3ODQEHVNULYHOVH · _ 3odqehvnulyhovh 5hjxohulqjvsodq 6dpphqgudj (q ghwdomuhjxohulqj hu hw ghwdomhuw sodqnduw phg sodqehvwhpphovhu rj sodqehvnulyhovh )rupnohw phg hq ghwdomuhjxohulqj

Planbeskrivelse

Fv. 215 Osvoll bru

Reguleringsplan20.1.2019

Innhold

1 Sammendrag.................................................................................................. 3

2 Planprosess og medvirkning ........................................................................ 4

2.1 Varsel om oppstart og offentlig ettersyn .................................................... 4

2.2 Roller og ansvar ....................................................................................... 4

3 Bakgrunn for planforslaget ........................................................................... 5

3.1 Planområdet ............................................................................................. 5

3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for fv. 215 Osvoll bru? ........ 6

3.3 Målsettinger for planforslaget ................................................................... 6

3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning ................................ 6

3.5 Overordnede retningslinjer for planarbeidet .............................................. 6

4 Beskrivelse av innholdet i detaljreguleringsplan ........................................ 7

4.1 Planlagt arealbruk .................................................................................... 7

4.2 Vannlinjeberegninger................................................................................ 7

4.3 Tekniske forutsetninger ............................................................................ 7

5 Eksisterende situasjon og virkninger av reguleringsplanen .................... 10

5.1 Kommuneplan og reguleringsplan .......................................................... 10

5.2 Veg- og trafikkforhold ............................................................................. 11

5.3 Osensjøen og Osvoldbekken .................................................................. 12

5.4 Teknisk infrastruktur ............................................................................... 14

5.5 Eiendomsforhold og naboer.................................................................... 15

5.6 Landskapsbilde ...................................................................................... 17

5.7 Naturmangfold ........................................................................................ 17

5.8 Naturressurser........................................................................................ 21

5.9 Kulturmiljø .............................................................................................. 24

5.10 Nærmiljø/friluftsliv ................................................................................. 25

5.11 Grunnforhold ........................................................................................ 26

5.12 Støy og vibrasjoner .............................................................................. 27

6 Risiko, sårbarhet og sikkerhet – ROS analyse .......................................... 28

7 Gjennomføring av forslag til plan ............................................................... 29

7.1 Framdrift og finansiering ......................................................................... 29

7.2 Utbyggingsrekkefølge ............................................................................. 29

7.3 Massehåndtering .................................................................................... 29

7.4 Trafikkavvikling i anleggsperioden .......................................................... 29

7.5 SHA og YM for byggefasen .................................................................... 29

8 Sammendrag av innspill til varsel om planoppstart ................................. 30

9 Vedlegg ........................................................................................................ 33

Redaksjon: Arild Sundt Design og produksjon: Innlandet fylkeskommune

3 | Planbeskrivelse Reguleringsplan

1 Sammendrag En detaljregulering er et detaljert plankart med planbestemmelser og planbeskrivelse.

Formålet med en detaljregulering er å fastsette hvordan arealet innenfor planområdet skal utnyttes eller vernes. Detaljreguleringen er rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, samt erverv av grunn. Detaljreguleringsplan for fv. 215 Osvoll bru legger til rette for utskifting av eksisterende bru med ny platebru i betong. Vegbredden over brua økes fra 6,5 m til 7,5 m. Føringsbredde på ny bru er 8,5 m.

Ny bru får lengre spenn (6,35 m) enn eksisterende (3,87 m) og håndterer vannmengder tilsvarende 200-årsflom med klimapåslag 40 %. Det vil gjøres noe erosjonssikring i elva langs ny bru. Tre avkjørsler må reetableres med større avstand til bru på grunn av krav til lengde på brurekkverk. Det etableres midlertidig omkjøring i byggeperioden. Trafikksikkerheten blir styrket sammenlignet med eksisterende situasjon.


2 Planprosess og medvirkning Innlandet fylkeskommune (Statens vegvesen før 1.1.2020) har med hjemmel i plan- og bygningslovens (PBL) § 3-7, i samarbeid med Åmot kommune, utarbeidet detaljreguleringsplan for ny Osvoll bru på fv. 215 i Nordre Osen. Planforslaget er utarbeidet i henhold til PBL kapittel 12.

Detaljreguleringsplanen består av planbeskrivelse, plankart og reguleringsbestemmelser.

2.1 Varsel om oppstart og offentlig ettersyn Varsel om oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan‐ og bygningslovens § 12‐8 sendt til offentlige instanser samt grunneiere og andre berørte 8.mai 2019, og annonsert i avisa Østlendingen den 10.mai.2019.

Varsel om offentlig ettersyn av planforslag er kunngjort i samme avis i februar 2020 samt sendt skriftlig varsel til grunneiere og rettighetshavere, samt blir sendt ut på høring til offentlige instanser.

2.2 Roller og ansvar Statens vegvesen har utarbeidet detaljreguleringsplanen i 2019. Innlandet fylkeskommune har overtatt ansvaret for planutarbeidelsen fra 1.1.2020 og sendt planforslaget på høring og lagt forslaget ut til offentlig ettersyn. Innlandet fylkeskommune lager en oppsummering av innkomne merknader og foretar eventuell justering av planforslaget før dette sendes Åmot kommune. Kommunen er planmyndighet og skal saksbehandle detaljreguleringsplanen, før den fremmes til politiskbehandling og vedtak.

Kommunens vedtak kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet iht. Plan‐ og bygningslovens § 12‐12. Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen.

Eventuell klage stiles til Fylkesmannen og sendes til kommunen.


3 Bakgrunn for planforslaget

3.1 Planområdet Planområdet ligger på fv. 215 ved nordenden av Osensjøen i Osen, om lag 30 km nordøst for Rena i Åmot kommune.

Fv. 215 går fra Rena via Osen og til fv. 25 ved Jordet i Trysil kommune.

Osvoll bru ligger i utløpet av elva Osvoldbekken mot Osensjøen. Rett nord for Osvoll bru ligger Slemma bru over elva Slemma som har sitt utløp omtrent samme sted som Osvoldbekken.

Det er noe spredt boligbebyggelse mellom fylkesvegen og Osensjøen. På vestsida av vegen ligger gårdsbrukene Osvoll og Osvoll søndre, hhv nord og sør for Osvoldbekken. Hytteområdet Vika er tilknyttet Osvoll gård og ligger vest for gården. Nord for Osvoldbekken ligger det en småbåthavn tilknyttet hytteområdet Vika.

Rena

Figur 2: Utsnitt av kart som viser plassering av Osvoll bru i veglinja.

Figur 1: Utsnitt av kart som viser prosjektets plassering i Åmot kommune.


3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for fv. 215 Osvoll bru?

Detaljregulering for fv. 215 Osvoll bru utarbeides for å gi grunnlag for utskifting av dagens bru med en ny bru. Ny bru er nødvendig da det for eksisterende bru har skjedd undergraving av landkar. For å bøte på dette er det støpt kapper rundt landkarene i 2017/18 og 2019. Dette har medført at vanngjennomløp har blitt vesentlig redusert og det er fare for at landkarene kan kollapse på nytt ved en ny stor flom.

