Norsk versjon

Akershus Kunstsenter

Utstillingsprogram2017

Med forbehold om endringer.

Omslag: Ana Rita Antonio, Fruit Plate (Thoughts on stacking), 2016.

Program

Ingrid Eggen / Ana Rita AntonioOm materialer og muligheter: Idun Baltzersen, Ingri Haraldsen & Petter Buhagen, Hanne Frey Husø, Elin Hedberg

Climbing Invisible Structures: Mo Abd-Ulla, Eglė Budvytytė, Tanya Busse, Victoria Durnak, Gunnhildur Hauksdóttir, Berglind Jóna Hlynsdóttir, Saulius Leonavičius, Robertas Narkus, Augustas Serapinas, Kristin Tårnesvik

Ariel Reichman / Siri Hermansen

Hanne Friis / Bjørn Mortensen / Thomas Pihl

Body / Action / Object: Luis Felipe Ortega og Daniela Libertad

Flagget følger flesket: ANNEX v/ Mona Bentzen, Maria Skeie, Kjersti G. Andvig, Solveig Syversen, Rolf Groven

What is Left Behind: Robin Danielsson, Silas Inoue, Oliver Kunkel, Sarah Vajira Lindström, Theis Wendt

Jan Christensen / Inga Sund Hofset / Nina Skarsbø

07.01–29.01

10.02–12.03

24.03–30.04

05.05–04.06

16.06–06.08

18.08–17.09

29.09–29.10

10.11–10.12

2017

A SPACE TO THINK

ART

Gjennomgående i Ingrid Eggens (f. 1979) kunstneriske praksis er en kon-septuell holdning til kroppen og dens funksjoner og dysfunksjoner i forhold til kommunikasjon, representasjon og bevissthet. Eggens fotografier fortoner seg som studier av bevegelse og handlinger der kropper bøyer og vrir seg på måter som kan synes umulig. Kroppen er det mest hverdagslige og næreste vi har, samtidig oppstår det en spenning i disse positurene som også hinter om det absurde og alvorlige ved tilværels-en selv. I Akershus Kunstsenter skal Eggen blant annet vise en videreføring av prosjektet Knegang, der menneskets non-verbale kommunikasjon og sym-bolbruk gjennom kroppen står sentralt. Hva er kroppslig kommunikasjon og hvordan bryte den ned? Hva skjer når den affektive kroppen (i betydning ukontrollert) er med på å forme betingelsene for bevegelse og ytring? Også Ana Rita Antonio (f. 1980) utforsker det språklige i sine arbeider. Men der Eggen utforsker kroppens språk, lar Antonio spesifikke verb være styrende for hvor dan hun behandler objektene hun arbeider med. «Å bal-ansere», «å stable», «å reparere» har vært førende for hvilke handlinger hun har utsatt objektene for, og for hvilke nye konstellasjoner de går inn i. I både fotografi og installasjoner møter vi lett absurde sammenføy-ninger, som for eksempel i Fruit Plates der ulike frukter er skåret opp og satt sammen på nytt sammen med tallerkener. Gjennom disse koblingene ska-pes det nye helheter, som også åpner for spørsmål rundt form, komposisjon og ikke minst de hverdagslige objektene i vår umiddelbare nærhet.

Kurator: Tor Arne Samuelsen

07.01–29.01Ingrid Eggen / Ana Rita Antonio

Ingrid Eggen, Knex, 2016.

Ana Rita Antonio, Fruit Plate (Thoughts on stacking), 2016.

Ingri Haraldsen og Petter Buhagen, Saltation, 2015.

