Agenda: Næringsutvikling i nord

Et annonsebilag fra Magnet Media

agenda

Foto: Annelise Norheim

Om 30 år arbeider barne barnet ditt hos oss.Langsiktighet kan være et ord å pynte seg med. Men det kan også være en vilje, en visjon – slik som hos oss i GDF SUEZ E&P Norge. Vi tror på å delta i olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel. Det er positivt for både oss, våre ansatte og samfunnet.

Vi har vært her i 10 år. Det er både et lite jubileum og en begynnelse på noe stort og varig. At vi nå har fått operatør ansvaret på Gjøa-feltet, gjør oss enda sterkere motivert. Vi vil bidra – i dag, i morgen, i mange tiår framover.

Og vi vil være i front. På helse, miljø og sikkerhet. På teknologiske løsninger. På det å tenke nytt, skape noe nytt, være en foretrukket arbeidsgiver og en solid, troverdig aktør i det store bildet. Vi gleder oss!

3agenda næringslivsutvikling i nord

Polarsirkelen Lufthavn, Helgeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Malmer og mineraler, offshore og prosessindustri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Knutepunkt for transport, industri og turisme på Helgeland . . . . . . . . 6

Nord-Norge på riktig spor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Grundig jobb gir resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Malmens vei til utskiping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Suksess for innenlandsk selskap med utenlandske røtter . . . . . . . . . . 12

Johs . Holt – En erfaren brubygger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Fra nord skal landet bygges videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Nordlysbanen: På skinner mellom øst og vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Viser lei langs mulighetenes kyst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

På riktig sted, til riktig tid og med riktig verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Ønsker regelendring for brannfarlig last . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Finnmark: Mer sentralt og mer attraktivt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Alta – Nord-Norges vekstsentrum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Store muligheter for nye etablerere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Oljevernet styrkes i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Fokus på oljevernteknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Nordkapp og porsanger havn: Et maritimt knutepunkt . . . . . . . . . . . . . 27

The Lifting KnowHow . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Vern for fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Totalleverandør av avfalls tjenester i Nordområdene . . . . . . . . . . . . . . . 30

Daglig leder: Ronny Kvalvågnes Telefon: 56 90 19 50 ronny .kvalvaagnes@magnetmedia .no

Prosjekt- og adm.leder: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 annette@magnetmedia .no

Salgsdirektør: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31 roy@magnetmedia .no

Salgs- og mediekonsulenter: Jørn Kvist Telefon: 56 90 19 57 jorn@magnetmedia .noFinn Christian Larsen Telefon: 56 90 19 58 finn@magnetmedia .no

Bearbeidelse av tekst: Bjørnhild Vigerust Telefon: 56 90 19 40 bjornhild@magnetmedia .noTore Friestad Telefon: 56 90 19 56 tore@magnetmedia .no

Grafisk utforming:Geir Årdal Telefon: 56 90 19 42 geir@magnetmedia .no

Et annonsebilag fra Magnet Media

agenda

agendaDette er et annonsebilag fra Magnet Media

Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri ASOpplag: 100 300Distribusjon: Dagens Næringsliv

Forside: Den planlagte Polarsirkelen Lufthavn ved Mo i RanaForsideillustrasjon: Naarud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS

Magnet Media ASTlf.: 56 90 11 20

www.magnetmedia.no

Golfstrømmen beveger seg nordover Atlanterhavet og svinger inn Norskehavet, langs vår kystlinje og nord til Barentshavet . Det er ganske enkelt den som gir varmen som gjør det mulig for oss å leve slik vi gjør i Norge!

Slik Golfstrømmen beveger seg mot nord synes mye av norsk politikk for fremtiden å også dreie seg nordover . Siden 1990 har ulike regjeringer utviklet det vi nå kjenner som Nordområdestrategien – og det er ikke uten grunn .

En ny energiregion er i full utvikling i Norskehavet og Barentshavet . Fiskeri- og oppdretts næringen har størst potensiale i nord, en ny mineralnæring er i emning og stadig flere turister ønsker å besøke nordområdene .

I nord har dette gitt oss økt samarbeid med Russland, Finland og Sverige . De enorme og samtidig varierte mulighetene har imidlertid synliggjort store behov innen samferdsel . I forslaget til Nasjonal transportplan 2014-23, er det derfor blant annet foreslått å: • øke kapasiteten på Ofotbanen og Nordlandsbanen • utbedre innseilingen til Tromsø, Bodø og Rana • utbedre strategiske veinett i Nord-Norge • etablere nye storflyplasser i Lofoten og på Helgeland

Godstransport over lange avstander skal i fremtiden gå med tog og skip så langt det er mulig . Da er det viktig å utvikle effektive knutepunkter for overføring av gods i moderne havner og basestasjoner i det som kan bli fremtidens vekstregion her i landet: Nord-Norge .

leder

Strømmen går mot nordOle OslandAvdelingssjef, Kystverket Nordland

e t a n n o n s e b i l a g f r a M a g n e t M e d i a

4 NæriNgslivsutvikliNg i Nord agenda

Polarsirkelen Lufthavn, Helgeland - et virkemiddel for økt verdiskaping i Nordland

Mo i Rana er Norges tredje største by nord for Trondheim, og et knutepunkt for transport, in-dustri og turisme på Helgeland. Byen er like stor som Molde og større enn for eksempel Kristian-sund og Alta. Mo i Rana er den største norske byen uten direkterute til Oslo.Det bor 78.000 mennesker, eller en tredel av inn-byggerne i Nordland, på Helgeland. En stor fly-plass i Mo i Rana vil gi kort kjøretid til Mosjøen, Sandnessjøen og Helgelandskysten, og det gir befolkning og næringsliv i hele regionen direk-teruter til Oslo og tilgang til verden forøvrig.

- I stortingsmeldingen «Nordområdene – vis-jon og virkemidler» slår regjeringen fast at nordområdene er landets viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. I tillegg sier regjeringen at verdiskaping er en sterkere pri-oritert dimensjon i nordområdepolitikken, og at sentrale myndigheter forventer at det lokale og regionale nivået selv er med på å definere målene, utvikler de nødvendige virkemidlene og håndterer utfordringene. Polarsirkelen Lufthavn er et av Nordland fylkes viktigste svar på myndighetenes oppdrag om

selv å utvikle politikken og virkemidlene for økt verdiskaping i nord. I regjeringens stortingsmelding «Nordområdene – Visjon og virkemidler» heter det:– Regjeringen mener utviklingen i nordområdene har et stort potensial for å bidra til å styrke det langsiktige grunnlaget for sysselsetting og verdi-skaping, ikke bare i de nordlige deler av landet, men for hele Norge og norske interesser.

SamarbeidKommunene Hattfjelldal, Grane, Hemnes, Rana, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna står bak initiativet om en ny stor flyplass på Helgeland. Hjørnesteins-bedriftene i åtte kommuner på Helgeland er på listen over de 30 investorene som sammen med kommunale og regionale midler har finansiert utviklingsarbeidet så langt. Planene om en stor flyplass for Helgeland har en samlet lokal og regional oppslutning. Politikere og næringslivet anser dette for å være det viktig-ste tiltaket for økt utvikling og vekst i regionen. Fylkestinget i Nordland vedtok i 2011 at dagens Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, må legges ned og erstattes av en stor lufthavn ved Mo i Rana.

FAKTA

• Næringslivet på Helgeland har arbeidet i fem år for en stor flyplass i Mo i Rana.

• Polarsirkelen Lufthavn er anbefalt bygd av Avinor, som ny stor flyplass på Helgeland.• Fylkestinget i Nordland støtter utbygging.• 8 kommuner på Helgeland og alle de største næringslivsaktørene støtter tiltaket.

• Polarsirkelen Lufthavn vil gi befolkning, næringsliv og offentlige etater direktefly med lave priser til Oslo og tilgang til ver-den for øvrig.

• Turistdestinasjonene Hemavan og Tärnaby, 100 km inn i Sverige fra Mo i Rana, ser stort potensial i en storflyplass i Mo i Rana.Hjemmeside: www.lufthavnutvikling.no

Mo i Rana og Helgeland er et langt steg nærmere realisering av en stor flyplass. Den 29.2.2012 kom Avinor sin anbefaling om å bygge Polarsirkelen Lufthavn. Nå starter arbeidet i Stortinget med finansiering av flyplassen.

Polarsirkelen Lufthavn, Helgeland - et virkemiddel for økt verdiskaping i Nordland

Mo i Rana er Norges tredje største by nord for Trondheim, og et knutepunkt for transport, in-dustri og turisme på Helgeland. Byen er like stor som Molde og større enn for eksempel Kristian-sund og Alta. Mo i Rana er den største norske byen uten direkterute til Oslo.Det bor 78.000 mennesker, eller en tredel av inn-byggerne i Nordland, på Helgeland. En stor fly-plass i Mo i Rana vil gi kort kjøretid til Mosjøen, Sandnessjøen og Helgelandskysten, og det gir befolkning og næringsliv i hele regionen direk-teruter til Oslo og tilgang til verden forøvrig.

- I stortingsmeldingen «Nordområdene – vis-jon og virkemidler» slår regjeringen fast at nordområdene er landets viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. I tillegg sier regjeringen at verdiskaping er en sterkere pri-oritert dimensjon i nordområdepolitikken, og at sentrale myndigheter forventer at det lokale og regionale nivået selv er med på å definere målene, utvikler de nødvendige virkemidlene og håndterer utfordringene. Polarsirkelen Lufthavn er et av Nordland fylkes viktigste svar på myndighetenes oppdrag om

selv å utvikle politikken og virkemidlene for økt verdiskaping i nord. I regjeringens stortingsmelding «Nordområdene – Visjon og virkemidler» heter det:– Regjeringen mener utviklingen i nordområdene har et stort potensial for å bidra til å styrke det langsiktige grunnlaget for sysselsetting og verdi-skaping, ikke bare i de nordlige deler av landet, men for hele Norge og norske interesser.

SamarbeidKommunene Hattfjelldal, Grane, Hemnes, Rana, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna står bak initiativet om en ny stor flyplass på Helgeland. Hjørnesteins-bedriftene i åtte kommuner på Helgeland er på listen over de 30 investorene som sammen med kommunale og regionale midler har finansiert utviklingsarbeidet så langt. Planene om en stor flyplass for Helgeland har en samlet lokal og regional oppslutning. Politikere og næringslivet anser dette for å være det viktig-ste tiltaket for økt utvikling og vekst i regionen. Fylkestinget i Nordland vedtok i 2011 at dagens Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, må legges ned og erstattes av en stor lufthavn ved Mo i Rana.

FAKTA

• Næringslivet på Helgeland har arbeidet i fem år for en stor flyplass i Mo i Rana.

• Polarsirkelen Lufthavn er anbefalt bygd av Avinor, som ny stor flyplass på Helgeland.• Fylkestinget i Nordland støtter utbygging.• 8 kommuner på Helgeland og alle de største næringslivsaktørene støtter tiltaket.

• Polarsirkelen Lufthavn vil gi befolkning, næringsliv og offentlige etater direktefly med lave priser til Oslo og tilgang til ver-den for øvrig.

• Turistdestinasjonene Hemavan og Tärnaby, 100 km inn i Sverige fra Mo i Rana, ser stort potensial i en storflyplass i Mo i Rana.Hjemmeside: www.lufthavnutvikling.no

Mo i Rana og Helgeland er et langt steg nærmere realisering av en stor flyplass. Den 29.2.2012 kom Avinor sin anbefaling om å bygge Polarsirkelen Lufthavn. Nå starter arbeidet i Stortinget med finansiering av flyplassen.


5agenda NæriNgslivsutvikliNg i Nord

Naturlige forutsetninger ligger i de rike ressursene og kompetansen i regionen; malmer, mineraler og prosessindustri i innlandet, og den sterkt vok-sende offshorevirksomheten og oppdrettvirksom-heten ved kysten.Det har vært drevet industriell gruvedrift i Mo i Rana i mer enn 100 år, der Rana Gruber i dag

er hovedaktøren med utvinning av jernmalm. Etter omfattende kartlegging er det grunnlag for utvinning av flere malmer og mineraler fremover.Momek Group utgjør i dag det sterkeste nord-norske miljøet innenfor mekanisk industri. Be-driften betjener kunder i hele nordområdet, fra lokaler i Mo Industripark. De deltar i offshore, er leverandør til gruveindustrien i store deler av nordområdene, og har fabrikasjon for en rekke kunder, bl.a. Kongsberggruppen.Mo Industripark er det ledende industrimiljøet i landsdelen, med internasjonal prosessindustri, mekanisk industri og en omfattende service- og leverandøringdustri. Driftsselskapet Mo Industri-park AS (MIP AS) sørger for konkurransedyktig

infrastruktur, slik at bedriftene kan konsentrere seg om kjernevirksomhet. MIP AS arbeider aktivt for å tilrettelegge for ny virksomhet, og et sentralt ledd i dette er klargjøring av nye næringsområder.

