Embed Size (px)
Citation preview
NR. 30 - 7. ARGANG
Noe av bakgrunnen for rasestriden i Sydstatene
TaU som kan få noen hver til å tenke seg om, men som
ikke offentliggjøres av norske aviser
OG LØRDAG -!. OKTOBER 1958
SIEGFRIED:
Arbeidslivets • • organisasjoner og okkupasjonen
Norsk Arbeidsgiverforening anga NS-presseavdelingen kommunistisk propaganda!
LO for å drive
Dramatisk møte ; Stortinget hvor Rikskommissaren truet med å arrestere NS-arbeiderlederne
Det er et interessant mo- iallfall indirekte støtte av den ening ikke deltok f en eneste Her hjemme får vi som bekjent i alle norske a;viser bare hØre ment i okkupasjonstidens hi- illegale ledelse. av de aksjoner boken bel'Ø-m-
storie som dosent Wyller i sin Det var naturligvis også mer, og at LO's innsats den en eneste versjon av bakgrunnen for skolestriden i Little Rock: bok «Nyordning og motstand» dette indre oppgjør mellom eneste gang den ble forsØkt
den demokratisk godkjente forklaring at det er utslag av ond- fullstendig synes ål overse i de to parter innen arbeidsli- satt inn, under utmeldings-sinnet sadistisk raseforfØlgelse. Negerbefolkningen i Sydstatene den forØvrig ytterst mangel- vet som er grunnen til det aksjonen i september 1942, er på samme måte som jØdene forfulgte uskyldigheter, mens den fulle fremstilling av den som later til å forbause Wyl- ble en temmelig opplagt fjashvite befolkning som motsetter seg raselabskausen nærmest frem- politiske dragkamp innen ler noe: at hverken Landsor- ko. Tross en uhØrt agitasjon
organisasjonslivet, 'Og det ganlsasjonen eller NorSK Ax- eg sterkt press ledsaget av stilles som en slags amerikanske enazister». La oss da til en av- er den tautre',.;n'I·ng som" b feIs' f . i t t l l kk ddt b • .,. e ' gIver orenmg v s e sær- rUS er, y e ese are a veksling gjengi en artiklæl i det amerikanske blad «The Ric.h- hele tiden foregikk JlleI- lig imponerende innsats i få frem til LO-Iecfelsen utmel-mond News~ som forklarer noe av bakgrunnen for den kamp lom Landsorg;anisasjhnen <motstandskampen» på linje deiser fra ca. 20 prosent av den hvite ~olkning i sydstatene fører mot raseblanding lOg mot og Norsk Axbeidsgiver- med de andre organisasj:oner; medlemmene. Og det varte
.~~~~~Ji.i\ll~ •• _"'.~_-IIiIIIiØ~~lal:.....iklæ.~,~ '.ea.v.lre e ' f6rSå;Vit!f·:'1~',,'det på' ar Norsk Arbeidsgiverfor- (Forts. side 2).
De tall som vi gjengir her om fØdsler i Virginia, utsendt
i dag er ikke denslags ta~i av State Bureau of Vital sta
som en vil finne 1 <The ~ew tistics som offentlig doku
York Tilnes» eller i Wa&1ing- ment. Tallene forteller sin ton Post». De er den endelige egen talende historie.;
offilSie~ 'stat1istikk 'fier 1957
små den kamp som foregiklt _____ ~-_________________ _
UEKTE FØDSLER I PROSENT AV ALL,E LEVENDE FØDSLER I VIRGINIA 1935-1957.
på et større plan mellom okkupaSjonsmakten og Nasjonal Samling, fm-di Norsk Axbeidsgiverforening ublutt søkte å fremme sine mål ved hjelp av tysk støtte, mens Landsorganisas:j onen faktisk forsvarte seg gjennom sin NS-ledelse, og i dette forsvar også fikk
Ar Hvite
1935 .................. 1046 1938 ................... 1054 1942 .................. 1214 1945 .................. 1471 1954 .................. 1587 1955 .................. 1582 1956 .................. l 667 1957 ................. .. 1659
Som tabellen gjør klart, har problemet med de illegitime fødsler blant negrene i Sydstatene ikke blitt bedre. Mens: de illegitime fødsler blant den hvite befolkning har holdt seg noenlunde konstant (prosenttallet er faktisk noe lavere enn i 1935), så har prosenten blant negrene fortsatt å stige.
Siste år var 23 av 100 negerbarn i Virginia fØdt utenfor ekteskap. I flere distrikter 'Og byer utgjør de illegitime negerbarn to femtedeler av alle fødte negerbarn.
Siden 1935 har negrene kunnet glede seg ved bedre
(Fort8. 8. 6).
Antall Negere
2760 2957 3341 3596 5207 5296 5680 5834
Hvite
2,8 2,6 2,6 2,9 2,2 2,3 2,3 2,3
Prosent Negere ••••••••••••
18,4 LES OM:
19,5 Møtet i Studentersamfundet
21,3 20,7
i Trondheim. Side 4.
21,5 Profess.or Sund berg svarer
21,7 på kritikken. Side 5 22,8 23,1 \ 1'1 III li •••••••••
På reise «Naziland» Bildet nedenfor viser at selvom de gamle .1Wrske fagforeningsledere riktignok ikk.C var 1Wen «nazister», så hadJde de heller ingen FØlelse av at der fortsatt besto krig mellom NQrge og Tyskland etter kapItulaSjonen i juni 19"0. Bildet er tatt på jernbanestasjonen i Berlin urul!er et besøk representanter for fagbevegelsen foretok i det na
sjonalsosialistiske Tyskland i 1941, j ø r det ble in.nsatt noen NS
ledelse i LO. Det var naturligvis svært mange ·av de gamle
fagjorenirngsjolk som gjerne ville se med egne øyne hvor:' iled!es forholdene var i det meget omtalte og baktalte «naziZand», og det var da også stor rijt om å komme med på turen. OVenfor ser en de lykkelig utvalgte. Det er mange kjente ansikter pa bildet. Noen av deltagerne le
ver idag som hedrede fagforeningspensjonister, noen var ikke så
heldige og ble avsatt i 1945, og noen er også dØde. Ellers er det
ingen grunn til å nevne navn, selv om noen av dem etterpå opp
trådte sterkt i strid med den oppfatning de ga uttrykk for ved sin reise i 1941 .
.. \,Il w
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
.... .),
•• ..., ;;t K')
< .. ~ " .• --• '.l " ,
t ~ I ... •
Arbeidslivets organisasjoner' Hva er • l u tenril~spoli til~l~ Kurs
(lI'MtB. Ira. ,. 1), •
fØr iscenesetterne, som hadde regnet med. å legge hele organisasjonen dØd ved at storparten av medlemmene meldte 'Seg ut, slkynctsomt måtte avlyse hele foretagendet - naturligvis til stoa.- beklagelse for Norsk Arbeidsgiverforening, som gjeme Ønsket a len e å kunne diktere forholdene innen arbeidsli-
sen forsØkte å avvisearbei- Human -etikk? Til H. ~ra~klin Knudsens I mende og ikke har noen selv-dernes krav under henvisning interessante artikkel i Folk og I stendig mening om hans' ka-til at det kunne fØre til uro Land skulIe- Jeg gjerne ville rakter og evner? blant arbeidsgiverne og d.et Professor dr. med Gabriel knytte de fØlgendel beme/rk- Det var vel ikke å vente selv ville tyskerne neppe sette pris Langfeldt har i Morgenbladet . tt lb k ·t·kk for 27. 6. d. å. skrevet en ut- mnger. e er en sens rlvl at hans på! F.ra LO's side ble det repli- merket artikkel med samme De,ter sikkert enighet om landsmenn i de forvirringens sert at når alt kom til alt var overskrift, og jeg formoder, at at våre stortingsmenn (og ar siden som er hengatt,skulle det lettere å erstatte 3000 ar- professoo-en selv er human- kvinner) later adskillig tilba- ha frigjort se:~ for husmannsbeidsgivere enn 300000 arbei- etiker. Det er han sikkert og- ke a Ønske, men å sende dem stemplet. De som i 30-årene dere. så i dag, men var han det på utenrikskurs i Dagbladets nøyet seg men ca. 30 millio-
Slik var tonen og slik var f. eks. i årene 1945-50? regi vil neppe være til gagn. ner årlig til Ødeleggelse av
vet!
