\ i

H~r'r Kri3t.ian \ol

rl'.~twnvn. 79 Ska-rei . \

Løssal!' 40 øre. "

Ul'l ev&. l,-Hageby. Nr. 11 - 6~ årg.

Fredag 21. mars 1952. 1«(8, Mab Kommet ut l Kl'isUansund J.\j. - POl:ltaurel:lse Ookl:> 41. - Kuntur :

. .'!edre Enggate 20 Il. - Abonnementspris kr. 16,- . pr. år, lØBSalgsp'ris A ri ,. O 32 pr m/m. - Fåes i KIoskene hver lørdag. 40 øl't.. - nnonsep s .. r... .

«Det er. skammelig at jea ikke kan stole o pa en statsavokats ord)~, • sier

thurchill var år­saken til at kong Baudouin ikke del­

Har s em tok i køng Georgs

Advokat Bendixen og Alex advokatens opptreden - og og at fengslingen er skjedd

Do re n fe Id t lot ham arr es ter e -og r~"---'·_·'· __ · __ ·""·'···'~··~"·'_·'I la ham inn på fengselssykehuset! iThorsrudsaken I

stats- g ~ - Kåre Norum - i Lange protesterte hevdet på søkt

at det ·er grunnlag

nlot gjort urett

~ il æ

i . /,;aar . lærerne lest de numre av Norsk Sknle- ! H arsem har under sa!iens gang flere ganger slått på at han ikke var

frisk, og ba om en hvilepause, som er blitt avslått lMder henvisning tu .denne saks svære engagements, som nå ikke lmn avbrytes. Det er i skrivende stlmd søndag 16. mars 80 vitner fra hele landet som må inn­kalles. Det er klart at statsadvokaten og lagmann LlMde har betenkelig'­heter ved ytterligere å forrykke den oppsatte timeplan.

Ef: blad som vi har henvist til? i ~ æ

I,~!tærerstanden søker vel sannheten? I li "'.. . 1II11111111111111111111111111NIEIIEllllllllllllllllllilltili ill111lr:. ~i'illlillllllllllll~IIIIII.!I!I!illll[111111111ll

_J har i nr. 9 og 10 av «8. Mai» Lærerlag. At dette nokså vesentlige W. d k t ble sent fremgår av føl-De tre tiltalte har jo søkt denne

holmgang for å få visse spørsmål of­fentlig belyst! Det dreier seg om over grep og ulovligheter i «landssvik»­oppgjøret som spenner over hele ska­laen. Av dette rike register har påta­lemyndigheten utsortert noen ganske få saker, som den mener vil gå de til talte imot. Men ikke nok med det; i statsadvokatens innledningsforedrag søkte han på forhånd å avsvekke de vitner som tiltalte skulle føre til sitt forsvar. Slikt kan infisere lagrettens uhildethet og skremme vitner fra å mø te i retten, eller fra å uttale seg i dis­favør av riksadvokatens partsfrem _ stilling i Stortingsmelding 64, som. sy nes å ville trøste almenheten med at det bare er en skare av bitre «lands­svikere» som støtter angrepene på oppgjøret! !

Påtalemyndigheten synes il. glem ml" at det snart bare er den som

forsvarer «oppg.jøret». Det er snart bare hl'rrene Gun­

dersen, Aulie og Dorenfeldt som ik­ke k.fenner den fundamentale for­skjell mellom krlgslorrederi, d.v.s. rettsstridig bistand tu fienden, og folkerettslig samarbeid med beset­telsesmakten.

* Statsadvokaten synes å tro at Har­

sem vil unndra seg videre rettsfor _ handlinger nå. - Statsadvokaten ut­talte forleden: Jeg må igjen få pre­sisereat det gjøres forsøk fra tiltal­tes side på å trenere saken. Hvis ikke Barsem slutter med slike forsøk kan det bU spørsmål om å benytte andre midler mot ham. Jeg tenker på «be­visste forsøk på å trenere rettsfor _ han.dUngene» •• ~(

Men Harsems helbredstils . and tok I ... ,.ikl!:t;~ensyn til denne trus el.' Tors­~,"'tb~. . det f.:l"O for limgeb\'tendelse.;

Har . gikk tilsengs. Fredag den 14 . . __ ~_ ._ _ _. ___ • • _ a_ _ ~_

tiltrådte Dr. Herseths votum at Har­sem fortiden ikke kunne møte i ret­ten. Politilægen hadde beordret en auromysin-kur, og mente at Harsem kunne møte i retten om et par dager.

Vi går ut fra at statsadvokaten øye­blikkelig setter ham på frifot.

Vår rettsstat er neppe interesse"t å forsere HARSEM inn i fengsel ak­kurat nå, mens han kjemper ut denne sin svære sak ved lagmannsretten. _ Det vil vekke en for det offentlig@ skadelig oppsikt og være en stygg uridderlighet mot den tiltalte, som selvsagt er interessert å få sin sak fremmet så raskt som mulig. Harsem er en strid mann. Men at han har me get å fare med er åpenbart. Han er opprørt over enkelte presseorganers referater, og lar seg altfor lett opp- O irre av statsadvokaten. I dette hans 2200 nye omtalte sykdomskasus skal Arbeider­bladet og Morgenposten roses for si­ne riktige referater. Morgenbladets omtale av denne .store sak har hittil

sovjetAy i 1951

vært besynderlig.

I rettsmøtet . mandag tilbake kalte Harsem sine beskyldnin­germot de tre dommere som han hadde hevdet hadde brudt

Etter undersøkelser som det ame­ril{anske magasin «Aviation Age» har foretatt, produserte Sovjet i 1951 22,000 fly. (10700 jag~re, 3060 lette eller mellomstore oombefly og store bombefly). Bladet skriver at Sovjet nå har 85 fly- og 28 flymotor fabrikker til sin rådighet.

:. . "'dItår . tatt 'utdrag av artikler som o umen . ., d _ I!!!r. stått i~orsk Skuleblad om gende sknvelse, som VI SIterer or ~rsrudsa.ken, og vi har bedt læ- rett: I ...... e i dette . Jan. '. d om å lese selv! «GRANSKNINGSNEMNDA ' ver rettenkende kvinne og maDJl ' .. da kunn tr kk In e slutt Norges Lærerlag.

. e e ese egn '. Notodden 18. 3. 1946. er - uten at vi behøver å kom

.• ,~~, ter~_ ' . ' Herr skoleinspektør Thorsrud,

Vf··.Skal fortsette· med vår dokumen Porsgrunn. d i tas1 '. , og nå gA.r vi tn dagspressen. . Norges Lærerlag har satt ne e

D' . norsJte lærer - vil du Skaffe nemnd til å granske medlemmenes dig :l;>orsgnmd Dagblad nr. 69 for fre forhold i krigstida. Her i Agder. er dag,"~22. mars 1946. Vil du lese det det min oppgave å gjøre forarbeIdet sO~lltår på side 3. Forat ingen skal - samle inn de opplysninger som behMve å lete. så lenge etter det vi sik trengs. ter :~n, siterer vi nedenstående over- I arkivet i N. L. ligger den utgrei­skrlt på det inserat· vi ber Norges inga om Deres forhold, som De send-lærde studere: te lærer Schau. Den er sikkert uttøm-

. , mende nok, men skulle De ønske ~ «p.;rsgrunus skolestyre uttaler sin supplere den, _ kan det . sendes til

u-folbeholdne anerkjennelse over deu måt$'\ hvorpå skoleinspektøren holdt m~~g vedlegger et eks. av det spør­tysk' og NS-Inbflytelse borte fra sko- reskjerna N. L. nytter til orientering. len»~, Vyrdsamt

VtJ:.,ber lærerne være oppmerksom- JOHS. FLÅTERUD.» me ~å tidspunktet for skolestyrets . ) behlQi.dling av skoleinspektør Thors- (SIgn. ruds! forhold.