De største tilgjengelige arealene er: Rana Industriterminal 190 daMIP Sentrum 130 daMIP Øst 55 daEKA-anlegget 6.700 m2 lokaler, med prosessindustrianlegg og kontorbygg.

I tillegg vil et lagerbygg ved Rana Industriterminal bli ledig i 2013, med 14.000 m2.

Vinnerteam i nord:

Helgeland er i vekst. En region rik på ressurser, kompetanse og muligheter, nettopp fordi Helge-land har så mange ben å stå på i nordområdesatsingen.

Mo Industripark AS (MIP AS) er eiendoms- og driftsselskapet i industriparken i Mo i Rana; det ledende industrielle miljøet i Nord-Norge. Industriparken i Mo i Rana har ca. 110 bedrifter og 1800 ansatte, på et areal på vel 2600 da.

• Hovedoppgaven er å drive og utvikle eien-dommer og infrastruktur i industriparken.

• MIP AS har til rådighet store næringsom-råder tett ved sentral infrastruktur, som rikelig tilgang på elektrisk energi, vann og gasser, samt komplett tilbud fra servicelev-erandører og logistikk.

• MIP AS utvikler og bygger ut næringsbygg tilpasset brukernes behov, innenfor pros-essindustri, mekanisk industri og service-leverandører. Totalt har MIP AS lokaler for utleie på ca. 109.000 m2

• MIP AS eies bl.a. av Fesil AS, Celsa Arme-ringsstål AS, Helgeland Invest AS og Rana Gruber AS. Hjemmeside: www.mip.no

FAKTA

Malmer og mineraler, offshore og prosessindustri

Smyck mørkblå 100 C 50 MSmyck lysblå 50 C 20 M

Pantone mørkblå 300Pantone lysblå 542

Rana Gruber AS

• Rana Gruber AS er et gruveselskap som utvinner jernmalm 25 km nord for Mo i Rana, med oppredningsverk og utskipingsterminal like ved byen.

• Produksjonsvolum (2012): ca. 3 millioner tonn jernmalm i året, og med kjente malmre-server for mer enn 100 års drift.

• Underjordsdrift basert primært på skiveras-brytning, samt dagbruddsdrift.

• Rana Gruber AS har startet en omfattende kartlegging av malmreserver og malmkval-itet.

• Omsetning (2011) er ca. 700 mill. kroner.• Bedriften har 205 ansatte, samt ca. 200 årsverk innleid fra underleverandører.

• Planlegger fordobling av produksjonsvol-umet de neste fem til ti år.

• Eies av Leonhard Nilsen & Sønner AS.Hjemmeside:www.ranagruber.no

FAKTA

– Momek Group skal vinne frem i fremtidens konkurranse som en handlekraftig, smidig og ansvarsfull partner for våre kunder. Vi er et ambisiøst selskap og har satt oss høye mål for vår virksomhet. Når vi hevder oss i konkurransen, er vi opptatt av å gjøre det på en riktig måte. Vi ønsker å være et selskap preget av handlekraftige mennesker som alltid finner en løsning for våre kunder.

• Momek Group er en av Nord-Norges største totalleverandører til industrien, både on- og offshore, og er et mekanisk verkstedkonsern med tre divisjoner: Fabrikasjon, Bygg, og Vedlikehold og Modifikasjon. • I konsernet inngår blant annet selskapene Momek Services AS, Momek Fabrication AS, Momek Construction AS, Momek Building AS, Momek Lithouse AS, og Momek Civil AS.Hjemmeside:www.momek.no

FAKTA

2



Næringslivet på Helgeland har en omfattende lo-gistikk av råvarer til prosessindustrien, og ferdig-varer til internasjonale kunder i flere verdensdeler. Det meste av transporten går over kjøl, og Mo i Rana Havn er blant de travleste i landet, med over 1000 skipsanløp i året. Over halvparten av norsk kystfrakteflåte har forretningsmessig forhold til Mo i Rana.

Oppdrettsnæringen sender titalls trailerlass hver dag med laks til kontinentet og Russland. Oppdrettsmiljøet på Lovund var i fremste rekke allerede for over 40 år siden, og de er i dag en spydspiss innenfor oppdrett, slakting, videre-foredling og utvikling.

Offshorevirksomheten er i rivende utvikling uten-for Helgeland. I Sandnessjøen bygges basen ut med ny aktivitet hver uke. De industrielle båndene

mellom Mo i Rana og Sandnessjøen styrkes kon-tinuerlig, ved at mekanisk industri i Mo Indus-tripark leverer betydelige offshoretjenester. Her ligger landsdelens sterkeste industrimiljø, med så vel fabrikasjon som drift, vedlikehold og modifi-kasjon, laboratorietjenester, med mer.

Gruvedrift har, gjennom virksomheten ved Rana Gruber AS, hatt en fordobling i utskiping jern-malm fra 2007 til 2011. Store investeringer i ef-fektiv gruvedrift er basert på kjente malmreserver for minst 100 års drift, og ny og meget omfattende kartlegging skjer av malmreserver og malmkval-itet. Dette vil føre til en ny fordobling av utskiping av jernmalm fra Mo i Rana til verdensmarkedet de neste 6-10 år. Kjente og påviste malm- og min-eralforekomster kan føre til en økt utvinning, av flere mineraler. I tillegg er det planer om mulig utskiping av malm fra gruvedrift like over grensen

i Sverige (120-150 km). Dette vil bety biltransport til Mo i Rana, og utskiping fra Mo i Rana Havn.

Mo i Rana havn har en strategisk posisjon både geografisk og transportmessig, og fortsatt utvikles havna som et sentralt transportknutepunkt. Her koples øst - vest korridoren sammen med en land-verts nord – syd korridor. Det gir et stort potensial for å bli en anløpshavn langs den nordlige sjørute. De godt utbygde terminalene, med lager- og ter-minalområder, kaianlegg og støttetjenester, og lang og bred erfaring, sikrer kostnadseffektive tjenester for kunder og leverandører, enten det gjelder transport for båt, bil eller bane. Mo i Rana havn vil derfor styrkes som det logistikkmessige navet på Helgeland i årene som kommer.

Med etablering av Polarsirkelen Lufthavn vil tilbudet styrkes ytterligere, både for transport av produkter fra/til offshoresektoren, opp-drettsnæringen, malm- og mineralnæringen, og for prosessindustrien. I tillegg vil det styrke mulighet for rask og effektiv persontransport for kunder og leverandører.

Mo i Rana havn:

Mo i Rana havn er med i det nasjonale stamnett av intermodale transportknutepunkter på grunn av sin nasjonale og internasjonale betydning, store godsvolum med bil, båt og bane og transportnav for næringslivet i regionen.

Strand Shipping AS Mo Shipping Agency ASSkipshuset består av Strand Shipping AS og Mo Shipping Agency AS og er Nord-Norges største shippingaktør. De innehar høy kompetanse på skipsmegling og skipsklare-ring og utfører rådgiving for industrien på shippingtjenester.

• Hovedvirksomheten til Strand Shipping AS er skipsmegling.

• Datterselskapet Mo Shipping Agency AS utfører skipsklarering for Mo i Rana havn og andre norske havner.

• Flåten består av vel 20 skip, som i hovedsak frakter ”tørrlast”, som blant annet korn, fiskemel, kunstgjødsel, jernmalm, alumini-um, granitt, samt bygningskonstruksjoner og diverse stykkgods.

• Skip flyttes lett til der markedet ønsker. I dag går skipene i hovedsak til havner ved Nordsjøen, Østersjøen og Middelhavet.

• Strand Shipping AS har lang erfaring i skipsmegling for både bulk og generelle laster.Hjemmesider: www.strand-shipping.no www.moshipping.no

FAKTA

Mo i Rana Havn Mo i Rana havn består av fire kaianlegg, som samvirker med trafikk på E6 (nord-syd) og E12 (øst-vest), jernbane og sjøgående trafikk.De fire havneanleggene er:

• Rana Industriterminal er kaianlegg med fire kraner, som betjener storindustrien i Mo Industripark, der råvarer tas inn og ferdig-varer sendes ut. Anlegget har store utendørs og innendørs lagerområder, og nye er under utvikling.

• Rana Grubers kaianlegg er terminal for utskiping av jernmalm.

• Bulkterminalen er et kaianlegg med to kraner, som også er tilknyttet et større trans-portbandanlegg opp til Mo Industripark.

• Toraneskaia er et kaianlegg for kontainere og generell godshåndtering. Anlegget har to kraner og en Roro-rampe på 25 meter, samt terminal for CargoNet og jernbanekontai-nere.

• E12 er godkjent for modulvogntog med lengde på inntil 25,25 meter og en totalvekt på 60 tonn.

• Ledige arealer på 133 da ved CargoNet og kai.Hjemmesider:www.portofmoirana.no

FAKTA

Knutepunkt for transport, industri og turisme på Helgeland

FAKTA

• Meyership AS tilbyr å være et kjøpesenter for transporttjeneter, gjennom å være en best mulig samarbeidspartner for kundene.

• Meyership AS har mer enn 140 års histo-rie og er den ledende totalleverandøren av transporttjenester på Helgeland, gjennom å tilby effektive transportløsninger til vanns, til lands, på bane og i luften.

• Mo i Rana Havn har et spesielt godt intermodalt tilbud i forhold til vei-, bane- og sjøtransport, innenfor en radius på 500 meter. Meyership AS er lokalisert i hjertet av dette.

• Bedriftens terminal betjener effektivt så vel bil som båt og containertrafikk, med tilpasset bakke- / rampefordeling. Termi-nalen er tilknyttet kai med kran, og med umiddelbar nærhet til jernbaneterminal.

• Tilbudet omfatter distribusjonstjenester, lokal- og langtransport, samlast og trans-portmegling, ekspressfrakt og budservice. Hjemmeside: www.meyership.no



Næringslivet på Helgeland har en omfattende lo-gistikk av råvarer til prosessindustrien, og ferdig-varer til internasjonale kunder i flere verdensdeler. Det meste av transporten går over kjøl, og Mo i Rana Havn er blant de travleste i landet, med over 1000 skipsanløp i året. Over halvparten av norsk kystfrakteflåte har forretningsmessig forhold til Mo i Rana.

Oppdrettsnæringen sender titalls trailerlass hver dag med laks til kontinentet og Russland. Oppdrettsmiljøet på Lovund var i fremste rekke allerede for over 40 år siden, og de er i dag en spydspiss innenfor oppdrett, slakting, videre-foredling og utvikling.

Offshorevirksomheten er i rivende utvikling uten-for Helgeland. I Sandnessjøen bygges basen ut med ny aktivitet hver uke. De industrielle båndene

mellom Mo i Rana og Sandnessjøen styrkes kon-tinuerlig, ved at mekanisk industri i Mo Indus-tripark leverer betydelige offshoretjenester. Her ligger landsdelens sterkeste industrimiljø, med så vel fabrikasjon som drift, vedlikehold og modifi-kasjon, laboratorietjenester, med mer.

Gruvedrift har, gjennom virksomheten ved Rana Gruber AS, hatt en fordobling i utskiping jern-malm fra 2007 til 2011. Store investeringer i ef-fektiv gruvedrift er basert på kjente malmreserver for minst 100 års drift, og ny og meget omfattende kartlegging skjer av malmreserver og malmkval-itet. Dette vil føre til en ny fordobling av utskiping av jernmalm fra Mo i Rana til verdensmarkedet de neste 6-10 år. Kjente og påviste malm- og min-eralforekomster kan føre til en økt utvinning, av flere mineraler. I tillegg er det planer om mulig utskiping av malm fra gruvedrift like over grensen

i Sverige (120-150 km). Dette vil bety biltransport til Mo i Rana, og utskiping fra Mo i Rana Havn.