*
kampen. Tyskerne var jo på Det forekommer meg, at En slik veiledning i vår og an- vårt f]olrsvar og som i slutten denne tid, mere og mere et- den behandling, som f. eks. dre stormakters utenrikspoIi- av 40-årene gi}{k i gang med tersom krigen gikk på skjeve ble Knut Haffi3un tildel langt ti kki disse årene ville bare en opprustning for milliarder
Fra vinteren - våren1942 var for dem, såre for alt som kun- fra var en human-etiker ver- tikk disse årene viUe bare etter, foranledning av stordet de ty~ke strategiske in- ne skade krigsanstrengelsene d.ig, og hvilken andel hadde gjøre dem ytterligere forvir- ma,ktsinteresser, som skaffet teresser som dominerte ,også eller som kunne fodkes som profe1:soren i den? Det kunne iØvrig synes pengene. i de okkuperte land. Det «kommunistisk agitasjon». Ganske visst var den pri- Også en mann som HeT-s'om om verdens utenrikspoli-gjaldtfior tyskJerne å sette he- I denne forbindelse må en mære f~i1, at K..'1ut Hamsun i tik:k ble forberedt og kontrol- man Harris Aall hadde global le det norske arbeidsliv inn j da Se fØlgende grove angiveri det hele tatt ble arrestert, lert aven internasjonal hjer- og grundig innsikt i utenkrigsproduksjon, og den tyske _ for å bruke terminologien men hvorfor skulle netbopp ne trust ved hjelp aven ver- rikspolitikk og dertil filosofisk militærledelse hadde natur- fra etter'~~igsoppgJ'øret human-etikerecg andre tre- d forståelse av verdensutviklin-
AJ. enspresse, som eies og diri-ligvis ingen interesse av poli- som direktØr Erlandsen for- de stØttende til? Var.man ikke geres av internasjonal storfi- gen. Der var også andre slike tiske eksperimenter. Derfor , den gang etter 'krIgen opp- menn Våre krigsemigranter
.sØkte seg med ,000erfor den merksom pi at man ved den naus til fremme a·v dennes .' . finner en også all~d. general NS-ledede presseavdeUngen i .slag1S handlinger var med i interesser, hvilke synes å gå og deres hjemmeværende tilFalkenhorst på ImJe med t ff k t d t (o. litsmenn, som kom til makten . s ra esa en mo un er egne- forsØk på å uni10rmere tan- ut på å s'kape krig og kaos «motstandsmennene» l kamp de)' k l' t tt . k ø t i fØrste og en verden'sstat 1 etter krigen, hadde imidlertid
t N · l S l' til'tak . .e lve e er rUSSlS m ns er? fåt l·t·'pOp f k t mo. aSJona am mgs J f tå o t t d siste omgang. t sin po l I~ ores reve f å t bl k f ' t Herr minister Lippestad, Oslo. e'g ors r sa mege , a enne or e a ere en nors ron 11 av angloamerikanske interes-andling og mange andre Men - for å holde oss til med grunnlag i organisasjo- Oslo den 17. desember 1942. dengang' ble utøvet etter uten- ser og derVed avskåret seg' fra våre forhold - ville det ikke nene til varetagelse av norsk landsk påtrykk, men hadde muligheten !W å samarbeide
Ad organisasjon. være bedre om vi tok opp den selvstendighet og norske in- det vært nØdvendig? med vare beste nasjonale tereSser i det hele under det- De synes vel kans:ke jeg plager gamle måten med indirekte krefter. De hadde knyttet seg
Dem når jeg n~ igjen (uthevet av ~ jørnstjerne Bjør~sOn, Hen_ valg, slik at velgerne hver in-te tyske .press. oTe~bO'Ven var nk Ibsen og flere pIOnerer fra nen sin krets stemte'pa" val _ til en politikk, som forblindet naturligvIS ogsa mfluert av meg) ko~er med en henvendel- Norges litterære storhetstid . g og bedØvet det norske Ifolk .. disse strategiske hensyn, men se ang~en?e den systemat~ke kan prise seg. lykkelige, at de menn -:- s,o~ de Iqente. og For hvor lenge? ... lt'or alltid? bortsett herfra hadde han og- kommumstpl'orpaganda som fm- ikke levet i det frihetens men hadde tillit til - fioer at dIsse Nemo. så si.ne egne pl.aner Og. for_, .. ne.r .p~ass . i. fagOrg.am .. ·s. aS.l.'onens ...... 0gS~. forne.drel.sen.SI. år 19:45'1 valgmenn. så atter.k .. u. nne ve.l-mål. For ham gfaldt.., de.t--..a~resse:".l!..kso~e.t: >' '_",. ,'" ".j-""" •. ' ~.~. dem ba4de kan- ge >.stortmgskandidater ,for nøytralisere Nasjonal Samling Denne gang sez{der jeg Dem et skje v~rt enige innbYrdes og kretsen? V!l~~.Tan ikl!{e da_h~ o:g Quislings uopphØrlige eksemplar av «Treindustri» (nr. heller Ikke med noen av de s~ørre sIkkeL het for å få storkamp for å få Norges selv- 10/1942) og viser jeg til spissar-: o~ptredende politiske partiers tingsrepresentanter, so~ f~lte stendighet manifes.tert ved Hklen i dette. Tonen, anlegget, gJøren og laten helt fra 1930 seg nærmere knyttet til sme
f ds t l H' ål iminuasjonen, g-aneralisE
FQU{ OG LAl'8) ~ ". UAVHENGIG UKEAVIS
I Redaktører: J ODD MELSOM. aAlvarltg
ALEXANDER LANGE .. Tro mot l<jedsommelighet
. For en gangs skyld er vi hjertelig og ubetinget enig med
Venstres Pressekontor når det Slår fast at de norske velgere
er luta lei av både partipolitikken, partipolitikerne og hele
den øvrige humbug som kalles demokrati.
Bak kulissene • I Korea
Den amerikanske sovjetspion Alger His s (som i norsk presse vanligvis blir fremstillet som uskyldig offer for den amerikanske «heksejakt»D' sluttet i YaltJa en hemmelig avtale med Molotovom at formannen i FN"s sikkerhetsråd alltid skulle være en sovjet-russer. Noe som fikk skjebnesvangre fØlger under Koreakrigen.
Deutsche HandelskaDlIner
Norw-egen MEDLEMSFORTEGNELSE
• In
(Trykt på Aas og Wahls boktrykkeri, OSl~o november 1943)
(Fortsatt) . Bryde, Konrad, disponent, Tor- Baanrud, Reidar, Direktor, NOrsk
denskioldsgate 4, Oslo (p. t. for- Kaffekompani A/S, Torvgt. 35,
mann i interessentskapet Mor- Oslo.
genposten) . Bennetts Reisebureau . A/S, Carl Første mann i Slkkerhe11s.rådet ble deretter russeren Ax
B'T"Yde, S. M., Verlag von «Norges Johans gate 35, Oslo. Grunnen til ,disIse bitre betraKtninger fra en institusjon kady S O bel O v, 1945-51. som bare eksisterer r kraft av den lurvete partipolitikk den Nr. 2. Kamerat Konstantin Handelskalender», Tordenski- ,Bergens Kreditbank A/S, Bergen. r'epresenterer, er en GallupundersØkelse i .Rogaland, hvor- Z isj en k o, fra 1951-53, da oldsgt. 41, Oslo. Bergens Kullkom.pani A/S, Ber-under .det viste seg at storparten av velgerne ikke engang FBI fremla bevise,r for at hans Aall, Ulefoss Brug, Holzschleife- gen. ante n avnene på stortingskandidatene fra fylket. stab besto av GPU-agenter.
N 3 K tIl' T' rei und Sagewerk, Ulefoss. Bergens Priv:atbank, A/S, Bergen . .. ·F·' ..... :~- er bll·tt l.l·kegyldige, søvnige og synes po1itik~n er r.. amera I Ja s J e r_
""~!\. nys j e v, et medlem av Aanensen, Jens, Grafisk Fagfor- Bjelland & Co. A/S, Fischkonser-blitt for uutholdelig kjedelig, heter det i Pressekontorets Moskva Politbyrå, også hans retning, Pilestredet 27, Oslo. venfabrik, stavanger. kommentarer. Og så gjelder det da naturligvis å få fikset så stab ble avslØrt som GPU-
Aavatsmark, A/S, O., Automobil- Siercke, Alf, Farben- und Lackmye på .de gamle fillene at en påny kan få lokket folk til å agenter. interessere seg for di~se valgklandidater, som ikke er valgt Deretter ble den hemmelige handlung, Fjordgaten 33, Trond- fa,brikk, Skippergaten 29, Oslo.
ut etter h v e m de er, men etter hvitiket parti de represen- avtalen mellom Hiss log Molo- heim. BjØlvefossen A/S, Ferrolegierun-V I k bl• kt ø mellom tov alminnelig kjenti og for- Alfsen, Ing. & Gundersen, Ma- gen, Akersgaten 8, Osao. ter,er og hvor de bor. a gampen Jr en ma pr ve melt annullert.
organisasjoner, ikke en duell mellom kandidater, skrive'l" • schinenvertretung~, postboks Bristol AlS, hotel, Kr. 4. gt. 7,
Venstres Pressekontor, og slår fast at vi trenger mere gjen· Nr. I,S~be1ov, fikk anbragt 676, Oslo. I Oslo. nomtrekk i norsk politikk. «Ellers ville søvnigheten i Roga- en general i den RØde Arme Allan, Per, Textilagenturen 44'1 . lan' d bli et permanent trekk i norsk politikk og vårt demo· Vas i l i e v, som f.ormann i T.
Oslo (Fortsettes.). krati dØ av kjedsomhet». FN's militære stab. Hans jobb __ . __________ .....:.. ___________ _ . . o d ble å ha oppsyn med de sta-
'Vi ber våre lesere om unnskyIidning for at VI pa enne ter i Asia som var truet! ~v -
måte serverer et oppkolt fra Vrenstres Pressekontol", men kommunistisk (SOVjetrussisk) sant å si ku~ne vi ikke sagt det stort bedre selv. Vi har tid- invasjon, og - å bygge .opp
De forblindede ligere gang på gang slått fast at det er sØvnigheten og .. 1iIre- slike staters forsvar mot en, I dag da Vesten kjemper dette brev. Rendulic f.ortset-
t Europa fldag l'k' j' 'en fl.ortvilet. kamp på alle ter: gladheten og interesseløshe en osom p~eger o" r· Sl mvas on. . Menneskene har ikke noe mere a tro pa og hape på ette Den russiske general VasilL kalt «Da jeg hadde forklart ham at materialismens dampveivals har rullet bren over vår ver- ev var også mann~n som på om hensikten med brevet, at
.. '. 4· . .0 g farve og.i{u.1:-._.,ye&"ne ay FN orgamserte·sør- det skull kla l d
:::s!~~~~j~~t:~en'este grå kjed~;m.~Hgh~t~·· "'~~Ri,''';''z ij~~~ddegrad: for å hindre for~o ~g"Va~';i~ig~t've~~ Og så får en da istedenfor idealistiske fork.jemper~ for et angrep fra det k.ommunis- hvor ansvaret for denne for- maktene nå ville gå sammen
tanker og ideer, hylende rockeungdommer, orgamserte tiske Nord-~orea! ,tvile de situasj.on ligger. Ge- med 'Oss mot rUisserne, ble bander av gutter og jenter og salvelsesfulle partipolitikere • neraloberst Rendulic nevner han meget alv.orlig og sa at som forsøker å nnbille seg selv og andre at de er «Folkets Som Øverstkommanderende: i sin bok «Gekiimft Gesiegt en oberst ved hans stab hadde
for FN-troppene i sør-Korea ' . ' kårne». Folket i dag ler ik(ke istand til å kåre noe som helst an
net enn muligens skijønnhetsprinsesser i badedrakt på dyreskuene rundt omkring. Det er en treg, konseovativ masse som tror at det er radikalt" å stemme det trøtte, utlev.de Arbeiderpartiet 'inn igjen i Stortinget påny og påny, og som ikke skjønner at alle beina Som partiboka kan skaffe aHerede forlengst er utdelt til medlemmene av og etterltommerne etter det «Mot Dag» som i tide forsto hvilken vei vinden 'blåstre ford.i de selv hadde bragt materialismens pest inn o,ver oss.
