5131997 E6 Elstad - Frya Dimensjonering kryssende bekker ... type E. Terrenggrøft mellom driftsvegen og ny E6 samt ny E6 og lokalveg/Dovrebanen dimensjoneres etter type A. 3.3.5 Inntaks-

2015-03-25

Statens vegvesen Region øst

E6 Elstad - Frya

5131997

E6 Elstad - Frya

Dimensjonering kryssende bekker og stikkrenner

2015-03-26

n:\513\19\5131997\5 arbeidsdokumenter\519 va\notater\dimensjonering kryssende bekker og

stikkrenner.docx

Side 2 av 20

Revisjonshistorikk

1 2015-03-25 Revisjon i forbindelse med offentlig

ettersyn

KrKis MQH HAS

Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet

tilsier.

Oppdragsgiver

Statens vegvesen Sak Dato

E6 Elstad - Frya 2014-11-28

Utarbeidet av

Dimensjonering kryssende bekker og stikkrenner

KrKis

Fagkontrollert av

MQH

Godkjent av

HAS

Oppdragsnummer Dokumentnummer Revisjon

5131997 VA-001 02

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 3 av 20

1 INNLEDNING

Dokumentet beskriver grunnlag for valgte løsninger for bekkeløp og stikkrenner mellom

E6 Gunstadmoen-Frya.

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 4 av 20

2 DIMENSJONERINGSKRITERIER

2.1 Nedbør og avrenning

For avrenningsfeltene på E6 Gunstadmoen-Frya er den rasjonelle formel benyttet ved beregning av Qdim. I

følge HB N200 (Statens Vegvesen, 2014) benyttes den rasjonelle formel ved avrenningsfelt mindre enn

2-5 km2.

Qdim=C x I x A x Kf

Alle de betraktede avrenningsfeltene er mindre enn 2 km2 unntatt nedbørfeltene for Bølbekken og

Tolstadbekken. For disse bekkene er det i tillegg til rasjonelle metoden benyttet sammenligningsmerke fra

NVE sin database Hydra II.

Målestasjon 12670 Lillehammer er valgt som nedbørstasjon for E6 Gunstadmoen-Frya. På grunn av det

korte observasjonsgrunnlaget på denne målestasjon er det brukt stigningstall for å vekte IVF-kurven mot

200 årshendelser, ref. Design Basis. IVF-kurven presentert i Design Basis er benyttet for

avrenningsberegninger langs hele parsellen.

200 års gjentaksintervall er benyttet for vannløp som krysser E6 og Dovrebanen iht. Design Basis.

Kap 10.1.2.

Avrenningsfaktor (C) er valgt etter kap. 10.4.4 i Design Basis. Da området har god drenering på de fleste

områder er det brukt en avrenningsfaktor på 0,3 for både skogsområder og dyrket mark.

Avrenningsfaktoren for feltene som betraktes i dette dokumentet er vurdert opp mot kartdata/topografi for

avrenningsfeltene.

Avrenningsfaktoren for 200 års gjentaksintervall korrigeres med faktor 1,25.

Konsentrasjonstid for avrenningsfeltene er beregnet etter formel fra HB N200 for skogsområder:

tc=0,6 x L x H -0,5

+ 3000 x Ase

Klimafaktor Kf=1,2 er benyttet i beregningene iht. Design Basis. Da Statens Vegvesen vanligvis opererer

med en klimafaktor på 1,4 er det i tillegg utført kontrollberegninger med denne koeffisient som grunnlag.

Avrenningsfeltenes arealer er i hovedsak bestemt med bakgrunn i elektroniske kartdata med ekvidistanse

1 m. For bekkene Bølbekken og Tolstadbekken er det benyttet lavvannskart fra NVE.

2.2 Erosjonssikring av åpne bekkeløp

For erosjonssikring av de åpne bekkeløpene er "Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av

stein", fra NVE (2009) benyttet. Robinsons formel for erosjonssikring med rauset stein er benyttet til

overslagsberegning av nødvendige steinstørrelser. Ved lite fall er Maynord’s formel benyttet. Formelen

gir D50 (den steinstørrelsen som 50 % av prøven er mindre enn, regnet etter vekt). Bunnsikring med denne

metoden anbefales etablert med tykkelse 2 x D50, samt en 20 % økning av steinstørrelsen. Sidesikring

anbefales etablert med ca. 20 % større stein enn bunnen (for bredd med helning 1:2).

