9.02.2001 Brett opp ermene! - NTNUSmidsrød ved Institutt for bioteknologi, er skeptisk til forslaget og advarer universitetene mot å tro at de nå vil få tilgang på en gullgruve

LunkentIngen tok just bølgenav begeistring daalternative modellerfor ny fakultetsstruk-tur ble drøftet på åretslederseminar. – Utsetthele greia i noen år,sier enkelte dekanerog instituttstyrere somsynes de har nokannet å streve med.

Side 6 og 7

I svevet

En ny visjon sveverover tårnet på Forne-bu. Men kan den landes?

Side 10 og 11

Magisk framtidMer penger tilmaterialforskning kangjøre magiske tingmed framtida vår.

Side 12

– Hvor, sa du?De færreste har hørtom campusen på Valgrinda.

Side 16

Stopp tyvenBedre sikringstiltakhar gitt gledeligeutslag på tyveri-statistikken ved universitetet. Side 5

God på bunnenDriftsoperatør Frode Rø sper på lønna med nettsalg av akvarie-planter. Hans akvarier vinner nåinternasjonale priser.

Side 9

Mekker bladAud Beverfjord er redaktør av detarkeologiske tidsskriftet Spor.Men hun er bare én av mangetidsskriftmekkere ved NTNU.

Side 8

Les daglige nyheter på http://innsidaUT.ntnu.no/ Send tips til: [email protected]

Side 1 — Svart Cyan Magenta Gul

NTNUsinternavis

nr. 29.02.2001

Posten flyr sin vei

Brett oppermene!Statsråd Trond Giske brukte storslegga mot slappe norske

universiteter da han tirsdag holdt foredrag for NTNU-ledelsen.

Basert på egne studentopplevelser og erfaringer fra norske

studenter i Australia, som mener at ett semester der tilsvarer to

i Norge, hevdet han at de norske universitetene trenger en

hestekur. Tøffe grep varsles i «Mjøsmeldingen» i mars.

Giske vil gjøre store endringer i studiefinansieringen, samt i

eksamens- og evalueringsordningene. Han foreslår også at alle

instituttledere skal få fast ansettelse.

Side 2

FOTO

: JA

N E

RIK

KA

AR

Ø

Må han dele utbyttet av sine gode ideer?Mye tyder på at universitetene i framtidavil få utvidet rett til å tjene penger på deansattes gode ideer. Saken utredes nå av tonasjonale utvalg. En av NTNUs mest kjente og idérike forskere, professor OlavSmidsrød ved Institutt for bioteknologi,er skeptisk til forslaget og advarer universitetene mot å tro at de nå vil få tilgang på en gullgruve.

Side 14

Til tross for mange protester erdet nå helt klart at postkonto-rene på Gløshaugen og Dragvollblir stengt om ett år. Som erstat-

ning vil noen posttjenester troligbli utført i Tapirs butikker. Deansatte ved postkontoret på Gløs-haugen fikk vite om arbeidsgive-

rens beslutningav Universitetsavisa.

Side 3

FOTO: ARNE ASPHJELL

Startråd Trond Giske brukte storslegga mot slappe utdan-ningsinstitusjoner og elendigutnyttelse av studieåret da hanholdt foredrag på NTNUs lederseminar på Røros tirsdag.

– Den norske gjennomsnittsstudenten pålavere grad tar bare 11 vekttall i året ogjobber ofte bare 20 timer i uka med studi-ene. Sånn kan det ikke fortsette! tordnetstatsråden.

I et engasjert foredrag varslet han atuniversitetene må finne seg i nye og langttøffere krav i tida framover, og lekket kon-trollert fra den kommende stortingsmel-dingen om høyere utdanning i Norge. Gis-ke vil ha lengre semestre og gjerne tre iåret. Han vil stille større krav, både til stu-denter og til lærere. Evaluering og eksa-men skal legges helt om og effektiviseres.Institusjonene vil få bevilgninger etterhvor mange kandidater de klarer å produsere.

Uventet støtte. – Norske studenter iAustralia sa til meg at ett semester dertilsvarer to semestre i Norge når det gjel-der arbeidsbelastning. Likevel trives debedre der enn hjemme. De dro hjem fraen tur på byen sent en lørdag kveld ogsatte seg til å lese. Har noen av dere opp-levd det samme her i Norge? spurtestatsråden forsamlingen med 130NTNU-ledere.

I debatten etter foredraget fikk hanstøtte fra uventet hold. – Hele systemeter lagt opp til at jeg skal kaste bort tida mi.Jeg brukte et halvår på å ta ti vekttall.Men veldig lite av tida var undervisning.Det er ikke studentene som er late, mensystemet som ikke er produktivt nok, sa enav studentrepresentantene i Kollegiet,Tri-ne Viken Sumstad.

Utdanning = handelsvare. Stats-rådens begrunnelse for sine varsledekrav er den sterke konkurransen som vilkomme fra utenlandske universiteter ogrene kommersielle aktører. Giske vilruste opp universitetene for å møte ensituasjon der utdanning blir betraktet

som handelsvare. «De fire store» må viseat de er minst like effektive og holderlike høy kvalitet som konkurrentene. –Det gjør de ikke i dag, slo en nøkternstatsråd fast. Konsekvensen kan i løpetav ganske kort tid bli at studentene serseg om etter bedre tilbud.

Dette er glimt Giske lot forsamlingenpå Røros få av den kommende stortings-meldingen:

Ikke mer «bredde». Giske ga klarbeskjed om at han ikke vil støtte oppret-telsen av et femte universitet med etbredt fagtilbud slik som NTNU, UiO,UiTø og UiB har. Men samtidig skal flereinstitusjoner få rett til å tildele doktor-grader innenfor bestemte fagområder, ogstatsråden ville ikke svare på om regje-ringen vil tillate nye, «smalere» univer-sitet.

Ny gradsstruktur fra høsten 2002,med standard utdanningsløp på tre plussto år etter internasjonal modell (Bache-lor og Master), et forslag Giske er tryggpå vil få flertall i Stortinget. Men stor-tingsmeldingen vil inneholde forslag omen generell hovedmodell, som kan fravi-kes for enkelte studier, f.eks. medisin ogsiv.ing. Fram til neste høst skal departe-mentet gå gjennom høyskoler og univer-siteter for å se hvordan modellen passer.

Eksamen og evaluering. – Det ernødvendig med en revolusjon på detteområdet, sa Giske. Han ønsker at detskal stilles større krav til arbeidsinnsatsunderveis, og vil innføre «mappe-evalue-ringer». Her mente han at det var mye ålære av dagens opplegg på Gløshaugen: –Jeg har ingen tro på læring gjennomosmose, at kunnskap siver inn i porenebare du beveger deg lenge nok rundt påuniversitetet. Man kommer ikke utenomat studentene må jobbe med fagene.

Bevilgninger. Statsråden varslet aten større del av bevilgningen vil blibasert på vektallsproduksjon. Universi-tetene vil få betalt etter hvor mange kan-didater de klarer å utdanne. – AUFfinansierte riktignok virksomheten sin igamle dager ved å telle antall medlem-

mer, men moderne universiteter kanikke drives slik, sa han.

Studiefinansieringen legges om.Giske vil foreslå et nytt system som skalgjenreise heltidsstudenten. – I dag er detfaktisk mulig å få utbetalt studielån ogstipend for to år, til sammen 130 000 kro-ner, uten å studere én dag. De som lagetdette systemet, må ha vært i blandings-rus, tordnet Giske. I stortingsmeldingenvil det bli foreslått at stipendutbetalin-ger skal knyttes til de vekttall som stu-dentene tar.

Internt styreflertall. Giske påpekerat universitetene har et spesielt sam-funnsansvar, og ikke kan drives som van-lige bedrifter. Han går derfor inn for atuniversitetenes egne, valgte represen-tanter fortsatt skal ha styreflertall. Mensamtidig varslet han at «den eksternerepresentasjonen i institusjonen skalstyrkes vesentlig», uten å konkretiserehvordan dette skal gjennomføres i prak-sis. Generelt ønsker han en sterkereledelse ved universitetet, med størreansvar og større frihet til å foreta strate-giske valg.

Instituttledere. Statsråden menerdet er vanskelig å være instituttleder idag. Til denne posisjonen blir gjerne «denfremste blant likemenn» valgt. Det girikke nødvendigvis legitimitet som leder. Istortingsmeldingen vil det derfor bli fore-slått at instituttlederjobbene skal lysesut som faste stillinger.

Forskningsfinansieringen. Giskeønsker seg et klarere skille mellombevilgningene til forskning og utdanning.Universitetene bør få større frihet til åforvalte sine egene forskningsmidler.

Ellers var det verdt å merke seg at Gis-ke lovte at Norge i løpet av en treårsperi-ode skal opp på gjennomsnittlig OECD-nivå når det gjelder forskningsbevilg-ninger. I kroner betyr dette en økning påflere milliarder.

JAN ERIK KAARØ[email protected]


2 UNIVERSITETSAVISA NR. 2 – 12. FEBRUAR 2001

ppåå ddaaggssoorrddeenneenn«Universitetet er en af de mest moderne virksomheder i

videnssamfundet, men den defensive, klagende attitude målægges på hylden hvis vi skal videre...»

Den nye danske utdanningsminister Margrethe Vestager til den danske Universitetsavisen 1-2001.

I visse primitive kulturer tror manat ved å skade en figur som ligneren fiende, kan man også rammeden virkelige personen. En tilsva-rende logikk synes i vår kultur ågjelde for bruk av ord. Den som harvunnet kampen om en betegnelse,har skaffet seg førsteretten ogsåtil innholdet. Og dette gjelder langtutover å sikre seg en gunstig inn-gangsadresse på nettet.

Akkurat nå har vi en strid ombegrepet IT eller IKT, informa-sjons- og kommunikasjonsteknolo-gi. Vi har hatt en sterk økning iopptak i IT-studier. Litt avhengigav hvorledes man begrenser defi-nisjonen av IT, utgjør dette mellom20 og 30 prosent av opptaket tilsivilingeniørstudiet ved NTNU.Alttyder på at det vil være stort behovfor disse kandidatene i fremtidenssamfunn.

Denne oppbyggingen kreverselvfølgelig ressurser i form avbåde friske midler og omdispone-ringer. Da er det bekymringenemelder seg rundt omkring. Alle eropptatt av å presisere at de ogsådriver med IKT som et naturlig oguunnværlig hjelpemiddel i bådeundervisning, forskning og yrkes-utøvelse. Dessuten, hevdes det, vilsannsynligvis den viktigstenæringsutvikling i Norge hvor IKTer involvert, være i grenseområ-dene mellom IKT og bruk av IKT-teknologien i et anvendelsesområ-de.

Alt dette er riktig og troverdig,men IKT er mer enn grenseflaterog anvendelser. Som basis forutviklingen også av anvendelser,må vi ha solide miljøer som bådekan utvikle disiplinen og gå inn isamarbeidsrelasjoner med andre.For å bruke en analogi: Bruk avmatematikk og matematiskemodeller inngår i svært mange fag-områder. Men det gjør ikke bru-kerne til matematikere eller min-sker behovet for de matematiskefagdisipliner. IKT som område ermer omfattende enn matematikk.Vi bør derfor verken frykte veksteni antall studenter eller tanker omå opprette et eget fakultet. Ellertror vi på ordmagiens kraft til åvære utelukkende for alle andre?

Rektor EmilSpjøtvoll

Tro på ordmagi?

ledelsen har ordet Tøffe krav fra statsråden

ILLUSTRASJON: ELIN HORN


3UNIVERSITETSAVISA NR. 2 – 12. FEBRUAR 2001

nnyyhheetteerr Alltid oppdaterte nyheter på http://innsidaUT.ntnu.no/

Posten står på sitt, ognekter å etterkommeønsker fra NTNU omikke å legge ned post-kontorene på Dragvollog Gløshaugen. Menposttjenester skal detlikevel bli.

20-30 000 brukere mister sinefilialer når Posten i februar 2002stenger lukene på Gløshaugenog Dragvoll. Beslutningen om atpostkontorene skal overføres tilPost i Butikk, er endelig.

– Det finnes ingen gode argu-menter til å legge ned postkon-torene på Dragvoll og Gløshau-gen, skriver universitetsdirektø-ren Vigdis Moe Skarstein og tid-ligere studenttingsleder Chris-ter Heimtoft i et brev til Posten.De mener at gode salgsresulta-ter, overskudd, stor kundegang,kundetilfredshet og tetthet avstudenter og ansatte er aspek-

ter som tilsier at filialer må opp-rettholdes slik de fungerer i dag.

Vanskelig for Tapir. Postenser for seg et samarbeid medTapir om posttjenestene. Tapirsadministrerende direktør, HansGunnar Auganes, velger imid-lertid å sitte på gjerdet.

– Vi kommer ikke til å ta ini-tiativ overfor posten, sierAuganes som velger å vente påhva NTNU mener om saken. Tilstudentavisa Under Dusken,som omtalte saken tidligere ihøst, var Auganes mer klar i sintale:

– Rent fysisk er det vanske-lig for Tapir å overta Postensfunksjoner. Da vil vi få enormeplassproblemer. Den ekstrabelastningen på personalet måogså tas i betraktning.

Studentene hadde nok værtbest tjent med at Posten opp-rettholdt til budet selv, sa han.

Men ikke for Posten. Deter Norges-gruppen som skalhjelpe Posten å overføre fra fili-

al til butikker og kiosker.Tapir er assosiert medlem av

Mix-kiosk-kjeden, som er i Nor-ges-gruppen. Dette gjør at Tapirkan være aktuell samarbeids-partner for Posten.

– Løsningen som det jobbesmed internt i Norges-gruppen,er overfor Tapir, sier Roar Aks-dal, regionsleder i Post i ButikkTrondheim. Posten vil i løpet avfebruar kalle inn til møte hvorNorges-gruppen, NTNU, ogandre impliserte parter blir invi-tert.

– Men Tapir-butikkene påGløshaugen og Dragvoll er jo alt-for små? Det er umulig å ha fleretjenester der?

– Det har du helt rett i. Jeghar også fått signaler på det fraMix. Løsningen de jobber medinternt i Norges-gruppen, er åetablere en Post i Butikk-del ikontakt med bokhandelen.

Hva skjer hvis dere ikke blirenige?

– Vi fra vår side er i hvert fallløsningsorientert. De signalenevi har fått fra Norges-gruppen, er

at det med Tapir, det ordner seg.Jeg tror også det. Hvis det motformodning ikke skulle væreaktuelt, vil vi forsøke alle løs-ninger for å finne en samar-beidspartner. Enten med admi-nistrasjonen eller med andre dri-vere på campusene, sier Aksdalsom lover at det ikke vil gå endag uten et posttjeneste-tilbud.

Aksdal lover også store Posti Butikk-avdelinger med disksom kan betjene to kunder sam-tidig. Det vil også være selvbe-tjent PC for personer med nett-bank, opplyser Aksdal som sierat de skal dekke kundenesønsker:

– Er det behov, lover vi at viskal ha åpningstid som dekkerdet behovet.

TORE [email protected]

Postansatte påGløshaugen ogDragvoll visste ikke omden endelige beslut-ningen om at postenblir butikk. Nå risike-rer de å miste jobbene.

Tirsdag morgen fortalte Univer-sitetsavisa de postansatte påGløshaugen om at beslutningenom å overføre deres postkontortil Post i Butikk, er endelig. Selvvar de uvitende om at det varblitt fattet en endelig avgjørelse.En annen ansatt på Team Elge-seter, som utgjør postkontorenepå Gløshaugen og i Elgesetergate, fikk beskjed på e-post senttirsdag. Skuffelsen over å ikkebli informert ordentlig, var storbegge steder.

Slett behandling. Tillits-valgt for de ansatte i posten iTrondheim, Tore Strøm, erskuffet over personalpolitikkensom han mener har vært fordårlig.

– Hele behandlingen avsaken har vært preget av dårligstruktur. Dette er slett, sierStrøm om informasjonen fraledelsen. Han mener saken i rea-liteten har vært avgjort siden isommer, til tross for at det hardiskusjoner om alternative løs-ninger etter det.

Avdelingsdirektør MonaHafeld i Posten avviser at detikke er blitt informert om denendelige avgjørelsen. Hun visertil et brev som er sendt 1. febru-ar til de impliserte partene, og

til informasjon som er gitt inovember. Hun stiller seg ufor-stående til at de postansatte påGløshaugen og Dragvoll ikke harfått beskjed.

Usikre tider. Hva som skjermed arbeidsplassene for de påGløshaugen og Dragvoll, erhøyst usikkert. Ved en overfø-ring til Post i Butikk er det ikkelenger Posten som har arbeids-giveransvaret, men den butik-ken, for eksempel Tapir, som til-byr de nye posttjenestene. Deter opp til butikken hvem de vilansatte. Postkontoret påDragvoll er knyttet til postkon-toret på Moholt som i framtidaskal være posthandel. Her vilansiennitet og kvalifikasjonervære avgjørende for en framti-dig jobb.

Halmstrå. På Gløshaugen ogElgeseter er det også eventuellesamarbeidspartnere som vilbestemme om det fortsatt vilvære jobb for de ansatte. Etterdet Universitetsavisa erfarer,foregår det planarbeid om enposthandel for Team Elgeseter.Det er lite trolig med en selvbe-tjent posthandel på Gløs-haugen. Til det er trafikken påsommeren og i desember/janu-ar for lite, og plassen for liten.Da kan det heller være aktueltmed en posthandel lokalisert inærheten eller på RiT. En slikposthandel vil trolig sikre defleste postansatte på TeamElgeseter på Gløshaugen sinjobbframtid.

Avdelingsdirektør MonaHafeld bekrefter at hun også harhørt om disse planene, men hun

forholder seg til planene somforeligger i dag. Hun smugåpnerlikevel døren opp for nye forslag.

– Men de skal være veldig,veldig godt begrunnet. Per i dager beslutningene om Dragvoll,

Gløshaugen og Elgeseter ende-lig.


Postlukene stenger om ett årFakta:Fra 1. juni 2001 og ut nesteår blir samtlige postkonto-rer slik vi kjenner, gjort omtil Posthandel eller flyttetinn i butikklokaler.Posthandel er Postens nyeflaggskip hvor skrankeneforsvinner til fordel for selv-betjening, et utvidet vareut-valg, som for eksempelbøker og cd-er, samt post-og banktjenester og et sen-tralt plassert IT-torg. Posteninngikk i september i fjor enavtale med NorgesGruppenog Norske Shell om å leggeposttjenester inn i 750butikker og bensinstasjoner.NorgesGruppen drifterstore dagligvarekjeder somJoker og Kiwi Minipris, oghar i tillegg et nært samar-beid med flere frittståenderegionale kjeder og butik-ker, som Bunnpriskjeden.

Fikk beskjedgjennom luka

Poststyrer Stein Larsen og kunde-behandler Lillian Angen leser brevet som de får av Universitets-avisa, hvor det står at postkontoretskal overføres til Post i Butikk.

FOTO: TORE HUGUBAKKEN.


4 UNIVERSITETSAVISA NR. 2 – 9. FEBRUAR 2001nnyyhheetteerr

– og studiedirektørener klar for nye utfor-dringer.

Studiedirektør Jon Walstad harsittet i direktørstolen siden slut-ten av oktober. Personellav-gangen fra denne delen av admi-nistrasjonen var stor siste år,men nå er nye seksjonssjefer påplass og enheten er klar til å tafatt på utfordringene, lover Wal-stad.

Integrering. En av de størreutfordringene er å integrere detoverflyttede personellet vedSenter for etterutdanning hosAllforsk med Studieavdeling-ens Seksjon for fjernundervis-ning, etter- og videreutdanning.Sistnevnte holder i dag hus påValgrinda, men skal flyttes tilpaviljong A på Dragvoll, sam-men med Allforsk-gjengen.

Å realisere den nye under-visningsstrategien som Kollegi-et har vedtatt, blir en annen vik-tig oppgave for Studiedirektørenog hans stab. Dette innebærer

blant annet muligheter for nyeeksamensordninger med mervekt på prosessevaluering under-veis i studiet, og mindre fokuspå den store, avgjørende eksa-men i faget.