På hvilken måte er materialer styrende for hvordan kunstverk formes og for kunstuttrykket i seg selv? I de fire prosjektene som i 2017 utgjør Kunst-visittens utstilling står det materialspesifikke sentralt. Arbeidene preges av en oppmerksomhet overfor materialenes egenskaper og begrensninger, samtidig som kunsten åpner for individuelle refleksjoner. Idun Baltzersen (f. 1987) jobber med tresnitt i store formater, og inn-lemmer også trykkplatene som verk. Monumentale treplater og papirtrykk om hverandre utgjør større installasjoner der både prosess, sluttprodukt og det materialspesifikke flettes sammen. Til denne utstillingen har hun arbei-det med «hestejentas verden», i en serie kalt Flokken. Treverk finner vi også i arbeidene til Ingri Haraldsen (f. 1984) og Petter Buhagen (f. 1983). Saltation tar utgangspunkt i mikroskopiske saltkorn, der lag på lag med treplater er sammenføyet til nye objekter. Forstørret opp til det ugjenkjennelige, har saltkornene nå blitt til organiske, rene skulpturer. Fra tre er ikke veien lang til papir, som Hanne Frey Husø (f. 1974) arbei-der med. Uavhengig av tematikk, er dukker og bøker i håndlaget papir et sentralt virkemiddel i hennes arbeider, og deres karakteristiske overfalter gir dem et levende særpreg. I prosjektet Botanikk for Adelheid er det kultur-historien om plantene iris og lilje som er utgangspunkt.

Som en motsats til treverket jobber Elin Hedberg (f. 1988) i metall, og til denne utstillingen vil hun vise prosjektet Forandringer. Hedberg arbeider med bruksobjekter som hun abstraherer og endrer, der metallplater er hamret ut til korpusformer. Objektene innbyr til å bli tatt på, noe også kun-stneren spiller på gjennom montering og presentasjon.

Utstillingen er kuratert av Kunstvisitten v/ Kirsten Mørck, Mari Krokann Berge og Gabriella

Göransson. Kunstvisitten er en avdeling i Akershus Kunstsenter som lager produksjoner for helse-

og sosialinstitusjoner. Utstillingen skal deles opp i fire mindre enheter, hvor alle skal turnere i 16

institusjoner i Akershus fylke i 2017.

07.01–29.01Om materialer og muligheter Idun Baltzersen Ingri Haraldsen & Petter Buhagen Hanne Frey Husø Elin Hedberg

10.02–12.03Climbing Invisible StructuresMo Abd-Ulla (NO)Eglė Budvytytė (LT)Tanya Busse (NO)Victoria Durnak (NO)Gunnhildur Hauksdóttir (IS)Berglind Jóna Hlynsdóttir (IS)Saulius Leonavičius (LT)Robertas Narkus (LT)Augustas Serapinas (LT)Kristin Tårnesvik (NO)

Uttrykket «Climbing Invisible Structures» – på norsk å overkomme eller klatre opp usynlige strukturer – fremkaller tanken ikke bare på noe som er skjult, men også på noe som er bratt og utilgjengelig. Idéen om å overkomme slike strukturer innbyr til refleksjon over de komplekse, mangefasetterte og ofte usynlige forhold som styrer våre liv. For hvilke sosiale mønstre preger for eksempel karrierevalg, levesett eller kunstproduksjon? Og er våre mellom-menneskelige relasjoner egentlig allerede innrettet etter etablerte makt-forhold, uuttalte regler og ritualer? Hvordan kan vi vite at det vi tar for gitt, det som fremstår for oss som naturlig, ikke er konstruksjoner og falsk bevisst-het? De ulike arbeidene i utstillingen tar, hver på sin måte, for seg ulike aspekter ved tilværelsen, kunsten og samfunnslivet. De undersøker eta-blerte praksiser, idésystemer og ritualer. De manipulerer og forstyrrer fast-satte tenkemåter og handlingsmønstre. Hensikten er selvfølgelig ikke å grunnfeste nye, men å åpne for undring og samtidig reise spørsmål ved legitimiteten til eksisterende konvensjoner og etablerte institusjoner.

Climbing Invisible Structures springer ut av et residens-

og utstillingsprogram initiert av Nida Art Colony of the Vilnius

Academy of Arts, Litauen, og er et samarbeid mellom Akershus

Kunstsenter, Nordisk Kunstnersenter i Dale (NKD), Office for

Contemporary Art (OCA), Residency Centre YO YO, Žeimiai

Manor (Litauen), Skaftell Center for Visual Art, Seyðisfjörður

(Island). Prosjektet er støttet av EEA Grants, Lithuanian

Council for Culture, Lietuvos Respublikos Kulturos Ministerija

(Litauen Kulturdepartement). Prosjektet er kuratert av

Samir M’kadmi og Eglė Mikalajūnė.