3.3 Målsettinger for planforslaget Samfunnsmål for prosjektet er at tiltaket skal sikre framkommelighet og forutsigbarhet på vegstrekningen.

Effektmålet er at tiltaket vil ivareta fylkesvegens verdi.

3.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Tiltaket er vurdert mot forskrift om konsekvensutredninger. Innlandet fylkeskommune vurderer at planen ikke er utredningspliktig etter forskrift om konsekvensutredning §§6-7. Tiltaket er vurdert å ikke gi vesentlige virkninger på miljø og samfunn, etter forskriftens §10 og kommer derfor ikke innenfor krav om konsekvensutredning etter § 8 i forskriften.

3.5 Overordnede retningslinjer for planarbeidet

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonal transportplan (NTP) 2014-23 legger grunnlaget for prioriteringer innenfor

samferdselssektoren. Handlingsprogram for fylkesveg i Hedmark 2018-21 ble vedtatt 13.juni 2017. Midler til

ny Osvoll bru hentes fra programområde utbedring, post utbedring av ekstraordinært forfall.


4 Beskrivelse av innholdet i detaljreguleringsplan

4.1 Planlagt arealbruk Reguleringsformål og løsninger

Arealbruken i området endres ikke nevneverdig som følge av prosjektet. Veglinjen for fv. 215 blir den samme som i eksisterende situasjon. Ny bru får større lengde enn eksisterende, med ca. 6 m lysåpning, mot 3,5 m i eksisterende bru. Fire avkjørsler i bruas nærområde får endret plassering lengre fra ny bru som følge av krav til brurekkverk, overgangsrekkverk og ordinære rekkverk eller rekkverksavslutninger. Vegens sidearealer har uendret arealbruk.

4.2 Vannlinjeberegninger Vannlinjeberegning er utført av NVE for å finne potensiell vannhøyde i elva ved en 200-årsflom. Klimapåslag for å ta høyde for fremtidige klimaendringer er satt til 20 %. Det er krav om 50 cm frihøyde mellom vannhøyde ved flom og undersida av bruplata (Håndbok N400).

Vannlinje er beregnet å ligge på 442 moh. ved en 200-årsflom. Det betyr at underside ny bru må ligge på minimum 442,5 moh. Eksisterende bru har overflate på 442,8 - 443 moh. Det innebærer at overflate på ny bru må ligge 10-30 cm over høyden av overflaten på eksisterende bru.

Midlertidig kryssing av elv i byggefasen vil dimensjoneres for å håndtere 10-årsflom. Vannmengde for 10-årsflom er 13,7 m³/s.

4.3 Tekniske forutsetninger

Kjøreveger

Fv. 215 skal bygges med standardklasse Hø2. Som prosjekteringsgrunnlag forutsettes ÅDT på ca. 550 kjøretøy per døgn. Fartsgrensen skal i forbindelse med prosjektrealiseringen reduseres fra dagens 80 km/t til 60km/t. Ny veg har to kjørefelt og to skuldre henholdsvis 3,00 m og 0,75 m bredde. Total kjørebanebredde blir 7,50 m.


Vegens høydeprofil justeres over brua på grunn av krav til frihøyde under bru ved 200 årsflom. Vertikal- og horisontalkurvatur samt profilhøyder i akser fremkommer på C -tegningene og ny oversiktstegning for brua. Horisontal linjeføring av vegen følger en rett linje over brua og vegen har konstant ensidig 3% tverrfall over brulengden.

Bru

Ny bru støpes i sin helhet på stedet og bygges i ett spenn på 6,35 m med landkar i endeaksene. Total tverrsnittbredde inkludert kjørebane og kantdragere er 8,5 m. Brua er prosjektert etter Håndbok N400 (2015) med hensyn til relevante Eurokoder og norske nasjonalvedlegg. Bruoverbygningen utføres som en platebru av slakkarmert betong, uten fuger og lagre. Landkarene står på fundamentsåler.


Midlertidig omkjøring i byggefasen

Det vil etableres en midlertidig kryssing av elva på østsiden av fv. 215 (nedstrøms i Osvoldbekken) i byggeperioden. Midlertidig kryssing vil etableres med rør i elva.

Midlertidig omkjøring og kryssing av elv i byggefasen vil dimensjoneres for å håndtere 10-årsflom. Vannmengde for 10-årsflom er 13,7 m³/s. Omkjøringsvegen kan tilpasses eksisterende avkjørsler uten problemer. Den midlertidige veien utformes slik at det kan opprettholdes toveiskjøring i anleggsperioden.

Bru skal bygges i tidsrom på året med lav vannføring, jf. planens bestemmelser. Dette reduserer risikoen for oversvømmelse av omkjøringsveg betraktelig. Selv om omkjøring kan takle en 10-årsflom vil det fortsatt være en viss restrisiko knyttet til oversvømmelse av den. Dette er en risiko som anses som å være til å leve med og ligger til grunn for anleggsvirksomheten. Fv. 215 har en lokal funksjon og lav trafikk og konsekvenser ved en kortvarig oversvømmelse vurderes som små. Det vil utarbeides en beredskapsplan for hendelser som kan medføre oversvømmelser.

Tilbud til gående og syklende

Det etableres ikke et eget separat tilbud for gående og syklende. Antall brukere vurderes ikke være nok til at et eget separat tilbud kan forsvares med tanke på kostnader. Ny bru blir bredere enn eksisterende og siktforholdene blir bedre. Samtidig vil skiltet hastighet reduseres fra 80 km/t til 60 km/t.


5 Eksisterende situasjon og virkninger av reguleringsplanen

5.1 Kommuneplan og reguleringsplan

Eksisterende situasjon

Kommuneplanens arealdel for Åmot kommune 2016-2030 ble vedtatt i kommunestyret 11.4.2018. I kommuneplanen er alle gjeldende reguleringsplaner markert i kartet med hensynssone H_910 og er gjeldende for området. Det er ikke gitt formål i kommuneplanen innenfor arealer i disse reguleringsplanene. Reguleringsplan for Vika (2009) er avmerket R73 og dekker Osvoll bru med tilliggende fylkesveg og sidearealer. Arealer på sørsida av reguleringsplan R73 er i kommuneplanens arealdel vist som LNFR (landbruk-, natur- og friluftsområde samt reindrift) med næringsutvikling basert på naturlig ressursgrunnlag vest for fv. 215 og LNFR med spredt bosetting på østsida. Fylkesvegen er vist som eksisterende hovedveg.

Osensjøen er en regulert innsjø med utløp i Osa kraftverk. Kommuneplanen gir retningslinjer for bruk av arealer langs strandlinjen. Se kapittel 5.3.

Figur 3: Utsnitt av gjeldende kommuneplan med reguleringsplan R73 angitt.


