(70 - Levanger kommune · 2017-06-09 · dyeodqwdqqhw9xggxgdohq (wvw¡uuho lqhdphqwnu\vvhuwudvhhqyhgfd surilo 9 hgfd surilo rj hughwrevhuyhuw phwhueuhghv¡nnlwhuuhqjhwyhghoohuq uhsurvmhnwhuw

$Page 1: (70 - Levanger kommune · 2017-06-09 · dyeodqwdqqhw9xggxgdohq (wvw¡uuho lqhdphqwnu\vvhuwudvhhqyhgfd surilo 9 hgfd surilo rj hughwrevhuyhuw phwhueuhghv¡nnlwhuuhqjhwyhghoohuq uhsurvmhnwhuw$
ELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANENPROSJEKT 960272

E6 Åsen Bergskjæringer.Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan

00E Første utgivelse 22.02.2017 NOASGY NOJACO NOPRYTRevisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

NordlandsbanenE6 Åsen Bergskjæringer.Ingeniørgeologisk rapport tilreguleringsplan

Antall sider:26

+ vedleggProdusent:

Prod.tegn.nr.: 19099001/12Erstatning for:Erstattet av:

Prosjektnr.: 960272 Elektrifisering Trønder- ogMeråkerbanen

Dokumentnummer: Rev.:

Parsell:ETM-10-A-00039 00E

Driftsnummer: Drift-rev.:

RAPPORT Reguleringsplan E6 Åsen Ingeniørgeologisk rapport for bergskjæringer

Kunde: Bane NOR Prosjekt: Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen Åsen Prosjektnummer: 19099114

Dokumentnummer: Sweco: RIGBERG-R01 Bane NOR: ETM-20-A-00039 Rev.: 00


Sw e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefon +47 73 83 35 00 www.sweco.no

Swe co No rg e AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo

Asg e i r Sa ms t ad G y l l a nd Sivil ingeniør Ingeniørgeologi Region Trondheim Mobil +47 984 45 553 [email protected]

Sammendrag: Rapportstatus: ☒ Endelig ☐ Oversendelse for kommentar ☐ Utkast/internt

Utarbeidet av: Sign.:

Asgeir S. Gylland

Kontrollert av: Sign.:

Kine Wenberg Jacobsen

Prosjektleder: Prosjekteier:

Gry Helle Prytz Bjørn Endre Dyrseth

Revisjonshistorikk:

00 22.02.2017 NOASGY NOJACO Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av

I forbindelse med elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen er eksisterende bru langs E6 ved Åsen, i Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylke, funnet for lav for framføring av det nødvendige elektriske ledningsnettet. Dette har gitt behov for å finne en ny vegløsning som muliggjør elektrifiseringen og samtidig bedre trafikksikkerheten langs E6 sør for Åsen. Det planlegges derfor ny E6 sør for Åsen. Den nye traseen medfører behov for utarbeidelse av skjæringer over to strekninger i nordlig del av Vuddudalen.

Skjæringene vil få høyde opp mot 22 meter og skal utarbeides i en veksling mellom leirskifer, fyllitt og gråvakke. Bergmassen er typisk moderat oppsprukket. Det er generelt liten løsmassemektighet ved skjæringstopp og i sideterreng. Den årlig nominelle skredsannsynligheten for er for hele strekningen er vurdert til å være mindre enn 1/1000 og dermed innenfor den akseptable strekningsrisikoen med ÅDT 8900. Skjæringer som overstiger 11 meters høyde anbefales utformet med 5-6 meter bred hylle. Alle skjæringer forventes å kunne sikres med vanlig bergsikring som bolter og steinsprangnett.

Traseen ligger langs og parallelt til eksisterende E6 og jernbanen, noe som gir utfordringer med tanke på trafikkavvikling og nedfall fra skjæringer langs eksisterende E6 og jernbane i anleggsperioden. Nord for områdene hvor det skal utarbeides skjæringer er det påvist sensitiv leire, noe som setter krav til rystelser fra sprengningsarbeidene. Tilsvarende gjelder for boliger som ligger innenfor en avstand på 80-130 meter fra hvor det skal utføres sprengningsarbeider.

Denne rapporten er del av reguleringsplanen for prosjektet.

RAPPORT 19099114_RIGBERG_R01_A00 SIDE 3 AV 27

S:\Oppdrag\LYS\301\19099001 Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen\25 Reguleringsplan Åsen 19099114\12 Fagområder\Ing.geo\08 Rapporter\01 Rapporter\19099114_RIGBERG_R01_A00.docx

Innholdsfortegnelse

1 Introduksjon ................................................................................................................... 5

1.1 Bakgrunn og hensikt .......................................................................................................................... 5

1.2 Grunnlag............................................................................................................................................. 6

1.3 Grunnundersøkelser .......................................................................................................................... 6

1.3.1 Ingeniørgeologisk feltkartlegging ................................................................................................... 6

1.3.2 Grunnboringer ................................................................................................................................ 6

1.4 Geoteknisk kategori ........................................................................................................................... 6

1.5 Generelt for utarbeidelse av skjæringene i berg ................................................................................ 8

1.5.1 Utforming av grøft og skjæringsprofil ............................................................................................. 8

1.5.2 Sikring av skjæringer i berg og stabilitet ........................................................................................ 8

1.5.3 Borehullsavvik .............................................................................................................................. 10

1.5.4 Oppfølging i anleggsfasen ........................................................................................................... 10

1.5.5 SHA for arbeider med bergskjæringer ......................................................................................... 11

1.5.6 Skredfare ...................................................................................................................................... 11

2 Faktadel ....................................................................................................................... 12

2.1 Topografi og skjæringshøyder ......................................................................................................... 12

2.2 Kvartærgeologi ................................................................................................................................. 12

2.3 Bergmassebeskrivelse ..................................................................................................................... 13

2.3.1 Bergarter ...................................................................................................................................... 13

2.3.2 Oppsprekking ............................................................................................................................... 14

2.3.3 Svakhetssoner.............................................................................................................................. 15

2.3.4 Eksisterende skjæringer langs E6................................................................................................ 16

2.4 Hydrologi .......................................................................................................................................... 16

2.5 Skredfare .......................................................................................................................................... 16

2.5.1 Jord- og flomskred ....................................................................................................................... 16

2.5.2 Steinsprang .................................................................................................................................. 16

2.5.3 Snøskred ...................................................................................................................................... 17

2.5.4 Kvikkleireskred ............................................................................................................................. 17

2.5.5 Skredhendelser ............................................................................................................................ 17

2.6 Omgivelser ....................................................................................................................................... 18

2.6.1 Infrastruktur .................................................................................................................................. 19

2.6.2 Bebyggelse................................................................................................................................... 19

2.6.3 Brønner ........................................................................................................................................ 19

3 Tolkningsdel ................................................................................................................ 20

3.1 Geometrisk utforming og stabilitet ................................................................................................... 20

3.1.1 Geometrisk utforming av skjæringsveggen .................................................................................. 20



3.1.2 Stabilitet ........................................................................................................................................ 21

3.2 Borbarhet, sprengbarhet og egnethet til vegbyggingsmateriale ...................................................... 21

3.2.1 Borbarhet og sprengbarhet .......................................................................................................... 21

3.2.2 Egnethet til vegbygging ................................................................................................................ 21

3.3 Skredfare .......................................................................................................................................... 22

3.3.1 Jord- og flomskred ....................................................................................................................... 22

3.3.2 Steinsprang .................................................................................................................................. 22

3.3.3 Snøskred ...................................................................................................................................... 22

3.3.4 Sammenstilling skredfare ............................................................................................................. 22

3.4 Vibrasjoner og støt ........................................................................................................................... 23

3.4.1 Nærliggende bebyggelse ............................................................................................................. 23

3.4.2 Kvikkleire ...................................................................................................................................... 23

3.5 Nærliggende infrastruktur ................................................................................................................. 24

3.5.1 Jernbanelinje ................................................................................................................................ 24

3.5.2 Eksisterende E6 ........................................................................................................................... 24

3.6 Sikringsbehov ................................................................................................................................... 24

3.7 Videre arbeid .................................................................................................................................... 25

Referanser ......................................................................................................................... 27

Vedlegg Nr. Navn Antall sider 1 Berggrunnskart, NGU 1:50 000 1 2 Kvartærgeologisk kart, NGU 1:250 000 1 3 Aktsomhetsområder for skred, NVE 1 4 Grunnvannsdatabase GRANADA 1 5 Helningskart, NGI 1 6 Bilder 7 7 Ingeniørgeologisk kart 2 8 Utvalgte tverrprofiler 2 9 Beregning av rystelseskrav iht. NS8141:2001 2



1 Introduksjon

1.1 Bakgrunn og hensikt I forbindelse med elektrifiseringen av Trønder- og Meråkerbanen er eksisterende bru langs E6 ved Åsen, i Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylke, funnet for lav for framføring av det nødvendige elektriske ledningsnettet. Dette har gitt behov for å finne en ny vegløsning som muliggjør elektrifiseringen og samtidig bedrer trafikksikkerheten langs E6 sør for Åsen. Det planlegges derfor ny E6 sør for Åsen som vist i figur 1. Vegen planlegges med to felt og midtdeler sør for kryss med fv. 17 og to felt uten midtdeler nord for krysset. Hele strekningen har dimensjonerende fartsgrense 90 km/t.