Robertas Narkus, Atlantic Biennale: Untold Saga, 2016. Foto: Andrej Vasilenko

Kristin Tårnesvik, 

Popular hours of death.

Memories kept in various

liquid solution, Stones

sometimes fall from

sky and Maker and

materia, 2016.

Foto: Andrej Vasilenko

Utstillingen The Place Between Here and There presenterer to kunstnere som møtes i et felles erfaringsfelt, der deres egne observasjoner fra opphold i Jerusalem omgjøres til kunstneriske handlinger. Konfliktsonens alvorlige konsekvenser ligger som en grunntone i utstillingen, men blikket til kunstnerne bringer betrakterne til andre steder. Et eksempel er Siri Hermansens film Dreaming in the Stonebed Valley, som tar utgangspunkt i Jerusalem Bird Observatory, etablert av israelske aktivister i protest mot okkupasjonspolitikken på Vestbredden. Deres tilnærming er at byggeaktiviteten i området fratar millioner av migrasjons-fugler en mulighet til å hvile på sin ferd mellom Asia og Europa to ganger i året. Filmen gir også et innblikk i grensekontrollen mellom Betlehem og Jerusalem. For å unngå de lange morgenkøene ved kontrollen, har en gruppe palestinere bygget soveplasser av stein i en olivenlund på den israelske siden av grensen, noe som skaper bemerkelsesverdige endringer i naturen. Også i Ariel Reichman sine arbeider er blikket rettet utover. Et maleri av en blå himmel med hvite skyer viser seg å være en himmel etter missil-skyting, der skyene viser seg å være resultat av missiler som kolliderer. Andre arbeider bringer frem assosiasjoner til en mur, men Reichman sine betongsøyler gir neppe beskyttelse. Kanskje blir de heller et bilde på den usikre situasjonen som området er preget av? Et annet aspekt ved Reichmans arbeider er hvordan vi oppfatter ver-den gjennom en filtrert skjerm, som skaper distanse til betrakteren og

bidrar til en umuliggjøring av en reell sansning. Spørsmålet blir da hvordan det filtrerte perspektivet påvirker vår forståelse av en fjern virkelighet. For hvordan er det å leve et liv der angst og uro er like naturlig som livet selv? Kan man venne seg til situasjonen? Darwin skal ha uttalt at det ikke er de sterkeste som overlever, eller de mest intelligente, men de artene som er mest tilpasningsdyktige. I utstillingen i Akershus Kunstsenter er det rommet mellom ytterpunk-tene, «the space between», som utforskes. På den måten kan verkene betraktes som et forsøk på å forstå menneskelige overlevelsesstrategier knyttet til universelle forhold, og ikke minst bringe andre blikk inn i en konf-likt dominert av polariserte fremstillinger.

Kurator: Rikke Komissar

24.03–30.04 The Place Between Here and ThereSiri Hermansen Ariel Reichman

Ariel Reichman, Cloud #5, 2016.

Siri Hermansen, Dreaming in the Stonebed Valley, videostill, 2016.

I denne utstillingsperioden løper stofflighet, tekstur og materialitet som en rød tråd gjen-nom de tre kunstnernes arbeider. Vi finner også et felles møtepunkt i et organisk og taktilt uttrykk, der selve fargen spiller en vesentlig rolle. Hanne Friis (f. 1972) har markert seg med monumentale og romlige arbeider i tekstil. Arbeidene er påfallende tilstedeværende gjen-nom et sanselig og organisk uttrykk, med lag på lag av håndfargede tekstiler som omskapes til organiske former med en karakteristisk håndsøm. Det er en tidkrevende prosess som ligger bak, og for Friis starter arbeidet allerede under innsankingen av naturmaterialer fra lav, planter, bark og sopp. Disse brukes i innfarg-ingsprosessen, og danner dermed grunnlaget for de ulike fargene og valørene. Friis drives av paradokser, som er tydelig i de amorfe arbeidene som vrir og vrenger seg i ulike retninger, og som skaper en illusjon av at de er på vei til å bli noe, til å finne sin endelige form.

