Upload
others
View
13
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Svømme- og livredningsopplæring
Støttemateriell for lærere og instruktører i grunnskolen.
ARTIKKEL | SIST ENDRET: 21.08.2015
Innhold
1 Innledning
2 Hvorfor svømme- og livredningsopplæring?
3 Om svømme- og livredningsopplæring i skolen
4 Grunnlaget for svømming og livredning
5 Svømming og livredning i kroppsøvingsfaget
Mål og progresjon i opplæringen-
Forsvarlig begynneropplæring i svømming og livredning-
Å bli trygg i vann-
Redning-
Svømmedyktighet-
Bruk av flytemidler-
Kartlegging av læringsutbytte: Bruk av vest-
Selvberging-
Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging-
Førstehjelp-
Sikkerhet-
Alarmplan-
Aktiviteter-
Side 1 av 33
6 Fra første til fjerde årstrinn
7 Femte til syvende årstrinn
8 Åttende til tiende årstrinn
9 Nyttige ressurser
10 Testøvelser
1 Innledning
Norge er et land omkranset av hav og vi har mange fjordarmer, innsjøer og små og store vassdrag. Sjø og
vann er ofte arbeidsplassen for voksne og lekeplassen for barn. Det er derfor viktig at alle lærer seg å ha
nær omgang med sjø og vann.
Å lære å svømme tidlig i barndommen er grunnleggende for å kunne delta i og være fortrolig med ulike
aktiviteter i, ved og på vann.
Skolen skal bidra til at elevene får ferdigheter som setter dem i stand til å kunne svømme, og berge seg
selv og andre. En opplæringssituasjon skal gi elevene en blanding av noe de kan, og noe de må strekke seg
mot. Det skaper motivasjon for å lære.
Trygg i vann-
Aktiviteter: Trygg i vann på 1. til 4. årstrinn-
Kartlegging av læringsutbytte: Trygg i vann-
Svømming-
Aktiviteter: Svømming på 1. til 4. årstrinn-
Kartlegging av læringsutbytte: Svømming-
Trygg ferdsel-
Svømming-
Grunnleggende teknikker-
Aktiviteter: Svømming på 5. til 7. årstrinnside-
Kartlegging av læringsutbytte: Svømming-
Trygg ferdsel-
Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging og førstehjelp-
Svømme effektivt-
Folkehelse-
Aktiviteter: Varierte og effektive svømmeteknikker på 8. til 10. årstrinn-
Kartlegging av læringsutbytte: Svømming-
Livredning i vann-
Aktiviteter: Livredning i vann på 8. til 10. årstrinn-
Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging, livredning og livreddende førstehjelp-
Side 2 av 33
Opplæring i svømming og livredning skjer i samspill mellom skolens opplæring, fritidstilbud fra frivillige
organisasjoner og foreldrenes oppfølging av egne barn. De frivillige organisasjonene tilrettelegger
opplæringstilbud på fritiden som støtter opp om skolens målsetting. Foreldrene har et særskilt ansvar for å
følge opp egne barn og vite hvilke ferdigheter de har. Det er et felles ansvar å hindre at drukningsulykker
skjer.
Dette støttemateriellet er rettet mot lærere og instruktører i grunnskolen. Det synliggjør hva som ligger i
kompetansemålene innen svømme- og livredningsopplæringen, og hva som kan bidra til å gjøre
opplæringen god og effektiv. Støttemateriellet er utarbeidet av representanter fra Norges
Svømmeforbund, Norges Livredningsselskap, Norges idrettshøgskole og Landslaget Fysisk Fostring i skolen
på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Veien mot svømmedyktighet og selvbergingsevne skal bidra til at elevene kan nyte gleden og
friheten det innebærer å kunne svømme.
2 Hvorfor svømme- og livredningsopplæring?
Tiltak i skolen treffer alle barn og derfor er skolen svært viktig innen svømme- og livredningsopplæring.
Vann innbyr til aktivitet og glede. Friluftslivet kan bestå av å bade, svømme, ballspill i vannet, dykke, snorkle,
og bruk av brett, kano eller kajakk. De som deltar i slike aktiviteter må ha kompetanse til å takle farer som
bading i sjø og vann og bruken av fjæra og strandsonen kan medføre. Gode svømme- og
livredningsferdigheter gir den enkelte mulighet til å holde på med aktiviteter i, ved og på vann som en
sosial aktivitet eller som idrett på fritiden.
3 Om svømme- og livredningsopplæring i skolen
Kompetansemål om svømming og livredning finner du i læreplanen for kroppsøvingsfaget og er spesifisert
etter 4., 7. og 10. årstrinn. Elevene møter også vann og vannaktiviteter i andre sammenhenger på skolen.
Skolen må vurdere ekstra tiltak i de tilfellene hvor en elev ikke er svømmedyktig.
Skolene står fritt til å utnytte det lokale handlingsrommet i metodevalg og organisering. Praktisk hjelp til det
lokale arbeidet med læreplanen finner du i veiledningen til læreplanen i kroppsøving. Der finner du tips og
råd, og forslag til periodeplaner for kompetansemålene om svømming.
Mål og progresjon i opplæringen
Kompetansemålene i svømming viser en progresjon fra å være vanntilvendt til å kunne svømme med
varierte teknikker over og under vann. Kompetansemålene viser også progresjon fra å kunne tilkalle hjelp,
berge seg selv og til å kunne utføre livredning i vann. Opplæring i svømming og livredning har stor
betydning for den enkelte elevs sikkerhet og skal bidra til at eleven trygt kan delta i ulike vannaktiviteter.
Side 3 av 33
Dette støttemateriellet, sammen med veiledningen til kroppsøvingsfaget, vil hjelpe skolene med å ivareta
progresjonen i læreplanen.
Trinn Kompetansemål
4.trinn
Grunnleggende ferdigheter,
kunnskaper og holdninger for
svømming og trygg ferdsel i
nærmiljøet
leike og utføre grunnleggjande øvingar med vasstilvenning
som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere
seg i vatn
vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100
meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein
gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens
flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så
svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land
ferdast trygt i, ved og på vatn og gjere greie for farane, og
tilkalle hjelp
7.trinn
Svømming og selvberging som
del av samspillet med andre og
kjennskap til omgivelsene.
Grunnlag for trygg bading, lek og
andre fritidsaktiviteter
utføre grunnleggjande teknikkar i svømming på magen, på
ryggen, på sida, under vatn, og kunne berge seg sjølv i vatn
praktisere trygg ferdsel og gjere risiko- og
sikkerheitsvurderingar i, ved og på vatn under varierte
vêrforhold
10.trinn
Kunne redde andre uten å sette
eget liv i fare
utføre varierte og effektive svømmeteknikkar over og under
vatn
svømme ein lengre distanse basert på eiga målsetjing
forklare og utføre livberging i vatn
forklare og utføre livbergande førstehjelp
Skolene utarbeider læringsmål i svømming og livredning, og diskuterer kjennetegn på måloppnåelse.
Støttemateriellet og veiledningen foreslår aktiviteter med ulik vanskegrad som kan tjene som kjennetegn
på måloppnåelse. Støttemateriellet har testøvelser som kan brukes i egenvurdering og lærerens vurdering
av elevens læringsutbytte.
Forsvarlig begynneropplæring i svømming og livredning
Forsvarlighet ved opplæringen i svømming og livredning er beskrevet i rundskriv Udir-1- 2008.
Side 4 av 33
Det kan være store forskjeller i elevenes utgangspunkt for svømmeopplæring. Opplæringen bør ta
utgangspunkt i elevenes ferdigheter. Noen trenger hjelp for å komme ut i vannet, mens andre stuper uti.
Enkelte elever liker best å stå på grunt vann, mens andre flyter både på mage og på rygg.
Enkelte elever har større selvtillit enn selvinnsikt.