SI ber v~ den sannhetssøkende nor ske 'lærer Om å kreve avskrift av den utret!ning skoleinspektør Thorsrud tldllJ på vinteren 1946 sendte Norges

* Vi fortsetter i et senere nummer.

Vi vil også spørre om Gransklngs­nemnda satte lyskasteren på re-' daktør Kåre Norum?

.1/

2Jf.ff~:e:e~ex?1~ Enn ord -i sir,", b I O ~ k sa m tid i g Lange sterkt imot statsadvo - " kat Dorenfeldts opptreden mot Ali Harsem. Begge hevdet, at det MED A D KT EN" er urett. å. f.engSl~., Hars. em men .. s .. f. .' - r: f l F t~tt norJ:sk saken .,ågår, 1\keSå hevdet de .. _ , .. , " ,., ._._ ........ ,t("_ ..... !:._~.~ .. ''''''.''.'' .... t •• , •• - ... o.r _ _ _ ~. . at'fen,slngen rer skjedd pi . _ SØkt I!'runnlal!'.\ !P'_ ---------- I

begravelse.

CHURCHILL

Midt lMder den engelske begravel­ses- og kronlngsvirak, kom det..

som lyn fra klar himmel at den belgiske konge, Baudouln nektet å reise til London for å delta. i Kong Georgs begravelse. De øvrige kon~ gelige fra. Europa. samt presidenter krigsmInistre og andre av samme slaget for som trekkfuglen over til London.

Den belgiske Konges offisielle unnskyldning var noe med hoffreg­lementet, og dermed ble den virke­lige grunn ikke kjent. Imidlertid er det nå sivet ut, at den virkelige år­sak til at Kongen ikke reiste var at han ikke ville møte ChurchUL Og dette skyldes igjen at Churchill i sine krigserindringer har omtalt Kong Leopold på en meget ond­skapsfull og sjikanøs måte for hans holdning under krigen i 1940.

Da. engelslanennene sommeren 1940 var på vill og panisk flukt hjemover - etterat de knapt ha.dde stiftet kjenskap med tysker­ne - og franskmennene tatt tu med samme kappløp, så Kong Leopold, at han var blitt stående alene og han og hans hær var forrådt av de stortalende englendere. For å spa.­re ytterligere blodsutgydelse fant Kongen det best å kapitulere -hvilket også var den eneste forsvar lige handling han kunne gjøre i en slik situasjon. Men den store Chur­chill - som selvsagt mente at det beste for engelskmennene var å

JlJerp-..ned baktnden mot tysker-ne, tO den siste ,belgier, fransk­mann og holleødeJ) var la.ldt, tOga aldri Itong Leopold~ Og da den sto­re Churchill kom med sIDe erlnd-

I r

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

det bli spørsmål om å benytte andre midler mot ham. Jeg tenker på «be­visste forsøk på å trenere re~sfor­handlingene» •.

Lange sterkt imot statsadvo -I .. • I •• V I ..... VI" N I V I' I' kat Dorenfeldts opptreden mot l ::;~!:'~i:1:::':!: MED A ~ P.~ ,KT,E ,N ? at fengslngen (~r skjedd på (

,,"" I ..... ..,. • ~

F ort~att nordisk "- .' I'

...... ev uu<,uu.aU.l.E; .... 0.1.1 nuuu,v SJu,-" I ta&

slik situasjon. Men den store Chur­chill - som selvsagt mente at det beste for engelskmennene var it

_JijeqtJIIiIIIHD.ed bakenden mot tysker-_ - Mep. Harsems helbredstilstand tok il~ke. 'lI,ensyn til df)nne trus~el.· Tors­~tV8;r'det tu."c ·fol' lungeb~tendelse:, Har~em gikk tilsengs. Fredag den 14. mars la advokat Leif Bendixen fram en lægeerklæring fra den \ kjente lungespesialist Dr. storm nerset gående ut på at det kunne være fare på ferde og at

SØkt grunnlag. Til slutt erklærte Harsem:

«Det er skammelig at jeg ikke kan stole på en statsadvokats

Ønsker svenskene et intimere uten­

samarbeide

og britisk motstand

ne, tll den siste belgier, fransk­mann ,og hollende~ var taldt, tilga aldri Kong LeopØl4, Og ela den sto­re Churchill kom, med sine erind­ringer søkte han. å gi Kong Leo· pold «fanden me.d' .:1esk på. '

Samtlige konfmanderende belgi­ske generaler som var med den gang, fikk rede på Churchills bak­holdsangrep på leres tapre Konge, anmodet Churchill skriftlig om å trekke beskyldningene tUbake

«Harsems almentilstand gjør det Ik keforsvarllg å fremstllie ham i ret­teD».

ord». mot Europa-tanken rikspolitisk og mili~ært

rned den vestlige verden? Retten besluttet så, at fungerende

poIitilæge Sandbu og overkonstabel Deberitz skUlle dra hjem til general­konsul Harsem i Sørkedalsveien 93. _ Politiet underrettet statsadvokten om Q.t man ikke ville at Harsem skulle møte i retten og

statsadvokat Dorenfeldt utstedte da arrestordre på Harsem og som ble overført tll fengslet til soning av de S mndr. som gjenstår av hans <dandssvik»-straff. I fengslet, sa statsadvokaten, da

retten ble satt igjen, vil en sørge for at Harsem får den medisinske behand Ung som er nødvendig for at han for­test mulig kan bli istand til å møte her i retten, så saken kan fortsette.

Orqanist med lortid B efolkningen i en l:ten landsby i

nærheten av Aarhus i Danmark fikk for to år siden en ny organist som de etterhvert ble svært tilfreds med. Han virket svært sympatisk, var begavet og musikalsk, men hadde en feil som han ikke kunne noe for: han var «blitt stum under krigem> Ved et tilfelle viste det seg imidler­tid at organisten ikke ville snakke for ikke å røpe seg. Han var nemlig tysker og var tidligere ved gestapo i Ki:ibenhavn, og forsøkte på denne måte å skjule seg. Avisene skrek selv

London mener at et slikt I{ompromis skal være mulig ved litt smidighet og fantasi

London: Privat til «8. Mah>.

Det svenske kongepars offisielle besøk i Oslo var mer enn en høflighetsvisitt til et ' nabo land, sier man i diplomatiske

kretser i I,ondon. Det var en svensk manifestasjon av ønsket om å oppta et intimere utenrIkspolitisk og militært samarbeide med den vestlige verden, hvis repre sentant Norge er på den skandi­naviske halvøy.

Politilægen ble avhørt av lagman­nen og meddelte at Harsems tempe­ratur ved målingen viste 36,7. Hans blodtrykk var også normalt. Respi­rasjonen var hørbar og han konsta­terte bronkittlyder over lungene og

sagt over seg, men det ble ikke reist Tiltross for at man i svenske noen sak mot mannen. Han ble gan-

uten å oppgi sin tradisjonelle nøytralitetslinje uttales det i Lon don, var å innlede et teknisk­militært samarbeide med Norge og Danmark, uten politi1:ke bin­dinger av noen art. Sverige kun­ne f. eks. standardisere sine vå­pen i samsvar med de våpen som Norge og Danmark etterhvert anskaffer seg. Ennvidere kunne Sverige på sin side levere visse våpentyper av sin produksjon til Norge og Danmark, eller i all! fall Norge, på kommersiell basis.

ske enkelt sendt over grensen, ned- politiske kretser ved enhver an-lesset med pakker som en takknem- ledning - og også under konge­lig landsbybefolkning sendte med besøket i Oslo - fremhever at ham. Sverige og Norge går hver sin

Spania beskylder London og Paris for å forsøke å holde Madrid

og Bonn utenfor det vesteuropeiske samarbeide

Av dollars frykt for o a miste Madrid: Priva til «8. Mai». stand. I innviede spanske kretser ut-! I tales, at dette kan bli av avgjørende