Resul1tatet av det parlamentariske vannstyre som idag ansees som den eneste mttlige form for demokrati, har en sett i Frankrike, hvor det tilslutt fØrte til slikt kaos at hele systemet brøt sammen. Og det er mYe som taler for at det går samme vleien her. Det er ikke godt å si hva som er verst enten det forvirrende kaos i Frankrike eller ,den " , drepende, uflOrandedigekjedsomhet i Norge. Under am-hver omstendighet kan iklke noen av delene være noe som fenger i ungdommen.
Men hvor får ren så ideer fra etter at allverdens gode . demokrater har vært i korstok og necP..a.gt den nasjonalsosialisme som fik~ ungdommen til å arbeide og kjempre, drømme og tro?
.vi er overbevist om at Europas skjebne er avhengig av a1;det kan slkapes en ny tro, så sterk og så stor og så full av kraft åt den kan trenge inn i Og fylle det tommeste sinn.
" F.ln slik tro klan ikke det nåværen,(Ire system og de partipolitikere som hoMer på å snakke og nidsitte oss aIl\e s • ."der og sammen gi ungdommen. Men kanskje den kan fi!lpe sm egen vei. Slik den fant veien gjennom systemets fomp,k på meningsknebling i Studentersamfundet i Tron.dh~~. For en ungdom som har kraft til å stå imot et slikt
-p~e~ -fragamJe' demokratiske . kveleslanger 'er det all,'tid hA.n: , .. r- J..
måtte general Mc. Art h u r Geschlagen» en karakter- kommet til samme resultat. sende alle operasjonsplaner, istis:k. episode som visere det- Vi snakket da lenge om dette oppgaver over troppebevegel- :te, 'Og særlig interessant er det problem, som amerikanerne ser, antall tanks og kanoner, at han sluttet sin samtale hadde liten fOl1ståelse av. Jeg behlOldning av ammutllSJon med den amerikanske gene- sa slutteligl til ham: «Sammen osv. til PENAGON (.overkom-mandoen i Washingt.on). Der- raI Walker med ordene: «De kan vi i dag kaste de fullkom-fra ble de sendt videre tilsje_ vil nok komme til å huske imen utmattede russere langt fen. for FN's Sikkerhetsråd, denne stund». over deres egne grenser. Hvis Tavaritsj Sob e lov. Hvert General Rendulic Isendte dere ikke slipper fra et samFN-medlem hadde rett til å se general MC.Arthurs opera- fØr kapitulasjonen et brev til mensWt med Russland i rasjonsplaner og disse ble så (general Patton og da han ka- fremtiden, da vil dere få det sendt videre til de respektive pitulerte ble det spØrsmål om betydelig vanskeligere, særlig medlemslands regjeringer, 16 fra general Walker hva han hvis man avvepner Tyskland. i alt. egentlig hadde ment med De vil no kkomme til å huske
Deretter gikk de tilbake til' S.obelov. Derfra tilbake til ------------~ denne stund». Pentagon som så kunne sende militære aksj.on i N.ord-Korea, Nå ho-Ider de skyldige på å sin godkjennelse, eller tkke- i tide hadde 'Ordnet med per- laPPe på elendigheten under godkjennelse tilbake til gene- misjon fra ,FN. General Vasi- store .ofre i en atmosfære av raI Mc. Arthur. liev var nettopp den rette til frykt og undergangsstem-
Mc. Axtihurs operasjonsplan å arrangere SØr-Koreas for- ning. var merket «Top Secret» og svarslinje ved den 33. bredde- __________ _ denne betegnelsen fulgte med grad! En iforsvarslinj e som de hele runden. rØde armeer fra Nord-Korea
Så underretter SObel.ov gikk tvers igj ennom da de Mos·kva. startet angrepet i juni 1950.
Moskva underretter den •
Stort pent hjørneværeJse
Nord-Koreanske generalstab. Slik ser FN ut bak kulissene. med forværelse - møblert til-Sjefen flor den Nord-Kore- En trussel mot freden og leie - til enslig.
anske generalstab er den tid-o alle suverene staters fo.rtsatte I Sentralf.y ring. Ref. nØd-Iigere. nevnte f.ormann i FN eksistens. . . . yendig. . _ Silkkerhetsråd, den russiske' general V'aseIiev,' somt ., M. P. Bill. mrk. «Vestkant 0s1:)->..
påvente av den forestående LØRDAG. 4. OKTOBER 1958 JIOLK OG LIIID I
.... '.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
FOREDRAGET I TRONDHEIn Et historisk vendepunkt: Med 566 mot 407 stemmer forlangte stu dentene dokumentene på bordet om ok kupasjonen,
dradd, og det er den samme her i byen. Når det gjelmentalitet jeg synes. å merke! der foredragsholderen er foran kveldens f:oiredrag. De han blitt forvekslet med som ik~e Ønsker å hØre det andre, det. forstår jeg kunne ha gjort det på enk- aven samtale jeg har hatt leste måten - blitt hjemme. med professor Arvesen. MinFor oss s.om er unge er det av dre kjent ,er at Alexander interesse å få vite noe om det Lange i 1944 ple utv~t fra sOim skjedde under krigen. Trondheim av B. D. ,fordi han
rettsoppgjøret og dets fremti d sperspekti ver Student Aukrust: i egenskap av ordenspoutimann tok opp etterforskning
Senere i semestret vil Peder i to mordsa,ker. •
studerntersamjunndets formann stud. techn. Thor Hagen og Alex-
ander Lange ved styrebordet i Samjundets sardinpakkede storsaL
under to~og en halv-timesdebatten om den inviterte joredragsho!
der -skulle tillates å komme til orde.
Forhåndsdebatten Foredragets tite} var: «Ok-
landflyktighet. rektor ved HØyskolen ble avsatt og læ~'ere- og elever '..o~satt for kon
Skal det bli norsk, demo- Furubotm komme sc:m fore- Nils Holme ville ha klarlagt dragsholder, og vil bli lyttet om tidligere NS-folk kan væ
i<ratisk statsskikk at re- til med interesse, men selv re medlem av Samfundet og om han er forkastet av Mosk- fikk dettel bekreftet.
gjering2n forlater sitt folk va, behØver vi ikke å betrakte
i nødens time? ham som en helgen av den grunn. Det er ikke unaturlig
Troskapsplikten er gjensidig at en som var implisert får si sine meninger om rettsopp
.-...-..-..."......,....."...-.--...-..-.-. gjøret uten at det kan CipP
f.attes som noen skjendse~ sentligpOieng er at tidligere mot frihetskampens kvinner naziS'~er har benyutet tliden og menn.
Fredrik von der Lippe mente å befinne seg i et gymnasiesamfunn. Slipp mannen til, lSå kan vi pipe etterpå!
Kontolrsjef Gudrun Ber g sl i uttalte på den moderne demokratiske måte som formodentlig er nedarvet fra diktaturet, at når styret ikke som er,.gått siden krilgen 'Ql å
finne momenter som de kan renvasIl:e seg selv med. De fleste på den andre siden har derimot t1o:rsØkt å glemme det som skj edde.
SivilingeniØr Erling Di G -
sen fremsatte forslag om at foredraget skulle falle ut av
Formannen Thor Hagen: har bØyd seg for kj ennsgj er
Diesen beklaget at styret ningene (?), burde det fratas ikke har tatt seg - hva han sitt mandat. :mn nydelig fru visstnoll: lqaldte opmlOnens S tang ville ikke hØre mer
om Lange, men av ham! på~ykk - ad notam. Det kan :opplyses at styret ikke har mottatt noen henvendelse, ikke en gang Diesen har be-
SINT ARKITEKT TYCIIO
CASTBERG:
programmet. Han begrunnet nyttet seg av sin lovlige ad- A:rkitekt Tycho C a s tdet med at foredragsholderens gang til å stille mistillitsfor- ber g ville gj,erne slå fast at
,holdning under det tyske slag ad formell vei. rettsoppgjØret var i samsvar overgrep på Norge gjØr ham Harald østmælingen: med rettsfØlelsen hOS det medansvarlig i nazistenes Kan det ikke hende at vi norske folk. (Men han nevnte grus:cmheter både i verdens- unge har fått for ensidige intet om det var i samsvar må!~stpkk - Såvel som i det opplysninger og nå tr,enger å med skreven nor,sk lov fØr 9. som skjedde i Trondheim un- lytte til den annen part? 4. 1940, og dermed med Haag-der okkupasjonen. Det er erkonvensjonen). ikke på sin plass at en slik Le~tor Jørgen Steren: FØrst neste generasjon kan mann påberoper seg den de- «DET ER NåR FØLELSENE diskutere d.enne saken. Men mokratiske taldrihet, når han ER hNGASJERT ATANDS- det var galt av styret å in-selv har-drevet propaganda og F'RIHETEN SKAL ,PR,ØVE,.:h> vitere Lange. A snakke. om bekjempet disse rettighete.r. Jeg synes det var f:o.rstem- at åndslivet er i fare er noe Diesen beklaget at styret mende å se relst en aksjon for ,forferdelig sludder. I demoikke hadde tatt opintonen ad notam, og sa at ved invita~
å kneble åndsfriheten - å kratiets navn fikk landssvi-innskrenke Studentersamfun- kerne sine forsvarere! (Og
sjon til Alexander Lange var de.t som den frieste arena. hvilke! Observatørs bern.). det ikke vist toleranse, men smr,t sjikane og konsentra- Styr,et har ikk:e Ønsket an- De fikk r,ett til å uttrykke
kupasjonen, Rettsoppgjøre~, mang;el på forståelse for de ' sjonsleirer. Rettsoppgjøret, er net enn å la. den annen part sme meninger til oø med i eg.-og dets fremtidsperspektiver, blodige realiteter. Vi må ikke
uten interesse for meg. Etter få si sin mening. Det sitter ne blad og tale offentlig! I sett dokumentarisk i om:ris8 la en mann med en slik bak-13 år eller om nye 13 år, eller nok av bra folk i salen som denne sak er det taktlØshet aven implisert». grunn bestige Samfundets ta- k' t Il . d om 1300 år, vil det ikke være an påv1se feil. Her i Sam- mo a elenne by som oPP-
·Ett h t "hO d ~ lerstol, holde foredra,!! O'!! et- i' d fO d l d UNNTAGE"SE~TI er ver som .lor an sae- mulig å bortforklare realite- ~ ~un et ar ere unge hØre uli- eve. . 'AJ . ,;:o; L-batten i Studentersamfundet terpå motta Samfundets hjer- ke meninger om partl·p,oll't.l·kk, STANDEN. Det er taktl"'st tene bak f:,rbrytels'ene. Der- '" avklarte seg og etter at 25 ta- for vil jeg ik.ke hØre kveldens te'igste takk. Formannen Thor kirke og sex, men det koster av Lange ikke å ta konse-lere hadde hatt ordet viste det fo?:edrag, Ha,;en skulle til å imøtegå ingen ting. kvensen av dette. Dersom han seg a,t den offisielle grunn for Så var det debattanten som inn]egget, men ble stanset av Men det el' når fØ~elsene er ikke selv gjør det får styret
BØrre Skaslien som anså for- . f Il å avlyse foredraget - at fo1'e- utilstrekkelig kamuHerte sin engasjert at åndsfriheten skal Sl ra ,e er selv gå. Skjer ikke dragsholderen ikke var verdig mannen for inhabil som mØ- prØves. Det vil ,være bestem- det - vil jeg be alle gode nord-som invitert å bestige SamfundetS -talerstol, ikke var den reelle grunn til motstan -den. Riktignok uttalte Gj ert L a a din g at det var en ut-fordring at en mann Eom har vært «nazipoali», skal få s1ippe til nettopp i denn€' for·, samlingen. Det ble stadig begått overgrep mot Studentersamfundet, styret måtte dra i
bekymring for at foredrags- tedirig1enit" ,ieIisom han Øn-holderen etter tretten års mende for Studentersamfun- menn forlate s~Jen.