Mo i Rana havn har en strategisk posisjon både geografisk og transportmessig, og fortsatt utvikles havna som et sentralt transportknutepunkt. Her koples øst - vest korridoren sammen med en land-verts nord – syd korridor. Det gir et stort potensial for å bli en anløpshavn langs den nordlige sjørute. De godt utbygde terminalene, med lager- og ter-minalområder, kaianlegg og støttetjenester, og lang og bred erfaring, sikrer kostnadseffektive tjenester for kunder og leverandører, enten det gjelder transport for båt, bil eller bane. Mo i Rana havn vil derfor styrkes som det logistikkmessige navet på Helgeland i årene som kommer.

Med etablering av Polarsirkelen Lufthavn vil tilbudet styrkes ytterligere, både for transport av produkter fra/til offshoresektoren, opp-drettsnæringen, malm- og mineralnæringen, og for prosessindustrien. I tillegg vil det styrke mulighet for rask og effektiv persontransport for kunder og leverandører.

Mo i Rana havn:

Mo i Rana havn er med i det nasjonale stamnett av intermodale transportknutepunkter på grunn av sin nasjonale og internasjonale betydning, store godsvolum med bil, båt og bane og transportnav for næringslivet i regionen.

Strand Shipping AS Mo Shipping Agency ASSkipshuset består av Strand Shipping AS og Mo Shipping Agency AS og er Nord-Norges største shippingaktør. De innehar høy kompetanse på skipsmegling og skipsklare-ring og utfører rådgiving for industrien på shippingtjenester.

• Hovedvirksomheten til Strand Shipping AS er skipsmegling.

• Datterselskapet Mo Shipping Agency AS utfører skipsklarering for Mo i Rana havn og andre norske havner.

• Flåten består av vel 20 skip, som i hovedsak frakter ”tørrlast”, som blant annet korn, fiskemel, kunstgjødsel, jernmalm, alumini-um, granitt, samt bygningskonstruksjoner og diverse stykkgods.

• Skip flyttes lett til der markedet ønsker. I dag går skipene i hovedsak til havner ved Nordsjøen, Østersjøen og Middelhavet.

• Strand Shipping AS har lang erfaring i skipsmegling for både bulk og generelle laster.Hjemmesider: www.strand-shipping.no www.moshipping.no

FAKTA

Mo i Rana Havn Mo i Rana havn består av fire kaianlegg, som samvirker med trafikk på E6 (nord-syd) og E12 (øst-vest), jernbane og sjøgående trafikk.De fire havneanleggene er:

• Rana Industriterminal er kaianlegg med fire kraner, som betjener storindustrien i Mo Industripark, der råvarer tas inn og ferdig-varer sendes ut. Anlegget har store utendørs og innendørs lagerområder, og nye er under utvikling.

• Rana Grubers kaianlegg er terminal for utskiping av jernmalm.

• Bulkterminalen er et kaianlegg med to kraner, som også er tilknyttet et større trans-portbandanlegg opp til Mo Industripark.

• Toraneskaia er et kaianlegg for kontainere og generell godshåndtering. Anlegget har to kraner og en Roro-rampe på 25 meter, samt terminal for CargoNet og jernbanekontai-nere.

• E12 er godkjent for modulvogntog med lengde på inntil 25,25 meter og en totalvekt på 60 tonn.

• Ledige arealer på 133 da ved CargoNet og kai.Hjemmesider:www.portofmoirana.no

FAKTA

Knutepunkt for transport, industri og turisme på Helgeland

FAKTA

• Meyership AS tilbyr å være et kjøpesenter for transporttjeneter, gjennom å være en best mulig samarbeidspartner for kundene.

• Meyership AS har mer enn 140 års histo-rie og er den ledende totalleverandøren av transporttjenester på Helgeland, gjennom å tilby effektive transportløsninger til vanns, til lands, på bane og i luften.

• Mo i Rana Havn har et spesielt godt intermodalt tilbud i forhold til vei-, bane- og sjøtransport, innenfor en radius på 500 meter. Meyership AS er lokalisert i hjertet av dette.

• Bedriftens terminal betjener effektivt så vel bil som båt og containertrafikk, med tilpasset bakke- / rampefordeling. Termi-nalen er tilknyttet kai med kran, og med umiddelbar nærhet til jernbaneterminal.

• Tilbudet omfatter distribusjonstjenester, lokal- og langtransport, samlast og trans-portmegling, ekspressfrakt og budservice. Hjemmeside: www.meyership.no



Nordnorsk industri og næringsliv spås å gjen-nomgå en kraftig utvikling i årene fremover, spesielt innenfor sjømat-, gruve- og petroleums-næringene. Her har jernbane en avgjørende rolle for transport mellom nord og sør, og vil bli minst like viktig når det økende behovet for tyngre transport over landegrensene til Russland, Finland og Sverige nå melder seg. Dette kom-mer frem av Jernbaneverkets egen rapport fra 2011 «Jernbanens rolle i nord», som er en del av Nasjonal transportplan 2014-2023. En styrking av jernbanen vil være en avgjørende del av den nødvendige oppgraderingen av infrastrukturen i nord, for å kunne møte det økende behovet for både gods- og persontransport.

dobbeltspor og nye banestrekningerI dag brukes sjøveien i stor grad i utenrikstrans-porten. Muligheter for omlasting av malm i is-frie havner i Norge vil bli et stadig større behov, hvor Narvik peker seg ut som en særlig viktig transitt havn for blant annet jernmalm fra Kiruna. LKAB planlegger å kjøre med 750 meter lange tog, som vil kreve forlengelse av samtlige kryssings-spor. Flere aktører ønsker også sportilgang, og til sammen tilsier det stort behov for kapasitets-økning på Ofotbanen. Analyser peker på behov for dobbelt spor, og en utredning starter nå i 2012

sammen med svenske Trafikverket. Nye bane-strekninger i nord områdene er også lagt frem som en løsning på transportbehovene i landsdelen, blant annet en mulig baneetablering fra Tromsø til Narvik eller fra Tromsø direkte til Sverige.

Godsterminalen og stasjonen i Narvik må utvikles i tråd med etterspørsel etter godstransport på bane. Her klargjøres det for at malmtog med malm fra Pajalaområdet midlertidig kjøres ned til havnen og Jernbaneverkets terminal for utskiping fra Nar vik. Kryssingssporforlengelse og oppgradering av Fagerneslinjen til 30 tonn aksellast prioriteres derfor også. Samlet har denne tiltakspakken en kostnadsramme på 1500 millioner kroner, og vil gi en kapasitetsøkning på 50 prosent.

styrker eksisterende baneJernbaneverket prioriteringer ligger også på drifts-stabilitet og vedlikehold. Vi er godt i gang med å ta igjen forfallet, men mye fornyelse gjenstår. Signalanleggene har nådd sin levetid, og det job-bes nå med innfasing av nye teknologi etter felles, europeisk standard. Totalt 20 milliarder kroner foreslås investert her mellom 2014 og 2023. Nord-landsbanen er sårbar med hensyn til klima og ras, og mye av fokuset ligger på sikkerhet, blant annet i tunneler, og tiltak mot ras og flom. Oppgradering av eksisterende infrastruktur og utvikling av viktige knutepunkt og innfarts parkering vil sam-tidig bedre tilgjengeligheten for persontrafikk. I alt 14 stasjoner og holdeplasser skal oppgraderes i perioden 2015-2019.

fo

to

: Hil

de

lil

le

jor

d /

je

rn

ba

ne

ve

rk

et

Aldri har det vært utredet så mye jernbane som nå. Økt behov for godstrafikk i nordområdene i fremtiden krever strategiske beslutninger for jernbaneutbedring.

Malmtog på Ofotbanen.

Nord-Norge på riktig sporNord-Norge på riktig spor

– Opprinnelig ble Narvikterminalen, Fagernes, fylt ut med tanke på fremtidig konteinertransport og etablering av transportkorridoren øst-vest. Dette drøyde imidlertid, og i 2007 kom Northland på banen, sier havnedirektør Rune J. Arnøy.

svensk jubelArnøy fikk tips om å kontakte en kommunalråd i svenske Pajala, som igjen koblet kontakt med gruve selskapet Northland som ville sondere ter-renget for å etablere en ny malmterminal i Narvik.

– De kom hit på befaring og vi så på en rekke alternativer. Avtalen var å finne frem til en løsning innen to år, forteller Arnøy.

Likevel var det helt stille i nærmere hele perioden. Da hadde nye eiere og ny ledelse blitt satt inn, og det ble ny befaring.

– Etter å ha sett på flere alternative løsninger for en permanent malmterminal var vi tilfeldigvis innom Narvikterminalen, Fagernes, og da skulle du sett svenskene! De mente det var et perfekt område for etablering av malmterminal. På den tiden var det

Robert Hermansen som var styreleder i Narvik Havn. Hans kompetanse på gruveindustri var uvurderlig for oss, og med denne kunnskapen kunne vi ta en beslutning om å gå inn for en avtale med Northland, sier en fornøyd havnedirektør.

Ny terminal, økt trafikkNarvik Havn har brukt mye tid og ressurser på for å få til denne avtalen, og det vil gi resultater.

– Dette er en god investering. Det vil gi god øko-nomisk avkastning til Narvik Havn, men det vil også skape gode ringvirkninger for næringslivet i regionen. Det vil ikke minst bety en del for opp-graderingen av Ofotbanen, som kommer til å bli særdeles viktig i fremtiden, sier Arnøy.

– Men dette er vel et midlertidig anlegg som kun skal være der i ti år?

– Ja, og det at vi valgte en slik løsning gir oss tid til å etablere et permanent anlegg et annet sted i Narvik, forklarer han.

Med økningen i LKABs utskipning, og ikke minst Northlands etablering, vil utskipningen over Narvik Havn kunne tredobles de neste årene. Det har Narvik Havn tatt hensyn til.

– Vi installerer nytt overvåkingssystem. Dette kom-mer i drift i løpet av våren. Samtidig jobber vi med å bygge opp en økt beredskap mot akutt forurens-ing for å møte den store økningen av trafikk på Narvik havn, avslutter Arnøy.

grundig jobb gir resultater

MT0

0735

Det at gruveselskapet Northland etablerer seg i Narvik er et resultat av hardt arbeid fra mange, blant annet Narvik Havn, men tilfeldigheter har også spilt en liten rolle.

Havnedirektør i Narvik Havn, Rune J. Arnøy.

Sporforbedringer, nye malmvogner og lokomotiv er ledd i LKABs kapasitetsøkning.

lkaB• LuossavaaraKiirunavaaraAktieBolag (LKAB) er et svensk gruvedriftsselskap som bryter jernmalm i Kiruna og Malmberget• Selskapeterheleidavdensvenskestat•Mestepartenavjernmalmenblirtransportert med tog til Narvik, Norge, og skipes derfra ut til land over hele verdenwww.lkab.com



Malmens vei til utskipingGruver og mineraler skaper vekst, framtidstro og nye arbeidsplasser i nordområdene. LKAB gjennomfører en stor ekspansjon og arbeider med å åpne tre nye gruver. Det stiller nye krav til infrastrukturen.

– Dobbeltspor på Ofotbanen og Malmbanen blir nødvendig for fortsatt vekst, mener Markus Petäjäniemi, markedsdirektør i LKAB.

Når jernmalmen med høy effektivitet er blitt brutt langt under bakkenivå, transportert opp over overflaten og foredlet, tas neste skritt i LKABs logistikkprosess. Transporten med tog fra gruve og foredlingsverk langs Malmbanen til utskipingshavnene i Luleå og Narvik – er ryggraden i LKABs logistikksystem og forretningsvirksomhet. LKABs viktigste mål er å få ut store volum i så jevn takt som mulig.

– LKAB står for ca. 35 prosent av frakten på svensk jernbane og er Sveriges største fraktselskap. Malmbanen er i løpet av 2000- tallet oppgradert til å klare tyngre laster enn andre europeiske jernbaner, forklarer Petäjäniemi.

LKAB har ambisjoner om å bruke den positive posisjonen på jernmalmsmarkedet til å bygge et større og sterkere selskap. Pluss 35 prosent leveranseøking til år 2015 er planen i første omgang.

MøteplasserFor å møte en stadig økende produksjon av jernmalmsprodukter, har LKAB i løpet av 2000-tallet investert over 4,5 milliarder svenske kroner i sporforbedringer, nye malmvogner og loko - motiv, samt en ny automatisert utlastingshavn, SILA, i Narvik. Dette har blant annet ført til at transportkapasiteten per innsatt togsett er mer enn fordoblet. Utlastingskapasiteten i Narvik har økt fra 16 millioner til 19 millioner tonn årlig. Det gjelder å vokse med kundene for ikke å miste markedsandeler.