L edende spanske aviser har i de si- betydning for det vest6uropeLke kon-ste dager rettet voldsomme be- tinent i tilfelle av ~t overraskende

skyldninger mot England og Frank overfall fra øst. Ved et slikt overfall rike for forsøk på å holde Spania vil alle vesteuropeiske styrker i all og Vest-Tyskland utenfor det vest- hast måtte bringes i sikke~het bak europeiske samarbeide av frykt for Pyreneerne og bak .d~n:le skJerm av­å miste dollars som ellers finner vente de flybårne dIVISJoner fra USA veien fram til Lond( il og Paris. og Canada, som vil bli sendt ~ver i Disse beskyldninger er avinteres- et tempo soI? .man ennå. ald:-l har

se, fordi de synes å gi uttrykk for sett. maken til l verdenshIstorIen. det spanske- utenriksdepartements DIsse spanske forlydender stem­oppfatning og fordi de fremkommer mer forøvrig overens med tidligere bare noen få uker før en amerikansk offentliggjorte meldinger angående delegasjon kommer til Madrid for å den øverste amerikanske krigsledel­innlede de endelige forhandlinger om ses syn på forsvaret av Vest-Eu.ropa. en spansk-amerikansk militærallian- Dette syn har vært resymert shk at se. Vest-Europas endelige frigjøring fra

Det er nå helt på det rene at en overfallsmenn fra øst, skal skje ved amerikansk delegasjon med de første at den vestlige verden umiddelbart 10 millioner dollars i lommen kan etter overfallet biter seg fast ventes til Madrid i slutten av mars på den pyreneiske halvøy, i Eng-eller i begynnelsen av april for å for land og på den skandinaviske halv handle med general Franco om ame- øy, hvorfra konsentriske støt vil rikansk bruk av sFanske havner, fly- bli rettet mot de østlige okkupa-plasser, jernbaner og veier til mili- sjonstropper på Kontinentet. tære formål. Den amerikanske delegasjon som

Det forlyder at amerikanerne vil i nær fremtid ventes til Madrid, skal legge meget stor vekt på å moderni- ledes aven sivil, antagelig en repre­sere det spanske jernbane- og vei- sentant for utenriksdepartementet, nett, slik at samferdselsmidlene til men vil ellers bestå av militære og av enhver tid kap holdes 1 tipp-topp representanter for ;Mutual Security.

utenrikspolitiske vei, har man i E'tockholm en levende forståelse av at Sverige bØr markere at det tilhØrer den vestlige verden. Det er endog spØrsmål om det på en eller annen måte kan fim:..es et slags kompromis som gjør det mulig for Sverige å komme inn i den vestlige verdens militære feI lesskap så å si gjennom en bak­dØr. I London tror man at et slikt kompromis skal være mulig ved litt smidighet og fantasi.

En vei som Sverige kunne gå

To års militærtjeneste?

Det tilfØyes i London at det på lengere sikt intet skulle være til hinder for at også Finnland slut­ter seg til denne rent tekniske svenske linj e.

SpHnia kommer! Ved kong Georges begravelse lot

Franco seg representere ikke bare av sin utenriksminister Martin Artajo, men også av sjefene for de tre våpen

Det er betingelsen for en effek- arter. To av dem ble igjen i London tiv flåte, sier AtIant-admiralen. for å. føre forhandlinger med britislee

offiserer. Marshall Montgomery har Øverstkommanderende for A - i denne forbindelse bedt om å få av­

paktens flåtestyrker i Atlanterha- legge et besøk i de spanske forsvars­vet, admiral Lynde McCormick, verker i Pyreneerne og har fått til­har under sitt besøk i Bruxelles, lateise til det. understreket nødvendigheten av, at CaudiIloens bror, Nicolas Franco, det innføres to-årig militærtjene- forsøkte under Lisboakonferansen å ste i A-paktlandene. forberede en tilnærmelse til den kon-

Uten to års tjeneste er det helt servative engelske regjering og Chur umulig å skape en effektiv flåte, chill har allerede tidligere omtalt erklærte han straks før han. fløy Franco som «That Christian Gentle­til Lisboa på sin europeiske rund- man. reise. Utenriksminister Acheson opplyser . I at USA med det første vil oppta for-

handlinger med Spani.. om bruk av Administration. Den ny-utnevnte ame militære støttepunkter på spansk ter rikanske ambassadør i Madrid, Lin- ritorium. De formelle forhandlinger coln MacVeagh, har i disse dager opp vil finne sted i Madrid, når den nye hold seg i Washington for å være med amerikanske ambassadør, Lincoln i utarbeidelsen av den amerikanske MacVeagh, har tiltrådt 23. mars. Ge­politikk overfor Spania. Han reiser neral Kissner fra det amerikanske over til Madrid i de nærmeste dager. luftvåpe.l vil bli sjef for den i-å.dgi-

vende mUitærdelegasjon.

Paris: Privat til «8. Mai».

I begynnelsen av mars ble det holdt et konstituerende Møte i Bievres

ved Paris av Komiteen for det Eu­ropeiske Ungdomsfelttog, Represen tant~ _ for 14 vesteuropeiske land var tilstede. Det ble I1tal"beidet en plan som tar sikte på å vinne Eu­ropas ungdom for tanken om et samlet Europa. Europabevegelspn hadJe utpekt syv medlemmer av eksekutivkomiteen, (le øvrige syv ble valgt på møtet, nemlig repre· sentanter for Østerrike, Nederla-,.d, England, Danmark, Italia, Belgia og Vest-Tyskland. Alle politiske retninger, bortsett fra kommunis -men, var representert.

Det viste seg også på dette møte at Englands og de nor1iske lands representanter var i oppe Jisjon. Så snart den europeiske ide skal tas ut av sin teoretiske ramme og gjen nomføres i praksis, stemmer en­gelskmennene og de nordiske land 1

.. mot. Etter engelsk ønske måtte man forandre uttr:rkket «europeisk samling» til «bedre europeisl~ for­ståelse».

Paris ler Noen humorister i Paris har i det

siste drevet og klistret plaka­ter rundt om i byen med det vel­kjente kommunistslagord «Løslat Thorez».

Det morsomme ved dette er at kommunistene har det tvært tra­velt med å rive ned eller male over

da de var grunnløse, ondsk9i'sfulle og umenn::lskelig sjikanøs, men Churchill følte seg så ovenpå -, at han druknet sin samvittighet i de daglige pjoltere - og han verdiget ikke å svare de belgiske generaler.

Finn Hodt best l Finnland

Omtales ikke i Aftenposten og Morgenbladet.

FINN HODT vant de ".internasjo­nale skøyteløp i Finnland. Han ble nr. 1 på 500 og 1500 meter, og tet­plasering i 3000 og 5000 meter. -Han slo de store norske olympia­deltakere - nordmennene Haugli,

, Helgesen og Stene. .• •. .• .. .• Hodts strålende seier er et nytt

slag for den norske olymplakomlte, som vraket ham på politisk basis. Hans seier ble ikke nevnt i Aften­postens og IY.:orgenbladets morgen­nummer. Saken er kompromiteren­de for P. Chr. Andersen og Finn

Amunnsen.

disse plakatene. Hvorfor? Thorez, lederen av det franske

kommunistparti, sitter ikke i noe fransk fengsel. Nei, langt ifra. For nesten to år side:.t dro han til Moskva «for sin helbred» ,- og han er enda ikke kommet tilbake.