– Vår daglige hovedutfor-dring er å gi studentene den ser-vice de har krav på, sier studie-direktør Walstad. For at studen-tene skal få den hjelp de treng-er, har Studieavdelingen inngåttet nært samarbeid med Sam-skipnaden. – Studier og stu-dentvelferd henger nært sam-men, presiserer Walstad.

Ny leder for seksjon Stu-dentservice er Anne SølbergEllingsen, som kommer fra enstilling som avdelingsleder vedDet medisinske fakultet. Tidli-gere personalsjef Knut Veium erny leder for Fakultetsservice.Begge seksjonene har personellbåde på Dragvoll og på Gløs-haugen.

ARNE [email protected]

«Ny» studie-avdeling på plass

Studiedirektør Jon Walstad ser avslappet ut. Det er fordi han har fått på plass personkabalen og er klar til å ta fattpå de strategiske oppgavene. FOTO: ARNE ASPHJELL

Foreløpig har NTNUklart seg noenlundebra gjennom vinter-kulda.

På historiestudentenes hoved-fagslesesal på Dragvoll var detbare 13 plussgrader da minus-gradene herjet som verst uten-dørs i forrige uke. Det kan hahatt å gjøre med frosne varme-batterier. Og på Kalvskinnet før-te frosne tappevannsledningertil lekkasjer som gjorde skade påenkelte studentarbeidsplasser.

Men etter hva Teknisk avde-ling kjenner til, har kuldebølgenbare ført til bygningstekniskeproblemer hittil i vinter. Det erikke rapportert om forsknings-

aktivitet som har blitt skadeli-dende.

Selv om blåfrosne fingre nep-pe er det beste incitament foreffektiv studering og forskning.

Varierer mye. Kursene vedNTNU er hovedsakelig basertpå vannvarme, og er ikkeberegnet på å dekke elektriskoppvarming. Det er derforbegrenset hvor mange vifteov-ner man kan plassere rundtomkring. Brannteknisk er slikeløsovner også en uheldig løs-ning.

– Automatikken skal i prin-sippet ivareta innendørstempe-raturen. Men av ulike grunnerkan den likevel variere mye, ogsåinnenfor samme bygg. Når vi fårmeldinger om for lave tempera-

turer innendørs, prøver vi å kjø-re opp varmekursene så mye detåler. Vi prøver også å forhøyetemperaturen på innblåst ven-tilasjonsluft, sier vedlikeholds-sjef Kåre Langøy ved Tekniskavdeling.

– Vi er imidlertid heltavhengige av at folk selv melderfra når gradestokken kryperunder det akseptable. Ring Tek-nisk avdeling på telefon 73 5954 15, så skal vi se hva vi kangjøre. Men vi må nok bare levemed at vi ikke alltid kan gå i t-skjorte innendørs, sier KåreLangøy.

LISA [email protected]

– For dårlig tilbud fraLånekassen til norskestudenter som vil stu-dere utenlands, menerutenlandsstudentenesinteresseorganisasjon.

179 utenlandske læresteder del-tok denne uka på Europas stør-ste jobb- og utdanningsmesse påSjølyst.

– Det er fascinerende å se at40% av utstillerne på messen erutenlandske universiteter oghøyskoler. Ekstra spennende erdet å se at land som Spania, Slo-vakia, Polen og Sør-Afrika er

representert. Utenlandske lære-steder er utvilsomt bedre påmarkedsføring enn norske. Sam-tidig som nærmere ti prosent avnorske studenter reiser ut, erbare omkring tre prosent av stu-dentene ved norske institusjo-ner utenlandske statsborgere.Dette er lavere enn OECD-snit-tet, sier president Eirik Bogsnesi ANSA, norske utenlandsstu-denters interesseorganisasjon.

I fjor studerte over 14 000norske studenter i utlandet.

Dyrt. Det er ikke gratis å stu-dere i utlandet. Lånekassenkan gi opptil 51 340 kr for dek-ning av skolepenger i 2001-

2002, men bare på utvalgtefagretninger.

– Dette er på langt nær nok,sier Bogsnes. – Skolepengene erofte atskillig høyere enn hva stu-dentene kan få fra Lånekassen isåkalt gebyrstipend. Det er ikkeuvanlig med mellom 80 000 og120 000 kroner i skolepenger iutlandet per år. Dette betyr atstudenter uten ressurssterke for-eldre ofte ikke har mulighet til åstudere i utlandet.

– Det er en misoppfatning atnordmenn er melkekyr for uten-landske universiteter. Det vir-ker som om mange politikeretror at dersom Lånekassen økergebyrstipendet, så vil utenland-ske universiteter øke skole-

pengene sine. Norske studentermed støtte fra Lånekassenutgjorde i 1999/2000 under 0,4prosent av betalende utenlands-studenter i USA og i overkantav 3% av de betalende uten-landsstudentene i Storbritannia.Skolepengene vil neppe øke selvom nordmenn får dekket en høy-ere andel av skolepengene frastaten, sier Bogsnes.

Ingen egen norsk kø. Enannen myte er at det er enklerefor nordmenn å komme inn påskoler i utlandet fordi vi måbetale skolepenger.

– Det er ingen egen kø fornordmenn som vil studere iutlandet. Nordmenn konkurre-

rer om plassene på like vilkårmed alle andre søkere. Tall fraStorbritannia viser at en høy-ere prosentandel av svenske,danske og finske søkere tilbachelorstudier i Storbritanniafikk plass, enn norske søkere,sier Bogsnes.

EU-medlemmer betalerikke skolepenger som nord-menn. Hele 64 prosent av allefinske søkere kom inn, mens54.6 prosent av norske søkereble tatt inn. For Danmark ogSverige var tallene 58 prosentog 56.2 prosent, heter det i enpressemelding fra ANSA.

Du kan lese mer om ANSApå www.ansa.no

– Norske studenter er ikke melkekyr i utlandet

Kuldeproblemer under kontrollBrannalarmanlegg som ikke erferdig funksjonstestet og nød-lys som ikke er installert. Detteer to av manglene som blirpåpekt i en statusrapport omRealfagbygget. Rapporten påvi-ser først og fremst mangler i detbranntekniske utstyret og dårligtilrettelegging for funksjons-hemmede.

Det blir blant annet pekt påat enkelte stål- og aluminiums-dører har en tendens til å sigeslik at nødfunksjonen som skalåpne dørene i tilfelle brann, ikkefungerer som forutsatt.

For synshemmede er denutstrakte bruken av glass idørene et problem. Rapportennevner både svingdører og side-dører i inngangspartiet og kor-ridordører. Dette kan også være

et problem for folk med normaltsyn. Dårlige fargekontraster påsøyler trapper uten skikkelkigsikring er andre mangler.

I deler av bygget er det formye støy og dårlig akustikk.Støynivået er generelt for høytog romklangen merkbart ube-hagelig i alle kontorer som erstørre enn 9,5 kvadratmeter.

Rapporten oppsummerer atNTNU forutsetter at Statsbyggferdigstiller bygget i sin helhetog tar ansvar for oppfølging avmanglene som er påvist.

Mangler i Realfagbygget


5UNIVERSITETSAVISA NR. 2 – 9. FEBRUAR 2001 nnyyhheetteerr

For å komme inn på et ameri-kansk universitet må du ta eneller flere standardiserte prøver:TOEFL: Test of English as aForeign Language.SAT: Scholastic Aptitude Test(lavere nivå).GRE: Graduate Record Exami-nation (høyere nivå).GMAT: Graduate ManagementAdmission Test (for business-stu-dier).

Utenlandske søkere tilNTNU må også dokumenteresine engelskkunnskaper ved å taTOEFL-test. En vellykket gjen-nomføring av disse testene kre-ver et visst minimum av kunn-skaper i engelsk. For en del stu-denter fra den tredje verden erdet ikke alltid at språkkunn-skapene er på et tilfredsstillendenivå. TOEFL-testen, så vel somde andre testene, skal bidra til åluke bort studenter som språkliger så svake av de at de vil ha pro-blemer med å følge undervis-ningen.

Men drivkraften for å skaffeseg høyere utdanning i et vestligland er sterk hos mange. Ifølgesiste nummer av den amerikan-ske avisa The Chronicle of Hig-her Education, er det enkeltesom tyr til uredelige metoder forå slippe gjennom nåløyet. Å fåen stand-in til å ta testen for seger en mulighet, men da risikererman lett å bli avslørt.

Ny type test utvikles. For-di så mange av Kinas ungesøker seg til utlandet for uni-versitetsstudier, er «opptaksbi-stand» blitt en business somhar vokst seg stor. Konsulent-hjelp til å skrive CV og essayser blitt vanlig. I universitetsom-rådet i Beijing ligger NewOriental School som mottarover 70 000 studenter fra heleKina for å gjennomgå forbere-dende kurs for standardiserteopptaksprøver. De amerikanskeorganisasjonene som adminis-trerer testene, er ikke helt be-geistret for denne virksomhe-

ten. Skolen kopierer prøveruten tillatelse, prøver som ikkeskal være allment tilgjengelige,som de selger og bruker til ådrille sine elever. Gjennomdette opplegget utvikler stu-dentene et vokabular som eregnet for å komme gjennom tes-ten, men som for øvrig er gan-ske begrenset. Skolen harutviklet en «Chinese-style solu-tion» for å score høyt i testene,skriver The Chronicle. Derfor erde amerikanske test-organisa-sjonene nå i gang med å lage enny generasjon tester der detskal bli verre å «drille» seg tilgode resultater.

Flinke ved NTNU. RagnhildBrakstad ved Internasjonalseksjon har i flere år tatt håndom opptaket av utenlandskestudenter ved NTNU. Hun harinntrykk av at kinesiske stu-denter er blitt bedre i engelskde senere årene, spesielt de somkommer fra Shanghai-området.Noen av de eldre studentene fraKina er fortsatt ganske dårligei engelsk.

– En del studenter fra Kinasynes å ha dårligere språkligeferdigheter enn det resultatet fraTOEFL-testen skulle tilsi, sierBrakstad, uten at hun kan si noe

sikkert om dette skyldes at dehar «pugget» testen.

Brakstad har også erfart for-falskning og uriktige overset-telser av vitnemål fra Kina. Enkinesisk søker hadde så eksep-sjonelt gode papirer at hun blemistenksom og sjekket medlærestedet. Der var studentensnavn ukjent. Når studenter selvoversetter sine vitnemål til eng-elsk, hender det at de blir «pyn-tet» litt på. Brakstad understre-ker at problemet med forfalsk-ning av vitnemål gjelder forsvært mange søkerland og at

Kina ikke er verre enn mangeandre utviklingsland.

Brakstad legger til at deutenlandske studentene vedNTNU gjør det svært bra. Utenat det er gjennomført noenundersøkelse på dette, synesstrykprosenten å være lavereenn blant de norske studentene.Utenlandske studenter har ogsåfå forsinkelser i studiet.


Opptakstester endresfor å hindre juks

Ragnhild Brakstad har erfart at en del utenlandske studenter har dårligerespråkferdigheter enn det TOEFL-testen skulle tilsi.

FOTO: ARNE ASPHJELL

En del studenter fra den tredje verden tyr til juksfor å få plass ved vestlige læresteder. Få tilfellerer oppdaget ved NTNU, men de internasjonalestandardtestene blir nå endret.

NTNU har flest studenter under detsåkalte kvote-programmet i Norge.

Høsten 1994 etablerte KUF kvo-teprogrammet for studenter frautviklingsland og Sentral- ogØst-Europa. Kvoteprogrammetshovedmål er å yte utdannings-bistand som et ledd i å bygge oppstudentenes hjemland. En annenmålsetting er å gjøre det muligfor studenter fra disse landene ådelta i internasjonaliseringspro-sessen.

41 høyere utdanningsinsti-tusjoner i Norge deltar i ord-ningen, og NTNU har landetsstørste institusjonskvote med179 plasser. I 2000 studerte 197kvoteprogramstudenter vedNTNU, derav 118 ved de inter-nasjonale masterprogrammeneog 76 ved doktorgradsstudier.Hovedtyngden av kvotepro-gramstudenter kommer frautviklingsland, bare 28 av de 197kom fra Sentral- og Øst-Europa.

Ti masterprogram. Tilbud-et av internasjonale masterpro-grammer ved NTNU har øktjevnt de senere årene. Til sam-men tilbys nå ti ulike program-mer. Nå er også programmerinnen allmennvitenskapeligestudier kommet med i porteføl-jen. I 2000 studerte 190 studen-ter ved de internasjonale mas-terprogrammene. Av disse ble118 studenter finansiert underkvoteprogrammet, 63 underNorad-stipendiatprogrammet,og 9 hadde annen finansiering.

Det er programmene innenPetroleum Engineering/Geosci-

ence som har flest masterstu-denter, til sammen 59 i fjor. Åtteav de ni studentene med annenfinansiering studerte ved disseprogrammene – fem fra Iran(finansiert fra den iranske stat),to fra Azerbadjan (finansiert avOlje- og Energidepartementet),og en hver fra Venezuela ogAngola.

Integrert. Etter at siv.ing.-studiet ble femårig, har det nålykkes å integrere masterpro-

grammene i det regulære fagtil-budet ved NTNU. Unntaket erHydropower Development somfortsatt kun tilbys for studenterfra utviklingsland. For de all-mennvitenskapelige master-programmene er undervisning-en integrert med hovedfagsut-danningen.

Integrert undervisning inne-bærer at norske og utenlandskestudenter studerer i samme klas-se der undervisningen holdes påengelsk. Dette gir de norske stu-

dentene en unik mulighet til åstyrke sine engelskkunnskaper,samtidig som de får impulser fraandre kulturer og større kjenn-skap til hvordan faget undervi-ses i andre land.

Faglig forum. Det er nå eta-blert et faglig/administrativtforum for de internasjonalemasterprogrammene. Forumethar nylig hatt sitt første møte,og hensikten er å drøfte faglige,administrative og økonomiske

spørsmål i tilknytning til pro-grammene. Her kan det til fel-les nytte utveksles erfaringerom finansieringsordninger, eks-kursjoner og samarbeid medinstitusjoner ute.


Flere studenter fra utviklingsland til NTNU

Mens NTNU i 1998 ble frastjåletverdier for 522 400 kroner, ogåret etter for 210 000 kroner,viser fjorårsstatistikken at ver-dien av stjålne gjenstander varpå 186 000 kroner. Dette fordel-te seg på 15 rapporterte tyveri-er. – Jeg antar nedgangen skyl-des at vi har installert en god delsikringssystemer i det siste, sieravdelingsleder Geir Magne Rota-bakk ved Sikkerhets- og ser-viceseksjonen.

Men han understreker atingen kjenner det eksakteomfanget av tyverier ved NTNU.– Vi får neppe beskjed om alt,sier han.

Flere alarmer. Det er særliglett omsettbart datautstyr somer utsatt for å bli stjålet. Påslutten av fjoråret forsvant detfor eksempel åtte bærbare PC-er. Også audiovisuelt utstyr erpopulær vare. – Selv ting somer låst fast, blir tatt. Tyveneklipper av festeanordningene,tar utstyret under armen og

går, forteller Rotabakk.Når statistikken likevel viser

en gledelig nedgang, kan detblant annet skyldes at de flestedatasalene nå har fått PC-alarm.Hvis en ubuden gjest forsøker åfjerne en maskinen, uler alar-men både på datasalen og i vakt-disken. Det er også innført ster-kere adgangskontroll og mervideoovervåking av såkalt stra-tegiske steder, som for eksempelinngangspartier. – Vi har trevideoskjermer i vakta, som gårdøgnet rundt, sier Rotabakk.Han har eksempler på at folkhar blitt filmet på vei ut medtyvegods under armen, og sidenblitt identifisert på politikam-meret.

Men det tilhører sjeldenhe-tene at tyvegodset kommer til-bake til sin rette eier.


Nedgang i tyverier ved NTNU

I vakta ser de hvadu gjør!

FOTO:

TORE HUGUBAKKEN

I fjor ble det rapportert tyverier for 186 000 kro-ner ved NTNU. Det er et relativt sett pent tall.


6 UNIVERSITETSAVISA NR. 2 – 9. FEBRUAR 2001nnyyhheetteerr

Høringsnotatet om framtidigfakultets- og instituttstruk-tur inneholder to hoved-modeller; fusjonere flere avde nåværende fakultetene,eller gjennomføre en meromfattende reorganisering.Et tredje alternativ kan væreå beholde dagens strukturuendret.

Den mest radikale modellen innebærer atalle fakultetene blir delt opp og at insti-tuttene settes sammen i helt nye kon-stellasjoner. Omorganiseringen kan ogsåføre til endringer i en del institutter, menutgangspunktet for notatet er at disku-sjonen i første omgang skal dreie seg omorganiseringen av fakultetsnivået. Nota-tet ble presentert for hele NTNUs ledelseunder et seminar på Røros tirsdag ogonsdag. Samtidig gikk startskuddet forhøringsrunden, som skal vare til 1. mai.Dekanene ved NTNU utgjør en sty-ringsgruppe for prosessen.

Reorganisering eller fusjon?Som tabellen til venstre viser, innehol-der «fusjonsmodellen» to alternativer,der antall fakulteter er redusert til hen-holdsvis seks og åtte. «Reorganiserings-modellen» har også to alternativer, medsju fakulteter i begge. Modellene erganske like når det gjelder organise-ringen av Medisin, Historisk-filosofiskog SVT. Begge skisserer en kobling

mellom Arkitektur, plan og billedkunstog Bygg og miljøteknikk. Resten avNTNUs nåværende enheter vil bliomorganisert uansett hvilken modellsom blir valgt, og mest følbare vilomkalfatringene bli i teknologimiljø-ene.

Eget teknologifakultet? Hørings-utkastet har et eget kapittel som drøf-ter et forslag om å opprette et eget tek-nologifakultet. Hovedargumentet for åsamle teknologiutdanningen er knyttettil behovet for en enklere og bedreadministrasjon av siv.ing.graden. Skep-tikerne er redd for at teknologifageneskal bli isolert fra resten av universite-tet og bringe forholdene tilbake til derde var før opprettelsen av NTNU. Detblir også framhevet at en sammenslå-ing kan medføre at teknologimiljøenevil miste innflytelse i styre og stell.

Gevinst og omkostninger En nystruktur med færre og større enheterskal føre til innsparinger og mer effek-tiv administrasjon og ledelse. Mindreressurser vil gå med til styring ogledelse, – innsparingspotensialet eranslått til én million kroner årlig forhvert fakultet som legges ned. En til-legsgevinst skal være at kontaktenmellom fakultet og universitetsledelseblir enklere og mer oversiktelig.Forholdet mellom fakultet og institut-ter kan derimot bli mer komplisert,fordi fakultetene vil få større bredde, haansvar for studier fra flere faglige tra-disjoner, og omfatte flere institutt.

SYNNØVE [email protected]

Hele høringsnotatet er lagt ut på«Innsida» (intranettet).

To modeller til ny organisering av NTNU

Felles skjebne, felles trøst Samtlige forslag til ny fakultetsstruktur innebærer at Vitenskapsmuseet (VM)og Program for lærerutdanning (PLU) opphører som selvstendige enheter. Idebatten på Røros-seminaret kjempet deres talsmenn for enhetenes fortsatte

eksistens.– Vi er bare en liten pølse i slaktetida, men både PLU

og VM er enheter som på mange måter er annerledes ennfakultetene, sa PLU-leder Svein Lorentzen (til høyre på

bildet). Han etterlyste en grundiganalyse av hvilke enheter som gjøren god jobb, før man begynner åtegne nye organisasjonskart.

Nestleder Asbjørn Moen (tilvenstre) på Vitenskapsmuseet

pekte på at museene ved uni-versitetene i Bergen og Oslo,som tidligere var underlagtfakulteter, nylig har blittskilt ut som selvstendigeenheter. Nå tyder mye påat NTNU altså vil gå stikkmotsatt vei. Og helt tom-hendt reiste ikke Moen og

hans sjef, museumsdirektørArne B. Johansen, hjem fra

Røros. På tampen antydetrektor Spjøtvoll at museums-samlingene i «nye NTNU» kanfå samme status som Univer-

sitetsbiblioteket har i dag.

