Upload
naturviterne
View
353
Download
6
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Forskningsprioriteringer i en krisetid Agnar Hegrenes, forsker Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
Citation preview
Disposisjon
• Kriser, definisjon og kjenneteikn
• Omtale av enkelte kriser
• Grunnlag for å prioritere
• Enkelte viktige tema
Mykje eg ikkje er innom t.d. fiske og havbruk
Krise
• krise frå gresk krisis 'avgjerd')
• 1 avgjerande vendepunkt i ein sjukdom; sterk svinging i sinnstilstanden kome seg over krisa / sjelestrid ei religiøs k-
• 2 akutt vanske i (det økonomiske livet); • 2 akutt vanske i (det økonomiske livet); nedgangsperiode energik- / oljek- / verdsk- / økok-
• 3 akutt politiske vanske k- i regjeringssamarbeidet
Kjelde: Nynorskordboka (http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek_nynorsk.html
Kriser
• Finanskrise
• Realøkonomisk krise
• Klimakrise
• Miljøkrise /Økokrise
• Matkrise
• Fattigdom og helse
• Energikrise
• Befolkningskrise
• m.m.
Matkrise
• Enkelte hovudresultat frå rapporten ”The State of the Food Insecurity in the World” http://www.wfp.org/content/state-food-insecurity-world-2009
– Ca 1 milliard menneske er underernærte
• Reduksjon i andelen underernærte i u-land frå ca 1970 til ca 2005, auke siste åra2005, auke siste åra
– Avtakande vekst i avlingane for viktige matvarer
– Fleire underernærte også før finanskrisa
• Matvareprisane har vore ustabile dei siste åra
• Mat nok, spørsmål om fordeling?
– Lite hjelp for dei som svelt om det teoretisk er nok mat til alle
Befolkningsutvikling
• Folketal 09.11.09 ca kl 10.00– Noreg 4 844 245 + ca 7 per time (1,3 % per år,
2008)
– Verda 6 795 973 000 + ca 9 660 per time (1,4 % per år)
– Innflyttingsoverskotet meir enn dobbelt så stort – Innflyttingsoverskotet meir enn dobbelt så stort som fødselsoverskotet i Noreg i 2008
– Kjelde: SSB (og US Census) (http://www.ssb.no/befolkning/)
• Folketal rundt 2050– 6,5 millionar i Norge
Kjelde: http://www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/
– 9,0 milliardar (+) i verda?
Samanhengen mellom krisene?
• Finanskrise og realøkonomisk krise
• Finanskrise og miljøkrise
• Finanskrise og matkrise
• Klimakrise og matkrise
• Matkrise, klimakrise og realøkonomisk krise
Prognose for klima og matproduksjon
• IFPRI rapport:
Climate Change – Impacts on Agriculture and Costs of Adaptation (September 2009)
http://www.ifpri.org/publication/climate-change-impact-agriculture-and-costs-adaptation
– Estimerer effekt av klimaendring, to klimascenario– Estimerer effekt av klimaendring, to klimascenario
• Effekt av klimaendring
– Effekt på avlingar (ris, kveite, mais, soya, jordnøtter)
– Effekt på prisar, produksjon og matvareforbruk
– Per capita kaloriforbruk og feilernæring av barn
Effekt på avling
• Samanlikning med ingen klimaendring fram til 2050
• Avhengig av scenario, og om ein tek omsyn til CO2-”gjødsling” eller ikkje, men
• Meir negativ eller mindre positiv i u-land enn i • Meir negativ eller mindre positiv i u-land enn i i-land
• Spesielt avlingane på vatna areal med kveite og ris kan bli negativt påverka
Effekt på pris, produksjon og matvareforbruk
• Venta prisauke utan klimaendring – 39 % for kveite, og
– 62-73 % for ris, mais og soya
• Ytterlegare prisauke ved klimaendring utan CO2-gjødslingCO2-gjødsling– 32-37 % for ris,
– 52-55 % for mais,
– 94-111 % for kveite og
– 11-14 % for soya
• CO2-gjødsling kan redusere auken med 10 %
• Prisauke på husdyrprodukt pga. dyrare korn
Effekt på forbruk, per kapita
• Utan klimaendring:
– Redusert nedgang i forbruk av korn
– Auka forbruk av husdyrprodukt
– Totalt auke kaloriopptak per person i u-land
