MAGASIN

TEMA: ELDREOMSORGAustevoll - liten kommune med mye omsorg

TEMA: PSYKISK HELSEGården der trivsel dyrkes

TEMA: HJERTEHELSEHvordan står det til med hjertet ditt?

PORTRETT: ÅSNE HAVNELID I RØDE KORS

En privilegert frivillig

Nummer 01 2013

SAMFUNNSANSVAR ER EN DEL AV VÅR DAGLIGE DRIFT

Som Norges største private aktør innen feltene omsorg, barnevern, psykisk omsorg og helse merker vi at vår rolle og vårt bidrag til å løse disse store samfunnsoppgavene omfattes av betydelig politisk interesse. Det er vi glade for, men vi skal la andre føre det politiske ordskiftet. Vi i Aleris er først og fremst til for våre brukere. Det være seg om du er pasient på et av våre sykehus, barn i et av våre barnevernshjem, pasient på et av våre pleiehjem eller bruker i en av våre omsorgsboliger. Dette er våre kjerneområder, og de jobber vi kontinuerlig med å forbedre gjennom fokus på kvalitet og innovasjon i alt vi foretar oss. I tillegg anser vi samfunnsansvar for å være en selvstendig og viktig del av vår virksomhet, og som sier noe om hvem vi i Aleris er og hva vi står for.

Arbeidet med samfunnsansvar har resultert i et spennende og innovativt samarbeid med Norges Røde Kors som vi er stolte over å være en del av. Røde Kors er en organisasjon som har en unik bredde og erfaring innen samfunnsarbeid, og som har verdier det er lett å kjenne seg igjen i og dele. Gjennom utvikling av en felles førstehjelps-app har vi ønsket å skape økt bevissthet rundt hvordan man skal gi riktig førstehjelp. Bedre og lettere tilgjengelig informasjon vil bidra til at flere føler at de kan hjelpe i en nødssituasjon, og 50 000 brukere har så langt lastet ned appen.

Samfunnsansvar eksternt bidrar også til å gi noe til vår virksomhet og vårt arbeidsmiljø internt. I en hektisk arbeidsdag kan det være utfordrende å løfte blikket og tenke utover de mange og vik-tige hverdagsoppgavene som skal løses. Likevel får jeg ofte tilbakemeldinger fra ansatte som er glade over å bidra i disse prosjektene fordi de ser resultatene av dem. Aleris vil derfor fortsette å engasjere seg i arbeid med samfunnsansvar med en langsiktig og målrettet innsats som både vi og våre samarbeids-partnere kan se effektene av.

Liselott Kilaas, adm. dir Aleris

03 Alt under samme takAleris Helse

06 Hvordan står det til med hjertet ditt?

Hjertehelse

09 En bekymringsfull utvikling

Barnevern

12 En priviligert frivilligPortrett: Åsne Havnelid

16 Heder til mobil førstehjelpCSR-awards

17 Gården der trivsel dyrkesPsykisk helse

21 Austevoll – liten kommune med mye omsorg

Eldreomsorg

24 Ungdomsarbeider med verdenserfaring

Barnevern

INNHOLD

Aleris magasin utgis av Aleris AS, Norges største private aktør innen helse og omsorg. www.aleris.noRedaktør og ansvarlig utgiver: Liselott Kilaas

3

Mange av pasientene som kontakter Aleris kommer for en generell helseun-dersøkelse, enten gjennom helseforsikring eller som privatbetalende. Allmennlegene møter også hele spekteret av lidelser - fra hverdagslige plager til livstruende til-stander i akutte situasjoner.

Allmennleger har særlig kompetanse i å foreta en innledende medisinsk vurder-ing av pasientens helsetilstand.

Allmennlegene er ofte de første legene du møter når du oppsøker medisinsk hjelp. Slik er det også for mange av pasientene som kommer til Aleris Helse, hvor det tilbys et bredt spekter av lege- og sykehustjenester. Allmennlegene bistår med alt fra akutte behov til helsesjekker, og tar i mot både barn og voksne. TEKST: MARTE SNOEN FOTO: GUILLERMO FARIAS

Alt under samme tak

INNHOLD

TEMA: ALERIS HELSE

4

Som allmennlege skal man være åpen og tilgjengelig for mennesker som søker hjelp for sine helseplager. De har en bred og generell medisinsk kunnskap, og målsetningen er at de fleste pasientene skal utredes og behandles i kontakt med allmennlegene.

Johan Edvard Tellum er en av all-mennlegene som jobber ved Aleris sykehus og medisinske senter på Frog-ner i Oslo. Noe av det han opplever som annerledes ved å jobbe der er at alt av nødvendig kompetanse er samlet og lett tilgjengelig under ett tak. Hvis det vurderes som at pasienten behøver undersøkelse eller behandling som krever spesialistkompetanse sørger allmennle-

gene for at pasienten så raskt som mulig får bistand til videre utredning og behan-dling.

– Jeg liker å sammenligne det å jobbe som allmennlege her med å kjøre i kolle-ktivfeltet i morgenrushet. Når pasienten kommer til oss så kreves det ingen lang ventetid når pasienten har behov for time hos meg eller en spesialist. I stedet kan jeg møte pasienten, foreta min vurdering, og deretter gå rett over gangen og snakke med den relevante spesialisten dersom det er aktuelt. Jeg kan også selv sette tid-spunkt for time med våre spesialister.

– Det viktigste med dette er selvsagt at det sparer pasienten for mye venting. En annen positiv effekt er at det frigir

mye tid for oss leger som ellers ville blitt brukt på administrasjonsoppgaver. I stedet for å søke opp spesialister og vente på svar på henvisninger kan jeg fylle en større andel av timeplanen min med pasientkonsultasjoner. Som lege føles det som en veldig riktig måte å jobbe på.

En av grunnverdiene hos Aleris er nettopp «pasienten i sentrum». Det er et gjennomgående mål for alt arbeid, uansett hvor i organisasjonen den ansatte i Aleris arbeider og hvor i utrednings- og behan-dlingsløpet den enkelte pasient befinner seg.

– Det er en målsetning å tilby en så trygg og komfortabel opplevelse som mulig for pasienten i møtet med oss.

Vi legger stor vekt på at pasientene skal føle seg godt mottatt fra det øyeblikk de kontakter oss - at veien fra utredning til gjennomført behandling er så søm-løs som mulig. Å få satt opp time med relevant spesialist eller for behandling og inngrep er noe som ofte kan ta tid, og som er en belastning for pasienten. Derfor forsøker vi å avklare dette så raskt som mulig.

MYE MEDISINSKFAGLIG KOMPETANSE UNDER SAMME TAKHos Aleris jobber det blant annet

“Her i Aleris sitter alle

sammen over gangen for

hverandre”

JOHAN EDVARD TELLUM

allmennleger, hudleger, kardiologer, gynekologer, gastrokirurger, nevrologer, ortopeder, urologer, plastikkirurger, radiologer, nukleærmedisinere og andre spesialister under samme tak, og med løsninger som åpner for samarbeid.

En av årsakene til at det er mulig å jobbe på denne måten er at Aleris i Oslo er et mindre sykehus enn mange av de of-fentlige helseforetakene. Men det skyldes også en organisasjonskultur hvor det legges stor vekt på å finne innovative og effektive måter å jobbe på, samtidig som kvaliteten på pasientbehandlingen alltid skal komme først. Organiseringen gjør det mulig å ha en tett og løpende dialog mellom legene. Tellum understreker at det også er faglig utviklende for alle involverte med en slik arbeidsform.

– Alle som jobber her er medisinsk personell med ulik bakgrunn og mange års erfaring, noe som gjør at det er mye fagkunnskap samlet på et sted.

De fleste allmennleger jobber i det offentlige, men for å kunne ha et komplett medisinsk tilbud for pasientene er det veldig viktig for Aleris å ha «førstelinjen» på plass. Hos Aleris har for eksempel all-mennlegene en viktig rolle i å vurdere det videre behandlingsløpet for hvert enkelt pasienttilfelle når de kommer.

– Som fastlege kan man noen ganger føle at det er en stor avstand mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten. Etter min erfaring kan man føle at en slik samarbeidsform ikke alltid er optimal, hverken for pasient eller lege. Dette kan oppleves som særlig krevende i forhold til det ansvaret vi leger føler på å følge opp våre pasienter på en så god måte som mulig. Her i Aleris sitter alle sammen over gangen fra hverandre.

R ASK UTREDNING OG BEHANDLINGTrygghet og forutsigbarhet er viktig når det gjelder egen helse. Ofte er det slik at uavhengig av om en person er bekymret for alvorlig sykdom, eller skal til en min-dre undersøkelse eller inngrep så oppleves det som en belastning å gå og vente. Kan-skje må man også gå sykemeldt i påvente av behandling.

Et eksempel Johan Edvard Tellum kan fortelle om er en pasient fra en annen landsdel som hadde funnet Aleris i Oslo på nettet. Han tok kontakt på grunn av helsebekymringer som han hadde et be-hov for å få utredet. Fra pasienten satt på legekontoret og hadde fått vurdert behov for, og utført, en større MR-undersøkelse tok det en time, og han kunne dra hje-mover igjen samme dag.