Fylkesvegen, småbåthavna, Osvoll Nordre med tilhørende hyttefelt, samt deler av spredt boligbebyggelse er regulert i reguleringsplan for Vika (2009). Fylkesveg 215 er også regulert med tilhørende sidearealer regulert til annen veggrunn, samt avkjørsler, kryss og frisiktsoner. Osvoldbekken er en del av reguleringsplanen, men det er ikke gjort vurderinger av flomsoner, vannlinjeberegninger eller liknende. Reguleringsplanen legger ikke til rette for tiltak som påvirker vannføring i elva.

Virkning av reguleringsplanen

Reguleringsplan for fv. 215 Osvoll bru vil delvis overlappe gjeldende reguleringsplan «Vika» sør for Slemma bru. Fylkesvegen sør for brua blir regulert på nytt i sin helhet til den sørlige avgrensningen for reguleringsplanen «Vika».

5.2 Veg- og trafikkforhold


Osvoll bru er bygd i 1938 har i flere omganger vært skadet av store vannmasser. Gjentakende stor flom både i 2017 og 2018 har ført til at landkar har blitt kraftig undergravd i begge akser. Utført erosjonssikring har ikke vært tilstrekkelig. Tiltak med kappestøp i 2017, 2018 og 2019 har ført til at vanngjennomløp har blitt vesentlig redusert.

Det er behov for utskifting av brua da det ved ny flom kan være fare for at landkarene kan kollapse på nytt.

I vegnettsplan for Hedmark fylke er fv. 215 definert som lokal hovedveg i funksjonsklasse C med byggegrense på 30 m og streng holdningsklasse for avkjørsler. Gjennomsnittlig dekkebredde er 6,3 m. Fartsgrense på stedet er 80 km/t og det er ingen registrert personskadeulykke i løpet av 6-års perioden 2012-2017. Det er 550 kj/døgn som i gjennomsnitt trafikkerer hver dag på denne delen av fv. 215. Sesong- og ukevariasjoner vil forekomme.

Figur 4: Utsnitt av gjeldende reguleringsplan for Vika (R73)


Det er ikke eget tilbud for gående og syklende på strekningen. Disse trafikantgruppene bruker fylkesvegen. Det er bussholdeplass (Osvold holdeplass) for begge kjøreretninger rett sør for Osvoll bru. Bussforbindelse rute 750 mellom Rena og Jordet (enkelte forbindelser til Trysil) har avganger morgen og ettermiddag og fungerer som skolebuss.

Rekkverk på Osvoll bru er fra 2011 og er utformet i h.t. gjeldende N101. Rekkverk på Slemma bru er derimot gammel og tilfredsstiller ikke dagens krav.


Ny bru og veg med tilhørende rekkverk og sidearealer er utformet i henhold til gjeldende krav i Statens vegvesen sine håndbøker, herunder først og fremst N100 og N400. Økt brubredde, nytt bru- og vegrekkverk samt oppgraderte avkjørsler gjør at trafikksikkerheten blir styrket innenfor planområdet. Gjeldende krav til frisikt overholdes i alle avkjørsler bortsett fra sikt nordover for kjørende ut fra Gamle Slemdalsveg. Her er det en liten konflikt med brurekkverk, men siktforholdene blir uansett bedre enn i eksisterende situasjon.

Fartsgrenser settes uavhengig av reguleringsplan. Det er i løpet av prosessen avklart at skiltet hastighet settes ned fra 80 km/t til 60 km/t gjennom planområdet. Dette sammen med utbedring av vegen gjør at trafikksikkerheten styrkes og både sannsynlighet for ulykker og risikoen i en ulykkessituasjon reduseres.

Det blir ingen endringer for gående og syklende i området, bortsett fra at bru får økt bredde og dermed bedre plass til trafikantene og at skiltet hastighet reduseres. Gående og syklende fra hyttefelt til båthavn benytter interne veger/stier i eksisterende situasjon og vil kunne gjøre det videre.

5.3 Osensjøen og Osvoldbekken


Osensjøen (ID: 002-162-L) er en regulert innsjø med utløp i Osa kraftverk i Søndre Osen, altså i sørenden av sjøen. Osensjøen er vurdert til å være en sterkt modifisert innsjø (InnlandsGis) og er vurdert til å ha moderat økologisk tilstand.

Bestemmelser i kommuneplanens arealdel § 6.2, angir en hensynssone naturvern rundt Osensjøen 50 m fra sjøkant. Innenfor sonen sier § 6.2 at «utbygging av veger (…) skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig». I områder hvor soner langs vassdrag krysser offentlig vei, gjelder bygge- og anleggsforbudet kun mellom strandlinje og vei.

Siden Osensjøen er en regulert innsjø skal avstanden for hensynssonen måles fra høyeste regulerte vannstand (HRV). Vannstanden reguleres mellom 431 og 437,82 meter over havet. Det er Eidsiva/Glommen og Lågens brukseierforening som regulerer innsjøen

I kommuneplanen er aktsomhetsområde for flom inntegnet. Aktsomhetsområde for flom dekker også fv. 215 og Osvoll bru. Nye Osvoll bru har en høyde på underside bru på 442,5 m. Dette er 4,5 m høyere enn HRV i Osensjøen.


Ifølge informasjon fra hydrologivakta i Eidsiva/Glommen og Laagen Brukseierforening (GLB) går vannstanden i Osensjøen veldig sjelden over HRV. Sist var i november 2006 da vannstanden var kortvarig 0,5 cm over HRV. I oktober 1983 og 1984 var vannstanden 3 cm over HRV i en dag (hvert av årene), noe som nok skyldtes nok for sen/lite flomtapping, og ikke kapasitetsproblemer.

I en flomberegning Eidsiva har fra 2001 ble 1000-års flommen beregnet til 437,84 (2 cm over HRV) med tilhørende avløp på 555 m3/s. Da vil 100- og 200-årsflommen ligge på 437,82-437,83. Største observerte tilsig til Osensjøen er ca. 350 m3/s (observasjoner fra 1978).

Flomtapping gjøres på Dam Valmen. Lukene avleder 200-års flommen, så en 200-års flom vil i teorien ikke overskride HRV. Det vil være problemer med selve lukemanøvreringen, eller hensyn til flom i elva nedstrøms, som vil føre til vannstander over HRV i Osensjøen.

På grunn av store forekomster av løsmasser rundt Osensjøen er det erosjonsfare langs

strandlinjen i en flomsituasjon hvor vannet overstiger høyeste regulerte vannstand.

Osvoldbekken (ID 002-34-18645, vassdragsnummer 002.JBB2A) er en ca. 1340 meter lang elv som drenerer til Osensjøen og Glommavassdraget (VannNett). Elva er vurdert til å ha moderat økologisk tilstand (VannNett) og den har noe utviklet kantvegetsjon i planområdet.

Elva har nedbørsfelt i fjellområdene vest for Osen i retning øst fra Skjæråsen i nord til Godfaråsen og Tanarkjølen i sør. Nedbørsfeltet er 15,6 km². Vannmengde i en 200-årsflom er beregnet å være 19 m³/s. NVE har anbefalt et klimapåslag på 20 % og dermed blir vannmengde for en 200-årsflom med klimapåslag 23 m³/s.