Dualiteten mellom form, farge og uttrykk, og mellom det vakre og det heslige, er også til stede i Bjørn Mortensens (f. 1977) arbeider. Han arbeider innenfor det tredimensjonale, der han ofte tar utgangspunkt i funksjonelle struk-turer og objekter, som deretter dekonstrueres og redefineres til skulpturer. Som en motsats til Friis’ myke tekstiler, er Mortensens arbeider tilvirket i keramikk. Til felles har de likevel begge en oppmerksomhet overfor materi-alenes egenskaper og muligheter, men der Friis fokuserer på en abstrakt form, leker Mortens-en seg med antydninger og figurasjoner.

Hanne Friis, Byrde, 2014–16. Foto: Øystein Thorvaldsen

05.05–04.06Hanne Friis Bjørn Mortensen Thomas Pihl

Ved første øyekast ser arbeidene til Thomas Pihl (f. 1964) relativt minimalistiske og ukom-pliserte ut, der de fremstår som tilsynelatende monokromatiske. Går man imidlertid nærmere, oppdager man at maleriene består av lag på lag med akrylmaling i ulike farger, som deretter er påført et vokslag. Fargene er subtile og jordnære, og kan minne om duse pasteller som for mange kan oppleves som suggererende, tangerende til et drømmeaktig uttrykk. Opplevelsen av farger oppstår dels utenfor øyet, dels internt i øyet som en optisk effekt. Dermed vil persepsjonen av Pihls malerier poten sielt variere avhengig av øyet som ser, og i møte med verkene blir betrakteren er en aktiv part. Deltagelsen krever imidlertid tid, ettersom arbeidenes nyanser fremtrer etter hvert. Nett-opp tid kan betraktes som en side ved Pihls arbeider, som langt på vei lokker betrakterne til seg, og ber om oppmerksomhet.

Kuratorer: Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen Bjø

rn M

orte

nse

n, P

ots

on s

hel

f, 2

015

.

Thom

as P

ihl,

Unt

itle

d 1

(Slid

es),

2016

16.06–06.08 Body / Action / Object: Luis Felipe Ortega og Daniela Libertad

De siste årene har Akershus Kunstsenter med jevne mellomrom rettet blik-ket mot kunst utenfor vår umiddelbare kontekst. Vi har blant annet presen-tert kunstnere fra Brasil og Sør-Afrika, og nå ser vi mot Mexico, et land som de siste tiårene har åpnet seg mer opp mot den globale, noe som har påvir-ket kunsten. Gjennom arbeidene til Luis Felipe Ortega (f. 1966) og Daniela Libertad (f. 1983), vil Body / Action / Object gi et fokusert innblikk i noen av de kunst-neriske praksisene i Mexico i dag. I krysningen mellom de to kan vi spore aspekter ved konseptkunstens korte historie i Mexico, som blomstret fra 90-tallet og framover. Kunstnere som Ortega og senere Libertad beveger seg mot mer formalistiske, konseptuelle og filosofiske temaer, mer refer-anser til konstruktivisme og det performative. Luis Felipe Ortegas praksis tar opp temaer knyttet til det personlige, politiske og samfunnsmessige. Nylig problematiserte han forsvinningen til 43 lærerstudenter, noe som viser hans interesse i hvordan kunst kan nærme seg konstruksjon av en kritisk samtale uten å reduseres til propaganda eller illustrasjon. Med hverdagslige materialer og bilder som gjøres om til kunst-neriske påstander, finner vi i Ortegas arbeider en utforskning av hvordan globale forhold påvirker individet. Det dagligdagse er også tilstede i Daniela Libertads arbeider. Gjennom re-iscenesettelse av intime og sosiale ritualer som gir retning til vår eksistens, utforsker hun forholdet mellom arv og hverdagsliv. Med refer-anser til antikke meksikanske ritualer og kubansk santeria (voodoo), tar

hennes siste arbeider for seg ofringen og dens intensjon om å tiltrekke seg eller tilfredsstille noe(n) fra en dyp underbevissthet. Med video, tegning, skulptur, foto og stedsspesifikke installasjoner – holdt i et minimalistisk og konseptuelt – dog poetisk formspråk – utforsker Ortega og Libertads arbeider forhold mellom kropp, objekt, kontekst og handling. Luis Felipe Ortega representerte Mexico ved Veneziabiennalen i 2015. Siden 90-tallet har han vært en nøkkelfigur i kunstnergruppen Temistocle 44 og en foregangsfigur for samtidskunsten i Mexico. Daniela Libertad har vært Ortegas student, og er del av en yngre, dog fremadstormende genera-sjon kunstnere i Mexico.