studium av emnene skulle være noe sterkt rustet til motstøtet:
Johan Mohr: Det er ikke riktig at vi lar
slike folk fi::;rteUe oss det vi ikke vet, Opprinnelig var jeg absolutt for at dette foredr.\getskulle holdes, men et ve-
sket å ytre sin mening. dets fremtid dersom et even-Formannen Thor Hagen: SivilingeniØr Ketil Mo<iz- tuelt flertall i kveld skal få
feldt ble pppnevnt ti;!) diri- undertrykke åndsfriheten. Berettiger urett under okkupasjonen et urettferdig
«lUA AVVISES AV PRINSIPP» rettsoppgjør? Er rett det sam-gent.
«VI VIL VITE NOE» Thor Hagen: me som den oppfatning fler-
Harald Høstmælingen: Diesens henstilling må av- talJet i f,oIket har i en. be,F'or en tid siden utkiom en vises av prinsipp. Gjert Laa- stemt situaSjon? Er forøvrig
bok her. i landet (Jens B j ø r- ding sØker å sette fØlelsene i et slikt flertall betryggende n e bo es: Under en hårdere sving ved å fortene om det konstatert?' Hva Lange angår himmel)'. I et avisinnlegg ble som skjedde under krigen oppholdt natt' seg ikke i
4 .~ FOLK 00 LAND LØRDAG 4. OKTOBER 1958 den tilogmed forlangt tnn- spesieIt det som sKj;edde f' (~ ... - .... a. fl).
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
Professor HalvarG.F.SundbergjHvor ble det svarer kritikerne I dyrene på
av moskusDovre?
Domfelte som har sonet· sin straff trenger ingen
ytterligere tilgivelse
Anser de seg uskyldig dømt,
saknes enhver berettigelse
til å nekte dem· å arbeide
for sin rehabilitering
I det svenske «F'orvaltningsrattslig Tidskrift» har professor Halvar G. F'. Sundberg ved Institutet for Offentlig och Internationell Ratt tatt tilorde mot endel jurister som har angrepet den såkalte svenskeutredningen. Blant angriperne er foruten den danske professor med det mistenkelige navn ogsa en rekke norske, blant annet professor Andenæs, lagmann CarI Bonnevie og sorenskiriver Harald Thomas, samt advokatene Knut Blom, Alf NordhUiS og Annæus SChjØdt, samt cand. jur. Stig B. HarrIS. Professor Sundberg understreker med rette at «den norska folk1rattsexpertisen» på den annen side har «iakttagit tystnad.». Så det later til at de norske kritikeres angrep på de svenske folkeretseksperter blir besvart med noen forakt for kritikernes kvalifikasjoner på P f Sundb t·ls rJ essor .ergs l va~1 re st!affen berattigade, hade området. er ell.ers en hel liten bok pa, de _domde genom avtjanandet Det hØrer til historien at An- 20 Sider som også fOTeligger sonat sin skuld och tarva denæs har ~~tG:r~~Å9rlå-c å rette sin kritikk mot utred- Det vil naturligvis fØre for telse, anse de sig 'oskyldigt ningen i det store svenske langt å gå i detaljer her med d6mda, saKnas varje berattiDagens Nyheter, som har hemyn til professorens juri-n .e"" .. ~t profe""or Sundberg og d' k t f"ande att neka om att arbeta 1\.~ -= IS e u redninger til forsvar f"" . andre å komme tilorde med for det standpunkt svenskeut- or sm rehabilitering». et tilsvar, og at den svenske redningen har tatt, men en- Det må i sannhet være pinutenriksminister Und€m for å kelte springende punkter kan lig for norske juriter å ta markere sin samhørighet det ha sin interesse å peke på. imot denne ?iten?e korrel<ls med de norske rettssvikere * omenn holdt l typisk svenske h . l tt odd . k hØflige former! ar unn a a y e e svens e I En av de ting professor staU:borgere, .som var ~oran- Sundberg sterkt fremhever er/ ---- .. lednmgen tIl utredlllng2i1, I for eksempel noe som alle de· '.. nødvendig bistand til å få sin her hj emme som forlanger «ro ~ed ~ensyn ~ll kngfØringsrett. Om dette sier professor lomkring rettsoppgjøret» og spØrsmalet skrIver professor Sundberg at «en politisk myn-j som fremstiller det nær~est Sundberg blant annet: dighet ar icke någon dom- som en forbrytelse at vi ikka «n.en . norska strafflagens stol». I vil avfinne oss med d ~ forradel'lscadgande 16rutsatter
Det kan ellers være grunn I burde merke seg. Ha~n~ree:~ f~r sin tillampli~het, att garti.l å understreke en lqenns-I holder at ved en slik etter-I n~~gen .:r begange_~ <~under g]erningsom later til å ha båndsbedØmmelse av etter- Kng, hvod Norge aeuager, elgått hus forbi fOIr mange.' krigsoppgjøret», ar frihet fran ~er m~d .. sådan Krig for Øie»). Svenskeutredningen tok ik.kel sym- og antipatieroch overol. fOl~ratten av~es med kng "ikte på redegjØre for etter- huvud från kanslomiissige rc- dels forklara~ kng med eller krigsoppgjøres holdbarhet aktioner forutsetningen flir ut~n vapensklft.e, dpls vapenvis li vis,den no rs kegrunn- ett ob}ektivt och sakligt rik- sklfte, som atmmswne någon }0" Os nor s k straffelovgiv- tigt omdome. Detta synes be- deltagere påstår u ~gora krig. ning, fordi de svenske juris- kraftat av krit[kernas annu Neutralltecswrsvar uGgJr aater anså en slik utredning for mer an ett ciecennium efter remot enligt 1907 års Haagen innblanding i et annet frig-orelsen anmiirkningsvart 1C:mvenElon icke krig i folk-lands interne forhold. Dom- affektbetonade debattinn- riiUslig mening. Antager man, men over uretten ville isåfall lagg». att den norska strafflagens sikkert blitt ganske annerle- I tilknytning hertil bemer- krigsbegrepp sammanfaller des k:riusentle. Den tok- alene ker Sundblelrg meget :riktig: I mea folkriittens, blir uppgifSIKte på å bedØmme oppgjør- «N(}rl;"ms, Harris och SChjØdt ~en ~tt bes~a:a. om Norge v~r ets lovlIgnet i forhold til gjel- yrk1a. på «ro kring retsoppg]0- l ~ng OCh~. Jakalld~ fall nar dende f o l ~ er ett på;' foran- ret» och den senare talar om krIget upphorde. Enllgt utredlednitrg av at o~ svenske sin vilja att glo:fIlllla. de giir- n1-- "n var No~ge 1 krig med statsborgere var bUtt <t~. tlinFf<U".,. for vilka dem! ~e- vapenskifte, til! dess norska feldt. ningsmotstandare -dOmts. Vo- (Forts. s. 6>.
Dø litt om storjegere i Rikskommissaratef Av~daværende riksjegermester OLAF HOLM
Det er i dagspressen gjentatte ganger kommet tilsyne den påstand, at de moskusdyrene, som ble overfØrt hit i 1931, ble skutt og spist opp av tyskerne.
Det er vel denne SLU{;en som har gitt anledning til et nytt
eventyr om fjæren, som ble til fem hØns.
Arsaken til .at N.orge, i motset-SlOm den, der i den tid hadde ring til andre europeiske land,
best føling med både lovlig og slapp billigere fra en Ødeleggelse ulovlig jakt, er jeg oppfordret til av sin storviltbestand, som tvertå skrive noe om dette. imot vokste til en mengde av elg,
For det vet vel ingen, om de hjort, villrein og rådyr, som lan·· s,lle forsvant og heller ikke. hvem det ikke har hatt siden lenge fØr som har skylden. Det er neppe dyregravene ble forbudt, må anmer enn formodninger. tagelig søkes i at Wehrmachtholclt
Riktignok er det så. at et lands så streng mannstukt. og at den storviltbestand under en okkupa- enkelte tysker hverken likte seg sjan så å si alltid blir desimert eller hadde noen evne til å ta seg ned til nullpunktet eller nesten fram alene i skog og fjell. Det er dit. Det var eksempelvis tilf-ellet Snøhettaterrenget overmåte med den europeisike bison i Bjel- spal~somt med hytter .og det ku.nostDksk:ogen i Polen under siste ne de vanskelig unnvære. Sine krig. I Tyskland har det etter egne jaktmetoder. som de hadde
vaIh<;kelig for ~, frigjø;re seg fra, passer nå heller ikke .
krigen vært utvidet fredning ior å få storvilt- og rådyrbestanden opp igjen.