Figur 7: Nedbørsfelt for Osvoldbekken (NVE).

Figur 5: Dam Valmen er markert i kartet.

Figur 6: Nedbørsfelt for Osvoldbekken (NVE).


Det er ikke registrert aktsomhetsområde for jord- og flomskred innenfor planområdet.


Planlagt vegtiltak berører ikke 50 meters-sonen rundt Osensjøen. Ny bru ligger innenfor aktsomhetsområde for flom i Osensjøen, men historiske data og informasjon om flomhåndtering fra Eidsiva tilsier at det i praksis ikke vil forekomme flom i Osensjøen som vil påvirke ny Osvoll bru. Ny bru dimensjoneres for å tåle 200-årsflom inkludert klimapåslag på 20 % og underside bru har en sikkerhetsmargin på 50 cm fra beregnet 200-års flomhøyde.

Figur 8: Avstand mellom bru/ny bru og utløpet av Osvoldbekken i Osensjøen. Avstanden er omkring 130 meter (Naturbase).

Det vil bli utført erosjonssikring i elva ved ny bru. Erosjonssikring av bru vises i tegning K101. Ekstra tiltak for å ivareta naturmiljø i elva ved erosjonssikring beskrives i kapittel 5.7.

5.4 Teknisk infrastruktur


Det ligger fiber-/telekabler i bakken ved og over broen. Det er også et luftstrekk med fiber/tele som står rett ved. Kabelen går fra den nærmeste stolpen og over broen til en kunde rett ved. Det er nylig lagt fiber på kabelstige på siden av broen som er lagt med slakk slik at den kan legges til side ved utskifting av broen.


Figur 9: Fiber/tele Figur 10: Lavspent i luftstrekk


Ny Osvoll bru med tilhørende veg vil berøre kablene. Kablene må legges om under bygging av ny bru. Midlertidig omkjøring vil også berøre luftspenn for fiber som ligger ved siden av broen og kabel som fortsetter langs vegen. Fiberkabler ligger innenfor tremetersonen og vil dermed bli et spørsmål om kostnadsfordeling ved omleggingen. Det opprettes kontakt med kabeletater i forbindelse med byggeplanleggingen. Nye fiberkabler som er lagt over broen er lagt med slakk slik at kablene kan tas unna ved utskifting av broen. Disse kan henges over elven under anleggsarbeidet. Kabler som ligger i parallellføring med vegen skal ligge i rør inne i den nye broen.

5.5 Eiendomsforhold og naboer


Fv. 215 eies av Innlandet fylkeskommune. Eiendommen dekker fylkesvegen og sidearealer. Det er to landbrukseiendommer på vestsiden av fylkesvegen og noen få boligeiendommer på østsiden av vegen mot Osensjøen. Både landbruks- og boligeiendommene har egne avkjørsler fra fylkesvegen.

Kvalitet på eksisterende eiendomsgrenser anses som god. Grenser stemmer overens med gjeldende grunnmåling.



Det er behov for både midlertidig og permanent grunnerverv fra private grunneiendommer langs fv. 215. Tabellen nedenfor viser omfanget av grunnerverv:

Tabell 1: Permanent og midlertidig erverv som følger av reguleringsplanen. Gnr Bnr Permanent erverv Klausulert areal Midlertidig erverv

62 1 og 10 256 1097 2280

62 2 130 292 974

62 6 74

62 8 44 269

63 1 og 2 171 566 1961

Klausulert areal for eiendommen 62/1 og 10 omfatter Gamle Slemdalsveg. Klausulert areal for eiendommen 62/2 gjelder innkjørsel til eiendommen.

Tre av fire avkjørsler ved brua blir endret som følge av krav til lengde på brurekkverk og tilhørende vegrekkverk. Rekkverk skal hindre at kjøretøy havner i eva ved utforkjøring. Rekkverkene er tilpasset skiltet hastighet på 60 km/t. Følgende avkjørsler får endringer:

Avkjørsel til båthavn/båtopplag (eiendom 63/1 og 63/2): Avkjørselen flyttes ca. 17 m nordover og kommer nærmere eiendommen 63/2. Avkjørselen får en stigning på 3,2 % nederst og 3,9 % øverst og rundt 8 % midt på. Avkjørselen får en betydelig bedre utforming enn eksisterende avkjørsel. Utflating mot fv. 215 sikrer god oppstilling av kjøretøy i utkjøringen og god sikt.

Avkjørsel til eiendommen Sjøvang, 62/2: Avkjørsel flyttes ca. 10 m sørover og får en stigning på 6,5 % med en utflating til 3 % mot fv. 215. I praksis blir stigningen den samme som eksisterende avkjørsel, men utflatingen mot fv. 215 sikrer god oppstilling av kjøretøy i utkjøringen og god sikt.

Gamle Slemdalsveg og avkjørsel til Søndre Osvoll: Gamle Slemdalsveg flyttes ca 18 m sørover (målt fra gammel til ny senterlinje). Eksisterende avkjørsel er svært utflytende så i praksis vil ny avkjørsel komme akkurat der eksisterende slutter i sør. Ny utforming på Gamle Slemdalsveg tilsier at det er fall de første meterne fra fv. 215 (pga. vannavrenning bort fra hovedveg) og deretter stigning på ca 8 %. Avkjøringen fra Gamle Slemdalsveg til Søndre Osvoll starter med en overgangskurve med 2,3 % stigning før stigningen blir på 12,5 % videre opp bakken. Dette er omtrent som i eksisterende situasjon. Utformingen av avkjørslene gjør disse får en bedre trafikal utforming enn eksisterende situasjon, men at muligheten for å «ta fart» nordfra for å komme opp bakken til Søndre Osvoll blir borte. Det er satt av ekstra areal ved avkjøringen til å kunne ha fleksibilitet i utformingen under bygging. Det er bratt i dette området og det gir behov for å kunne tilpasse løsninger.


Avkjørselen til eiendommen 63/1 Osvoll Nordre blir ikke endret men den er i reguleringsplanen for nye Osvoll bru vist med den plassering den har i eksisterende situasjon. I reguleringsplanen fra 2009 er avkjørselen regulert nærmere brua.

5.6 Landskapsbilde


Den aktuelle strekningen ligger i nordenden av et større barskogområde, i tilknytning til Tanarkjølen. På sør/vest-siden av Osvoll bru er det større åpne landbruksområder med terreng som heller ned mot krysset Gamle Slemdalsveg og fv. 215. Krysset er, sammen med busslommen rett sør, svært utflytende. Langsmed Osvold bekken er det kantvegetasjon oppstrøms og nedstrøms. Terrenget flater ut nedstrøms ned mot Osensjøen. Det er spredt skog mellom fylkesvegen og Osensjøen.


Planforslaget vil kun ha enkelte konsekvenser for landskapet. I anleggsperioden vil den midlertidige omkjøringen nedstrøms føre til noe inngrep i terreng og kantvegetasjon langs bekken. Ved tilbakelegging av frøbankjord (eksisterende topplag langs bekken) langs bekken, vil inngrepet bli mindre synlig med tiden.