– Selvsagt er ikke dette alltid mulig, men som lege er det tilfredsstillende når en pasient tar kontakt og kan få nødv-endig utredning så raskt. Og vi jobber kontinuerlig mot et mål om at alle som kommer skal få en faglig god og sømløs opplevelse i møtet med oss.

5

HELSEKONTROLL HOS ALERIS

Regelmessig helsekontroll er viktig for å forebygge sykdom og avdekke eventuelle sykdommer i tidlig fase. Hos Aleris vil du bli tatt hånd om av et dyktig og erfarent helseper-sonell. For å møte dine individuelle behov har Aleris utviklet flere ulike helsekontroller som tilbys bedrifter og private. Alle helsekontrollene inkluderer samtale med lege, fysisk undersøkelse og laboratorieprøver. Du vil få tilbakemelding fra legen med status, råd og veiledning.

Aleris Helse tilbyr helseundersøkelse på avdelingene i Oslo, Bergen, Trondheim og på Strømmen.

Les mer på: www.alerishelse.no

Hjerte- og karsykdommer er den hyp-pigste dødsårsaken i Norge, og mange har en eller flere risikofaktorer uten å vite om det. Noen risikofaktorer kan skyldes arv. I tillegg har vi faktorer som skyldes livsstil, og som kan endres og dermed redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Kjente risikofaktorer er for eksempel røyking, overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes. Hos Aleris tilbys en grundig hjerteundersøkelse på deres sykehus og medisinske sentra i Oslo, Trondheim, Bergen og på Strømmen.

Kardiolog hos Aleris i Oslo, Elsa M. Hjerkinn, sier at det er viktig at man går til legeundersøkelse dersom man har

symptomer som brystsmerter, tung pust, uregelmessig hjerterytme eller vet at man er i risikosonen. – For en del mennesker tar det på å gå rundt og bekymre seg for helsen. En hjerteundersøkelse vil kunne være avklarende, enten du er frisk, om du må ta forebyggende grep eller trenger behandling. De fleste som kommer inn på mitt kontor er her nettopp fordi de føler seg syke og er engstelige. De kommer til Aleris for en undersøkelse for å slippe uvis-sheten rundt egen helse.

Elsa M. Hjerkinn mener at det før en hjerteundersøkelse er viktig å starte med en grundig og åpen prat mellom pasient og lege.

– Det kan kanskje høres selvsagt ut, men det er veldig viktig å være lyttende og ta pasienten og det hun eller han sier på alvor. I dialog med pasienten får vi veldig mye viktig informasjon. Det kan gjelde forhold rundt arv, tidligere sykdomsforhold og medisinering. Det gir oss en bedre forståelse av pasientens situasjon og behov, og dermed hvilke undersøkelser og annen medisinsk oppfølging som er mest relevant.

Hun forteller at en hjerteundersøkelse kan involvere flere ulike undersøkelsesme-toder.

– Etter den innledende konsultasjonen starter vi selve undersøkelsene. Det kan være en hjerteundersøkelse med ultralyd

I følge Folkehelseinstituttet ble rundt 320 000 nordmenn utredet eller behandlet for hjerte- og karsykdommer i fjor. TEKST: MARTE SNOEN FOTO: GUILLERMO FARIAS

Hvordan står det til med hjertet ditt?

TEMA: HJERTEHELSE

6

“For en del mennesker

tar det på å gå rundt og

bekymre seg for helsen.

En hjerteundersøkelse vil

kunne være avklarende,

enten du er frisk, om du må

ta forebyggende grep eller

trenger behandling.”

ELSA M. HJERKINN

7

OM HJERTE- OG K ARSY K DOMMER OG LIVSSTIL

Hjerte- og karsykdommer er sykdommer som kan oppstå i hjertet og i kroppens pulsårer (arterier). De vanligste er angina pectoris (hjertekrampe), hjertein-farkt, hjerneslag, aortaaneurisme (utposning på store kroppspulsåren) og claudicatio intermittens (røykebein).

I dag vet vi mye om hva som kan forebygge hjerte- og karsykdom-mer, og også hva som kan bremse sykdomsutviklingen. Det er ikke mye som skal til, og resultatet er et friskere hjerte.

1. Fysisk aktivitetBare en halv time med fysisk aktiv-itet daglig gir en enorm helsegevinst. En daglig spasertur eller ta trappen i stedet for heisen - mer skal det ikke til hvis du lever en inaktivt liv. 2. Slutt å røykeIngenting har sterkere innvirkning på leveutsiktene og helsen din, enn å slutte å røyke.3. Spis hjertesuntSpis mer fisk, frukt og grønnsaker og grove kornprodukter. Spis mindre fete meieriprodukter og blandede kjøttprodukter. Unngå overvekt.

Risikoen for hjertesykdom kan forebygges gjennom riktig kosthold, trening, livsstilsendringer og medisinering. Hos Aleris kan vi hjelpe deg med å sette opp en plan for din hverdag, som gir hjertet ditt de beste forutsetningene for å fort-sette å banke jevnt og trutt.

hvor vi får informasjon om hjertets struk-tur og funksjon. Det vil si at vi undersøker hjertekamrenes størrelse, bevegeligheten til for- og bakklaffer og hjertemuskelens kontraksjonsevne.

Andre aktuelle undersøkelser kan være å gjennomføre en test med ergometer-sykkel hvor det sjekkes hvordan hjertet reagerer på fysisk anstrengelse, en 24-tim-ers EKG med tanke på arytmier, det vil si hjertebank, og blodprøver for å sjekke kolesterolverdier og eventuelle andre rel-evante verdier. På bakgrunn av undersøkel-

ser og prøver vil pasienten få tilbakemeld-ing fra legen med status, råd og veiledning.

Antallet dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom er på vei ned i Norge, mye på grunn av at bedre behandlingsmetoder og medikamenter har kommet på mark-edet. Hun understreker at det likevel er en viktig oppgave for legene å gi beskjed til pasienten om at man kan gjøre mye for å bedre hjertehelsen og risikoen for hjerte- og karsykdommer selv, og at det er veldig viktig at hver enkelt tar de nødvendige livsstilsgrepene.

– Vi leger er her for å hjelpe pasienten så godt vi kan. Vi informerer alltid om viktigheten av riktig bruk av medisiner, om mosjon og røykeslutt og motiverer ellers pasientene så godt vi kan. Det er likevel viktig å understreke at mellom besøkene hos legen er det hver enkelt som må følge opp sin egen helse. Dette er jo ikke noe som nødvendigvis er lett.

– For mange oppleves det som en betydelig utfordring. Likevel har vi mange pasienter som tar små eller store grep som er bra for hjertehelsen. Litt mer hverd-agsmosjon og endringer i kosthold for eksempel – alt hjelper.

8

HJERTEU NDERSØKELSE

På våre avdelinger i Oslo, Strømmen, Bergen og Trondheim tilbyr vi kardiologisk utredning med ultralyd. Vi har kort ventetid og du trenger ikke henvisning.

Tilbudet kan passe personer som har familiær belastning eller symptomer på hjertesykdom (angina pectoris, gjennomgått hjerteinfarkt, svikt-symptomer osv.). Tilbudet passer også for de som ønsker en grundig sjekk av hjertet.

Les mer på: www.aleris.no/hjerte

“... Vi har mange pasienter

som tar små eller store grep

som er bra for hjertehelsen.

Litt mer hverdagsmosjon

og endringer i kosthold for

eksempel – alt hjelper.”

ELSA M. HJERKINN

Erik Sandøy, administrerende direktør i Aleris Ungplan & BOI, er bekymret. Med 30 års erfaring fra barnevernet har han sett trender og utvikling gjennom mer enn et kvart århundre, og nå mener han at vi står overfor de største utfordringene noensinne.

– Antallet barn med tiltak fra barnev-ernet har økt kraftig de siste 15-20 årene, sier Sandøy. 52 000 barn og unge fikk hjelp av barnevernet i 2011. I 1993 mottok i overkant av 26 000 barn og unge hjelp fra barnevernet. Økningen fra 1993 til i dag er på hele 98 prosent. Og av de 52 000 var

Antall barn som kommer inn under barnevernets omsorg øker. Det er noe mange vet. Men vi står overfor en ny og enda mer bekymringsfull utvikling: Vold, misbruk, psykisk sykdom eller kriminalitet er langt oftere enn før årsak til at barna møter barnevernet for første gang. Samtidig øker antall alvorlige saker som involverer de aller minste barna. Klarer vi med det apparatet som eksisterer i dag å hjelpe disse? Er vi rustet for fremtidens barnevernsbehov?TEKST: LIVE BØE HENRIKSEN FOTO: GUILLERMO FARIAS, ISTOCKPHOTO

TEMA: BARNEVERN

En bekymringsfull utvikling

9

nesten 20 000 barn nye i barnevernet. En vanlig forklaring til økning i barn-

evernet er at barnevernet hjelper flere barn enn før. Men fordi Aleris ville vite mer om årsakene, dypdykket de i tall fra SSB for å se nærmere på årsakene og laget rapporten Bak Tallene. I den så de nærmere på årsaksbildet, og fant dessverre at ikke bare antallet, men også andelen tyngre årsaker som rus og psykiatri øker. Den dystre sam-menfatningen avdekket at:

• Over 1600 nye barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av foreldrenes

psykiske lidelser. Det er over 600 flere enn i 2008, og en økning på 65 prosent.