Jeg tror ikke, at moskusdyrene i Snøhettatraktene ble helt utryddet. for jeg oppholdt meg der en tid høsten 1944. Jeg så ingen dyr, men «affærer» etter dem alle steder. De har for vane å ta opphold i tomme buer, slik som sin frende sauen, hvis dØren står oppe, så de kan komme inn. De
skal nemlig ikke være særlig be-
Skulle det vært mulig for tyskerne å utrydde moskusdyrene på Dovre, så må de ihvertfall Ila hatt lokalkjente folk til å 'Vise seg veien til slike fjerntliggende steder som SltØladaleru o. 1., ~vor
dyrene helst holder til og de måtte antagelig også ha hatt hjelp til å få kjØttet hjem igjen. Men hvis hele Hokken ble utryddet, så kommer man nok forkil.aringen
geistret for regnvær. Det henger nærmere ad andre veier. vel sammen med at den svære Gamle dyrestup ble nemlig satt pelsen hverken er behagelig eller istand for fangst i den tid i de lett når den- blir våf~-Skllllie -traki;ene-,eg 'det vil man vel ikke flokken være utryddet, må det beskylde tyskerne for å ha gjort? være Skjedd 'Vinteren 19~14f-45, Moskusolkser kan formentlig væHøsten 1944 var gulvet i en bu re like uheldige til å gå i d;~e-dekket med moskuslort. graver som villrein. , ,c
På den tid var der ikke stasjou?rt tyskere i den trakt, men de l~adde tidligere i krigens første ål' hatt en artilleriskole på Reinheim. Der ble det skutt en okse. Hodet ble sendt til en preparant P3, Steinkjær. hvor distriktsjeger
mesteren . kom over det og rap
porterte saken. Hiodet ble fØlgelig etter jaktforordningen inndradd til fordel for Viltfondet og havnet på Gimle. Fra tysk side ble påstått. at dyret var skutt på Svalbard og i nødverge! Begge deler er lite troverdig og ble heller ikke trodd.
Der var skøyere i «den norske hær» i Skottland også. Der gikk mangen . hjort med, for ikke å
sn8ikke om laks i elvene - ved rfie1p av håndgranaitlelI"! Mulk
tene ble betalt aN kompanik3issa og gutta spiste både hjort og laks med godt humø'r. Det nytter ikke å ta slike ting for tU..'1gt i slike tider. Det er litt av hvert. som noen hver må se gjenncm fingrene med da.
Wehrm3.cht «bar seg åt som folk», det er nå eng.ang erkjent av alle. Derimot appetiten ikke så
Forts. s. 7.
LØRDAG 4. OKTOBER. 1958 JOLK: 00 LAlm $
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
Rasestriden - FOREDRAGET I TRONDHEIM -(Farta. frø B. 1). res økonomiske kår gir seg (Fbrts. fra s. 4). seg urettferdig behandlet: Det
ikke utslag i 5800 illegitime Trondheim under unntakei- er derfor grunn til å hØre et skoler, stigende inntekter. barn i løpet av 12 måneder. sesti':.stanaen. Men skal be- foredrag aven av dem som stØrre kulturelle muligheter, Det lettferdige syn på umJ- grepet koHektiv skyld innfø- kjenner rettsoppgjøret brest. Og hvorledes har så den sti- raI som kommer så klart frem ........? V'l" Castberg Etterpå kan Castberg og de
d d ·tt eg res l Ju_en. .Il b t • t t gende levestan ar gl s i disse tall, er en av 110ved- bort fra rettsstatens prin- som me~er seg es orlen er
ha vært særlig overbevist dm sitt standpunkts riktighet siden de ikke tålte å hØre foredragSholderen, fodo,t salen) j
fØlge med den omstridte sØnn aven stor far - Odd Nansen. utslag? Siden 1935 er det fØdt gunnene til at hvit,e: foreldre I . ta ordet. . . . r Slpp?
over 90000 negerbarn 1.Vlrgol- så bittert motsetter seg rase- Arkitekt C as t ber g: Det .NILS HOLME: Fra dokumentasJ" onen nia utenfor ekteskap. SIste ar blanding i skolene i Sydsta- f l' t f' d Jeg håper at arkitekt Cast-
t h t o ore 19ger re ansvar or em var prosenttallet de øyes e tene Foreldre vet på en ma- . .tt dl berg ikl,e vil insinuere at de DET AKTUELLE SPØRSMAL
o . som gjennom Sl me ems- Jø ET på et kvart arhundre. te som barnlø. se barnepsyko- k . '1\;1'''' t t ti d b' Som eventuelt vil høre fore- SOM RETT80PPG R, . d . s ap l ,ni.) y e ,enen 1- S 'R""E HVA ER De't ville være bra hVIS e loger og andre ikke godt kan t d draget ik(ke skulle være gode IKKE BE VA ... :
to nevnte aviser ville under- vite, hvor tilbøyelige barn el' s an . nor.dmenn? Vi unge fØler res- RETTMESSIG OPPTREDEN kaste disse tall litt etterta~- til å gjØl1e det gale og hvor PROFESSOR F'. B. ORDING I pekt for dren patriotisl~e inn- UNDER OKKUPASJON ke i 'forbindelse med spØrs~a- motstrebende de er når det sats, men i.~ke den samme For,edragtSholderen takket let om negrenes og de hVItes gjelder det gode. A lære et (som sammen med lektor pietet som de eldre. Vi må for at hØyskoles~udentene villevevis. Etter tidligere erfar- barn gode manerer er en van- Steen) snudde salen: Søke sannheten på vår tids le med sin realistiske innstH-ing, kan vi imidlertid forutsi skelig oppgave, såsom å pusse Rettsoppgjøret er ingen ba- skanse. Ung hØre dokumentariske hvorledes de vil bli avfeie~ i tennene, rydde opp på rum- gatelJ, mellom 50-100000 opplysninger :om okkupasjo-den presse som forsvarer m- met etc. men et barn kan et- mennesker var direkte impli- KLART NEDERLAG FOR nens forhistorie, anerkjente tegresjonen. Det vil bli sagt ter fe~ minutters instruk- sert, og tusener av dem fØler DEM SOM FRYKTER FOR AT juristers dom om rettsoppgjø-foraktelig at tallene er .tru~- sjon lære seg en dårlig vane. UNGDOMMEN SKAL FA VITE ret log fremforalt om dettes ket fram av «a segregatlOnIst Hv;or alvorlig er det ikke da. - ...- ~ ............... _.... SANNHETEN fremtidsperspektiver slik som society» og at de viser negre- og hvilke konsekvenser ,kan dette blant annet var bltt.t nes «dårlige Økonomiske for- d'et ikke ha, å la Imrn k,om- dare, at partisankrig bli- Ved avstemningen ble ing, skissert i Dagbladet av H. hold». Rent bortisett fra at me under påvirkning aven vit folkratt.sUg slWddat, Diesens forslag om å stryke Odd~o Erichsen. Han takket disse biologiske spØrsmål moralsk vandel som leder til eniir ånligt 1949 års q.et av styret oppsatte fore- ogSå for den trØnderske
krigsfångekionvention art. 4 t neppe har noe med lomme- 23 prosent illegitimitet blant drag nedstemt med 566 mo gjestfrihet, og beklaget at boken å gjøre. negrene? medlemmar . av ol'ganiserade 407 stemmer. Et meget lite han improvisatorisk måtte
Etter vår oppfatning har Denne frykt er reell og mot,stånctsstyrkor på ockupe- antall personer, s:om ikke kan nedkutte det hele grunnet 3 . , ... kl . tat territorium skola behand- tt' tallene bare en ~:Or armg: ikke oppdiktet. Den . ligger på timers forhåndsdeba . De viser med overveldende bunnen av S'ydstatenes mot- las som krigsfångar, «om de ~~ Det ble fremhevet at poin: klarhet medfØdte rasemessige stand mot raseblandingen. fyller vissa angivna villkor». svenske oppfatning av etter- tet var ikke selvforsvar el!er forskjel1er. Hvorledes kan i de ioHentlige skoler. Med god Aven detta påstå ende år rik- krigsoppgjøret i Norge: forherligelse av NS. Sl;.ikt var disse tall ellers forklares, når gTunn er hvite foreldre fak- tigt,och det har heller ieke '«Anses emellertid et.t åbe- ikke nØdvendig eller taktfullt en tar i betraktning at tuse- tisk uvillig til å risikere de bestritts. Men villkoren kun- ropande av svensk myndighet i denne katastrofale tid _ på ner på tusener av hvite fami- tragedier som kan bli fØlgen na lcke forbigås. De innehålla, erforderligt, må hiinvisas till basis av de overveldende dolier i Sydstatene .o'5så har av 12 års intim personlig om- at motståndsstyrkorna skala overståthållariimbetets karak- kumentariske beviser som «dårlige Økonomiske for- bara.sina Våpen oppet och att terlS' t.ik "V uppgo"relsen l' iim- blant annet til overflod fin-gang mellom unge mennesker .. ... . hold»? Hvite er ogSå :ofre for av to raser hVis moralske ~e vi~ sin~ operati?ner sklola Ij;letets Y.t1ir~~~,~Y'er forslaget nes i UndersØkelseskommi .. dårlige boligforhold, de er .. '.. ." .. " '. ....." > •. "..... •• 1_..... . om ~aom.årnas verksttillbarrlet sjonens av 1945's arbeider. om også utsatt for kjØdets fris- L':iiStimng er sa'I"orskJelllg bruk. "Hemliga ln,otståndsro- i Sverige at uppgorelsen ~kom- de gode nordmenns intime, telser. Men deres lyst&" og de- som denne statistikk viser. reIser med sabotage, morbrand mit att innebilra åsldosattan- mim:;;~re politisk!e, politimes
och mord (<<lil{vidationer») de av bland annat en så sige og Økonomiske samar-I som stridsmedel fylla ieke grundIaggande straffriittsIig beid både under Norges mak-Professor Sundberg sva re r dessa krav och hava heller princip som den om forbudet simum 62 dagers krig og et ...