Utstillingen er kuratert av Sofia Mariscal, MARSO galleri, i Mexico City.

Luis Felipe Ortega, Pendulos (Pendulums), 2010.

18.08–17.09 FLAGGET FØLGER FLESKET– ANNEX med gjester

Som helhet er utstillingen en undersøkelse av Norges rolle i den globale utviklingen, sett i lys av dagens flyktningsituasjon. Er det en konflikt mellom våre nasjonale grunnverdier og den lønnsomme egeninteressen? Hva bidrar til at mennesker legger ut på flukt, og hvilken rolle spiller Norge? Den nasjonale selvfølelsen holdes også under lupen i utstillingen, og det stilles spørsmål ved hvordan vi forstår oss selv og hvordan vi ønsker å framstå internasjonalt. Utstillingen sammenfaller for øvrig med Stort-ingsvalget 11. september 2017, og FLAGGET FØLGER FLESKET vil forholde seg aktivt til dette. Kunstnergruppen ANNEX arbeider med ulike utrykk, og som en vesentlig del av utstill-ingen legges det opp til sosiale møter og deb-att. ANNEX består av Mona Bentzen, Marie Skeie, Kjersti G. Andvig og Solveig Syversen. Æresgjest i utstillingen er maleren Rolf Groven.

Kurator: ANNEX

Sarah Vajira Lindström, Unidentified Objects #35, 2014.

Silas Inoue, Untitled I, 2016.

29.09–29.10 What Is Left Behind Robin DanielssonSilas Inoue Oliver Kunkel Sarah Vajira LindströmTheis Wendt

Med tegning, installasjon, tekstil og relasjonelle verk, vil What Is Left Behind presentere fem kunstnere som på ulike måter tar for seg begrepet «å sette spor». Noen av prosjektene uttrykker dette ved å ta opp miljømessige aspekter knyttet til en verden i forandring, mens andre reflekterer rundt hvordan kunstneriske handlinger også etterlater spor. Naturen og det organiske løper som visuelle og tematiske tråder gjennom utstillingen. Mens forholdet mellom hud og kosmetikkproduksjon er utgangspunkt for enkelte arbeider, er konsekvenser av naturkatastrofer springbrett for andre. I utstillingen problematiseres også endringer i flora og fauna, som følge av både invaderende og utryddede arter. Hvordan disse temaene får resonans i kunsten er gjennomgående, men også utfallet av kunstneriske handlinger i seg selv. For hvilke spor kan en kunstner etterlate seg i sitt eget arbeid? I hvilken grad er rester av pros-ess synlige i et verk, og hva gjør det med det endelige verket? Og ikke minst, hvordan kan forhold i naturen få sitt ekko i kunsten?

Kurator: Monica Holmen

I denne perioden har kunstsenteret invitert tre kunstnere: to nyutdannede og en med lengre fartstid i feltet. Til felles har de vist en leken og utforskende tilnærming til sin kunstneriske praksis, der konseptuelle tilnærminger kombi-neres med formale virkemidler. Jan Christensen (f. 1977) arbeider konse-kvent med kunst som et eksperimentelt tanke-rom gjennom uttrykk som foto, maleri, installa-sjon og skulptur. Den kritiske samtalen rundt kunst, samt verk som peker til annen sam-funnsdebatt, er gjentagende tema og grep i hans produksjon. Ved hjelp av tekst og bilder skapes verk som er poengterte og tvetydige. Hans varierte praksis, som også inkluderer ulike kunstner-iske samarbeid, resulterer ofte i nye uttrykk og teknologiske eksperimenter. Med verk av monumental skala, enten det er store dimensjoner eller problematiske temaer, etterstreber han en kompromissløs tilnærming til kunstfaglige paradigmer. Chris-tensens holdning om at kunstfeltet skal fun-gere som arena for marginale uttrykk og pro-gressive meninger gjør at kunstnerskapet som helhet kan tolkes som en serie kunstneriske øvelser som risikosport. Nina Skarsbø (f. 1984) jobber med skulptur og installasjon med utgangspunkt i mennesket og dets forhold til naturen. Hennes arbeider kan leses som en kommentar til vitenskapelige fenomener og arkitektoniske strukturer.