– Trafikkverket arbeider akkurat nå med å bygge ut møteplasser på svensk side. Det som gjenstår er å forlenge møteplassene på Rensjön og Kaisepakte, samt Bjørnfjell og Rombak på norsk side, forklarer Jan Lundgren, avdelingssjef prosjekt LKAB.

dobbeltsporI 2011 tok LKAB beslutningen om en ytterligere milliardinves - tering i nye lokomotiv og vogner, for å kunne nå en transport-kapasitet på 40 millioner tonn per år fra 2015. Samtidig plan - legger Northland Resources å produsere 5 millioner tonn ferdige produkter som skipes ut fra Narvik.

– Når vi kommer opp i den kapasiteten begynner det å bli fullt på Malmbanen, sier Jan Lundgren.

Han forteller at et alternativ kan være å suksessivt øke aksellasten, som i dag ligger på 30 tonn, til opp mot 40 tonn.

– Vårt mål er å gå fra dagens ti tog per døgn til 14 tog per døgn fram til 2015. I år 2020 kan vi kanskje ligge på 18 tog per døgn. Den kapasiteten klarer ikke Malmbanen i dag. Derfor diskuteres nå dobbeltspor som en ytterligere løsning. Det vil virkelig åpne opp mulighetene for oppgang i «Malmfälten», poengterer Lundgren.

TEKST: JOHANNA FOGMAN/LKABFOTO: FREDRIC ALM/LKAB

LKAB står for ca 35 prosent av frakten på svensk jernbane.



Svensk effektivisering på norsk jordInfranord Norge er et datterselskap av Sveriges ledende jernbaneentreprenør, Infranord AB, med 3000 ansatte og en markedsandel på 45 prosent. Gjennom samarbeidet med Sverige kan Infranord Norge tilby sine norske kunder høy kompetanse og høye mekaniske og menneskelige ressurser til en svært konkurransedyktig pris.

- Sverige hjelper oss med anbudsrunder, maski-ner, materialer og ressurser. Det effektiviserer vår jobb betraktelig, sier Roar Solhaug, konsernsjefInfranord Norge AS.

- Svenske teknikere ikke er autorisert til å arbeide i Norge. Ved å søke om tillatelse kan de likevel jobbe på provisjon. Det sier seg selv at det er fornuftig å bruke all den erfaring og ressurser en bedrift har tilgang til. Siden vintersesongen er stille i alle skan-dinaviske land, kan vi spare penger ved regulering i antall personell etter årstidene.

Jernbane på 1300 meters dypSiden oppstarten i Norge i 2011 har selskapet opp-nådd stor suksess. Første oppdrag ble utført ved en av Norges mest trafikkerte ruter mellom Oslo og Hamar. Et 60 kilometer langt dobbeltspor skal rettes

ut, og dermed redusere reisetiden med en halvtime hver vei. Infranord Norge stod gjennom 2011 for det forberedende arbeidet, som boring for fundament og flytting av høyspentstolper.

I 2012 skal Infranord Norge utarbeide slik sporjuste-ring for Jernbaneverket på Sør-, Øst- og Vestlandet, og videre bygge ut sporene – samt bore for funda-ment ved Eidsvoll stasjon for å øke kapasiteten når de nyinnkjøpte togene skal trafikkere strekningen.

- Vi har kapasitet til å håndtere de fleste jobber.I Kiruna i Nord-Sverige har vi gjennom vinteren blant annet arbeidet med å anlegge jernbane nede i gruva. Å kunne bygge jernbane på 1365 meters dyp er svært avansert jernbaneteknologi, og det å jobbe i et firma som kan bidra så mye til jernbanenettverket i Norge er utrolig gøy, avslutter Solhaug.

Suksess for innenlandsk selskap med utenlandske røtterVed hjelp av felles nordiske ressurser kan Infranord gjennomføre store oppdrag i Norge, og sikre at kundene får mye jernbane for pengene.

Siden den norske regjeringen tredoblet sin investering i jernbaneprosjekter og deregulerte markedet for bygge-prosjekter, økte etterspørselen etter jernbaneentreprenører. Det åpnet også dørene for at selskaper utenfor de norske grenser, kan bidra i byggeprosjekter på norske spor.

www.infranordnorge.no





















Suksess for innenlandsk selskap med utenlandske røtter

Ved hjelp av felles nordiske ressurser kan Infranord gjennomføre store oppdrag i Norge, og sikre at kundene får mye jernbane for pengene.

Da den norske regjeringen tredoblet sin investering i jernbane-prosjekter og deregulerte markedet for byggeprosjekter, økte etterspørselen etter jernbaneentreprenører. Det åpnet også dørene for at selskaper utenfor de norske grenser kan bidra i bygge - prosjekter på norske spor.

svensk effektivisering på norsk jordInfranord Norge er et datterselskap av Sveriges ledende jernbane-entreprenør, Infranord AB, med 3000 ansatte og en markeds-andel på 45 prosent. Gjennom samarbeidet med Sverige kan Infranord Norge tilby sine norske kunder høy kompetanse og gode mekaniske og menneskelige ressurser til en svært konkurranse dyktig pris.

– Sverige hjelper oss med anbudsrunder, maskiner, materialer og ressurser. Det effektiviserer vår jobb betraktelig, sier Roar Solhaug, konsernsjef Infranord Norge AS.

– Det sier seg selv at det er fornuftig å bruke all den erfaring og ressurser en bedrift har tilgang til. Siden vintersesongen er stille i alle skandinaviske land, kan vi spare penger ved regulering i antall personell utifra årstidene.

Jernbane på 1300 meters dypSiden oppstarten i Norge i 2011 har selskapet oppnådd stor suksess. Første oppdrag ble utført mellom Oslo og Hamar; en av Norges mest trafikkerte ruter. Et 60 kilometer langt dobbeltspor skal rettes ut, og dermed redusere reisetiden med en halvtime hver vei. Infranord Norge stod gjennom 2011 for det forberedende arbeidet, som boring for fundament og flytting av høyspentstolper.

I 2012 skal Infranord Norge utarbeide slik sporjustering for Jernbaneverket på Sør-, Øst- og Vestlandet, og videre bygge ut sporene, samt bore for fundament ved Eidsvoll stasjon for å øke kapasiteten når de nyinnkjøpte togene skal trafikkere strekningen.

– Vi har kapasitet til å håndtere de fleste jobber. I Kiruna i Nord-Sverige har vi gjennom vinteren blant annet arbeidet med å anlegge jernbane nede i gruva. Å kunne bygge jernbane på 1365 meters dyp er svært avansert jernbaneteknologi, og det å jobbe i et firma som kan bidra så mye til jernbanenettverket i Norge er utrolig gøy, forteller Solhaug.


www.ncc.no

Design: lem

on.no (0412/1419)

NCC Construction gir liv til ny infrastruktur, boliger og kontorer. Gjennom vår anleggsvirksomhet har vi omfattende erfaring fra små og store infrastrukturprosjekter. Dette omfatter blant annet bygging av veier, jernbaner, flyplasser, broer og tunneler. Hver dag utvikler vi små og store innovasjoner som bidrar til sikrere, bedre og mer lønnsomme løsninger for våre kunder. NCC har høyt fokus på miljøet når morgendagens samfunn bygges. Blant annet skal samtlige av våre nye byggeplasser være Grønne Byggeplasser. Dermed settes det konkrete og høye krav til miljøhåndtering og miljøarbeid.

NCC bygger samfunnet


Johs. Holt har lang erfaring med prosjektering av store bruer, og er et av landets mest erfarne og kompetanserike firma innen dette fagfeltet. For tiden prosjekterer Johs. Holt AS, sammen med COWI, Hålogalandsbrua. Her har vi ansvaret for prosjek tering av begge hengebru-tårnene. Tårnhøydene er på henholdsvis hele 175,7 meter og 170,1 meter, og disse fundamen-teres på 31 og 21 meters dyp. Avstanden mellom tårnene er 1145 meter, noe som er litt kortere enn Hardangerbrua.

Av andre store bruer vi har på vår referanseliste er blant annet Skarnsundet bru, Uddevallabron i Sverige, Smålenene bru, Bergsøysundet flyte - bru, William R. Bennett flytebru i Canada, Sande-sund bru og Hølendalen bruer verdt å nevne.

Vi er også involvert i andre prosjekter i Region nord, som utvidelse og nyprosjektering av bruer på E8 i Lavangsdalen, samt prosjektering av ni bruer på Rv. 80 Vegpakke Salten, på parsellen mellom Sandvika og Sagelva.

Adresse: Plogvn. 1, 0612 OsloTlf.: 22 57 49 50www.johsholt.noen erfaren brubygger

Johs. holt –

www.ncc.no

Design: lem

on.no (0412/1419)

NCC Construction gir liv til ny infrastruktur, boliger og kontorer. Gjennom vår anleggsvirksomhet har vi omfattende erfaring fra små og store infrastrukturprosjekter. Dette omfatter blant annet bygging av veier, jernbaner, flyplasser, broer og tunneler. Hver dag utvikler vi små og store innovasjoner som bidrar til sikrere, bedre og mer lønnsomme løsninger for våre kunder. NCC har høyt fokus på miljøet når morgendagens samfunn bygges. Blant annet skal samtlige av våre nye byggeplasser være Grønne Byggeplasser. Dermed settes det konkrete og høye krav til miljøhåndtering og miljøarbeid.

NCC bygger samfunnet



En særutredning for ny Nasjonal transportplan 201423 viser at nærings livet i NordNorge vil få en helt formidabel vekst og utvikling fram mot 2040.

«Det meste er nord» står det i diktet regjeringen viser til i sin nordområdestrategi. Det er nem-lig uante olje- og gassressurser i Norskehavet og Barentshavet. Fiskeri er allerede Norges største eksportnæring etter nettopp olje og gass, og verden skriker etter mineraler som finnes i nord-norske fjell.

– Samtidig har hele verden rettet blikket mot de

eksotiske reisemål som vår nordlige landsdel tilbyr. Vintersesongen og nordlysturisme i ferd med å slå ut sommer og midnattssol, noe som nær bokstavelig viser at «himmelen» over Nord-Norge lyser av muligheter, sier Terje Olsen (H), fylkesråd for samferdsel i Troms.

Samferdsel er fellesnevner for all verdiskaping i landsdelen, og det koster penger i grisgrendte strøk.

– Både olje, gass, reiseliv og fiskeri er helt avhengig av Tromsø Lufthavn. Ingen fisk forlater uten bruk av europaveiene våre. Derfor må vi i fellesskap løfte blikket. Lokalt og regionalt må vi se på samferdsel som det viktigste verktøyet for verdi-skaping og utvikling. Troms er en spydspiss for Norge i den rivende utviklingen i nord. Men det betyr også at vi må få ta del i verdiskapningen, konstaterer Olsen.

Dagens transportsystem vil ikke strekke til fram-over, og rapporten konkluderer med at det er helt avgjørende å prioritere en ytterligere ekspansjon og forsterkning av knutepunktene Narvik, Tromsø og Bodø for å øke båt- og banetransportene.

Fra Norge til FinlandÅ knytte Troms til jernbanenettet er ledd i fylkets mangeårige arbeid for å bedre kommunikasjonene mellom øst og vest, for forsyningssikkerhet i lands-delen og for et pålitelig transportsystem i nord.

Jernbaneprosjektet «Nordlysbanen mellom Kolari i Finland og mot Tromsø» har sterk politisk støtte

i regionene, samt økende oppslutning nasjonalt og hos de finske transportmyndighetene. Det arbeides derfor med en langsiktig utvikling av en ny jernbanestruktur med våre naboland.

Jernbanen til Troms vil ha frakt av råvarer som kjernevirksomhet. Traseen gjennom Tornedalen og Skibotndalen vil få en banelengde på 45 km i Norge og 267 km i Finland.

komplett transportløsningNordlysbanen byr på en helt ny dimensjon for industriell virksomhet i Norge. Samtidig gis finsk mineralindustri skreddersydd aksess til en isfri

dypvannshavn, den nordlige maritime korri dor og den nordlige sjørute mot Asia. Å forlenge jernbanen til Tromsø vil forsterke industribanen til å bli en fullstendig transportløsning for ulike typer gods, og for passasjerer til Nord-Norges største by og sterkeste vekstregion. Prosjektet kan kople miljøvennlig bane og sjøtransport i ett knute punkt, som er utpekt som havn for Nordområdet.