Omleggingen gir behov for å utarbeide nye og utvide eksisterende skjæringer i berg i to områder mellom profilnummer 1240-1920. Skjæringene vil få høyde opp mot 22 meter. Se figur 1 for oversikt over prosjektområdet.

Figur 1: Oversiktskart over prosjektområdet. Områder hvor det skal utarbeides skjæringer i berg er markert med rød pil.

Denne rapporten omhandler ingeniørgeologiske fakta og vurderinger tilknyttet utarbeidelse av skjæringer i berg ved profil 1240-1920. Også skredfare langs hele strekningen er vurdert. Rapporten er skrevet i forbindelse med reguleringsplanen til prosjektet. Ved profil 300-400 krysser



traseen et område med liten løsmassemektighet hvor det er behov for å utarbeide skjæringer i berg med høyde opp mot 4-5 meter. Utover forhold knyttet til rystelser, er ikke disse skjæringene omtalt i rapporten.

1.2 Grunnlag Følgende grunnlag er benyttet i forberedelse til feltarbeid og som grunnlag til denne rapporten:

Berggrunnskart fra NGU, 1:50 000.

Kvartærgeologisk kart fra NGU, 1:50 000.

Aktsomhetskart, skredhendelser, grunnvannsdatabase og NVE Atlas fra NGU og NVE.

Flyfoto fra Norgeibilder.no og Digitale 3D kart fra Norgei3D.no.

Følgende håndbøker og standarder er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne rapporten:

Håndbok N200 Vegbygging [1].

Håndbok R760 Styring av vegprosjekter [3].

NA-Rundskriv 2014/08. Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg [4].

NS8141 Vibrasjoner og støt [5,6].

Sweco er ikke kjent med at det foreligger ingeniørgeologiske rapporter fra tidligere planfaser.

1.3 Grunnundersøkelser

1.3.1 Ingeniørgeologisk feltkartlegging Det er utført befaring til prosjektområdet den 26.01.2017 av ingeniørgeologene Mari Nilsen Ervik og Asgeir S. Gylland fra Sweco. Befaringen ble utført langs eksisterende E6 og i sideterrenget i de områder hvor det skal utarbeides skjæringer i berg, dvs. mellom profilnummer 1240-1920. Det var oppholdsvær og 7 grader på befaringstidspunktet.

1.3.2 Grunnboringer Det er utført grunnboringer i området i regi av Statens vegvesen i tidligere planfaser. Det er utført supplerende grunnboringer av Sweco i forbindelse med reguleringsplanen. Se geotekniske rapporter /10,11/ for detaljer og resultater.

1.4 Geoteknisk kategori Eurokode 7 er veiledende prosjekteringsstandard og definerer ulike geoteknisk kategorier som gir krav til omfang av prosjektering. Den geotekniske kategorien har betydning for utførelse under planlegging, bygging og drift av prosjektet og er en funksjon av vanskelighetsgrad og pålitelighetsklasse (CC/RC) som vist i tabell 1 [9]. Valg av geoteknisk kategori setter krav til kontrollklasse som vist i tabell 2 [1].



Tabell 1: Definisjon av geoteknisk kategori [9].

Pålitelighetsklasse Vanskelighetsgrad

Lav Middels Høy

CC/RC 1 1 1 2

CC/RC 2 1 2 2/3

CC/RC 3 2 2/3 3

CC/RC 4* * * *

* Vurderes særskilt

Tabell 2: Kontrollklasse bestemt ut fra geoteknisk kategori og konsekvensklasse/pålitelighetsklasse [1].

Pålitelighetsklasse (CC/CR)

1 2 3 4

Geoteknisk kategori 1 B

Geoteknisk kategori 2 N U

Geoteknisk kategori 3 N U Skal

spesifiseres

Prosjektet omfatter utarbeidelse av skjæringer i berg over to strekninger i forbindelse med omleggingen av E6 ved Åsen:

Profil 1240-1410: Skjæringshøyder opp mot 12 meter i nærheten av områder hvor det er påvist sensitive løsmasser.

Profil 1460-1920: Skjæringshøyder opp mot 22 meter. Skjæringene utformes med 5-6 meter bred hylle ved 11 meters høyde. Stedvis med bratt sideterreng. Skredfaren vurderes som lav.

I henhold til håndbok N200 [1] er bergskjæringer over 10 meter eksempel på prosjekteringsoppgave i geoteknisk kategori 3. Tilsvarende gjelder for prosjektering i områder med sensitive grunnforhold (kvikkleire). Geoteknisk kategori fremkommer som en funksjon av pålitelighetsklasse og vanskelighetsgrad. Sweco vurderer bergskjæringene, også de som er opp mot 20 meter, å være «Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfeller» med pålitelighetsklasse CC/RC 2. Dette fordi de forventes å kunne stabilitetssikres med vanlig bergsikring, og prosjekteres med hylle slik at det er lettere å ha kontroll på stabilitet og eventuelle utglidninger av berg under utsprengning av berget. Vanskelighetsgraden i prosjektet vurderes til å være «Middels - Noe uoversiktlige eller vanskelige grunnforhold og et prosjekt som er påvirket av grunnforholdene». Dette med bakgrunn i at grunnforholdene kan fastlegges med rimelig grad av nøyaktighet, da det hovedsakelig er skjæringer i berg langs eksisterende E6 som skal utvides. Tilfredsstillende erfaringer fra tilsvarende grunnforhold og konstruksjoner kan også dokumenteres. Kombinasjonen av vanskelighetsgrad middels og pålitelighetsklasse CC/RC 2 gir geoteknisk kategori 2 i henhold til tabell 1. Det er påvist sensitiv leire nord for områdene hvor det skal utarbeides skjæringer. Det skal ikke sprenges direkte mot disse områdene, men hensynet til de sensitive massene håndteres av geotekniske rapporter [10,11] der geoteknisk kategori er satt til 3.



Kontrollklasse fastsettes av geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse. Geoteknisk kategori 2 og pålitelighetsklasse CC/RC 2 gir N - normal kontroll (egenkontroll + kollegakontroll) for prosjekteringen. Det bør i neste planfase vurderes om man bør legge opp til uavhengig kontroll i utførelsen for de sprengningsarbeider som utføres nær sensitive masser.

1.5 Generelt for utarbeidelse av skjæringene i berg

1.5.1 Utforming av grøft og skjæringsprofil Grøft og skjæringer i berg skal utformes etter kravene i håndbok N200 [1] for bergskjæring når rekkverk ikke benyttes, se prinsippskisse i figur 2.

Figur 2: Normalprofil i bergskjæring når rekkverk ikke benyttes [1].

Skjæringsveggen skal utformes med helning 10:1. Der det forekommer lagdeling eller andre svakheter i bergmassen, bør det tilstrebes at skjæringen utformes etter dette planet hvis dette er hensiktsmessig. Der skjæringshøyden i berg overstiger 11 meter, vil det etableres hylle med bredde 5-6 meter.

Totalsituasjonen med hyllebredde og områdestabilitet må vurderes spesielt dersom man velger å avvike fra prosjektert helning.

1.5.2 Sikring av skjæringer i berg og stabilitet For skjæringer i berg er normale sikringsmetoder rensk, bolting, nett og sprøytebetong. Skjæringene skal sikres slik at det ikke forekommer nedfall på vegbanen.

Rensk: Det bør utføres maskinell rensk av samtlige bergskjæringer. Dette arbeidet må utføres uten å rive opp fjellet unødig. Dette vil øke skredfaren og kunne øke sikringsomfanget. Ved rensk av låseblokker kan dette føre til ytterligere nedfall av overliggende bergmasse. Det bør utføres manuell rensk som del av sluttgjennomgang.

Bolting: Det forventes behov for spredt til systematisk bolting i alle skjæringer i berg. Boltelengde og type må vurderes basert på geologiske forhold, men normalt vil det benyttes fullt innstøpte sikringsbolter med lengde 3,4 og 5 meter. Der det er nødvendig med umiddelbar sikring bør kombinasjonsbolter benyttes slik at de kan inngå i den permanente sikringen.



Lokalt kan vertikale fordyblings/forbolter med lengde 6 og 8 meter benyttes for å forhindre bakbrytning. I enkelte tilfeller kan en alternativ metode være å tilpasse skjæringsvinkelen til sprekkeplanene.

Nett: I områder med moderat til svært oppsprukket berg og fare for mye små nedfall må behovet for nettsikring vurderes. Ved bruk av nett bør dette være fastboltet i nedkant, for å unngå at nedfall havner i grøften, se figur 3. Et alternativ til nett i forbindelse med oppknust berg er bruk av sprøytebetong. I skjæringer skal det benyttes sprøytebetong av typen B35 og E1000. Det må bores for drenasjehull gjennom sprøytebetongen som indikert på figuren.

Figur 3: Prinsipp for sikring med fastmontert nett og bolter [1].