. teke vunnit erkannande i 1949 mot att giva skarpt strafflag- tterpå til okkupasjonens siste , års konvention, vid den tid- stiftning tillbakaverkande dag.
krigsmakten enligt avtal, in- :ståmmer 'ordalagen i denl punkten hade aven vistmak- kraft» och at det «från auk- Stemningen snudde seg gånget av norska ovevkom- friimstellning, som chefen terna flirska erfarenheter av toritativt håll i våra grann- fullstendig under dokumen-mand;ot på regeri.ngens upp- for de norska trupperna . i oelmpationspr~blemen'. liinder uttalats, att trycket tasjonen. drag, nedlagt vapnen .oell de- Niom-Norge generalen Flel- Han slår også kla,rt og ty- från en upplhetsad folkme- Det gikk opp for studentemobiliserats. Darefter for~låg s~er -. se~re exilregeringen deJlg fast at <<llågon be.fogen- ning satt Q>e.stiimda granser ne at det i sannhet hadde ett oupppsagbart vapenstl11e- fOIJaktlIg till England -- den h t for den lagliga regeringen :for uppgorelsen». «Prinsipiella vært mer totale og effektive stånd, avsett att omfatta 4. juni gjorde ti.ll reg~r.ingenl·: a:t ålligga befolkningen aktivt invlindningar gjor~es samti- måter å bistå tyskerne og norsk landterritorium intill «Norges u:ennk.SPOlItIkk. eller pas.o::ivt motstånd låter digt aven av SverIges advo- okjkupanten på enn ved for stormaktskrigets slut, formeUt stormaktskngen er nØytralitet sig icke forlika med ockupa- katsamfund». ./ eksempel å være NS~medlembestod diiremot krigstillstån- - Norge har verget nøytra- tionsreg1.erna». Dette er bare noen utplukk met Olava, eller politimajor det fortfarande». litet~n med alle til rådighet Forfatteren siterer i forbin- av det meget interessante (med eller' uten NS-nål) i
'd stående midler overens t· fOt d Og VI ere: deIse med spØrsmålet om ek- og grundige Ilsvar pro essor Trondheim nar unn as un er «SpOrsmålet ar givetvis av
avgorande betydeJse for frågan om det subjektiva rekvisitet. Hiirved måste i forsta
stemmen~e med sine folke- d tt . silregJ' ertngens ~ovstinDings- Sundberg har gitt på e:1 den at 'J1erboven iscenesa e
rettslige forpliktelser. Kam- , t'l~lk t k Is til t d' T ond rett for det okkuperte områ- fremkomne kri In .. '; over sven- unn a e' es s an . l r -pen er ikke lykkedes~. For 10 k l de også USA's Rules of Land skeutredningen, et tilsvar som heim og skytning av llS y-
dem som trodde på regerin- bl' t'll t t'lb . d' d dk de var for Warfare: «Alle funksj,oner utvilsomt vil l l ag l ør- Ige a ve ommen _ gens. paeifism, kunde det med kr ts me n Lenm' gr~'" og forrådte fe h d b kt d t f ktl'm "tt fr" den fI'endtll'ge regJ'ering's lig vekt i e er som er - a i:>IU. -an ea 'as e a , , CA. ska! vara svårt att forestiiIla ...
N d 1d k :r Q'er s"J'de, lovgivende, utØvende cl- ningsberettiget når 'det gjel- dreiandet med frivillig front-den : ygaar sva, sa, e", - sig samma regerinO'o forvand- . 'fl ti k r ler administrative __ opphØ- der internasjonal follmrett. innsats mot Sta1m. ingen fort en pacl S s pa 1- lad tiIl krigsdeltagare _ den . .
tik och h1ivdat, att forsva1."ets rer under militær okkupasjon Dertil hØrer såvidt vi forstår .En professor og dr. Jur. l . ... paci'f-istiska åskådn.inge.l1, ut- dk' r' ter Oslo vl'sste den 31 mal' 1940 t' eller fortsetter kun med ok- ingen avenms e JU IS ' . . .
enda ~Ppglft va~ a t .. :~rJa tryckt i symbolen «det bruk- som har kritisert utrednin- Øyensynlig ikke at Norge var neutrahteten oeh l mOJl1ga-1 k1upantens tillat;e!se». . , . n gevær» har viiI sin provo- gen, "Uerm.!·...Jst QUlS' .lm· g-ak- i krig med Tyskland. HaIl ~te mån hindra neutralIt.ets- e , * CA. u
krånkningar, men at det vore stund vid angrepp». toren Annæus SchjØdt, som skrev til AlS LjaIllSbruket og orimligt att lnsatta forsvaret Med. hensY!l til spørsmålet.. Ellers kan det ha sin inter- er så villig til å'«glom- ivret for at man skulle ko~::
' k ese· at pr. ofessor Su.ndberg i' ma de ga-rfifngar» han var me foran de andre trelastle.-. mot en stormakt, soll). ville om partisankrig, bemer er Ab l " .. .forbindelse med pi'.1i .erope sen med på å få oss dØmt for på verandØrer og tilby tyskeni~ erhållafotfiiste i landet. Med ,profeSl?or Sundberg bla~t an- , ik "" av .at ,minister Undcn . ke så. sviktende grunnfag som bl. lemmer til flyplass&" til ~" d"'mia reg. e.ringens. oft~ utta- net: . dk" . . ". ,
'" - . .. vi- skuUe vær~emg i 'en 'on- a.: svenskeutre(ipitlg!enhar 600 pr. standard. Han ble m~; Jåde(~.~ja~min'~j.;·ayereng,-: ·'«A!l.d:enæs; å~rQp'a, ~ti~j:o.fii1tiedningen kommer klarlagt., get aggressiv mot «Iandssv:t~. 6 -::-. ~ OG I..am - LØRDAG 4. OKTO~ER. 1958 Hl, slå! 'rast fØlgende o:n den' O. M. kere'> etter frigjØringen. Opf,r:'
... ,'.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
,Moskusdyrene på Dovre -lite for stor innen Rikskommis- l'ett og slett en «bleb, som skulle Sariatet. Der skulle alle skyte elg lære, fra seg all ting, som han og alle elger skulle ha store hØDn, ikke hadde greie på. Han var en selvfølgelig. Og tiur på spill måt- gang ute etter en. spilltiur og te de naturiigvis også skyte. Det holdt til i en ,arbeidsbr8ikke ved ga anledning til en uendelig mas- storveien inne på skauen. utense fortredeligheter, dog ikke alle for br:akka hadde en nesevis tim uten livet.s vanlige drag av !~o- f,or vane å spasere på veien meI13 mikk. Elgene hadde' en merkelig den avleverte sitt morgempill.
Lofotvikingen
Wilhelm Søvik Lofotfiskeren og mønster
bruker Wilhelm søvik - som ble nesten totalt ribbet i frigj Øringsdagene 1945 - møtte opp i Trondheim til foredraget i Studentersamfundet eLen 13. sepetmber. Den ~lårskomne mann har intet kunnet ktnekke! Han hadde reist
FORBUNDETS
LANDSLEDERMØTE
1958 LandsledermØtet for 1958 bloldes i Lærerinnelagets HU$,
Peder ClausoSØnns gt. 4, Oslo mandag 3. november kl. 12.
,tilbØyelighet til å vise seg som Vår venn fikk aldri rede på det g'2de patrioter ved å stilr.keav. og har ingen skutt tiuren, så spil
når en mann fra Rikskommissa- ler'n vel på samm.e flekken fremriatet var ute og gikk. En histo- deles.
den lange vei fra Nesna og til Trondheim, fordi han forsto hva kampen gjaldt.
Adgang til møtet har - utenom de som tilhØrer selve LandsledelSen (jfr. vedtektene) - alle som står inntegnet som medlemmer eller som har ydet bidrag til Forbundet. SUkle møtedeltagere har adgang til å delta i debatten, og Itlorslagsrett, mens det er bare Landsledelsens medlemmer som har stemmerett. Legitimasjon i form av medlemskort for 1958 eller bidragskvit.tering for samme år må forevises inngangSkontrOllen. Uten $k legitimasjon tilstedes de'r ikke adgang til møtet. '
rie, som 'Vi hadde mye glede av, samme- mann kunne i,kke begil\k under mNn av «Elgjakta i gripe (skjønt det gjorde han vel) øyer». Denne almenning er som hvorfor elgene i øyer 'var så vrank.jent en av landets beste elgtrak- ge, når han var ivegen. Han flytter sønnenfjell:;. ~ kraft av F01ke- tet derfor sin virksomhe~ i jakttirettens bestemmelse om at det den over til Hadeland, hvor elge-
A.L.
"""""'~'\II.'V\.""''V\.'V\.'"''
under hele okk!upasj onen med l:oven i hånden. Var ikke dette forredersk bistand, kunne umulig et medlemsskap i NS i og for seg være det. 4
Landsledelsens medlemmer vil motta særskilt innkalling. De Siom må bo på hotell, anbefales sikre seg plass snarest
mulig. Vel møtt.
FORBUNDET FOR SOSIAL OPPREISNING ANDERS HAFSKJOLD
formannn. påhviler okkupanten å holde den ne har ord for å være «snille og okkuperte stats bedrifter igang, t:>~ som krøtter f'o'r hunden. For hadde Rikskommissariatet over- sIkkerhets skyld forbød han all for Administrasjonsrådiet, tLltvun- jakt øst f'Or Hadelands almenninget seg jakten der. Det var ilt:ke ger og tok endog for å være helt
hØyesteirettsdommere mente deklorert i den grad f,or sine at alminnelig (passivt)· med- nasjonale fortjenester, at Kjøp Hedems beste
bra i denne kjøttnødens tld, byg- sikker almenningene vest for defolk burde ha sitt. Så bestemte Randsfjorden med! Her skullie
lemsskap ikk,e var straffbart, man ikke kan se hverken liksom en mengde norske jur- snippen eller skjortebrystet ister mener at det solidariske på dem når de er i selskap.
PrOlS,t A. E. Hedem: HisUoriefol'lfalskning og rettsskandale.
vedkommende tyske forstmester, det bli storjakt. Men nei, elgene erstatningsansvar er «en sær- Man skal væl'le ,oppmerksom Sand oppO'ave t'l eller hvem det nå v,ar, at tysker- på Hadeland visto seg å være like " b lOSS over ne skrulle ha: 7 dyr a:v en kvote vrange som i øyer. HVia nå. det norsk oppfinnelse» for å si- på at i uken etter foredraget folk som bØr ha den - og på 12 og bygdefolket 5. Det mot- kunne klamme aJV? tere pl'lolf. And en æ s. har tusen Vordende direktø- beløpet kr. ,3.00 + porto pr.