Banen vil få finsk/russisk sporvidde uten omlast-ing, noe som vil gi banen store fortrinn for tran-sport øst-vest. Ofotbanen fra Narvik og sørover er således ikke en konkurrent, men et supplement.

Nordlysbanen: På skinner mellom øst og vest

– Vi finner oss ikke i å bli kalt provins, når det er våre ressurser som skal gi Norge fremtidig vekst, sier fylkesråd.

Fra nord skal landet bygges videre

fo

to

: lis

a s

un

ds

tr

øM

, st

at

en

s v

eg

ve

se

n

Fra orientering om nordlysbanen i skibotn: Regionvegsjef i Statens vegvesen Torbjørn Naimak (t.v.), samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, fylkesrådsleder i Troms Pia Svensgaard og leder i Tornedalsrådet Hanne Braathen.

Terje Olsen (H), fylkesråd for samferdsel og miljø i Troms.

Tromsø – The Arctic Hub !

Du finner alt i Tromsø! • Kompaktogpulserendestorbyinord• Kompetentnæringslivogkunnskapsmiljøeriverdensklasse• Attraktivejobberforjenteroggutteriprivatogoffentligsektor

• Flyplassmidtibyen• Etbredtogspennendekulturtilbud• Bynæreogmerspektakulærefriluftsmuligheter• Fullbarnehagedekning,godeskolerogtryggenabolag• Nordlys,midnattssologgenereltmyevær–åretrundt!• Internasjonalstudentby• TromsøInternationalSchool•InternationalNetworkofNorway(Expatservices)•Sist,menikkeminst:68000varmeogsosialetromsøværingerJKontakt oss for å høre mer om Tromsø: www.nftr.no

www.nftr.noFO

TO

: TR

OM

SØ

HA

VN

/

YN

GV

E O

. Sæ

BB

E



kystverket tar ansvar for sjøveien ved å:• Sørgeforsikkerogeffektivferdsel i farleder og havner• Ivaretastatligefiskerihavnerogutbygging av disse• Viserleimedlosing,fyrogmerkerwww.kystverket.no

1 2

I fremtidsbildet som fremkalles for nordområdene har Nordland, Troms og Finnmark et hav av mulig heter framfor seg. Petroleum, havenergi, sjø-mat, mineralutvinning og reiseliv er alle næringer i vekst. God samferdsel er en forutsetning for at nordområdenes potensial skal bli virkelighet.

For Kystverket er sikkerhet, fremkommelighet og beredskap ankeret i all virksomhet, og hoved-fokuset ligger på næringstransport. I 2010 domin-erte sjøfart når det gjelder godstransport, med en verdi på 119 milliarder norske kroner nasjonalt. En havn som Narvik er i særklasse med sine 17 millioner tonn med jernmalm på bulk. Forventet vekst for Narvik havn er 55 millioner tonn i et tiårsperspektiv.

– Nordområdeutredningen peker på et høyvekst-scenario, og når det gjelder skipstransport er maritim infrastruktur, samt gode, effektive havner som knutepunkter, alfa og omega for å få utviklingen på rett kjøl i nord, sier seniorrådgiver Tor Vidar Olsen i Kystverket Nordland.

For sikkerhetens skyldFor at sjøtransport skal være sikkert og miljøvennlig er overvåking viktig. Det Kystverket ikke ser med det blotte øye langs kysten, har Trafikksentralen i Vardø full oversikt over. Daglig trafikkerer risiko-skip forbi Norges kyst i transitt. I 2011 var 300 risikobåter i drift, så arbeidsdagen kan være hek-tisk for trafikk leder Kjell Arild Brækkan i Vardø.

– Båter er blitt bedre til å varsle, og vi er blitt bedre på å oppdage situasjoner. Det er ingen tvil om at sikkerheten er blitt bedre langs kysten. Vårt hovedmål er å hindre forurensning og i dag har vi hatt tre skip i drift, så det er spennende her til tider. Trafikkmengden øker jevnt årlig og at nordområdene er i utvikling er noe vi merker. Jeg tror det bare er en vei utviklingen vil gå i nord

– og det er rett opp, forteller Brækkan.

4

1 Oversiktsbilde over Bodø Havn 2 Måløyskarholmen fyr 3 Utsyn mot Lovund og Træna4 Tor Vidar Olsen er seniorrådgiver hos Kystverket Nordland

Viser lei langs mulighetenes kyst

I et hav av muligheter er det avgjørende å navigere rett. Kystverket jobber for å sikre og bedre den maritime

infrastrukturen for utvikling og vekst i nord. 3

al

le

fo

to

: lis

e M

ar

ia k

nu

ts

en

/ky

st

ve

rk

et

no

rd

la

nd


En stor del av verdens uoppdagede petroleumsressurser finnes sannsynligvis i Arktis, noe som får oljeselskapene til å bevege seg nordover. Tromsø Havn har en klar ambisjon om å tilby skreddersydde løsninger av høy kvalitet for petroleumsindustrien på sitt nye havneområde, Grøtsund Industripark.

Regjeringen har definert nordområdene som landets viktigste strategiske satsingsområde i årene fremover og vil prioritere verdiskapings-dimensjonen i nordområdepolitikken enda høyere. Norge er imidlertid ikke alene om å se mot nord. Nordområdene er et ressursrikt område av stor geopolitisk interesse og nasjoner posisjonerer seg for å få tilgang til ressursene.

Boreriggen Polar Pioneer sitt besøk i Tromsø Havn våren 2011 satte Tromsø på kartet i forbindelse med olje- og gassaktiviteten i nord. Byen har en strategisk beliggenhet med tanke på både eksis-terende og framtidige petroleumsaktiviteter i Barentshavet.

– imøtekommer næringslivets behov– Det handler om å være på riktig sted til riktig tid med riktig verktøy. Vi bygger nå Grøtsund Industripark for å imøtekomme nærings livets behov. Byggingen er også et klart svar på regjerin-gens nord områdestrategi, fastslår Halvar Pettersen, havnedirektør i Tromsø Havn.

Grøstund Industripark er plassert i hovedskips-leden utenfor Tromsø og i løpet av våren starter byggearbeidet. Det innbefatter 85 000 kvadrat meter industriareal, en 130 meter lang dyptvannskai og en 90 meter lang ro-ro-kai. Det første byggetrinnet skal stå ferdig i august 2013.

– Både nasjonale og internasjonale aktører viser stor interesse for Grøtsund Industripark. For eksempel er Aker Solutions allerede etablert i byen og planlegger å ekspandere betraktelig de nærmeste årene. Tromsø Havn tar sikte på å bli den foretrukne «one stop shop» for olje- og gass-industrien i nord, forteller Pettersen.

Bolyst og utvikling– Hvorfor skal så norske og internasjonale selskap etablere seg i Tromsø?

– Det er et enkelt spørsmål å besvare. Tromsø er det største transport- og logistikknutepunktet i Arktis, med et internasjonalt ledende kunnskapsmiljø som vil spille en viktig rolle i utviklingen av nord-områdene. I tillegg er Tromsø et godt utgangspunkt for samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljø og det offentlige, for å forsterke innovasjonsevnen og konkurransekraften i nord. Byen har videre et bredt service- og velferdstilbud og er samtidig en pulserende by fylt med kafeer, kultur og sport og omgitt av fantastisk natur. Alt dette bidrar til høy bolyst, poengterer Pettersen.

Det er også ventet at utviklingen i Nordvest- Russland vil tilta de kommende årene. Havne-direktøren ser dog ikke på dette som en trussel.

– Det gir anledning for samarbeid i et marked med enorme muligheter.

På RIKTIG STED, TIL RIKTIG TID og med riktig verktøy

Under arkeologiske utgravinger på Grøtsund på Tønsnes er det gjort spennende funn, datert mellom 10 000 og 4 000 år, som vitner om et rikt havne og industriliv i området også i fortiden. Ringen er sluttet når Tromsø Havn er klar med en ny, flott industripark i 2013.

Havnedirektør Pettersen skryter av bolysten i Tromsø. – Her i byen er det godt å leve.

• Ennasjonaltutpekthavnisterkvekst• EnavNorgesstørstefiskerihavnermålt i omsetningsverdi og en av de største cruisehavnene målt i antall anløp• Tarnåsiktepååblidenforetruknehavn også for olje og gassindustrien ved å møte fremtidens industrikrav på en profesjonell og fleksibel måtewww.tromso.havn.no



Der ferge og hurtigbåt er raskeste, og ofte eneste, ferdselsmulighet, blir utfordringene store når det skal fraktes farlig gods.TeksT: Bjørnhild VigerusT, magneT media

Fra Brønnøysund i sør til Skjervøy i nord driver Torghatten Nord, ett av Norges største rederier, kollektivtransport med lange tradisjoner. Grunnet harde værforhold og ønsker fra passasjerer er mange av fergene lukkede, noe som kan bli en utfordring når det skal fraktes drivstoff og gass fra fastlandet.

Bensin eller passasjer?– For å frakte brannfarlige væsker som bensin på en lukket ferge sier regelverket at vi kun kan ta med oss 25 passasjerer på en ferge som normalt tar over 300. I hektiske perioder som sommersesongen resulterer det i at vi må sette igjen passa sjerer på kaia

– og det på en rute hvor det kanskje tar åtte timer før vi er tilbake til utgangspunktet, forklarer Bendix Klykken, driftssjef ferger i Torghatten Nord.

På fergesamband uten andre alternative transportmuligheter er utfordringen størst, spesielt i høysesong, og driftssjefen arbeider nå for en regelendring for lukkede ferger.

– Å sette inn ekstraturer eller egne fartøy for farlig last er det ikke tid eller ferger til, og betyr derfor i praksis redusert tilbud til øysamfunn som ikke har annen mulig het enn ferge for å få levert drivstoff. Det vi ønsker er at frakten av drivstoff kan risiko-vurderes og ses i lys av de ekstra sikkerhetstiltakene som er om bord, avstandene og omkjøringsmulighetene, og få til en hensiktsmessig omstrukturering uten at det reduserer sikkerheten til de reisende, mener han.

lukkede ferger sikrerePå åpne ferger er regelverket annerledes, og gir mulig-het til å frakte brannfarlig last uten å måtte redusere antall passasjerer. Klykken poengterer at lukkede fer-ger likevel kan være en sikrere måte å frakte drivstoff på med tanke på brannfaren.

– Det er et betydelig brannslukkessystem om bord, og mannskapet øver jevnlig på brannslukning. Sett i forhold til at det f.eks. skjer noe med en tankbil i en tunnel vil slukkearbeidet starte umiddelbart. Det er like mye lufting av bildekk på lukkede ferger som fra åpne, og dessuten skjer en eventuell evakuering på en åpen ferge fra selve bildekket. På lukkede ferger evakueres det ofte fra salongen. Vi har aldri opplevd lekkasjer fra tankbil på våre fartøy, ei heller at en tankbil på dekk skaper frykt blant passasjerer. Vi har selvfølgelig jevnlig oppsyn med tankbilene når vi har dem om bord. Alle nyere ferger implementeres med et moderne slukkesystem, så sikkerheten er alltid ivaretatt, forsikrer Klykken.

«smugler» farlig lastTorghatten Nords hurtigbåter som trafikkerer kysten står ovenfor samme problemstilling. Tidligere har det ikke vært tillatt å frakte noen form for farlig gods på hurtigbåt, noe som til tider har ført til konflikter med passasjerer og problemer for lokalsamfunn uten annen mulighet for offentlig transport.

– Vi opplever at passasjerer «smugler» for eksempel drivstoff med seg på båtene våre. Av brannsikkerhets-messige årsaker er jo dette svært uheldig, forklarer Eirik Olsen, driftssjef hurtigbåt.

Rederiet ønsker nå å få slutt på dette. Nytt regelverk er iverksatt og rederiet jobber nå for å finne løsninger slik at bensin og diesel kan medtas på lovlig vis, forsikrer Olsen.