I områder med kryssende bekkeløp eller mye vann, vil det kunne oppstå iskjøvingsproblematikk. Aktuelle tiltak vil være å kontrollere nedføringen av vann ved bruk av dreneringsgrøfter og utsprengning av nisjer i skjæringsveggen, eller bruk av isnett. I forbindelse med vannførende slepper og svakhetssoner vil dreneringshull være et aktuelt tiltak. Se figur 3.

Sikring av skråning over skjæringstopp: Løsmasser og vegetasjon bør fjernes til 2,0 meter utenfor prosjektert skjæringstopp. For å unngå erosjon og utrasing bør det utformes en stabil skråningskant i løsmassene. Sideterreng i overkant av skjæringstopp må inspiseres og sikres på stedet for å unngå nedfall. Alternative tiltak kan være støttemur og sognemur.

For å sikre god kontroll med stabiliteten i skjæringen bør følgende punkter følges under sprengningsarbeidene:

Kartlegging og registrering av gjennomgående sprekker som kan påvirke totalstabiliteten.

Vurdere om skjæringen kan utformes etter lagdelingen eller andre svake plan i bergmassen.

Vurdere behov for vertikale fordyblingsbolter/forbolter.

Det må vurderes om det er behov for kontursprengning (kortere enn standard avstand mellom konturhullene) og sømboring.



Pallhøyden bør ikke overstige 10-12 meter. Dette gjelder også borelengde.

Utføre bergsikring suksessivt og fortløpende. Sikring av skjæringen bør utføres under utlasting av salven, slik at man har nødvendig oversikt over stabiliteten av skjæringen samt rekkevidde til å montere bergsikring.

1.5.3 Borehullsavvik Ved boring i berg kan det forekomme borehullsavvik. Dette kan komme av flere årsaker, blant annet avvik i helning og ansett som vist i figur 4 a). Bergmassens egenskaper kan også gi borehullsavvik. Generelt vil borehullet bøyes mot normalen til sprekkeplan og foliasjonsretningen til bergmassen hvor vinkelen mellom hullet og dette planet α > 60˚. Hvis α < 20˚ vil borehullet bøyes langs dette planet. Se figur 4 b) og c).

a) b) c)

Figur 4: a) Mulige årsaker til boreavvik. b) Borehull avbøyes langs bergmassens foliasjonsretning. c) Borehull avbøyes normalt på bergmassens foliasjonsretning [1].

1.5.4 Oppfølging i anleggsfasen På grunn av store skjæringshøyder anbefales det tilsvarende krav til oppfølging i anleggsfasen som for tunnelanlegg angitt i Håndbok R760 [3]. I henhold til Håndbok R760 er det byggherrens ansvar å sørge for at prosjektet har tilstrekkelig bemanning, med nødvendig kompetanse ut fra forventede geologiske utfordringer. Endelig omfang av permanentsikring i bergskjæringene bør utføres i samarbeid med erfaren ingeniørgeolog som også bør sørge for:

Kvalitetssikringssystem for geologisk kartlegging, sikring og dokumentasjon.

Kartlegging før sprengning etter at berget er avdekket og etter hvert som skjæringene sprenges ut for å bestemme omfang og metode for permanent sikring. Kartlegging og sikring av skjæringen bør utføres suksessivt og fortløpende.

Registrering og dokumentasjon av geologi og utført sikring iht. gjeldende krav.

Å utarbeide ingeniørgeologisk sluttrapport med angivelse av fremtidig inspeksjonsbehov.

Å rapportere og begrunne eventuelle avvik i sikringsomfang og sikringsmetoder i forhold til det som var forutsatt i konkurransegrunnlaget.



1.5.5 SHA for arbeider med bergskjæringer Arbeid med høye skjæringer under bratt sideterreng kan medføre uoversiktlige og potensielt farlige situasjoner med tanke på stabiliteten av berg og løsmasser over arbeidsstedet. Ved arbeid med rensk og sikring av skjæringer er det viktig å utvise aktsomhet og benytte maskiner og utstyr med tilstrekkelig rekkevidde slik at eventuelle nedfall ikke skader personer og utstyr. Bruk av forbolter må vurderes fortløpende og anvendes etter behov, da bakbrytning kan medføre store nedfall og redusere dybde av eventuell hylle. Blant forhold som må vies oppmerksomhet er (listen er ikke uttømmende):

Sikker jobb analyser (SJA) må utføres før arbeidene med bergskjæringene starter.

Behov for arbeidssikring av sideterreng må vurderes før arbeidene med skjæringene starter.

Trafikkavvikling for eksisterende trafikk må gjøres sikkert og pålitelig under anleggsarbeidene.

Stopp av trafikk langs jernbanen i forbindelse med sprengning.

Sikring av skjæringene bør utføres suksessivt og stabiliteten vurderes fortløpende.

1.5.6 Skredfare Behov for sikring mot skred vurderes etter retningslinjene i NA-rundskriv 2014/08 [4]. Rundskrivet angir forslag til risikomatrise og akseptkriterier for skred på veg, se figur 5. Matrisen dekker snøskred, flomskred, jordskred, isskred, steinsprang, steinskred og fjellskred. Fare for kvikkleireskred er ikke omfattet av akseptkriteriene. For vurderinger knyttet til fare for kvikkleireskred henvises det til geoteknisk rapport [10,11].

ÅDT for traseen langs E6 er beregnet til 8900. Av figuren gir dette akseptabel strekningsrisiko for årlig nominell skredsannsynlighet per enhetsstrekning på F < 1/1000, dvs. mindre enn 1 skred per 1000 år. En enhetsstrekning er definert som en veglengde på 1 km med start fra ene ytterkant av skredfaresonen til andre ytterkant.

Figur 5: Risikomatrise for skred på en vegstrekning [4].



2 Faktadel 2.1 Topografi og skjæringshøyder

Traseen følger nordlig del av den nordvest vendte siden av Vuddudalen, som strekker seg fra Fættenfjorden i sørvest til Åsen i nordøst. Skjæringene skal utarbeides i en skogkledd skråning med helning på ca. 40° mot sørøst. Fra vegbanen og til topp av skråningen er det 40-50 høydemeter. Ved toppen av skråningen er terrenget dominert av flattliggende jordbruksområder. I områdene hvor det skal utarbeides skjæringer i berg har traseen orientering N40-65°Ø.

En oppsummering av skjæringshøyder er beskrevet i tabell 3. Tabellen viser total skjæringshøyde, dvs. både berg og løsmasse, fra overkant ferdig veg til topp terreng. Se vedlegg 8 for utvalgte tverrprofiler.

Tabell 3: Oversikt skjæringer i berg.

Høyre side*

Profilnr. Skjærings-høyde [m] Profilnr. med hylle

1240-1410 0-12 -

1460-1920 0-22 1510-1800

* Sett mot økende profilnummer

2.2 Kvartærgeologi I henhold til kvartærgeologisk kart fra NGU består løsmassene i prosjektområdet hovedsakelig av hav- og fjordavsetninger og områder med bart fjell, forvitringsmateriale, humusdekke og torv og myr, se vedlegg 2. I områdene hvor det skal utarbeides skjæringer i berg er det angitt på kartet:

Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen (lys rosa farge i vedlegg 2). Løsmassetypen er av NGU definert som: Løsmasser dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbrytning av berggrunnen. Grunnlendt område med tallrike fjellblotninger.

Hav- og fjordavsetning og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen (lys blå farge i vedlegg 2). Løsmassetypen er av NGU definert som: Grunnlendte områder/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningen er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Det er ikke skilt mellom hav-, fjord- og strandavsetning. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk.

Ved skjæringstopp og i sideterrenget er det generelt observert tynt løsmassedekke. Det er observert spredte blokker med størrelse opp mot 0,5 x 0,3 x 0,3 meter.

Det er utført totalsonderinger langs deler traseen, med hovedfokus i områdene nord for hvor det skal utarbeides skjæringer i berg. På østsiden av traseen (skjæring utarbeides på vestsiden) ved ca. profil 1180, 1205 og 1235 er løsmassemektigheten funnet til å være henholdsvis 3,00, 3,03 og 3,05 meter, se også figur 7. Under et topplag av tørrskorpeleir består grunnen av siltig leire og leire med noen gruskorn. Se geotekniske rapporter for ytterligere detaljer [10,11].

Det er påvist sensitiv leire nordvest og sørvest for områdene hvor det skal utarbeides skjæringer i berg, se figur 6 og 7. Avstanden fra områdene hvor det skal utføres sprengningsarbeider til disse områdene, er ved sørlig del av traseen > 500 meter, og ved nordlig del > 100 meter. Det er også påvist sensitive masser i nærheten av profil 300-400 hvor det skal utføres sprengningsarbeider.



Figur 6: Påvist kvikkleire, gulmarkerte områder tilsvarer faregrad «lav», lillamarkerte områder er anvist av SVV (skrednett.no).

Figur 7: Borpunkter. Utsnittene er hentet fra geoteknisk rapport [10,11].