ADMlNISm rer, ingeniØ,rer, arkitekter o. brosjyre over giro 15028, For-s,atte man seg selvfølgelig og et- Olaf Holm. ' ASJONSRADETS t~r endel dikkedarier gikk tysker- TOTALE UPATALTE SA.MAR- a. s'krevet fra Trondhjem bundet" Boks 3214, 0810, Vi ne med på, at de skulle avvikle """""'''''''V\.'V\.'V\.'V\.~ BErn MED TYSKERNE hjem til sine foreldre og fore- ekspederer brosjyrene direkte . . kt t d satte og spurt om grunnen herfra. La denn~ brosjyre bli
sm Ja. og a hva, e kunne i IØ- uten- og innenlandske hIS' to- Ad,ministrasJ' onsråde, t, oPP,- t'l t lik ' , l a slike ti h Id l7Ii spredt· e hurtig som de fo-pet av den første halvdel av jakt- rikere, at de norsl$ skolebØ- ~ettet 4. juni 1940 e,t politisk . ng er o t sn,Jult. t 'd å k b d f 'k t t . . '. Professor Jion S kei e s tl'l- regående.
l en, sunne yg e Ol e akers u.tsagn om 'at Norge 9, polltlkiontor under Jonas Lie, int t'ø d d -------------~-det som ble igjen av de 12 dyr i april 1940 i erobringshensikt <d, po,1it1m, esSige anliggender, "'J'øer'egtsJ rent"tse IOdi"~"" om opp- Oslo Sti,l.fa,b,rikk den siste halvdel. Resultatet ble . . '" ' re ugy ge bestem-ble uprovosert 'og folkeretts- av pohtlsk karakter ... »Han meIs bl f rt' en _ 1 _ elg på tyskerne. De er e re ere .. Hundre- Inneh. AJ4I '1 LlJRDw
stridig overfal~ av Tyskland - har som iorppgave, å «formidle ..., , restereRde Ugi~; ".,' , , ' ~js av iuris~ .~~~~~-----..""",=
gryter. Ja, det fikk fanden fordi r g. P'-'de?~~ Samme s~rii' hart. "',, veren-B~OisO --han var dum o.s.v. litikerne - alle som en - med ske og det tyske sikkerhets- MED HENSYN TIL RETTS- Skyvestiger oljet ml cadi-
Sjefen for Fo,rstabteiIung (jeg utenriksminister Koht i spis- politi» i disse saker»_, I august 'merte beslag. Takst1ger av skal ikke nevne hans mvn) var sen den 8. april i Stortinget lforbØd Administrasj:området OPPGJØRETS FREMTIDS- jern, malertrapper og heisba-
var temmelg en;ge 0111,' «demonstrasjoner» på Kon- PERSPEKTIVER pAVlSTES re loftstrapper. ~""'"~ «Når vestmaktf:ne sf'ier at gens fØdselsdag. Den 11. sep- AT DET IKKE HADDE Il~GT /Df. 68 .881f, p.. 67 0'/11
trådte han som hØyesteretts- del bryt folkeretten fordi dei teinber satte Stortingtes Pre- KLARHET PA DET AVGJØR-dommer? vil vinne sig,er flor denne sa- sidentskap opp til dr. Dell::' END~ PUNKT: Ta.nnle"e
Hvorfor var NS-medlemmet 'me folkeretten, så er det lett briigge et brev: ... «Presi- ,Hvordan sml en bra borger M A H. T IN KJE L D A AS Olava straffverdig, når pro-I å sjå kva Slags luoral det er denskapet har ved undersø- idiotsikkert kunne vite hvorfess oren ikke var det? Det som her 1)1;1 nytta. Vpstmak- keIser i part,igruppene konsta- dan han skal kunne :opptre faktiske forh:G'!d er at man tene fØrer }~rigen inn på norsk tert at det er samstemmende korrekt under en ny okkupa
Hausteensgt. 2' Tlf. « 75 54 '
plikter «tjenester og ytelser» områdefordideimeineratd0~ vilje til samarbeid med de ty", sjon? Skal hele folket rØm- Annelile Parow til okkupasjonshærens behOV., dermed lettare skal vinne kri- ske myndig11eter. Forslag til me til utlandet. Hva tror foI- T~ Ingen av forholdene er straff- gen. Det er den greie saman- vedtak av Stortinget ... 2. Re- ki'~t nu? - Jo, du kan samar- T dh 1
g " N b'd od' ro n t) m bare, sannsynligvis' heller i,k-I bengen n~ed dette tiltal~l~t». Jenngen ygaardsvnld man el e sa mye u VII, til dobbelt Gisl Jo _ _ ke d.en sterkt dekorerte Ber- * ikke lenger godkj enne3 som forhØyede priser, bare du ikke e lln.Iorwgt. 5 V. La.cle gensskipsreders transport av Foredragsholderen doku- regjering. 3. Da Kongen e'r melder deg inn i noe a la NS. moen kirke - Voldsminde 200 GOO tonn sement til tysker- menterte bl. a. med hjelp av utenfor landets grenser, er Ti kriteriet på straffbarhet lå TANNLEGE M.AA:MOEN ne festningsbygging m.Cllt Eng- Undcrsøk·::lsesl.:ommiS,','ollens han ute av stand til å utøve ikke i bistandens omfang, HansteeMgt. 2 land på Vestlandet. Men arbeider, at ingen nazi-o in- sine forfat.ningsrettslige funk- men i den blotte besittelse av Telef.« 43 33 hvorfor da straffe Olava & Co. gen NS-eller komissarisk re- sjoner». Osv. osv. et medlemskort. for deres meninger? gjering lmnne - selvom man Det ble vedlagt en liste over F/.;EGJERINGEN MA IKKE ""''''''''''''''''''''''\1'-'\1'-'\1\01\1\0''''''''''
* arbeidet på overtid - overgå gOde nordmenn S:Jm av Presi- RøMME FRA FOLKET EN dOkumentasjonen ikke imøte-Ved sin ranke opptreden vi- i «bistand til lfienden>, visse dentskapet ble foreslått til GANG TIL gått. H.r.advokat Albert
ste disse studenteT og dB tre Osloherrer, Admin) .. ~trasjons.- riksråd. En pikant liste, da Foredragsholderen henstil- W i e s,e ne r !ladde et glim'debattant;er som st~ttet deres rådet, riksrådskfandidater, og det var minst 3 NS-medLem- te til Studentersamfundet i rende, innlegg :om at rettsoppsyn: skogsjef Fredrik von deri andre god e nordmenn s:~m mer med. gjøret ikke var best,emt av Trondhj em i et senere møte -Lippe, pr::;å'essor F'. B. Ording under kri!gen i Norge og etter- Administrasjonsrådet ned- eventuelt å debattere betime- rett men av krig. Sammen og lektor Jørgen Steen at på samarbeidet (i folkets 'in- med foredragsholderen redusatte et utvalg iedet aven av ligheten av å sende regjerin-JEms BjØrneboes ord i «under, teressfl)' med tyske'rne, diktert Oslos f. t. mest naSjonale ad- gen en reSOlusjon om ikke å serte Wiese.neT ogSå El v e-en hårdere himmel» ikke pas- av Haagerkonvensjonen O!?; rØmme landet ved en evp.ntu- r .um Sf. u 11m akt e n til den
I voltater, for å sørge for for- -
'S~r på dem: «Det eiendomme- skjebnens makt og veiledet trinnsrett for demobiliserte ell ny okkupasjon. lian hen- dlm.ensJon som pl"ofessor Ug~ v~dden :id Fransiska hØ- av tidligere r,egjeringsadvokat norske soldater til tyskarbeid, viste til K,f1ng Olavs forslag i I Sk:.le .fastslår, at den. har: en T~r .hJe~e l,. er a,t dokumen- Krist;en .Tol han s,s ens er- akkja. statsråd i TromsØ 7 juni 1940 re",Jertngs bemyndigelse i tasJon lkke blter på den. Det klærmger til Norges Industri- om at han kunne få bli hos hold til Gru~nlovens para-~g~det nye tideverv at forstan- forbund. Neppe en eneste ti- SAMARBEIDENDE ER DEKO- folket i nØdens time _ -en re- gra! 17, men mgen l'Iett til å t!,~perdØd. Bordet Ifanger me har noen Quisling ytet en RERT OVER SNIPPEN i gjeringslhestsentrale funk- sknve straffelover. ikle lenger~. slik bistand til tyskerne, som OVerhode er die nordmenn sjon. Taleren minnet om at Trondheim i september 1958.