Sikkerhet i, ved og på vann skal læres tidlig, og overskudd i selvbergingsevne må etableres før elevene
lærer å redde andre. Slik kan vi forebygge drukning ved å sikre at elevene behersker de utfordringene og
den variasjonen de møter i ulike fysiske miljø. Ved å starte tidlig kan elevene oppleve glede og mestring i
lek og rekreasjon i, ved og på vann. Dette kan gi elevene mulighet til å bruke svømming som livslang
bevegelsesglede.
Det er egne kompetansemål for førstehjelp i lærerplanen. I dette støttemateriellet omtales førstehjelp som
en del av selvberging på 7. årstrinn og livredning på 10. årstrinn, begrenset til det som er relatert til vann.
4 Grunnlaget for svømming og livredning
Dette kapittelet tar for seg noen grunnleggende prinsipper for opplæringen i emnene vanntilvenning,
svømming, bruk av vest og livredning. Livredning består av elementene selvberging, sikkerhet, redning og
førstehjelp. Svømme- og livredningsopplæringen foregår både ute i sjø og vann, og inne i basseng. Å
ferdes i, ved og på vann krever ferdigheter, kunnskaper og holdninger som må praktiseres ute.
I den grunnleggende svømmeopplæringen er utgangspunktet å skape et godt grunnlag for å bli trygg i vann
og tidlig å bli svømmedyktig, senest innen utgangen av 4. årstrinn. Barna har en spesielt gunstig motorisk
utviklingsperiode i 5-7 års alderen. Den første grunnleggende svømmeopplæringen bør derfor
gjennomføres på alle de fire første årstrinnene. I opplæringen gjelder det å legge til rette for opplevelser av
mestring som kan gi eleven positive erfaringer i vannet.
Å bli trygg i vann
Den første vanntilvenningen, og opplæring i selvberging utendørs, skjer med bruk av vest. Hvis eleven sklir,
faller, eller på andre måter kommer ukontrollert i vannet skal eleven iført vest kunne klare å gjenvinne
kontrollen og ta seg i sikkerhet.
Å bli trygg i vann innebærer at elevene mestrer de øvelsene som ligger til grunn for en allsidig
vanntilvenning: dykke og flyte. Først da vil elevene kunne:
oppholde seg, se og høre under vann og puste situasjonstilpasset
oppleve at kroppen flyter i vannet uten å måtte bruke flytemidler
Denne fasen av svømmeopplæringen krever tålmodighet. Lek og bevegelse på grunt vann er en selvfølge.
Bruk nok tid og vær sikker på at elevene behersker både å være under vann og å flyte på mage, rygg og
vertikalt. Aktivitetene kan etter hvert utføres på dypt vann når det er sikkerhetsmessig forsvarlig.
•
•
Side 5 av 33
Når dere er ute er det naturlig å gjøre seg kjent med miljøet. Ved å benytte langgrunne områder er det
mulig gradvis å bevege seg mot dypere vann. Gode eksempler på hvordan barn gjør seg kjent, er barns lek
med å lete mellom steiner, hvordan få fotfeste eller sakte gli ut på glatte steder, og følge bølgene ut på
stranda for så å forte seg opp før bølgene treffer.
Etter hvert går det an å sitte på stranda og kjenne hvordan bølgene tar tak, løfter en opp og skyller vekk
sand, leke krokodille ved å trekke seg frem med hendene i bunnen, gå litt ut for så å bevege seg inn mot
grunna igjen, se hva som er under vann, plukke opp ting fra bunnen, prøve seg på litt dypere vann, eller
dukke hodet under vannet for å få noe opp fra bunnen.
Side 6 av 33
Det drukningsforebyggende perspektivet i vanntilvenning og svømmeopplæring er knyttet til å bli fortrolig
med utemiljøet. Til å begynne med er det viktig å lære å ta vare på seg selv. Dette innebærer å holde
varmen – få igjen varmen, holde tøyet tørt, og å hindre at tøyet blåser bort. Elevene lærer at det ikke er
farlig å bli kalde, bare de unngår å forbli kalde. Sentralt i opplæringen er at elevene erfarer variasjonene i
utemiljøet. Det betyr å oppleve vær og temperaturforskjeller i luft og vann, flo og fjære, og glatte overflater
ved vann.
Redning
Side 7 av 33
For både å ivareta din egen sikkerhet og samtidig avklare situasjonen før ulykken er en realitet, benytter du
prinsippet om den forlengede arm. Det betyr å bruke en gjenstand som du kan rekke ut til personen i
vannet. Direkte kontakt er ikke et alternativ med mindre du er spesielt trent, eller er en profesjonell
livredder. På bildet under ser du hvordan en åre er brukt som forlenget arm.
Det er naturlig å ta utgangspunkt i livredderens slagord, rekk ut - kast ut - ro ut - svøm ut, hvor risikoen og
den tekniske vanskegraden for livredderen øker jo lenger ned i rekkefølgen i slagordet du kommer.
Livredderens slagord inkluderer egen sikkerhet.
De fleste redningsmetodene kan benyttes selv av den som ikke er spesielt flink til å svømme eller ikke er
fortrolig med vann. Alle kan vi med omtenksomhet og snarrådighet redde liv. Likevel er livredning noe det
bør trenes på, siden det ikke alltid er like enkelt. Rekk ut: Underlaget du står på kan være glatt og vanskelig.
Kast ut: Du må kunne kaste slik at den som er i vannet får tak i redskapen.
Side 8 av 33
En livbøye er stor og ofte tyngre enn du tror, mens redningslina er lettere, enkel å ta med på tur og
fungerer godt i ulike situasjoner:
Ro ut: Båter/brett er svært forskjellige. Ikke alle båttyper er like medgjørlige under alle forhold, og det er
nødvendig å kunne ro.
Svøm ut: Muligheten for å redde noen er en kombinasjon av egen svømmedyktighet og evnen til å kunne
utføre livredning.
Det sentrale er å skape sunne holdninger til- og respekt for vann, og lære hvilke ferdigheter som kreves i
møte med utfordringene som kan oppstå.
Svømmedyktighet
Side 9 av 33
Det eksisterer ingen global definisjon på hva vil det si å være svømmedyktig, og derfor finner vi ulike
varianter i forskjellige land.
På 1980-tallet var det enighet mellom fagmiljøene rundt Norges idrettshøgskole, Norges Svømmeforbund
og Norges Livredningsselskap om åtte grunnleggende ferdigheter som må beherskes for å bli
svømmedyktig. Disse åtte ferdighetene vises på venstre side av figuren under. Høyre side viser hvordan
disse ferdighetene har betydning for selvberging. Figuren viser åtte grunnleggende ferdigheter som
grunnlag for å bli trygg i vann, for svømming, svømmedyktighet og selvberging.
Svømming Trygg i vann
Hoppe/stupe på dypt vann Fall i vann
Dykke fra overflaten/svømme under vann Ha hodet under vann/ta seg til overflaten
Gå fra loddrett til vannrett svømmestilling Kunne ta seg til land
Svømme to svømmearter, mage og rygg
Puste avslappet og rytmisk tilpasset svømmeart
Rulle fra mage til rygg og omvendt Overlevelsesflyting, hvile
Snu seg til venstre og høyre på mage og rygg
Flyte med så lite bevegelse som mulig
Svømmedyktig Selvberging
I 2013 gjennomførte Norges Svømmeforbund og Gjensidigestiftelsen en landsomfattende undersøkelse i
skolen, hvor det viste seg at halvparten av 10-åringene ikke var i stand til å svømme 200 m
sammenhengende.
En svømmer defineres som en som kan håndtere et uventet fall ut i dypt vann (Whiting, 1971).