2.3 Bekkeinntak

Bekkeinntakene langs Gunstadmoen- Frya er dimensjonert etter Chart 1A i “Hydraulic design of highway

culverts” (U.S Department of Transportation, 2012). Vassdragshåndboka (NVE, 2010) og Håndbok N200

(Statens Vegvesen, 2014) er benyttet for kontroll og vurdering for forhold utover inntakets hydrauliske

kapasitet.

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 5 av 20

Inntakene er dimensjonert med innløpskontroll og noe oppstuvning over topp rør i inntaket ved Q200

(beregnet vannføring ved en nedbørshendelse med 200 års gjentaksintervall). For dimensjoneringen er det

tatt utgangspunkt i at det ikke brukes en overhøydeskoefficient på større enn 1,3 (koeffisient multiplisert

med rørdimensjon for å få min. vingemurshøyde).

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 6 av 20

3 DIMENSJONERING AV VANNGJENNOMLØP Bekker og vannføringer gjennom E6 er delt opp etter de profilnummer som er angitt for E6. Vedlegg 1

viser hvilken inndeling som er gjort med hensyn til nedslagsfelt for de forskjellige stikkrennene/

kulvertene. Vedlegg 2 viser "Tegning G030" med prinsipper for innløps- og utløpskonstruksjoner.

Vedlegg 3 viser "Tegning G032" med nødvendige dimensjoner på grøfteprofilene.

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 7 av 20

3.1 Profil 6400

3.1.1 Nedbørsfelt og dimensjonerende vannføring

Dimensjonerende vannføring

Areal [ha] C Tr [år] Kf I [l/s/ha] → Q [l/s] Q [m3/s]

28,2 0,375 200 1,2 91,0

1155 1,2

Tc - Naturlig felt Tc = 0,6 x L/H^0,5 + 3000 x Ase

L [m] H [m] Ase → Tc [min]

620 98 0

38

C

C' Tr % faktor → C

0,3 200 1,25

0,375

3.1.2 Dimensjonering av kulvert/stikkrenna

Inntak /

kum Q200 [m

3/s] Dim. rør Kapasitet

Hw/D =1 [m3/s] Hw/D

ved Q200 Min. høyde vingemur

(Hw/D*D) [m]

Stikkrenna 1,2 Ø 1000 mm 1,3 1,0 0,8 m

3.1.3 Dimensjonering for klimafaktor 1,4

Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s]

Hw/D

ved Q200

Min. høyde vingemur

(Hw/D*D) [m]

Stikkrenna 1,35 Ø 1000 mm 1,3 1,1 1,1 m

3.1.4 Grøftdimensjonering

Grøfter langs driftsveg fra profil 270 til stikkrenna i profil 6400 på E6 må håndtere vann fra hele

nedslagsfeltet. Dimensjonerende vannføring er dermed som angitt i kap. 3.1.2. Fra høybrekket i profil 270

på driftsvegen etableres det en grøft etter profil type E. I profil 30 på driftsvegen økes dimensjonen på

grøften til type C, frem til stikkrennen i profil 6400 på E6. Type C etableres deretter resterende deler hvor

vannstrømmen renner åpent ut mot Lågen. Langsgående grøft mellom utløp fra stikkrenna gjennom

Dovrebanen og utløp for eksisterende ø800 stikkrenna i eksisterende E6/Dovrebanen i profil 6290 utføres

etter type D.

3.1.5 Konklusjon

Det etableres stikkrenna i profil 6400 med dimensjon ø1000 BFA. Vann samles etter kryssing opp i grøft

før Dovrebanen og ledes under i en ø1000 BFA stikkrenna. Under gangveg økes dimensjonen til ø1200.

Vann renner deretter ut i Lågen. Eksisterende ristinntak i dagens E6 (profil 6340) samt 800 BFA

stikkrenna gjennom Dovrebanen ved profil 6290 beholdes for å håndtere vann som er samlet i grøft fra

6290 og sørover langs E6. Det etableres også en ø1000 stikkrenna gjennom eksisterende E6 i profil 260

for oppsamling av vegvann og infiltrert vann som renner ut fra/på fjellet. Denne stikkrenna legges hele

vegen ut til Lågen.