Kartet viser endel av de russiske V-bombeaser. Og Kolber;:r ligger i brennpunket for det store nett av baser som russerne har anlagt

for dette våpen. Den vest-tyske industri som nå helt er omlagt til rustningsformål

for' A-paktforsvaret anser man for et av de første mål russerne kom­mer til å beskyte. At denne antakelse medfører riktighet, viser at russerne i de siste uker har drevet en iherdig innskytning av V-bom­ber mot Ruhrområdet.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Redaktør !<'orretningsfører Arvid B. Arntzen Pet B.vendbø

Utgitt av lnteressentskapet 8. Mal

Folket og dets styre En lløyt ansett britisk parlamentariker, comman·

der St. King-Hall, som vil være kjent fra sine krigshistoriske beretninger, har besøkt Oslo og htw i et møte i Den norske interparlamentariske grup­pe holdt foredrag om bedre kontakt mellom parla­mentet og folket. Dette foredrag synes å ha vært lite påaktet tiltross for at det beskjeftiger seg med fundamentale spØrsmål. Og det kan vel ha sine år-

. saker. Det fortjener imidlertid å bli kjent, fordi det rører ved et punkt i folkestyret, som vi-alene­

vite-mennene kanskje synes er litt for påtrengende. J England, forteller commander st. King-Hall, ble det for 8 år

siden stiftet en organisasjon, Hansard Society, som skulle ha til oppgave å skape en bedre kontakt mellom parlamentet og folket. Denne organisasjon har etterhvert utvidet sin virksomhet til andre land og har i dag medlemmer i en rekke stater, deriblant Vest-TySk land. Navnet Bansard SOCiety er en arv fra det firma, som i årene 1803- ·1911 drev referentvirksomheten i det engelske parlament som et privat foretf4,gende. Etter den tid har parlamentet selv utgitt sine referater slik som vi har det med vårt stadig forsinkede Stortings­tiden~e. 1 dag er Hansard Society en helt privat organisasjon som drives på frivillig basis. Dens for mål er å spre kunnskap om det engelske parlament ved å gjøre dets forhandlinger bedre kjent blant almenheten. Den har gitt ut en bok om parlamentet, trykt på 7 språk, og den gir ut et kvartalsskrift som på nøytralt grunnlag be­handler parlamentarismen i de forskjellige land.

Commander St. King-Hall mente, at det burde dannes en slik gruppe ogSå her i landet og anbefalte at det ble oppnevnt et utvalg med deltakere fra alle de politiske partier til å ta seg av saken. Det­te utvalg burde søke samarbeide med Universitetet, pressen m. v.

n~tte ~l' hva vi vet om dette møte, som ble ledet av formannen i Den norske parlamentariske gruppe, stortingspres. Natvig-Peder sen. Han og det parti, som han tilhØrer, har kanskje ikke så meget bruk for en slik organisasjon, for de har sin egen, fortrinlip,'e opp­lysningsorganisasjon som kunne være et eksempel for alle de andre politiske partier. Folkets kårne - i hvert fall til høyre for A-partiet - er tilbØyelig til å tenke på sine velgere bare når stortingsvalget nærmer seg, og forØvrig er disse velgere henvist til å skaffe seg kunnskap om Stortinget og dets arbeide gjennom de - akk så mangelfulle - avisreferater, som drukner i mengden av sport og idrett. Her bØr det bli en forandring, hvis folkestyret skal kunne bli mere enn et slagord til bruk ved festlige anledninger. Det er ikke vår mening at de kjempemessige hauger av stortings­dokumenter skal spredes for alt folket, men det må bli lettere for alle til å skaffe seg for en billig penge både veiledning i styre og stelLog oversikt over det som virkelig foregår. Og det bør skje i en lettfattelig form. Vi vil minne om forfatteren, som hver dag leste opp for sin hushjelp, det som han hadde skrevet. Forsto hun det ikke, så rev han det i stykker og skrev påny.

Slik som det er med Stortingets forh ~,ndlinger er det også med landets lover. Hva vet folk f. eks. om forandringene istraffelovenE: kap. 8 og 9 vedtatt 15. 12. 50? Hva vet folk om beredskanslovene. som jo griper inn i alles liv og levned, om noe røyner på? Vi kan fortsette denne spØrsmålsrekke nær sagt i det uendelige og svarene vil bli negative.,;

Her er det et stort.f~t å arbeide på. Samtids samfunnskunn­skap er mer verd enn sportsrekor der og bØr bli allemanns eie, den er nØdvendig~or utbygging av et virke~ folkestyre. St,ate~ styre og Stortingets virksomhet bØr gå inn i alles bevissthet sOfll noe selv­følgelig. Og lovene må bli kjent ikke bare for jurister, men f~r. he~e

8. MAI Fredag 21. mars 1952

LAGMANNEN. IDe norske demo-\ I<rater er kommet

i fint selskap Peter Harsem var opp­

rørt da han forlot rettssa­len igår, etter at lagmanu Lunde hadde klubbet ham så ettertrykkelig ned at dommerklubbell gikk i sty~

ker og trillet over gulvet i rettssalen.

(Dagbladet 5. mars.)

Han (lagmann Lunde) lar heller ikke Harsem dure fram som han viI, og hvis tiltalte ikke øyeblikkelig ret ter seg etter lagmannen, flerres lufta av et mektii - Ti stille! (Samme presseorgan 6.·3.)

I min studenttid var jeg ofte som tilhØrer i Eidsivating

lLgmannsrett. Dengang var det Olaf Salomonsen som var lag­mann. Han var da en gamm!'!l mann, oppimot de sytti. Elan var lite for øyet den gamle lag­mann. Liten, mager og gråhåret stemmen var lav og nær~est hes. Ved fØrste øyekast kl~nf' man lett forledes til å ta ham for bortimot en tusling.

Salomo!1sen forenet på en fremragende måte tankens klar het med sinnets ro.

I 1913 ga han ut en kommen­tar til straffenrosessloven. Dette arbeidet er blitt standardverket i vår straffeprosess. Den ungf' student, den nybakte dommer­fullmektig, den aldrende Og' ær­verdiJre høyesterettsdommer, al­le rådfØrer de seg med Sa1m'llon sen. Hva SIreie var for sivilt)to­se,,<::~n, hva Gielsvik val' for tl'"'O''' retten, det var Salomonsen for "traffp.nrosessen.

Salomnnsens rettsbelæringer var perler av fol1roHg jus. I hans munn ble selv O" v~mskp.liCJ1:lt.e

inridiilke spØrsmål enkle og lett­fattelige.

Om det var steget en engel ned fra himmelen Og' forkynnt for det n01's~p f'llk, at tys,!<prne ville overfalle' dpt <'len 9ap. april 1940. og lf: den ~1\:kaltp WeserUbung va.r et Kamuflert fo~ta­"'ende med form!\! å forberede et an­<;rep på Norge ville neppp m~O'p

"lordmenn ha trodd ham og ,111''' minst vårt «forutseende» utenriks­'ltvre. der som bek;ent hadoe fo"""1,,-· tpt all forutspenhet i dette land. Rpnt. 'lbiektivt sett hø>:es jo dette oVf'rm!\· te usannsvnlig ut. mpn da Vi }"lflwrt '1.1 det mest usannsynlige ofte k~,n vw "I' det mest saTlM'rnlige o~ det-Iso~ "-ender, må det ikke "jenta seg. At "loe som er mulig blir 3att hplt 11\ av - • ~. • ________ M __ ~ ______ ":'.f_ "I\'f.l? \ e,.._

Man hadde ikke vært ofte i I mannens høye verdighet, ikke rettssalen fØr man ble slått avl et redskap til frembringelse av hvor fullstendig den lille, grå· støy. Under selve -'rhandlingene hårede mannen behersket saks- brukte han klubben ytterst sjel· behandlingen med sin personlig den og da bare med et lett dunk. het. Hans ledelse av forhandlin- Men den 4. mars 1952 ble dom­gene var med rette ansett for å metklubben, lagmann Salomon­være klassisk. Ro og verdighet sens gamle klubbe, deiset i dom­pre3'et sakens gang Tiltalte ble merbordet, lagmann Salomon­bestandig tiltalt med ro og ver- sens gamle dommerbord, med en dighet slik straffeprosessloven slik styrke at den gikk i stykker foreskriver det i § 256. Det var og trillet ut på gulvet. Og luften unødvendig med høyrøystet ta- i lagmann Salomonsens gamle le, ved en lett hevning av stem- rettssal flerres av et mektig -men og Øyenbrynene og lagman- Ti Istille ! nen hadde gj enopprettet ro og orden i salen.