Svømmedyktighet og kompetanse i vann innbefatter ikke bare fysiske ferdigheter i vann, men også
kunnskaper og holdninger knyttet til det å oppholde seg i, ved og på vann. I Norge skal elever mestre
følgende ferdigheter etter 4. trinn:
vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs
dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på
magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på
land
Side 10 av 33
Bruk av flytemidler
Flytemidler finnes i en rekke varianter, for eksempel armringer, baderinger, egg, belter, flyteplagg,
flytevester og redningsvester. Noen er å betrakte som leker, noen som pedagogiske hjelpemidler og noen
som sikkerhet. Jo raskere eleven blir svømmedyktig, jo større blir muligheten for å velge andre egnede
flytemidler til ulike aktiviteter og opplæring, og når forholdene tilsier at elevene kan greie seg uten.
Redningsvestene er de beste når det gjelder sikkerhet og anbefales for elever som ikke er svømmedyktige.
De har best oppdrift, er lettest å se i vannet og skal kunne snu en bevisstløs person over i ryggstilling.
Vesten har en god krave som gjør det mulig å kunne hvile hodet slik at vi blir liggende med hodet over
vann. Vesten har en skrittstropp som passer mellom bena, og som holder vesten på plass ved hopp eller
fall.
Skal redningsvesten fungere slik den er ment, må den være tilpasset den enkelte og skrittstroppen må til
enhver tid være festet og riktig justert. Vesten må være god å bevege seg i og lett å få av og på. Samtidig
må vi være klar over at klær, forskjellig kroppsbygning, bølger, vind og uhensiktsmessige bevegelser kan
forandre eller ødelegge vestens evne til å snu en person. Dette betyr at selv med redningsvest må barna
være under tilsyn.
Eleven bør lære å bruke vest og føle at det er naturlig å bruke den i ulike sammenhenger. Dette kan gjøres
utendørs dersom været er bra, men det kan ofte være en fordel å ha den første prøvingen i en
svømmehall. Som en overgang til å kunne svømme uten vest kan de bruke våtdrakter. En våtdrakt gir
oppdrift og beskytter mot nedkjøling, og elevene kan være lengre i vannet.
Kartlegging av læringsutbytte: Bruk av vest
Testøvelse 1 - bruk av vest:
Ha på badetøy. Kunne ta på vest riktig. Kunne falle uti, gjenvinne kontrollen og snu seg i ønsket stilling når
de kommer til overflaten, og ta seg inn til et fast punkt (kant, land eller båt).
Testøvelse 2 - bruk av vest:
Helst utendørs. Ha på jakke, skjorte, langbukse og sko. Kunne ta på vest riktig. Kunne falle uti, gjenvinne
kontrollen og snu seg i ønsket stilling når de kommer til overflaten, og ta seg inn til et fast punkt (kant, land
eller båt).
Selvberging
Innenfor drukningsforebygging blir kompetanse i vann definert som summen av alle egne bevegelser i
vann som bidrar til å forebygge drukning, samt kunnskap, holdninger, bedømmelsesevne og handlinger
som tilrettelegger for sikkerhet i, ved og på vann (Moran et al, 2012).
Side 11 av 33
Utviklingen frem mot å kunne berge seg selv går fra å bli trygg i vann til å kunne ta sine første svømmetak
på grunt vann, bli trygg på dypere vann og til slutt å kunne berge seg selv under mer krevende forhold.
Elevene må oppleve hvordan de reagerer på et ufrivillig møte med vannet som ofte er kaldt. De erfarer
hvordan klær påvirker opplevelsen av temperaturen i vannet, hvordan de kommer seg opp igjen, og
hvordan de får igjen og holder på varmen når de kommer opp. Det betyr at elevene har nødvendige
kunnskaper, ferdigheter og holdninger til hvor de er, og til den aktiviteten som foregår.
Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging
Testøvelse 3 - selvberging
Tilpasset de aktuelle forholdene og med jakke, skjorte, langbukse og sko: Fall uti på dypt vann, Svøm 10
meter på magen med hodet over vann, dukk hodet –helt under – stopp og trå vannet, sculle, flyte/hvile
samlet i et minutt – svøm deretter 10 meter på rygg/side og ta seg i land/om bord i båt.
Førstehjelp
Ved små skader vil enkle tiltak være omsorgsgivende og ofte tilstrekkelige da kroppen vil lege seg selv
etter hvert. Ved større skader er det hjelp vi kan gi i påvente av profesjonelle. Konkretisering av
kompetansemålene etter 7. trinn utføre enkel førstehjelp kan se slik ut:
gi en annen person frie luftveier og legge i sideleie
kjenne til symptomer på lett til moderat nedkjøling og hvordan få igjen varmen
kjenne til symptomer på inhalert vann
behandle små kutt eller skrubbsår, stanse blødning, plaster/kompress, vurdere legevakt
Konkretisering av kompetansemålene etter 10. trinn forklare og utføre livreddende førstehjelp kan se slik
ut:
forklare alarmplan/hva elevene gjør om de er først på ulykkesstedet
forklare kjeden som redder liv
forklare sirkulasjonssvikt
utføre hjerte-lungeredning (HLR)
kjenne igjen og behandle nedkjøling
Førstehjelp i kroppsøving må ses i sammenheng med fagene naturfag og mat og helse. Veilederen for
førstehjelpsopplæring i grunnskolen utviklet av Norsk Førstehjelpsråd finner du her: Norsk førstehjelpsråd.
Sikkerhet
Vi kan ikke hjelpe andre uten først å kunne ta vare på oss selv og vi må derfor vurdere redningsmuligheten i
forhold til egen sikkerhet. Lekpreget og lystbetont livredningsaktivitet kan være å ta imot en kasteline eller
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Side 12 av 33
livbøye for så å bli dratt i land. Elever liker også å klatre opp på et brett, eller i en båt og hoppe uti etterpå.
Hvor godt elevene håndterer kaldt vann eller bølger er individuelt og kan variere fra gang til gang. For å
unngå farlige situasjoner bør vi alltid legge til rette for en tilvenning før vi setter i gang:
Elevene går uti på grunt vann, de bruker den tiden som er nødvendig for å få kontroll på egne
reaksjoner
Elevene dukker hodet under vann
Elevene svømmer først på grunt vann for å sikre at de mestrer situasjonen
Ved innledning til aktivitet på dypere vann er læreren tett på med sikring (redningsbøye)
For å forebygge ulykker og for å kunne redde i tide må du være der aktiviteten foregår. En person som er i
ferd med å drukne, tenker ikke fornuftig. Selv om vedkommende tilsynelatende virker rolig, kan
vedkommende være livredd og panisk, og med stor styrke gripe tak i hva som helst. Dersom en redd
person får tak i deg som redningsperson, kan resultatet bli en kamp på liv eller død for begge.
Alarmplan
Livredning er sjelden noe vi gjør alene. I skolesammenheng må vi se redningsmuligheten i sammenheng
med andres sikkerhet. En redning har en standard prosedyre for hvordan vi skal handle ved uhell:
Ta ledelsen
Sikre situasjonen
Skaff deg oversikt
Varsle − handle
Takle etterreaksjoner
Prosedyren er rettet mot å takle en konkret ulykke og må kobles til skolens spesielle planer for å håndtere
ulykker og kriser.
5 Svømming og livredning i kroppsøvingsfaget
I den grunnleggende svømmeopplæringen er utgangspunktet å skape et godt grunnlag for å bli trygg i vann
og bli svømmedyktig. Opplæringen starter med vanntilvenning som dreier seg om å erfare og venne seg til
vannets og kroppens egenskaper og samspillet mellom dem. Legg til rette for små opplevelser av mestring
som kan gi eleven positive erfaringer i vannet.
For at eleven skal bevege seg fra vanntilvenning til å bli svømmedyktig, er det naturlig å følge en metodisk
rekkefølge. Innenfor denne rekkefølgen finnes det utallige muligheter for variasjon. Øvelsene i dette heftet
har en progresjon fra det enkle til det komplekse, og det er viktig at eleven får presentert øvelser og en
progresjon som treffer det nivået eleven befinner seg på. Utgangspunktet for begynneropplæringen er:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Side 13 av 33
Ta utgangspunkt i noe kjent og noe elevene mestrer, og la dem bevege seg mot noe ukjent. De
skal flytte grenser, ikke bryte dem.