FOTO

: JA

N E

RIK

KA

AR

Ø


7UNIVERSITETSAVISA NR. 2 – 9. FEBRUAR 2001 nnyyhheetteerr

Stewart’s corner

With words that express ‘part of ’or ‘an amount of ’ something,such as:A lot of Lots ofHalf of A quarter ofA third of All ofAny SomeNone of Most ofthe verb agrees with the follow-ing subject. Thus the abovewords that are sometimestermed predeterminers can beignored when it comes to decid-ing whether to use a singular orplural verb. Examples: «a lot ofmoney was lost, but a lot of carswere destroyed».«All of/most of the informationwas analysed and all of/most ofthe reporters were waiting forthe press release».Note that not all words thatdescribe amounts work in thesame way. A number of + a

plural noun always takes a plural verb. Example, «a num-ber of cars were destroyed». But,the number of + a plural nounalways takes a singular verb.Example, «the number of cars isincreasing».A simple way to remember thisis PAST (Plural with A number,Singular with The number).

When total is used, this wordcan take either a singular or plural verb. In constructionssuch as a total of 500 cars, thesubject is total and thus the verbis singular, «a total of 500 carswas destroyed». The verb is plural when total is used in aphrase such as in total. «Intotal, 500 cars were destroyed» or«after the storm, 500 cars intotal, were destroyed».

Where is the correct position ofonly in a sentence? One alterna-tive is «She has visited Parisonly once». A second position isknown as the early position: «shehas only visited Paris once».Both are correct, but they areused in different contexts.Traditionally, and in formal English, placing only close tothe word that is qualified orrestricted avoids any ambigui-ty. «She has visited Paris onlyonce» is a statement. Thoughthis position is formally correct,it sounds a bit artificial for general, everyday English. TheNew Oxford Dictionary of Eng-lish (1998) suggests that: «in normal, everyday English, theimpulse is to state only as early as possible in the sentence,generally before the verb». How-ever, it is worth rememberingthat when you put only in this

early position, your listeners/readers may expect that youimply something. Thus, «she hasonly visited Paris once» may contrast the fact that she hasbeen to London ten times. Orpossibly that she tried to visitParis ten times but only managed it once. Or it may bethat after one visit to Paris shedecided never to return.

Only can also be used as a conjunction to show why some-thing in the first part of a sentence cannot be done or is nottrue. Example: «We had plannedto collect our guests, only thetaxi crashed».This use of only istypical of informal English andwords such as but or unfortu-nately are suggested for formalcontexts: «We had planned to collect our guests, but (or unfor-tunately) the taxi crashed».

Spørsmål angående engelsk kan stilles til språkrådgiver Stewart Clark ved Studieavdelingen,e-post: [email protected],tlf. 73 59 52 45, faks: 73 59 52 37

Subject-verb agreement withwords that describe amounts

Only (formal and informal use)

accommodation,accommodationsAccommodation (Norw. inn-kvartering) means: 1. A room orbuilding where someone can liveor stay: «Student accommoda-tion in town is always hard tofind at the beginning of term».2. In formal English, a settle-ment, agreement or compromise:«The two sides came to anaccommodation». Note that inthe first sense, accommoda-

tion takes neither the definitenor indefinite articles, while inthe second sense it may. Accom-modation is a tricky word tospell; remember two c’s, two m’sand three o’s. This word is onlyused in the singular in BritishEnglish.Accommodations (Norw.innkvartering) is the plural ofaccommodation, but this isonly used in American English:«Overnight accommodations».

Tricky words

On a Korean kitchen knife:Warning: keep out of children.

On a string of Christmas lights:For indoor or outdoor use only.

And the short version of a noticein a Mexican hotel:We inform you about the towelsin the room are accounting, weask you lived at your check-out in

case that you take some thingwill be charge to your roomaccount and, won’t do you checkout…

Even the web site of Dr. HolmsHotel in Geilo has some gems:However, in the curse of its history, the hotel has been frequented by many differentkinds of guests.

Enlightening English

Det var en påfallendemangel på entusiasmei reaksjonene da heleNTNUs ledelse onsdag fikk førstesjanse til å diskuterehøringsutkastet. Todekaner og to fakul-tetsdirektører sieråpent at saken børutsettes i to – tre år.

– Det er ekstremt dårlig timingå fremme denne saken nå. Snui tide og stopp prosessen, opp-fordret instituttleder BritMæhlum ved Institutt for nor-distikk og litteraturvitenskap.

Splittet styringsgruppe.Mæhlum var riktig nok en avde aller mest kritiske, menvårt inntrykk etter debattener at forslaget om å gjennom-føre grunnleggende endringeri NTNU-strukturen blir høf-lig, men lunkent mottatt.Forsamlingen tok definitivtikke bølgen da saken ble tattopp til plenumsdrøfting påRøros-seminaret, der 130NTNU-ledere var samlet.Dekanene Hans HaakonFaanes (Elektroteknikk ogtelekommunikasjon) og OleBernt Lile (Geofag og petro-leumsteknologi) sier rett ut atsaken bør utsettes til 2002eller 2003. Det samme menerfakultetsdirektørene ÅgeSøsveen (Maskinteknikk) ogGeir Walsø (Kjemi og biologi).Flertallet av dem som haddeordet i debatten, var kritiske.

På den andre siden får for-slaget om å gjennomføreendringer nå, mer eller mindreåpenlys støtte fra rektor og pro-rektor, samt dekanene JanMorten Dyrstad (Samfunnsvi-tenskap og teknologiledelse),Eivind Hiis Hauge (Fysikk,informatikk og matematikk),Petter Aaslestad (Historisk-filo-sofisk) og Jan M. Bakke (Kjemiog biologi). Resten av dekanenesynes å være avventende. Hold-ningen til de valgte fakultets-

lederne er viktig, fordi de ut-gjør en styringsgruppe for pro-sessen som etter planen skalmunne ut i et vedtak i Kollegi-et i juni eller august.

For mye annet å gjøre.Diskusjonen berørte i litengrad de konkrete forslagenetil nye fakulteter som nå erlagt fram, men flere mente atdet er meningsløst å diskuterefakultetsstruktur uten samti-dig å drøfte endringer påinstituttnivået. Disse to nivå-ene i organisasjonen hengerså tett sammen at det er umu-lig å bare gjennomgå det eneog vente med det andre.Debatten kom til å dreie segmest om det overhodet er tjen-lig å sette i gang en omorgani-sering nå. Kritikerne menerat universitetet for tiden stre-ver med så mange store sakerat det ikke finnes ledig tid ogkrefter til å gå løs på en nyrunde med omorganisering,bare fem år etter forrigerunde. Sviktende rekrutteringav studenter, underbeman-ning og manglende budsjett-modell ble nevnt som eksem-pler på slike store saker.

– Det er litt arrogant av rek-tor å fremme denne saken nå,når han vet godt at alle de sjufakultetene som utdanner sivil-ingeniører, er intenst opptattav å innføre femårig studie-plan, sa Hans Haakon Faanes.

I stedet for en mammutre-form av fakultetene foreslo kol-legiemedlem Trond Andresenat universitetet bør velge enmer praktisk tilnærming, medfortløpende reformer av enhe-ter som ikke fungerer godt.Flere pekte også på at proses-sen som nå er satt i gang, ertoppstyrt og i for liten grad tarhensyn til de faktiske behovenehos enhetene på grunnplanet,

der verdiskapingen faktiskskjer.

– Se mulighetene. RektorEmil Spjøtvoll svarte kritiker-ne ved å peke på at tidspunk-tet for en reform aldri vilpasse. Uansett når den settesi gang, så vil det være mangeandre saker som presser på.Han mente også at når manetter fem år med NTNU erblitt overbevist om at dagensorganisering ikke er god, så erdet best å gjennomføre omleg-gingen så raskt og smertefrittsom mulig.

– De fleste reaksjonene jeghar hørt her i dag, har værtreaktive. Finnes det da over-hodet ikke muligheter i forsla-get? spurte rektor. Han menteat hvis for eksempel MIT (Mas-sachusetts Institute of Techno-logy) skulle finne på å foreslåen fusjon med NTNU så børuniversitetet se på det som enmulighet, og ikke som en trus-sel.

JAN ERIK KAARØ[email protected]

Lunken mottakelse

Dekanene Hans Haakon Faanes (t.v.) og Ole Bernt Lile mener at forslaget om ny fakultetsstruktur bør leggesi skuffen og først hentes fram igjen om to – tre år. FOTO: JAN ERIK KAARØ

Sterke meninger om forsla-get til omorganisering? Skriv din mening intnu.fritt-forum(Tilgjengelig via «Innsida»).

Bergen størst Universitetene i Bergen (UiB)og Oslo (UiO) har mer finan-siering fra eksterne kilder tilsin forskning og utvikling(FoU) enn NTNU, viser nystatistikk fra NIFU (Norskinstitutt for studier av forsk-ning og utdanning). NIFU harsammenlignet de totale FoU-utgiftene ved alle norske uni-versiteter og høyskoler. I Ber-gen utgjør den eksterne finan-sieringen 39,1 prosent av desamlede FoU-utgiftene, menstilsvarende andel i Oslo er31,1 prosent. Til sammenlig-ning kommer bare 28,5 pro-sent av NTNU-finansiering-en fra eksterne kilder. Bådeforholdsmessig og målt i fak-tiske kroner ligger univer-sitetene i Oslo og Bergenforan NTNU på dette områ-det.



iinnnnbblliikkkk

Ved Norsk senter for barneforskning(Noseb) på Dragvoll har doktorgradssti-pendiatene pliktarbeid, som vanlig er vedNTNU. Men ettersom Noseb ikke er etinstitutt med undervisning, kan stipen-

diatenes arbeidskraft kanaliseres andreveier. For eksempel til å redigere tids-skrifter.

Et viktig og meningsfylt arbeid, erbåde stipendiatene selv og Nosebs øvrige

ansatte enige om. – Det er behov for åformidle forskningsresultater og reflek-sjoner på en populær måte til en bredleserkrets, sier Nosebs daglige leder, JensQvortrup, og to av hans redaksjonellemedarbeidere, førstekonsulent KarinEkberg og stipendiat Barbara Rogers.

Særstilling. Tidsskriftet Barn bleopprettet i 1983 og kommer ut fire gang-er i året, med 60-100 sider hver gang, i etopplag på 800. Det inneholder artiklerfra et bredt spekter av fagfelt, noe skre-vet av folk i Noseb-miljøet, men detmeste av folk utenfor, forskere og andre.– Vi har overhodet ikke problemer med åfå fylt bladet, vi får stadig flere bidrag-sytere, noe som gjør at vi kan holde ethøyt faglig nivå, forteller de tre. – Det ersjelden at vi aksepterer et manuskriptuten en viss bearbeiding. Det har medbladets renommé å gjøre.

Blant de 600 abonnentene – som beta-ler 175 kroner i året for fornøyelsen –finner vi både forskere og praktikere. –Abonnenttallet er bra, tatt i betraktningav at vi aldri har drevet aktiv markeds-føring, mener Qvortrup.

Men nå har redaksjonen planer om å

se lenger enn til landets grenser. Barnhar i kraft av sin tverrfaglighet en sær-stilling i Norden, og mottar allerede nåmange manuskripter fra andre nordiskeland. Målet er derfor å bli et nordisk tids-skrift. – Vi har alle interesse av å få vitehva som foregår andre steder, faren for åbli hjemmeblind er alltid til stede.Vi kom-mer vel til å søke Nordisk ministerrådom noen midler, sier Qvortrup.

Globalt. Noseb er også siden 1993hovedredaksjon for det engelskspråkligetidsskriftet Childhood (SAGE Publica-tions), ifølge Qvortrup det eneste globaletidsskrift innenfor det han kaller«moderne» barneforskning. Childhoodhar bidragsytere fra hele verden, og re-feree-ordningen – der artiklene mågjennom atskillig faglige nåløyne for åkomme på trykk – sikrer et høyt faglignivå. – Det er svært meritterende å hafått noe på trykk i Childhood, og det erogså meritterende for NTNU å bli iden-tifisert med et slikt blad, menerQvortrup. Childhood kommer ut fireganger i året, og koster 2700 kroner åabonnere på.

Tidsskriftmekkerne

Legger vi statistikken til grunn, skal ing-en kunne si at NTNU-forskerne ikke tarformidlingsplikten alvorlig. I Forskpub-basen, der alle faglige publikasjoner i prin-sippet skal være registrert, ser vi at barei fjor ble det publisert hele 5586 arbeider

med avsenderadresse NTNU. Et smaleresøk viser at 615 av disse ligger i katego-rien C: «selvstendig faglig publikasjonutgitt av institusjon, forening o.a.». Detomfatter rapporter, kompendier, avhand-linger og andre faglige utgivelser som ikke

har kommet ut på et tradisjonelt forlag ogder en NTNU-er eller et NTNU-miljø stårsom forfatter eller redaktør. Ofte er uni-versitetet selv, eller et institutt, utgiver.

Noen av disse er tynne lefser på noenfå ark; andre er tjukke bøker – det mestenoe midt imellom. Noen henvender segutelukkende til egne fagfeller, andre ret-ter blikket litt lengre ut. Noen er enkelt-mannsverk, andre er fellesprosjekter.

Hvor mye tid som samlet sett går medtil å skrive og mekke bøker, blader og tids-skrifter ved NTNU, er ikke noen gitt å si.Men det må være snakk om et flersifret

antall årsverk. Er det verdt den tida og depengene det tar?

Universitetsavisa har besøkt to redak-sjoner, som begge lager publikasjoner ret-tet mot et noe bredere publikum enn dennærmeste krets. Barn og Spor trekkerstore ressurser ved Norsk senter for bar-neforskning og ved Institutt for arkeolo-gi og kulturhistorie. Men redaksjonene erikke i tvil om at resultatet er verd inn-satsen.


Om barn – for voksne

– Hele instituttet er involverti Spor. Og de fleste er entusiastiske. For det meste,iallfall, sier redaktør AudBeverfjord.

Det første nummeret av Spor så dagenslys i 1986, og siden har det kommet ut toganger i året. Det utgis av Vitenskaps-museets Institutt for arkeologi og kul-turhistorie, og skrives i all hovedsak av deansatte der. – Hele instituttet er invol-vert, og noen har skrevet i nesten hverteneste nummer, forteller førstekonsulentAud Beverfjord, som bruker halve arbeids-tida si på å redigere Spor. Med seg i arbei-det har hun tre fagredaktører – og altsået kobbel entusiastiske bidragsytere.

– Formidlingsplikten, er redaktørensenkle svar på journalistens hvorfor. – Vifinner ut så mye hele tida. Og det børvære en del av jobben vår å la folk få vitehva vi finner ut, å gjøre kunnskapen til-gjengelig for ikke-fagfolk.

Narvesen. Spor er et rent arkeologisktidsskrift, men henvender seg til leseremed generell interesse for historie. Deter populærvitenskapelig og legger derforstor vekt på layout og illustrasjoner. Tilå begynne med omtalte det bare virk-somhet i Midt-Norge, men skriver nåogså om prosjekter utenlands. – Men viprøver alltid å knytte det til noe medlokal vinkling, forteller Beverfjord.

Opplaget er på 3500, og abonnenttal-let på 2700. – Det er altfor lite, men vihar ikke ressurser til å drive markedsfø-ring. I fjor begynte vi imidlertid å selgeSpor gjennom enkelte Narvesen-kiosker,det ser ut til å få positiv virkning på abon-nenttallet. Nå skal vi gjøre en innsatsoverfor nye grupper, leger og tannlegerog den slags. Det måtte da være vel såhyggelig å sitte på venteværelset og leseSpor, som alle disse helsebladene, menerAud Beverfjord.

Aud Beverfjord er Spor-redaktør på halvtid.FOTO: LISA OLSTAD

Arkeologi for allmuen

Professor JensQvortrup eransvarlig redak-tør for Barn og énav fire Childhood-redaktører. KarinEkberg (t.v.) erredaksjonssekre-tær for Barn og«managing edi-tor» for Childho-od, mens BarbaraRogers (t.h.) erredaktør for Barn,sammen med Vebjørg Tingstad(ikke på bildet).

FOTO: LISA OLSTAD

Barn tar mål av seg til å bli et tidsskrift for hele Norden.

I ethvert fagmiljø ved NTNU befinner seg minst énredaksjon. Hvert år blir det skrevet og redigert enuendelighet av publikasjoner ved vårt universitet.Hvorfor alle disse trykksaker?

9UNIVERSITETSAVISA NR. 2 – 9. FEBRUAR 2001 iinnnnbblliikkkk


Over 120 akvarister verden over klikker segdaglig inn på Frode Røsin hjemmeside påNTNU-veven.

For ett år siden fikk driftsoperatør FrodeRø i Teknisk avdeling på Dragvoll sin før-ste datamaskin. Den kjøpte han fordi hanville vise fram akvariehobbyen sin påinternett. Siden akvarie-nettsida stod fer-dig, har over 31 000 besøkende vært inn-om — først og fremst akvarister. For ossandre, ikke-akvarister, fortoner nettste-det med «månedens akvarieplante» og«månedens akvariefisk» seg som en ekso-tisk digital fargeklatt på NTNU-nettet.

Planteakvarist. Det var ikke først ogfremst guppyene Frode Rø ble interes-sert i, da han fikk sitt første akvariumsom tolvåring. Akvarieplantene fengetmer. Interessen har holdt seg i trettenår. Men det var først etter at Rø laget segei hjemmeside på NTNU-serveren, athobbyen tok av.

– Jeg følte meg litt alene som plante-akvarist. Derfor ville jeg ut på nettet ogkomme i kontakt med andre som delersamme interesse, sier Rø. Han har nå eihjemmeside med 120 besøkende hver dag.

– Det å komme på nettet var kjempe-viktig for meg. Jeg har greid å skape meget navn innenfor miljøet. Nå kjenner folkmeg, og tar kontakt hele tiden.

Månedens plante. En akvarist harikke akvarium for pyntens skyld. Rø harprøvd ut ca. 200 forskjellige typer fisk,og ca. 50 forskjellige planter. Aldri harhan mislykkes med ei plante. Hvermåned kårer han månedens plante ogpresenterer den på nettsida.

Er det så vanskelig da, å holde noenplanter i vann?

– Det er mange faktorer som spillerinn når man skal dyrke fram den riktigefloraen under vann. Plantene trengernæring via gjødsel og karbondioksyd forå sette i gang fotosyntesen. Jeg må passepå lys, temperatur, ph-, kH- og gH-verdi-er i vannet. Det krever en hel del for å fåplantene til å trives.

Konkurrerer. I høst deltok Rø i en in-ternasjonal akvariekonkurranse ogsendte inn bilder av to av sine akvarier.Han vant både førstepris, andreprisen

og «Best in show»-prisen.– Plantene må være satt slik at de

skaper kontraster til hverandre, og så mådet være dybde og innsyn. Man skal aldriha en høy plante foran, forklarer Rø. Det-te kan han så godt at han har gjort sinkompetanse tilgjengelig på nettet. Flereakvarister har sendt inn bilder av akva-riene sine, og Rø gir poeng og legger demut på hjemmesida si.

Nå forbereder akvaristen seg på en nykonkurranse. Han er godt i gang med ådyrke fram et planteakvarium med plan-ter som er kjent for å være spesielt van-skelige. Rø gir disse plantene ekstra myelys, og ekstra tilførsel av CO2. Hver daghar han en studie på fem minutter, hvorhan forsikrer seg om at det er framgang.

– Jeg fikk mer driv etter at jeg kom pånettet og fikk kontakter.Artig å få responsog anerkjennelse. Inspirerende at folk spørom råd.

Nettbutikk. Om ikke Rø vinner før-steprisen på 100 000 kroner for beste

planteakvarium, vil han likevel tjenepenger på hobbyen sin. Plantene handyrker fram kan han selge via internett.Og kanskje trives de to Discus-fiskeneså godt at de parer seg og får et hundre-talls små yngel. Dem kan han selge for400-500 kroner stykket. Rø sin nettsidefinner du på:www.ntnu.no/~foksen og Internett-butikkenpå: www.kosmos.no/akvasia

Kjenner du en NTNU-er som dyrkeren spesiell hobby eller lidenskap? Send tips [email protected].