I Salomonsens hånd var dom­merklubben et symbol på lag-

Man fristes å si med den ver­densberØmte statsadvokat M. T. Cicero: «O tempora, o mores." (Hvilke tider, hvilke seder).

A. D.

D en greske regjering har besluttet i'. fo,rby et demokratisIr parti i Hel­las, fordi 7 av partiets 8 medlemmer stemte mot at Hellas ble med i A· pakten.

Torp og Lange med alle sine par­tier er etterhånden kommet i godt «demokratisk» selskap, og vi går ut fra at de er meget glad ~or at Hellas er kommet til å ligge så nær Atlan­terhavet.

FRA GENERAL TIL PREST

Paul Theisen, en av Hitlers tidlige· re generaler og trof::O.ste beundrer, er blitt prestevidd i Aachens katedral. Bak den 62 år gamle generals beslut ning ligger en tragisk fal11iljf'tildra­gelse. Under krigero mistet han sin hustru og sine fem barn ved et alliert bombeangrep.

Skulle • VI il<l<e I<unne møtes?

Av Olga Bjoner. LANDSSVIKDEBATTEN I STOR· kom gjennom luften og sto inn fjor- me at en hadde latt seg drive av de

TINGET for en tid siden har ik- dene. Jeg legger ikke skylden på Ar- opprørte følelser til å sette i gang ke bragt den ro over forholdene som beiderpartiet alene her, selv om det denne uhyggelige menneskejakten. -mange håpet på og som enkelte kan- lå et godt hestehode foran nål det For aldri kommer "innene i slik af­skje tror den har gjort. Den har ikke "jaIdt å ødelegge forsvaret, de fikk fekt som når det gjPlder politiske hjulpet til å dempe gemyttene. Og flott følg-e av andre partier. Vår til- ideer, livsanskuelser o.s.v. Historien ;ustisministerens uttalelse om at lit ble ikke akkurat styrket under vet nok å fortelle om det. Men det !&.ndssvlkerne i det store og hele var 'lkktmasjonen heller av den styp:g-e skal Ikke så lite storsinn og moralsk tatt opp 1 arbeidslivet og \Tar vendt l'YJedfart vi fikk over radio og i ill~- rr,ot til å vedkjenne seg begått urett tilbake til samfunnet, var vel ment "'ale aviser og skrifter. Der ble vi O[ søke å bøte på den. Men enn om ~om en beroligende erklæring om, at ~vinet til etter best ~ e"ne, våre per- styresmaktene hadde gjort dette og alt er såre vel. sonlige forhold. vår hederlirrhet og . søkt forlik. Da ville også vi på den

MEN DETTE ER EN FARLIG oen alm ene aktelse vi alltid haddp andre siden gjort hva det sto i vår MISFORSTÅELSE. Utad kan det "att hos våre medborgere ble strø- makt for at dette skulle lykkes. Vi kanskje se sUk ut, men det er bare '~et ut med ord og penn, og isteden kan ha respekt for en ærlig motstan· på. overflaten. Det er jo så at også ~attes ut de verste løp:ner og' nsannp der, men lurvethet er en motbydelig <l:landssvikere» må leve. De trenger '1åstander, noe mange av oss fikk li- ting. Hadde derimot nevnder, kommet mat, klær, hus o.s.v., de har kanskjP c for unoe. de forfpr(lplip'p ml'lid!i!>,pr til det resultat som gikk oss i mot, barn som går på skole. å ja, det er ; 194.5. idet. de som var satt til å passe ville "i ikke hatt annet å gjøre enn å så mange tin.g som griper inn, '1en- ...,1\. oss bph:millpt oss Jm de usle in. bøye oss og ta konsekvensen. Da syn å ta te alle kanter, og da er det r1ivider vi etter det norske lonoon- ville det også bli ro. lkke annet å. gjøre enn ti1svn~latende "oIks propa.,.an(la va". OP,' etter kapi­å ta avstand fra sin fortid. Men dett o ",1asionpn. ;a da var «ldær(> veuner" er som sagt bare på ovel'flaten. Inn- Og' tidlip:f'te medl'lrbpidere ute med erst i,nne brenner forbittreisen over -".lske anp:iveripr for å sverte oss -nen urett de har litt. de kjenner ik'k'p ~ner h"vp Rpp: splv onn i hpltpnes rek­samhørighet med folket,' de er Ol! "pr 'PR vilT' bpkostnln!!. Det ries at bUr utenfor. Og dette legges også ::tIt er tillatt i kjærlighd: og kr:!!. 0ver på neste vpnpral'';lm. Ri l{tj 0'1"0' - ~I'n nptte er pt av nI' mest lls::tnnp urøver man å påvirke barna veil i sko oil:' faIskI' orotak som :"innps. npt er len å gi dem inntrykk av at de sel- "'rp]1ser for oet som er tillAtt i Allf' ~""dp l'>::tr sit.t. nA. (IP!: '",~rp. hlflnt fl" .. livets fO .. holO. og (lpu !lom lever pttp!' net ved en historieforfalskning som il hpr siterte ordtakk bpø'Rr en for­nen, en ser i .læreboken i hist0rie. - l-,I'vtpJ.~e. Dpt er l1'1a.n<"e andrf) tin!>';ep' T)ptte er forrpsten en temmelig nai" "~så kunne llf)Vl1P i n(>Tlne forhinni'lsp måte Il gå fram på. Det finnes VPI n,., .;p~ lar det .ig-ge. ikke et eneste fornuftig, selvl'tendl rY VI Ff AR HPT.T ,PR, IKKE nå særli" tenkende menneske sbm tror på det- ~ri.tnn til tilTit. til dem som fl'1rer dpt t( lenger. Og- barnpt sl{al ikke h!> 'tore ord. .Tep' har erfAring for at mang-p år bak seg fø" ilet !>'iennnl'YJ' " ... lk. som ~iorde Reg skvlni'" ; 1 • ...;,...,;_

skuer humbugen. Atmosfæren i hjem .,,,11p,han(lHnO'pI' snmrnprpn 194.i; ikkp met, som ikke kan skilllps for barnpt "'vfvnrnni".hptpne pr hlitt trukkpt til viI sikkert giøre at følelspn av hp- '>''!'1var fol" ~ine fo"h .. "t"I"",'. ...""",l{p n:ått uret' vil holde seg i kommpn(lp ~l1~~ert forOi oe hø"t ... til nI\. (tnpn ,.;1,. "lekter. ntt er ikke nø -Yendif å korn .. ,'~ ... ~;r1"n" 00' (lpn l'om forhr"t"l"",., me inn pli.' hvor farlig- pn "lik Rt,>(JI~ "ikk ut over oo:"e var en fn""l~tpn<" 'llmpnde forbitrplRe kan bli. Det er ·"""lssvilrpI'. Og- splv om vi tir1l1o-p .. p også ofte pekt på det skiebnpsvano- 1..J',R-l1'1ejj]prnrnpr ,~olilpr os!! al il ri Sil

. c i at en så stor del av fo'ket står ""po-p i ro. hlil" vi vpd enhvpr lpiliO'hpt '·tpnfor sR.mfunroet. "h"U for kl"pn''''elRPr i pnkpltp nrp",,~

HVA JEG I ALL BESKJEDEN­HET VIL FORESI,A - om det lar seg gjennomføre er en annen sak, men en bør ikke la kloe uprøvet -er at ansvarlige folk fra begge le1-