Vær tilbakeholden med bruk av flytemidler da dette kan hemme framskritt.
La elevene oppdage selv. Bruk øvelser som muliggjør dette. Unngå forklaringer og unngå å
fortelle på forhånd hva de skal oppdage og lære. Bruk gjerne kjente leker og øvelser fra land.
Innled med øvelser som gjør elevene i stand til å beherske basisfunksjoner. Barn blir mye
tryggere og lærevillige dersom de vet hvordan de skal flyte, sikre pustemuligheten, ta seg inn til
et fast punkt, og berge seg selv.
Legg vekt på allsidig opplæring som å dykke og hoppe, leke, flyte og svømme på magen og
ryggen.
Øvelsene bør variere i utførelse, utfordring og vanskegrad. Forsøk å unngå monoton repetisjon
av den samme oppgaven.
Figuren under viser ulike faser fra vanntilvenning til svømmedyktighet (modifisert etter Madsen/Irgens,
2005)
Vanntilvenning = erfare og venne seg til vannets og kroppens egenskaper
Aktiviteter
Etter hvert hovedtrinn er det utarbeidet tabeller med forslag til aktiviteter. Tabellene er bygget opp slik at
det ligger en horisontal progresjon knyttet til å utvikle den enkelte aktiviteten, og til dels en vertikal
progresjon knyttet til å introdusere nye og mer krevende aktiviteter.
For å kunne vurdere hvor den enkelte elev står i forhold til opplæringen, er det i tillegg utarbeidet forslag til
øvelser som kan benyttes for å gi tilbakemelding til eleven (testøvelser).
De fleste testøvelsene er kombinerte øvelser som inneholder sammensatte ferdigheter for å ivareta
allsidigheten. Et eksempel kan være å hoppe fra bassengkanten/brygge, dykke ned og plukke opp
gjenstander fra bunnen. Denne testøvelsen inneholder ferdigheter som å kunne hoppe, holde pusten,
dykke under vann, se og orientere seg under vann, hente gjenstander/oppholde seg under vann og ta seg til
overflaten.
•
•
•
•
•
•
Side 14 av 33
6 Fra første til fjerde årstrinn
I læreplanen er målet for opplæringen at eleven skal kunne:
leike og utføre grunnleggjande øvingar med vasstilvenning som å dykke, flyte, gli, skape
framdrift, hoppe uti og orientere seg i vatn
vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og
undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt
(imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på
rygg og ta seg opp på land
ferdast i, ved og på vatn, gjere greie for farane og kunne tilkalle hjelp
Trygg i vann
Vanntilvenning er gradvis mestring av forholdene i vann, og skjer gjennom en allsidig og lekpreget
tilnærming ved å utvikle fire sentrale ferdigheter, å dykke, flyte, gli og skape fremdrift, også kalt de fire
kjernefunksjonene. Å beherske kjernefunksjonene gjennom lek og grunnleggende øvelser danner
grunnlaget for å være vanntilvendt og trygg i vann. Å bli svømmedyktig bygger videre på denne tryggheten.
Dykke: For å lære å svømme må eleven kunne oppholde seg under vann og orientere seg der.
Det krever at eleven må kunne holde pusten og ha åpne øyne under vann.
Flyte: Den bevisste opplevelsen av at vannet bærer kroppen er helt sentral i
svømmeopplæringen. Eleven lærer å erfare og påvirke oppdriften i vannet både horisontalt og
vertikalt.
Gli: Å gli under vann eller i overflaten er flyting i bevegelse. Det gir eleven mulighet til å erfare og
påvirke motstanden i vannet. Å gli forutsetter at eleven kan holde pusten og flyte på mage og
rygg.
Fremdrift: Alle mer eller mindre kontrollerte bevegelser i vannet med armer og bein gir erfaring
med motstanden i vannet. Eleven lærer både å redusere motstanden og å utnytte den for å ta seg
i ønsket retning
Disse ferdighetene bygger på en gjensidig avhengighet. Å dykke må ses i sammenheng med å flyte, å flyte i
sammenheng med å kunne gli, og å gli i sammenheng med å skape fremdrift. Elevene må først kunne
holde pusten, lære å puste ut under vann, for så å mestre å puste kontrollert og rytmisk.
Det kan være en utfordring å identifisere kjennetegn på trygghet og mestring hos elevene i denne
•
•
•
•
Side 15 av 33
prosessen. Men med erfaring kan du tolke ansiktsuttrykk, kroppsholdning og hvor lenge eleven er aktivt
prøvende. Anstrengt kroppsholdning, forsøk på å få hodet høyt opp fra vannet, og å bli fort ferdig kan være
tegn på at eleven er usikker eller redd. Trygghet, derimot, vises ikke bare med en mer avslappet holdning
og fortrolighet med å ha hodet lavt og nede i vannet, men også gjennom at eleven viser glede, har øynene
åpne under vann og flyter både på rygg og mage. I tillegg kan spontane verbale ytringer og/eller svar på
oppfølgende spørsmål knyttet til aktiviteten fortelle om elevens trivsel og trygghet.
Svømme- og livredningsopplæring skal være preget av trivsel, trygghet og glede.
Aktiviteter: Trygg i vann på 1. til 4. årstrinn
Tabellen under viser forslag til aktiviteter for å bli, og å være trygg i vann.
Side 16 av 33
Aktivitet Progresjon
Gå rundt på
grunt vann
Gå sammen med læreren eller
medeleven. Skap motstand.
Gå med lukkede øyne, baklengs osv. Varier
motstand.
Lag virvelstrøm
sammen med
flere
Hold hender. Hoftedypt vann. Ikke hold hender. Brystdypt vann.
Ha hodet under
vann
Ha øynene lukket. Hold pusten. Ha øynene åpne. Hold pusten lengre.
Boblemaker Lag bobler ved å blåse ut i
vannflaten. Løft hodet, pust inn og
gjenta.
Dykk hele kroppen under vann. Pust kraftig
ut gjennom nese og munn. Hodet opp, pust
inn og gjenta.
Dykk ned og
hent gjenstander
på bunnen
Bøy deg ned med lukkede øyne,
hent en gjenstand.
Dykk ned med åpne øyne, hent flere
gjenstander. Varier dybde.
Hoppe fra
kant/brygge
Sitt på huk, hopp uti. Stående, hopp uti med strak kropp.
Flyte på mage Flyt som manet (armer og bein
spredt og ned).
Flyt med armene strukket foran hodet.
Flyte på rygg Flyt i stjerneform (armer og bein
spredt). Beina kan gjerne henge
mot bunnen.
Flyt balansert (nakke og rygg strukket) med
armene langs siden eller armene strukket
over hodet.
Rulle mage til
rygg
Rull ved hjelp av en medelev. Rull alene med små armbevegelser. Pust
kontrollert.
Rulle rygg til
mage
Rull ved hjelp av en medelev. Rull alene med små armbevegelser. Pust
kontrollert.
Kartlegging av læringsutbytte: Trygg i vann
Testøvelse 4 - vanntilvent:
Eleven skal kunne frakte en gjenstand som ligger i vannflaten, for eksempel et svømmebrett, gjennom
bevegelser med armene, men uten å berøre det. Eleven må frakte brettet minst 5 meter uten å berøre det!
Testøvelse 5 - vanntilvent:
Side 17 av 33
Eleven står på grunt vann og trekker pusten, dykker helt under vann, puster (bobler) ut luft gjennom nese
og/eller munn, kommer opp og trekker pust, dykker ned og gjentar øvelsen tre ganger.