– Vi ønsker selvfølgelig å kunne gi våre passasjerer et så godt tilbud som mulig. Store deler av året er distansene for lange og havstykkene for tøffe for private båter. Utredningen det nå jobbes med har som mål å kartlegge hvilke ombygginger som skal til for å få tillatelse til å kunne frakte aktuelle typer av farlig last. Fartøy som trafikkerer øyer hvor det er få eller ingen andre transportalternativer vil prioriteres, utdyper driftssjefen.

Torghatten Nord vil omstrukturere:

Ønsker regelendring for brannfarlig last

Torghatten Nord vil omstrukturere:

Ønsker regelendring for brannfarlig last



Fylkesråden tegner et mer attraktivt bilde av Finnmark enn på mange tiår: Husk at Finnmark gjennom Snøhvit, Goliat og de nyeste funnene på Skrugard og Havis har blitt sentrum for petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Samtidig har vi også lokalisert noen av de største mineralressursene i landet.

Fakta er at det er befolkningsøkning i Finnmark på fjerde året på rad. Hammerfest vokser gradvis med petroleums-virksomhet og er blitt attraktiv for de store selskapene. Alta regnes som kunnskaps- og entreprenørbyen. I Øst-Finnmark er Kirkenes med sine mineralressurser og beliggenhet et strategisk knutepunkt for industri og samarbeid med Russland. Gir letevirksomheten resultater i delelinjeområdet kan byen også bli et petroleumstyngdepunkt mot øst. infrastrukturfokusFylkesråden er opptatt av at infrastrukturen legger premissene for næringsutviklinga og veksten i fylket.

De viktige prioriteringene for å ivareta næringslivets behov i Nasjonal Transportplan 2014-23 er vegnett og havner. Det blir derfor viktig å redusere flaskehalsene på riksvegnettet med ferdig stillelse av storprosjekter som E6 Alta-vest, ny Tana bru og E-105 mot Russland. – Vi må også bedre vegforbindelsen til petroleumsbyen Hammerfest gjennom utbedring av strekninga Rv 94 Skaidi til Hammerfest. Så må vi finne nye vegløsninger i de største byene Hammerfest, Kirkenes og Alta, for å legge til rette for framtidig vekst, påpeker fylkesråden.

– Når det gjelder havner skal Polarbase som er hovedbasen til Barentshavet utvides betydelig, for også å kunne ta rigg-vedlikehold. Så må vi jobbe for å etablere et nytt industri- og havneområde i Kirkenes for å legge til rette for økt mineral- og petroleumsvirksomhet.

Det er ingen tvil om at vi vil ha det optimale på de viktigste lufthavnene. Noe av det første vi må ta tak i er rullebane-utvidelse i Kirkenes for å kunne ta nye flytyper. Ny flyplass i Hammerfest blir påkrevet for å sikre et framtidsrettet fly-tilbud på landets mest trafikkerte lokale lufthavn, både for petroleumsindustrien og for nye flytyper.

– I et 2030-perspektiv er en jernbaneforbindelse fra Finland/Russland en strategisk mulighet. Dette vil kunne sikre Finland en ny transportkorridor. Økt trafikk gjennom den nordlige sjørute gjør det ekstra attraktivt for mineralindustrien å skipe ut fra Kirkenes til det asiatiske markedet, sier fylkesråd Grethe Ernø Johansen.

Fylkesråd Grethe Ernø Johansen beskriver svært interessante fremtidsutsikter i den nordligste delen av landet.

– Det er veksten innen petroleum, mineraler og fisk som skaper optimisme og gjør fylket attraktivt. Vi vil ikke bare være en viktig nasjonal og internasjonal råstoffleverandør. Ressursene skal også sikre arbeidsplasser og en robust utvikling i Finnmark, sier fylkesråd Grethe Ernø Johansen.

Mottaks og prosesseringsanlegget for naturgass på Melkøya utenfor Hammerfest.

FINNMARK: Mer sentralt og mer attraktivt

Polarbase i Rypefjord ved Hammerfest er utpekt som hovedbase for olje og gassrettet virksomhet i Barentshavet.

fo

to

: eil

ev

le

re

n

fo

to

: eil

ev

le

re

n

fo

to

: f

inn

Ma

rk

fy

lk

es

ko

MM

un

e



Nord-Norges vekstsentrumMed et par unntak har Alta opplevd befolkningsvekst hvert år siden 1960tallet, og er den eneste byen i Finnmark som opplever betydelig vekst.

Alta er en av de raskest voksende byer i Norge, og i nord er det ifølge Statistisk Sentral-byrå kun Tromsø og Bodø som vokser i nært samme tempo. Alta vil om kort tid runde 20 000 innbyggere.

Demografien i Alta er spesiell, med hele 26,3 prosent av befolk ningen mellom 0 og 17 år – noe som ligger langt over landsgjennom snittet. Det er en stor styrke for samfunnet. Både Alta, Tromsø og Bodø har basert sin vekst på innovasjon, utdanning og kunnskaps-industri, og Alta har et av Norges mest innovative næringsliv – på nivå med Oslo, ifølge Norsk institutt for by- og regionforskning. Sammen med Tromsø og Bodø, som også har et høyt innovasjons nivå i næringslivet, utgjør disse tre vekstmotorene i nord.

Hundeløp og milliardinvesteringSysselsettingen i kunnskapsnæringer utgjør 12 prosent, og av dette utgjør kvinne - andelen 59 prosent (SSB/Norut Alta). Andre store næringer i Alta er bygg og anlegg, varehandel, samt energi og kraft. Handelsstanden i Alta dekker i dag en befolkning på 50 000 og regnes som handelssenter i Finnmark.

Finnmarksløpet hadde sitt utspring i nettopp Alta for 32 år siden, og i dag er løpet en attraksjon for hele Europa og har stor næringsmessig betydning fra Alta i vest til Kirkenes i øst. All tilrettelegging i Altasamfunnet har skapt en enorm bolyst i byen, og er med på å tilrettelegge for fortsatt sterk vekst.

Viktige elementer i tilretteleggingen som har skjedd de siste 30-40 år er nye, store boligområder og nye industriområder. Kommunen har nylig rullert kommune - planens arealdel, hvor det er satt av areal til ca. 4000 nye boliger og ca. 1100 fritids-boliger, i tillegg til ca. 1300 dekar til industriformål – også sjørettet. Fra 2007 til 2011 er det i tillegg investert ca. to milliarder kroner i kunnskapsparker, bygårder, kjøpe-sentra, boliger, hoteller og badeland – og nå Nordlys katedralen som er under bygging.

fo

to

: jp

fo

to

.ne

tf

ot

o: M

. bu

ll

Ma

tH

ise

n

Alta er start og målpunkt for Finnmarksløpet; Europas lengste sledehundeløp.

www.alta.kommune.no



ALTA

Kart: Sherpa Consultfoto: alta havn kf

fLyTid med heLikopTeRfRA ALTA LufThAvn:

helikoptertypen som i hovedsak blir brukt på norsk sokkel er Super puma (AS332) som har en cruisehastighet på 136 knop. Tabellen viser reiseavstand fra Alta til ulike felt (se også kart på siste side).

fLyTid med RuTefLy fRA ALTA LufThAvn:

STRekning: nm: Tid:

ALTA-SnøhviT 110 49 min

ALTA-goLiAT 81 35 min

ALTA-ALbATRoSS 103 45 min

ALTA-ASkeLAdd 101 44 min

STRekning: Tid:

ALTA-TRomSø 35 min

ALTA-kiRkeneS 51 min

ALTA-hAmmeRfeST 25 min

ALTA-LAkSeLv 22 min

FLYTIDER

fLyTid med RuTefLyALTA/oSLo: 1 Time og 40 min

UnIksamLokaLIsERIng

ALTA hAvn kf ogALTA LufThAvn

entreprenører i anmarsjEt stort fortrinn for Alta og bedrifter som etablerer seg her er kommunikasjoner – både mot sør, vest og øst i landet. Alta Luft - havn er regional lufthavn med direkteruter til Gardermoen, og navet for flykommunikasjon i Vest-Finnmark. Avinor investerte i 2009 ca. 500 millioner kroner for å styrke lufthavnen ytterligere. Alta Havn er stamnetthavn og Finnmarks største stykkgodshavn. Havn og lufthavn er samlokalisert, noe som utgjør et enormt for-trinn for bedrifter og samfunn.

Andre viktige elementer for Alta kommune er dyrking av entre-prenørånden. I dag foregår det et betydelig arbeid på ulike nivå i Alta-samfunnet, der utvikling av entreprenørånden i ungdomskole, videregående skole og næringslivet er et hovedfokus. Alta kommune har iverksatt et eget treårig entreprenørprosjekt med hovedfokus på å styrke entreprenørskapsånden. Prosjektet er rettet mot ung dom og kvinner, og kulturnæring er et av de viktigste satsingsområdene. Høgskolen i Finnmark ligger i Alta og sikrer rekruttering til fylket, landsdelen og hele landet forøvrig. Alta har 100 prosent barnehagedekning, gode grunnskoler, videregående skoler og en rekke kulturtilbud og turistattraksjoner.

energisk satsingFor en næringsvennlig kommune er det av sentral betydning å identifisere drivkreftene for moderne næring og samfunns-utvikling. Mye av metoden for veksten i Alta-samfunnet er koblingen mot kunnskapsnæring, havbruk og energi. Denne til-nærmingen har vært av stor betydning for etableringen av olje- og gass-selskapet North Energy – en etablering som har tilført Alta- samfunnet 50 høykompetente arbeidsplasser og en ny type kompetanse. Like viktig er etableringen av Finnmark Kraft, der formålet er å utvikle, bygge og drive fornybar kraftproduksjon fra vind- og vann ressursene i Finnmark. Med Barentshavet og hele Finnmark som bakgrunnsteppe vil de neste 15 til 20 års drivkrefter for Alta være petroleum, fornybar energi, mineraler, logi stikk og transport, sjømat, teknologi, urbanisering og globalisering.

Alta-samfunnet skal møte denne utviklingen med satsningen på innovasjon, utdanning og kunnskapsindustri. Det er jo nettopp erkjennelsen av at det er kunnskap som tiltrekker seg kunnskaps-arbeidere, og gjennom denne symbiosen vil kunnskapsutvikling skje.

Og Alta er forberedt. Byggingen av en kunnskapspark på 7200 m2 er i dag en realitet og rommer 31 bedrifter og ca. 150 ansatte. Og nye byggetrinn er på blokka.

ill

us

tr

as

jon

: sw

ec

o /

ve

rt

e

Oversiktsbilde med sirkel som viser rekkevidden for én times flyging med helikopter.

Illustrasjonen viser et nytt, sjørettet industriområde på 600 dekar som er under planlegging.

SPOR DESIGN

HAMMERFESTporten mot Barentshavet

[email protected] · Postboks 123, 9615 Hammerfest · Tlf 78 40 74 00

SP

OR

DE

SIG

N

Komplett servicehavn for petroleumsindustri og fiskeri

Hammerfest; nasjonalt knutepunkt for petroleums- og internasjonal næringsaktivitet i Barentshavet.

Cruisehavn

Maritim service og industri - logistikk - Polarbase - forsyningsbase

Transport, handel og service - Fiskeri -

Statoil LNG-fabrikk på Melkøya - Goliat og nye funn, Skrugard og Havis

Hammerfest

ww

w.h

amm

erfe

sth

avn

.no

SPOR DESIGN

HAMMERFESTporten mot Barentshavet

[email protected] · Postboks 123, 9615 Hammerfest · Tlf 78 40 74 00SPOR DESIGN

Komplett servicehavn for petroleumsindustri og fiskeri

Hammerfest; nasjonalt knutepunkt for petroleums- og internasjonal næringsaktivitet i Barentshavet.

Cruisehavn

Maritim service og industri - logistikk - Polarbase - forsyningsbase

Transport, handel og service - Fiskeri -

Statoil LNG-fabrikk på Melkøya - Goliat og nye funn, Skrugard og Havis

Hammerfest

www.hammerfesthavn.no

Lisenspartner

Goliat tar form

tildeling av et stort antall driftskontrakter

Lisenspartner

Goliat tar form


Lisenspartner

Goliat tar form


Lisenspartner

Goliat tar form


Lisenspartner

Goliat tar form


Lisenspartner

Goliat tar form


Lisenspartner

Goliat tar form


Lisenspartner

Goliat tar form




N o r s k t e k n o l o g i f o r t ø f f e o m g i v e l s e r

www.sevanmar ine.com

“Piranema” er verdens første sylindriske FPSO og har operert på dypt vann i Brasil for Petrobras siden 2007.