•. rer kommer sammen om et «rundt bord», taler ut med hveranare og prøver å komme til en oyel't'ns -komst. Fra N.S.-Ieil'en måtte det bli folk sem før kl'lgen ha.dde an­seelse, hvis hederlip;bet det Ikke var noe å utsette på og' !lom ikke var dør.·" for kriminellp- forbrytel­ser. Det måtte stllJes de samme krav tU den annen part 0lt dertil at de ikke hadde kompromUt. rt "I~g på Doen måte, ikke .)()litisk heller, at de ikke hadde vært med å øde­legge forsvart"t, at de ikke var med ansvarli~e i det som l'Ikjo.tde den bedrøyelige vårp,n Hl40. De kan gjern være bitre motstandere av de id~er vi gikk inn for, ja bt"l!it itl't men Iler!'s fPllrplanill'."inn måttø ik­ke kunne dras i tvil OR' de. eS ord ha. v4t.Df>rsjlm PllrtPllf\ Vr(l~. i,. rømnl~lspr fra begge side· l'1ne komrrr[?- InPd pn u.tca,'>Ise og' ~ for­QIQ.o" ~!n 11'lQntnøo QTI' etna ... ..:!. _'tl lø+ 1nS.f:.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

som JO griper um. i alles flV og levnea, om llue H!lYUCl V<i r v 1 ~au fortsette denne spørsmålsrekke nær sagt i det uendelige og svarene vil bli negative.,

Her er det I~t stort ,.f~t il arbeide på., Samtids samfunnskunn­skap er mer verd enn sportsrekor der og b~r bli allemaqns eie, den er nØdvendig tor utbygging av et virkeU~ fOlk.estyr,e, S~atens styre og Stortingets virksomhet bØr gå inn i alles beVIssthet som noe selv­følgelig. Og lovene må bli kjent ikke barel for jurister, men for. hele folket. Vi skal i~ke ha mere av hemmelig;e anordninger og ukJente lovel." som i en kritisk tid velter ut over et uforberedt folk. Her er det ~n oppgave for dem, som vil bygge landet i pakt med folkets vilje. De, som forsømmer dette, fremmer ensrettetheten. Og var det ikke den, vi skulle kj empe mot?

Beredskap II Hva som ikke bør gjenta seg

Av h.r.advokat Gusta" Heber . nordmenr fikk lære på kroppen riksstyret, som i første rekke har il V ~ april 1940 at det ofte kan være sensurere dette, og 'lom har så meg~t

det lmest usan~synlige, som er det lettere for å ~jøre dette, !ordi der bl mest sannsynlige og som derfor og- det strømn:er. mn opplysmnger fra de så virkelig hender, og derfor skal vå- mes~ fOr~kJelhge hold. .. . re diplomatiske funksjonærer i ut SI~ke bls~nela~ende u~'ihtehge oPt:_ landet rapportere inn til vårt «forut· lysnmger VII, hVIS de blir forelagt dl seende» utenriksstyre alt hva de hø- plomatiske. representa~ter fra O' ~et rer ser eller på annen måte erfarer, land, det gJelder, av dIsse kate",onsk ute~ på forhånd å undergi dette noen bli dementert, hva enten de el kor­sensur. Det må ikke gjenta seg, at de rekte eller ikke, og derfor bør ?et fra sitt hjemland får skjenn for å fa- ikke gjenta seg, a~ noe s~d~nt skJer, re med sladder eller uvederheftig hvilket kun er skikket hl a. ~vsløre snakk eller opplysninger. Det er uten- spørgeren om en blåøyet naiVIst. -

~;;;;;~:~;;::-;-de-n-ny-e-P-im-pe-rn-ell ~I------------------------~'~

'1orumenn fill. troUd fiam Og'~aIIP" skuer humbugen. Atmosfæren i hiem minst vårt «forutseende» ute iks - met, som ikke kan skil,lps for barnpt "ltvre. der som bekient l1ad<'le f ""I<'. vil sikkert g-iøre at følelsf'n av hp. tpt all forutsf'enhet i dettt~ land Rf'nt. "'ått uret' vil holde seg i kommf'nnp "lbiektivt sett h01:'es jo nette o rm~· ~lekter. Dtt er ikke nø 'venoir å kom te usannsvnlig- ut. m~n da Vi li'!. JfI'rf me inn pli: hvor farlig' E'n 1-'lik '1-'tq(H~ '1.t det mest usannsvnlig-e ofte k n Vfl' 111m ende forbitrE'l!'le kan bli. Det E'r ~e det mest !l"rin"''I1Ii;;e or; def som også ofte pekf: P!'t det skiebnf'svano­h.ender, må det ikke ~jenta set. At. .l- i at en så stor del av fo'ket står noe som er mulig' tUr satt hf'l!: ut av "tpnfnr sR.mfunnet. hptraktning som mmnn~vnliO'. Nå fo" MEN !llKTTLLE Dm' IKKE KUi-.T hp,.pder vi o.~s io av aUe krf'ftpr pi 1\ møte en mulig' trpdie VE'-r<'lP,,~l'1:'isr. sil v~ har denne muIip'het hplt. for i øvp "lO: ikke setter dE'n ut av hphRI<'f:l)il1O' "om helt usannsvnlig. DE'n kan be ~vnne på forskif'l1i'2,' vis f. ",ks. pli T)ardanE'l1ernf'. n"'. Vest-Tvskland. >nen op-si\. -på SVE'rige. ;

'\fE gå an å møtes på ha1vvpipn? Vil '" (lpt iklre være mulig' å sIl\. litt RV nå hat - og hevnlvs!.en. an~,~thij>~ -iet Og' alt dpt vonde SOM vår tiil p~

~Il pre~et av? K'm 'e "i ik:ke for fol. "ets sl,v1(; for rl4!'! frem+j'. prøvp /I

være litt storsinnet, nnrømm€ hl' ""åtte feiloe; s!'t rf'kl<'e hVIW!l.ndre h,?,,.,· Aen til et felles løft? Drtte cr ett"~ .."in onnfr\t"in~ hplt n('lrlVPl~oi' V' ~om sluttet oss 'til N.S. kan gicrf1"

Et angrep på Boden er i sisstI' f'lIl ikke det mest sannsvnlige. Det 1.(an begynne med en k"mp om over­lJ.erredømmet i ØRh'r~i",pn rnpd nl\· tenltt landgang i Blekinge for øvp. '''''''''ø''1me, at df't undp,. okkunasin for derfN å okkupe"e den svenskp nen ble begått store fril Og mep'p,", .. p~tkvst 00: hane sep' adgang til.øst- "t'ett på rnan2'C måter. Oi; vi mer w

"Dld og Vestfold inklud~rt Oslo. mE'rl q.t kriminpIle forhrytf'lser skal St.1:'Rf. Oscarsborr for der2tter å få tak 1 fes, uansett hvem der har forbrlltt den norske vestkyst og derfra trIll' Sf'g. Og- sikkert er df't at mllnp-e n~" 'let britisl{e herredøn'me -på l·avet. Iig'e mennesker i den tiden fisket i rør Det kan uegynne med et Pearl.Har. te vann av rent egoistisk· grunner. bour-angrel på Karlskrona Off den Å jo, vi måtte kum. I') fire på flf're .)m· svenske flåte, skjønt (l.e~te er likeså ~åder. erk,ienne det som var gal og ta 1ISannsV'1lig, som amerikanerne i sin konsekvensen av denne e1:'kipnnf'lse. t.id anså et slik ang"'e-p på sin flåte. Men for de aller, aller flNltes ved­Et slik angrep er mest usannsynlig. så kommende var det k,iærlighpten til '''nve isen ligger i østersJøen og Dem landet og- folket som var drivfjæren finske Bul·t , men når den forsvinner til holrlninp- og handling-. begynner 'ampen å brenne. og derfot' GLEM~'IFSMÅ DET HELLER IK­bør den mulighet hverken fra sVensk. RE at vi hadde all muli?,' grunn til --1ansk eller norsk hold settes h1!lt ut ikke å stole på stvreJYIaktf'ne etter 9. 'lV betraktning som m umulighet; april 1940. De hadele lagt landf't ver -