• Nesten 1200 nye barn fikk hjelp av barnevernet i 2011 på grunn av foreldrenes rusmisbruk. Det er nesten 500 flere enn i 2008, og en økning på nesten 70 prosent.

• Rundt 80 barn fikk hjelp av barnever-net i 2011 på grunn av foreldrenes krimi-nalitet. Det er rundt 30 flere og en økning på 55 prosent sammenliknet med 2008.

• Nesten 1000 barn fikk hjelp av barn-evernet i 2011 på grunn av vold i hjemmet. Det er rundt 500 flere og en økning på 100

prosent sammenliknet med 2008. • Over 500 barn fikk hjelp av barnever-

net i 2011 på grunn av fysisk mishandling. Det er rundt 300 flere og en økning på nesten 140 prosent sammenliknet med 2008.

• Nesten 220 barn fikk hjelp av barnev-ernet i 2011 på grunn av psykisk mishan-dling. Det er nesten 140 flere og en økning på 170 prosent sammenliknet med 2008.

Dette er i følge Sandøy viktige tall, fordi det forteller oss mye om hvordan samfun-nets ressurser må benyttes fremover.

– Vi ser ofte at flere av disse årsakene dukker opp som forklaringsmodell for ett og samme tilfelle, fortsetter Sandøy. Dessverre er det for ofte litt tilfeldig hva som blir oppdaget først. Fra en bekym-ringsmelding sendes, skal det brukes en uke på å gjennomføre en utredning som blant annet skal avdekke hvorvidt for eksempel psykiske lidelser er en del av problembildet. Men om denne utrednin-gen gjøres, er avhengig av tilgjengelige res-surser i øyeblikket. Derfor kommer mange til tiltak før denne utredningen er gjen-nomført. Da får man ikke gitt nødvendig spesialtilpasning, og behandlingen blir dårligere. Resultatet likeså. I praksis kan det bli tilfeldig hva som avgjør om fattet vedtak er gunstig for barnet.

DE YNGSTE BARNA TRENGER ANNEN TYPE HJELP ENN FØRBarn fra 6-12 og 13-17 er de som oftest får hjelp av barnevernet. Økningen er derimot størst blant de minste barna; 0-2 og 3-5 år. I gruppen fra 0-2 år har man registrert en økning av tilfeller på 30 prosent bare på de siste tre årene, og i kategorien fysisk mishandling har antall tilfeller hos de aller

10

“Dagens tiltaksapparat er i

stor grad bygget opp for å

ta seg av barna mellom 12

og 18 år.”

ERIK SANDØY

11

minste tredoblet seg i samme periode. – Dagens tiltaksapparat er i stor grad

bygget opp for å ta seg av barna mellom 12 og 18 år, sier Sandøy videre. Insti-tusjonene har i lang tid vært tilpasset de eldre barna. Spesialkompetansen benyttes gjerne på disse, mens man har arbeidet ut fra en tanke om at tiltak i hjemmet og familiehjem løser de minstes utfordringer best. Dette stemmer ikke lenger. Kom-pleksiteten i sakene til de aller yngste har nå blitt så stor at vi er helt nødt til å se på nye metoder for disse.

Sandøy mener dette er en bekymringsfull utvikling fordi det avspeiler det samfunnet vi lever i. På den ene siden er det positivt at overgrep og omsorgssvikt i familier

med små barn avdekkes tidligere enn før. På den andre siden forteller det om et samfunn i kulturell endring, og det avdek-ker nye utfordringer for et barnevern som allerede er presset på ressurser.

– Ja, det er udelt positivt at det avdek-kes stadig flere tilfeller der bistand trengs, og at vi klarer å danne oss et tydeligere bilde av hva som ligger bak årsaksmes-sig, fortsetter Sandøy. Barnevernet har fått gode rutiner, og jobber stadig bedre på dette feltet. Det er gledelig. Men disse tallene forteller helt klart om et økende behov for annen bruk av ressurser, nye metoder og ny kompetanse i barnevernet. Vi er som samfunn beviselig ikke rustet for det som kommer. Hva gjør vi da? Må vi definere barnas behov annerledes? Må vi legge listen høyere for hvilke barn som har tilstekkelig stort behov til å kunne motta hjelp? Må vi bruke innsikten vi nå gradvis tilegner oss til å luke ut mindre alvorlige tilfeller - i stedet for å benytte den slik at flere kan hjelpes riktigere? Eller bruker vi de ressursene som trengs og sørger for at alle gode krefter bidrar?

Og Sandøy mener den kanskje viktig-ste faktoren som kan bremse den negative utviklingen er innovasjon: Nye metoder, ny kompetanse og nytenking rundt res-sursbruken.

– For meg er det nokså selvsagt at vi ikke har råd til å la andre hensyn enn

barnas beste komme foran i arbeidet med å hjelpe de aller mest utsatte barna. Bak tallene finnes barn som om 10-20 år er voksne. Og som det norske samfunnet plikter å gjøre sitt beste for å ta vare på og sikre et godt grunnlag for et godt og selvstendig voksenliv. Jeg velger å håpe at vi sammen klarer å ta de rette valgene for barna i fremtiden, avslutter Erik Sandøy.

OM ALERIS U NGPL A N & BOI

Aleris Ungplan & BOI er Norges største private, barnevernsaktør med over 20 års erfaring med barnevernsarbeid for norske myndigheter. Rundt 300 barn og unge er til enhver tid boende i ulike omsorgstiltak. Opp gjennom årene har rundt 5000 barn og unge vært under deres tiltaksapparat.

Les mer på: www.aleris.no/barnevern

“For meg er det nokså

selvsagt at vi ikke har råd

til å la andre hensyn enn

barnas beste komme foran

i arbeidet med å hjelpe de

aller mest utsatte barna.”

ERIK SANDØY

– Jeg hadde en trygg og god barndom i Asker, spilte fotball på grusbanen, hadde familie og venner rundt meg som heiet meg frem. Kontrasten ble stor da jeg fikk høre om barn i andre land som ikke hadde det like godt. Jeg husker godt den vonde følelsen av urettferdighet. Følelsen av at jeg ville gjøre noe, bidra der jeg kunne. Jeg holdt basar, samlet inn penger, ja sendte også mine egne ukepenger med ønske om å hjelpe. At jeg som voksen nå får muligheten til å gjøre en forskjell gjennom arbeid i en organisasjon som Røde Kors, føles veldig riktig, forteller generalsekretær Åsne Havnelid i Røde Kors i Norge.

K ARRIERE MED JOGGESKOKarrierestigen har Åsne stort sett klatret med joggesko. Hun har vært rektor på Toppidrettsgymnaset, daglig leder for Toppidrettssenteret, assisterende topp-

idrettssjef i Olympiatoppen, og har jobbet i SAS Braathens. Som direktør for Ski-VM 2011 i Oslo skapte hun en storslagen folkefest som samlet hele byen.

– Etter Ski-VM stod jeg overfor et viktig veivalg og verdivalg: Skulle jeg fortsette videre i næringslivet eller i organisasjonslivet? Så dukket muligheten til å bli generalsekretær i Røde Kors opp. Jeg tenkte straks at dette var en privi-legert mulighet til å jobbe i en spennende organisasjon, som jeg allerede hadde stor respekt for. Være med på å utvikle den vi-dere, gjøre et viktig bidrag for samfunnet.

FRIV ILLIG BÆREBJELKE– Tradisjonelt har Røde Kors hatt gen-eralsekretærer med politisk bakgrunn. Jeg ble nok valgt mer på grunn av mine erfaringer innen organisasjon og ledelse. Det humanitære fagfeltet var nytt for meg. Men når det gjelder organisasjon og ledelse mener jeg at jeg kan bidra, sier hun.

Allerede som barn var Åsne høyt og lavt og proppfull av energi. Hun var tidlig ute med å snøre på seg fotballskoene, og med å sette utfor i alpinbakken. Både på fotballbanen og i alpinbakken drev hun det opp på nasjonalt nivå. I flere år jobbet hun også som trener i alpint.

– Det kan høres rart ut, men idretten og humanitære organisasjoner er ganske likt bygd opp. Idrettens klubber min-

ner om lokalforeningene hos Røde Kors, idrettskretsene likner distriktskontorene, sekretariatet likner administrasjonen. Spennet mellom frivillige, tillitsvalgte og ansatte er likt, og det kjenner jeg meg godt igjen i, forklarer hun.

Akkurat dette med frivillige vil hun gjerne snakke mer om. Det er nemlig det hun oppfatter som det unike med Røde Kors: De frivillige. Ja, hun kaller dem for selve bærebjelken.

– Det er et skille mellom frivillige in-nen idretten og hos Røde Kors. I idretten blir du gjerne trukket inn som frivillig gjennom barna dine, mens i Røde Kors er det ditt eget engasjement og samfunnsan-svar som driver deg. Å møte det utrolige engasjementet blant de frivillige i Røde Kors, gir meg enormt mye energi. Det er utrolig sterkt, stråler generalsekretæren, som åpenbart selv er fulladet.