AV KAREN ANNE OKSTAD

Nettakvaristen god på bunnen

Jevnlig bladfrisering må til for å få fram en vin-nerbeplantning.

FOTO: KAREN ANNE OKSTAD

Planteakvarist Frode Rø er mer opptatt av plantene enn av fisken i akvariet. FOTO: KAREN ANNE OKSTAD

Slik skal et forbilledlig akvarium se ut, en sann fryd for øyet! Frode Rø har spesialisert seg på å dyrke fram røde og spesielt vanskelige planter. FOTO: FRODE RØ


10 UNIVERSITETSAVISA NR. 2 – 9. FEBRUAR 2001iinnnnbblliikkkk

Leirholdige gruspartikler drysser fra las-teplanet. Lastebilen er på veg mot noesom ser ut som et grustak bak bortendenav rullebanen. Hele flyplassområdet eren eneste stor byggeplass. Denne enden avrullebanen er gravd opp. Rundt sværeslagghauger svaier en krattskog av hei-sekraner. Anleggskjøretøyene kjører iskytteltrafikk, langs sørgående rullebanehar det kommet opp vanlige vikeplikt-skilt.

Innendørs, i avgangshallen, hviler KaiFjells verneverdige veggmalerier i halv-mørke. En del skillevegger er tatt ned,men mange innsjekkingskranker får ståi fred – foreløpig. Det meste av den gam-le skiltinga er intakt, vi passerer BritishAirways’ gamle skranke og kikker etterpila til taxfreebutikken.

I Braathens og SAS’ gamle tilholds-sted, solrike lokaler med panoramavin-duer ut mot fjorden, finner vi IT Fornebu-sjefene Per Kristian Jacobsen og BjørnarMyking. Sistnevnte er sjef for IT FornebuEiendom. Myking har ansvar for byg-ningsmassen, mens Jacobsens utfordringer å fylle lokalene med tilstrekkelig mangeIT-hoder.

De leder en visjon i fritt svev.

E-læring ned for telling. VisjonenIT Fornebu fikk seg en knekk for en tidtilbake, da det ble kjent at selskapet somskal bygge opp nettbasert undervisning(såkalt e-læring), IT Fornebu Knowa-tion, måtte kutte kraftig ned på virk-somheten grunnet mangel på kapital.Knowation het tidligere MultimediaLæring. En emisjon på 150-200 millio-ner kroner strandet like før jul. Avtaleneom IT Fornebu Knowations overtakelseav opplæringsvirksomhetene til Merk-antildata ASA og Telenor Communi-cations AS kunne ikke bli gjennomført.Planen var å opprette et nettverk av 50-70 virtuelle klasserom rundt om i lan-det. Man ender nå opp med fire steder.Samtidig sa adm.dir Bjarne Aamodt oppsin stilling.

Nylig ble det kjent at Universitetet iOslo og Forskningsparken åpner et egetsenter for e-læring i Gaustadbekkdalen.Det skjer ikke i samarbeid med IT For-nebu. Leder for senteret som har fått nav-net InterMedia, sier til Aftenposten atsenteret kommer til å være mer forsk-ningsorientert og at man prioriterer nær-heten til universitetet.

I en presentasjonsbrosjyre av seg selvskriver IT Fornebu AS at e-læring er enav fire pilarer selskapet bygger på.

Spørsmålet er om denne pilaren er iferd med å svikte. Jacobsen avviser at deter slik fatt. Han medgir likevel at Kno-wations problemer representerte et bety-delig slag.

– Men selskapets problemer er ikkenoe avgjørende slag for visjonen om ITFornebu. Her fødes mange ideer, noen blirrealisert og andre ikke. Knowations mar-kedsidé var å bli stor fort. Det gikk altså

ikke. Men nettbasert undervisning erfremdeles viktig, sier Jacobsen.

IT Fornebu tapte også kampen om å fåkjøpe Oslo kommunes tomt på Fornebu.Resultatet er at man må bygge tettere.

Satser på inkubator. Nå er det toandre av pilarene i visjonen, mobilt tele-foni og inkubatortjenester, som skyvesfram. Til det siste har man stiftet sel-skapet IT Fornebu Inkubator AS ogansatt en daglig leder. ITFI skal tilbyoppstartsbidrag i form av aksjekapital iinkubatorbedriften, driftstjenester, fag-lig veiledning og et nasjonalt og interna-sjonalt nettverk. Det arbeides med ensamarbeidsavtale med Forsknings-parken i Oslo og med to amerikanske oget indisk selskap om ulike støttefunksjo-ner for inkubatoren.

– Vi ønsker å tiltrekke oss nyebedriftsetablerere, gründere med gode ide-er men uten kapital, infrastruktur og etgodt faglig miljø, sier Jacobsen.

SIVA i Trondheim spør nå ut ulikebedrifter for å sondere terrenget om dekunne tenke seg å ha kontorplass i for-bindelse med den planlagte inkubatoren.

– Ingen trussel. Norge trenger 10-15000 nye IT-folk per år. Det er stor mang-el på nyutdannede fagfolk innen infor-masjons- og kommunikasjonsteknologi.Men IT Fornebu-sjefene avviser at sat-singen der ødelegger for resten av IT-Norge.

– Mange kan være redd for at dere nåvil støvsuge arbeidsmarkedet?

– Vi søker et nasjonalt samarbeid omdisse tingene. Om tilsvarende miljø påKjeller, i Trondheim og i Stavanger lykkes,er det desto bedre for oss.At deres suksessskulle representere et problem for IT For-nebu, er en typisk tullete norsk debatt.Vi er ingen trussel for øvrige norske IT-miljø, sier Jacobsen.

Miniatyrversjonen av IT Fornebu viletter planen stå ferdig i mai neste år. Daskal terminalbygningen være ferdig inn-redet og innflyttet. Foreløpig er de første10 000 kvadratmeterne fylt opp, og det erinngått intensjonsavtaler for de neste 10000. Totalt er bygningen på 40 000 kva-dratmeter.

Nye Fornebu skal bli en fullt utstyrtbydel, med bolighus, utleieboliger, kjøpe-sentre, rekreasjonstilbud, egen marina,

og mer. Det vil bli bygget 6 000 boliger.Rundt ti prosent av disse boligene vil lig-ge innenfor IT-senteret.

– Det vil bli lagt vekt på utleieboligerberegnet for folk som er her i begrensettid: Gjesteforskere som bor her et halvt år,eller opp til 1-2 år, kan komme, bo godtmens de jobber her, og så dra igjen, sierBjørnar Myking.

– Men problemene rundt Knowationhar skapt en viss bekymring: Hvor stor ersjansen for at IT Fornebu ikke blir merenn en velfylt terminalbygning?

– Sjansen for det er lik null.Telenor erher allerede. Det vil bli 6 000 ansatte derborte. IT Fornebu er allerede her. Når snø-ballen begynner å rulle for alvor, vil visjo-nen bli realisert i sin fulle bredde. Medden beliggenheten vi har kan vi simpel-then ikke mislykkes, sier Per KristianJacobsen og Bjørnar Myking.


Visjon i fritt svevFornebu, Snarøya: Ei støvsky suser bortover rullebanen. Men i stedet for en DC 9 i ferd med ålette, raser en fullastet lastebil forbi. Sjåføren erKing of the Road, ingen grunn til ikke å legge helefotbladet på gasspedalen.

Senterleder Bjørn Inge Haugani Innovasjonssenteret påGløshaugen frykter ikke kon-kurranse fra IT Fornebus inku-bator.

Haugan peker på at Gløshaugens inku-bator kjennetegnes av at den er rettet innmot studenter mens de ennå er studenter.– Jeg har vanskelig for å se hvordan eninkubator på Fornebu skulle ha noennegativ innvirkning på vår virksomhet,sier Haugan.

En inkubator er ikke ment å fungere

som en mangeårig varmestue for grün-dere som ikke ‘får ut fingeren.’ Meningener at man kan være der 1-2 år og få dennødvendige starthjelp. Deretter skal manvidere. Derfor tror ikke Haugan at stu-denter vil flytte fra Innovasjonssenteretpå Gløshaugen og til en tilsvarende inku-bator på Fornebu.

– At folk tar utdanninga si i Trond-heim for så å dra sørover for å startenæringsvirksomhet, er ikke noe nytt. Jeghar vanskelig for å se hvordan inkuba-torvirksomhet på Fornebu vil endrevesentlig på dagens situasjon, sier BjørnInge Haugan.

Frykter ikke konkurranse

Per Kristian Jacobsen Bjørnar Myking

KRAT

VERNEVERDIG. Kai Fjells veggmalerier vil blibevart for ettertida, lover Bjørnar Myking ogPer Kristian Jacobsen. FOTO: TORE OKSHOLEN



Ambivalens er stikkordet for holdningen data-miljøet i Trondheimhar til Fornebu-planene.

– I nettets og desentraliseringenstidsalder er vi selvsagt skeptiske tilet stort, nesten «stalinistisk», nasjo-nalt senter som Fornebu, sier pro-fessor Reidar Conradi ved Instituttfor datateknikk og informasjonsvi-tenskap. – Men vi prøver å gjøre detbeste ut av det – litt motvillig, leg-ger han til.

Gruppen for systemutvikling vedConradis institutt deltar i prosjek-tet Software engineering, eller sto-re programsystemer på norsk, somer et delsenter i det nye Simula Cen-ter of Excellence på Fornebu. Con-radi har gjort det klart og fått akseptfor hos senterleder Morten Dæhlenat en fjerdedel av prosjektmidleneblir brukt i Trondheim. Han ser forseg en ordning der lærerkrefter fraNTNU får toer-stillinger ved For-nebu, og at forskere der får profes-sor II- stillinger her. – Dermed kanvi få en vinn-vinn situasjon, menerConradi.

Kritisk personellmangel.Samtidig er han fortvilt overmangelen på faglig personell i IKT-sektoren. – I forhold til den stu-

dentmassen vi betjener, burde viha vært 150 flere lærere på lands-basis, sier han, og tilføyer at det til-svarer samtlige doktorkandidatersom er utdannet i feltet på nittital-let. Det sier litt om etterslepet avkvalifisert personell i IKT-sekto-ren.

Oppbyggingen av ekspertise påFornebu ser ut til å gå verst ut overInstitiutt for informatikk ved UiO.Hele ti lærere av en stab på 40 er påvei over til Fornebu. – Myndighe-tene burde ikke ha tillatt oppbyg-ging av et slikt senter før de eksis-terende miljø har fått den nødven-dige faglige styrking, hevder Con-radi. Han mener Norge burde gjortsom Irland. Der ansatte de først flereforskere og lærere så de kunneutdanne flere kandidater, deretterekspanderte de industrien innen IT-feltet. Nå satser dette landet medhalvparten så stort nasjonalproduktsom Norge hele 500 millioner irskepund i nye forskningsmidler.

Operativt i 2005? Conradi trorat hele Fornebu-senteret (bådeindustri og forskning) er operativttidligst i 2005, nesten ti år etter atFred. Olsen lanserte ideen.

– Trondheim har nå en uniksjanse til å utvikle sine egne indus-tri-kuvøser og forskningssentere –tenk på Pirsenteret, Teknostallenog annen ny virksomhet, hevderConradi.

– Vi utdanner minst 1000 kan-didater per år innen IKT-fag vedNTNU og HiST.Vi må kunne få flere

av de uteksaminerte til å bli i Trond-heim, mener Conradi, som ogsåsynes det er uklok politikk fra myn-dighetenes side å pålegge uten-landske studenter som utdannes iNorge med støtte fra Lånekassen, åforlate landet etter endt studium.


Lunken holdningved NTNU

NTNU deltar iSimula-senteretProfessor Reidar Conradi er denfra vårt IKT-miljø som har værtmest engasjert i etableringen avSimula Center of Excellence påFornebu. Senteret vil ha et årligbudsjett på 45 millioner kroner,og per i dag er tre delsentergodkjent: Software Engineering,Communication Technology ogScientific Computations. UiO ogNTNU deler ansvaret for å byggeopp senteret for SoftwareEngineering, som vil få en budsjettramme på ca 10 milli-oner kroner per år. De førsteansettelsene blir gjort i løpet avvåren, men senteret vil ikkevære i full drift før midten av2002, og da i foreløpige lokaler iForskningsparken ved UiO.

SKOG. Heisekranene står tett i tett på Fornebu.FOTO: TORE OKSHOLEN



Et krafttak må til dersom Norge skal hevde seg internasjonaltinnen framtidas tekno-logier. Nå satses det på«Funmat».

Nei, det handler ikke om morsom mat.Funmat (funksjonalistiske materialer) eren tung satsing på materialteknologi, i150 millionersklassen. Dette ti år langeforsknings- og undervisningsprosjektetskal etter planen foregå ved NTNU,Sintef, Universitetet i Oslo og Instituttfor energiteknikk.

Bare i Trondheim er det 150 forskeresom vil få nye forskningsmuligheter der-som Funmat blir en realitet. En endeligprosjektbeskrivelse blir levert til Regje-ringen i mars.

Revolusjonen bak. Forskning innenfunksjonelle materialer skapte mulighe-ten for IT-revolusjonen. Plutselig stomaskinene der, store og dyre; så ble demindre og mindre, raskere og raskere, bil-ligere og billigere, og kunne lagre og sendestørre og større mengder med informa-sjon. Hvordan ble det mulig? Svaret erenkelt: materialforskning. Det var denskjulte revolusjonen bak.

Slik forskning ligger bak forbedringerinnen energi, miljø- og medisinsk tekno-logi også, og nye eventyr fortelles stadigom hvilke muligheter mikro- og nanotek-nologien vil skape. Funmat har prosjekterinnen alle disse områdene, hvis bare poli-tikerne åpner pengesekken.

Universitetsavisa har snakket medseks stykker fra Funmats arbeidsgruppe.De legger begeistret ut om forskning pålysledende silikafiber, biokompatible algi-nat og andre mystiske ord for den uinn-vidde.

Magisk framtid. Funksjonelle materi-aler har spesielle fysiske eller kjemiskeegenskaper, som kan utnyttes til et myl-der av formål. Forskning skaper teknik-ker for syntese og bearbeiding av materi-aler.

– På nano-nivå innebærer det flyttingog bygging med atomer, sier Anne Borg.– Dette åpner for intelligent design avmaterialer med funksjonelle egenskaper.Funksjonell vil for eksempel si elektro-nisk, magnetisk, optisk, dielektrisk, kata-lytisk, biokompatibelt, alt etter behov.

– Ta biokompatible materialer, sierBjørn Stokke, som jobber med medisin ogfysikk. – Det vil si materialer kroppenikke avviser som fremmedlegemer. Detbetyr for eksempel at det ikke oppstårbetennelse når legen implanterer noe ikroppen. Biokompatible alginat – isolertfra tang og tare – er et forskningsområdeinnenfor Funmat.

– 30 år etter at slik forskning ble eta-blert, lages nå beholdere som gir behand-ling til sukkersyke ved å registrere suk-kernivå og dryppe insulin etter behov. Bio-kompatible alginat kan utsette døden forpasienter med hjernekreft ved å forsinkeutviklingen av kreftceller. Andre deler aven algeplante kan stimulere immunsy-stemet, slik at det forsvarer seg bedre,føyer Tor Grande fra Institutt for kjemi til.

De snakker om en framtid med mate-rialer som kan gjøre «magiske» ting. Intetmindre.

Svelg en kirurg. Gruppen viser bildeav en magnetisk resonansmaskin, somtar tredimensjonale bilder av kroppen.De spøker med at hvis legen ikke har formange plomber i tennene, eller stålhof-te, kan han operere mens pasientenbefinner seg inni denne maskinen, fordiden har en kontrastmekanisme som sertettheten av atomer. Slik kan den se

svulster, avrevne muskler ol.På grunn av magnetismen krever dis-

se maskinene andre materialer enn metallå operere med, og her kommer igjen forsk-ning på funksjonelle materialer inn.

Framtida er en «kirurg» du kan svel-ge, som for eksempel kan åpne opp en tettarterie i hjertet ditt.

Ønsker senter. – Forskning på funk-sjonelle materialer er nødvendig for å sik-re Norge internasjonal konkurranseevneog innovasjonskraft på viktige områderinnen ny teknologi. Målet er at Funmatmed fokus på grunnforskning skal hevenorsk forskningsinnsats på dette områ-det til et høyt internasjonalt nivå, sierleder for arbeidsgruppen, Jostein Grep-stad fra NTNUs Institutt for fysikalskelektronikk.

– Funksjonelle materialer er et områ-de hvor forskningen vil føre til nyenæringer. Et område vi ikke får være medpå hvis vi ikke satser. Selv om vi ikke kanforutsi hva de nye produktene vil bli: Ervi ikke med på grunnforskningen nå, viltoget gå i industrien for Norges del. Blirfasilitetene bedre, kan vi bli en attraktivpartner i EU-prosjekter, sier han.

– I en global sammenheng er det endrøm om å utvikle hydrogen som energi-bærer. For å komme dit er vi avhengig aven hel haug med nye materialer, sierGrande.

Ved NTNU ønsker de nå å etablere et«Senter for avanserte materialer» medbase i det nye Realfagbygget.

En omfattende satsing på funksjonel-le materialer ved NTNU og Sintef vil føl-

ges av et tilsvarende studieprogram imaterialvitenskap for studenter i høyereårskurs ved fysikk, kjemiog elektro-nikkfakultetene.

Jammerkor. – Universitetsforskning-en har vært utsatt for en langsom kvel-ningsdød økonomisk Reaksjonen har værtet ustanselig jammerkor. Det er mer posi-tivt å si at hvis vi får disse pengene, kanvi gjøre det og det, sier Eivind Hiis Hau-ge.

– Hinderet for denne norske satsing-en innen funksjonelle materialer, er atdet er lite industri på dette. Men det er enond sirkel. Man får ikke støtte fordi detikke er industri, men har ikke industrifordi det ikke finnes forskning, sier AnneBorg.

– Får vi muligheten, blir det industriav dette, fastslår Winther.

LIVE OFTEDAHL

Magiske materialer

Leder for Funmats arbeidsgruppe, JosteinGrepstad, på lab'en.

FOTO: ADRESSEAVISEN

Eksempel på funksjonelle materialer: Super-ledere og magneter har ført til svevetog iJapan.

ILLUSTRASJON: SINTEF

Hvor er forskningsmidlene?Bill Clinton gikk i fjor inn for et bud-sjett på 500 millioner dollar for satsinginnen nanoteknologi. EU skal bruke 48milliarder på åtte år for å kunne ledean innen mikroteknologi i prosjektetMedea+. Norge er ikke med. Norge måøke bevilgningene til forskning med700 millioner fra år 2002 med doblingav beløpet hvert år, for å kunne nå stan-dard forskningsbevilgning i andreOECD-land. Forskning finansiert avprivat næringsliv i Norge, er mye min-dre enn land vi normalt sammenligneross med. Det offentlige bruker 20 mil-liarder årlig, hvorav 2,5 milliarder gårgjennom Norges forskningsråd. Hvorgår resten?


13UNIVERSITETSAVISA NR. 1 – 26. JANUAR 2001 iinnnnbblliikkkk

Møter du en psykologi-student på et vorspiel,er det ikke sikkert at dutrenger å slukke sigarenfordi du frykter å blioppfattet som sexfiksert.Sigmund Freud er nemliglitt ut.

Du trenger ikke være redd for å snakkeom drømmer heller, skal vi tro fjerdeårs-studentene i psykologi, Jon Nygaard Flø-lo og Kristin Gustavson. De mener beggeat psykoanalysens far, Sigmund Freud,sine tanker om overjeg, drømmetyding,penismisunnelse og libido er litt gam-meldagse.

I hvert fall er det mer enn det psyko-logutdanningen dreier seg om i våre dager.Sigmunds teoretiske arvtakere har værtmer opptatt av sosiale aspekter enn avde seksuelle, og et fokus på venner, ikkebare på mor og far.

Jon, Kristin og de andre studentenepå embetsstudiet har et krevende under-visnings- og praksisopplegg som skalgjennomføres for at de en gang i nær fram-tid kan titulere seg som psykologer.