Testøvelse 6 - dykke:
Eleven skal kunne kombinere det å hoppe fra bassengkant/brygge – dykke – orientere seg under vann –
hente gjenstander til overflaten.
Testøvelse 7 - flyte:
Eleven skal kunne flyte på magen og på ryggen (helst med armene strukket foran hodet) i minst 15
sekunder på hver side.
Svømming
Å bli svømmedyktig innebærer mestring av de firekjernefunksjonene. Svømmedyktighet er mer enn å
svømme en gitt distanse. Akkurat som fotballen har sin ballsidighet, har svømmingen sin vannsidighet. I det
legger vi en allsidig tilnærming til mestring av vannet. Å bli svømmedyktig innebærer derfor å beherske
følgende elementer:
å falle uti på dypt vann og orientere seg mot overflaten
å kunne veksle mellom å svømme på mage og på rygg
å kunne dykke fra overflaten
å kunne flyte (innta hvilestilling) for å hente krefter samt se hvor man er og skal svømme for å ta
seg til redning
å kunne svømme en lengre distanse
å kunne ta seg på land
Under flyte lærte elevene å flyte med god linjeholdning der kroppen er strak og hodet hviler i vannflaten.
Dette får de uttelling for når de i neste fase skal lære å gli. Med en god linjeholdning vil elevene gli gjennom
vannet med god hastighet og liten motstand. Dette er energisparende og gjør det i neste omgang lettere å
bevege seg effektivt. Den siste ferdigheten er fremdrift. I denne sammenhengen er sculling vesentlig.
Sculling er kraftskapende åttetallsbevegelser hvor hendene og underarmene beveger seg rytmisk på tvers
av kroppens fartsretning. Sculling brukes ofte ved vertikal flyting, men er også en del av de fleste
svømmeteknikkene. Her lærer elevene hvordan de kan utnytte motstanden i vannet til å skape fremdrift.
Aktiviteter: Svømming på 1. til 4. årstrinn
Tabellen under viser forslag til aktiviteter for å være svømmedyktig.
•
•
•
•
•
•
Side 18 av 33
Aktivitet Progresjon
Gli på magen
(uten og med
beinspark)
Spark fra kanten, gli minst 3 m. Ha
armene strukket foran hodet. Hold
pusten, åpne øyne.
Spark fra kanten. Gli med armene
strukket forover i god linjeholdning
Hold pusten. Spark krålbeinspark og
fortsett å gli minst 7 m.
Gli på ryggen
(uten og med
beinspark)
Spark fra kanten, gli minst 3 m. Ha
armene langs siden.
Spark fra kanten. Gli med armene
strukket forover i god linjeholdning.
Spark krålbeinspark og gli minst 7 m.
Gli med rulling
fra mage til
rygg og tilbake
(med beinspark)
Spark fra kanten, gli på magen med
krålbeinspark. Ved hjelp av armene, rull
over til rygg. Gli videre på rygg med
krålbein- spark. Rull tilbake til magen.
Spark fra kanten, gli på magen med
krålbeinspark. Rull over til rygg. Gli
videre med krålbeinspark. Rull tilbake
til magen. Minimum distanse10 m.
Sculling i
forskjellige
stillinger
Vis sculling stående og liggende (mage
og rygg) med beinspark og pusting.
Sculling på magen med armene i
skulderhøyde. Rull over til ryggen og
fortsett sculling med hendene langs
hoften.
Ryggkrål Ryggkrål en og en arm 5-8 m, ingen
krav til beinspark.
Svøm ryggkrål med trekk- og skyvfase
og avslappet fremføring over vann, 8-
12 m. Bruk krålbeinspark.
Elementær
ryggsvømming
Grovkoordinert brystbeinspark utføres
samtidig med lille armtak.
Armtak og brystbeinspark utføres
samtidig. God glifase. Færrest mulig
tak.
Krål uten pust,
grovkoordinert
Svøm krål med trekk og skyvfase 5-8 m.
Ingen krav til beinspark, ansiktet ned i
vannet.
Svøm krål med trekk- og skyv- fase og
avslappet fremføring over vann, 8-12
m. Bruk krålbeinspark.
Glistup fra
basseng eller
bryggekant
Stup fra knestående gjennom rokkering.
Gradvis strakere kropp idet man treffer
vannet. Gli til overflaten.
Fra huksittende. Stup med strak kropp.
Bruk krålbeinspark for å sparke deg til
overflaten.
Brystsvømming,
grovkoordinert
Ha hodet over vann, svøm 12,5 m. Kort
glifase etter hvert armtak.
Være koordinert. Beinspark idet
armene er ført frem. Ansiktet ned i
vannet. Glifase. Utpust under vann.
Kartlegging av læringsutbytte: Svømming
Testøvelse 8 - gli:
Side 19 av 33
Eleven skal kunne kombinere aktivitetene hoppe − flyte opp − innta linjeholdning på magen i vannflaten −
gjøre krålbeinspark med armene strukket frem − dreie over på ryggen – gjøre beinspark i linjeholdning og
puste.
Testøvelse 9 - fremdrift:
Eleven skal kunne stupe uti på dypt vann − svømme 12,5 m på magen − skifte retning − svømme 2−3 m
mot startstedet − stoppe − flyte i 30 se- kunder − svømme på ryggen tilbake til utgangspunktet.
Testøvelse 10 - fremdrift:
Eleven skal kunne falle uti på dypt vann. Svøm 100 m på magen og underveis dykke ned og hente en
gjenstand med hendene. Stopp og hvil (flyt på mage, rull over, flyt på rygg) samlet i tre minutter. Svøm
deretter 100 m på rygg og ta seg opp på land.
Trygg ferdsel
Kompetansemålet ferdast trygt i, ved og på vatn og gjere greie for farane, og tilkalle hjelp handler om å
kunne vurdere og ivareta egen sikkerhet ved aktiviteter i, ved og på vann gjennom bade-, sjø- og isvett.
Dersom noen er utsatt for en hendelse, vil ikke en elev kunne håndtere en krisesituasjon alene. Eleven
trenger hjelp. Det er viktig at eleven lærer og blir trygg på at de kan og skal tilkalle hjelp, og hvordan de kan
tilkalle hjelp. De må kunne rope på hjelp, hente en voksen, ringe 113 og vurdere situasjonen; hva bør jeg
gjøre nå? I følge Norsk Grunnkurs for Førstehjelp er det å tilkalle hjelp en sentral ferdighet.
Kompetansemålet kan kombineres med andre fag hvor opplæringen foregår ute.
7 Femte til syvende årstrinn
I læreplanen er målet for opplæringen at eleven skal kunne:
utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen, på sida og under vatn og kunne
berge seg sjølv i vatn
praktisere trygg ferdsel og gjere risiko- og sikkerheitsvurderingar i, ved og på vatn under varierte
vêrforhold
Svømming
Opplæringen i femte til syvende trinn bygger på det eleven har lært i selvberging og svømming etter 4.
årstrinn. Du må forsikre deg om at eleven er svømmedyktig, jf. 4. årstrinn, før dere jobber videre med
emnene på 7. årstrinn. For å kunne hoppe, stupe og dykke på litt dypere vann bør elevene lære teknikker
for å utligne trykket i mellomøret.
•
•
Side 20 av 33
Kjennetegn på dette nivået er at elevene kan svømme på en avslappet og kontrollert måte. Jo lengre tid de
synes det er behagelig å svømme, og jo mer komfortable de er med å ha hodet og ansiktet i vann, jo bedre
behersker de teknikkene. Dette gjelder også hvis elevene svømmer ute med klær. Når elevene svømmer
ute, er det naturlig å vise livredning ved hjelp av den forlengede arm, med og uten bruk av båt/brett.
Grunnleggende teknikker
Hovedhensikten med svømmeopplæringen på mellomtrinnet er å sørge for at elevene lærer gode
teknikker for svømming som aktivitet eller idrett, men som også skaper gode forutsetninger for livredning.
