Upload
oyvind-kalnes
View
834
Download
1
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Citation preview
4.2. SikkerhetspolitikkInternasjonal politikk
Forelesning 4. mai 2010
Øyvind Kalnes
Hva er sikkerhet?
Fravær av trusler mot kjerneverdier (“core values”)
• Eksistensielle: Overlevelse
• Ikke-eksistensielle
Hvem sin sikkerhet?
– Individet– Nasjonen– Det internasjonale
system
– Kompatible eller motsetning?
Hvilke typer trusler?
• Militært• Politisk• Sosioøkonomiske• Miljø• Helse
– Risikosamfunnet Økt bevissthet om trusler
– Globalisering Flere trusler?
Norges sikkerhet
Den norske statens evne til å
• beskytte norske statsborgere mot eksistensielle eller alvorlige trusler,
• ivareta grunnlaget for velferd og
• ivareta statens styreform og
• territorielle integritet
Lunde et al. s. 75
Rwandas sikkerhet?1994: 800,000 tutsier og moderate
hutuer drept I folkemord
Tilbake til ”klassisk realisme” ( hobbesianske”)• Krig og vold iboende trekk ved
menneskenaturen (biologi)• Holdes i sjakk av suverene myndigheter• Beskytte borgerne mot hverandre og …• Mot andre stater
Utfordringen ved mislykkede (failed states)
Mulighetene for sikkerhetRealistisk pessimisme
Hovedpremisser
• Anarkisk internasjonalt system
• Stater og makt• Selvhjelp, mangel på tillit• Overlevelse
Hovedpremisser
• Anarkisk internasjonalt system
• Stater og makt• Selvhjelp, mangel på tillit• Overlevelse
Konsekvenser• Institusjoner kun uttrykk for
maktstruktur• Samarbeidslogikk:
– Relativ gevinst– Juks
• Trygging av sikkerhet med alle midler
Konsekvenser• Institusjoner kun uttrykk for
maktstruktur• Samarbeidslogikk:
– Relativ gevinst– Juks
• Trygging av sikkerhet med alle midler
Sikkerhetsdilemmaet
Verden som et anarkisk system USIKKERHET
Myndighetenes hovedoppgave å ivareta statens sikkerhet
Sikkerhetspolitikk: Forberede seg på krig
• A`s opprustning truer B`s sikkerhet
• B`s opprustning truer A`s sikkerhet
1990 Back to the Future
• Kald krig en periode med fred og stabilitet pga. bipolar maktbalanse
• Unipolaritet ingen balanse multipolaritet, destabilisering og stormaktskonflikt
Mulighetene for sikkerhetLiberal optimisme
Hovedpremisser
• Internasjonalt anarki mulig å modifisere
• Frihet, rettferdighet, tolereranse
• Staters gjensidige avhengighet
Hovedpremisser
• Internasjonalt anarki mulig å modifisere
• Frihet, rettferdighet, tolereranse
• Staters gjensidige avhengighet
Konsekvenser:
• Institusjoner og regimer spiller en rolle
• Integrasjon og avgivelse av suverenitet kan være rasjonelt
• Demokrati og marked
Konsekvenser:
• Institusjoner og regimer spiller en rolle
• Integrasjon og avgivelse av suverenitet kan være rasjonelt
• Demokrati og marked
Liberalt syn: 1990 Ny era
• Et sett av komplementære, gjensidig forsterkende institusjoner
• Demokratisk fred
Liberal institusjonalisme
Internasjonale organisasjoner/ regimer
• Fremmer samarbeid og tillit, ved å• redusere transaksjonskostnader, • gi gjensidig informasjon og • øke kostnadene ved å snyte
Demokratisk fredsteori:
Indre strukturer betyr noe for utenrikspolitikk!
Demokratiske stater foretrekker diplomati og fredelige løsninger framfor krig.
Michael Doyle
Obamas syn
Det korte 20. århundre(1914-1989)
Eric Hobsbawn:
• Et blodig århundre, i nærmest uavbrutt krig
• Aktørbilde i forandring: kriger mellom stater internt i stater
• Skillet mellom sivile og militære mindre tydelig
• Skillet mellom krig og fred mer uklart
Peshawar: NATO oljetransport satt i fyr av opprørere 1. feb 2010.
Konfliktutvikling
”Væpnet konflikt’: mer enn 25 drepte pr. år direkte av krigshandling (både sivile og soldater)
Hvor er konfliktene?
1990 50 konflikter i 37 land2005 31 konflikter i 22 land
Sikkerhet Sikkerhetspolitikk
Sosial konstruktivisme
• Trusler mot sikkerhet noe som kommuniseres (sendes ut og oppfattes)
– Anarki er hva stater o.a.. gjør ut av det
– Sikkerhetsfellesskap – tillitsbasert – Kanoner og bomber som
materielle objekt må gis mening som trussel / ikke-trussel
Språk og sikkerhet
1999: NATO bombet Kosovo og Serbia i 79 døgn – store sivile tap.
• Da Bondevik, den 18. mars 1999 redegjorde i Stortinget for NATOs vedtak om et forestående angrep på Kosovo, brukte han ordene "fredsoperasjon" og "maktbruk".
• Etter at krigen hadde pågått i over en måned, den 27. april 1999, brukte daværende utenriksminister Knut Vollebæk uttrykket "pågående NATO-operasjoner".
Krig eller fredsoperasjon?
Først vel tre år senere, 2. september 2003, kom Bondevik til en språklig erkjennelse:
"Jeg har kommet til at jeg som politiker den gangen burde ha skåret gjennom alle juridiske og folkerettslige betraktninger og sagt at, ja, dette er en krig, og vi sender norske soldater inn i den”
(NRK.no 2.9.2003).
Den neste sikkerhetstrusselen?
• 2003: Avslørt at Iran har hemmelig atomprogram gående.
• Mulig for landet selv å fremstille uran til atomkraftverk, som Iran ifølge ikkespredningsavtalen har rett til å skaffe seg.
• Den samme teknologien kan brukes til å produsere uran til atomvåpen
• Hvilken strategi overfor Iran?
.. Eller herfra?
Referanser
• Baylis et al.,The Globalization of World Politics, kap. 13 og 22
• Lunde et al., Norske interesser, Kap. IV • Underdal & Hovi, Internasjonalt samarbeid og
internasjonal organisasjon, kap. 3.