Enveisspeil. – De har et hardt pro-gram, ja, bekrefter sjefpsykolog KjellRøsdal fra sitt kontor på Lade. Han er

daglig leder på voksenklinikken ogunderviser studenter i kliniske emner ogveileder dem i praksisen. Psykologiskepoliklinikker er delt inn i klinikk forvoksne, for barn og unge, og en nevro-psykologisk poliklinikk. Røsdal varblant de første som kom hit da det rosa,psykologiske poliklinikk-bygget ble reisti 1997. De første uteksaminerte studen-tene på det femårige studiet gikk ut høs-ten 1999. Til sammen er 75 studenterpsykologutdannet ved NTNU. Årets fjer-deklasse teller 20 hoder, hvorav 14 erjenter.

– De fleste av psykologene går ut ioffentlige helsevesen, mens noen finnerveien til næringslivet, opplyser Røsdal.De første fem semestrene i studietgjennomgår studentene teori og metode.Når de har kommet til sjette semester,begynner de på klinikken og skal arbeidedirekte og alene med vanlige klienter. Det-te skjer i terapirom som er utstyrt medenveisspeil og videokamera. Bak speiletsitter læreren, som selvfølgelig er psyko-log, og tre andre studenter og følger med.Hvis studenten ønsker råd og hjelp, kanlæreren bistå. Alle samtaler blir tatt opppå video, og studenter får se seg selv etteren samtale med en klient. I ett semesterfølger de et barn eller en tenåring, detneste har de samtaler med en voksen.

Rollespill: Mens Jon og Kristin setterseg i sofaen, kler andre studenter på segøreklokkene bak speilet for å høre,observere og notere. Vi får en smakebitpå hvordan en terapitime kan være.

– Ja, velkommen hit. Jeg har fått enhenvisning fra en lege om at du har værtplaget av dårlig selvtillit og depresjons-tanker.

– Det stemmer det. Jeg har vært syk-

meldt nå. Jeg har hatt søvnproblemer iet halvt år.

– Er det tydelige tegn på at du erdeprimert? I hvor lang tid bakover strek-ker dette seg?

– Det føles som at det alltid har værtsånn.

Og slik fortsetter det. Ikke så uliktforestillingene vi har om hvordan terapiforegår.

– Lærer dere nøkkelord i samtaler; somå si «hmmm», «riktig» og «fortsett», samtat dere gjentar det siste ordet eller set-ningen som klienten sier?

Både Jon og Kristin ler og avkrefterdenne myten.

– Du skal være til stede og lytte og dumå være nysgjerrig. Vi har lært å brukeoss selv i stedet, sier Kristin. Jon refere-rer til den uinteresserte psykologen i fil-men Detektor, som bare gjentar det sistesom sies. – Det er ikke nødvendigvis feilå gjøre dette, men det er aldri et mål i segselv. Noen ganger kan det også virke for-løsende.

– Hva er den største utfordringen i tera-pi?

– Ikke at det sitter noen bak speilet,hvis du tror det, sier Kristin og støtterJon som synes det er krevende med denrelativt korte tida de har på å møte enklient, som er 15 ganger i semesteret.

– Det er krevende å gjøre noe sombidrar til en bedring innenfor denne tida,synes han.

Derfor er studiet nå lagt opp slik at dekan ha den samme klienten over to semes-tre.

Jon synes det er vanskeligst å jobbemed barn: – Det er ikke vanskelig å for-holde seg til foreldre og andre systemerrundt barnet. Det utfordrende er dendirekte og barnlige dialogen med barnet.

Terskler. I disse dager synes det å væreen lavere terskel for å oppsøke psykolo-gen. Men muligheten for bli psykolog erfortsatt liten. Ei jente i Bergen har tattprøvd å forbedre grunnfagseksamenensin 15 ganger for å komme inn påembetsstudiet. Hun har ennå ikke lyk-kes. Det er på samme tid paradoksaltnok stor etterspørsel etter psykologer iNorge. Til og med fotballaget Vålerengakunne ha trengt en, ifølge enkeltesportsjournalister. Der har ikke Kristinnoe imot å jobbe, hvis det skulle kommeen forespørsel. Men hva med å stille oppsom TV2-psykolog under et gisseldramai Hjelmeland, som vi opplevde under PerStåle Lønnings debattprogram Sentrumi fjor?

– Jeg kan gjerne uttale meg om hva jegmener om ulike emner, men det skal ikkevære uavklarte etiske forhold rundt dethele, slik tilfellet var med Hjelmeland-saken, mener Jon.


Trives best med indre landskap

En sofa er ikke lenger det den var. Psykolo-gene foretrekker at klientenesitter i denne. FOTO: TORE HUGUBAKKEN

Gjennom et enveisspeil blir pasient og klientobservert av medstudenter og psykologlærerog filmet på video. Både i skjerm og gjennomspeil er det studentene Jon Nygaard og Kris-tin Gustavson som øver seg på terapeut-klient-rollen. I en reell terapitime er dørene selvføl-gelig stengt for uvedkommende, og studen-tene har taushetsplikt. FOTO: TORE HUGUBAKKEN

Anne-Grethe Kant (fremst i bildet), MariannWisur Kvasheim og Truls Fagernes Olsenobserverer demonstrasjon av rollespill for Uni-versitetsavisa. FOTO: TORE HUGUBAKKEN



Det ser ut til at univer-sitetene i framtida vil fåutvidede rettigheter til åtjene penger på de godeideene som ansatte klek-ker ut.

Patenter og patentrettigheter er et van-skelig område. Hvis en ansatt i en bedriftkommer på noe lurt han vil patentere, erArbeidstakeroppfinnelsesloven (ofte kaltPatentloven) klar på hvem som har rettentil patentet: Det er bedriften. Hvis en uni-versitetsansatt er i samme situasjon, kom-mer det såkalte «lærerunntaket» inn: Deter den ansatte selv som har retten tilpatentet.

Lovendring i Danmark. Universi-tetsansattes rett til egne oppfinnelserhar hittil i vesentlig grad vært prakti-sert likt i Norden. Men for ett år sideninnførte danskene en ny lov som inne-bærer at institusjonen har rett til åkreve rettighetene overført til seg, menat alle parter får en rimelig andel av enmulig avkastning. Her kan det væresnakk om en tredel til lærestedet, en tre-del til forskermiljøet (instituttet) og entredel til forsker/oppfinner.

Ved forskning som finansieres helteller delvis av andre enn institusjonen,vil det inngås avtale om rettighetene. Iføl-ge Forskningsrådets generelle kontrakts-vilkår er hovedregelen at prosjektan-svarlig har enerett. For forskningspro-grammer i EU-regi forutsettes det at insti-tusjonene som har inngått avtalen med

EU, har rettighetene til prosjektresulta-tene. Årsaken er nettopp at universitetetskal ta ansvar for at patentrettigheterblir tatt vare på og at resultatene kommertil nytte.

To utvalg i arbeid. Påvirkningen fraDanmark, EU og en voksende nyska-pingsbølge har nok vært medvirkendeårsaker til at det i Norge er nedsatt toutvalg for å se på universitetsansattesrett til egne oppfinnelser. Bernt-utvalget,også kalt kommersialiseringsutvalget,er oppnevnt av departementet, og harvurdert universitetsansattes rett tilkommersialisering av forskningsresulta-ter. Immaterialrettsutvalget er oppnevntav Universitetsrådet for å se nærmerepå eiendomsretten til bl.a. oppfinnelser,undervisningsmateriell og utstyr somuniversitetsansatte utvikler i sittarbeid. Utvalget ser også på rettighetertil materiale som legges ut på Internett.

Ifølge professor Torgeir Moan vedInstitutt for marine konstruksjoner, somsitter i Immaterialrettsutvalget, vil utval-gets første delinnstilling om opphavsret-tigheter til oppfinnelser komme i løpet avvåren. Innstillingen fra Bernt-utvalget ernå sendt til trykk, og overleveres opp-dragsgiver ca 20. februar.

Stimulering, ikke byråkrati. – Mininnstilling er at det er viktigere medincentiver og stimulering enn med byrå-krati og regler i denne sammenhengen,sier professor Moan. En hovedhensiktmå være å få fram gode ideer til kom-mersialisering og etablering av ny virk-somhet, mener han. Han vil ikke røpe formye av de interne diskusjoner i utvalget,men det skal være liten uenighet om at

alle involverte parter bør ha sin rettmes-sige del av en eventuell avkastning.

Når det gjelder spørsmålet om hvemsom skal ha hovedretten til å utnytteresultatene kommersielt, og ikke minstsamtidig ha ansvaret for prosessen det erå drive fram en idé fra forskningsresultattil et produkt i markedet, har utvalgetdrøftet ulike alternativer.

Stanford University i California er etofte benyttet eksempel på et universitetsom er kilde til ny industrietablering.Stanford har et eget kontor som biståransatte i patetentering- og kommersiali-seringsprossen, men det er oppfinnerensom sitter med rettighetene.

Moan føler at universitetene kommeri et dilemma når det gjelder satsing pådette feltet: Skal man ha noe å bidra med,må det etableres en skikkelig støttefunk-sjon i forbindelse med patentering og kom-mersialisering, men samtidig kan manikke satse for mye før man får en vissføling med hvor stort omfang en slik virk-somhet kan få.

Dansk modell. Professor AsbjørnRolstadås ved Institutt for produksjons-teknikk har sittet i Bernt-utvalget. Hansier at hovedfokus for utvalget har værtå stimulere prosessen med å få en ide fraforskningsmiljøet omsatt til lønnsomproduksjon. Samtidig ønsker man at noeav gevinsten ved produksjonen skal flytetilbake til miljøet der ideen ble utviklet.

I følge utvalgsleder Jan FridthjofBernt, tidligere rektor ved UiB, er hoved-konklusjonene i utvalgets innstilling dis-se:

1. Det må satses mer på å få ut detkommersielle potensialet av universitets-

og høyskoleforskning. Dette krever ord-ninger som motiverer både institusjon ogforskere til å satse på dette, og utbyggingav et støtteapparat ved institusjonene.

2. For å legge forholdene til rette fordette, må institusjonene sikres en andel avavkastningen av oppfinnelser som gjøresav de vitenskapelig tilsatte. Det foreslåsat institusjonen som alminnelig utgangs-punkt skal ha krav på 2/3 av avkastning-en, normalt fordelt med 1/3 på det aktu-elle fagmiljøet og 1/3 på institusjonen sen-tralt, og særlig på det apparat som er byg-get opp for å hjelpe til med kommersiali-sering. Det kan imidlertid avtales andrefordelingsnøkler, og ved uenighet avgjøresspørsmålet ved voldgift, som skal bygge påhvor mye institusjonen har bidratt med iform av penger, utstyr og infrastruktur.

3. Utvalget er delt mht. hvem som skalha råderetten over oppfinnelsen. Et fler-tall på tre mener at oppfinneren selv måbestemme om en oppfinnelse skal paten-teres og hvordan en eventuell kommersi-alisering skal skje. Mindretallet på tomener at dette må institusjonen bestem-me.

Assisterende universitetsdirektørPeter Lykke sier at NTNU avventer inn-stillingen fra Bernt-utvalget, og atledelsen er innstilt på å tak i dette nårregelverket blir klart. – Vi får stadig flereslike saker, og det viktigste er få resulta-tene ut, sier Lykke.


Oppfinnere må dele utbyttet

Professoren ved Institutt for bioteknolo-gi tror det vil ta tid før NTNU-adminis-trasjonen kan håndtere patentering ogkommersialisering profesjonelt.

Tverrfaglig suksess. Det tverrfagli-ge samarbeidet innen bioteknologi derkjemi, fysikk og kreftforskning deltar, erorganisert i «Nobipol». Denne tverrfagli-ge samarbeidsgruppen driver hovedsa-kelig forskning innen biopolymerer.Gruppen omfatter ca. 40 personer ogutfører industrioppdrag for ca. 10 millio-ner kroner per år.

Stiftelsen «Biopolymer» er en Brønn-øysund-registrert stiftelse der alle med-arbeiderne i miljøet er medeiere, og somtar hånd om patenter og rettigheter.Ordningen administreres under SintefB, som Smidsrød er svært skeptisk tilnedleggingen av.

– Denne ordningen fungerer utmer-ket og er akkurat det redskapet vi treng-er, sier Smidsrød, som tror det vil ta langtid før universitetsadministrasjonen er istand til å håndtere denne oppgaven likeeffektivt. Han viser til alle problemenesom har vært med økonomisystemet i detsiste.

Gruppeleder i Nobipol, Bjørn ErikChristensen, er enig. – For eksterne pro-sjekter er det helt nødvendig til enhver tidå ha rede på hvor mye ressurser som erbrukt, hvor mye penger som er kommet

inn osv, og på dette området fungerer Sin-tef-systemet mye bedre enn universite-tets system, sier Christensen.

– Han er den som holder orden, jeg erkreativ og rotete, forklarer Smidsrød.

Ingen gullgruve. – Det blir helt feilhvis universitetsledelsen tror at paten-tering og oppfinnelser skal bli en økono-misk gullgruve, sier Smidsrød. Patenterkoster i utgangspunktet penger, sierhan, mange penger.

For verdensomspennende patentret-tigheter kommer utgiftene til å etablere etpatent på et par hundre tusen. I tilleggkoster det penger å vedlikeholde patentet.Nobipol-miljøet har et dusin patenter, ogfem-seks andre på vei. For en forsker erpatent faglig meritterende.

– Innen genteknologi og bioteknologier det helt nødvendig å sikre seg medpatent før man publiserer, sier Smidsrød.En doktorgradsoppgave starter gjernemed å sikre et patent knyttet til oppgaven.

– Dette har vi lært oss – «the hardway», sier han uten at han vil utdype detnærmere. Patenteringen skjer i samar-beid med industrien. Som regel er detindustripartneren som betaler patente-ringskostnadene.

Industrisamarbeid. – For oss erpatent et instrument som sementerer etlangsiktig samarbeid med industrien,

framholder Smidsrød. – Nøkkelen til densuksess vi har hatt med industrisamar-beid i vårt fagmiljø, er først og fremst atvi har møtt industrien med et profesjo-nelt apparat, presiserer han.

Smidsrød legger til at det ikke er peng-er i egen lomme som er drivkraften i det-te miljøet, men det å kunne skape noe, fåtil et godt forskningssamarbeid medindustrien. – Vi kunne vært mye rikerehvis vi hadde vært flinke til å sko oss pådette, men det er da ingen vits i å selgehele moroa? – Tror du vi kunne jobbet toskift i døgnet hvis vi ikke hadde det moro,spør han.

De som arbeider i dette miljøet, harhatt inntekter av virksomheten, det leg-

ger han ikke skjul på. Men det er sværtbegrenset hva de ansatte har i ekstra per-sonlig inntekt av virksomheten.

Hovedsamarbeidspartneren er Hydro-avleggeren Pronova Biopolymer, som nå ersolgt til det amerikanske FMC Biopoly-mer. – De tegner til å bli en bedre eierenn Hydro, sier Smidsrød. – De vil satsepå oss, og investerer nå flere millioner idette feltet – i Norge, bekrefter han.


Les mer om Nobipol på nettet:http://kibt.chembio.ntnu.no/nobipol/norsk/

– Patenter eringen gullgruveForskningsmiljøet rundt professor Olav Smidsrød, Nobipol,fremholdes ofte som et godt eksempel på vellykket forskningssamarbeid med industrien. – Nøkkelen er å møteindustrien med et profesjonelt apparat, sier Smidsrød.

– Mange har den naive oppfatning at patent skal gjøre dem rik i en fart, sier professor OlavSmidsrød. FOTO: ARNE ASPHJELL



Butikken på Moholt vil framståi ny drakt allerede denne måne-den. Arealet utvides, og det blirny innredning. Det andre storeløftet gjelder bokhandelen iGamle kjemi på Gløshaugen.Den skal flyttes til søndre lav-blokk, over SiT-kantina «Eplet».Hele 1500 kvadratmeter er stilttil disposisjon, alt på ei flate. Fag-boksjef Morten Johnsen fortel-ler at Multimediabutikken, somi dag ligger i første etasje i Sen-tralbygg I, også skal flyttes hit.Nybutikken får egen musikkav-deling og kaffebar. En del avlokalet er satt av til vrimleom-råde, der det blir plass for opp-slagstavler, utstillinger etc, etslags «Stripa» i miniatyr. Ombyg-ginga er i gang og skal være fer-dig til høsten.

Investeringene har utvilsomttil hensikt å lokke enda flerekunder til butikkene. Samtidigsatses det kraftig på nettsalg avfagbøker. Tapir startet nettbok-handel i 1996 og har høstet godeerfaringer med det. Nå har de

slått seg sammen med fagbok-handlene ved universitetene iOslo og Bergen og åpnet fellesnettbokhandel, gnist.no. Sam-men kan de tilby et enormtutvalg fagbøker som kan leverespå kort tid fra en av de til sam-men 25 campus-butikkene. Eta-bleringen av gnist.no er ogsåbakgrunnen for at Tapir bok-handel har skiftet navn til GnistTapir, fagbokhandelen i Trond-heim. Gnist Tapir har egne nett-sider med informasjon om og frade ulike campusbokhandlene:www.Tapir.no/fagbokhandel/

Tapirs fagbokhandler haddeen omsetning på 108 millionerkroner i fjor.

SYNNØVE [email protected]

Tapir investerer i nett og ny drakt

Fagboksjef Morten Johnsen glederseg til å åpne ny butikk i Sentral-bygget til høsten.

FOTO: SYNNØVE RESSEM

Tapir satser sterkere på boksalg overnett, og har nettopp skiftet navn til GnistTapir. Samtidig planlegges av nye butikk-lokaler for over 12 millioner kroner.

Ved årsskiftet ble det innført enny budsjettmodell for Fakultetfor samfunnsvitenskap og tek-nologiledelse. Hovedtrekkene imodellen kan komme til å blianvendt på hele universitetet.

Følger studentene. For-målet er å etablere mekanis-mer som sikrer at budsjettmid-lene til instituttene i stor gradreguleres i henhold til resulta-tene av de faglige aktivitetene.I første omgang er det kunundervisningen som er tattmed i modellen, mens forsk-ningen foreløpig er utelatt.Årsaken er i følge dekanus JanMorten Dyrstad at man forelø-pig ikke har funnet noen godmåte å «kode» forskningsakti-viteten slik at høy/god aktivitetutløser større overføringer. Nårdet gjelder undervisning, harman valgt å gjøre det slik at foreksempel en fulltids grunnfags-student gis en viss studiekva-litet målt ved så-og-så mangeforelesningstimer, timer tilgruppearbeid og øvingsoppga-ver. Det skilles ikke mellomfagdisipliner, bortsett fra atpsykolog- og siv.ing.-utdanning-ene ved fakultetet foreløpig hol-des utenfor modellen.

Dermed vil pengene i storgrad følge studentene, slik maninnen helsevesenet søker å lapengene følge pasientene.

Imidlertid ligger det ingenautomatikk i dette. Det er frem-

deles opp til fakultetsstyret åbevilge pengene, og modellen erhelt åpen for strategiske sat-singer. – Men det blir vanskeligå sette til side føringene i enmodell man selv har vedtatt, sierDyrstad.

Tilpasset nedgangstider.Målet er at også forskningenskal inkluderes i den nye forde-lingsmodellen.

– Modellen viser avvikmellom faglige resultater, fore-løpig målt ved fastlagt studie-kvalitet, avlagte vekttall og utek-saminerte kandidater, og faktis-ke bevilgninger, sier Dyrstad.

De reduserte overføringenetil universiteter og høgskoler harifølge dekanusen bidratt til åpresse fram etableringen av enslik modell. I oppgangstider, hvorkaka som skal fordeles blir sta-dig større, vil alle få mer.Vår tid-ligere fordelingsmodell var til-passet oppgangstider, sier Dyr-stad.

