Alger, fiskefór og biodrivstoff

Olav M. Kvalheim

Er klimadebatten avsluttet?

Hvis ikke, hva betyr det for valg av løsninger som satses på ?

Histogram av global temperatur, 1907-2007

Global Temperatures, Skewness: 0.207

Created: 03/02/08 19:00:23Groups

Co

un

ts

<= -

0.84

<= -

0.76

<= -

0.68

<= -

0.60

<= -

0.52

<= -

0.44

<= -

0.36

<= -

0.28

<= -

0.20

<= -

0.12

<= -

0.04

<= 0

.04

<= 0

.12

<= 0

.20

<= 0

.28

<= 0

.36

<= 0

.44

<= 0

.52

<= 0

.60

<= 0

.68

-1.00

0.00

1.00

2.00

3.00

4.00*10

1

Variables

Global temperatur, rekonstruert fra 18

forskjellige tidsserierPredicted and Measured for GT_smoothed, SEP = 0.137

Objects

GT

_sm

oo

thed

16 147

278

409

540

671

802

933

1064

1195

1326

1457

1588

1719

1850

1981

-6.0

-4.0

-2.0

-0.0

2.0

4.0

6.0*10

-1

Predicted

Raw

Created: 03/03/08 14:31:04

Global nedkjøling, BT 27.2.08

Russiske solforskere har forutsagt at vi er i starten på en ny liten istid som vil ”bunne” ca. 2050 (200 års solsyklus)

Kyoto- og Gøteborg- protokollene

• Norge må redusere sine utslipp av CO2 med 5% i forhold til 1990-utslipp i perioden 2008-2012

• Norge må redusere sine utslipp av NOx med 29% innen 2009

Komponenter i røykgass og kvantum for et kraftverk med årsproduksjon 3 TWh

• H2O (vann) - 0.9 Mtonn

• CO2 (klimagass) - 1.1 Mtonn

• NOx - (forsuring, bakkenært ozon) - 900 tonn

• CO• Uforbrent gass (HC)

CO2 i luft og hav

• 39 100 Gt karbon i CO2 i havet (>98%)

• 750 Gt karbon i CO2 i atmosfæren (<2%), økt fra 600 Gt siden den industrielle revolusjon

IEA Greenhouse Gas R&D Programme

…The deep ocean represents a potential sink forCO2 with a capacity orders of magnitudegreater than any of the other options and itselfhas the capacity to store all the CO2 derivedfrom combustion of fossil fuels. It is in factnature’s sink and so disposal in the ocean issimply an acceleration of the natural movementfrom the atmosphere to the ocean. Alternativemeans of disposal such as underground inaquifers or depleted hydrocarbon reservoirs issignificant but much less than in the ocean.

Fiskefôr -> CO2 fra luft til hav

Ved å biofiksere CO2 fra gasskraftverk i mikroalger som ernæringsmessig har egenskaper som gjør dem verdifulle i fiskefôr, flytter vi CO2-

utslipp fra atmosfæren til havet (CO2- fra oppdrettsfisk som spiser fôr) og påskynder

opprettelsen av den naturlige balansen mellom CO2 i hav og luft.

Det marine eventyret, Norges Forskningsråds visjon, 2001

Hvis vi satser på forskning og utnytter mulighetene i havet, kan vi skape et nytt norsk næringsliv og legge et grunnlag for levedyktige samfunn langs kysten. Da

vil virksomhet basert på på havets ressurser og tilstøtende næringer kunne bidra med 150 milliarder

kroner årlig. Det vil si en femdobling i forhold til verdien av dagens norske produksjon av sjømat på

ca. 35 milliarder.

Markedsbehov for fiskefôr

Verdens samlede fiskeproduksjon (fangst) utgjør ca. 110 millioner tonn hvert år og forventes ikke å kunne stige

innenfor en bærekraftig utvikling. I dag produseres det ca. 16 mill. tonn fiskefôr verden over. Det forventes en global

økning av såvel produksjonsvolum som forbruk av fiskefôr innen akvakultur; ca. en tredobling fra dagens nivå frem mot år 2010 hvor forventet årlig behov for fiskefôr vil være på ca. 50 millioner tonn (Rosenlund og Sandnes, 2000). Alternativt

råstoff til villfisk i fiskefôr er derfor påkrevd for å unngå overbelasting av havets fiskeressurser.

Biodrivstoff fra alger

Ikke realistisk i Norge. Må kunne produseres for priser under NOK 5 pr. kg, dvs trenger svært god tilgang på naturlig lys og

må kunne produseres i åpne anlegg (typisk ørken eller ørkenlignende områder)

Massebalanse

• 1 tonn CO2 omdannes til ca. 0.6 tonn tørr algemasse

For 100 000 tonn tørr algemasse

• 170 000 tonn CO2

• ca. 30 000 tonn nitrat

• ca. 3 000 tonn fosfat

Potensiale fra gasskraftverk på 3TWh

• 110 000 tonn tørr algemasse - 18% av total CO2 omdannes ved produksjon basert på kun dagslys (GreenFuelTechologies)

Økonomisk verdi

For et gasskraftverk av Kollsnes størrelse vil det kunne produseres min. 100.000 tonn tørrstoff alge basert kun på naturlig lys.

Den forventede knapphet på marint fôr, og i særdeleshet marint fett og marint protein, antas å gi en stigende trend i fôrprisene fremover.

Innovasjon/Nyhetsverdi

Selv om det foregår algeproduksjon innenfor nisjen farmasi og helsekost, er

koblingen til fiskefôr i den skala vi snakker om i dette prosjektet unikt og

vil presentere en styrking både av havbruksnæringen og

kraftverksselskapene, samtidig som den vil kunne redusere miljøproblemene knyttet til bruk av fossile brennstoff.

Miljøvennlig gasskraftverk med fórproduksjon

Konklusjon

• CO2 (røykgass), gjødsel(nitrat m.m.), spillvarme og kjølevann brukes i produksjonsanlegg for algedyrking (fotosyntese)

• Alger brukes som råstoff til fór til fisk og til helsekostprodukter (høye priser)

FoU-utfordringer

• Bioreaktorteknologi

• Algetyper

• Optimalisering av vekstbetingelser

• Produksjonspris ca. 10 NOK/kg

Takk for oppmerksomheten