BEJUBLET FOLKEHELTÅsne ble nærmest en folkehelt etter å ha ledet et fantastisk velorganisert Ski-VM: Hun ble bejublet av motiverte ansatte og frivillige, applaudert av folket, sågar nominert til Årets Borger av Aftenposten. Har hun noen gode råd til andre som skal jobbe med å skape begeistring og moti-vasjon hos ansatte eller frivillige?

– Å skape engasjement og motivasjon handler om kultur og verdier. Å bygge en kultur tar tid, men kulturen i organ-

12

En privilegert frivilligHvor Åsne Havnelids jobb slutter og privatlivet begynner er uvisst. Med et glødende engasjement for frivillighet og humanitært arbeid, blir overgangen glidende.TEKST: ELLEN PAULSEN FOTO: OLAV A. SALTBONES/VIVIAN PAULSEN/MARI AFTRET MØRTVEDT/RØDE KORS

PORTRET T

Navn: Åsne HavnelidFødt: 1961Sivilstatus: Gift, ett barnTidligere kjent som: Rektor på Toppidrettsgymnaset, daglig leder for Toppidrettssenteret, assisterende toppidrettssjef i Olympiatoppen, direktør for Ski-VM 2011 i Oslo.

13

“Å møte det utrolige

engasjementet blant

de frivillige i Røde

Kors, gir meg enormt

mye energi.”

ÅSNE HAVNELID

isasjonen er helt avgjørende for resulta-tene som skapes. Ansatte og frivillige må involveres. De må selv være med på å bestemme hva som skal kjennetegne bedriftens eller organisasjonens kultur, og hva som skal være deres verdier. Slik byg-ges det en felles kultur som alle tror på – med verdier som alle kan leve etter. Her i Røde Kors har vi i fellesskap kommet frem til at vi skal være medmennesker som gir HÅP. HÅP står for at vi skal være Humanitære, Åpne og Pålitelige.

STERK TILSTEDEVÆRELSERøde Kors ble stiftet i 1863. Organisas-jonen er i dag verdens største humanitære bevegelse, med tilstedeværelse i 187 land og over 100 millioner mennesker involvert i ulike roller.

– Det som er ekstra bra med Røde Kors, er at vi er der både før, under og etter både nasjonalt og internasjonalt. Vi jobber forebyggende, kjenner de lokale forholdene, har aksept hos lokale myn-digheter og lokalbefolkning, og står derfor ekstra godt rustet til å hjelpe når katastrofen brått inntreffer. Vi kan bistå

umiddelbart, og trekker oss ikke ut straks det verste er overstått. Vi er pålitelige. Vi er trygge. Vi er der for alle som trenger oss – over tid.

OP TIM ALT SA MSPILLI Norge har Røde Kors i dag 19 distrikt-skontorer, 403 lokalforeninger og 130 000 medlemmer. Internasjonalt er det ofte væpnede konflikter eller naturkatastrofer som skaper lidelse og nød. Naturkatastro-fer som flom og ras blir stadig vanligere også her til lands, men problemene her hjemme er oftere av en annen art.

– I en velferdsstat som vår ser vi at andre problemer dukker opp. Mange sliter med ensomhet eller psykisk helse, opplever at de faller litt utenfor, føler seg isolerte. Det kan dreie seg om mennesker med rusproblemer som ikke har noe nettverk, arbeidsledige som sliter med å komme seg tilbake i arbeidslivet, eldre som føler seg ensomme, ungdom som slit-er med skolearbeidet, eller mennesker som synes det er vanskelig å tilpasse seg livet i et nytt land. Vi har også hele 75 000 barn som lever i familier med vedvarende

svak økonomi. Mange av dem kan ikke delta i vanlige aktiviteter, og har kanskje ikke råd til å være med på fotballag eller å arrangere bursdagsselskap. Mange av dem har aldri fått oppleve det å reise på ferie, å komme tilbake til klassen sin og fortelle om noe spennende de har opplevd. Åsne snakker seg varm, og nå kommer vi åpen-bart inn på en av hennes store fanesaker.

– Velferdsutfordringene er store, og stadig flere trenger hjelp. Det offen-tlige kan ikke klare disse utfordringene i fremtiden uten et godt samspill med frivillige og private organisasjoner. Vi må kombinere økonomisk støtte og praktisk tilrettelegging med medmenneskelighet og varme, smil og glede. Her i Norge har vi for eksempel et økende antall eldre, og mange ønsker tilrettelegging for å kunne bo lenger hjemme. Det offentlige skal bidra med pleie og annen hjelp, men vi frivillige kan gi en tilleggsdimensjon – som en besøksvenn å snakke med når det blir ensomt alene hjemme, muligheter for å delta på aktiviteter, få et nettverk, ha noen å le med, en hånd å holde i. Vi må jobbe sammen for å finne et optimalt samspill mellom det offentlige og det private! Vi må utfylle hverandre, vi må finne våre roller, og vi må trene på dem sammen. Jeg må si at jeg er utrolig glad for at flere stortingsmeldinger den siste tiden er tydelige på det samme, påpeker den energiske generalsekretæren.

GJENSIDIGE PARTNERSK APMen det koster penger å hjelpe. Mye penger. Hvert år bruker Røde Kors nærmere 1 milliard kroner på hjelpear-

14

“Vi må kombinere

økonomisk støtte og

praktisk tilrettelegging

med medmenneskelighet

og varme, smil og glede.”

ÅSNE HAVNELID

VARM OMTANKE: Røde Kors er tilstede både før, under og etter at krisen inntreffer. Omtanke er ofte vel så viktig som penger og medisiner. Her er Åsne varmt tilstede i Libanon.

beid i Norge og i utlandet. Det meste av arbeidet internasjonalt finansieres med støtte fra Utenriksdepartementet (UD) og NORAD. Det lokale hjelpearbeidet finansieres gjennom midler fra Norsk Tipping, prosjektstøtte fra departemen-tene, Pantelotteriet og andre bidrag fra privatpersoner og bedrifter.

– Vi inngår gjerne langsiktige part-nerskap med bedrifter som har verdier som samsvarer med våre. Det er viktig for oss at slike samarbeid skal være til gjensidig nytte for begge parter, så det blir en vinn-vinn-situasjon. Aleris er et svært godt eksempel på et slikt samarbeid. Vi deler felles verdier i ønsket om å oppnå bedre helse for befolkningen. Samarbeidet har resultert i flere konkrete prosjekter, som blant andre Stella Kvinnesenter for minoritetskvinner, rekruttering av blodgivere og rekruttering av frivillige til pleiehjem. Med dette har Aleris tatt sam-

funnsansvar langt ut over sin kjernevirk-somhet. Det imponerer meg, og jeg håper også at det kan inspirere andre.

MOBIL FØRSTEHJELPRøde Kors og Aleris har vært samar-beidspartnere siden 2007. Duoens siste samarbeidsprosjekt er utviklingen av en førstehjelpsapplikasjon for smarttelefoner. Førstehjelpsappen er et verktøy for op-plæring og vedlikehold av grunnleggende førstehjelp. Den guider deg gjennom alle situasjoner hvor du kan trenge første-hjelp, oppgir GPS-posisjonen din hvis du trenger hjelp av andre, og inkluderer nødtelefonnumre til mange land. I tillegg fungerer den som kommunikasjonsplat-tform for Røde Kors. Den formidler livsviktig informasjon, registrerer nye frivillige og har også en egen funksjon for donasjon – som kan brukes for eksempel ved katastrofeinnsamling.

– Førstehjelp kan redde liv og bidra til å minske skadeomfang. De minuttene som går før helsepersonell ankommer kan bety liv eller død. Samtidig viser under-søkelser at hele 6 av 10 nordmenn ikke tør å hjelpe når det skjer en ulykke, av frykt for å gjøre noe galt. Så hvordan kunne vi bidra til å gjøre førstehjelp enklere? Med denne appen har førstehjelp blitt tilgjengelig for store deler av befolknin-gen. Kanskje kan den også inspirere deg til å lære mer om førstehjelp, delta på kurs

hos oss? Aleris har bidratt med viktig kompetanse til appen, og har også støttet oss med finansiering som har gjort at vi faktisk kan gi den bort gratis – til alle. Det er utrolig viktig, og vi er fantastisk takknemlige for det! Bare i løpet av de første månedene siden lansering, har over 50 000 lastet ned førstehjelpsappen vår. Nå håper vi at minst 50 000 til gjør det samme – det kan redde liv!

ENERGISK ENGASJEMENTAt Åsne Havnelid er engasjert er det in-gen tvil om. At hun får energi fra andres engasjement er enda en styrke. Men har hun tid til å fortsette et aktivt idrettsliv også, ved siden av jobben?

– Nei, nå er jeg kun hobbymosjonist, ler Åsne. Resten av tiden min bruker jeg på Røde Kors! Fikk du med at jeg håper at alle laster ned førstehjelpsappen vår? At den kan redde liv?

15

I samarbeid med

“Fikk du med at jeg

håper at alle laster ned

førstehjelpsappen vår?

At den kan redde liv?”

