etter næring?– Se på lønnstakere (hentet fra
arbeidstakerregisteret), november 1992-2013
Andel utenlandsk arbeidskraft etter næring, 1992-2013
Antall lønnstakere nov 2013: 80K/480K/512K/536K/752K (2,360M totalt)
05
1015
2025
05
1015
2025
1992 1996 2000 2004 2008 2013
1992 1996 2000 2004 2008 2013 1992 1996 2000 2004 2008 2013
Olje Industri/bygg mv Handel/hotell mv
Finans/råd/engr Offentlig sektor
Arbeidsmigr korttid andre
Arbeidsmigr korttid nye EU
Innvandrere nye EU-land
Innvandrere OECD
Innvandrere lavinntektsland
Ande
l av
lønn
stak
ere
(%)
Hva med utstasjonerte? Først og fremst i olje0
510
1520
1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 20131992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013
Petroleum sector Private sector
Immigrants Temp migrants Posted workers
Em
ploy
men
t sha
re (%
)
• Hva med forskjeller etter yrke?– Bruke yrkeskoder fra arbeidstakerregisteret,
tilgjengelig siden 2003– Dele lønnstakere i 5 yrkesgrupper etter «normale
krav til utdanning» i yrket– (kun privat sektor)
Andel utenlandsk arbeidskraft etter yrke, 2003-20130
1020
3040
500
1020
3040
50
2003 2005 2007 2009 2011 2013
2003 2005 2007 2009 2011 2013 2003 2005 2007 2009 2011 2013
Ledere Akademisk/høgskole Kontor/salg/service
Håndverk/operatør Jordbruk/uten krav utd
Arbeidsmigr korttid andre
Arbeidsmigr korttid nye EU
Innvandrere nye EU-land
Innvandrere OECD
Innvandrere lavinntektsland
Ande
l av
lønn
stak
ere
(%)
Antall lønnstakere nov 2013: 152K/452K/451K/412K/111K (1,578M totalt privat sektor)
En liten observasjon:
• Fra 2003 til 2013 vokste antall norskelønnstakere med 20-30 000 personer i alle yrkesgrupper i privat sektor, unntatt:
• Høy kompetanse gruppen (opp 140 000)• Veldig lav kompetanse gruppen (ned 20 000)
3. Drivkrefter bak innstrømmingen av arbeidsinnvandrere og korttidsmigranter fra
Europa, 1990-2012
Økning i flyt av utenlandsk arbeidskraft
• Avspeiler nye fellesmarkeder, endrete økonomiske forhold?
• Forskjeller mellom arbeidsmotivert og annen innvandring?
• Arbeidsinnvandring vs korttidsmigrasjon?
• Analyse av strømmene fra europeiske land:
Arbeidsmigrasjonen fra Europa: Mange som kommerfor å jobbe bosetter seg ikke
Fig 1: Adult immigration by admission class and temporary migrant flows from Europe 1990-2012.
010
2030
4050
Inflo
w (1
000s
)
1990 1995 2000 2005 2010
WorkNon-work
A. Immigrants
1990 1995 2000 2005 2010
Posted workersOrdinary short-term
B. Temporary migrants
Studie av migrasjonsstrømmer fra europeiske land til Norge
Estimere økonometrisk modell:
- M = størrelsen på migrasjonsstrømmen fra land j til Norge i år t- w = ln(reallønn) i hjemlandet- u = ln(arbeidsledighetsrate) i hjemlandet- n = ln(andel av hjemlandets voksenbefolkning i Norge 2 år tidligere,
dvs. nettverk)- r = ikke fellesmarked
Koeffisienter gir elastisiteter, mål på hvor følsom migrasjonsstrømmen er overfor endringer i forklaringsfaktor
(2) ln [ ]jtw jt u jt n jt t j w jt u jt n jt t j jt jt
jt
Mw u n w u n r
POPβ β β τ µ δ δ δ θ ϕ ε
= + + + + + + + + + ⋅ +
,
Hva finner vi?
• Fellesmarkeder av fundamental betydningo EØS doblet, og utvidelsen av EU førte til 16-dobling av
innstrømming av arbeidsinnvandrere (alt annet likt)• Reallønn har sterk effekt
o 1% vekst i reallønn hjemme demper arbeidsmigrasjon med 2,5%
• Konjunkturene er viktigeo 10% økning i arbeidsledigheten hjemme øker
arbeidsmigrasjonen med nesten 10%• Nettverk like viktig
o 10% økt sannsynlighet for å kjenne noen med jobb i Norge øker migrasjonsraten med 10%
Hva finner vi (2)?
• Drivere virker kun når det er fellesmarked– Før EU-utvidelsen hadde endringer i reallønn,
ledighet og nettverk i EU8+2-land ingen betydning for migrasjonsflyten til Norge
• Arbeidsmigrasjonen reagerer mer på endring i drivere enn familiemigrasjon
• Strømmer av korttidsmigranter like følsom som arbeidsinnvandringen
Framtidsutsikter
Arbeidsmarkedssituasjonen i Norge, Polen, Estland og Euro-området
Kilde: OECD harmonized series
05
1015
20Ar
beid
sled
ighe
t (%
)
2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
Norge Euro området Polen Estland
Framtidsutsikter
• Økende ledighet og lav lønnsvekst i Norge • Motfase med Europa?• Tilsier reduksjon i arbeidsflyten til Norge på
kort sikt• Og økt utflytting?
Oppsummering
• Historisk vekst i arbeidsmigrasjonen til Norge– EU-utvidelsen i 2004, lønnsutvikling og konjunkturer– Toppår 2011, dempet innstrømming siden men likevel
veldig høyt nivå • Betydelige bidrag til arbeidsstyrken
– Ujevnt fordelt over bransjer og yrker• Hvordan går det med arbeidsinnvandrerne over
tid?• Konsekvenser for økonomien, arbeidsmarkedet
og velferdsstaten?