01010 1. mars 1952. O'pl"lst or; b.."hte h,,11,,~ ilrkp (lpt ~h", Gustav Heber. '{a::s f( ~svaret vi hadde, da tyskerne

",,111' !1lln(lI;"p-pr sommp-rpn H14!; ikkp legge forsvarE't, at de ikkf> var med ~v T'wnrlin-hpf:pne pr blitt trukkE't til ansvarli'{e i det som skjnilde Ilen ''''svar for !'line fo,.h,."t"l"p,.. "'"""I<'P bedrøvelige våren HI~O. De kan ...-Il,i;:ert forqi <'le hørtn til nI\. .. tlpn ,.ilr. gjerD være bitre motstandere av "'~n f'irl"n"oO' tl"n ~om forhn,t"1,,,,1'1 de iJeer vi gikk inn for, ja beIst (lpt "ikk ut over ba~te var en fn-r~ktpli'" men der!'s fp/lrf'lanil!;sinn måtte ik-,,>,,nssvilrpr. Og' E'lv om vi tirlll",pl'p ke kunne dras i tvil Ol!' de.øs ord "'.R·-JYleOlf'l"1'V1pr oMpr oss al rl T'i sil ·ba vekt. Dp,rspm pa-riE'ne, yed, i~", ,.:.,pp-p i ro. hlir vi Vf'd f'nhvpr lf'i1icrhp~ rømmdspr fra begge side k,lJ'lIl6 .,t""tt. for krpnl<'el!'!f'r i pnkpltp nrf""'" komm" Jnf'fl f'n u·.ta,'>lse og e~ ~. "~n-,,np-r. LE'nP'er er man aJtAå ikkr> slag ,til lø'IDing av snørs·.llJf't;.:ntlt,. 'to"l1met. te (1et bli gjf' stand for næmaf're

DF1'R A TTFN I TINGET blI' hVH drøttehel' hva man viMre .rmtle l'en bE'nre 1'111'1' vprre f'nn iep- h"tlil,.. foreta seg. ::~ "f'ntet. Dpt ville io vært umnJie; fn~ JEG BARE ANTYDER P.··· 'MU-~')l1'ets k81""'p å 1",0,. tilh:>ke nI\. opt il,.. .TGHET for å komme ut fli uføret. ~'1O'an~ hll(lrlp hf',qtp'11t R"p-8n"ilC) N!':! Det vil bli vanslreligheter tll€.d å få. T'fvis en nevftd, som fore!'llått. Vl'!~ det til, finne de rette folk,,. økonotn1-"litt sa.tt 11pd, vel fl. merke 'v nhilnf' ske probLmel' vil :eise seg o.S.V • ..­-ie mennpsker, og' dpnne n€vnd VAT Men det vet j'?g, at k nnE! .en finne ~ommet t!l ~pt res1lltrt, at dpt. ilrl'" en farbar vei her, ville'"hele follfet ",,~ntes r~Lshg- grunnla?, for rptt~onn· tnkke et lettelsens ._.' De aQer

løret, Ville man mlltt " ta konl'lpkvpn flf'ste er f'Jrlel.gst klar '>ver at vi .. :en ~v dette m;n derav følge.lJdo er-· av elendig"eten nå. en eller ann." ;flltnmp'e: for hdf'lser på.f~rt l fenO'!'l l1_åte. Del forholdsvi . lille flokl ell er og lel.rer, tap 'lv. fortlenp!'tf'. til-, som ennå står steilt imot kan ik~e ~akebetal!TIg' av bø~er ?R' inndrll~n 'wlde stilIin<;'en i det. lange løp. . er o.s.v. noe som el VIlle overRb"" Hvor finnes de rettenkelde og fe.

landets evne. Men ik~\e mi~st viIle drelandssinnf'de kvinner Og' menn som styresmaktene dape Sitt an~.kt» bå- vil prøve seg p'" d ? de . n d O' t dDt 'II ...... ti. enne oppgaven. !TI a ('" u a. e VI e ,. en hel OLGA &JONER rekke Jbeh:..g-eIig-e Og' uove",jkuf'!ip-! • f'('Ilp'er av d~ttA O" o-l,q,nspn ~å av dp ----i'leste av de politiske heltene. d., "-oP" til f> bli 11 "1 uli <;'''. (lP"f'l1 fremti" spolert. Da heller kjøre videre på I urettens vei og ovprlate hele histo. -ien til etterslektens dom, når vi er horte, alle som var berørt av den, Ot!' det inO'en er til å p;iø1:'e krav gJeldenf'.

N ÅR JEG SIER UMULIG er dett,> "'''~ jH,p hplt kor,."ht. n,.,t h fl d d " vært e~ ... utvei, nem!lg deu å innrøm I

N år det i nr. 9 sto at saken mot «8. l Mai» er henla~, er det slik å for. stå, at den er henla~ mot avdøde disponent Nils VikdaJ.

Statsadvokat Dorenfeldt opplyser at saken med redaktør Arntzen er utsatt.

Tiden får imidlertid vise om det­te er et annet ord - for at saken er Sl,";n''''gt. Hva vi aDtar~

Europa og har sitt hovedl:va,rter tollers Skjer, taler man ikke om,] Det er på denne bakgrunn I ger. Det sies at russerne deler i Mlinchen - i en gammel byg- men alle vet at formålet er å man må se hans beslutning om sitt forsvars"udsjett 1 tre like ning i nærheten av Feldherren- preke opmØr mot diktatorene å !ri> inn som leder av The Ame- store deler: en til propaganda halle, som Hitler gJorde til et bak jernteppet og medvirke ti~ rir-an Committee for Liberation I en til den røde nær og en til un: mausoleum for de falne ØJlhus- at flest mulig av de verdifulla of the Peoples of Russia. Han er, derjordisk virksomhet. I USA har oPJ:røret i 1923. Lederen av den- medkjempere kan få anledning sier de innviede, kommet til det man hittil il"'"" hatt noe budSjett ne turopeiske avdeling er: den til «å veige friheten» etter godt dobbelte resu!tat: til den tredje kategOri, men i amerikanske journalist ,Issae utført arbeide. Det viser seg da 1) Det er mgen utsikt til en det nye bUdSjett er det avsatt