“Hummingbird” har produsert olje for Centrica i UK Sentral Nordsjø siden 2008

“Voyageur” produserte Shelley fel-tet for Premier Oil fra 2009 til 2010 og skal etter oppgradering av pro-sessanlegget tilbake i UK Sentral Nordsjø for å produsere det E.ON opererte Huntington feltet.

Goliat lisensen har valgt Sevans sylindriske produksjonsenhet for de tøffe forholdene i Barentshavet.

Sevan Marine er et norsk selskap med egenutviklet unik teknologi i form av en sylindrisk skrogform som egner seg spesielt godt for bruk i tøffe omgivelser som i Barentshavet.

aktuelle tema. positiv vinkling.

Magnet Media lager troverdige og interessante reportasjer på dine premisser, og tilbyr redaksjonell markedsføring i både print og digitale media. Vi forteller de gode historiene, om hvem som skaper verdiene i samfunnet vårt, og finner aktuelle vinklinger.

Gjennom et stort antall temamagasiner publiserer vi interessante historier som får frembåde kompetansen, tjenestene og produktene til våre oppdragsgivere.

Positiv omtale | www.magnetmedia.no

Varanger Næringssenter jobber med næringsutvikling, både regionalt og i Vadsø kommune. Næringssenteret veileder, setter i gang tiltak og drifter prosjekter for både nyetablerere og etablerte næringsaktører.

– Siden vi er et utviklingsselskap som eies av foretakene, samarbeider vi tett med både dem og kommunene. Utifra vår strategiske nærings-plan jobber vi med utviklingsområder knyttet til reiseliv, energiproduksjon, kunnskapsintensive fag og havnerelaterte næringer, forklarer Ingela Mästerbo, daglig leder i Varanger Nærings - senter AS.

Innenfor sistnevnte sektor er nå næringssenteret i oppstartsfasen med å øke utviklingsarbeidet i Vadsø havn, hvor delen der det tidligere lå en gammel sildeoljefabrikk er i fokus.

– Det tidligere industriarealet gir muligheter rundt det som skjer i Barentshavet og offshore-indu strien. Det gir videre store muligheter for ledelse og driftsoppgaver. En annen spennende utvikling er den økende trafikken i Nordøst passasjen, ut-dyper Mästerbo.

Havnen har forutsetninger for å kunne ta imot langt flere og større fartøy enn Hurtigruta. En god og stabil flyplass gjør i tillegg logistikkforutset-ningene svært gode for å transportere både passa-sjerer og gods.

– Her finnes det store muligheter for nye etablerere, sier Mästerbo, og legger til: – Vi jobber hardt med å komme fremover når det gjelder næringslivs-utvikling, og det resulterer i gode samarbeid med bedrifter innenfor de ulike næringsområdene. Ikke minst i de kunnskapsintensive næringene, som innehar høy kompetanse og hvor det ut - vikles store prosjekter. Gjennom Vadsø kom - munes utviklingsfond, der også næringslivet er representert, finnes muligheter til å stimulere pro sjekt og utviklingstiltak innenfor de strategiske områdene.

Les mer på www.naeringssenter.noIngela Mästerbo er daglig leder

i Varanger Næringssenter AS.

heter etablerere

Store muligheter for nye etablerere

N o r s k t e k n o l o g i f o r t ø f f e o m g i v e l s e r

www.sevanmar ine.com

“Piranema” er verdens første sylindriske FPSO og har operert på dypt vann i Brasil for Petrobras siden 2007.

“Hummingbird” har produsert olje for Centrica i UK Sentral Nordsjø siden 2008

“Voyageur” produserte Shelley fel-tet for Premier Oil fra 2009 til 2010 og skal etter oppgradering av pro-sessanlegget tilbake i UK Sentral Nordsjø for å produsere det E.ON opererte Huntington feltet.

Goliat lisensen har valgt Sevans sylindriske produksjonsenhet for de tøffe forholdene i Barentshavet.

Sevan Marine er et norsk selskap med egenutviklet unik teknologi i form av en sylindrisk skrogform som egner seg spesielt godt for bruk i tøffe omgivelser som i Barentshavet.


Guarding the coastline

IGSA – innsatsgruppe strand akutt– Kystnær oljevirksomhet– Skip-til-skip oljeomlasting– Annen maritim virksomhet

Vi leverer også sikkerhetsopplæring for maritimt personell og fiskere på vårt ISO-sertifiserte kurs-senter i Honningsvåg.

Som et ledd i beredskapsoppbyggingen for Goliat har Norsk Oljevernforening for Operatørselskap og Arctic Protection organisert IGSA, som skal bekjempe akutt oljesøl ved eventuelle oljeutslipp fra operasjoner på norsk kontinental-sokkel. Ved akutte situasjoner vil mannskapet settes inn i aktuelle områder med hurtiggående båter og egnet utstyr for rask og effektiv oppsamling av olje i strandsonen.

Konseptet for innsatsgruppen er utviklet av Eni Norge og Statoili samarbeid med Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO).

Operativt hovedkvarter: +47 976 75 838

Besøksadresse: Sikkerhetssenteret Honningsvåg

Ledelse: +47 932 01 029

Besøksadresse: Kunnskapsparken Alta

www.arcticprotection.com

Arctic Protection levererberedskapsplanlegging og oljevernberedskapfor kyst- og strandsonen i forbindelse med:

Siden petroleumsaktiviteten nå blir permanent i Barentshavet, har det vært stort fokus på olje-vernberedskapen på Finnmarkskysten. I sam-arbeid med oljeindustrien og Arctic Protection har NOFO derfor – som en del av et pilotprosjekt for oljevernstrategi – etablert et nytt konsept; «Innsats-gruppe strand akuttfase», som skal iverksette mål-rettede, umiddelbare tiltak mot akutt oljeutslipp. Skjer et utslipp skal de kunne rykke ut på kort varsel og samle opp olje i strandsonen – før den når land. Dette, sammen med utstrakt bruk av

fiskefartøy til kystnær beredskap, er nybrottsarbeid innen oljevernberedskapen, som aldri tidligere har vært organisert på denne måten.

Opplegget vil, i tillegg til innsatsgruppen, bestå av nytt beredskapsfartøy, havgående oppsamlings-systemer med tilgang på dispergeringsressurser, innovativ spesialtilpasset fjernmåling, forbedret kyst- og strandsoneberedskap med fiskefartøy i permanent beredskap, samt detaljerte bered-skapsplaner.

Erfaringene fra Finnmark skal bestemme hvor-vidt tilsvarende etablering vil kunne skje i Troms, Nordland eller andre steder i landet.

Flere ressurser i nordNOFOs strategi for styrking av oljevernbered-skapen i nordområdene omfatter altså blant annet økt tilgjengelighet på havgående ressurser, lokalt tilpasset logistikk og styrket kapasitet og kompe-tanse for kyst- og strandsoneberedskap. I tillegg til oppbygging av beredskapen for permanent petroleumsaktivitet, er følgende ressurstiltak på plass i Nord-Norge for ytterligere forsterkning av oljevernet:• Samarbeidsavtaleombrukavressurser fra beredskapen på Melkøya•RammeavtalemedArticProtection i Honningsvåg•AvtalemedKystverketombrukavogsamtrening med deres ressurser i Nord-Norge•EtablertsamarbeidmedFiskarlagetNord om bruk av fiskefartøy i kystnær beredskap•Utplasseringavutstyrforkyst-ogstrand- soneberedskap ved NOFOs base i Hammerfest•Avtaleomsatellittbasertfjernmåling med KSAT AS

www.nofo.no

Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) har som formål å etablere og vedlikeholde oljevernberedskapen på norsk kontinentalsokkel. Nå styrker de evnen til bekjempelse i nord på en helt ny måte.

oljevernet styrkes i nord



Nordkapp har til alle tider vært et knutepunktfor skipstrafikk og næringsvirksomhet i nord.Dette er et resultat av både geografisk plassering, gode havneforhold og et unikt maritimt miljø.

Geografisk plassert som Europas ytterpost mot nord, har Nordkapp gjennom århundrer tiltrukket seg reisende. I dag er vi den mest besøkte cruisehavnen i nord, med tusenvis av turister fra hele verden.

Fiskeri har dominert bosetning og kultur gjen-nom generasjoner, og fortsatt er hav områdene omkring levebrødet for mange. I dag leverer fiskeflåten i våre farvann sjømat til mennesker verden rundt, og daglig legger fiskebåter i alle størrelser til kai.

Nordkapp og Porsanger Havn har en stra tegisk beliggenhet med tanke på petroleums industrien i Barentshavet. Foruten å ha den korteste seilingsavstanden til oljefeltene i nordvestlige Russland, har havnen de beste forutsetninger for håndtering av store skip og installasjoner.

Stadig økende aktivitet i de nordlige hav-områdene stiller nye krav til tjenester og infra - struktur ved marine operasjoner, petroleums-utvinning og skipstrafikk. Med sin sentrale beliggenhet, gode fasiliteter og brede tjeneste-tilbud skal Nordkapp og Porsanger Havn fort-satt være et maritimt knutepunkt i utvikling av regionen.

et maritimt knutepunktNordKApp og porsANger hAVN:

Besøk oss på www.nordkapphavn.nof

ot

o: f

ro

de

kr

ist

ian

se

n o

g

bja

rn

e r

ies

to

Markleen er en teknologibedrift som i snart 20 år har levert oljevernutstyr på den internasjonale arena. I disse dager lanseres en revolusjonerende selvekspanderende oljelense, spesielt tilpasset arktiske forhold.

Markleen utvikler og produserer oljeverntekno-logi tilpasset røffe forhold, med fokus på rask og sikker bruk med minimalt personalbehov. Med utstyrsproduksjon som spenner fra de aller største havgående lensesystemene til olje absorbenter, og til og med oljevernbåter, er selskapet en av få spesialiserte totalleveran-dører av oljevernutstyr i ordets rette forstand. Markleen produserer alt utstyret en benytter til kystnær beredskap og til oljevern i strandsonen, som oljeopptakere, pumpesystemer og fleksible lagringstanker av forskjellig art.

Markleen lanserer nå den nye UNIBOOM SEAMASTER-lensen; en selvekspanderende lense som kan settes ut uten noen form for tilleggsutstyr. Med denne oljelensen – som er helautomatisk og synkefri – har en utviklet et spesielt robust system der ventilene, som typisk gir problemer under arktiske forhold når de fryser eller tettes med olje, er fjernet helt.

Sammen med firmaet Maskin og Sikkerhet pre-senterer Markleen i disse dager også et genialt system for merking av hydraulikk, spesielt til-passet oljevernsektoren. SafetyMark-systemet sikrer alltid riktig tilkobling, raskt og enkelt. Det forventes at systemet dramatisk reduserer antall ulykker og skader i kritiske situasjoner.

Fokus på oljevernteknologi

markleen.com



Erling Haug AS har i en årrekke utmerket seg ved å tilby innovative løsninger til kunder innenfor ulike løfteoperasjoner. 75 års erfaring har gitt omfattende kunnskap som gir kundene den beste service og tekniske support. De kaller dette The Lifting Knowhow. Nå sikter selskapet seg inn mot økt satsing i nordområdene.

erling Haug as•StartetavErlingHaugiTrondheimi1936,med salg av skipsutstyr, tauverk, fiskeredskaper og industrirekvisita•Blei2006endelavdensvenskeAxelJohnson-gruppen• KontoreriTrondheim,Kristiansund,Hammerfest, Harstad og Sandnessjøen• Ca.60ansatteKontaktinfo:Postboks 6200 Sluppen, 7486 TrondheimTelefon: +47 73 53 97 00, Epost: [email protected] www.haug.no

Ståltau og løfteredskaper er trondheimsbedriftens hovedprodukt. De fleste industriaktører finnes på kundelisten, men maritim sektor har hele tiden stått i fokus.

Langsiktige relasjoner med produsenter og leverandører, samt økende lokal tilstedeværelse, gjør bedriften til en betydelig aktør og leverandør av løft, fortøyning og skipsutstyr.

– Sikkerhet og trygge løft er vår misjon. Vi jobber i et spennende marked, der kundene er både krevende og kunnskapsrike. Dette er ingen A4-bransje – det kreves at Erling Haug AS som leverandør må kunne trå til når det trengs, og levere skreddersydde løsninger til utfordrende marine operasjoner, sier administrerende direktør Kristian Steinshylla.

trekker nordoverDa oljevirksomheten kom til Midt-Norge på slutten av 70-tallet, bygde Erling Haug AS raskt opp en betydelig offshoreavdeling ved Vestbase i Kristiansund. Denne erfaringen tar de nå med seg nordover.