I første rekke dreier dette seg om å utvikle svømmeteknikkene, fra grovkoordinerte til finkoordinerte.
Grunnleggende teknikker i svømming kan for eksempel være:
Krål på mage og brystsvømming,
Ryggkrål og elementær rygg,
Sidesvømming med saksebeinspark
Valgfri undervannsvømming
Lek i vann skal ha en sentral plass i undervisningen (f.eks., hauk og due, stiv heks, vannpolo mv.) og
stimulere til glede i vann. Det bør legges vekt på å gi elevene en allsidig tilnærming til flere
svømmeteknikker og aktiviteter i vann, slik at de har et godt grunnlag for å kunne svømme og bevege seg i
vann så effektivt som mulig. I dette ligger også sidesvømming som er en sentral teknikk i livredning.
Sidesvømmingen har et kraftig saksebeinspark som stiller andre motoriske krav enn brystbeinsparket. Ofte
kan vi oppleve at de som synes brystbeinsparket er vanskelig, oppdager at saksebeinsparket er enkelt.
Aktiviteter: Svømming på 5. til 7. årstrinnside
Tabellen under viser forslag til aktiviteter til å utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på
ryggen, på sida og under vann.
•
•
•
•
Side 21 av 33
Aktivitet Progresjon
Brystsvømming Svøm 50 m. Ha hodet ned
mellom armene, pust ved
behov. Tydelig glifase.
Svøm 100 m. Ha hodet ned mellom
armene ved utpust. Beina sparker idet
armene er ført frem. Rytmisk pusting der
rytmen opprettholdes.
Krålsvømming Svøm 50 m. Rytmisk
pusteteknikk. Beveg armene
vekselvis, rytmisk.
Krålbeinspark.
Svøm 100 m. Rytmisk pusteteknikk Trekk-
og skyvfase i armtaket. Rotasjon om
lengdeaksen.
Ryggkrål Svøm 50 m. Beveg armene
vekselvis, rytmisk.
Krålbeinspark.
Svøm 100 m. Trekk- og skyvfase i
armtaket. Rotasjon om lengdeaksen.
Elementær
ryggsvømming
Svøm 50 m. Samtidige arm
og beinspark. Hodet i vannet.
Glifase.
Svøm 100 m. Samtidighet. Ha effektive
brystbein- spark og god skyvfase i
armtaket. God glifase med linjeholdning.
Sidesvømming Svøm 25 m. Ha glifase på en
side.
Svøm 100 m. Kunne skifte side underveis.
Stå vertikalt og trå
vannet
Ved hjelp av små
håndbevegelser (sculling). Trå
vannet i 60 sek.
Ha armene i skulderhøyde. Trå vannet i to
minutter.
Dykk fra overflaten Stå på henda på grunt vann.
Dykk, ta opp en/flere
gjenstander. Varier dybden.
Dykk med hodet først på dypt vann. Ta opp
flere gjenstander over en strekning.
Undervannsvømming Dykk ned, svøm 6-10 m. Dykk ned, svøm rolig 10-12 m.
Selvbergings- og
livredningshopp
Hopp fra lav høyde og hold
hodet over vann.
Fra ca. 1 m. høyde, hopp i forskjellige
retninger og hold hodet over vann.
Hopp og stup Hopp fra kanten på dypt vann,
ulike spikervarianter. Stup på
dypt vann fra lav brygge –
bassengkant.
Hopp fra en høyde, ulike typer hopp. Stup
fra fritt valgt høyde eller startpall.
Et sentralt punkt i opplæringen er å se svømming som en naturlig del av aktiviteten og gjerne knyttet til
båtliv og maritimt friluftsliv, og at de fysiske lover som gjelder vann er en fellesnevner for svømming så vel
som for all annen aktivitet i, ved og på vann. Et eksempel kan knyttes til sculling. Vinkelen på hånden
sammen med den tverrgående bevegelsen gjør at det på oversiden av hånden skapes et løft. Dette løftet er
Side 22 av 33
nøyaktig det samme som gjør at en seilbåt kan bevege seg mot vinden, at kjølen hindrer at båten går
sidelengs og at flyene kan holde seg oppe i luften.
I svømming benyttes dette løftet til å få feste i vannet, det vil si at de gjennom en tverrgående
scullingbevegelse får et løft som gjør at de kan trekke seg framover i vannet uten at hånden går
nevneverdig bakover. Et eksempel som viser dette er brystarmtaket.
Tilsvarende kunnskap om forhold som motstand, oppdrift og balanse gjelder svømming. I selvberging og
svømming med klær brukes motstand som et fundament for fraspark samtidig som både motstanden og
varmetap reduseres gjennom å svømme sakte og med små bevegelser. I konkurransesvømming reduseres
motstand ved å gjøre bensparket mindre og flytte en større del av framdriften over på overkropp.
Kartlegging av læringsutbytte: Svømming
Testøvelse 11 - svømming:
Ligg på magen med hodet nede i vannet. Hold pusten. Svøm fem meter kun gjennom å sculle med
armene.
Testøvelse 12 - svømming:
Hopp/stup uti på dypt vann, svøm 50 m krål og 50 m bryst, dykk ned til bunnen og plukk opp en gjenstand.
Svøm 50 m på rygg og 50 m på siden.
Trygg ferdsel
Svømmeferdighetene må videreutvikles slik at elevene blir i stand til å svømme i bølger, strøm og kaldt
vann. De må lære å bruke flytevester og flyteklær for å kunne drive ulike vannaktiviteter utenfor skolen.
Trygg ferdsel innebærer at elevene
Side 23 av 33
blir bevisste muligheter og farer (bølger, strøm, temperatur) og forstår når de trygt kan utnytte
vann- og sjølivets gleder, når de bør ta hvilke forholdsregler og når de helst bør holde seg på
land.
utvikle evner i å vurdere risiko og gjøre kloke valg under ulike værforhold (glatte svaberg, bølger
og strøm, kaldt vann, trygg is, valg av utstyr) og ulike aktiviteter i, ved og på vann.
Ved å se svømming og selvberging i sammenheng med forskjellige aktiviteter og å vurdere konsekvenser
av forskjellige hendelser under ulike værforhold, temperaturer osv., har du et godt fundament for å lære
elevene å gjøre risikovurderinger.
Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging og førstehjelp
Testøvelse 13 - selvberging:
Bør utføres utendørs. Ha på jakke, skjorte, langbukse og sko. Hopp uti på dypt vann og hold hodet over
vann. Svøm 25 m på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Stopp, trå
vannet, scull, flyt og orientere seg, samlet i ett minutt. Svøm deretter 25 m på rygg/side og ta seg opp på
land.
Testøvelse 14 - førstehjelp:
Demonstrer og hvordan gi en bevisstløs person frie luftveier og legg vedkommende i sideleie
Testøvelse 15 - førstehjelp:
Rense et skrubbsår eller lite kutt og dekke dette til på en slik måte at plaster – forbinding fester seg og blir
sittende på plass.
8 Åttende til tiende årstrinn
I læreplanen er målet for opplæringen at eleven skal kunne:
utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vatn
svømme ein lengre distanse basert på eiga målsetting
forklare og utføre livberging i vatn
forklare og utføre livbergande førstehjelp
Svømme effektivt
På ungdomstrinnet stilles det større krav til teknisk utførelse. Å kunne svømme effektivt betyr å redusere
motstanden i vann, utnytte vannets egenskaper for å skape framdrift og kunne puste rytmisk.
Folkehelse
•
•
•
•
•
•
Side 24 av 33
Gjennom å utvikle svømmeferdighetene skal elevene bli i stand til å svømme en lengre distanse basert på
egen målsetting med effektive teknikker. Elevene skal erfare hvordan dette sammen med å mestre allsidige
ferdigheter i vann og livredningsferdigheter, kan være viktig også i et folkehelseperspektiv, enten vi snakker
om å forebygge drukninger, ha svømming som mosjons- og treningsaktivitet, eller som grunnlag for andre
aktiviteter som for eksempel kajakk, vindsurfing eller dykking.