* for eksempel storindustrien,som foresto slIke og lignende troskapspUkten er gjensidlig. Observatør. ~oredraget beviste gjennom nærings'live.t og NSB gjorde tiltak som antydet ovellif'or I de~ fØlgende dehatt ble JQIa Cl:JLMIb ,
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
Arbeidslivets organisasjoner J7~~-.i.~ -: *; ~. --~-:.- _-: (Forts fra s. 21)1. I At en slik Innsats fra NS- ~ ~ ~ tra/iem. Øf "F :-_
Fulgte så ledelsen en slik ledernes side ikke var uten -~ - . '7 ! j sr e" ~ -;-: e r . ? personlig risiko for dem selv mi:o' t W 11 t o fortelle sier seg uten videre. Tyskland SANNHETEN stor oppmerksomhet når det
dsen YI~~ed' r 1~: h:dde in sto oppe i en krig på liv og Det har vært megen begre- går ut over andre enn jØder
at « en nye e e~ - d 'd k l' ·kk. ,og negere. Dagbladets utrette&,en tillit nedenfra og heller ø og mennes e Ik v var I e deIse I den norske presse over r kh ts' I 'kik d kil-, l' h t fot rke meget verd på ba grunn av Imre Nagy som måtte late li Ige tys e ,som 1 e a s mgen mu Ig e or a sy. - ler seg~nevneverdig' fra Strei-sin prestisje ved å arbeide for milliontapene ved frontene og vet i l!ngarn og han er blitt chers jØdethets, fØrer naturmedlemmenes normale inter- i de tyske storbyers fosforhel- fremstIllet som en slags god ligvis med seg ubehagelige biesser som lønnsøkning, korte- vete. Enhver aksjon som kun- demokrat og fedrela~~venn. virkninger, fordi endel tomre arbeidstid osv. Slike saker ne om bare be fr y k t e s å Sannheten er naturlIgvIs og- hjernede personer tar sprøyvar ingen organisasjonsopp- utlØse uro innen arbeidslivet. så her en helt annen enn det tet for god fisk. Således ble gaver i et tyskokkupert land». var det en livsbetingelse for som står i avisene. Nagy var eD ung sveitser forleden over-
Hertil kan en naturligvis den tyske okkupasjonsmakt å sØnn aven forholdsvis rik falt på åpen gate fordi han fØrst og fremst bemerke at kvele i fØdselen ut_Li hensyn bonde og var låsesmed av pro- snakket tysk, noe de tre overdet ikke i noe land som fikk til de personer det måtte ram- fesjon. Under fØrste veirdens- fallsmenn og «gode nordsitt arbeidsliv berørt av ver- me. DirektØr Erlandsens brev krig gjorde han tjeneste~ i den menn» ikke likte. De tre tapdensklrigens totale krav var viser også hvor rede arbeids- Østerriksk-ungarske arme og re karer som gikk løs på den nevneverdige muligheter for giverne var til å utnytte sin ble tatt tilfange av russerne. ene, nøyet seg ikke med å sla. å få gjennomført krav om nØkkelstilling under denne Under revolusjonskrigen i ham l bakken, men fortsatte forkortet arbeidstid og IØnns- vanskelige krigssituaSjon. Russland kjempet l'ian på de å sparke ham mens han lå der Økninger. Det gjaldt naturlig- At NS-folkenes innsats ikke rØdes side. Da den bllootØrsti- hje1pelØs med brukket arm. vis for alle de krigførende nyttet noe er heller-ikke rik- ge Bela Kuhn grep makten i Et point flor Norge! stater å holde produksjonen Hg, 'og nedenstående lille be- Ungarn fulgte Nagy med ham * på topp og det var også uunn- retning gir et J{[art bilde både som en av hans medhjelpere. gåelig at levestandarden ble av det og av risikoen ved inn- Han vendte tilbake til 8{)vjet- VEL TAL'i' satt ned når krigens krav satsen. samveldet i 1929 et skritt forskulle dekk!e,s. Slike krav var Til å vareta de nOrSKe ar- an det "ungarske politi, og ble
It å i nis 'ons sovjettborD'er. t en periode et-
Den tyske oppfinner dr. Wernher Braun, som er blitt USA's fremste rakettekspert har vist at han ikke bare er
a s «ngen orga MJ - beideres interesser på de ty- >:>
er i n O e land som. ter siste verdenskrig var han oppgav » . ske anlegg, var det opprettet gikk inn 1 krigsøkonomien. et eget organ Norsk Frontfør- sjef for det røde hemmelige en stor vitenskapsmann, men Det var da heller ingen som ing, som fikk særlig stor be- politi i Ungarn. Han var hver- at han også har moralsk reissØkte å fremme slike krav i tydning fordi den norske le- ken ungarer eller patriot, ning. Under en middag som LO fØr Nasjonal Samling der var SS-S'turmbannifiihrer men sovjet-kommunist og ble gitt til hans ære, sa von overtok ledelsen av organisa- og hadde kjempet J)åØst- terrorisl. Braun bl. a. at selVlom han nå
sjonen. front~n. Underdl~ omsten- *, ~:~ ~W:i:! s::i~:1r ~: • digheter hadde han en viss SKE KARER «ville han alltid ære og elske
Men det var anØ-re oppga- autoritet som han også hen- BAR ' . d sitt tidlig" ere fedreland Tysk-ver som kunne lø,ses, og i fØr"'synslØst brukte til fordel for Det er ikke oare jøer som,
ste rekke gjaldt det da å for- de norske arbeidere. lmidler- blir overfalt i Oslo, selvom det Iand~.
* svare arbeidernes i,nteresser tid rakk! heITer ikke den naturligvis ikke veKker så overfor det prelSS arbeidsgi- fram i det lange lØp, ,og for- ----------------------verne utøvet på arbeldsvilkiå- holdene ble tilslutt så uholdrene i ly av den mg,sinnsats bare at noe måtte gjøres. Det den tyske okkupas~9:nsmakt ble, visstnok 1 januar 1944, forlangte av norsk hærings- søkt kontakt med LO og e'tog arbeidsliv. At denne opp- par tilgrensende organisasjogave ble iallfall forsØkt løst ner og så ble det arrangert v~er. dire~tØr Erla~ens ~n- et hemmelig møte mellom giveri for «kommunistiSk Vlrk- representanter fOr alle disse somhetJ» klart og utvetydi~. . organisasjoner. På møtet ble
jeg var. selv medlem a"v dennej oV,e, rv. eiet å la de innkalte arkom.ite. som representant for restere. LO, hvis fungerende ,formann Det utviKlet seg imidlertid jeg var på det tidspunkt, og til en debatt på bred front om og ellers var bl. a. naturligvis de påklagede forIiold og beretNorsk FrontfØringssjef med j tigelsenav aksjonen. Minister komiteen. - Lippestad som også. var inn-
Der reiste seg forø:r1g l der reist kritikk mot forholforbindelse ~ed okkiupasJonen dene bl. a. når d t 'aldt l _ nye arbeIdsoppgaver som . ' ~ ~J Øn LO ikke kunne vise fra seg. nmger, arbeidsvIlkar, brakDet gjaldt arbeidsforh)oldene keforhold, den automatiske på de tyske anlegg, hvortil forlengelse av arbefdsplikten, norske arbeidere ~ delvis var kosten, systemet med å holde
Den ble mottatt av QUisling, som viste stor forståelse for kravene, men Siam ikke kunne gi nevneverdig håp om at det var mulig å oppnå noe hOIS tyskerne.
* tvangsutskrevet. Det var kan- syke arbeidere tilbake som I mellomtiden hadde saskje der skoen trykket har- gidsler inntil de ble erstattet ken tatt en dramatisk vendest og der det var mest på- av andre, permisjonsnektelser ding, idet henvendelsen og krevet for arbeidernes orga- o.s.v. det stenografis.ke referat fra nLsasjoner å komme til hjelp. Det falt temmelig skarpe møtet var blitt l~jent av riks-
Det er naturligvi'3 heller uttalelser, og det ble opptatt komissariater, hvor den hadikke riktig at NS-ledelsen i stenografisk referat av møtet. de vakt stor oppmerksomhet LO ikke hadde noen tillit ne- En ble elLers enig om å rette og bl-e ansett som farlig. En denfra. Bare sitatet foran fra ennenvendelse til Quisling i rekke av mfjtetieltagerne, «Fri Fagbevegelse» viser det- sakens anledning, og at møte- deriblant hele komiteen fikk
,te, Of!, fjaskoen i utmeldelses- deltagerne skulle stille sine il~mkallelse til å møte i Storaksjonen er også et bevi,s i plasser til disposisjon hvis det tinget. Hele opplegget minnet samme retning! Det kan el- ikKe -ble en forandring. Dette sterkt om innkallelsen av lers nevnes at det under var naturligvis en ytterst ri- foreningsformennene li 1941, landsmØter og lignende i de sikaoel'historie, idet det ga bare i enda mere alvorlige og pnkeIte forbund vnr et meget, ~kkur:la:J0~smakten anled - pompØse former. Det var stort kordialt samarbeid mellom nmg til a behandle saken. fremmØte av tyske embetsNS-lederne og de fritt valgte som en streikeaksjon. I menn· og hØyere offiserer i
utsending-er, 00: det ble direk- Det ble valgt en komite på uniform, og bevepnete vakter te gitt uttrykk for takknem- fem mann til å arbeide videre st:> oppstillet ved dØrene. lighet for innsatsen. med saken og til å forelegge Rikskommissar Terboven ut-
* ?renvendeisen for Quisling. talte straks at hun hadde
kalt, ga under denne sin fulle støtte til de krav som var reist og istedenfor arrestasjonen endte så møtet med at Terboven hadde lovet å foreta en rekke forbedringer, bl. a. skul},e alle syke arbeidere straks hj emsendes.
Det var. også dette Irl,Ølte som ga foranledningen til at barnetrygden ble inn,rørt i Norge i så å si nØyaktig samme from som vi har denfremdeles. Jeg satt selv i det utvalg som utarbeidet statuttene. Hensikten med barnetrygden var dengang fØrst og fremst den at en fikk gitt et slags lØnnstillegg til de med størst forSØrgelseSbyrde uten direkte å komme i konflikt med den lØnnsstopp som tyskerne hadd<~ aeKretert i. alle de besatte områder.
Det var altså mulig å oppnån o e og det ble ogSå oppnådd noe trass i den temmelig 'tvfisomme rolle Norsk Arheidsgiverforening spilte.
Siegfried.
NYDELIGE KUNSTSKJØNNERE
letpar kroniker i Aftenposten har leserne fått hØre om. hvor ilde det gikk med Berlinermuseene under krigen. Naturligvis har vestmaKtene oppfØrt seg prikkfritt i denne henseende, mens bolSJevikene ikke har vært fum så bra. Vi kan supplere dette med en melding fra Bremen, som. ikke har vært besatt av russerne. Der har en nå fun-net igjen et Renoir-bilde som simpelthen ble stjålet i 195-1 - hvorledes nå dette kunne foregå under kunstvennenes beskyttelse. Det tilfØYes ellers i meldingen at det våren 1945 gikk tapt ved plyndring bilder og grafikker til en verdi av 9 millioner DM. Senere har man kalt det at bildene «er kommet bort» under «be-frieIsen».
* MAOS SPILL
Det er naturligvis ingen som tror at Mao og Krusjtsjov virkelig Ønsker en krig om Formosa.' En annen s!tk er det at Chiang-Kai-shek ser en slik krig som sin eneste sjanse' og at det synes å være sterke og farlige krefter i UiSA som satser på å provosere frem en krig med Klna som «angriper», slik oberst Bundlo pekte på 1 sin 1nteressante artlk-keI i forrige nummer. MaloS og Krusjtsjovs, hensikt med den aksj on som er innledet mot kystØyene er kort og godt å bruke den til å tvinge det rØde Kina inn i FN - hvor det forØvrig neppe kan gjøre noen ,skade.
FOLK OG LAND llk8pedUQon og b.ue: KienchOWl'l1. 5, 0.10
Telefon 8'7 '18 H Boks 3214,
Abonnementqxiaer: Kr. 25,- :pr. Ar, kr. 12,50 pr. halvlr. SVerige 08 Danmark: kr. »,00 pr. Ar, kr. 14,150 pr. halvAr. Utlandet for ØV11g: tro 33,00 pr. Ar, kr. 16,50 pr. halm. I nø;vtralt omslag kr. 36,00 pr. Ar, kr.
17,50 pr. halm. ~Ø5øre
32 Øre pr. m.UUmeter over en IIPBlte.
Bruk ~. lM1O. Utgiver A/L Folk o, Land
~ 0aI0
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
SNO