2.3 Bergmassebeskrivelse

2.3.1 Bergarter I henhold til berggrunnskart fra NGU er berggrunnen i området del av Trondheimsdekket, innskjøvet i forbindelse med den kaledonske fjellkjededannelsen i senkambrisk til silurisk alder. Bergartene i prosjektområdet er del av den undre Hovingruppen eller Sulåmogruppen, fra under-mellomordovicisk alder. Denne gruppen består av metamorfe bergarter av både magmatisk og sedimentær opprinnelse som fyllitt, gråvakke, konglomerat, grønnstein, kvartsitt og kalkstein. De ulike bergartene fremkommer typisk som langstrakte lag i nordøst-sørvestlig retning. For store områder er det kun angitt morene, grus, sand, leir, osv. på berggrunnskartet.

I områdene hvor det skal utarbeides skjæringer i berg, er det angitt to bergarter på berggrunnskart fra NGU, se også vedlegg 1.

Tynnbåndet grå metasandstein (gråvakke) og leirskifer i veksling (lys gul farge i vedlegg 1)

Grå, til dels grågrønn tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med tynne lag av metasandstein (gråvakke), (grønn farge i vedlegg 1).

Gråvakke er en sedimentær bergart der hovedmineralene er kvarts og feltspat. Den består av bergartsfragmenter av sandstørrelse som er sammenkittet av en leirgrunnmasse. Fyllitt og leirskifer er sedimentære bergarter som er utsatt for varierende grad av metamorfose. Leirskiferen viser lite

N

N

Sprengnings-arbeid

N



til ingen omdanning, og fyllitt typisk hardere og mer omdannet. Hovedmineralene er kvarts og glimmer.

Bergmassen som er observert i området er mørk, finkornet og skifrig. Stedvis er det observert tynne kvartslinser som følger lagdelingsplanet, og opp mot 10-20 cm brede linser av en lys og grovkornet bergart. Ved ca. profil 1410 er det observert en bergart som veksler mellom tynne (1-5 mm) lag av lys grå, grovkornet bergmasse og mørk, finkornet bergmasse, se bilde 5 i vedlegg 6.

2.3.2 Oppsprekking Bergmassen som er observert i eksisterende skjæringer har markert steil lagdeling (1). I tillegg er det observert ytterligere et steilt (2) og et subhorisontalt hovedsprekkesett (3), se figur 9. Figur 8 viser sprekkerose og polplott utarbeidet på grunnlag av strøk- og fallmålinger gjort i felt. Bergmassen kan typisk karakteriseres som moderat oppsprukket i henhold til oppsprekkingstallet (RQD-verdi), men lokalt også sterkt og lite oppsprukket.

1. N60-90°Ø / 80-90°NV (lagdeling)

Typisk sprekkeavstand for lagdelingsplanet er 0,1- 0,2 m, men stedvis er den ned mot 0,05 m. Sprekker er gjennomsettende, bølgete i stor skala og ru i liten skala. Stedvis er det observert forvitret, brunlig og hardt sprekkebelegg.

2. N20°V-10°Ø / 80°NØ-80°SV

Typisk sprekkeavstand er 0,2-0,3 m, men stedvis > 1,0 meter. Sprekker er bølgete i stor skala og ru til hakkete i liten skala. De er ofte gjennomsettende.

3. N60-90°Ø / 10-30°SØ

Subhorisontalt sprekkesett med varierende fall, og typisk sprekkeavstand er 0,3-0,5 meter. Sprekkene er lite gjennomsettende, og bølgete i stor skala og ru til hakkete i liten skala.

Figur 8: Sprekkerose til venstre, polplott til høyre.

3

1

1

2

2

Orientering av skjæringsvegg

2



Figur 9: Eksisterende skjæring ca. profil 1720. Typisk oppsprekking. Hovedsprekkesett er markert med nummer. Bildet er tatt mot vest.

2.3.3 Svakhetssoner Prosjektområdet er dominert av markerte lineamenter i NØ-SV til ØNØ-VSV retning, representert av blant annet Vuddudalen. Et større lineament krysser traseen ved ca. profil 1420. Ved ca. profil 1320, 1360 og 1420 er det observert 1-2 meter brede søkk i terrenget ved eller nære prosjektert skjæringstopp. Disse er også vist i vedlegg 7.

I bergskjæringene langs eksisterende E6 er det ved ca. profil 1650 og 1780 observert 1 meter brede soner med hyppig oppsprekking som vist i figur 10 og på bilde 9 i vedlegg 6. Sonene er orientert parallelt lagdelingen i bergmassen.

Figur 10: 1 meter bred sone med oppknust og skifrig bergmasse ved profil 1650. Orientering parallelt lagdelingsplanet.



2.3.4 Eksisterende skjæringer langs E6 Eksisterende skjæringer langs E6 ved profil 1300-1900 er opp mot ca. 10 meter høye. Stedvis er skjæringsveggen lagt langs lagdelingsplanet i bergmassen, se bilde 6 i vedlegg 6. Der lagdelingplanet ikke ligger parallelt skjæringsveggen, har dette gitt en noe ujevn vegg og potensiale for nedfall (toppling). Borpiper er kun observert et fåtall ganger i skjæringen. Foruten tre markerte hovedsprekkesett, er det observert sporadiske og gjennomsettende sprekker, ofte med jordfylling, som potensielt avløser større blokker, typisk ved skjæringstopp, se bilde 7 og 8 i vedlegg 6.

Langs store deler av skjæringen er det observert nedfallsmasser i grøft og i skjæringen. Grøft er ca. 1-3 meter bred og 0,5-1,0 meter dyp. Nedfall har størrelse fra små flis opp til større flak, typisk 0,1 meter tykke med varierende overflateareal, se bilde 2 og 4 i vedlegg 6.

Som vist av bildene i vedlegg 6 er det trær og annen vegetasjon i sideterrenget og ved skjæringstopp. Flere steder har trær veltet og ligger ved skjæringstopp og i sideterrenget. Det er ikke montert bergsikring i skjæringene.

2.4 Hydrologi Det er ikke registrert eller observert bekkeløp i områdene hvor det skal utarbeides skjæringer i berg. Ved ca. profil 1650 er det observert et ca. 5 meter bredt område i eksisterende skjæringer med vannsig fra sideterrenget, se vedlegg 7.

2.5 Skredfare Vedlegg 3 viser aktsomhetsområder for jord- og flomskred, steinsprang og snøskred i prosjektområdet. Det presiseres at aktsomhetskart er utarbeidet ved bruk av datamodeller som ved hjelp av terrengdata indentifiserer potensielle fareområder. Det foretas ikke feltundersøkelser eller befaring ved utarbeidelse av disse kartene.

2.5.1 Jord- og flomskred Jordskred er definert som en utglidning av løsmasser i bratte skråninger langs en definert glideflate. Flomskred er definert som et hurtig, vannrikt, flomlignende skred som følger elve/bekkeløp. Skredmassene stammer fra elveløpet eller sideskråningene [7]. De fleste jordskred utløses fra skråninger der terrenghelningen overstiger 25°. Hvis vanntrykk kan bygge seg opp vil skred kunne finne sted i enda slakere skråninger, helt ned mot 10° [8].

Som vist i vedlegg 3 er det angitt aktsomhetsområdet for jord- og flomskred i dalsiden sørøst for traseen. Ingen av aktsomhetsområdene krysser traseen. Det ble ikke observert tegn på at det har inntruffet jord- og flomskred i sideterrenget over eksisterende skjæringer under befaringen.

2.5.2 Steinsprang Steinsprang er definert som utløsning av steinblokker fra bratte skråninger, både naturlige og kunstige. Steinsprang har volum på inntil 100 m3 og beveger seg i all hovedsak som enkeltblokker som ikke påvirkes av hverandre. Blokkene faller langs fjellsiden ved en kombinasjon av fall, sprett, rulling og gliding [7].

Som vist i Figur 11 og vedlegg 3 er det angitt aktsomhetsområdet for steinsprang i dalsiden sørøst for traseen. Ingen av aktsomhetsområdene krysser traseen.

Sideterrenget over traseen har helning på opp mot 40° opp mot et flattliggende jordbruksområde. Skråningen er vegetert av løvskog i nedre del og barskog i øvre del. Det er generelt observert tynt



løsmassedekke, med enkelte blokker og flak spredt i terrenget. Det ble ikke observert tegn på tidligere steinsprang i sideterrenget under befaringen.

2.5.3 Snøskred Snøskred er definert som utløsning av snø ned langs bratte skråninger. Det er tre typer snøskred med forskjellige egenskaper: Løssnøskred, flakskred og sørpeskred [7]. Snøskred starter vanligvis i terreng brattere enn 30° og som ikke er dekket av tett skog. Der terrenget er bratt, dvs. mellom ca. 60 - 90° glir snøen vanligvis ut etter hvert som den avlagres og skredene blir som regel små [8].

Som vist i Figur 11 og vedlegg 3 er det angitt aktsomhetsområdet for snøskred langs sørlig del av traseen mellom profil 1550-2100. Terrenget er i dette området vegetert og har helning opp mot 40°, lokalt 41-45°, som vist i vedlegg 5. Det ble ikke observert tegn i terrenget som antyder at det har inntruffet snøskred i nyere tid.