ÅSNE HAVNELID

BREDT ENGASJEMENT: Røde Kors hindrer og lindrer nød i Norge og i utlandet. Det gir varierte arbeidsdager for generalsekretær Åsne Havnelid.

MOBIL FØRSTEHJELP: Dette er appen du vil at alle rundt deg skal ha, hvis uhellet først er ute. Førstehjelpsappen er gratis, og foreløpig lastet ned av 50 000 nordmenn.

16

CSR Awards er en konkurranse som fokuserer på hvordan bedrifter tar sam-funnsansvar, og årets tema var samarbeid mellom bedrifter og ikke-kommersielle aktører. Aleris og Røde Kors kom på en solid annenplass med sin førstehjelpsapp. Juryen poengterte at dette er et teknologisk innovativt prosjekt, spesielt med tanke på interaksjonsmulighetene. I tillegg ble det fremhevet at ny teknologi er brukt til å spre samfunnsnyttig kunnskap om førstehjelp – med potensial til å nå ut til mange.

– Selv om vi ikke nådde helt til topps denne gangen, er vi stolte over at vårt sa-marbeid med Røde Kors har blitt anerkjent og verdsatt. Røde Kors er en naturlig samarbeidspartner for oss, da vi deler felles verdier i ønske om å oppnå bedre helse for befolkningen. Førstehjelpsappen er et viktig bidrag i dette arbeidet, sier adm. direktør Liselott Kilaas i Aleris Norge, landets største private helse- og omsorgsforetak.

GRATIS OG TILGJENGELIG Generalsekretær Åsne Havnelid i Røde Kors i Norge er takknemlig for samarbeidet med Aleris om den livsviktige appen.

– Førstehjelp er et viktig område for Røde Kors, og med denne appen ønsker vi å nå ut til flest mulig med enkel og

tilgjengelig førstehjelpskunnskap. Samar-beidet med Aleris har vært avgjørende for å få utviklet appen, og ikke minst gjort det mulig for oss å gi den bort gratis til alle. Vårt felles mål fremover er å få flest mulig til å laste den ned og bruke den aktivt. Det kan bidra til å redde liv og helse, sier gener-alsekretær Åsne Havnelid i Røde Kors.

INNHOLDSRIKT V ERKTØ YFørstehjelpsappen er et verktøy for op-plæring og vedlikehold av grunnleggende førstehjelp. Den guider deg gjennom alle situasjoner hvor du kan trenge førstehjelp, oppgir GPS-posisjonen din hvis du trenger hjelp av andre, og inkluderer nødtelefon-numre til mange land. I tillegg fungerer den som kommunikasjonsplattform for Røde Kors. Den formidler livsviktig informasjon, registrerer nye frivillige og har også en egen funksjon for donasjon – som kan brukes for eksempel ved katastrofeinnsamling.

OM CSR AWAR DS CSR Awards tildeles bedrifter som kan vise til gode eksempler på hvordan de tar sam-funnsansvar. Årets tema var ”Partnership, Innovation and Impact” og noen av krit-eriene var at samarbeidprosjektet skulle være nyskapende, bidra positivt til bærekraftig

Heder til mobil førstehjelp

utvikling, og ha synlige positive effekter for samfunnet/miljøet og for bedriften selv. Seks kandidater var med i konkurransen: Coca-Cola Enterprises Norge/ZERO, Aleris/Røde Kors, DNB/Kronprinsparets Fond/Røde Kors, IKEA/WWF, Nordic Choice Hotels/NAV Grünerløkka og UNIT4 Agresso/Norges Blindeforbund.

OM CRS NORGECSR Norge er et landsdekkende nettverk for næringslivsaktører, organisasjoner, akad-emiske institusjoner og myndighetsorganer, som ønsker å bidra til et mer ansvarlig næringsliv som tar vare på mennesker, samfunn og miljø. Det Kongelige Selskap for Norges Vel har driftet og videreutviklet CSR Norge-nettverket siden januar 2012. Prisutdelingen er støttet av Europakom-misjonen, og ledet av CSR Europe og det britiske CSR-nettverket Business in the Community (BITC). Les mer på www.csrnorge.no

Samarbeidet mellom Aleris og Røde Kors om en førstehjelp-sapplikasjon for smarttelefon-er, høstet lovord under CSR Awards 2013. Foreløpig har 50 000 lastet ned den nyttige appen, som bidrar til å redusere skader og redde liv.TEKST: ELLEN PAULSEN FOTO: ANDREAS BAKKE

SAMFUNNSNYTTIG SAMARBEID: Generalsekretær Åsne Havnelid i Røde Kors i Norge (til venstre) og adm. direktør Liselott Kilaas i Aleris Norge gleder seg over hederlig omtale av samarbeidet om førstehjelp-sappen under CSR Awards.

Aleris er stolt samarbeidspartner av

Les mer om hvordan du kan engasjere deg på: www.rodekors.no

17

Aleris er stolt samarbeidspartner av

Les mer om hvordan du kan engasjere deg på: www.rodekors.no

Gården der trivsel dyrkesTEMA: DYREASSISTERT TERAPI

– Det begynte egentlig med at jeg tok med en av brukerne hjem til meg en del, sier Gunnar, konsulent i Aleris Ungplan & BOI siden 2001 og ansvarlig for et dagtil-bud for brukere knyttet til avdeling for Rus og psykisk helse. Jeg bor jo landlig til, og det er stille og rolig ute hos meg. Dessuten hadde vi en del dyr. Det er en kjent sak at mange som har slitt med problemer kny-ttet til rus og psykisk sykdom har glede av å holde på med dyr, og nytte av sosialiser-ing i naturen. Det gir en egen ro. Det ble

Konsulentene hos Aleris Ungplan & BOI er ikke helt som andre konsulenter. Gunnar Lundstuen mente at brukerne i omsorgsboligen han jobbet trengte å få utfolde seg enda mer ute, og helst blant dyr. Tilbudet han ønsket for brukerne eksisterte dessverre ikke, men Gunnar lot seg ikke stoppe av det. I stedet utviklet han en aktivitetsgård selv. Hjemme påegen tomt, med kona Cecilie Sundbye som hjelp på laget.TEKST: LIVE BØE HENRIKSEN FOTO: DANIEL FEIDAL

18

19

til at brukeren var mye med ut til Cecilie og meg, og vi merket at det fungerte veldig fint.

Det fungerte faktisk så fint at Gunnar mente at flere av brukerne ville ha godt av å holde på med dyrene. En periode kjørte han hester inn til omsorgsboligen han jobbet i slik at beboerne kunne ri og stelle hest. En aktivitet som slo an hos både ansatte og brukere.

– Men jeg merket jo fort at det ble litt styrete å få hestene med meg på travle morgener, fortsetter Gunnar. – Vi tenkte vel etter en stund at det er enklere å flytte folk til hestene enn omvendt.

Så ble tilbudet hjemme hos ham utvidet gradvis. Det var viktig for Gun-nar å kunne tilby både ro og aktivitet, og alle som vil jobbe får jobbe, mens alle som søker stillheten kan gjøre nettopp det. Per i dag har gården skinnverksted, ved-produksjon, snekkerbu, 4- og 6-hjulinger, snøscootere, fasiliteter for å behandle ull og lavvo med bål i midten. I tillegg til hester, hunder, høns, kaniner og alpakkaer, for å nevne noen dyr.

– Brukerne er veldig forskjellige, og hva de har lyst til å drive med avhenger ofte av dagsform. Noen liker å ta seg helt ut fysisk, mens noen liker å rumle rundt og se på maskinene. For mange er dyra nøkkelen; jeg kaller det pelsterapi, sier Gunnar med et smil. – Kontakten og kosen, tilliten og

ansvaret som oppstår mellom mennesker og dyr er ofte god hjelp.

VIKTIG DEL AV BEHANDLINGENIngvild L. Kristiansen, leder for Aleris Ungplan & BOIs avdeling for Rus og psykisk helse, er mer enn begeistret for gården til Gunnar, og ser på tilbudet som en viktig del av behandlingen.

– Vår erfaring er nesten uten unntak at beboerne blir friskere, mer velfungerende og trenger færre personer på kontinuerlig oppsyn når de får bruke kroppen og hodet, og helst i sosiale fellesskap, sier Kristian-sen. – Mange av våre brukere ville hatt en mindre meningsfull hverdag dersom de ikke hadde hatt anledning til å utfolde og utfordre seg selv slik Gunnar og Cecilie gir dem mulighet til.

Beboerne hos Aleris Ungplan & BOI får ikke medisinsk behandling, men ak-tiviseres med målrettede miljøterapeutiske tjenester som er tilpasset hver enkelt. De vektlegger fysisk aktivitet og motiverende fritidsaktiviteter, og det er viktig å tilrettel-egge aktivitetene etter den enkelte brukers behov.

– Våre brukere skal oppleve det å mestre, det å utfordre seg selv og det å leve, fortsetter Kristiansen. Vi kompromisser ikke på aktivitetstilbudene våre, og etter-streber at alle som bor hos oss skal få mest mulig ut av hverdagen. Vi vet av erfaring

at de ressursene vi legger igjen i tilbudet kommer både beboeren og samfunnet til gode. Alle dem som jevnlig benytter ak-tivitetsgården til Gunnar har stort utbytte av det. Noen kvier seg mer enn andre for å reise ut de første gangene; det kan ha ulike årsaker. Disse opplever ofte stor glede både over tilbudet og det å overvinne personlige hindre ved å reise ut.