Krysset Gamle Slemdalsveg og fv. 215 flyttes lengre sør, noe som resulterer i skjæring på sørsiden opp langs gamle Slemdals veg. For å redusere muligheten for erosjon bør helning være 1:2 og dekkes med eksisterende topp-masser. Justering av flere avkjørsler får mindre konsekvenser for landskapet og terrenget.

5.7 Naturmangfold


Figur 11: Flyfoto som viser landskapsbilde


Beskrivelser av eksisterende situasjon for naturmangfold baserer seg på informasjon fra databasene til Norges geologiske undersøkelser (NGU) (Arealis), Miljødirektoratet (Naturbase, Artskart Grunnforurensnings- databasen) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Det er ikke registrert forurensning i grunnen (Grunnforurensnings- databasen).

Naturverdier

Det er registrert hagelupin langs vegen og tilgrensende veier. Dette er en fremmed planteart av svært høy risiko (Fremmedartslista). Planen berører elva Osvoldbekken. Det er ikke registrert viktige naturverdier i planområdet (Naturbase). Planen berører ikke verneområder, utvalgte naturtyper, viktige naturtyper eller trua arter. Området har ikke registrerte geotyper eller elementer som er viktige for geologisk arv.

Figur 13: Flyfoto av kantvegetasjon omkring Osvold bru og Osvoldbekken.

Vassdrag, vannlevende organismer og vilt Fv. 215 krysser i dag Osvoldbekken med bru omkring 130 meter fra utløpet i Osensjøen i Åmot kommune. Det er ingen registreringer av verdifull natur, naturtyper eller arter av stor eller svært stor forvaltningsinteresse i eller nær bekken (Naturbase/Innlands-Gis). Det samme er tilfelle for utløpet i Osensjøen, Nordre Osen. Det er ikke kjente trekkveger for

Figur 12: Det er kjent forekomst av hagelupin, en fremmed art, langs fv. 215. Det er ingen kjente naturverdier i planområdet, utover Osvoldbekken. Vegen krysser denne. (Naturbase).


storvilt i området. Vilt og småvilt bruker gjerne vassdrag som lede-vei og kantvegetasjon som vandringskorridor. Bekken har en noe utviklet kantvegetasjon, så det er rimelig å anta at denne elva også har en slik funksjon for vilt. Kantvegetasjon gir skjul for dyr. Kantvegetasjon tilfører næring og virker gunstig på mikroklima i vassdrag. I tillegg er den flom- og erosjonsdempende. Det er ikke registrert fremmede arter som spres med vann eller langs vassdrag, slik som kjempespringfrø, i planområdet.

Det antas at elva er fiskeførende, men ikke krepseførende. Det er ikke registrert at bekken eller utløpet er viktige for fugl, men generelt sett er bekkers utløp til innsjøer næringsrike områder (biotoper). Slike områder er ofte viktige beiteområder for fisk og vannfugl. Det er ikke kjent om bekken eller utløpet har gyteområder for fisk.

Disse forholdene er det mulig å ta føre-var-hensyn til uten nærmere utredning.

I elva, oppstrøms eksisterende bru, er det flere terskler som ikke ser naturlige ut. Ved lav vannføring kan disse antagelig viske vandringshemmende på organismer som fisk.

Elva er flomutsatt og flom har ført til undergraving og skader på brufundamentene, slik at kappestøp har vært nødvendig. Kappestøpen har ført til vesentlig innsnevring av elva. Det er i dag bare 3,87 meter mellom brukarene, i en lengde på 7,5 meter, som er eksisterende bru-bredde (se kap. 5.2). Avstanden mellom bunn elv og underside bru i dag er et sted mellom 1,0-1,5 meter. For øvrige opplysninger om vassdragene, se kap. 5.3 Osensjøen og Osvoldbekken.


Brutiltaket vil fjerne innsnevringen av elva. Tiltaket vil forlenge brua og flytte landkarene lengre vekk fra vassdraget. Dette vil være til fordel for elva og livet i og omkring elva. Avstanden mellom brukarene på ny bru vil bli 6,35 meter (se kap. 4.3), mot dagens 3,87 meter. Bruas totale bredde blir 8,5 meter, mot dagens 7,5 meter.

Avstandene mellom bunn elv og underkant bru vil bli ganske lik som i dag eller noe større. Om det blir større så vil det ikke være mer enn 20-30 cm mer enn i dag, m.a.o. ca. 1,5 meter. Dette avhenger av hvor man måler fra, da det skal lages en dypål i plastringen slik at vannet samles på lav vannføring. På den måten reduseres barrierevirking av lav vannføring på vannlevende organismer. En dypål vil i tillegg redusere is-skjøving, som er med på å ødelegge plastringer.

Plastringen mellom brukarene legges ikke vannrett, men skråner gradvis mot brukaret som får mest vanntrykk fra elva (fig. 13). Det skal legges godt med naturlig bunnsubstrat oppå plastringen under brua, og i hver ende, der plastringen går over i naturlig elv. Tilstrekkelig tykkelse antas å være 30-40 cm, men her må man se hva som er mulig. Således må bunnsubstrat tas av, mellomlagres og tilbakelegges i anleggsarbeidet. Arbeidet skal gjøres i et område med morene og elveavsetninger. Det er derfor ikke ønskelig å grave for mye eller for dypt i elva, da dette kan føre til punktering slik at vannet går i grunnen.


Figur 14: Illustrasjon av plastring. Plastringen skråner gradvis mot brukaret som mottar mest vanntrykk for å skape en dypål (oppriss).

Plastrings-stein skal stå, ikke ligge. I hver ende av plastringen (opp- og nedstrøms elva) må den legges gradvis dypere og tilstrekkelig dypt til at elva ikke klarer å grave ved plastrings-endene. Naturlig bunnsubstrat fra elva legges over. Nedstrøms brua må det lages til en god kulp som fisken kan bruke til å ta fart videre oppover. Kulpen må også plastres.

Det er ukjent om bekken eller utløpet har gyteområder for fisk. Dette er det mulig å ta føre-var-hensyn til uten nærmere utredning.

Osvollbekken har en noe utviklet kantvegetasjon (fig. 12) og brutiltaket vil medføre avgrensede inngrep i denne. Planen vil påvirke kantvegetasjonen langs elva i negativ retning. Dette kan avbøtes gjennom ivaretagelse og gjenbruk av toppmasser fra elvekanten på stedet.

Inngrep skal gjennomføres slik at kantvegetasjonen reetableres av seg selv. Dette skal gjøre ved avtaking av vegetasjonsdekket på områder langs elva som må berøres for å få etablert ny bru. Masser med kantvegetasjon skal mellomlagres i ranker på f.eks. riggområdet,

Figur 15: Prinsippskisse av plastring. Her sees lengdeprofil av prinsipp for plastring.


tilstrekkelig langt fra elva så massene ikke tas ved en flom. Massene skal legges tilbake uten ugrunnet opphold. De skal ikke komprimeres, men legges løst tilbake.