2.5.4 Kvikkleireskred Det er angitt aktsomhetsområde for kvikkleire i et større område ved profil 550-1100, se figur 11 og vedlegg 3. Aktsomhetsområdet strekker seg flere hundre meter vest for traseen. Faregraden er angitt som lav. Det henvises til geoteknisk rapport [10,11] for ytterligere detaljer.

2.5.5 Skredhendelser Det er registrert fire skredhendelser langs E6 (nr. 7, 12, 16 og 17) og fem skredhendelser langs jernbanen (nr. 2, 4, 9, 10 og 13) i prosjektområdet, se Figur 11 og Tabell 4. Det fremgår ikke for alle hendelsene om løsneområde for nedfallmasser var i skjæring eller i sideterreng.

Figur 11: Oversiktskart med aktsomhetsområder og skredhendelser. Skredhendelse nr. 0 ligger like nordøst for prosjektområdet



Tabell 4: Detaljer skredhendelser som angitt på skrednett.no

Nr. Dato Sted Beskrivelse som angitt på skrednett.no

7 07.02.2015 E6 Stein løsnet fra vegskjæring 0-50 meter over veg, anslått skredvolum < 1m3.

17 10.08.2000 E6 Steinskred, uspesifisert. 12 30.10.2010 E6 Steinskred, uspesifisert. 16 24.10.2011 E6 Steinsprang (<100m3) 13 14.06.1959 Jernbane Steinskred, uspesifisert. 4 14.06.1959 Jernbane Steinskred, uspesifisert. 9 11.01.1988 Jernbane Steinsprang (<100m3) 2 05.05.1900 Jernbane Levanger. Grubbåsen i Åsen. Laurdag 5. mai 1900 gjekk eit

leirskred i Vuddudalen ved Kleiven gard, om lag der rasteplassen i dag er ved riksvegen. Det skjedde i samband med jernbaneanlegget ved å ”skjere seg” gjennom Grubbåsen sør for Åsen. Raset var kanskje løyst ut av ei dynamittsalve. I mars 1901 kom eit nytt ras her, tok heile hovudvegen, som glei ut ved Grubbåsen.

10 06.02.1959 Jernbane Steinskred, uspesifisert.

2.6 Omgivelser Oversiktsbilde over nærliggende infrastruktur og bebyggelse er vist i figur 12 og beskrevet i avsnittene under.

Figur 12: Flyfoto, omgivelser

Vuddudalen 605 220/22

Vordalsvegen 160 220/13

Følkesgrenda 74 219/1

Følkesgrenda 36-38 219/2

Grubbåsen tunnel



2.6.1 Infrastruktur Sørlig og nordlig del av ny trasé ligger langs og i nærføring til eksisterende E6. Midtre del ligger opp mot 100 meter øst for eksisterende E6. Jernbanen ligger øst for og parallelt til traseen langs hele strekningen med en horisontalavstand på 25 til 50 meter. Mellom profil 1190-1250 ligger traseen parallelt til Grubbåsen jernbanetunnel. Tunnelen er 74 meter lang og går i en kulvert.

2.6.2 Bebyggelse Tabell 5 gir en oversikt over nærliggende bebyggelse i de områder hvor det skal utarbeides nye og utvides eksisterende skjæringer i berg. Ved profil 300-450 krysser traseen et området med liten løsmassemektighet hvor det trolig også bli behov for å utføre sprengningsarbeider. En oversikt over nærliggende bebyggelse i dette området er vist i tabell 6.

Minste horisontalavstand fra senterlinje er målt fra nærmeste kjente punkt hvor det skal utføres sprengningsarbeider eller skal utarbeides skjæring i berg.

Tabell 5: Oversikt nærliggende bebyggelse langs traseen hvor det skal utarbeides skjæringer i berg

Adresse, gnr/bnr Profil-nummer

Minste horisontal-avstand fra

senterlinje veg [m] Type bolig

Vuddudalen 605, 220/22 2030-2060 110 Bolig, landbruk. Vordalsvegen 160, 220/13 1430-1470 130 Bolig, landbruk Følkesgrenda 74, 219/1 1550-1650 320 Bolig, landbruk Følkesgrenda 36-38, 219/2 1000-1150 220 Bolig, landbruk

Tabell 6: Oversikt nærliggende bebyggelse profil 300-450

Adresse, gnr/bnr Profil-nummer


senterlinje veg [m] Type bolig

Grennebakken 5, 216/3 350 85 Bolig Breivegen 90, 216/14 450 95 Bolig, landbruk Grennebakken 4, 216/27 400 120 Bolig Breivegen 99, 216/2 400 220 Bolig, landbruk

2.6.3 Brønner Det er angitt 3 brønner i NGUs grunnvannsdatabase (GRANADA), se vedlegg 4 for kart med lokaliteter. En oppsummering av data fra GRANADA er vist i tabell 7. Levanger kommune opplyser at de ikke er kjent med at det finnes flere grunnvannsbrønner enn det som er vist i GRANADA, men kan ikke utelukke at det finnes flere brønner i prosjektområdet.



Tabell 7: Oversikt grunnvannsbrønner

Nr. i vedlegg

4 Lokasjon


senterlinje veg [m] Type brønn Beskrivelse

5 Brønn ved bolig, Vuddudalen 605.

40 Grunnvanns-brønn boret i berg.

Brønn til enkelthusholdning, boredato 03.09.2002.

16 Brønn ved bolig, Grenneåsen 500

Grunnvanns-brønn boret i berg.

Brønn til hytte/fritidsbolig, boredato 27.04.2011.

13

Brønn like vest for eksisterende E6 ved Innlegget.

100

Grunnvanns-brønn boret i berg.

Brønn til enkelthusholdning, boredato 01.08.2013.

3 Tolkningsdel 3.1 Geometrisk utforming og stabilitet

3.1.1 Geometrisk utforming av skjæringsveggen Som beskrevet i avsnitt 1.5.1 skal skjæringen utformes med helning 10:1. Lagdelingsplanet kan potensielt benyttes som skjæringsvegg, slik det er gjort i enkelte områder langs eksisterende E6, se bilde 6 i vedlegg 6. Da lagdelingsplanet faller inn i skjæringen vil dette kunne gi overheng, og det anbefales derfor at det kun utføres lokalt. Dette må vurderes fortløpende i anleggsfasen.

For best mulig kontroll med stabiliteten i bergskjæringene anbefales det at skjæringer høyere enn 11 meter utformes med hylle, og maksimal pallhøyde 10-12 meter. Dette gjelder også boret lengde. Hyllen bør være 5-6 meter bred. En hylle fungerer som god arbeidsplattform for boreriggen, reduserer den totale skråningsvinkelen noe som gjør den mer stabil, og vil i den permanente situasjonen kunne fange opp eventuelle dryss og nedfall fra sideterreng og øvre del av bergskjæringen. Se figur 13 og vedlegg 8.

Figur 13: Utforming av skjæring ved bruk av hylle. Figuren viser tverrprofil ved profil 1650.

11 meter

6 meter

8 meter



3.1.2 Stabilitet Da det i stor grad er eksisterende skjæringer i berg som skal utvides, forventes det stort sett tilsvarende stabilitetsproblemer som er observert i eksisterende bergskjæringer.

Lagdelingsplanet er orientert parallelt og med spiss vinkel til traseen, og har steilt fall mot nordvest. Sammen med hovedsprekkesett 2, orientert tilnærmet normalt på skjæringen, gir dette potensiale for nedfall av typen utvelting/topling. Hovedsprekkesett 3 er ufordelaktig orientert med fall ut mot vegbanen, men er lite gjennomsettende og har slak fallvinkel. Oppsprekking langs dette planet kan potensielt fungere som glideplan for avløste blokker, spesielt ved skjæringstopp og hyllekant. Forbolting kan være aktuelt tiltak for å unngå dette.

Som observert i eksisterende skjæringer, må det også forventes sporadiske og gjennomsettende sprekker, typisk i topp skjæring som kan avløse større blokker og partier.

Som beskrevet i avsnitt 2.3.3 og 2.3.4 må det forventes områder med oppknust og skifrig bergmasse i skjæringene. Det må forventes dryss fra slike områder.

3.2 Borbarhet, sprengbarhet og egnethet til vegbyggingsmateriale Bergmassen i områdene hvor det skal utarbeides skjæringer består av gråvakke, leirskifer og fyllitt, se avsnitt 2.3.1.

3.2.1 Borbarhet og sprengbarhet Bergarter som fyllitt og leirskifer er erfaringsmessig svake bergarter med typisk høy borbarhet (DRI) og lav borslitasjeindeks (BWI). Gråvakke inneholder slirer av sandstein som har større innhold av kvarts og er erfaringsmessig sterkere og sprøere. De har typisk middels borbarhet (DRI) og middels borslitasjeindeks (BWI).

Som beskrevet i avsnitt 1.5.3 vil geologiske strukturer kunne føre til boravvik. Lagdelingsplanet er en gjennomsettende struktur i bergmassen, som vil kunne føre til boravvik ved at boret tilstrebes langs dette planet.