Å drive aktivitet eller trene ut fra egne forutsetninger innebærer at elevene kan sette seg et mål og jobbe
for å nå det. Svømming og annen vannaktivitet kan være viktige helsefremmende aktiviteter i et
livsløpsperspektiv. I tillegg vil muligheten til å utøve flere aktivitetsformer kunne bidra til et større sosialt
nettverk, som igjen bidrar til sosial inkludering.
Aktiviteter: Varierte og effektive svømmeteknikker på 8. til 10. årstrinn
Tabellen under viser eksempler på aktiviteter til å utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og
under vann, og å svømme en lengre distanse basert på egen målsetting.
Side 25 av 33
Aktivitet Progresjon
Brystsvømming Teknikk: hodet ned mellom armene
ved utpust, rytmisk pusting, tydelig
glifase. Beina sparker idet armene
er ført frem.
Kraftig akselererende beinspark.
Automatisere god teknisk utførelse i
flere distanser.
Krålsvømming Effektiv og rytmisk puste-teknikk.
Lange armtak vekselvis, med
tilpassede krålbeinspark.
Øve på teknisk god og avslappet krål i
flere distanser. Rytmisk pusteteknikk.
Trekk- og skyvfase i armtaket.
Rotasjon om lengdeaksen.
Ryggkrål Beveg armene vekselvis, rytmisk
med trekk og skyvfase,
kontinuerlige og rytmiske
beinspark. Tydelig rotasjon om
lengdeaksen.
Øve på teknisk god og avslappet
ryggkrål i flere distanser. Trekk- og
skyvfase i armtaket. Rotasjon om
lengdeaksen.
Sidesvømming Glifase på begge sider og svømme
en distanse.
Kunne svømme en distanse i urolig
vann.
Stå vertikalt og trå
vannet
Ved hjelp av sculling, trå vannet i 60
sek.
Ha armene i skulderhøyde. Trå vannet
i to minutter.
Dykk fra overflaten Stå på henda på grunt vann. Dykk, ta
opp en/flere gjenstander. Varier
dybden.
Dykk på dypt vann med knekk i
hoften. Hent «person» eller flere
gjenstander.
Undervannsvømming Dykk ned, svøm 6-10 m. Dykk ned, svøm rolig 10-12 m
Distansesvømming
med varierte
svømmearter
Svøm 500 m. Veksle mellom mage,
rygg og side.
Svøm 1500 m. Veksle mellom mage,
rygg og side.
Hopp og stup Hopp og fallstup fra en høyde. Varierte hopp og stup fra ulike
høyder.
Kartlegging av læringsutbytte: Svømming
Testøvelse 16 - svømming:
Hopp/stup uti på dypt vann, svøm 100 m krål og 100 m bryst, dykk ned til bunnen og plukk opp en
gjenstand. Hvil flytende i 1 minutt. Svøm 100 m på rygg og 100 m på siden.
Testøvelse 17 - svømming:
Side 26 av 33
Kunne svømme en lengre distanse sammenhengende (for eksempel 500, 1000 eller 1500 meter) med
varierte svømmeteknikker
Livredning i vann
Det å kunne svømme med varierte og effektive svømmeteknikker vil bidra til at overskuddet i
selvbergingsevne øker slik at elevene er bedre i stand til å redde andre. Kompetansemålet i livredning betyr
at elevene skal kunne redde andre uten å sette sitt eget liv i fare. Det betyr å kunne vurdere hvilke
redningsmetoder som er egnet i forhold til situasjonen og egne forutsetninger.
Alle redninger ute kan utføres ved bruk av forlenget arm og de fleste fra land, brygge eller båt. Redning
gjennom at de selv går ut i vannet er derimot risikofylt og redninger ute gjennomføres kun med sikring til
en hjelper på land. Konkretisering av kompetansemålene kan være å:
I bassenget:
kunne benytte forlenget arm fra kanten
være i stand til å dykke og hente opp en dukke fra bunnen
få en medelev opp fra vannet
Ute:
forstå og forklare de utfordringer som ligger knyttet til å skulle redde mennesker utendørs i kaldt
vann, bølger og strøm, i vanskelig terreng og fra brygger
kunne forklare og utføre øvelsene som er beskrevet gjennom livredderens slagord
kunne gjennomføre en redning uten å utsette seg selv for fare
Aktiviteter: Livredning i vann på 8. til 10. årstrinn
Tabellen under viser eksempler på aktiviteter til å forklare og utføre livberging i vann og livreddende
førstehjelp.
•
•
•
•
•
•
•
Side 27 av 33
Aktivitet Progresjon
Egen sikkerhet Forklar hvorfor egen sikkerhet
alltid er første prioritet.
Forklar rekkevidden av å
tenke på andres sikkerhet.
Rekke ut gjenstand (lavt
tyngdepunkt)
Rekk ut, kjenn til og tren med flere
alternativer.
I tillegg vurder alternativer ut
fra terreng og situasjon.
Kaste ut et flytemiddel mot
et mål
Kjenn til og tren med flere
alternative flytemidler.
I tillegg vurder bruken ut fra
terreng og situasjon.
Kaste ut redningsline mot et
mål
Klargjør linen og kast mot mål
uten å miste enden. Trekk inn (lavt
tyngdepunkt og forsiktig).
Kast over personen med god
presisjon. Trekk inn (lavt
tyngdepunkt og forsiktig).
Kaste ut livbøye som
flytemiddel
Klargjør linen og kast livbøyen
mot et mål uten å miste enden.
Trekk inn (lavt tyngdepunkt og
forsiktig).
Kast med god presisjon uten
å treffe personen. Trekk inn
(lavt tyngdepunkt og
forsiktig).
Bruk av båt og brett. Lær å
ro/manøvrere forover og
bakover
Ro ut, med hjelper og bruk
forlenget arm for å yte assistanse.
Ro, og manøvrere slik at du
kommer direkte i posisjon
for assistanse.
Svøm ut til utmattet person
med forlenget arm. Snakk
med. Hjelper på land trekker
inn.
To hjelper en: Svømme ut og
ilandføre utmattet person med
forlenget arm.
Svømme ut og ilandføre
utmattet person med
forlenget arm.
Øve på håndtering av en
ulykke
Ut fra et gitt situasjon, delta og
gjøre de oppgaver du blir bedt om.
Ut fra et gitt situasjon, lede
alarmplanøvelsen.
Løft på kanten På grunt vann, rull personen inn
på kanten.
På dypt vann, løft personen
opp på kanten ved hjelp av
oppdriftsløft.
Kartlegging av læringsutbytte: Selvberging, livredning og livreddende førstehjelp
Testøvelse 18 – livredderens slagord:
Ved en gitt situasjon, velge egnet redningsmetode og forklar valget
Testøvelse 19 - redning inne:
Utfør sammenhengende: Hopp/ stup uti, svøm 40 m på mage, dykk ned og plukk opp synkedukke fra
Side 28 av 33
bunn, ilandfør den 20 m, og gjennomfør direkte god hjerte- og lungeredning på øvelsesdukke.
Testøvelse 20 - redning ute:
Tilpasset de aktuelle forhold med skjorte og bukse (eller trøye og stillongs), utfør sammenhengende:
Livrednings-hopp, svøm 20 m på mage, ilandfør en person 20 m ved bruk av forlenget arm. (Ved
gjennomføring i kaldt vann, gå kontrollert uti og reduser distansene.)