– Den fungerte ikke i en vir-kelighet hvor kaka skrumper.Det er ingen som frivillig gårmed på at det kuttes i egne bud-sjetter. Resultatet blir derfor lettat tilfeldigheter og ostehøvel-metoden bestemmer. Dermedstår man overfor et valg mellomå etablere mekanismer sompeker ut hvor det ut fra vedtat-te faglige kriterier skal satses –eller å overlate fordelingen tilmer tilfeldige mekanismer, for

eksempel lobbyvirksomhet, sierSVT-dekanusen.

– Denne nye modellen syn-liggjør på en grei måte hvilkeinstitutt som har grunnlag for,blant annet, å opprette nye stil-linger. Modellen har også inne-bygde tregheter som gjør at ing-en fagmiljøer blir rammet på endramatisk måte.

Ved Dyrstads fakultet viserårets fordeling at tre institutterhar større undervisningspro-grammer og vekttalls- og kandi-datproduksjon enn de får bevilg-ninger til: psykologi, pedagogikkog sosialantropologi. Disse treinstituttene kan derfor til en vissgrad sies å subsidiere aktivite-tene ved fakultetets øvrige insti-tutter. – Men man skal være klarover at denne type «subsidiering»alltid har vært til stede. For-skjellen er at den nå er blitt syn-lig, poengterer Dyrstad.

Fallgruver. Dekanusen leg-ger ikke skjul på at også dennye modellen har fallgruver.

– Vi er oppmerksom på at detligger en stimulans i modellentil å produsere billige vekttall.Dersom avlagte vekttall og utek-saminerte kandidater i litengrad avhenger av undervis-ningsinnsatsen, kan høy pro-duksjon opprettholdes med liteog dårlig undervisning. I så falltrekker dette i retning av atfagene skal skilles i ulike kost-nadsklasser, noe vi foreløpig harvalgt å ikke gjøre, bortsett fra atpsykolog- og siv.ing.-utdanning-ene holdes utenfor. Det liggerogså en stimulans til å brukeslappe sensorer og lette på kra-vene for å slippe kandidatene let-tere igjennom til eksamen. Vikommer imidlertid til å holde etvåkent øye med utviklingen. Vivil passe på at det brukes uav-

hengige, eksterne sensorer, ogarbeidet med evalueringer avstudietilbudene vil bli intensi-vert, sier han.

Dyrstad advarer mot følgeneav å inngi seg på lettvint vekt-tallsproduksjon.

– Det tar tid før konsekven-sene av en slik kortsiktig prak-sis åpenbarer seg. Men da kandet være for seint. Dersom detfår feste seg et inntrykk hos stu-dentenes framtidige arbeidsgi-vere om at vi produserer kandi-dater som ikke holder faglig mål,vil de langsiktige følgene blialvorlige for oss, sier Dyrstad.

– Bringer klarhet. Første-amanuensis Bjarne Strøm vedSamfunnsøkonomisk institutt –som dekanus Dyrstad kommerfra – fremhever det som posi-tivt at man får en modell somer mer forståelig enn den forri-ge.

– Her går det klarere framhva som styrer fordelinga, sierStrøm, som tar forbehold om atman bare så vidt har rukket åta modellen i bruk.

På minussida anfører Strømat tallet på studenter er blitt en

tung komponent i fordelinga –svingninger i fordelinga av stu-denter instituttene imellom kanføre til svingninger i ressurstil-delinga.

I likhet med dekanusenadvarer Strøm mot at institut-ter kan fristes til å ta en lettvintvei ut av budsjettproblemene.

– Det er en fare for at insti-tuttene fristes til å legge forhol-dene til rette for at studentenekan ta ’lette’ vekttall. Dette stil-ler strenge krav til fakultetet nårdet gjelder å sikre den fagligekvaliteten, sier Strøm, somminner om at det ligger en farefor at fag som er mer metodeori-enterte, og dermed framstår sommer krevende for studentene,blir modellens tapere.

– Om den nye modellen skalfungere tilfredsstillende, avheng-er av hvorvidt dette problemetunngås.


Ny budsjettmodell testes ut på SVTSVT-fakultetet tester det som kan bliNTNUs nye budsjettmodell. Målet er istørre grad å kunne fordele penger etterinnsats og resultater i undervisningen.Kort sagt skal pengene følge studentene.

Fra drageland til museromSiden 1990 har Fakultet forarkitektur, plan og billedkunsthatt kursvirksomhet i Xi’an,som er hovedstad i Shaanxi-provinsen i Kina. Norske stu-denter har arbeidet sammenmed kinesiske studenter omulike prosjekteringsoppgaveri denne byen. Fakultetet lederogså et Norad-finansiert,

tverrfaglig prosjekt rundtbyfornyelse og boligforbedringfor en muslimsk befolknings-gruppe midt i denne byen.Materiale fra denne virksom-heten er nå stilt ut i Trond-hjems Kunstforenings lokalerpå Ni Muser.

En kjeftskurlengde fratreningsfeltet tilRosenborg BK har dennye og fortsatt litt anonyme NTNU-campusen Valgrindavokst fram.

Unnskyld, vet du hvor Valgrinda er?– Hva sa du? Valinda? – Nei. Valgrinda.– Nei, det har jeg aldri hørt om!

Sånn kan det gå. De av studentene påGløshaugen som vi spurte om veien tilValgrinda, hadde ikke hørt om stedet. Ogkanskje er det ikke så lett å oppdage, selvom du noen timer daglig kan gå etterlyden av hr. Nils Arne Eggen. Men står dupå Gløshaugen, kan du sette nesa mot sørog passere Realfagbygget. Deretter tus-ler du ned bakken og kryssser under jern-banen. Du runder plensvingen på Ler-kendal stadion og plutselig ligger denforan deg – Valgrinda.

Mitt oppdrag var å sjekke ut innhol-det i det nye bygget på 11 000 kvadrat-meter som reiste seg her sammen medløvetannen i fjor. Symptomatisk nok pas-serte jeg først et landskap med grave-maskiner, brakker og plank. Det slo megat dette var jo en brukbar metafor på encampus som vokser (se derfor bildet). Jegble senere opplyst om at hele fagområdet«park, post og transport» hos Tekniskavdeling i august skal flytte inn akkurather.

Mangt under samme tak. Enårsak til anonymiteten er kanskje atområdet lyder flere, ulike navn. Noensier Lerkendal og andre Søndre Gløs-haugen. Men korrekt betegnelse er altsåValgrinda. Navneforsker ved NTNU, TorErik Jenstad, forklarer at Valan opp-rinnelig var en husmannsplass underElgeseter, og Valgrinda var navn på etjordstykke.

– Det har vel stått ei grind her, tror

Jenstad. Valan er flertall av ordet vadill(norrønt, som betyr vadestad, et gruntområde ved vatn eller lignende).

– Vi flyttet hit omkring påsketider2000, sier Per Morten Hellberg ved Insti-tutt for produksjons- og kvalitetsteknikk(IPK). IPK ble med på flyttelasset da Sintef Teknologiledelse (TL) bestemte segfor å reise en ny, 11 000 kvadratmeterstor bygning. De nye blokkene rommerikke bare IPK og TL, men også NTNUvidere (Studieavdelingen), samt en biblio-tekavdeling.

En guidet tur i nybygget viser toppmoderne undervisningslokaler, samt kan-tine, verkstedhaller, laboratorier og kon-torer.

Samkvem. Det er ikke lett å skillemellom Sintef og NTNU her nede påValgrinda. Men vi blir fortalt at Sintefsmekaniske verksted «Produksjonstek-nisk laboratorium» er gjort om til et

aksjeselskap som i dag kaller seg Verk-stedpartner AS, og at dette verkstedetdeler både lokaler og maskiner med IPK.Institutt for produksjons- og kvalitets-teknikk er forresten ikke det enesteinstituttet fra NTNU som holder hus ogmennesker på Valgrinda. De andre;Petroleumsteknologi og anvendt geofy-sikk, Samferdselsteknikk, og Instituttfor vassbygging, var alle her før IPKkom.

Ingen konkrete planer. Formann-skapet i Trondheim vedtok i desember1998 at Lerkendal skal bygges om til etrent fotballstadion. I den forbindelseskal det også bygges et omfattendenæringsareal (45 000 kvadratmeter) veddet nye fotballstadionet. Administrer-ende direktør Halvard Øye i TrondheimNæringsbygg som står for utbyggingen,bekrefter at det har vært orienterings-møte med både universitetsdirektørenog teknisk direktør ved NTNU om pro-

sjektet. Foreløpig foreligger det ingenkonkrete planer om hvorvidt NTNU skalbenytte seg av det nye næringsarealet.Byggestart vil være 2003-2004.


I tretti år har Ottar Helleviksbok «Forskningsmetode isosiologi og statsvitenskap»vært en bibel for fagetsgrunnfagsstudenter. Nå blirden utfordret.

Enhet og mangfold: Samfunnsvitenska-pelig forskning og kvantitativ metode ernavnet på den nye læreboka som skal gjø-re slutt på Hellevikepoken i norsk meto-deundervisning.

Savner etikken. Professor KristenRingdal ved Institutt for sosiologi ogstatsvitenskap (ISS) på NTNU har skre-vet boka. Dette har han gjort fordi hanmener at Ottar Helleviks bok harvesentlige mangler blant annet når detgjelder analyse av kvalitative data,forskningsdesign, vitenskapsteori, og lit-teratursøk. I tillegg finnes det ikke etteneste ord om forskningsetikk i den 30år gamle Hellevikboka. Alt dette er fel-ter Ringdal tar grundig for seg. Ringdalmener ikke nødvendigvis atHellevikboka var dårlig da den kom. Desiste 30 års utvikling innen faget harimidlertid ikke blitt godt nok reflektert ide stadig nye utgavene som har kom-met.

– Den er rett og slett for langt fradagens forskningsfront, sier Ringdal ogtrekker fram forskningsetikk som eksem-pel på en problemstilling som ikke var såaktuell da Hellevik ga ut sin første utga-ve på starten av 70-tallet. Ringdal beskri-ver også ulike statistiske regresjonstek-nikker i langt større dybde enn Hellevik.Disse metodene er langt vanligere nå ennfør.

Nytt nasjonalt verk? ISS har aller-ede satt opp Ringdals nye metodeboksom pensum på grunnfag. Håpet er at deandre universitetene skal følge etter.Dette tror Ringdal det er en god sjansefor. Han tror også at andre samfunnsvi-tenskapelige fagmiljø, både på NTNU ogellers, vil ta i bruk boka. Men han harmindre tro på at høgskolene kommer tilå bruke den.

– De har ikke i samme grad bruk fordybden i boka. Helleviks gamle bok harheller ikke vært så populær i dette miljø-et. Man har heller brukt diverse lettut-gaver av Hellevik, forteller Ringdal.

Øvingsfiler på nettet. Med lærebø-ker følger det ofte vedlagt en disketteller cd med øvingsfiler. Ringdals bokhar også slike filer, men de er istedetgjort nedlastbare fra bokas nettside. Pådenne nettsida ligger det også oppdatertinformasjon, liste over kjente trykkfeil,nye øvingsoppgaver og lignende. Bokasnettadresse er http://www.svt.ntnu.no/iss/kristen.ringdal/Metodebok/enhet.htm

EVEN [email protected]



Utfordrer Helleviks metodebibel

I bakrommet til en fotballklubbNye på ValgrindaDisse verkstedene flyttet med IPK fraPerleporten:

CIM-laboratoriumAutomatiseringslaboratoriumRobotlaboratoriumMålelaboratoriumFinteknisk laboratoriumMekanisk laboratorium og verksted.

Hva er så blitt igjen i Perleporten? Jo,Institutt for maskinkonstruksjon ogmaterialteknikk (IMM) og SintefMaterialteknologi (MT) og dereslaboratorier og verksteder holderskansen. Med andre ord: Mekanisk verksted (IMM)Støping og plastisk forming (MT ogIMM)Sveiselab. (MT og IMM)Plastlab. (IMM)Utmatningslab. (IMM)Tribologilab. (IMM)Metallografisk lab. (IMM)

Her skal Transportterminalen og Posten ligge. Naboen heter Lerkendal. FOTO: TORE HUGUBAKKEN

Nybygget på Valgrinda har et pent ytre og etmoderne indre. FOTO: TORE HUGUBAKKEN

HjernefluktenfortsetterFlere fagmiljøer er inne i ei alvorligrekrutteringskrise. Årsaken er enkombinasjon av lav lønn, dårligearbeidsforhold, synkende status ogkonkurranse fra det private nærings-liv, heter det i en rapport fra NorskForskerforbund.

De viktigste forskerstillingene vedlandets universiteter har i gjennom-snitt 2,2 kvalifiserte søkere. Ved høg-skolene er det tilsvarende tallet endalavere. Flere læresteder har store pro-blemer med å skaffe vitenskapeligansatte. Enkelte fagmiljøer risikerer åmiste opp til 62 prosent av staben iløpet av ti år, skriver Forskerforum,tidsskrift for Norsk Forskerforbund.

Flere institusjoner melder omøkende problemer med å rekruttereunge til å ta doktorgrad. Dyktige kan-didater finner bedre betingelser uten-for akademia, og prestisjen ved å blistipendiat er synkende, blir det hevdet.På grunn av rekrutteringssvikt og høyaldersavgang risikerer enkelte fag-miljøer å miste store deler av stabeninnen en fem til ti års periode, skriverForskerforum.


17UNIVERSITETSAVISA NR. 1 – 26. JANUAR 2001

ddeebbaatttt Si din mening, men skriv kort! Innlegg kan sendes via e-post:[email protected]. Innsendte manus kan bli forkortet.

Fortsett gjerne diskusjonene på nettet: ntnu.fritt-forum (tilgjengelig fra «Innsida»).

På NTNU befinnernoen av Norges høy-est utdanna mennes-ker seg. Dette er men-nesker som innensine felt har størrekunnskaper enn dealler fleste andre idette landet. IfølgeNTNUs strategido-kumenter skal viendog ha noen, rik-tignok innen den tek-nisk-naturvitenska-pelige hovedprofilen,som er verdensle-dende. Med et sliktutgangspunkt skulleen tro at vitenskape-lig ansatte vedNTNU burde ha alleforutsetninger for å

prege den norske samfunnsdebatten, mendet gjør de overhodet ikke. Hvis du spøret representativt utvalg av den norskebefolkningen om å nevne en professor vedNTNU, vil det store flertallet være ute avstand til å svare.

Årsaken til det er rett og slett at våreprofessorer ikke er pr-kåte nok. I Norge erdet Trygve Hegnar som uttaler seg i medi-ene om lånerenta, statsbudsjettet, olje-fondet og samtlige andre økonomiske pro-blemstillinger, og det er Aqua-Lene som eri studio hos Fredrik Skavlan for å disku-tere globaliseringen og den teknologiskeutviklingen. Samtidig sitter våre profes-sorer på sine kontorer og klager over atmediene forenkler og lar direkte feilakti-ge påstander bli stående uimotsagt. Deter forståelig at en akademiker har inn-vendinger mot den samfunnsdebattensom pågår i media. Medienes verden er

nemlig totalt forskjellig fra den akade-miske verden, hvor normen er at alle kon-klusjoner må underbygges med et teore-tisk fundament på et par hundre sider.Det blir heller ikke noe bedre av at kon-klusjonen ofte blir at usikkerheten er storog at det derfor er umulig å konkludere –men det er ingen unnskyldning.

Våre professorer har et formidlings-ansvar som innbefatter noe mer enn åskrive artikler til vitenskapelige tidsskrift.De har et ansvar for at den kunnskapende innehar, blir tillagt vekt når samfun-net skal formes. Mediene er da en avkanalene som må brukes. Jeg beklager åsi det kjære akademikere, men da må manvåge å ha klare meninger, våge å velgeside i en konflikt og våge å konkludere tiltross for at bevisene ikke er entydige. Manmå til og med risikere at framtiden kanvise at man tok feil. Det må likevel gjøres.

Alternativet er at det fortsatt vil værestuepiker fra Hotel Cæsar som fortelleross hvordan vi bør forholde oss til de etis-ke problemene knyttet til genteknologi.

Pr-kåte professorer kan også bidra tilå overbevise norske velgere om at bevilg-ninger til universitetene er fornuftig brukav deres skattekroner og vår felles olje-formue. De norske velgerne leser ikkevitenskapelige tidsskrifter. Det er gjennomHolmgang og VG at professorene kanoverbevise dem om at penger til forsk-ning kommer dem til gode. Per i dag ersituasjonen helsvart. Det norske univer-sitetsmiljøet makter ikke engang å for-midle viktigheten av at Norge satser påforskning og utdanning. Må NTNU leieinn Elin Tvedt for at budskapet skal nå ut,eller er det noen som tar utfordringen?

Gi meg en pr-kåt professor!

i d

et

akad

em

iske g

lass

-h

use

t

Erling Paulsen er ny gjesteskribent i Universitetsavisa. Han er sivilingeniør-student i industriell økonomi og teknologiledelse. Han var kollegierepresen-tant i 1999 og sitter i dag blant annet i styret for ISFiT. Paulsen vil alterneremed Einar Aas og Gunn Imsen som fast bidragsyter til «I glasshuset».

Må NTNU leie innElin Tvedt? spørERLING PAULSEN.

Et nytt kapitel i debatten omNTNUs satsning på tverrfagligforskning synes å være påbe-gynt. Før jul fremmet GunnImsens det synspunkt i Univer-sitetsavisa nr. 18 at NTNU sat-ser for mye på tverrfaglig forsk-ning. Den 31. januar kunne viderimot lese på Innsida at uni-

versitetet satser for lite påtverrfaglig forskning. Innsidasoppslag var basert på en repor-tasje i NRK P2s Kulturnytt, hvorblant andre HF-dekanus PetterAaslestad var intervjuet. Uklar-heten rundt tverrfag-satsning-ens omfang gjør det påkrevetmed noen fakta:

NTNU har et eget Programfor tverrfaglig forskning, hvordet satses 7 millioner kroner perår. 30 prosjekter er finansiertover dette programmet, i allhovedsak forskerinitierte pro-sjekter med grunnforsknings-karakter.

Næringslivets idéfond jobber

også tverrfaglig og disponerer ca.12 millioner kroner årlig framtil 2005. Dessuten har vi forsk-ningsrådets program P2005(1997 – 2005), som har utviklingav tverrfaglighet som en sentralmålsetting, og disponerer 15 mil-lioner per år. Alle disse initiati-vene jobber aktivt med å inte-grere problemstillinger og meto-der fra humanistiske fag og sam-funnsfag på den ene siden og tek-nologi og naturvitenskap på denandre.

Tenker vi tverrfaglighet i merutvidet forstand, kan vi også drainn NTNUs tematiske sats-ningsområder: Energi og miljø,

Marin/Maritim forskning, IKT,Materialer og Medisinsk tekno-logi. Alle disse integrerer for-skere fra ulike fakulteter oginstitutter. Teknologer og natur-vitere jobber sammen, naturlignok, siden disse satsingene bleopprettet med det mål for øyet åstyrke og utvikle den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofi-len. Allikevel er det flere eksem-pler på utvidet tverrfaglighet idisse satsingene. Humanistiskeog samfunnsvitenskapelige for-skere inngår i flere enkeltpro-sjekter. På NTNU begynner virett og slett å venne oss til entverrfaglig måte å jobbe på, når

det er tjenlig i forhold til de pro-blemstillingene som undersøkes.

På bakgrunn av alt detteerklærer jeg meg som en av demsom synes vi satser mye påtverrfaglighet ved NTNU. Ikkefor mye. Den tverrfaglige forsk-ningen er med på å gjøre NTNUtil et universitet som blir lagtmerke til. Men det er ikke tvilom at hvis vi skal lykkes med ålevere originale og nyskapendetverrfaglige forskningsresulta-ter, er solid faglighet hos alle pro-sjektets deltakere en nødvendigforutsetning.

Kathrine Skretting

Satser NTNU på tverrfaglig forskning?Prorektor KathrineSkretting mener atNTNU satser mye påtverrfaglig forskning,men ikke for mye.

I forbindelse med diskusjonenom ny fakultetsstruktur har jeghørt nevnt at det er viktig atsivilingeniørstudiet ikke blirsvekket. Det er en vurdering jeger enig i.