Geologiske forhold kan ha stor innvirkning på sprengningsresultatet og omfatter blant annet forhold som oppsprekkingsgrad, anisotropiforhold og motstandsevne mot nedknusning [2]. Bergmassen som er observert i området kan karakteriseres som anisotrop, svak og lagdelt. Anisotropi kan føre til at støtbølger fra sprengningen dempes i retning normalt på lagdelingen. Lagdelingen er i dette tilfellet orientert tilnærmet parallelt til traseen, noe som vil være fordelaktig. Da bergmassen stedvis er svak og svært oppsprukket, vil det kunne føre til at støtbølgen dempes og at det ikke dannes riss. Det må derfor forventes behov for kontursprengning.

3.2.2 Egnethet til vegbygging Skiferbergarter og gråvakke er erfaringsmessig svake til middels svake bergarter som gir høyt innhold av fri glimmer ved nedknusning. De er trolig dårlig egnet til vegbygging, men variasjoner kan forekomme.

Før materialet eventuelt kan benyttes til vegbyggingsformål bør det utføres kontroll av Los Angelesverdi, flisighetsindeks, mølleverdi og micro-Deval koeffisient. Dette er ikke utført i denne planfasen.



3.3 Skredfare

3.3.1 Jord- og flomskred Med bakgrunn i observasjoner i terrenget, ingen kjente hendelser langs eksisterende E6 og at det ikke er angitt aktsomhetsområde for jord- og flomskred som krysser traseen, vurderes jord- og flomskredfaren til å være ubetydelig og ikke relevant ved sammenstilling av skredfare for de ulike enhetsstrekningen. Se også geoteknisk rapport [11] for vurdering av flomskred.

3.3.2 Steinsprang Det er ikke angitt aktsomhetsområde for steinsprang som krysser traseen, men det er registrert fire skredhendelser som omfatter steinskred og steinsprang langs E6 i tidsrommet 2000-2015. Hvorvidt hendelsene omfatter nedfall fra skjæring eller sideterreng er ikke kjent. Basert på observasjoner av nedfall i grøft langs eksisterende skjæring og spor etter «ferske» nedfall i skjæringsveggen, vurderes det som sannsynlig at de omtalte hendelsene gjelder nedfall fra bergskjæringen.

Det er observert spredte blokker i sideterrenget, men disse vurderes å være stabile. Steinsprangfaren fra sideterrenget vurderes som liten, men det anbefales at det utføres detaljinspeksjon av sideterrenget i neste planfase. Ved utførelse av detaljinspeksjon og sikring av eventuelle områder som måtte avdekkes, vurderes steinsprangfaren å reduseres til akseptabelt nivå < 1/1000.

3.3.3 Snøskred Med bakgrunn i at terrenget er vegetert, har begrenset høyde, observasjoner i terrenget, og at det ikke er noen kjente hendelser langs eksisterende E6, vurderes snøskredfaren til å være ubetydelig og ikke relevant ved sammenstilling av skredfare for de ulike enhetsstrekningen.

3.3.4 Sammenstilling skredfare I henhold til NA-rundskriv 2014/08 skal behov for tiltak mot skred vurderes opp mot enhetsstrekninger på 1 km. En sammenstilling og vurdering av den totale skredfare over enhetstrekninger hvor det vurdert skredfare, er vist i tabell 8.

Tabell 8: Sammenstilling årlig nominelle skredsannsynlighet.

Skredtype Enhets-strekning 1 Enhets-strekning 2

Profil 0-1120 Profil 1120-2120

Årlig

nom

inel

l

skre

dsan

nsyn

lighe

t Jord- og flomskred - -

Snøskred - -

Steinsprang - < 1/1000

Totalt - < 1/1000

Den årlig nominelle skredsannsynligheten for begge enhetsstrekninger er mindre enn 1/1000 og dermed innenfor den akseptable strekningsrisikoen for veg med ÅDT 8900.



3.4 Vibrasjoner og støt Veiledende grenseverdier for vibrasjoner fra sprengning på byggverk skal dimensjoneres i henhold til NS 8141:2001 [5]. For sprengning i nærheten av kvikkleire er NS 8141-3:2014 [6] gjeldende standard. Det bemerkes at rystelseskrav beregnet fra NS 8141:2001 er basert på toppverdi, altså største absoluttverdi av svingehastighet, mens rystelseskrav beregnet fra NS 8141-3:2014 er basert på toppverdien av frekvensveid svingehastighet.

Plan for plassering av rystelsesmålere og oppfølging av rystelseskrav må planlegges og utføres før sprengningsarbeidene starter.

3.4.1 Nærliggende bebyggelse Det er registrert nærliggende bebyggelse i områdene hvor det skal utføres sprengningsarbeider, som antas å kunne påvirkes av sprengningsarbeidene, se tabell 5, 6 og figur 12. Det anbefales at det monteres rystelsesmåler på de av byggene som til enhver tid ligger nærmest sprengningsstedet.

For vanlige bolig fundamentert med plate på sand, grus og silt i en avstand på 110 meter fra sprengningsstedet, er grenseverdi for vibrasjoner beregnet til 8,8 mm/s (toppverdi), se vedlegg 9. For tilsvarende bolig fundamentert på skifer, er grenseverdi for vibrasjoner beregnet til 40 mm/s. Fundamenteringsforholdene for byggene omtalt i tabell 5 og 6 er ikke verifisert og må kartlegges i neste planfase for vurdering av endelig krav til rystelser.

Avstander oppgitt i tabell 6 er korteste avstand fra de enkelte bygg til sprengningssted for skjæringer i berg. Det bemerkes at det kan være behov for å utføre begrensede sprengningsarbeider også andre steder langs linjen, som vil kunne ligge nærmere bygget en oppgitt i tabellen. Ettersom beregning av rystelseskrav beregnes av blant annet avstand mellom bygg og sprengningsstedet, må rystelseskravene vurderes fortløpende i anleggsperioden.

NS8141:2001 anbefaler bygningsbesiktigelse av byggverk innenfor en avstand på 50 meter hvis byggverk er fundamentert på berg og 100 meter hvis byggverk er fundamentert på løsmasse. Behov for bygningsbesiktigelse av nærliggende bygg ved profil 300-450 må avklares og vurderes når fundamenteringsforholdene er kjent.

3.4.2 Kvikkleire Det skal utføres sprengningsarbeider i nærheten av områder hvor det er påvist kvikkleire eller sensitiv leire, se avsnitt 2.2. Jamfør NS 8141-3:2014 er grenseverdi for å unngå utløsning av skred i kvikkleire på grunn av vibrasjoner fra sprengning, 45 mm/s (toppverdi av frekvensveid svingehastighet). For å ha kontroll med vibrasjoner i anleggsfasen vurderes det som behov for å montere rystelsesmålere i kvikkleireområdet nord for hvor det skal utarbeides skjæringer i berg og ved profil 300-450, hvor det skal utføres sprengningsarbeid. For hver lokalitet skal det monteres tre målere som plasseres etter hverandre på en rekke mot sprengningsstedet, med innbyrdes avstand på 3 meter. Se NS 8141-3:2014 for ytterligere krav til målepunkt og montering av målere.

Da det ikke skal sprenges direkte mot områder hvor det er påvist kvikkleire, vurderes det ikke som behov for spesifikke tiltak mot brytning av berg mot kvikkleira.



3.5 Nærliggende infrastruktur

3.5.1 Jernbanelinje Sørlig del av traseen ligger parallelt med og i liten avstand til jernbanelinjen. Ved ca. profil 1400-1600 er avstanden 25-30 meter. Mellom eksisterende E6 og jernbanen er det i dette området en ca. 10 meter høy skjæring i berg, se figur 14. Det er ikke utført befaring langs jernbanelinjen, så bergmassekvalitet og omfang av bergsikring i disse skjæringene er ikke kjent. Potensielt kan rystelser fra sprengning føre til nedfall fra skjæringene langs jernbanen. Dette må tas hensyn til i anleggsfasen.

Figur 14: Tverrprofil ved profil 1500.

Driftsansvarlig hos jernbaneverket bør kontaktes i forhold til grenseverdier for rystelser på eventuelle tekniske installasjoner i forbindelse med sprengning i nærheten av jernbanelinjen.

3.5.2 Eksisterende E6 I anleggsperioden må det tilrettelegges for en sikker omlegging av trafikken langs E6. I de områder hvor eksisterende skjæringer i berg skal utvides, vil rystelser fra sprengningsarbeidene potensielt kunne redusere stabiliteten og føre til nedfall fra nærliggende skjæringer. Dette gjelder både skjæringer som allerede er sprengt ut og eksisterende skjæringer hvor utvidelsen enda ikke er startet. Dette kan gi behov for midlertidig bergsikring av eksisterende skjæringer underveis i sprengningsarbeidene.