Testøvelse 21 - livreddende førstehjelp:
Kunne gjenkjenne symptomer på og gi førstehjelp ved alvorlig nedkjøling, tilkalle hjelp og gjennomføre
hele hjerte- og lungeredningsforløpet (HLR) på dukke (inkl. bruk av hjertestarter dersom det er tilgjengelig)
9 Nyttige ressurser
I dette kapittelet blir det presentert noe utstyr og noen hjelpemidler som kan være nyttige både når det
gjelder å ivareta sikkerheten ved opplæring i svømming og livredning, og når det gjelder det elevene skal
lære. Det kommer også noen eksempler på litteratur, filmer og nyttige nettsider.
Redningsvest. Den første tilpasningen kan gjerne skje inne, men vesten brukes ved alle aktiviteter i, på og
ved vann ute.
Flytevester/flyteklær. Etter hvert som elevene blir svømmedyktige, lærer de å kjenne andre flytemidler
som bedre kan tilpasses den enkeltes ønsker og behov.
Redningsstang. Redningsstang er vanlig utstyr i svømmehaller. Ute brukes det som er tilgjengelig.
Side 29 av 33
Redningsline. Redningsline er et universalt hjelpemiddel. Den er egnet i svømmehall, i redning i vann ute,
fra båt, på is, osv.
Livbøye med line. Livbøyen er vanlig å finne på brygger og andre steder der folk ferdes ved vannet. Den
er et godt hjelpemiddel, men det krever opplæring og trening for å bruke den riktig.
Redningsbåre. Redningsbåren bør være obligatorisk i de fleste svømmehaller siden hode- og
nakkeskader etter å ha truffet bunnen er en av de hyppigste og alvorligste skadene her.
Redningsbåt (liten, stødig, gjerne gummibåt, helst med redningsleider). Redningsbåten er kanskje det
mest effektive hjelpemidlet utendørs. Den gir muligheter for å være tett på aktiviteten, begrense
aktivitetsområdet utover og ha tilsyn fra utsiden. Båten gir altså svært gode muligheter for å gi rask og tidlig
assistanse og hindre utvikling av ubehagelige/ farlige situasjoner. I tillegg gir en redningsbåt muligheter for
å utvide aktivitetsområdet. Den kan være følgebåt ved lengre svømmeturer og stand-by ved andre
Side 30 av 33
aktiviteter. Redningsbåten gir muligheter for å være tett på aktiviteten og gi rask og tidlig assistanse.
10 Testøvelser
Testøvelse 1 - bruk av vest:
Ha på badetøy. Kunne ta på vest riktig. Kunne falle uti, gjenvinne kontrollen og snu seg i ønsket stilling når
de kommer til overflaten, og ta seg inn til et fast punkt (kant, land eller båt).
Testøvelse 2 - bruk av vest:
Helst utendørs. Ha på jakke, skjorte, langbukse og sko. Kunne ta på vest riktig. Kunne falle uti, gjenvinne
kontrollen og snu seg i ønsket stilling når de kommer til overflaten, og ta seg inn til et fast punkt (kant, land
eller båt).
Testøvelse 3 - selvberging
Tilpasset de aktuelle forholdene og med jakke, skjorte, langbukse og sko: Fall uti på dypt vann, Svøm 10
meter på magen med hodet over vann, dukk – hodet helt under – stopp og trå vannet, sculle, flyte/hvile
samlet i et minutt – svøm deretter 10 meter på rygg/side og ta seg i land/om bord i båt.
Testøvelse 4 - vanntilvent:
Eleven skal kunne frakte en gjenstand som ligger i vannflaten, for eksempel et svømmebrett, gjennom
bevegelser med armene, men uten å berøre det. Eleven må frakte brettet minst 5 meter uten å berøre det!
Testøvelse 5 - vanntilvent:
Eleven står på grunt vann og trekker pusten, dykker helt under vann, puster (bobler) ut luft gjennom nese
og/eller munn, kommer opp og trekker pust, dykker ned og gjentar øvelsen tre ganger
Testøvelse 6 - dykke:
Eleven skal kunne kombinere det å hoppe fra bassengkant/brygge – dykke – orientere seg under vann –
hente gjenstander til overflaten.
Testøvelse 7 - flyte:
Eleven skal kunne flyte på magen og på ryggen (helst med armene strukket foran hodet) i minst 15
sekunder på hver side.
Testøvelse 8 - gli:
Eleven skal kunne kombinere aktivitetene hoppe − flyte opp − innta linjeholdning på magen i vannflaten −
gjøre krålbeinspark med armene strukket frem − dreie over på ryggen – gjøre beinspark i linjeholdning og
Side 31 av 33
puste.
Testøvelse 9 - fremdrift:
Eleven skal kunne stupe uti på dypt vann − svømme 12,5 m på magen − skifte retning − svømme 2−3 m
mot startstedet − stoppe − flyte i 30 se- kunder − svømme på ryggen tilbake til utgangspunktet.
Testøvelse 10 - fremdrift:
Eleven skal kunne falle uti på dypt vann. Svøm 100 m på magen og underveis dykke ned og hente en
gjenstand med hendene. Stopp og hvil (flyt på mage, rull over, flyt på rygg) samlet i tre minutter. Svøm
deretter 100 m på rygg og ta seg opp på land.
Testøvelse 11 - svømming:
Ligg på magen med hodet nede i vannet. Hold pusten. Svøm fem meter kun gjennom å sculle med
armene.
Testøvelse 12 - svømming:
Hopp/stup uti på dypt vann, svøm 50 m krål og 50 m bryst, dykk ned til bunnen og plukk opp en gjenstand.
Svøm 50 m på rygg og 50 m på siden.
Testøvelse 13 - selvberging:
Bør utføres utendørs. Ha på jakke, skjorte, langbukse og sko. Hopp uti på dypt vann og hold hodet over
vann. Svøm 25 m på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Stopp, trå
vannet, scull, flyt og orientere seg, samlet i ett minutt. Svøm deretter 25 m på rygg/side og ta seg opp på
land.
Testøvelse 14 - førstehjelp:
Demonstrer og hvordan gi en bevisstløs person frie luftveier og legg vedkommende i sideleie
Testøvelse 15 - førstehjelp:
Rense et skrubbsår eller lite kutt og dekke dette til på en slik måte at plaster – forbinding fester seg og blir
sittende på plass.
Testøvelse 16 - svømming:
Hopp/stup uti på dypt vann, svøm 100 m krål og 100 m bryst, dykk ned til bunnen og plukk opp en
gjenstand. Hvil flytende i 1 minutt. Svøm 100 m på rygg og 100 m på siden.
Testøvelse 17 - svømming:
Side 32 av 33
Fant du det du lette etter?
JA NEI
Kunne svømme en lengre distanse sammenhengende (for eksempel 500, 1000 eller 1500 meter) med
varierte svømmeteknikker
Testøvelse 18 - livredderens slagord:
Ved en gitt situasjon, velge egnet redningsmetode og forklar valget
Testøvelse 19 - redning inne:
Utfør sammenhengende: Hopp/ stup uti, svøm 40 m på mage, dykk ned og plukk opp synkedukke fra
bunn, ilandfør den 20 m, og gjennomfør direkte god hjerte- og lungeredning på øvelsesdukke.
Testøvelse 20 - redning ute:
Tilpasset de aktuelle forhold med skjorte og bukse (eller trøye og stillongs), utfør sammenhengende:
Livrednings-hopp, svøm 20 m på mage, ilandfør en person 20 m ved bruk av forlenget arm. (Ved
gjennomføring i kaldt vann, gå kontrollert uti og reduser distansene.)
Testøvelse 21 - livreddende førstehjelp:
Kunne gjenkjenne symptomer på og gi førstehjelp ved alvorlig nedkjøling, tilkalle hjelp og gjennomføre
hele hjerte- og lungeredningsforløpet (HLR) på dukke (inkl. bruk av hjertestarter dersom det er tilgjengelig)
http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/veiledning-til-lp/svomme-og-livredningsopplaring/
Side 33 av 33