Og Gunnar opplever at de gjerne kom-mer igjen og igjen. Flere av brukeren har vært der lenge nok til at de har utviklet en nær relasjon til Gunnar og Cecilie, og til og med til barna deres på 4 og 6 år. Mange lurer nok på hvordan det er å bringe jobben så tett inn på privatlivet, særlig når jobben er å lose brukere med til dels store prob-lemer knyttet til rus og psykisk sykdom gjennom en tidvis utfordrende hverdag.

– Vi utvikler jo nære relasjoner, og trygge og gode tillitsforhold. De som kommer hjem til oss, er folk jeg etter hvert kjenner veldig godt, og som jeg stoler på. For det aller meste er de friske og tilfredse når de er her ut; naturen, dyra, det sosiale, spillerommet og tilliten de opplever her ute gjør noe med dem. Men for all del, de er alltid under oppsyn av meg eller Cecilie eller ansatte på boenhetene som blir med dem ut. Vi er veldig fokuserte på sikkerhet, både for dem selv og for oss, og selvfølgelig mest for ungene. De er jo også gjerne i barnehage og skole på dagtid når brukerne

“... Jeg merket jo fort at

det ble litt styrete å få

hestene med meg på travle

morgener. Vi tenkte vel

etter en stund at det er

enklere å flytte folk til

hestene enn omvendt.”

GUNNAR LUNDSTUEN

20

hovedsakelig er hos oss. De siste to årene har Cecilie også job-

bet full tid med tilbudet, og har blitt like dedikert til brukerne som Gunnar.

– Cecilie er en like viktig del av dette som jeg. Hun lager god, sunn mat sam-men med brukerne. Måltidene er en viktig arena for sosialt samvær og fellesfølelse. Også holder hun mye på med dyra, ulla og skinnverkstedet. Akkurat nå driver hun og et par andre med å grimetrene alpakkaene for utstilling. Grimene lager de selv i verk-stedet. Alpakkaene har blitt veldig viktige for gården, og vi har en kar her som våker over de drektige dyra kontinuerlig.

NATUREN PÅ NÆRT HOLDSesonger som kommer og går, livssykluser og naturlige begivenheter som død og fød-sel blir en del av hverdagen til brukerne.

– Hos oss får de se naturen på nært hold. Det er til stor hjelp for mange som sliter. Her en vår var vi alle uplanlagt vitne til at en av hoppene ble bedekket, og føllet som kom året etter ble selvfølgelig alles kjæledegge, ler Gunnar.

Daglig er det mellom to og seks bruke-re på gården til Gunnar, og de utvider sta-dig tilbudet. Nå har de inngått avtale med naboen om å leie 140 mål til med tomt der det blir mer hestehold og høyproduksjon, og der det er enda mer beiteplass for dyra. Så det burde være mer enn nok for Gunnar å henge fingrene i. Men han akter ikke å gi opp ekstrajobben; løypekjøring på Golsfjellet der han har hytte. Som han tar også med brukere på hvis de trenger en tur i fjellet.

– Jeg tror på dette, sier Gunnar. Jeg tror folk trenger ekte relasjoner, utfordringer, tillit, ro og noe å holde på med sammen med andre. På jobben har vi som utgang-spunkt at omsorg, læring, mestring og aktivitet er behandling og terapi, og jeg ser jo at det funker i praksis. Når jeg ser at noe funker fint, ja; så gjør jeg det. Jeg og Cecilie har funnet et levebrød som gir mening, og menneskene som kommer til oss får en meningsfull tilværelse. Dette er vinn-vinn, avslutter han.

TILBUD TIL VOKSNE

Aleris Ungplan & BOI avdeling Rus og psykisk helse fokuserer på voksne brukere. Vi tilbyr heldøgns omsorgs-boliger med miljøterapeutisk bistand tilpasset den enkelte beboers behov innenfor områdene psykisk helsear-beid, rus, psykisk utviklingshemn-ing og demens. Vi yter tjenester til flyktninger og asylsøkere. Vi har også på oppdrag fra Kriminalomsor-gen personer under statlig finansiert prøveløslatelse og personer som har straffegjennomføring i institusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. I tillegg utfører vi brukerstyrt personlig assistenttjenester (BPA), og har en Arbeids & Aktivitetsavdeling som sysselsetter beboerne.

Aleris Ungplan & BOI avd Rus og psykisk helse disponerer til sammen 36 eneboliger og 25 leiligheter, 110 plasser totalt. Disse er skreddersydd til brukerne våre. De fleste ligger i landlige omgivelser.

Beboerne får ikke medisinsk behan-dling, men aktiviseres med målret-tede miljøterapeutiske tjenester som er tilpasset hver enkelt. Noen kan for eksempel få arbeidstrening med vedproduksjon, oppussing og verk-stedsarbeid. Aleris Ungplan & BOI vektlegger også fysisk aktivitet og motiverende fritidsaktiviteter, og har en egen arbeids- og aktivitetsgruppe som er spesialisert på å tilrettelegge og motivere brukerne til deltakelse.

Aleris Ungplan & BOI legger vekt på kvalitet i alle ledd av tjenest-ene, og har over tid bygget opp et velfungerende ISO-sertifisert kvalitetssystem. Våre tjenestetilbud utgjør viktige supplement til of-fentlige tjenester, og tilpasses hver enkelt bruker på bakgrunn av deres problematikk og behov.

Les mer på: www.aleris.no/boi

“Mange av våre brukere

ville hatt en mindre

meningsfull hverdag

dersom de ikke hadde

hatt anledning til å utfolde

og utfordre seg selv slik

Gunnar og Cecilie gir dem

mulighet til.”

INGVILD L. KRISTIANSEN

– Når man tenker på det, er den tradis-jonelle modellen der kommunen forvalter og kontrollerer tjenestene samtidig som de selv står for driften ganske pussig, sier ordfører i Austevoll kommune, Helge Andre Njåstad. – Det blir som bukken og havresekken. Ingen kommer godt ut av at én instans besitter alle rollene i et samar-beid. Vi bestemte oss derfor for at vi skulle

Austevoll – liten kommune med mye omsorg Austevoll kommune har nylig undertegnet en historisk kontrakt. Som første norske småkommune har de valgt å sette ut all eldreomsorg til Aleris Omsorg. Årsaken: Når alle gjør det de kan best, blir resultatet optimalt og besparelsene maksimale.TEKST: LIVE BØE HENRIKSEN FOTO: AUSTEVOLL KOMMUNE/STINE RENDEN/ALERIS

TEMA: ELDREOMSORG

21

OVERTAGELSE FEST: Ordfører Helge Andre Njåstad taler til beboere og ansatte under åpningssermonien.

22

gjøre det vi er gode på; forvaltning, mens vi skulle finne en knallgod leverandør til å yte tjenestene til de eldre.

Og med tjenestene mente Austevoll kommune alle tjenestene. Avtalen omfatter nemlig drift av sykehjem, hjemmesyke-pleie, hjemmehjelp/ praktisk bistand, utrykking på trygghetsalarmer og matom-bringing til hjemmeboende.

– Vi så ingen grunn til å tviholde på noen av omsorgstjenestene selv, fortsetter Njåstad. – Vi opprettet heller et helseser-vicesenter som teller fire årsverk der profes-jonalitet i tildeling og kontroll er viktigste faktor. Oppgavene til senterets ansatte består i å bistå kommunens innbyggere i å finne rett tiltak, det være seg støttekontakt, avlastning, hjemmehjelp, sykehjemsplass eller annet, og å avdekke behov. De har også oppgaven med å utføre kontroll av tjenestene vi kjøper.

Helseservicesenteret skal være best på informasjon. De har også et fast hjemme-besøk hos kommunens eldre. Der kon-trollerer teamet sammen med ergoterapaut

om hjemmene er optimalt tilpasset den eldre, om det er andre tiltak som bør settes inn, eller om vedkommende er skikket til å bo hjemme. Men tiltaket er det altså Aleris Omsorg som står for. Dette fordi Auste-voll falt for Aleris Omsorgs modell der livskvalitet og valgfrihet står i fokus.

– Aleris Omsorg er veldig opptatt av at medisin og stell ikke er nok. De har valg-frihet i måltidene, de sørger for at brukerne

aktiviseres og opplever å få noe ut av tiden sin. De ser hver enkelt person, og tilrettel-egger tilbudet etter ønske og behov. De er gjennomprofesjonelle og har lang erfaring å vise til. Dette samarbeidet gjør at jeg sov-er godt om natten, vel vitende om at våre eldre blir ivaretatt på skikkelig måte.

Samarbeidet ble til etter en anbud-skonkurranse der flere erfarne leverandører av helse- og omsorgstilbud ble nøye vurdert.

– Austevoll kommune var ekstremt grundige gjennom hele anbudsproses-sen, sier Geir Lægreid, administrerende direktør i Aleris Omsorg. – De hadde åpenbart tenkt godt gjennom hva de selv var gode på og hva de trengte i tillegg. De var nysgjerrige og interesserte, og spurte til de fikk svar. De besøkte også flere av sykehjemmene vi allerede driver for å sam-menligne og kvalitetssikre.