Etter at NTH gikk inn iNTNU, har det koordinerendeansvaret for dette studiet blittivaretatt av et eget organ; Grads-utvalget for sivilingeniørstudiet(GUFS). I regi av dette er detlagt opp til en meget sentralstyrt«kontroll» av studiet, særlig i for-hold til fellesemner og semes-termessig plassering av disse.Med den store variasjon av fag-områder som sivilingeniørstudi-et omfatter, har dette ført til etstadig forverret studieoppleggfor enkelte fakulteter. Fra mittståsted ved Fakultet for geofagog petroleumsteknologi har detsærlig gått ut over grunnleg-gende naturvitenskapelige fag istudiets første del. Hos oss er

andelen geologi redusert til min-dre enn det halve i forhold tilsituasjonen 20 år tilbake. Resul-tatet er at vi må undervise for-holdsvis elementære geologiskeemner langt oppover i årskur-sene, med den følge at det fag-spesifikke studiet blir trengt merog mer sammen i de siste års-kursene.

Det er greit at det stilles fel-les krav til hva sivilingeniørstu-diet skal inneholde som et mini-mum, men det er et problem atGUFS har hatt som mål at mestmulig av dette skal presses sam-men i studiets første del. Det erblitt mer sentraldirigering enndet var i NTH-epoken, og det ernå flere fellesemner enn tidli-gere. For å gjenskape en kvali-tativt bedre studieplan måmengden fellesfag reduseres. Jegmener dessuten at mange av fel-lesemnene (ex. phil, matematikk,statistikk) må kunne legges innfritt, der det enkelte fakultetmener det naturlig hører hjem-me. Når (hvis) sivilingeniørstu-diet ved NTNU har hatt høy sta-tus ute i samfunnet, tror jeg detførst og fremst skyldes genereltgod kvalitet på tidligere kandi-

dater. Kvaliteten er først ogfremst avhengig av studentma-terialet og de ressurser institu-sjonen har til rådighet, ikke tildetaljer i studieopplegg.

NTNU er ikke alene om åutdanne sivilingeniører her i lan-det. Det er helt sikkert variasjoni fagsammensetning mellomkandidater fra ulike institusjo-ner, selv innen samme fagområ-de. Dette er bra, og tilsvarendeville det være en styrke om kan-didatene fra en så dominerendeinstitusjon på dette «markedet»som NTNU, var litt mer diffe-rensierte. Jeg vil derfor foreslåå omdefinere GUFS sitt ansvartil kun å legge minimumsram-mer for sivilingeniørstudiet, også får det være opp til de aktu-elle fakulteter å bestemme detal-jene. Det er viktig å unngå at ettfakultet blir såkalt vertsfakul-tet for siv.ing. graden, da dettetrolig vil videreføre sterk sen-traldirigering á la GUFS.

Det er fakultetene som bestvet hva som kreves for å lage stu-dieopplegg med god kvalitet. Deter derfor viktig at man har enfakultetsstruktur som er basertpå faglig homogenitet i størst

mulig grad. Jeg tror at studietved de rene ingeniørfakultetene(bygg, elektro, maskin, marin)har mer til felles internt ennf.eks. med berg, kjemi og fysikk,som på sin side har det til fellesat grunnleggende naturviten-skapelige fag ikke er redskaps-

fag, men en nødvendig og inte-grert del av anvendte teknolo-gistudier, så vel som av såkalte«frie studier».

Tore Prestvik

Sivilingeniørutdanningen ved NTNUMengden av fellesfagmå reduseres, skriverTore Prestvik.

Jeg har nylig vært i Brussel. Derga jeg fra meg visittkortet mitttil en professor som skulle skaf-fe meg viktige opplysninger foren EU-søknad jeg arbeider med,med søknadsfrist 15.mars. Jegfikk mail fra ham for noen dagersiden. Han var ganske oppgitt.Jeg hadde gitt ham et gammeltvisittkort med adressen:[email protected].

Han hadde prøvd å svaremeg flere ganger, han håper åkunne bli med som partner i EU-søknaden og var ivrig på å gimeg hurtig svar. Han var mek-tig irritert over at jeg hadde gittham en adresse som ikke virket.

Dette er en SKANDALE.Hvorfor kan ikke NTNU behol-

de sitt gamle domenenavn? Enadministrator ved NTNU sier:«Vi har ikke lov til å ha mer ennett domenenavn».

Har vi ikke fantasi ved vårtuniversitet? Kan ikke vi regis-trere et produkt som heter UNITog så få godkjent UNIT somdomenenavn?

Beskyttede byråkrater vetikke hva det betyr å holde påvårt gamle domenenavn. Poten-sielle utvekslingsstudenter ogkontakter overalt i verden harmin gamle e-mail-adresse. Jegvet ikke hvem som har den. Allevet at det ikke går an å sende utmail om adresse-endring.

Tore Undeland

Skandaløst



DisputaserCand.polit.Ulla Forsethforsvarer fredag 9.februar of-fentlig for dr.polit.-graden i fagetsosiologi avhandlingen «Bound-less Work – Emotional Labourand Emotional Exhaustion inInteractive Service Work.» Prøve-forelesningen holdes fredag 9.fe-bruar kl.10.15over oppgitt emne:«Gender,power and emotional la-bour: contemporary theoreticaland empirical issues.« Disputasenfinner sted fredag 9. februar kl.13.15. Prøveforelesningen og av-vikles i Auditorium V,bygg ,nivå3 og disputasen i Auditorium I,bygg 2, nivå 3, Universitets-senteret på Dragvoll.

Cand.scient.Merete Hellner Nilsenhar til forsvar for graden doctorscientiarum, fått antatt avhand-lingen: «Copper- and tin incor-porated microporous aluminiumphosphate AlPO4-5 studied by x-ray absorption spectroscopy.Including the Rietveld structurerefinement of thin-containingAlPO4-5».» Prøveforelesningenvil bli holdt over oppgitt emnemed tittel:«CO2 - an environmen-tal disaster or a human challen-ge,» fredag 9. februar kl. 10.15 iAuditorium R.5, Realfagbygget,Gløshaugen. Disputasen finnersted fredag 9. februar kl. 13.15 iAuditorium R.5, Realfagbygget,Gløshaugen

Ledige stillinger

Stip./dr.ing.stipend i sikkerhetsfag,Stipend/ dr.ing.stipend i sikker-hetsfag er ledig ved Institutt forindustriell økonomi og teknolo-giledelse. Nærmere opplysning-er om stillingen kan fås ved hen-vendelse til Jan Hovden tlf. 2212 25 06.

Vitenskapelig assistent Institutt for maskinkonstruksjonog materialteknikk har en ledigstilling som vitenskapelig assis-tent, innen fagområdet maskin-konstruksjon og materialteknikk.

Vitenskapelig assistentVed Institutt for produksjons- ogkvalitetsteknikk er det ledig etengasjement som vitenskapeligassistent innen fagområdene be-arbeidingsteknikk, industriro-boter, produksjons-automatise-ring, dataintegrert produksjon,produksjonsledelse, prosjektle-delse,kvalitetsledelse,sikkerhetog pålitelighet samt vedlikehold.

Professor II i klinisk voksenpsykologiVed Psykologisk institutt er detledig en professor II stilling i kli-nisk voksenpsykologi. Profes-soratet er tilknyttet Psykologiskepoliklinikker, voksne og eldre.Instituttet er enhetlig organisert,slik at de tilsatte kan bli pålagtoppgaver innenfor både cand.psy-chol.- og cand. polit.-studiet.

Professorat/kvalifiserings-stipend i rettspsykologiProfessorat/ kvalifiseringsstipendi rettspsykologi er ledig vedPsykologisk institutt.Professorenskal ha særlig ansvar for under-visning og forskning innen om-rådet rettspsykologi, som blantannet omfatter sakkyndighets-

arbeid i forhold til problemstil-linger som omsorgsovertakelse,barnefordeling, strafferettsligevurderinger og juridisiell obser-vasjon, samt vitnepsykologi.

Professor II i samfunnspsykologiPsykologisk institutt ønsker meddenne stillingen å styrke forsk-ning,veiledning og undervisninginnen samfunnspsykologi. Rele-vante områder for stillingen kanvære forebyggende og helse-fremmende arbeid, planleggingog evaluering av lokalsamfunns-baserte intervensjoner og virk-somhet innen ulike arbeidsfeltknyttet til den primære helse- ogsosialtjenesten (innen helse, so-sial eller skolevesenet).

Kontorsjef vedVitenskapsmuseetVed Institutt for naturhistorie erdet ledig fast stilling som kon-torsjef. Nærmere opplysningerved henvendelse til instituttle-der Kjell Ivar Flatberg, tlf. 73 5922 48, e-mail: [email protected].

Sommerjobb ved STEPShell Technology EnterpriseProgramme (STEP) er i sitt tre-dje år i Norge og tilbyr over 60praksisplasser for sommeren2001. STEP er åpent for siv. ing.studenter som har fullført 2., 3.,eller 4.år samt nylig uteksami-nerte siv. ing. kandidater.

Post.doc ved Institutt for ter-misk energi og vannkraftPost.doc.stilling er ledig innenforbrenning av gassblandingermed lave utslipp.Varighet av stil-lingen er tre år, og til stillingenkreves det dr.grad innenfor rele-vant fagområde.

Konsulent ved Fakultet forkjemi og biologiVed Fakultet for kjemi og biolo-gi, Institutt for kjemi, er det le-dig en nyopprettet 100% stillingsom konsulent. Hovedarbeids-området vil være administrasjonog oppfølging av ulike rutiner avinstituttets studier i kjemi, samtsaksbehandling innenfor detteområdet.

StipendiatVed Institutt for marin hydro-dynamikk er det ledig et stipendinnen instituttets fagområder.Nærmere opplysninger kan fåsfra instituttleder Dag Myrhaug,tlf. 73595527, [email protected].

StipendiatstillingerFakultet for bygg og miljøteknikkog Fakultet for maskinteknikkhar inntil sju stipendiatstillinerinnen anvendelse av lettmetal-ler i lastbærende konstruksjoner.

Professor/ førsteamanuensisVed Institutt for teknisk ky-bernetikk er det ledig en stillingsom professor/førsteamanuensisi teknisk kybernetikk med fag-område programvareutvikling.Dersom ingen av søkerne finnesfullt kvalifisert for professoratet,kan det være aktuelt å tilsetteen førsteamanuensis.

Dr.stipendiatVed Institutt for datateknikk oginformasjonsvitenskap (IDI), erdet ledig en dr.stipendiatstilling.Stipendiaten vil være en av fire

i det oppstartete strategiske uni-versitetsprogrammet «Predictivemodel synthesis of plant-insectinteractions» som er finansiertav Norges forskningsråd.

Førstekonsulent/konsulent,vikariatVed Fakultet for fysikk, infor-matikk og matematikk,er det le-dig vikariat som førstekonsu-lent/konsulent ut året. Arbeids-sted er fakultetssekretariatet.Arbeidet vil særlig bestå av stu-diesaker inklusive veiledning avstudener. Den som tilsettes vildessuten kunne pålegges admi-nistrative oppgaver innenfor fa-kultetets øvrige forvaltningsom-råde.

StipendiatstillingerVed Institutt for geologi og berg-teknikk er det ledig tre stipen-diatstillinger (geologi, foredling,avansert karakterisering) i in-dustrimineraler. Stillingene fi-nansierers av NFR og er en delav vårt Strategiske Universitets-program (SUP).

FørstesekretærVed Germanistisk institutt er detledig fast stilling som førstese-kretær,60% stilling.Arbeidsstedvil være på Dragvoll. Hoved-arbeidsområdet vil i tillegg til ge-nerelt sekretærarbeid omfatteoppgaver i tilknytning til insti-tuttenes daglige drift.

FørstesekretærVed Institutt for anvendt språk-vitenskap er det ledig fast stil-ling som førstesekretær,60% stil-ling. Arbeidssted vil være påDragvoll. Hovedarbeidsområdetvil i tillegg til generelt sekre-tærarbeid omfatte oppgaver i til-knytning til instituttenes dagli-ge drift.

Førsteamanuensis/ universtitetslektor i dramaStillingen er knyttet til Instituttfor kunst- og medievitenskap,som for tiden har 15 faste viten-skapelige stillinger. Stillingenefordeler seg på fagområdene dra-ma/teater, film/fjernsyn/video,filmvitenskap, medievitenskapog kunsthistorie.

AvdelingsingeniørerVed Det historisk-filosofiske fa-kultet,NTNU,er det ledig to stil-linger som avdelingsingeniører.Stillingene er knyttet til fakul-tetets Edb-og elektronikktjenes-te, med arbeidssted på Dragvoll.

Internasjonalekunngjøringer

Midler til internasjonaliseringInternasjonal seksjon utlyser meddette midler til internasjonali-seringstiltak. Midlene er øre-merket ansatte ved NTNU.Måleter å bidra til stimulering av ak-tiviteter,kontakter og samarbeidi fagmiljøene for å fremme inter-nasjonalisering ved NTNU. Søk-nader sendes på eget skjema tilInternasjonal seksjon, att. PålVictor Verndal. Søknadsskjemaog retningslinjer finnes på:http://www.ntnu.no/intersek/intermidler/Midler.htm

Øresund Summer University2001 The Oresund University, is a co-

operation between 11 universi-ties on both sides of the Oresund,the water between Sweden andDenmark. One of the activitieswithin the Oresund Universityis the «Oresund Summer Uni-versity 2001». The SummerUniversity offers 6 weeks of stu-dying in Denmark and Swedenwithin Biotech, Environment,Food Sciences and ScandinavianStudies from July 16 to August24.For more information and ap-plication forms, see www.sum-meruniversity.org or e-mail [email protected]

Research FellowshipProgramme TU Delft The Research Fellowship Prog-ramme of TU Delft has producedan influx of approximately 40young scientists coming to Delftevery year.Applications that aresubmitted in the framework ofan official cooperation agreementwith TU Delft will have priorityin the selection procedure. Firstapplication deadline is: 23February.

Learning without limitsEuropean Distance EducationNetwork – 10th anniversary con-ference: Learning without limits– Developing the Next Generationof Education. 10-13 June 2001,Royal Institute of Technology,Stockholm.

NorFa - informasjonsmøteInformasjonsmøte om NorFasmuligheter for fagmiljøene 16.fe-bruar, kl. 14.00 - 15.00 i Hoved-bygget på Gløshaugen, aud. H2.

Ta kontakt med Øyvin Sæther–97679 for nærmere opplysningereller se NorFas nettsider.

Partial tuition waiver – Univ. of MinnesotaThe University of Minnesota,Inst.of Technology has graciouslyagreed to give NTNU students apartial tuition waiver for 2001-2002. NTNU students will payresident tuition, which is appro-ximately half of non-resident tu-ition. Students interested in at-tending the UMN, Inst. ofTechnology,should submit an ap-plication for study abroad (SØK-NADSSKJEMA studieopp-hold/stipend i utlandet) found onwww.ntnu.no/ intersekApplication deadline: March 5.

EUs femte rammeprogram forforskning – IST-programmetNy utlysning er offentliggjort fraIST (Information SocietyTechnologies)-programmet. Sewww.cordis.lu/ist/home.html) former detaljer!

Rundskriv og kunn-gjøringer

Prosjektmidler til tverrfagli-ge initiativerProgramstyret for NTNUs pro-gram for tverrfaglig forskning ly-ser ut forprosjektmidler for å plan-legge nye tverrfaglige prosjekter.Det kreves at prosjektene er tverr-faglige i den forstand at de in-volverer minst to av NTNUs ho-vedområder teknologi,natur,kul-tur og samfunn. Programstyret

nneettttoopppp

nettoppnettopp er NTNUs digitale oppslagstavle. Den er tilgjengelig viaNTNUs hjemmeside (www.ntnu.no/) og oppdateres daglig. Utdrag trykkes annen hver uke i Universitetsavisa.

NTNU-kalenderen

Fredagskollokviumved Institutt for fysikk, i Aud. R3 i Realfagbygget, kl.14.15. Foredrag ved Bjørn C. Hauback, Inst. for ener-giteknikk: «Materialer for lagring av hydrogen medspesielt fokus på nye metallhydrider med ekstremhydrogentetthet.» Det blir anledning til å møte fore-dragsholder over en kopp kaffe e.l. i D3-114 før fore-draget (fra ca kl. 13.45).

Medisin i grenseland: Behandling av ekstremt premature barn.Fredagsforelesning 9.februar kl 14.00-15.00 ved over-lege dr.med. Kristin Lossius, Barneklinikken, RiT.Sted: Store auditorium RiT (2. etasje). Åpent for alle.

Byen, bygdene og kunnskapen: Store løsmasseras. Hvorfor skjer de, og hvordan for-løper de? Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabinviterer til forelesning i Suhmhuset, Vitenskaps-museet,onsdag 14.februar kl.19.00.Foreleser er pro-fessor Nilmar Janbu.

Krigskirurgiske erfaringer fra Gaza. Fredagsforelesning 16. februar kl 14.00-15.00 vedoverlege Øystein Nygaard, Nevrokirurgisk avdeling,og overlege Eivind Witsø, Ortopedisk avd. RiT. Sted:Store auditorium RiT (2. etasje). Åpent for alle.

Er dykking farlig? Fredagsforelesning 23. februar kl. 14.00-15.00 vedprofessor Alf O. Brubakk, Inst. for fysiologi og bio-medisinsk teknikk, NTNU. Sted: Store auditorium,RiT (2. etasje). Åpent for alle.

NTNU Open i Badminton Badmintongruppa arrangerer 3.mars NTNU Open iBadminton på Dragvoll Idrettsenter fra kl. 10.00 ogut dagen. Det spilles single og double i to forskjelli-ge klasser, – aktive og mosjonist. Se hjemmeside former informasjon www.stud.ntnu.no/studorg/badmin

Onsdag

14februar

Fredag

16februar

Fredag

23februar

Lørdag

3mars

Fredag

9februar

er først og fremst på jakt ettergode ideer.Hvert initiativ vil kun-ne søke om et beløp i størrelses-orden 20 000 - 50 000 kroner.Pengene brukes til å realisereprosjektideer. Totalrammen av-satt til dette formålet er 400 000kroner. Send korte søknader påmaks én side til [email protected] innen mandag 19.februar.

Ledige barnehageplasserSøknadsfrist 1. mars for opptakfra høsten 2001, alder 1-6 år, enledig plass fra 1. mars og fra 1. juni. Ansatte ved NTNU ogSintef kan søke. Søknadsskjemafåes i barnehagene og på barne-hagenes hjemmeside, felles opp-tak for begge barnehager.Søknaden sendes med internpost,E-post eller direkte til barneha-gene,Tyholttunet barnehage (tlf.73 84 99 50) eller Prestegårds-jordet barnehage(tlf.73 93 73 29).www.ntnu.no/glosbarn/

Melding fra postenDa posten har problemer med åfinne fram til adressaten,ber vialle brukerne om å ha med ga-teadresse når det blir bestilt va-rer til instituttene.Ekspress- ogbedriftspakker skal leveres di-rekte til bruker og ikke tilPostterminalen NTNU. Hvis detikke er gateadresse,blir pakkenelevert på postkontoret, Gløs-haugen, og brukeren må hentepakken selv.

NTNU-forum for IKTog læring Det er no oppretta ei e-postlistefor NTNU-forum for IKT og læ-ring.E-postlista har adressa:[email protected]. Det er ogsåoppretta ein nettstad for NTNU-forum for IKT og læring:http://www.ntnu.no/ikt-forum/ .På denne nettstaden finn ein meirinformasjon om forumet, e-post-lista, satsing ved NTNU, nasjo-nalt og internasjonalt, seminarog konferansar m.m. Bl.a. finnein òg referat frå det siste møteti forumet. Prosjektleiar: [email protected]

Lørdagsuniversitetet 10. februar avlyst Dessverre må Lørdasgsuni-versitetets (LU) foredrag 10. fe-bruar om «Mikrobene, gode ellerdårlige naboer ?» avlyses. NesteLU er 3. mars og tema da er«Klimaet i nord-modell eller vir-kelighet» Velkommen da! Hilsenkomiteeen for LU.