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 8 av 20

3.2 Profil 6850




10,8 0,45 200 1,2 67,8

395 0,40



770 74 0

54

C


0,4 200 1,25

0,45


Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s]

Hw/D

ved Q200


(Hw/D*D) [m]

Stikkrenna 0,40 Ø 600 mm 0,35 1,2 0,8 m


Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s]

Hw/D

ved Q200


(Hw/D*D) [m]

Stikkrenna 0,46 Ø 600 mm 0,35 1,3 0,8 m


Den største delen av nedslagsfeltet til stikkrennen i profil 6850 vil renne i grøft langs driftsveg, mellom

profil 550 og 270. Grøft dimensjoneres hele vegen etter den vannføring som er beregnet for stikkrennen i

kap. 3.2.2. Terrenggrøft, mellom driftsveg og ny E6 samt mellom ny E6 og eksisterende E6, skal også

håndtere mengder som angitt i kap. 3.2.2. Grøfter langs driftsveg, dimensjoneres etter type E og grøfter

mellom veger dimensjoneres etter type D.

3.2.5 Konklusjon

Det etableres stikkrenna i profil 340 i driftsvegen med dimensjon ø800 BFA. Vannet renner deretter åpent

før kryssing av E6 (profil 6850) i en ø1000 BFA. Dimensjonsforandringen beror på at stikkrennen også

skal håndtere vegvann fra E6. Vann på andre siden stikkrennen på E6 renner på overflaten før den krysser

eksisterende E6 og Dovrebanen i en felles ø1000 BFA som kommer ut like før Lågen.

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 9 av 20

3.3 Profil 7100 – Bølbekken

For nedslagsfeltet til Bølbekken er det benyttet både sammenligningsvannmerke fra NVE og den

rasjonelle metoden. Areal og feltkarakteristikk er generert fra NVE Atlas sin lavvannsapplikasjon.




300 0,38 200 1,2 55,5

7486 7,5



3000 643 0

71

C


0,3 200 1,25

0,375

Sammenligningsvannmerke for Bølbekken er tatt fra notat "Hydrologi sammenligningsvannmerker Gryta

og Sæternbekken". Vannføring ved en 200 års returperiode er for Bølbekken angitt til 9,86 m3/s.

Differensen mellom beregningsmetodene er 32 % hvilket hydrologisk sett får ansees som tilfredsstillende.

Som dimensjonerende kapasitet benyttes det et middelverdi fra de to metodene. Dimensjonerende

kapasitet for Bølbekken ved 200 års returperiode settes til 8,7 m3/s.


Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s] Hw/D


(Hw/D*D) [m]

Kulvert 8,7 Ø 2000 mm 7,0 1,2 2,4 m


Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s]

Hw/D

ved Q200


(Hw/D*D) [m]

Kulvert 9,3 Ø 2000 mm 7,0 1,3 2,6 m


Den største delen av nedslagsfeltet til stikkrennen i profil 6850 vil renne til Bølbekken før lokalvegen.

Imidlertid eksisterer det et søkk like vest fra Bølbekken som sannsynligvis transporterer vann ved høy

avrenning. Grøft fra profil 770 til 590 på driftsvegen bør, på grunn av søkket, dermed dimensjoneres etter

type E. Terrenggrøft mellom driftsvegen og ny E6 samt ny E6 og lokalveg/Dovrebanen dimensjoneres

etter type A.

3.3.5 Inntaks- og utløpskonstruksjoner

Fra oppstrøms side av driftsvegen føres Bølbekken inn i en inntakskonstruksjon med selvrensende rist,

ref. tegning G030. Inntaket er bygget opp med en vertikal vegg foran inntak til stikkrennen for

oppsamling av masser som transporteres med bekken. Det etableres flere hull/utsparinger i forskjellige

høyder for å ta unna minstevannføring. Mellom den vertikale veggen og stikkrennen monteres en skråstilt

rist. Ved flomvannføring renner vannet opp langs den vertikale veggen og i overløp gjennom risten, som

hindrer større masser fra å komme inn i stikkrennen. Prinsipp for utløpskonstruksjonen fra stikkrenna

under driftsvegen er tenkt med vingemur som vist i tegning G030.