Tiltaket vil gripe inn i elvas økologi. For å avbøte dette, skal det i tillegg til tiltak nevnt over, avbøtes gjennom å føre vannet i rør i eksisterende elveløp. Dette vurderes til å være mulig her da elva i perioder har svært liten vannføring. På den måten unngås omlegging av elva til et annet sted. Brutiltaket vil gjøres på den ene siden først, med elva i rør på motsatt side, og så flyttes rør og elv og arbeidet gjøres ferdig og skjøtes sammen.

Midlertidig kryssing i av elv i anleggsfasen

Det er ingen reelle omkjøringsalternativer for fv. 215 og dermed behov for å opprettholde vegforbindelsen i perioden ny bru bygges. Midlertidig kryssing av elv i anleggsfasen vil etableres nedstrøms/øst for ny Osvoll bru. Midlertidig kryssing gjøres ved å legge rør i elva og bygge en midlertidig kjøreveg oppå. Dette vil påvirke elva og elvekanten i en periode på mellom 3-6 mnd. Anleggsvirksomheten legges til et tidspunkt på året med liten vannføring for å unngå større negative effekter på elva enn nødvendig.

Kantvegetasjon som må fjernes skal reetableres med samme tiltak som beskrevet ovenfor for bygging av ny bru. Bunnsubstrat under brua skal ivaretas. Rør og all fyllmasse skal fjernes straks det ikke lengre er behov for midlertidig kryssing, og elva skal reetableres så likt som mulig før-situasjonene. Bunnsubstrat legges tilbake. Det er viktig å være oppmerksom på at inngrepet ikke skaper terskelvirkinger ved at vannet begynner å grave annerledes i elva enn før brutiltaket. Den beste løsningen for naturmiljøet ville vært å unngå å berøre selve elvestrengen med den midlertidige kryssingen, men løsningen vurderes til akseptabel for elv og elvekantsone i dette tilfellet så lenge tiltak gjennomføres som beskrevet.

Vurdering etter naturmangfoldloven §§8-12

§8 – Kunnskapsgrunnlaget. Naturkunnskapen og den erfaringsbaserte kunnskapen vurderes som god nok for denne type vegtiltak i dette området, unntatt er for fisk.

§9 – Føre-var-prinsippet slår ikke inn som følge av god nok kunnskap, med unntak av for fisk. Her skår føre-var-prinsippet inn og det settes i verk tiltak for å unngå og for å avbøte negative effekter vegtiltaket kan ha å fisk.

§10 – Økosystemtilnærming og samla belastning. Kommunen har ingen opplysninger om andre planer eller tiltak i området utover det som er regulert.

§11 - Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Dette er tiltakshaver klar over og har lagt inn i anslaget for vegtiltaket.

§12 - Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Brutiltaket avbøtes i rimelig omfang og i tråd med kjent kunnskap og føre-var-prinsippet når det gjelder fisk. Dette er beskrevet i reguleringsplanen og dens bestemmelser.

5.8 Naturressurser



Beskrivelsene av eksisterende situasjon baserer seg på informasjon fra databasene til Norges geologiske undersøkelser (NGU) (Arealis) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Mineraler og grunnvann

Området sør fra Søndre Osvoll til Slemma bru er registret som en meget viktig grusforekomst (se fig. 15) (NGU). Det er et masseuttak med atkomst fra Gamle Slemdalsveg.

Figur 16: Mineralressurser i planområdet ved og omkring Osvoll bru vises med rød farge.

Også grunnvanns-potensialet er registrert som betydelig. Det gjelder mellom Osvoldbekken og Slemma og videre nordover (se fig. 16). Sørover fra Osvoldbekken er den antatt betydelig (mellomblå farge).

Det er ingen registrerte brønner i området (Arealis), men det meldes om en brønn på sjøsiden sør for Osvollbekken, der Osvegen møter Slemdalsveien (fig. 17).

Figur 17: Grunnvannspotensialet i planområdet ved og omkring Osvoll bru vises i mørk blå farge (NGU).


Figur 18: Privat brønn (markert som blå firkant) sør for Osvollbekken, ved kryss Osveien X Slemdalsveien

Utmark, skog og dyrka mark Det er ikke registrert viktige utmarksressurser i planområdet og jordkvaliteten er ikke definert for området. Bonitet (AR5) er registret (InnlandsGIS, NIBIO). Den er oppgitt som skog med middels bonitet. Det er også noe overflatedyrka mark på vestsiden av vegen ved elva Slemma, nord for Osvold bru. Dyrkamarka grenser går ikke helt inntil fv. 215.

Figur 19: Bonitet i planområdet ved og omkring Osvoll bru.


Mineraler og grunnvann Planen vil ikke påvirke mineralressursene i planområdet. Det er heller ikke ventet at det vil


påvirke grunnvannsressursene. Det kan forekomme kjemikalielekkasjer som olje- og drivstoff-søl. Om dette skulle skje er det satt krav til rutinemessige tiltak, varsling og beredskap.

Det kan være aktuelt å ta foto og vannprøver av innmeldte brønn før oppstart av anlegg. Det vurderes ikke nødvendig å gjøre kapasitetsmålinger, men kjemikaliehåndtering skal ikke forekomme i området omkring brønnen.

Utmark, skog og dyrka mark

Planen vil ikke påvirke arealer med dyrka mark i planområdet. Derimot vil vegtiltaket påvirke arealer med skog (tab. 2). Det kan forventes av vegtiltaket vil påvirke 3633 m2 skog totalt. Av dette er det beregnet at 1353 m2 skog vil bli permanent beslaglagt og 2280 m2 vil bli midlertidig beslaglagt.

Tabell 2: Planens påvirkning på skog Skog Areal i m2

Skog, påvirket: 3633

Skog, berørt permanent (ervervet):

Skog, berørt permanent (klausulert):

Skog, permanent tap totalt:

256

1097

1353

Skog, berørt midlertidig: 2280

Midlertidig beslaglagte skogsområder skal settes i stand til opprinnelig bruk. Skog vil hugges i nødvendig grad.

5.9 Kulturmiljø Eksisterende situasjon

Nordre Osen er en av stedene i Hedmark med størst tetthet av steinalderboplasser. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Vika hyttefelt ble det i 2009 utført kulturminneundersøkelser i terreng. Det ble ikke undersøkt langs veg. Fylkeskommunen har ikke stilt krav til ytterligere registreringer. Dersom det i forbindelse med anlegget oppdages kulturminner skal dette gjøres kjent for fylkeskommunen, jf. kulturminnelovens § 8, 2. ledd.


Reguleringsplanen vil ikke berøre automatisk fredete eller verneverdige nyere tids kulturminner.