Gjennom manipulasjon av materialer, skaper Skarsbø illusjoner som gjør at objekter kan framstå som noe annet, og stiller slik spørsmål ved det vi ser. For kan vi stole på vår egen persepsjon? Hvordan skal vi lese en skulptur tilsynelatende utført i granitt, som viser seg å være laget av noe helt annet? Refleksjoner rundt hvordan naturen i dag har blitt til en kulturell kategori og et vitenska-pelig produkt er gjennomgående i Skarsbøs arbeider, som også reiser spørsmål omkring hvordan vi forandrer naturen gjennom genma-nipulasjon og teknologi. Det filosofiske aspektet omkring kulturell og intuitiv meningsdannelse finner vi også igjen i Inga Sund Hofsets (f. 1983) arbeider. Gjennom maleri, skulptur og tekst utfor-sker Hofset forholdet mellom abstraksjon og menneskelig erfaring. Et abstrakt maleri kan behandle interne formale problemstillinger eller vitne om en ytre virkelighet. Når oppfattes en strek som en gest, og når forstås den som en kontur? Verkenes litterære titler understreker tvetydigheten rundt hvordan mening dannes. Maleriet som bilde og objekt står sentralt i Hofsets arbeider, der hun utforsker både maleriets mulighet som representasjon og dets romlige tilstedeværelse i møtet med betrakteren.

Kuratorer: Rikke Komissar og Tor Arne Samuelsen

10.11–10.12 Jan ChristensenNina Skarsbø Inga Sund Hofset

Nina Skarsbø, Model of a Stone, 2016.

Inga Sund Hofset, No Tear (Up to cover me,

down in front of you) og Manifestation, 2016.

Jan Christensen, Still More Titles for Which

I Don’t Know What to Make, 2009.

PILOTGALLERIET er en avdeling ved Akershus Kunstsenter med produks-jons- og formidlingsansvar for visuell kunst i Den kulturelle skolesekken i Akershus.

KUNSTVISITTEN er en avdeling ved Akershus Kunstsenter med produks-jons- og formidlingsansvar for visuell kunst i helse- og sosialinstitusjoner i Akershus.

KUNSTBUTIKKEN presenterer alt fra kunsthåndverk som smykker, kera-mikk, glass og tekstil, til morsomme smågaver og kunstrelaterte bøker. Vi har også egen grafikkavdeling.

LESELOUNGEN er et lite bibliotek med kunstrelaterte bøker og magasiner til fri bruk. I tillegg byr vi på gratis kaffe og te. I vår barnekrok kan barna utfolde seg med papir, farger og buttonmaskin. Egne workshoper og pop-up-utstillinger vil også arrangeres her.

Akershus Kunstsenter er et ressurs- og kompetansesenter for samtids-kunst. Vi tilbyr rådgivende tjenester, oppnevner konsulenter til prosjekter i offentlig rom, og er en aktiv samarbeidspartner for institusjoner på så vel kommunalt som regionalt nivå. Kunstsenteret er også samarbeidspartner i flere internasjonale prosjekter.

Kopper av keramiker Ellen Kjærgaard.

Akershus KunstsenterStorgata 4, Lillestrøm.

Onsdag–søndag kl. 12.00–17.00

Hvordan komme seg hit: ta toget i retning Dal, Eidsvoll, Kongsvinger eller Lillehammer. Kun 11 min. fra Oslo S!

www.akershuskunstsenter.noFølg oss på Facebook, Twitter og Instagram! #AkershusKunstsenter

Akershus KunstsenterStorgt. 4, Lillestrøm

Wednesday – Sunday 12.00–17.00

How to get there?From Oslo: take the express train bound for Dal, Eidsvoll, Årnes, or Lillehammer, and get off at Lillestrøm station.

www.akershuskunstsenter.noFollow us on Facebook, Ttwitter and Instagram!#AkershusKunstsenter