• Med klimaendring• Med klimaendring
– Litt mindre auke i kjøtforbruk
– Større reduksjon i kornforbruk
– Omtrent same effekt i begge klimascenario
Per capita kaloriopptak og feilernæring av barn
• Utan klimaendring aukar tilgjengeleg kalorimengde per person
• Med klimaendring minkar tilgjengeleg kalorimengde både i høve til 2050-situasjonen utan klimaendring og i høve til situasjonen utan klimaendring og i høve til 2000-nivå
• Utan klimaendring minkar talet på underernærte barn med 24 %, med klimaendring minkar det med ca 7 % (utan CO2-gjødsling)
Kostnader ved klimatilpassing
• Kalkulert at det trengst årlege investeringar på 7,1-7,3 milliardar USD for å redusere talet på feilernærte barn til 2050-tilstand utan klimaendring
– Mest i Afrika sør for Sahara– Mest i Afrika sør for Sahara
– Ca 19 % på forsking
– Ca 12 % på vatning (større areal)
– Ca 29 % på meir effektiv vatning
– ca 40 % på fleire og betre vegar
Kriser og prioritering av forsking
• Skal kriser påverke forskingsprioritering?– Bør ha kunnskap før krise oppstår
– Kunnskap for å hindre at kriser oppstår seinare
– Forsking som motkonjunkturpolitikk?• Tvilsamt
• Bedrifter kan måtte nedprioritere forsking i økonomisk vanskeleg tidervanskeleg tider
• Bør staten finansiere meir i økonomiske krisetider?
• Krise eller kroniske problem?– Fleire av krisene er kronisk tilstand og fare for å bli verre,
eks. klimakrise
– Bør neppe handterast som krise, men som kronisk problem
– Bekjemping og tilpassing samtidig
Kriterium for å prioritere
• Kva er det vi ikkje veit?– Sjølvsagt vanskeleg å vite
• Kvar vil forskingsinnsatsen gje størst utbyte?– Grunnforsking – anvendt forsking– Forsking om produksjon– Forsking om fordeling av inntekt– Forsking om helse– Forsking om helse– Infrastruktur– M.m.
• Perspektiv– Lokalt, nasjonalt, internasjonalt– Tid
• Kroniske problem• Akutte problem – problem som kan oppstå i framtida
Prioriterte felt (1) - Fattigdom
• Stort og aukande (?) problem
– Stor del av dei fattige i verda bur på bygdene i India og Kina
• Korleis redusere både fattigdomen og klima- og miljøkrise?
• Korleis få til balansert utbygging av
– jordbruk
– anna næringsliv
– helsevesen og
– transportnett (infrastruktur i vid meining)
Prioriterte felt (2) - Energi
Energi går til• Oppvarming/kjøling, vareproduksjon, lys og transport• CO2-fri energi i staden for fossil energi
– Vindkraft– Solenergi– Vasskraft– Atomkraft– Atomkraft– Bioenergi
– Transportsektoren• Redusert transport• Meir ”energisnål” transport• Fornybar energi
• Energiøkonomisering
Prioriterte felt (3) – Landbruk og mat
• Korleis skaffe nok mat og redusere klima- og miljøproblem?
– Avlingsauke (Større areal og avling per arealeining)
– Kosthald (meir ressurs- og ”klimavenleg” kosthald)
– Mat og energi
• Energiøkonomisering• Energiøkonomisering
• Bioenergi
• Tilpassing til klimaendringar
– Nye vekstar
– Nye dyrkingsområde
– Vatningsteknikk
Prioritert felt (4) - Landbruk og klima
• Landbruk ca. 9 % av klimagassutslepp– Mest metan og lystgass
• Må produsere mat til fleire menneske• Klimaeffekt av produksjonssystem
– Økologisk – ”konvensjonelt” jordbruk– System innafor begge grupper
• Karbonbinding (og –frigjering) i jord og skog• Karbonbinding (og –frigjering) i jord og skog• Bioenergi, energiøkonomisering• El-kraft (småkraftverk?)
• Matvareforbruk og klima– Redusere svinn og kasting av mat– Effekt av endra forbruk – Klimamerking av mat
• Når veit vi nok til at klimamerking er opplysande?
Prioriterte tema (5) - Verkemiddel
• Kva verkemiddel er effektive når i klimasamanheng
– Avgift
– Tilskot
– Kvotar og kvotehandel (Cap and trade)– Kvotar og kvotehandel (Cap and trade)
– Regulering