5.10 Nærmiljø/friluftsliv Eksisterende situasjon

Fv. 215 Osveien er nærmeste nabo for to gårdsbruk og flere boliger innenfor området. Vegen er en del av nabolagets naturlige nærmiljø. All trafikkavvikling skjer i fylkesvegen, også for gående og syklende da det ikke finnes eget tilbud for trafikantgruppene. Atkomst for bussreisende til/fra bussholdeplassene sør for krysset Gamle Slemdalsveg og fv. 215 skjer dermed også i fylkesvegen. Bussholdeplasser betjenes av skolebuss både i retning Rena (vest) og Jordet/Trysil (øst). Bussholdeplassene er ikke universelt utformet.

Det er enkelte turveier og stier i området (noen som krysser vegen?).

Båthavna er et naturlig målpunkt og utgangspunkt for båtlivet som fritidsaktivitet. Grunneier har etablert en sti/turveg fra hyttefeltet og ned på nordsiden av låven, som gir atkomst fra hyttefeltet til båthavna. Brukerne krysser da fv. 215 rett sør for Slemma bru. Dette gir vesentlig kortere gangavstand mellom hyttefelt og båthavn enn bruk av Gamle Slemdalsveg og er derfor foretrukket rute for gående.

Figur 20: Kartet viser turveg mellom hyttefelt og båthavn.


Prosjektet gir en positiv virkning for nærmiljø og friluftsliv fordi ny bru blir bredere enn eksisterende bru slik at den gir bedre plass for trafikantene, både myke trafikanter og kjørende. Dette øker trafikksikkerheten. Gående og syklende vil fortsatt ha tilgang til stien som brukes. Ny avkjørsel til båthavna/båtopplaget vil kunne brukes av alle trafikantgrupper og får bedre utforming.


Skiltet hastigheten vil reduseres fra 80 km/t til 60 km/t på strekningen som reguleres. Dette vil redusere risikoen for ulykker på strekningen og også redusere omfanget av ulykker som kan inntreffe, sammenlignet med eksisterende situasjon. Dette vil også gi økt opplevd trygghet for de som bor i området og bruker nærområdet.

Det etableres ny bussholdeplass i retning sør (Rena). Denne vil få plattform og fortau fram til Gamle Slemdalsveg.

5.11 Grunnforhold Eksisterende situasjon

Osvoldbekken ligger på grensa mellom morenematerialer og elve- og bekkeavsetninger, det vil si materialer som er transportert og avsatt av elver og bekker der sand og grus dominerer. Litt vest for planområdet er det også breelvavsetninger som har mer varierende kornsammensetning, fra fin sand og silt til stein og blokk. Grensene mellom avsetningstypene er nok mer usikre i virkeligheten enn vist på løsmassekartet under.

Figur 21: Kilde NGU

Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning): Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. Sand og grus dominerer, og materialet er sortert og rundet.

Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning): Materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk.

Morenemateriale: Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer, vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk.

Det er utført grunnundersøkelser for prosjektet der resultatene er gjengitt i rapport 10313-GEOT-1 datert 2019-03-28, som ligger vedlagt planbeskrivelsen. Boringene viser nokså ensartede forhold på brustedet med 5-7 m faste masser med en del grus og stein. Under dette er massene mer finkornige der sand og grus er dominerende fraksjoner. Kornfordelingsanalyser av prøver ned til 4 m dybde viser sandig grusig materiale, telegruppe T2, det vil si litt telefarlig. Boringene er avslutte i dybde ca 20 m under terreng uten å treffe på berg.



Prosjektet tar hensyn til grunnundersøkelsene i prosjektering- og byggefasen. Tiltakene medfører ingen endringer for disse forholdene og det forventes ikke setnings- eller stabilitetsproblemer for brua eller tilstøtende veger som i liten grad vil endres fra dagens forhold.

5.12 Støy og vibrasjoner


Bolighus på Osvoll Nordre (63/1) ligger i gul støysone i eksisterende situasjon, det gjør også sekundærboligen på samme eiendom. Bolighus på eiendommene 62/6 og 62/8 har fasade mot gul støysone.


Støyvarselkart for år 2025 viser at det ligger en bolig innenfor gul støysone, mens 2 boliger har fasade mot gul støysone. Dette prosjektet er et mindre utbedringstiltak. Denne typen tiltak utløser ikke krav om støytiltak hvis bebyggelse i rød og gul støysone får mindre enn 3 dB(A) økning i støynivået. Løsninger vist i reguleringsplanen vil ikke øke trafikkbelastningen på strekningen og tillegger ikke faktorer som øker støynivået.

I dag er fartsgrensa 80km/t. Etter bygging av ny Osvoll bru, er det lagt opp til at fartsgrensa reduseres til 60km/t. Dette vil da føre til en noe redusert støy for bebyggelsen på strekningen.

Det er derfor ingen behov for støytiltak for prosjektet.


6 Risiko, sårbarhet og sikkerhet – ROS analyse Det er gjennomført en ROS-analyse for prosjektet som følger reguleringsplanen som vedlegg.


7 Gjennomføring av forslag til plan

7.1 Framdrift og finansiering Reguleringsplan og byggeplan utarbeides i 2019. Bygging starter høsten 2020 og vi ha en varighet på 8-12 måneder. Prosjektet skal finansieres fra programområde utbedringer (post for ekstraordinært forfall) i Handlingsprogram for fylkesveger i Hedmark (udefinert post).

7.2 Utbyggingsrekkefølge Omlegging av avkjørsler slik reguleringsplanen viser vil skje først i byggearbeidet. Midlertidig kryssing av elva vil etableres før eksisterende Osvoll bru blir fjernet og bygging av ny bru starter. Midlertidig omkjøring/kryssing vil dimensjoneres for å håndtere 10-årsflom. Vannmengde for 10-årsflom er 13,7 m³/s. Anleggsvirksomhet i elva legges til et tidspunkt på året med liten vannføring for å unngå større negative effekter på elva enn nødvendig.

Alle masser og installasjoner i forbindelse med midlertidig omkjøring/kryssing av elva vil fjernes etter ferdigstilt utbygging og arealer brukt midlertidige til anleggsvirksomhet vil bli tilbakeført til opprinnelig utforming og bruk.

7.3 Massehåndtering Massehåndtering skal skje innenfor arealer avsatt til midlertidig anleggs- og riggområde. Ved eventuell bortkjøring av masser skal gjeldende regelverk overholdes.

7.4 Trafikkavvikling i anleggsperioden Det vil etableres midlertidig omkjøring i byggeperioden for ny bru som også vil være tilgjengelig for myke trafikanter. Fv. 215 vil være åpen til enhver tid med ordinær aksellast.

7.5 SHA og YM for byggefasen En ytre miljø-plan (YM-plan) skal utarbeides for byggefasen. YM-planen skal beskrive prosjektets utfordringer knyttet til ytre miljø og tiltak for hvordan disse skal håndteres. YM-planen er et interndokument for byggherren, som sørger for å oppfylle internkontrollforskriften og ivareta miljøkrav i lover og forskrifter.