Kvalitet har bestandig vært det viktigste for Aleris Omsorg, som privat bidragsyter til det offentlige må man levere høy kvalitet for å vinne anbud og for å få

“De hadde åpenbart tenkt

godt gjennom hva de selv var

gode på og hva de trengte i

tillegg. De var nysgjerrige

og interesserte, og spurte til

de fikk svar.”

GEIR LÆGREID

GOD STEMNING: Kaker og god musikk med innslag av humor preget åpningsfesten til glede for alle tilstede.

fornyet tillit ved nye oppdrag. Men er man i konkurranse, må totalpakken man leverer være best, og for en småkommune er prisen også svært viktig.

– Pris vil aldri være hovedfaktor når vi kjøper omsorgstjenester, fortsetter Njåstad. Men den aktøren som leverer best kvalitet til en pris som gjør det mulig for oss å spare penger i forhold til det å drifte tjen-esten selv, får jobben hos oss. Vi har regnet ut at samarbeidet med Aleris Omsorg, som i første omgang har en ramme på 6 + 2 år, vil bety en årlig besparelse på 10,6 million-er kroner totalt. Vi er en vekstkommune, og disse pengene kommer godt med når skoler, barnehager, arbeidsplasser og andre tjenester i regi av kommunen skal trygges og utvikles. Samtidig får vi faktisk også løsrevet midler til å opprette et sparefond til dårligere tider.

Aleris Omsorg synes det er gledelig at kommunen kan spare så mye på avtalen med dem, og tror i likhet med ordføreren at profesjonalisering er nøkkelen.

– Vi strekker oss så langt vi klarer på prisen, sier Lægreid. – Vi høster store fordeler i at vi har lang erfaring og er gode til å finne effektive og fleksible løsninger. Vi slipper også mye administrasjon på denne måten, og kan bruke midlene på det som er viktigst; omsorgen.

Den 1. juni går startskuddet. Allerede merker Njåstad stor interesse fra andre småkommuner som ønsker råd og bistand

til å kunne lage lignende løsninger. Det er ingen hemmelighet at mange mindre kommuner sliter med økonomien, og har sett seg blinde på løsninger. Njåstad mener at en del av løsningen er større kreativitet i innkjøp, slik at man kan spisse områdene man skal være gode på og ikke sløse bort ressurser på å gape for høyt.

– Det er klart at andre også etter hvert ser nytten av mer profesjonalitet i alle ledd. Vi er stolte av å være først til å ta dette steget, og vi synes det er stas at andre kommer for å lære av oss. Foreløpig kan vi jo bare dele rasjonale bak prosessen, men jeg oppfatter at interessen for modellen vår er stor. Jeg gleder meg veldig til at vi om et års tid kan vise frem hva vi har fått til i fellesskap, avslutter Njåstad.

23

“Det er klart at andre også

etter hvert ser nytten av mer

profesjonalitet i alle ledd. Vi

er stolte av å være først til å

ta dette steget, og vi synes

det er stas at andre kommer

for å lære av oss.”

HELGE ANDRE NJÅSTAD

OM ALERIS OMSORG

Aleris Omsorg driver fra før syv virksomheter fordelt på fem kommuner i Norge. Kommunene er Oslo, Bergen, Stavanger, Asker og Os.

Takket være høy kompetanse, god kvalitetsoppfølging og effektive arbeidsmetoder kan Aleris Omsorg tilby sine tjenestemottagere den beste omsorg og helsetjeneste.

Gjennom dyktige ledere, engasjerte medarbeidere og gode systemer tilbyr Aleris Omsorg en mer individuelt tilpasset og bedre eldre- og handikapomsorg

Les mer på: www.aleris.no/omsorg

OM AUSTEVOLL KOMMU NE – UT MOT H AV

Austevoll kommune består av 667 øyer, holmer og skjær og har nesten 5000 innbyggere. Kommunen ligger sør-vest for Bergen og har et næringsliv som er landsledende innenfor fiskeri, havbruk og offshore.

Helge Andre Njåstad (FrP) er ordfører. Edvard Johannes Stangeland (Sp) er varaordfører.

Austevoll kommune er en JA-kommune som er til for innbyggerne, og opptatt av at det er utvikling på øyene.

Les mer på: www.austevoll.kommune.no

SIGNERING AV AVTALE: Adm.dir Aleris Omsorg Geir Lægreid og tidligere kommunestyrerepresentant Anders Grasdal sammen med ordfører Helge Andre Njåstad.

Vidar begynte i Aleris for tretten år siden. Han er utdannet barnevernspedagog og har sin mastergrad i barnevern fra psykolo-gisk fakultet. Parallelt med karrieren i Aleris har han arbeidet for Redd Barna og UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger) siden 1998. Det har medført jevnlige permisjoner fra stillingen i Aleris og Vidar er takknemlig for den velviljen han er møtt med når nok en ny permisjon-ssøknad leveres. I Aleris er Vidar leder for fosterhjemsavdelingen i Region vest. Det betyr lederansvar for tretten familier som for tiden har femten barn boende. I tillegg kommer noen nye familier som er i ferd med å gjennomgå nødvendig opplæring. Avdelingen har vokst fort og vil bruke 2013 til å konsolidere det høye faglige

nivået som er blitt synonymt med Aleris Ungplan & BOI.

EN VINN/VINN SITUASJON– Når så mange av barna har bakgrunn fra de områdene der jeg har vært ute og arbeidet blir det en vinn/vinn situasjon der jeg kan bruke de erfaringene i arbeidet hjemme. Flertallet av de enslige mind-reårige kommer fra Hasaraene i Afghani-stan, der jobbet jeg i 2001 og 2002. Og kommer det unger fra Afrika, Myanmar eller Balkan så har jeg erfaringer fra disse områdene også, enten for Redd Barna eller for UNHCR. Jobben er jo i krise- og katastrofeområder der asylsøkere ofte kom-mer fra.

Førstelinjetjenesten i barnevernet

som er de som fatter vedtak ser at den største økningen nettopp skjer i forhold til minoritetsfamilier. For Vidar blir der-for erfaringene han har gjort utenlands en verdifull ballast. Av afrikanere er det overveiende somaliere og eritreere som kommer til Norge, men dette er et bilde som kan forandre seg fort i forhold til hvor det brenner, sier Vidar. Han ser at jordskjel-vet i Iran, med pakistanske forgreninger, erfaringsmessig vil føre til at det også derfra vil komme mennesker på flukt.

VEIEN INN I EN NORSK FAMILIE?– Unge somaliere kommer fra en nasjon som vel egentlig eksisterer mest på papiret, og de unge afghanerne du arbeider med kan også ha en traumatisk bakgrunn.

Vidar Strøm har arbeidet med barn og ungdom i utsatte og traumatiserende livssituasjoner på flere kontinenter. Det kommer ungdommene som bor i familiehjemmene og institusjonene i Aleris’ regi i Hordaland til gode. 70 % av dem har en annen etnisk bakgrunn enn den norske, og svært mange er enslige mindreårige asylsøkere.TEKST: JAN RUSTAD FOTO: PRIVAT/ISTOCKPHOTO

Ungdomsarbeider med verdenserfaring

TEMA: BARNEVERN

24

SOMALIA: Undervisning i Dadaab flyktningeleir, verdens største flyktningeleirer.

TOPPMØTE I YANGON:

Vidar Strøm i samtale med Statsminister

Jens Stoltenberg under hans offisielle besøk i

Myanmar.

Hvordan er deres vei inn i en norsk familie?

– Vi har et godt samarbeid med barnev-ernstjenesten som tar imot enslige mind-reårige og som avgjør hvilken oppfølging de trenger, enten det er fosterhjem eller institusjon. Dette er tjenester Aleris i Ber-gen kan tilby. Slik blir det en helhet og vi har spesialisert oss her i vest på et tilbud til enslige mindreårige og barn fra minoritets-familier

DRAMATISK FLUKTRUTEDet finnes også likheter i erfaringene de har gjort seg på veien. En vanlig rute for de unge somalierne er over Adenbukta til Jemen, der kommer de inn på fluktruta fra Iran til Paris. Hasaraene fra Afghanistan

kommer også dit. Det er en dramatisk tur fra Teheran til Paris, forteller Vidar, der beslutningen blir tatt om de reiser til England, til Canada, USA eller Nord-Europa og Norge. Det er ikke uten videre lurt å sende disse ungdommene inn i familier med tilsvarende etnisk bakgrunn. Vi bruker mye tid på våre familier i forhold til kulturforståelse. Vi bruker den etablerte strukturen til Ungplan der vi skreddersyr tilbudet og finner familier der de som kom-mer vil få den romsligheten de trenger. Vi bruker lang tid på de prosessene som fører frem til innflytting, sier han.

TRENGER DET SAMME SOM NORSKE BARN– Forskningen er delt på dette, om

25

FA MILIEHJEM - ET FORSTERKET FOSTERHJEM

Aleris Ungplan & BOI ønsker å gi barn og ungdom som av ulike årsaker er under omsorg av barn-evernet et stabilt og omsorgsfullt hjem med trygge rammer, slik at de gis mulighet til å utvikle seg på en positiv måte.

