ARBEID MED FORSTERKNING

Side 1Side 1Are Karlsen - pedagogikk.no

Forsterkning

En forsterker er en hendelse som etterflger en respons/atferd, og som gjr det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen.

Positiv forsterkning forekommer nr en atferd umiddelbart blir fulgt av en presentasjon av en stimulus, og dette medfrer at atferden forekommer mer hyppig i frekvens (Cooper, m. fl., atferden forekommer mer hyppig i frekvens (Cooper, m. fl., 1987).

Negativ forsterkning forekommer nr en aversiv stimulus blir fjernet i etterkant av en respons, og dette frer til at atferden ker i frekvens (Catania, 1992).

Side 2Are Karlsen - pedagogikk.no

Straff

Straff er en hendelse som etterflger en respons/atferd, og som gjr det mindre sannsynlig at denne responsen/atferden vil forkomme igjen.

Positiv straff: Hvis atferdsfrekvensen avtar som flge av at vi presenterer stimuli kontingent p atferd (Svartdal og Flaten, 1998).1998).

Negativ straff: Hvis atferdsfrekvensen avtar som flge av at stimuli termineres avhengig av atferd (Svartdal og Flaten, 1998).

Side 3Are Karlsen - pedagogikk.no

Ekstinksjon (utslokking)

Ekstinksjon (utslokking) er en prosedyre som innebrer at forsterkning av atferd som tidligere har blitt forsterket blir avsluttet (Cooper, m. fl., 1987).

Extinction burst innebrer en kortvarig kning i responshyppighet, fr frekvensen av responsen reduseres responshyppighet, fr frekvensen av responsen reduseres (Holth, 1989).

Side 4Are Karlsen - pedagogikk.no

Forsterkning og straff

Stimuli tilfres

Stimuli fjernes

Atferd ker i frekvens

Positiv forsterkning Negativ forsterkning

Atferd reduseres i

frekvens

Positiv straff Negativ straff

Side 5Are Karlsen - pedagogikk.no

Fluktatferd og unngelse

Fluktatferd (escape) er en negativ forsterkningsprosedyre hvor en operant respons fjerner en aversiv stimulus, og hvor dette frer til at den operante responsen ker i frekvens

(Svartdal, 1987)

Fremvising av en type atferd gjr at en unnslipper en ubehagelig situasjon. Dette atferden blir (negativt) forsterket ved at en slipper ubehagetubehagelig situasjon. Dette atferden blir (negativt) forsterket ved at en slipper ubehaget

Unngelse (avoidence) er en negativ forsterkningsprosedyre hvor en operant trespons utsetter eller forhindrer presentasjon av en negativ forsterker

(Svartdal, 1987)

Det samme som ovenfor, men en fremviser atferden fr det negative har blitt presentert

Side 6Are Karlsen - pedagogikk.no

Quiz:Forsterkning, straff og ekstinksjon

Hvilke mekanismer virker p ungdommens atferd, og hvilke mekanismer virker p den voksens atferd (positiv forsterkning, negativ forsterkning, positiv straff, negativ straff eller ekstinksjon)? Per slutter plage Anniken nr han fr beskjed fra en voksen om

at han m g p rommet hvis han ikke slutter.at han m g p rommet hvis han ikke slutter.

Morten forteller en vits som fr den voksne til le. Morten forteller samme vitsen en gang til. Den voksne ler litt mindre. Den tredje gangen ler ikke den voksne av vitsen. Morten forteller ikke den samme vitsen til den voksne mer.

Gutten hyler. Pappaen gir han en godteri. Gutten stopper hyle og spiser godteriet.

Mari spiller hyere musikken enn hun fr lov til i stua. Den voksne slr musikken helt av. Neste gang spiller ikke Mari s hyt.

Side 7Are Karlsen - pedagogikk.no

Differensiell forsterkning

Differensiell forsterkning innebrer at responser av en bestemt type forsterkes, mens andre utsettes for ekstinksjon.

(Holth, 1989)

Differensiell forsterkning av inkompatibel atferd (DRI) Differensiell forsterkning av inkompatibel atferd (DRI)

Differensiell forsterkning av alternativ atferd (DRA)

Differensiell forsterkning av annen atferd (DRO)

(Cooper, m. fl., 1987)

Side 8Are Karlsen - pedagogikk.no

Shaping (forming)

Ved gradvis og forsiktig endring av kravet til de responser som forsterkes, kan helt ny og mer komplisert atferd formes ut fra et grovt og unyansert atferdsrepertoar (Holth, 1989).