3.6 Sikringsbehov Basert på kartlegging av bergmassen i prosjektområdet og geometrien av skjæringer i berg er det utarbeidet et grovt anslag over nødvendige sikringsmengder i forbindelse med utarbeidelse av nye og utvidelse av eksisterende skjæringer, se tabell 9 og 10. I tillegg til behov for bergsikring i skjæringene som skal utarbeides, vurderes det også som behov for å midlertidig sikre eksisterende skjæringer som beskrevet i avsnittet 3.5.2. Tabell 11 gir et grovt anslag på behov for midlertidig sikring av eksisterende skjæringer. Det bemerkes at endelig sikringsomfang må bestemmes av ingeniørgeolog basert på de faktiske forhold i anleggsfasen.

Jernbane Kote +97

Eksisterende E6



Tabell 9: Bergskjæringsdata.

Mengde Enhet

Totalt skjæringsareal 8150 m2

Lengde skjæring 630 m Lengde skjæring med hylle 290 m

Tabell 10: Anslag sikringsmengder

Sikringstype Antall Enhet

Fullt innstøpt bolt (2,4-5 meter) 550 stk Forbolt (ø32mm, 6-8 meter) 90 stk

Steinsprangsnett 1630 m2

Isnett 250 m2

Tabell 11: Anslag midlertidig sikring

Sikringstype Antall Enhet

Fullt innstøpt bolt (2,4-5 meter) 50 stk

Sikringsanslaget er basert på følgende vurderinger og antagelser:

Bergmassen har varierende oppsprekkingsgrad med både skifrig og svært oppsprukket berg og grovblokkig og lite oppsprukket berg. Det forventes behov for både bolting og steinsprangsnett i skjæringen.

o Gjennomsnittlig behov for 1 bolt / 15 m2 skjæringsvegg.

o Behov for steinsprangnett er antatt for 20 % av det totale skjæringsarealet.

Det foreligger ingen opplysninger om problemer med vannhåndtering eller iskjøving i eksisterende skjæringer. Bortsett fra vannsig i et område, er det ikke registrert kryssende bekkeløp i områder hvor det skal utarbeides skjæringer i berg. Behov for isnett er antatt i 3 % av det totale skjæringsarealet.

Behov for forbolter c/c 1,0 meter i 30 % av skjæringene hvor det skal utarbeides hylle.

Som beskrevet i avsnitt 1.5.2 må løsmasser og vegetasjon fjernes til 2,0 meter utenfor prosjektert skjæringstopp. For å unngå erosjon og utrasing bør det utformes en stabil skråningskant. Sideterreng i overkant av skjæringstopp må inspiseres og sikres på stedet for å unngå nedfall. Dette kan gjøres ved støttemur og sognemur. Omfang av støttemur og sognemur er utelatt fra sikringsmengdeanslaget.

3.7 Videre arbeid I forbindelse med neste planfase anbefales følgende arbeider utført:

Detaljkartlegging av sideterreng for vurdering av steinsprangfare.

Detaljkartlegging av eksisterende skjæringer langs E6 for vurdering av behov for og omfang av midlertidig sikring før sprengningsarbeidene starter.



Kartlegging av skjæringer langs jernbanen for vurdering av stabilitet, behov for og omfang av eventuell sikring før oppstart av sprengningsarbeider langs E6.

Kartlegging av fundamenteringsforhold for bygg i tabell 5 og 6 for endelig vurdering av rystelseskrav i henhold til NS 8141:2001.

Kontakte jernbaneverket med tanke på eventuelle krav til rystelser på signalanlegg eller annet teknisk utstyr langs jernbanen.

Utarbeidelse av plan for plassering av rystelsesmålere og oppfølging av rystelseskrav.

Laboratorietesting av steinmateriale for vurdering av Los Angelesverdi, flisighetsindeks, mølleverdi og micro-Deval koeffisient.



Referanser [1] Statens vegvesen (2011), Håndbok N200 Vegbygging.

[2] Bjørn Nilsen og Einar Broch (2009), Ingeniørgeologi Berg – Grunnkurskompendium, Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU 2009.

[3] Statens vegvesen (2014), Håndbok R760 Styring av vegprosjekter.

[4] Statens vegvesen (2014), NA-Rundskriv 2014/08. Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg, vegdirektoratet.

[5] Norsk standard (2001), NS8141 Vibrasjoner og støt, 2 utgave juni 2001.

[6] Norsk standard (2014), NS8141-3:2014 Del 3: Virkning av vibrasjoner fra sprengning på uløsning av skred i kvikkleire, april 2014.

[7] NVE (2014), Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. Veileder 8/2014.

[8] NGI (2014), Skred – Skredfare og sikringstiltak. Praktiske erfaringer og teoretiske prinsipper, NGI og universitetsforlaget.

[9] Norsk bergmekanikkgruppe (2011). Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering, versjon 1.

[10] Sweco (2017), 19099114-RIG-R01-A01 Datarapport for grunnundersøkelse reguleringsplan Åsen, datert 01.02.2017

[11] Sweco (2017), 19099114-RIG-R02-A00 Vurderingsrapport geoteknikk, datert 17.02.2017

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

600

650

700

750

800

850

900

950

1000

1050

1100

1150

1200

1250

1300

1350

1400

1450

1500

1550

1600

1650

1700

1750

1800

1850

1900

1950

2000

2050

2100

R=ì

A=14

5,82

R=350

A=145,82R=ì

A=215

R=750

A=21

5

R=35

0

A=285,07

R=ì

A=163,1

R=350

A=163,1

R=ì

0

R=ìR=30

R=ì

0

50

100

150

200

R=ì R=15

R=ì

R=8

5

R=ì

R=45

R=ì

0

50

100

150

200

250

R=ì R=30

R=ì

R=150

R=ì

0

50

100

150

R=ì

R=300R=ì

100

150

0

50

100

150

200

250

300

350

R=ì

R=4

5

R=ì

R=45

R=1000

50

R=ì

R=100

0

50

100

150

R=ì

R=12

R=ì

0

50

R=ì

0

50

100

150

R=ì

R=200

R=ì

Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS

0 70 140 210 28035Meter

BerggrunnTegnforklaring

Grå, tildels grågrønn tynnlaminert fyllitt eller leirskifer med tynne lag av metasandstein (gråvakke)

Lys grå til gråblå metakalkstein

Morene, grus, sand, leir, osv.

Polymikt konglomerat (Stokkvolakonglomerat)

Polymikt konglomerat, stedvis grovkornet gråvakke med mange boller

Tynnbåndet grå metasandstein (gråvakke) og leirskifer i veksling

19099114_RIGBERG_R01_A00Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen ÅsenBane NOR

Vedlegg 1 - Berggrunnskart NGU 1:50 00022.02.2017Side 1 av 1

Sweco

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

600

650

700

750

800

850

900

950

1000

1050

1100

1150

1200

1250

1300

1350

1400

1450

1500

1550

1600

1650

1700

1750

1800

1850

1900

1950

2000

2050

2100

R=ì

A=14

5,82

R=350

A=145,82R=ì

A=215

R=750

A=21

5

R=35

0

A=285,07

R=ì

A=163,1

R=350

A=163,1

R=ì

0

R=ìR=30

R=ì

0

50

100

150

200

R=ì R=15

R=ì

R=8

5

R=ì

R=45

R=ì

0

50

100

150

200

250

R=ì R=30

R=ì

R=150

R=ì

0

50

100

150

R=ì

R=300R=ì

100

150

0

50

100

150

200

250

300

350

R=ì

R=4

5

R=ì

R=45

R=1000

50

R=ì

R=100

0

50

100

150

R=ì

R=12

R=ì

0

50

R=ì

0

50

100

150

R=ì

R=200

R=ì


0 70 140 210 28035Meter

TegnforklaringMorenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen

Randmorene/randmorenebelte

Hav- og fjordavsetning og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen

Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet

Marin strandavsetning, sammenhengende dekke

Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen

Bart fjell

Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn

Torv og myr (Organisk materiale)