– De siste årene har hele offshorebransjen snakket om oljeboomen som står for tur i Barentshavet og Norskehavet. Vi har siden 2007 hatt en egen avdeling i Hammerfest med seks ansatte, og er godt rustet for økt aktivitet. Dette er helt i tråd med firmaets strategi om å satse på olje- og gassvirksomheten, og å være der det skjer, forteller Paal Haug Jenssen, markedssjef i offshoreavdelingen. Selskapet er også tilstede på Helgelandsbase i Sandnessjøen.

– Helgelandsbase er en viktig industriarena som forsyner store deler av aktiviteten i Norskehavet. Vi vet at virksomheten her vil øke, og sette sitt preg på både byen og landsdelen. Dette ønsker vi å være en aktiv bidragsyter til, sier Steinshylla.

store aktørerErling Haug AS har aktører som Statoil og Norske Shell, samt riggrederier som Odfjell Drilling, COSL, Saipem, Technip og Transocean på kundelisten. I tillegg til å være leverandør av et vidt varespekter, utfører selskapet en rekke tjenester innen kontroll, testing og sertifisering av løfteutstyr, fortøyings-materiell samt rednings- og sikkerhetsutstyr.

– Vi trår til når kunden har behov, og går ikke hjem før jobben er gjort. Arbeidsstokken vår er særdeles stabil, og besitter høy bransjekunnskap. Derfor har vi hatt vekst og utvikling i et krevende marked gjennom 75 år, og er stolte av vårt valgspråk: «En sikker forbindelse siden 1936», avslutter Kristian Steinshylla og Paal Haug Jenssen.

Erling Haug AS leverer skreddersydde løsninger til utfordrende løfte og forankringsoperasjoner innenfor markedsområdeneindustri,maritim,havbrukogoffshore.

the lifting knowHowthe lifting knowHow


AllMaritim AS er Norges ledende leverandør av oljevernutstyr til det internasjonale markedet. Med sine to hovedprodusenter, NOFI Tromsø AS og Noren Bergen AS, leverer AllMaritim AS innovative løsninger til over 30 land.

Det pålitelige høyhastighetssystemet NOFI Current Buster er sannsynligvis den beste opera-sjonelle teknologien tilgjengelig på oljevern-markedet i dag. Systemet kan taues i opp til fem knop og kom sammen med BoomVane/paravan brukes som et enbåtssystem. På den måten blir dette det mest kostnadseffektive systemet på mark-edet, og når vi samtidig vet at strøm- og vind-forhold gjør at tradisjonelle lenser mister oljen på ca. én knop, er dette fremtidens produkt.

NOFI Tromsø har nylig bevist at Current Buster er av det ypperste innen oljevern, med sin sterke andreplass under Wendy Schmidt Oil Cleanup X CHALLENGE i USA. Konkurransen kom som et etterspill av Deepwater Horizon-katastrofen, hvor flere titalls systemer av Current Buster var i aksjon under oppryddingsarbeidet.

FremtidsfokusAndre anerkjente produkter som AllMaritim lev-erer er oljeopptagere fra Noren Bergen AS. Noren Bergen utvikler og produserer oljeopptagere fra 15 til 350 m3, i tillegg til containere og tromler for oljelenser. De pålitelige offshore-skimmerene har vist sin styrke i aksjon, og innehar en stadig større markedsandel på verdensbasis. En fem års ramme kontrakt med EMSA på offshore-skimmere, i tillegg til andre store leveranser, understreker dette. Oljeopptagerne har et patentert system som gjør det mulig å ta opp alt fra lette til tunge oljer med samme skimmer.

Fremtidens oljevern er noe grupperingen i All-Maritim fokuserer mye på, og det brukes mye ressurser på FoU. NOFIs Nordkapp-lense er et resultat av dette; den er designet for å tåle store ytre påkjenninger som is og kulde. Arctic Protection, som er bruker av lensen ved STS-operasjoner, har også vært med i utviklingen og er svært fornøyd med de robuste egenskapene lensen innehar. Samme utvikling foregår hos Noren Bergen med å utvikle oljeopptagere som takler de arktiske utfordringene.

stor porteføljeBeredskapen til Goliat-feltet baseres blant annet på fiskebåter som en del av beredskapen. Dette er en modell som med stor suksess har vært i bruk i en årrekke av Servs/Alyeska Pipeline i Alaska, hvor det ved flere anledninger har blitt arrangert studi-eturer til etter initiativ fra blant annet AllMaritim. Som resultat av et flerårig samarbeid mellom opera-tør Eni Norge, partner Statoil, NOFO og Fiskar -laget Nord bygges det nå opp en ny og permanent beredskapsorganisasjon, bestående av lokale fiske-båteiere fra Finnmark.

En av hovedoppgavene til fiskebåtene vil være å slepe Current Buster for å samle og lagre olje. All-Maritim As har levert ti komplette enbåts Current Buster-systemer, i tillegg til oljevernbåten Nordic Seahunter og absorbent lenser. Denne beredskaps-modellen vil fokuseres på også i internasjonal sammenheng i årene som kommer.

AllMaritim er stolte av å kunne levere en rekke produkter som er anerkjent i oljevernsituasjoner over hele verden. Firmaet har en imponerende porte følje hos store internasjonale beredskaps-aktører som har brukt utstyret over flere år.

www.allmaritim.com

Vern for fremtiden

NOFI Northcape Boom.

FiskebåterioperasjonmedCurrentBuster.

NorenOffshoreskimmer.

fo

to

: en

i n

or

ge

/ol

je

ve

rn

.no



Over år har vi høstet erfaring og investert i ut styr som er spesielt tilpasset den regionen vi opererer i – et arktisk klima preget av is, kulde og mørketid, lange avstander, lav befolknings tetthet og komplisert logistikk. Dette gir helt spesielle operasjonelle betingelser som ikke uten videre kan sammenlignes med andre deler av landet. Gjennom fokus på ytre miljø og sterk vektlegging av sikkerhet, søker vi alltid etter å utføre en jobb vi selv er stolt av og våre kunder er fornøyd med.

Perpetuum har som mål at håndtering av avfall skal oppleves sikkert, trygt og enkelt for kundene våre. Ved et uhell er viktigheten av kort respons

tid ofte helt avgjørende for resultatet, og med vår 24timers beredskap er vi alltid tilgjengelig.

Perpetuum satser tungt på å være ledende innen avfallshåndtering fra petroleumsnæringen i nordområdene, samtidig som vi utfører tank vasktjenester på forsyningsskip og land baserte anlegg. Vi har et moderne deponi strategisk plassert i Balsfjord kommune der vi bl.a. tar imot borekaks og forurensede masser. Alt avfall kan leveres både sjøveien og med bil, og om ønskelig kan vi også besørge transport.

Perpetuum-gruppen▶ Skreddersydde totalavfallsløsninger▶ Stor kapasitet på slamsuging og høytrykksspyling▶ 4 tankanlegg for slop og spillolje med total kapasitet på over 3 500 m3

▶ Moderne deponi for mottak av forurensede masser og borekaks▶ Erfaring og utstyr tilpasset regionen vi opererer i▶ 24timers beredskapTlf.: 4000 2929www.perpetuum.no

Perpetuum-gruppen er Nord-Norges største privateide avfallsaktør, og er engasjert i hele verdikjeden for innsamling, håndtering og sluttbehandling av alle typer avfall.

kirkenes

tromsø

harstad

hammerfest

balsfjord

salangen

Tlf.: 4000 2929www.perpetuum.no

totalleverandør av avfalls tjenester i nordområdene

“By choosing NorLense, you choose to be equipped, trained andready.”

NorLense - setting the standard of Oil Spill Recovery

N o r L e n s e A S · F i s k e b ø l · 8 3 1 7 S t r ø n s t a d · T e l + 4 7 7 6 1 1 8 1 8 0 · w w w . n o r l e n s e . n o · f i r m a p o s t @ n o r l e n s e . n o

One-Stop-Shop Oil Recovery Equipment provider- Purchase or Leasing -



NorLense AS · Fiskebøl · 8317 Strønstad · Tel +47 76 11 81 80 · www.norlense.no · [email protected]


Kostnadse�ektiv erosjonssikringav kaiskråninger og i havnerHalv kostnad, svært lang levetidMarecoms erosjons-konsept gir bedre beskyttelse til lavere kostnad:Tåler ekstreme bølgekrefterSvært stabil og varigEnkel å installereKan enkelt brukes til reparasjon

Industrielt prefabrikkert:Tett, stålarmert og �eksibel betongforskaling gir en svært holdbar og robust konstruksjon. Betongdekket på illustrasjonen over veier omlag 170 tonn under vann, og ligger tett mot underlaget. Nedre ende sikres i en grøft.

Epost: [email protected]: 909 11 131, 950 62 798Adresse: Sminesgaten3, 8459 Melbu

Halv pris: Marecom-konseptet koster halvparten av tradisjonell metode. Dette viser beregninger gjort av Barlindhaug Consult AS ifm Svolvær-prosjektet. Dersom man tar levetids-kostnader med i beregningen vil Marecoms metode koste bare en brøkdel. Teknologien har �ere bruksområder der løsmasser skal beskyttes mot vannstrøm.

Teknologisk nyvinning

Les mer om erosjonssikring på www.marecom.no



N o r L e n s e A S · F i s k e b ø l · 8 3 1 7 S t r ø n s t a d · T e l + 4 7 7 6 1 1 8 1 8 0 · w w w . n o r l e n s e . n o · f i r m a p o s t @ n o r l e n s e . n o


totalleverandør av avfalls tjenester i nordområdene

Kjøkkensjefens anbefaling:Forrett: Reindyrcarpaccio Hovedrett: Lutefi sk Dessert: Pepperkakevariasjon Se hele julemeny på vår Facebookside “Rallar’n Pub og Kro”

QUALITY HOTEL GRAND ROYAL NARVIK KONGENSGATE 64 | T. 76 97 70 00 | [email protected] | choice.no

DEN ER FULL AV OVERRASKELSERÅRETS JULEMENY?

HAR DU PRØVD

QUA L ITY H OT EL G R A ND R OYAL NA R VI K KONGEN SGATE 64 | T. 76 97 70 00 | q.royal@choi ce.no | choi ce.no

Sommeren 2012 åpner vi vår nybygde og store skybar med restaurant.

Hos oss får du helt gratis parkering Scan QR-kode Grand

Møter, kurs, konferanser, konserter, bryllup, kon -firmasjoner, minnestund m.m. er bare noe av det vi har å by på. Hos oss har vi fasiliteter for både stort og smått. Vi står klar for dere.

I vårt flaggskip Royal Hall kan vi ta i mot 600 personer i kinooppsett. Dette gjør oss til en av de største konferansesentere i Nord-Norge.

Kjøkkensjefens anbefaling:Forrett: Reindyrcarpaccio Hovedrett: Lutefi sk Dessert: Pepperkakevariasjon Se hele julemeny på vår Facebookside “Rallar’n Pub og Kro” Se hele julemeny på vår Facebookside “Rallar’n Pub og Kro”



HAR DU PRØVD



Hos oss får du helt gratis parkering

Scan QR-kode Grand

600 personer til konferanse i narvik

Møter, kurs, konferanser, konserter, bryllup, kon-firmasjoner, minnestund m.m. er bare noe av det vi har å by på. Hos oss har vi fasiliteter for både stort og smått. Vi står klar for dere.


Kjøkkensjefens anbefaling:Forrett: Reindyrcarpaccio Hovedrett: Lutefi sk Dessert: Pepperkakevariasjon Se hele julemeny på vår Facebookside “Rallar’n Pub og Kro” Se hele julemeny på vår Facebookside “Rallar’n Pub og Kro”



HAR DU PRØVD



Hos oss får du helt gratis parkering

Scan QR-kode Grand

600 personer til konferanse i narvik

Møter, kurs, konferanser, konserter, bryllup, kon-firmasjoner, minnestund m.m. er bare noe av det vi har å by på. Hos oss har vi fasiliteter for både stort og smått. Vi står klar for dere.


600 personer600 personertil konferanse i narviktil konferanse i narvik

Documents

Agenda: Næringsutvikling i nord