I reguleringsplanfasen er det utarbeidet en risikovurdering som danner grunnlaget for YM-planen. Denne kommer i tillegg til ROS-analysen. I ROS-analysen gis en overordnet vurdering av risikomomenter fra byggefasen, mens det i risikovurderingen foretas en mer utfyllende vurdering av risikofaktorer knyttet til byggearbeidet. Det er denne som er grunnlaget for YM-planen. Forhold kan endre seg i planprosessen og på anlegg, derfor er risikovurderingen og YM-planen levende dokumenter som skal oppdateres i tråd med endringer og situasjoner i vegprosjektet.

Innlandet fylkeskommune vil etablere rutiner for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) i byggeplanleggingen av prosjektet. En SHA-plan vil legges til grunn for utførelsen.


8 Sammendrag av innspill til varsel om planoppstart

Nedenfor oppsummeres innspill til planarbeidet som er kommet inn i forbindelse med varsel om planoppstart.

Eidsiva Nett AS

Opplyser om traseer for elektrisitetsnett i området. Nettstasjon skal være tilgjengelig for lastebil med kran. Ønsker at ny bru tilrettelegges med trekkerør for kabler.

Forslagsstillers kommentar:

Innspillene tas til etterretning og vil tas høyde for i planforslaget.

NVE

Oversender standardbrev for oppstart reguleringsplan og orienterer om direktoratets ansvarsområder som berøres i prosjektet.


Relevant informasjon for NVE sin vurdering av planforslag framkommer i kapittel 5.3 og 5.7.

Melvin Hågensen

Grunneier med eiendom på begge sider av fylkesvegen nord for Osvoldbekken. Hågensen deltok i befaring med Statens vegvesen 27.mai 2019.

1. ønsker som eier av båthavn nord for det foreståtte regulerte området at denne delen også tas inn i reguleringsområdet. Dette vil medføre at områdets formål og adkomst blir regulert, noe som gir større forutsigbarhet for driften.

2. Ønsker at skiltet hastighet på fv. 215 reduseres fra 80 km/t til 60 km/t fra sør for krysset Gamle Slemdalsvei og frem til dagens 60 km/t sone, pga. økt bruk av Gamle Slemdalsvei for tragikk til Vika hyttefelt og drift i Hea grustak samt økt trafikk i nevnte båthavn.


1. båthavn ligger utenfor varslet planområde og det er ikke anledning til å regulere område i denne omgang.

2. det er avklart at hastigheten settes ned til 60 km/t gjennom strekningen som inngår i reguleringsplanen.

Hedmark fylkeskommune

Fylkeskommunen forutsetter at


vassdragshensynet ivaretas gjennom planarbeidet, det må knyttes krav til eventuelle inngrep i vassdrag eller kantsoner

trafikksikkerheten hensyntas både under anleggsperioden og når ny bru trer i funksjon, med særlig vekt på gangtrafikk mellom hytteområdet og småbåthavna.

Påpeker at bekken mest sannsynlig brukes som gyte- og oppvekstområde for oppvandrende fisk fra Osensjøen, i tillegg til å huse stedegne stammer.

ny bru må konstrueres på en slik måte at den ikke er til hinder for fiskens vandring på alle vannføringer.

arbeidet som skal utføres må også gjennomføres innenfor gitte tidsperioder for å ikke hindre fisk på gytevandring.

tiltaket vil kreve egen tillatelse med hjemmel i forskrift om fysiske tiltak i vassdrag

Dersom planforslaget berører nyere tids kulturminner må det framgå hvordan de er ivaretatt.

Det vil ikke være behov for undersøkelse av automatisk fredete kulturminner da prosjektet har lite omfang.


Det er i planforslaget foreslått tiltak for å ivareta vassdraget og dets kantsoner. Trafikksikkerheten vil bli styrket. Gangtrafikk fra hytteområdet går hovedsakelig på interne stier og ikke i området rundt brua. Tiltak er tatt inn i planforslaget som følge av gyte- og oppvekstområde for fisk, se kapittel 5.7.

Fylkesmannen i Innlandet

Fylkesmannen forventer at

hensynet til vassdragets verdier ivaretas gjennom planarbeidet og at dette sikres gjennom konkrete krav knyttet til eventuelle inngrep i vassdrag eller kantsoner.

trafikksikkerhet for gående og syklende ivaretas, og at det tas særlig hensyn til gangtrafikk mellom hytteområdet og småbåthavna.

samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige forhold skal ivaretas i reguleringsplanen på grunnlag av vurdering og analyse av risiko og sårbarhet – gjelder både klimatilpasning og konsekvenser av klimaendringer.


Det er i reguleringsplanen tatt inn hensyn som ivaretar vassdrag og kantsoner. Trafikksikkerheten er økt i planområdet. Veganlegget har klimatilpasning med dimensjonering for 200-årsflom med klimapåslag. Det gjennomføres erosjonssikring.

Ragnar Saanum og Trude Heramb Saanum Karlsen

Eier eiendommen 62/2.


1. Beskriver hvordan vannføringen i bekken har endret seg de siste årene og hvordan dette påvirker bekkekanten mot deres eiendom. Ber om at det tas med tiltak som reduserer erosjon mot eiendommen.

2. Ønsker at et stort furutre ved innkjøringen til eiendommen bevares da det skjermer innsyn mot eiendommen og har betydning for dyrelivet i området. Midlertidig omkjøringsveg ønskes lagt mellom dette treet og fylkesvegen under byggeperioden.

3. Lurer på om ny bru og tilhørende veg vil vanskeliggjøre oppføring av bolig/hytte mellom fylkesvegen og eksisterende fritidsbolig.

4. Ber om at det legges inn en ny bygning på nedsiden av eksisterende hus, som tegnet på vedlagt skisse.

5. Lurer på om ny lengde på brua vil medføre at innkjørsel til eiendommen må flyttes? 6. Orienterer om strøm/vannledninger/brønn som er tegnet inn i skisse.


1. Erosjonssikring vil bli utført i området rundt brua, men ikke ned mot utløpet da det ikke er kjent at etablering av ny bru endrer vannføringen på en slik måte at tiltak er påkrevet.

2. Byggherre Innlandet fylkeskommune vil tilstrebe at furutre blir bevart. 3. Ny bru med tilhørende rekkverk gjør at avkjørsel må flyttes ca. 12 m mot sør. Dette

gjør at avkjørselen legger beslag på et noe større areal mellom eksisterende fritidsbolig og fylkesvegen. Den nye avkjørselen ligger innenfor byggegrensen langs fylkesvegen på 30 m, jf. fylkesvegens funksjonsklasse C med byggegrense og det er i derfor ikke tillatt å oppføre bygg innenfor arealet.


9 Vedlegg 1. Reguleringsplankart 2. Reguleringsbestemmelser 3. Teknisk plan 4. ROS-analyse 5. Geoteknisk rapport 6. Støyanalyse


innlandetfylke.no

Documents

3ODQEHVNULYHOVH · _ 3odqehvnulyhovh 5hjxohulqjvsodq 6dpphqgudj (q ghwdomuhjxohulqj hu hw ghwdomhuw sodqnduw phg sodqehvwhpphovhu rj sodqehvnulyhovh )rupnohw phg hq ghwdomuhjxohulqj