Vedlegg 2 - Kvartærgeologisk kart 1:250 00022.02.2017Side 1 av 1

Sweco

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

600

650

700

750

800

850

900

950

1000

1050

1100

1150

1200

1250

1300

1350

1400

1450

1500

1550

1600

1650

1700

1750

1800

1850

1900

1950

2000

2050

2100

R=ì

A=14

5,82

R=350

A=145,82R=ì

A=215

R=750

A=21

5

R=35

0

A=285,07

R=ì

A=163,1

R=350

A=163,1

R=ì

0

R=ìR=30

R=ì

0

50

100

150

200

R=ì R=15

R=ì

R=8

5

R=ì

R=45

R=ì

0

50

100

150

200

250

R=ì R=30

R=ì

R=150

R=ì

0

50

100

150

R=ì

R=300R=ì

100

150

0

50

100

150

200

250

300

350

R=ì

R=4

5

R=ì

R=45

R=1000

50

R=ì

R=100

0

50

100

150

R=ì

R=12

R=ì

0

50

R=ì

0

50

100

150

R=ì

R=200

R=ì


0 70 140 210 28035Meter

Tegnforklaring

Aktsomhetsområde, jord- og flomskred

Aktsomhetsområde steinsprang, utløpsområde

Aktsomhetsområde steinsprang, løsneområde

Aktsomhetsområde, kvikkleire, lav faregrad

Aktsomhetsområde snøskred, løsneområde

Aktsomhetsområde snøskred, utløpsområde


Vedlegg 3 - Aktsomhetsområder for skred, NVE22.02.2017Side 1 av 1

Sweco

700

750

800

850

900

950

1000

1050

1100 1150

1200

1250

1300

1350

1400

1450

1500

1550

1600

1650

1700

1750

1800

1850

1900

1950

2000

2050

2100

R=750

A=215

R=350

A=28

5,07

R=ì

A=16

3,1

R=350

A=163,1

R=ì

0

R=ì

R=3

0

R=ì

0

50

100

150

200R=ì

R=15 R=ì

R=85

R=ì

R=45

R=ì

0

50

100

150

200

250

R=ìR

=30

R=ì

R=150

R=ì

5

16

13


Tegn

fork

larin

g

Sond

erbo

ring

Fjel

l

Løsm

asse

Fjel

l

Løsm

asse

070

140

210

280

35M

eter


Vedlegg 4 - Grunnvannsdatabase GRANADA22.02.2017Side 1 av 1

Sweco

350

400

450

500

550

600

650

700

750

800

850

900

950

1000

1050

1100

1150

1200

1250

1300

1350

1400

1450

1500

1550

1600

1650

1700

1750

1800

1850

1900

1950

2000

2050

2100

R=350

A=145,82R=ì

A=215

R=750

A=21

5

R=35

0A=285,07

R=ì

A=163,1

R=350

A=163,1

R=ì

0

R=ìR=30

R=ì

0

50

100

150

200

R=ì R=15

R=ì

R=8

5

R=ì

R=45

R=ì

0

50

100

150

200

250

R=ì R=30

R=ì

R=150

R=ì

0

50

100

150

R=ì

R=300R=ì

0

50

100

150

R=ì

R=12

R=ì

0

50

R=ì

0

50

100

150

R=ì

R=200

R=ì


TegnforklaringPolyline6

Polygon3

GeocacheHelning


Vedlegg 5 - Helningskart NGI22.02.2017Side 1 av 1

Sweco

190991114_RIGBERG_R01_A00 Vedlegg 6 – Bilder Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen Åsen 22.02.2017 Bane NOR Side 1 av 7

Sweco

Bilde 1: Ca. profil 1360, bildet er tatt mot sørvest. Bergmasse med markert lagdeling. Lagdelingsplanet bølger seg.

Bilde 2: Ca. profil 1360, bildet er tatt mot sørvest. Nedfall fra skjæring i grøft.


Sweco

Bilde 3: Ca. profil 1370, bildet er tatt mot sørvest. Liten løsmassemektighet ved skjæringstopp.

Bilde 4: Ca. profil 1410, bildet er tatt mot nordøst. Skifrig bergmasse har gitt nedfall som ligger i skråningen ned mot grøft.


Sweco

Bilde 5: Ca. profil 1410. Veksling mellom tynne (1-5mm) lag av lysere, grovkornet bergmasse og finkornet mørk bergmasse.

Bilde 6: Ca. profil 1420, bildet er tatt mot sørvest. Øvre del av skjæringen følger lagdelingsplanet over en lengre strekning.


Sweco

Bilde 7: Ca. profil 1500, bildet er tatt mot sørvest. I tillegg til de tre hovedsprekkesettene er det stedvis observert gjennomsettende sprekker som avløser større blokker som vist i topp skjæring på bildet.

Bilde 8: Ca. profil 1560, bildet er tatt mot sørvest. En større avløst blokk i topp skjæring, trolig har det vært nedfall i området tidligere.


Sweco

Bilde 9: Profil 1630, bildet er tatt mot sørvest. 1-2 meter bred sone med skifrig og oppsprukket berg følger orienteringen av lagdelingsplanet.

Bilde 10: Profil 1720, bildet er tatt mot sørvest. Område med mindre oppsprekking langs skifrighetsplanet.


Sweco

Bilde 11: Profil 1790, bildet er tatt mot sørvest. Generelt tynt løsmassedekke i sideterrenget.

Bilde 12: Profil 1820, bildet er tatt mot nordøst.


Sweco

Bilde 13: Profil 1850, bildet er tatt mot nordøst. Skifrig bergmasse og tynt løsmassedekke.

Bilde 14: Profil 1910, bildet er tatt mot nordøst. .

9

8

7

32 1

1413

1211

10


Tegn

fork

larin

gBi

lden

r.

Svak

hets

sone

Vann

i ek

sist

eren

de s

kjæ

ring

Eksi

ster

ende

ber

gskj

ærin

g

Uta

rbei

dels

e av

ber

gskj

ærin

ger

Berg

grun

nTe

gnfo

rkla

ring

Grå

, tild

els

gråg

rønn

tynn

lam

iner

t fyl

litt e

ller l

eirs

kife

r med

tynn

e la

g av

met

asan

dste

in (g

råva

kke)

Lys

grå

til g

råbl

å m

etak

alks

tein

Mor

ene,

gru

s, s

and,

leir,

osv

.

Poly

mik

t kon

glom

erat

(Sto

kkvo

lako

nglo

mer

at)

Poly

mik

t kon

glom

erat

, ste

dvis

gro

vkor

net g

råva

kke

med

man

ge b

olle

r

Tynn

bånd

et g

rå m

etas

ands

tein

(grå

vakk

e) o

g le

irski

fer i

vek

slin

g

025

5075

100

12,5

Met

er


Vedlegg 7 - Ingeniørgeologisk kart22.02.2017Side 1 av 2

Sweco

9

8

7

32 1

1211

10


Tegn

fork

larin

gBi

lden

r.

Svak

hets

sone

Vann

i ek

sist

eren

de s

kjæ

ring

Eksi

ster

ende

ber

gskj

ærin

g

Uta

rbei

dels

e av

ber

gskj

ærin

ger

Berg

grun

nTe

gnfo

rkla

ring

Grå

, tild

els

gråg

rønn

tynn

lam

iner

t fyl

litt e

ller l

eirs

kife

r med

tynn

e la

g av

met

asan

dste

in (g

råva

kke)

Lys

grå

til g

råbl

å m

etak

alks

tein

Mor

ene,

gru

s, s

and,

leir,

osv

.

Poly

mik

t kon

glom

erat

(Sto

kkvo

lako

nglo

mer

at)

Poly

mik

t kon

glom

erat

, ste

dvis

gro

vkor

net g

råva

kke

med

man

ge b

olle

r

Tynn

bånd

et g

rå m

etas

ands

tein

(grå

vakk

e) o

g le

irski

fer i

vek

slin

g

025

5075

100

12,5

Met

er


Vedlegg 7 - Ingeniørgeologisk kart22.02.2017Side 2 av 2

Sweco

190991114_RIGBERG_R01_A00 Vedlegg 8 – Utvalgte tverrprofil Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen Åsen 22.02.2017 Bane NOR Side 1 av 2

Sweco

(Tverrprofilene er sett med økende profilnummer, gjeldende profilnummer er angitt på figuren.

Avstanden mellom linjene i rutenettet er 1 meter).

Figur 1: Profil 1290. Ca. 11-12 meter høy skjæring. Løsmassemektighet ved skjæringstopp er 1-2 meter. Bergoverflatens beliggenhet på venstre side er noe usikker.

Figur 2: Profil 1350, ca.12-13 meter høy skjæring. Løsmassemektighet ved skjæringstopp er ca. 1 meter.

190991114_RIGBERG_R01_A00 Vedlegg 8 – Utvalgte tverrprofil Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen Åsen 22.02.2017 Bane NOR Side 2 av 2

Sweco

Figur 3: Profil 1580. Total skjæringshøyde er ca. 21-22 meter. Flatt sideterreng ved skjæringstopp.

Figur 4: Profil 1690. Total skjæringshøyde ca. 22 meter. Bratt sideterreng ved skjæringstopp, men begrenset område.

190991114_RIGBERG_R01_A00 Vedlegg 9 – Beregning av rystelseskrav ihht. NS8141:2001 Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen Åsen 22.02.2017 Bane NOR Side 1 av 2

Sweco

(Beregning av grenseverdi for vertikal svingehastighet for bolig ved Vuddudalen 605, antatt som

vanlig bolig fundamentert på sand, grus og silt i en avstand på 110 meter fra sprengningsstedet)

190991114_RIGBERG_R01_A00 Vedlegg 9 – Beregning av rystelseskrav ihht. NS8141:2001 Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen Åsen 22.02.2017 Bane NOR Side 2 av 2

Sweco

(Beregning av grenseverdi for vertikal svingehastighet for bolig ved Vuddudalen 605, antatt som

vanlig bolig fundamentert på skiferbergart i en avstand på 110 meter fra sprengningsstedet)

Documents

(70 - Levanger kommune · 2017-06-09 · dyeodqwdqqhw9xggxgdohq (wvw¡uuho lqhdphqwnu\vvhuwudvhhqyhgfd surilo 9 hgfd surilo rj hughwrevhuyhuw phwhueuhghv¡nnlwhuuhqjhwyhghoohuq uhsurvmhnwhuw