Vi har alltid hatt familiehjem som viktigste tiltaksform i vår virksom-het. Et familiehjem er et forsterket fosterhjem for barn og ungdom med forskjellige omsorgsbehov og utfordringer. Et viktig kjennetegn ved Aleris sine familiehjem er at de får et profesjonelt nettverk rundt seg som kan gi faglig og praktisk støtte.

Les mer på:www.aleris.no/familiehjem

REDD BAR NA

Redd Barna er en uredd og tydelig forkjemper for barns rettigheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Redd Barnas verdier bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter og menneskerettighetserklæringen.

Les mer på:www.reddbarna.no

FNS HØ Y KOMMISSARI AT FOR FLY KTNINGER (U NHCR)

UNHCRs oppgave er å lede og koordinere internasjonalt arbeid for å løse flyktningeproblemer og beskytte flyktninger verden over.

I tillegg til å jobbe med mennesker på flukt, hjelper UNHCR flyktnin-gene med å vende tilbake når dette er mulig.

Les mer på: www.fn.no

SOMALIA: Undervisning i Dadaab flyktningeleir, verdens største flyktningeleirer.

26

det er etniske like familier som vil være det beste. Du slipper noen problemer. men på lang sikt skal dette være en integrering-sprosess i det norske samfunnet. Så, det de trenger er det samme som norske unger. Mye omsorg, og å få bygget selvtillit og selvfølelse og ikke minst språk. Vi har vært heldige og hatt gode familier som har fått mye erfaring med disse ungene. Og, her som i arbeidet “ute” bruker vi erfaringer fra resilience forskning og barnekonvensjonen som sentrale tilnærminger til utfordringer barna står overfor.

– Så får vi jo også ungene som er andre- og tredjegenerasjon med en annen etnisitet. Allikevel, det vi bruker mest tid på er matchingen, mye mer enn etnisk bakgrunn smiler Vidar. Det er ikke noe mål for oss at vi skal ha flest mulig unge med en annen etnisk bakgrunn, men det er interessant at det er blitt sånn.

ANERKJENT TILBUD– Er det en faglig seier at dere i Aleris vest er i stand til å håndtere denne krevende klientgruppen?

–Ja, det synes jeg. Vi har fått en posisjon der Aleris Ungplan & BOI region Vest er den foretrukne enheten. Vi har vært tidlig ute med å bygge opp tilbudet, og det er fint å få anerkjennelsen. På den måten blir vi et supplement til det offentlige heller enn noen som leverer identiske tjenester.

–Hvordan har det de, ungene som kommer til deg etter å ha blitt sendt jorda rundt for å komme vekk fra situasjonen i hjemlandet?

– Du kan si noe generelt, men unger er jo skrudd sammen forskjellig. Noen tåler dette godt, noen er blitt plukket ut og gitt muligheten for å skape seg en bedre fremtid i Norge. Andre er kommet etter å ha reist i all hast. For de er det fryktelig vanskelig. Det vet ikke hvordan det er gått med familien, lever mor, lever søsken? De fleste tar de etablerte smuglerrutene, betalte turer fra Teheran til Paris der de blir utsatt for mange potensielt trauma-tiserende hendelser. De passerer grensa mellom Iran og Tyrkia over høye fjell like inntil Aserbajdsjan. De reiser om natta, det kan være glatt, og i en gruppe på opptil førti forsvinner det alltid en eller to. De blir tatt eller ranet eller sklir utfor. Og er du kommet til Tyrkia så skal du over til Hellas og den biten reiser de i små gum-mibåter. Du vet aldri hvordan været er og de fleste har heller aldri sett havet. Så, det er mange av etappene til Europa der de blir utsatt for ting som kan være mer drama-tiske enn det som fikk dem til å rømme i utgangspunktet.

STERKE UNGER– Det som slår meg er hvor sterke disse un-gene er. De er overlevere, de er motstands-dyktige og har et ønske om å klare seg og få ting til. Da blir det viktig for oss å bruke styrken deres når de kommer til oss. I forhold til skolen, nærmiljøet og veien inn i det norske samfunnet. Jeg gjorde en studie

MED HJERTE FOR BARN: Vidar Strøm avbildet på et av hans oppdrag for Redd Barna i Mayanmar.

“Det som slår meg er hvor

sterke disse ungene er.”

VIDAR STRØM

på Hasaraene som er kommet til Norge for to år siden. De får mange overraskelser når de er kommet til Norge. De ser et land som byr på mange muligheter for dem og samtidig ser de på oss norske som veldig spesielle. En av dem fortalte meg at når han var på besøk og det var middagstid så følte han at han måtte gå hjem, mens de han besøkte så det som en selvfølge at den besøkende ble og spiste med dem.

–Det er også viktig i deres øyne at vi skal skjønne hvilken bakgrunn de kom-mer fra. Da blir det viktig for oss å kunne forklare hvilken kontekst de møter her og hvilke forventninger som vil bli stilt til dem. Og der skjer det mange misforståelser når vi bruker for liten tid på å bli kjent.

STYR KLAR AV STAKKARSLIGGJØRING OG OFFERROLLE– Hvordan forblir du fagperson og unngår å gå deg vill i empati og emosjoner?

– Du skal jo være empatisk, selvsagt, men ikke bare det. For min del har jeg job-bet mye ute i krig- og katastrofesituasjoner og har sett mye. Min erfaring er igjen at unger er utrolig sterke. Da blir det viktig for alle at vi ikke gjør ungene som kommer til oss til offer. De er individer som kan klare skolen og å få seg et godt liv i Norge. En ting er å forstå person og bakgrunn, men ved å gjøre dem til offer så er du også skyldig i en stakkarsliggjøring. Ungene er fulle av ressurser. En fjortenåring som har reist den veien de har kan klare det meste.

– Det er gjort mange studier på men-nesker som har vært utsatt for terrorangrep som det vi så i Boston. De viser at de som er blitt utsatt for dette og er behandlet som ofre er langt mer utsatt for å utvikle traumer enn de som er blitt aktivisert i forhold til å gjøre noe aktivt i situasjonen. Deltakelse og involvering er utrolig viktig i forhold til psykisk helse, og behandler du folk som ofre så er det fort det du får også.

HVOR VIL DU TILBAKE?– Av alle lokalitetene du har vært, Myan-mar, Afghanistan, Sri Lanka, Afrika - hvor skulle du helst reist igjen?

– Det som er frustrerende er å reise ut i inntil seks måneder. Enten du rehabiliterer barnesoldater eller bygger psykososiale program i flyktningleire eller ettersøking av unger som er skilt fra foreldrene sine - så bruker vi kunnskapene våre til opplæring av lokale sosialarbeidere. Så den kunnskapen

vi har blir liggende igjen i de landene vi har arbeidet i. Så er det likevel sånn at når du har vært en periode i et land, tilegnet deg kulturen, kommet i kontakt med folk for så å reise hjem. Da lurer du alltid på hvordan det er gått med menneskene du har møtt. Du legger alltid igjen litt av deg selv og det er alltid litt vanskelig, men jeg har gjort det så mange ganger de siste femten årene at jeg har vennet meg til det. I disse tider har vi jo internett og facebook og jeg har utrolig mange som sender meg meldinger fra der jeg har vært om hvordan det går med folk. For å svare på spørsmålet ditt så kunne jeg tenkt meg å reise tilbake til alle de stedene jeg har vært, men Sri Lanka er der jeg har brukt mest tid og det har en spesiell plass i hjertet mitt.

– Egentlig er jeg privilegert som kan reise rundt og bruke kunnskapen min, og få gjort et dypdykk i andre kulturer og få gjort nytte for meg og kanskje utgjøre en liten forskjell for folk som sliter. Jeg synes jeg er heldig som har den arbeidsgiveren jeg har, og ikke minst har jeg en familie som lar meg få lov til å fortsette. Etter femten år så ligger dette i blodet. Jeg får tilbud hele tiden, og kunne vært i Etiopia. Det har jeg valgt å takke nei til i den fasen vi er i med oppbyggingen av tilbudet vårt, vi er for å si det pent, ikke for mange ansatte.

– Høsten 2013 blir det antakeligvis en periode i Syria, hvis FN kan garantere for et akseptabelt sikkerhetsnivå, og det har jeg veldig lyst til.

27

“Deltakelse og involvering

er utrolig viktig i forhold til

psykisk helse, og behandler

du folk som ofre så er det

fort det du får også.”

VIDAR STRØM

VERDENSERFARING: Vidar Strøm har jobbet blant annet i Afganistan (v) og på Sri Lanka (h).

Aleris er Norges største aktør innenfor helse og omsorg med virksomhet i hele landet.

ALERIS har sykehus og medisinske sentre i alle helseregioner.

ALERIS tilbyr bofellesskap, forsterkede familiehjem, polikliniske tjenester, næromsorg og ettervern.

ALERIS tilbyr heldøgns omsorgsboliger med miljøterapeutisk bistand tilpasset den enkelte beboers behov innenfor områdene psykiatri, rus og demens.

ALERIS tilbyr drift av sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester.

Se www.aleris.no for mer informasjon.