Side 9Are Karlsen - pedagogikk.no

Quiz:Differensiell forsterkning og shaping

Gutten trkker inn i stua med mkkete stvler.

Hvilken inkompatibel atferd kan en formidle forsterkere i forhold til?

Jenta sitter mye alene p rommet.

Hvordan bruker differensiell forsterkning til endre p dette?. Hvordan bruker differensiell forsterkning til endre p dette?.

Trude skal lre og steke egg og bacon.

Gi eksempler p atferd som det kan vre hensiktsmessig forsterke p et tidspunkt, men ikke p et annet.

Side 10Are Karlsen - pedagogikk.no

Forsterkerformidling

Timing

Variasjon

Forsterkere fra naturlig milj

Atferdsspesifikk

Tilpasset styrke og frekvens p forsterkerne Tilpasset styrke og frekvens p forsterkerne

Gradvis reduksjon av forsterkning for samme mlatferd

Side 11Are Karlsen - pedagogikk.no

Forsterkerpreferanser

Effektiv opplring/behandling krever at det benyttes forsterkere som har verdi for ungdommen

Tar en ikke hensyn til dette, reduseres muligheten for effektiv opplring/behandling

Hva som er forsterkere for ulike typer atferd vil variere fra Hva som er forsterkere for ulike typer atferd vil variere fra ungdom til ungdom, fra tidspunkt til tidspunkt

Det er viktig med variasjon i tilgjengelige forsterkere

Hvordan finne effektive forsterkere: FORSTERKERKARTLEGGING

Side 12Are Karlsen - pedagogikk.no

Kontinuerlig og intermitterende forsterkning

Kontinuerlig forsterkning

Nr alle responser i en responsklasse forsterkes (Svartdal & Flaten, 1998)

Intermitterende (periodisk) forsterkning

Nr noen responser i en responsklasse forsterkes (Svartdal & Flaten, 1998)Flaten, 1998)

Kontinuerlig forsterkning gir vanligvis rask lring

Intermitterende forsterkning er mer motstandsdyktig mot ekstinksjon

En respons som er lrt under intermitterende forsterkning er sterkere enn en respons lrt under kontinuerlig forsterkning

Side 13Side 13Are Karlsen - pedagogikk.no

Forholdet mellom positive og negative tilbakemeldinger

I forhold til utfordrende atferd er det ofte ndvendig med en kombinasjon mellom positive og negative tilbakemeldinger.

Forholdet br vre minimum 5:1, dvs. at det gis positiv oppmerksomhet minst fire ganger s ofte som negativ oppmerksomhet.oppmerksomhet.

Side 14Are Karlsen - pedagogikk.no

Tegnkonomi/forsterkningssystem

Tegnene i et tegnkonomisystem kan betraktes som generaliserte betingede forsterkere. Betingede: Har bare forsterkereffekt fordi de gir tilgang til

opprettholdende forsterkere.

Generaliserte: Kan gi tilgang til en menge forskjellige forsterkende hendelser.hendelser.

(Horne og yen, 1991)

Tre kjennetegn ved tegnkonomi: Atferd som skal forsterkes er identifisert og definert.

Hvordan forsterkere skal formidles (klippekort, etc.) er bestemt.

Backupforsterkere/sluttforsterkere er tilgjengelig.

(Cooper, m. fl., 1987)

Side 15Are Karlsen - pedagogikk.no

Forsterkningssystemer

Bruken av forsterkningssystem bidrar til at en flytter oppmerksomheten fra det ungdommen ikke gjr eller gjr feil (fra unskede ting), til det vi nsker at ungdommen skal gjre.

Det finnes en rekke ulike former for forsterkningssystemer

Poengsystemer

Nivsystemer Nivsystemer

Avtalestyring

Enkle tokenvarianter/ avkryssingsvarianter

Side 16Are Karlsen - pedagogikk.no

Oppgave

Det er en mlsetting at Ida skal st opp hver morgen (mandag-fredag, kl. 07.30.

Beskriv et hvordan en kan utvikle et forsterkersystem i arbeidet med oppn dette.

Side 17Are Karlsen - pedagogikk.no

Diskusjon:Forsterkning og straff

Hvordan vet vi at en forsterker virker?

Hvordan vet vi at straff virker?

Hvilke atferder nsker vi forsterke?

Forekommer det feilforsterkning?

Hvilke atferder nsker vi redusere (straffe)? Hvilke atferder nsker vi redusere (straffe)?

Forekommer det at vi straffer nskede atferder?

Hvilke konsekvenser kan en for hy andel av negative tilbakemeldinger f?

Side 18Are Karlsen - pedagogikk.no