Café Nordsør Torsdag 8. februar klokka 19.00på Selskapssiden i Studenter-samfundet arrangerer CaféNordsør debattmøte om Norskeoljevirksomhet og menneskeret-ter i Angola Innledere er GeirWestgaard, direktør for politiskanalyse og landanalyse, StatoilLeiv Lunde, forsker ved Senterfor økonomisk analyse (ECON)og tidligere statssekretær i UDNina Birkeland, stipendiat vedGeografisk institutt, NTNU TorMonsen, ILO og Fellesrådet forAfrika.

Kurs Møter Seminar

Skolemiljø og livskvalitetSeminar: Skolemiljø og livskva-litet,6.mars 2001,kl 08.45-15.45.Sted: HiST – Avdeling for lærer-utdanning og tegnspråk, Rotvollallé, Trondheim.

Forskerkurset Perotinus MagnusSenter for middelalderstudier ogMusikkvitenskapelig institutt,inviterer til forskerkurset Perot-

inus Magnus: The First ‘GreatComposer’? Modern Appropri-ations of Medieval Music. Sted:Kongsvold Fjeldstue,17.- 24.april.

Bolig

Rekkehusleil på Tyholt til leie På grunn av utenlandsoppholdtilbyr vi vår rekkehusleilighet tilleie fra august 2001 til februar2002 (tidspunktet kan diskute-res).Leiligheten har flott belig-genhet på Tyholt, i nærheten avDragvoll, med gangavstand tilGløshaugen og sentrum.Barnevennlig. Husleie: 8500 pr.mnd. u/strøm. Dep. Kontakt: PålE.Martinussen Tlf.:73550381 (j),73847925 (p), e-post: [email protected]

Ledig hybel(leilighet)På Breidablikk (Byåsen),35 kvm,sovealkove, kjøkkenkrok og eget(lite) bad.Leie 2500 pr/mnd.Ledigomgående. Kort vei til RIT /Gløshaugen. Kirsti Berg73954185 (priv)/ 40870766 /73550278 (arb.) [email protected]

Leilighet til leiePå grunn av utenlandsoppholdtilbyr vi vårt hjem til leie fra 15.august 2001 til 15. juli 2002.Leiligheten er del av en fire-mannssbolig (annen etasje) iFagerlia borettslag med parke-ringsplass i gaten rett utenfor.

Prisantydning:8000,- per måned,strøm ikke inkludert.Depositum:To måneders husleie. Stand-ardkontrakt legges til grunn.Kontakt: Gunnar Fermann, Tlf.:73590799 (a), 73516743 (p), e-post: [email protected]

Leilighet til leie Trivelig toroms loftsleilighet påMøllenberg til leie fra 01.03.01.Delvis møblert. Leie uten strømkr. 6000 og Depositum kr. 15000.Visning tirsdager og torsdagerkl. 18.00. Tlf. 951 49 478.

Hybler til leie To til tre hybler i Blomsterbyentil leie De ligger i kjeller med egeninngang og består av: gang, 2 hy-bler,felles stue,kjøkken med dusj-krok, separat wc. Tilgang ar-beidsrom/smørerom. Per LudvigBjerkeTlf.: 4773592344 Fax.:4773590201,Mob:93058576| E-post: [email protected]

Trenger et sted å boVi er to studenter på gutter påMaskin som trenger et sted å bo,og det så fort som mulig. Det erviktig at beliggenheten er nærsentrum. Max månedsleie måikke overstige 2700 kr i mnd.Ring: 93809080 el 93210559 elMail: [email protected]

Leilighet/hybelleilighet søkes Jeg er ansatt ved administrasjo-nen (Gløshaugen), og trenger et

eget lite sted å bo. Det trengerikke være stort eller luksuriøst,bare det er trivelig og jeg kan gåtil jobb.Sentralt eller østover motMoholt/Strindheim? Må ha egeninng./kjøkken/bad. KontaktTorkel, (735)95260 eller93051136.

Kjøp og salg

SVPED 101-bøker ønskes kjøpt.Først og fremst: Telhaug (1997):«Oversikt og analyse». Imsen(1999): «Lærerens verden. Inn-føring i generell didaktikk» Imsen(1998): «Elevenes verden. Inn-føring i pedagogisk psykologi»,3.utg.Stensaasen og Sletta (1996):«Gruppeprosesser», 3.utg. Wool-folk (1998):«Educational Psycho-logy»,7.utg. Har du andre bøkersom hører til faget,så kjøper jeggjerne dem også.Ring meg på tlf:95032200 (Kristina) eller mailmeg på: krisrosa@stud. ntnu.no

Bærbar PC ønskes kjøpt billigPC’en skal stort sett brukes somskrivemaskin, dvs. at jeg har re-lativt lave systemkrav (men ikkedefekt). Kontakt ChristianEriksen på 97142348 / 73537043/[email protected]

Bratsj selgesBratsj med bue og kasse byggetav Odd P. Jacobsen i 1980 selges

til høystbydende. Taksert verdica. kr 40 000.-. Kontakt OddgeirØfsti,tlf.94579,privat 73966472,eller epost [email protected].

Alpinutstyr barn Ski ELAN 128 cm., støvler str.36,staver,kr.700,-.Aldersgruppeca. 7-8 år selges. Kontakt ArveHjelseth/Oddveig Storstad73932807 (p) 73592425/73551141(a) eller [email protected]

Bøker til Ex.phil.Bøker til Ex.phil, modul 1 og 2selges til halvpris! Pent brukt.Kontakt Hogne Lauksund på tele-fonnr. 90637581Bærbar pc ønskes kjøpt Det meste av interesse, min. 166mhz prosessor,men gjerne nyeremodell. Send e-post [email protected] , ellerring: 73598015 (arb.)

Selger stellebord Selger stellebord m.bad og to hyl-ler, 300 kr. (nypris 900) tlf.73933046 eller 40209176.

Møbler til salgsOkergul buesalong med mønsterkr 3000. Lakkbeiset seksjon kr2000, bokhylle kr 600 og tv-benkkr 500. Alt selges til halv pris avinnkjøpspris (-98). Kan kontak-tes på 73596262 (a) og 73505584(p).


19UNIVERSITETSAVISA NR. 2 – 9. FEBRUAR 2001 nneettttoopppp

«Billige bøker i små opplag»,skrev Universitetsavisa i høst (nr. 16-2000). NTNU-trykk sinHeidelberg Digimaster mottarmanuskript via nettet og levererferdige bøker til fast stykkpris,uavhengig av opplag.

Dermed blir det i prinsippet veldig enkeltå utgi i bokform informasjon som alleredefinnes på digital form. Dyrt blir det hellerikke. Eksemplet vi brukte i den nevnteartikkelen, var en bok på 400 sider til 109kroner per eksemplar.

Selv om dette høres veldig enkelt ut, erdet likevel en del praktiske grep som skaltil på veien fra tekst i datalager til stablerav ferdig trykksak. I denne utgaven av IT-spalten ser vi nærmere på hvordan denneform for skreddersydd bokproduksjon fore-går.

Overføring av manus. Filene sominneholder både tekst og bilder til en bokeller et hefte, blir for store til å kunne sen-des som vedlegg i e-post (maksimums-grensen er 5 MB). Formidling av digitaltmanus til repro-gjengen på Dragvoll kan ihovedsak skje på følgende måter:

Sende via nettet. På NTNU-trykksnettsted (http://www.ntnu.no/ntnu-trykk/)finner du i venstre kolonne en knapp med«Bestillinger». Ved å trykke på denne fårdu opp et bestillingsskjema som du kanfylle ut. E-postadresse er spesielt viktig åfå med. Helt nederst på bestillingsskjema-et er det et felt for «Legg ved fil». Her skri-ves på filen som inneholder dokumentet,og denne blir oversendt sammen medbestillingen. For denne filen er øvre gren-se 75 MB. Oversendelse via bestillings-skjema er den foretrukne løsning.

En annen mulighet er at du legger ut

ditt dokument på Inter-nett, og at reprofolkenepå Dragvoll henter detned fra nettet.

CD eller Zip-disk.Noen velger å møte opppersonlig. Dette er enfordel fordi man kandiskutere oppdragetmed trykkerifolkene, seeksempler på trykk oginnbinding etc.

Via filtjener. Som enreserveløsning harNTNU-trykk satt oppen Mac filtjener som ertilgjengelig for alle pc-er tilknyttet NTNUsnett. Sitter du på enMac, kan du overføreditt dokument tilNTNU-trykks Macuansett hvor du måttebefinne deg i verden.Før du starter en slikoverføring, må du ta kontakt med NTNU-trykks folk (tlf 96654) for å få de nødven-dige passord.

Både pc og Mac. NTNU-trykk harbåde pc og Mac i sin datastall, og kan tahånd om de fleste dataformater. De fore-trukne filtyper er Postscript, PDF ellerdokument laget med Desktop Publishing-programmet Quark Xpress. Word-filer erogså en mulighet, men med dette pro-grammet har man ikke full garanti for atdet trykte dokumentet blir seende slik utsom man trodde på forhånd.

Er man usikker på noe, kan det lønneseg å ta en telefon før man legger alt for myearbeid i den elektroniske originalen.

NTNU-trykk kan levere i forskjelligeformater, og i både farge og svart/hvitt.Trykking i s/h koster 25 øre per A4-side,mens farger vil koste tre kroner per A4-side. De fleste trykker innmaten isvart/hvitt, men koster på farge på etomslag i kartongkvalitet.

Som det framgår av bestillingsskjema-

et, har NTNU-trykk ulike typer innbinding.Liminnbinding til fem kroner per hefte erdet vanligste. Spiralrygg, som har den for-delen at det gir plant oppslag, koster ti kro-ner per stk.

Bildetips. Ved skanning av fargebilderer det viktig å være klar over at resultatetblir best når skanningen foregår i farger.Hvis dokumentet skal trykkes isvart/hvitt, lønner det seg å gjøre om far-gebildene til s/h i originaldokumentet førdette sendes til trykking. Trykking av far-gebilder i s/h gir for mørke bilder med litegråtoner. For at dokumentet ikke skal bliunødig stort, er det spesielt størrelsen påbilder som bør holdes i sjakk. NTNU-trykk anbefaler TIFF-format, størrelse 1:1og oppløsning på maksimum 170 pixlerper tomme.


Få det på trykk!alfakrøll

Torstein Langjord tar seg av innbindingen hos NTNU-trykk på Drag-voll. Her viser han eksempler på ulike typer formater og innbinding.


bbaakkssiiddaa «Det er brutalt å si at forskere er dummere enn folk flest. Men det er de».Jakob Jervell

TilstandsrapportDelta i den viktige debatten i dis-kusjonsgruppa vår. Alltid opp-datert og alltid på din side:

• Kollegiet vil sikkert diskuteresaken for lukkede dører. (Innlegg2.1) • For trange åpne dører iKollegiet. (3.1) • Rektor er fæl.(4.1)

• Alt var mye bedre på AVH.(5.1)• Alt var mye bedre på NTH.(6.1) • Alt var enda bedre påLærerhøgskolen.(7.1) • Alt varaller best på Trondhjem Teknis-ke Læreanstalt. (8.1) • SINTEFer fæle. (9.1)

• Mjøs er en kapitalistisk lakei.(10.1) • Eksterne Kollegiemed-lemmer er no’ herk (11.1) • Brytkremmer-hegemoniet – ekster-ne kollegiemedlemmer må kom-me fra smelteverksindustrien.(12.1) • Nei til fraksjonsmøter.(13.1) • Hersketeknikker somjeg ikke kjenner, er fæle. (14.1)

• Skandaløst budsjett på bare2,1 milliarder kroner. (15.1) • Giske er en sviskeprins. (16.1)• KUF er noen fælinger. (17.1)

• Administrasjon er menings-løst. (18.1) • Gå heller veien utenn tjenestevei. (19.1) • Frie for-skere trenger ikke ledes. (20.1) •Hver mann sitt institutt. (21.1)• For få kvinner på instituttene.(22.1) • Mer penger til alle somfortjener det. (23.1) • Økonomi-rotet er fælt. (24.1) • Ta maktafra administratorfælingene.(25.1) • Universitetsdirektørener fælest. (26.1)

• Gi alle studenter bærbarpc.(27.1) • Nå får alle studen-tene pc. (28.1) • Ta kalkulato-rene fra studentene. (29.1) • Tacola og pizza fra studentene.(30.1) • Nivåsenkning utengrenser. (31.1) • Trenger viegentlig studenter? (1.2) •Trenger vi egentlig fortelle ung-dommen at vi finnes? (2.2) •Reklame er fælt. (3.2)

• Fristill Reprosentralen. (4.2)• Slå sammen Reprosentralenog Universitetsavisa. (5.2) • Slåsammen Reprosentralen, Uni-versitetsavisa og Svinvik-arbo-ret. (6.2) • Informasjonsenhe-ten driver propaganda. (7.2) •Informasjonsenheten kvelerytringsfriheten. (8.2) • Infor-masjonsenheten er universitets-direktørens mikrofonstativ. (9.2)• Informasjonsenheten er fæl.(10.2) • Nå er Universitetsavi-sa skandaløst fæl. (11.2)

• Boikott Gemini på Dragvoll.(12.2) • Boikott nynorsk påTyholt. (13.2) • Boikott parke-ringsordningen på Gløshaugen.(14.2) • Boikott Konstruktiv ogKreativ – Vær bare fælt Kritisk!(15.2)

• Administrasjonen er udugelig.(16.2) • Universitetsdirektørenmå gå. (17.2) • Hele ledelsenmå gå. (18.2) • Stem på megsom rektor! (19.2)

Nøl ikke. Skriv inn din ærligemening fortere enn du tenker,til: www/ntnu.surt-forum/.

REDAKTØR: Jan Erik KaarøANSVARLIG REDAKTØR:Info.direktør Anne Katharine Dahl

REDAKSJON: Medieseksjonen,InformasjonsenhetenLAYOUT: Aina BergTRYKK: ST-Trykk AS, Orkanger

POSTADRESSE: Universitetsavisa,Info.enheten NTNU, 7491 TrondheimBESØKSADRESSE: Info.huset på Gløshaugen (O.S. Bragstads plass 1)TELEFON: 73 59 55 40

TELEFAKS: 73 59 54 37E-POST: [email protected]

på siden

Utgis av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetDistribueres i 13 000 eks. annenhver fredag i vår- og høstsemesteret.

Spesialordning for AlmåsHittil har ReidarAlmås vært pro-fessor II, men fra23. januar er hanprofessor av før-ste klasse og medfull lønn fraNTNU. Det somer spesielt veddenne anset-telsen er at hanfår bruke 80 pro-sent av sin tidved Norsk insti-tutt for bygde-forskning somdet nå heter – eteksternt insti-tutt. 20 prosentav sin tid skalhan bruke tilundervisning ogveiledning vedNTNU, altså etblandingsforholdsom er det mot-satte av det somer vanlig for full-tids professorer.

– En strate-gisk satsing forSVT-fakultetetog en påskjøn-nelse for at jeghar bygd opp det-

te miljøet, sier Almås som forklaring på at SVT-fakultetethar gått inn for en slik ordning. Som professor II har Almåsført fram 23 hovedfagsstudenter og fire doktorgradskan-didater, pluss at han nå har fem doktorer i løypa. Han harpermisjon for å skrive landbrukshistorie fram til 1. sep-tember 2002. Neste vår drar han til University of Michi-gan for faglig oppdatering, før han tar fatt på professor-gjerningen og igjen blir daglig leder for Bygdeforskning.

Akkurat som Fantomet hender det at utdan-ningsminister Giske ifører seg forkledning oggår ut blant vanlige folk. Under et besøk i Ber-gen nylig brukte han også dekknavn. (Dagbladet26. januar.)

Da Pavenmøtte Bjørn (II)Opptil flere lesere har bedtoss innstendig om å følge oppreportasjen i forrige nummerom kontorer med personligpreg. Tips har vi også fått.Slik har vi fått rede på atBjørn (Kolstad) på Interna-sjonal seksjon ikke er deneneste NTNU-Bjørn som harmøtt Paven. Som bildet bevi-ser har også førsteamanuen-sis Bjørn Moe ved Musikk-konservatoriet hatt sammeære. Moe er dirigent for Nida-rosdomens guttekor, og møt-te Paven i forbindelse med enkonsert i Roma.

I hulen på Hølonda sitter forskeren ReidarAlmås og hamrer ned landbrukets historiefor perioden 1920-2000 med 40.000 tegn imåneden. Rundt ham ligger det stabel påstabel med jubileumsbøker for hele landetsavdelinger av Bondelaget, Småbrukarlagetog bindsterke verk om landbrukssamvir-kets organisasjoner. Fra veggen overvåkerGrovens «Atomgutt» virksomheten.

FOTO: ARNE ASPHJELL

Takk fraTadsjikistanAli Artykov kom med sinfamilie fra Tadsjikistan sompolitisk flyktning for vel to årsiden. Det siste året har hanhatt et engasjement ved Peda-gogisk institutt. Nå slutterhan og vil gjerne takke sinekolleger ved instituttet for en givende og lærerik tid.– Arbeidsdagene ved Pedagogisk institutt har værtav de hyggeligste i hele mitt liv, sier Artykov.

Cubansk sang påbadet?Kunne det være noe? Det er ing-en umulighet. ISFiT trenger ogsåi år vertskap til sine langveisfa-rende. 470 besøkende fra Cubaog andre land trenger nemlig enplass å bo, samt muligheter forfrokost. Har du ikke madrass, sierdu? Slapp av. Det får du låne avISFiT. Har du lyst å huse bare éncubaner, så er det lov. Hvis duønsker i antall et fotballag, så erogså det mulig. Foruten encubansk (eller rumensk ellersvensk eller indisk eller…) vennfor livet får du gratis mat pååpningsdagen, billige billetter tildiverse møter, gratis inngang pååpningsdag og T-skjorte. Og kan-skje også en åpen hjertedør iHavana.

Yrke: VerdensreporterVitenskapsjournalist Arnfinn Christensen har fåtti oppdrag å besøke vitenskapsmiljøer jorda rundtsom verdensreporter for NRK. Christensen kom-mer fra radiomagasinet «Verdt å vite». For øye-blikket befinner han seg i Novo Sibirsk, en stor uni-versitetsby i Russland. Christensen skal senere tiltil Amerika og til Østen. Radioinnslagene regnerhan med å sende hjem som MP3-filer.

Langt borte fra NTNU kan pro-fessorer henfalle til ytterst tvil-som personalbehandling. Den-ne episoden fra den kanadiskefjellheimen ble avslørt i forrigenummer av Universitetsavisa.

NoradkursTil sammen 73 studenter deltok i vårsemesteretog 97 i høstsemesteret, i de Noradstøttede kur-sene i Master- og diplomstudier ved NTNU i for-fjor. Det viser årsrapporten fra 1999.

Mer enn 1 600 studenter fra 68 ulike u-landhar studert ved universitetet gjennom de 30 årasom dette samarbeidet har eksistert.

Ny leder for studentrådEmil Raaen fra Arbeiderpartietsbystyregruppe er valgt til lederfor Trondheim studentråd, etsamarbeidsorgan mellom Trond-heim kommune og de 27 000 stu-dentene som bor i byen. Roger F.Beite er valgt til nestleder. – Jeger stolt over å være den førstelederen i et studentråd i en fore-gangskommune, sier Raaen.

Prisdryss til tangforskere

Forskere fra Institutt for bio-teknologi vant første- og andre-prisen for fremragende forsk-ning, ved det internasjonaletang-og taresymposiet som fantsted i Cape Town, Sør-Afrika imånedsskiftet januar-februar.380 av verdens fremste forskerevar samlet, og instituttbestyrerOlav Smidsrød sier til Univer-sitetsavisa at slike priser betyrsvært mye for instituttet. Åretssymposium var det syttende irekken. Neste arrangementforegår i 2004 med Bergen ogTrondheim som arrangørbyer.Bildet viser førsteprisdiplometsom tilfalt Svein Jarle Horn,Einar Moen og Kjetill Østgaard.

Documents

9.02.2001 Brett opp ermene! - NTNUSmidsrød ved Institutt for bioteknologi, er skeptisk til forslaget og advarer universitetene mot å tro at de nå vil få tilgang på en gullgruve