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 10 av 20

Ved kryssing av E6 og lokalveg/Dovrebanen forutsettes det at massetransport som føres med Bølbekken i

hovedsak blir oppsamlet i inntakskonstruksjonen ovenfor driftsvegen. Mellom driftsveg og E6 plastres

grøften, jf. type A, og det antas liten mengde massetransport. Inntak- og utløpskonstruksjoner for kryssing

av ny E6 og ny lokalveg/Dovrebanen utføres med vingemurinntak, ref. tegn G030.

3.3.6 Konklusjon

Bølbekken tas før driftsvegen (profil 590) inn i en inntakskonstruksjon med plass til avsetning av masser

og selvrensende rist før bekken føres gjennom driftsvegen i en ø2000 stikkrenne. Vannet renner deretter

åpent i plastret grøft og krysser E6 (profil 7120) i et vingemurinntak. Tilsvarende renner vannet åpent

etter E6 i plastret grøft før kryssing av eksisterende E6 og Dovrebanen med et nytt vingemursinntak. Etter

Dovrebanen renner Bølbekken ut i Lågen.

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 11 av 20

3.4 Profil 7550




30,4 0,38 200 1,2 70,8

969 0,97



970 133 0

50

C


0,3 200 1,25

0,375


Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s] Hw/D


(Hw/D*D) [m]

Stikkrenna 0,97 Ø 1000 mm 1,3 1,0 1,0 m


Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s]

Hw/D

ved Q200


(Hw/D*D) [m]

Stikkrenna 1,1 Ø 1000 mm 1,3 1,0 1,0 m


Den største delen av nedslagsfeltet til stikkrennen i profil 7550 vil renne i grøft langs driftsveg. Grøft fra

profil 770 til 1050 samt langsgående grøft mellom ny E6 og eksisterende E6 (profil 7520 til 7650)

dimensjoneres etter den vannføring som er beregnet for stikkrennen i kap. 3.4.2. Den langsgående grøften

har lavere fall, hvilket ikke krever samme plastring som grøften langs driftsvegen. Grøften langs

driftsvegen dimensjoneres etter type C mens grøft mellom ny og eksisterende E6 dimensjoneres etter

type D.

3.4.5 Konklusjon

Det etableres stikkrenna i profil 7550 gjennom driftsveg og E6 med dimensjon ø1000 BFA. Vannet

renner deretter ut på andre siden E6 og føres i langsgående grøft mellom ny E6 og eksisterende E6 til

kryssingspunkt av eksisterende E6 for Forkalsrudbekken og Nylykkjebekken (profil 1320 på

eksisterende E6).

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 12 av 20

3.5 Profil 7650 – Forkalsrudbekken og Nylykkjebekken




75,3 0,38 200 1,2 67,8

2298 2,3



1350 239 0,00042

54

C


0,3 200 1,25

0,375


Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s] Hw/D


(Hw/D*D) [m]

Stikkrenna 2,3 Ø 1200 mm 2,0 1,2 1,44 m


Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s]

Hw/D

ved Q200


(Hw/D*D) [m]

Stikkrenna 2,7 Ø 1200 mm 2,0 1,3 1,56 m

Stikkrenna 2,7 Ø 1400 mm 3,0 1,0 1,4 m


Den største delen av nedslagsfeltet vil gå via Nylykkjebekken eller Forkalsrudbekken og ikke via grøft

mellom profil 7980 og 7700. Den del som vil gå via grøft er 1,8 ha hvilket med verdier fra kap. 3.5

tilsvarer 68 l/s. Imidlertid vil stikkrennen i 7700 ved en Q200 fungere som flomveg hvis stikkrenna i profil

7900 går tett. Dette betyr at grøft langs driftsvegen bør dimensjoneres etter type E. Grøfteinntak for den

større bekken, åpent løp mellom ny E6 og eksisterende E6 samt mellom eksisterende E6 og Dovrebanen

skal dimensjoneres etter type F. Grøft etter Dovrebanen dimensjoneres til type F med økt høyde til

1200 mm istedenfor 1000 mm. Dette skyldes at det er veldig flat helling etter Dovrebanen hvilket øker

vannspeilet i grøften.

3.5.5 Konklusjon

Det etableres stikkrenna i profil 7650 gjennom driftsveg og E6 med dimensjon ø1400 BFA. Dimensjonen

baseres på at stikkrennen foruten nedslagsfelt til Forkalsrudbekken og Nylykkjebekken også skal fungere

som flomveg til nedslagsfeltet for stikkrennen i profil 7900. Vannet renner deretter ut på andre siden E6

og føres i grøft mellom ny E6 og eksisterende E6 før kryssing av eksisterende E6 med en ø1600 kulvert.

Dimensjonen er økt ettersom denne kulvert også skal håndtere vannmengder som er ført i en ø1000

stikkrenna gjennom ny E6 i profil 7550, ref. kap. 3.4.5 samt i ø400 stikkrenna i profil 7900 ref. kap. 3.6.5.

Vannet renner åpent etter eksisterende E6 før det er ført under Dovrebanen i en ø1600 kulvert. Endelig

føres vannet i grøft som ender ut i Lågen.

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 13 av 20

3.6 Profil 7900 Eksisterende stikkrenna ø400 BMU i profil 7900 gjenbrukes. Nedenfor er det kalkulert en teoretisk

kapasitet på denne stikkrenna. Hvis denne går full vil vann transporteres til stikkrenna i profil 7650.




8,2 0,38 200 1,2 73,4

271 0,27



750 89 0

48

C


0,3 200 1,25

0,375


Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s]

Hw/D

ved Q200


(Hw/D*D) [m]

Stikkrenna 0,27 Ø 400 mm 0,15 1,4 0,56 m

Eksisterende stikkrenna klarer, konservativt beregnet, å ta unna 150 l/s. ø1200 stikkrenna som plasseres i

profil 7650 vil ha kapasitet å ta resterende 120 l/s som denne stikkrenna ikke tar unna. Restvannet ved full

stikkrenna vil dermed renne i grøft sørover.


Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s]

Hw/D

ved Q200


(Hw/D*D) [m]

Stikkrenna 0,32 Ø 400 mm 0,15 1,4 0,56 m

Ved forhøyd klimafaktor klarer fortsatt bare eksisterende stikkrenna å ta unna 150 l/s. Restmengde som

skal transporteres til stikkrenna i profil 7650 er i dette fall 170 l/s.


Den største delen av nedslagsfeltet til stikkrennen i profil 7900 vil renne i to bekker/søkker direkte ned til

stikkrennen i 7900. Grøfte fra profil 8200 til 7900 samt flomvegsgrøft fra 7900 og østover til profil 7650

utføres etter type E. Grøft mellom eksisterende E6 og Dovrebanen utføres med type E mellom profil 1550

og 1340 på lokalvegen.

3.6.5 Konklusjon

Ny ø400 etableres gjennom ny E6 i profil 7900 og stikkrenna i eksisterende E6 beholdes. Flomveg for

denne kryssing etableres sørover i grøft mot stikkrenna i profil 7650. Vannet som krysser eksisterende E6

i eksisterende ø400 stikkrenna føres i langsgående grøft mellom eksisterende E6 og Dovrebanen til

kryssing av den senere i ny ø1600 kulvert for Nylykkjebekken og Forkalsrudbekken.

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 14 av 20

3.7 Profil 9300 - Tolstadbekken

For nedslagsfeltet til Tolstadbekken er det benyttet både sammenligningsvannmerke fra NVE og den

rasjonelle metoden. Areal og feltkarakteristikk er generert fra NVE Atlas sin lavvannsapplikasjon.




250 0,38 200 1,2 51,5

5790 5,8



3600 771 0

78

C


0,3 200 1,25

0,375

Sammenligningsvannmerke for Tolstadbekken er tatt fra notat "Hydrologi sammenligningsvannmerker

Gryta og Sæternbekken". Vannføring ved en 200 års returperiode er for Tolstadbekken angitt til

8,22 m3/s. Differensen mellom beregningsmetodene er 42 % hvilket hydrologisk sett er innenfor rimelige

rammer. Som dimensjonerende kapasitet benyttes det et middelverdi fra de to metodene.

Dimensjonerende kapasitet for Tolstadbekken ved 200 års returperiode settes til 7,0 m3/s.


Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s] Hw/D


(Hw/D*D) [m]

Kulvert 7,0 Ø 1800 mm 5,5 1,2 2,2 m


Inntak /

kum Q200 [m


Hw/D =1 [m3/s]

Hw/D

ved Q200


(Hw/D*D) [m]

Kulvert 7,5 Ø 1800 mm 5,5 1,3 2,4 m


Overvann fra nedslagsfeltet til Tolstadbekken renner til bekken før kryssing av E6 og Dovrebanen. Ny

grøft fra eksisterende bekkeløp og kryssing av E6 utføres i hovedsak etter type D. Oppstrøms inntaket

utvides grøftebunn for å redusere vannhastigheten og det etableres terskler for å holde tilbake sedimenter.

3.7.5 Inntaks- og utløpskonstruksjoner

Inntaks- og utløpskonstruksjoner for kryssing av lokalveg, ny E6 og Dovrebanen utføres med et

vingemurinntak, ref. tegn G030.

3.7.6 Konklusjon

Tolstadbekken føres i plastret grøft til kulvertinntak før kryssing under lokalveg, ny E6 og Dovrebanen i

en rektangulær kulvert med dimensjon 1,8*1,4 m. På utløpssiden etableres grøft til infiltrasjonsområde.

Eventuell etablering av overløpsgrøft fra infiltrasjonsområdet mot egnede områder og/eller Lågen for

kontrollert transport av flomvann vurderes.

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 15 av 20

3.8 Profil 9900 Det er plassert en ø1000 BFA under E6 i profil 9900 på grunn av tilrenning fra parsellen lenger nord.

Gjennom Dovrebanen og ev. driftsveg på sørsiden økes dimensjonen til ø1200 BFA for å håndtere

oppsamlet vegvann fra E6. Grøft ut fra stikkrennen og videre ned mot Lågen dimensjoneres etter type D.

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 16 av 20

4 REFERANSER

Design Basis – Prosjektforutsettinger. rev. 03 2014-09-04

Jenssen og Tesaker, 2009. Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein. NVE.

NVE, 2010. Vassdragshåndboka. Tapir Forlag

NVE, 2014. Lavvannsapplikasjon – NVE Atlas http://www.nve.no/no/Vann-og-

vassdrag/Databaser-og-karttjenester/

Statens Vegvesen, 2014. Håndbok N200 Vegbygging - Kapittel 4: Grøfter, kummer og rør.

U.S. Department of transportation, 2012. Hydraulic design of highway culverts. FHWA-HIF-12-

026, U.S. Department of Transportation. Third Edition

http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Databaser-og-karttjenester/

http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Databaser-og-karttjenester/

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 17 av 20

VEDLEGG 1

Nedbørsfelt Gunstadmoen

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 18 av 20

Nedbørsfelt Bølbekken (Lavvannskart)

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 19 av 20

Nedbørsfelt Forkalsrud

2015-03-25


stikkrenner.docx

Side 20 av 20

Nedbørsfelt Tolstadbekken (Lavvannskart)

�� !"#�$%&""��!"' ��(�� #$�%�$"#$")$�#*�+#�!��!#� �� #$�%�$"#$")$�#*�+#�!��!#�� (�� !"#�$%&""��!"' �� ,"-./01.02./010223.)&*.%&.&45678..'919�!::;<5�=>�?;8@ABCD>�E�*4*7F�E��8=;;G;-�H90/E91EHIJ�03-H0-/2�E�K�$��L�<M>E;GN<MOG55G=N8G>>:7:>G4MCG;<8PG4M7::;<5, Q�� (�� R��%$��#"!��S$**$��T$��#U�"##!*�!"'J�#$��$'"B�'91H

�� !�"��#$��#��%&'(�)��*��+�*�,� - "��.�� /'��01�0��'&��01�0��'&(2&�3&0��'& ��4565758859:66;<=9>49?;8@AB9C59;546:6494DED

Documents

5131997 E6 Elstad - Frya Dimensjonering kryssende bekker ... type E. Terrenggrøft mellom driftsvegen og ny E6 samt ny E6 og lokalveg/Dovrebanen dimensjoneres etter type A. 3.3.5 Inntaks-