FN's politiske komite t.i1bake-1 Alan G. KIRK har overtatt 1e- Don LEVINE, en 6U årig rp.ann, o~så at man fra Mlinchen har snarlig- forbedring av for - 100 mill. dollars til «finansiering viste like fØr jul de russiske på- I deIsen av den såkalte American som.i sine unge dager flyktet formådd å grave mange kanaler holdet mellom Washington av antikommunister i og fra va-stander om at USA organiserer. Comittee for the Liberation of fra Russland, men' som ikke kan som flittig benyttes til stor for- og Kreml. salstatent. og til andre formål) femtekolonner i Kominformlan- the Peoples of Russia. Navnet glemme sitt gamle fedreian rl og trydelse for russerne som ser si- 2) Uti~fretsheten med regimet nettopp dette som russerne pro~ dene. Et russisk forslag om å for sier i grunnen nok og når FN's derfor vier sitt liv for 'lete be- ne interesser truet på en alvor· er ll1nenfor Russlands gren tt::sterte mot i FN uten ~ komme dØmme en tilleggsbestemmelse i politiske komite «tilbakeviste', frieise fra diktaturet. Han har Hg måte. Så kloke som de er, un.. ser så stor, at det er full 110en vei. loven om det gjenSidige sikker russernes påstand om at den vir innehatt ledel de stIllinger i den dervurderer de ikke det som mening i å agitere for og Og så går da der.ne tusmØrke hetsprogram om hjelp til de øst- kelig eksisterte, så kommer det amerikanske presse som lluss - skjer, og når russlandskjenneren understøtte opprØrsforsøk krig videre, idet man for hver europeiske flyktninger ble ned - vel nærmest av at denne offen- landssak1{yndig, og han kah vel ~.lan G. 'Kirk nå er satt i hoved· utenfra. dag kan fastslå at effektivitetell stemt med 39 mot 5 stemmer. sive frihetskomite ikke nyter regnes som en. av de mest pate- ledelsen, vil de nok få merke at Det er ikke lenge siden at den 0ker betydelig, På grunn av den mens 11 unnlot å stemme. I til- noen «offentlig velsignelse)) fra de menn i Kreml. Dette utviklet virksomheten vil få Øket kraft. amerikanske propaganda hoved- åpenhet., som er et amerikansk leggsbestemmelsen heter det at Washington. Men det behøver seg til vildt raseri, da de.t ble «Komiteen har fått sin Pimper·· s:;kelig gikk ut på å fortelle hele særmerke, kan man fØlge denne østeuropeiske flyktninger som den heller ikke. I komiteen sit- kjent, at det var han som t;n"lde neb, sier man i innviede kretser. verden, hvor mange biler, kjøle- form for krig med en viss nøy­måtte ønske det, kan slutte seg ter flere av Amerikas mest kjen- fØrt pennen da Kravehenkd for- Da Alan G. Kirk i 1949 kom Skap og vaskemaskiner USA had aktighet mens de drevne Moskva til A-paktstyrkene, hvis medlem te personligheter sammeL med fattet sin berØmte bok «Jeg valg til Moskva som ambassadør, var de. Man fulgte en politikk som agenter foretrekker å arbeide i statene går med på det. Selvsagt lederne for de landflyktige fra te friheten». Ja, selv den fen - det ha~s Viktigste oppgave å få ifølge Tom Dewey gikk ut på «å stillhet. Det er bare en og annen måtte de fem Kominformstater landene øst for jernteppet. Eisen gende boktitel er Levines verk! avblåst den kalle krigen, og han selge Amerika som et varelager gang, at noen av deres agenter stemme mot en slik utfordring. hower har også uttalt sin sym- Nå har han allerede et års tid gikk på med amerikansk iver. og ikke som et ideal». Nå er d~ sprekker slik som i Sverige, men og de 11 andre var som man pati for komiteens virksomhet, sittet i bevegelsens hovedkvar Han ble mottatt av selveste Sta- kommet på andre tanker og et· det er sikkert bare untagelsene, kunne vente de arabiske og asia- og blant de virksomme er den ter i MUnchen og hans vir~som- lin og til å begynne med så det terhvert er utlandsvirksomhete:1 og hullene fylles nok ut igjen tiske land. tidligere amerikanske militær - het har ikke vært uten betyd· ut til at han hadde held med seg, blitt til noe som ligger mellom med pålitelige folk Og det er

Nå skal man ikke ta denne guvernør i Tyskland, general Lu- ning. Vi kan nevne de hØyst ge men det varte ikke lenge før rr.i1itær og diplomati, hele det dem, som vi ikke ser tross all FN's tilbakeVisning så altfer hØY eiul> D. Clay. Penger synes komi- nerende «frihetsballonerll som l~an lØp pannen mot muren, og område hvor underjordisk pro· >åstått beredskap. De, som for­tidelig for det er skjedd mange ceen også å ha rikelig av selvom stadig sendes inn over jerntep - 'orholdet mellom USA og Sovjet paganda, etterretningsarbeide. trinsvis skulle kjenne noe til det ting som verdens diplomater ba- de ikke figurer i de Offentlige pet, og radiolyttere vil vel kjen- forverredes etterhvert slik at spionasje og undelgravningsar - av bitter erfaring, er io satt ut re for en generasjon tilbake villf' Judsjetter. ne til «Fritt Europa», hvis stem· .let var en dypt skuffet mann beide er faktorer som teller - et av spillet. ha regnet for umulig. En av dis- Organisasjonen har sitt or ga - me kan hØres hver eneste kveld. som i hØst dro til WaShington felt hvor russerne på sin side se ting er, at USA's tidligere am- isasjonssentrum i USA, men Men dette er bare et par kon - for ikke mere å vende tilba!te til har vist en ubestridelig dyktig-bassadør i Moskva, viseadmiral .lens virkso.nhet er hen).agt til trolIel'bare eksem.pler. Hva' der Moskva. het. ~en til dette kreves det pen

.. ~ ,

I

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Fredag 21. mars 1952

Bondegutt gjerne agronom får post for sommerhalvåret på trivelig gård, 280 dekar stor. Traktor og mod. maskiner. Rasjonell drift. LØnn et­ter kValifikasjoner inntil 450 kr. pr. mnd. Fyldige oppI. samt ::z~~tuelle attestavskr. sendes Einar Kiserud, Spydeberg, øst-

Har du kjøpt og lest «Kjærleiksangen i ditt sinn» av Magne SØrflaten?

«Den som har tid, som vil bli et rikere menneske mer har monisk, mer givende, vil i denne boken finne en venn», 'skriver L. U. P. i «Morgenposten}),

«Denne lUle boken bØr finne veien til alle hjem. Forfatteren har tenkt dypere over tidens pro blemer og de vanskeligheter hvert enkelt menneske står overfor i vår urolige verden enn de fleste av oss», skriver S. W. i «Aftenposten».

'«HVis alle ville lese den, så tror jeg faktisk vi ville unngå krig. Ja vel og merke hvis de ville leve etter den», skriver en Oslo frue til forfatteren.

Heftet 6,80, 1nnb. 9,80.

8. MAI.

Prima skinn- og benfri klippfisk

i kiIopakker med påtrykte matoppskrifter leveres handlen _ de i kasser a 50 pakker for kr. 167,50, inklusiv solid treem­ballasje.

Prima skinn- og benfritt klippfisk-avkapp 30 kilo - Kr. 46,50 fob. Apsolutt ,<;len billigste mat fortiden

K" '-fisk·hakker - skinnnakker og skinnfrie nakker rime!. pris. Fersk og saltet stor.Ud. - Saltet torsk i kasser a 100 kilo. Fin kreatul'SUd leveres for kr. 36.- pr. tønne.

Telegr.-adr.~ Havnuaas, Kr.sund N. Telefon: 1630.

Otto Ottesen Ilavneraas A.s Kristiansund ~.

Gårdsgutt landsvant og hestevant får plass frå 14. april. Sentralt sted. Attest avskrifter of) lønnsforlangende sendes Eivind J. Spockeli, Veum, Telemark.

Vekkerur- ... __ . .~

Kr .. 18,10 - 21,50 - 23,50 -24,75 - 25,50 - 27,50 og 34,60 .. ,

Sendes mot OPpkrav.

Urmaker R. Gjessing,

• LESER DE

SO$iologisk Tidsskrift En sekt- og partiløs utforskning av

Vårt Samfunnsliv utgiver og redaktør B. Dybwad Brochmann, Bergen.

Har De noen gang gjort Dem klart at også. menneskenes øko­nomi bare utgjør en del av den universale økonomi? Har De tenkt på kohsekvensene? Vet De at også samfunnet er en levende orga­nisme, hvis liv og sunnhet beror på lignende livslovmessighet som ~lt annet levende? Vet De at kirken og staten. delVis beror pl Visse mlS· forståelser o.s.v.

Abonner på «Sosiologisk Tidsskrift» 10 hefter årlig a 64 sider - kr. 25,00.

Postgirokonto 694 41. 1. årgang i originalbind, 640 sider, rikt illustrert, kr. 45,00.

:I

De Unges forlag, Oslo.

Exstra fin ganslie nysalta

Motor tilsalgs Nidaros stasjonær eksplosjons­

motor 12 H.K. tilsalgs. Lite brukt god stand, selges billig.

J5t pionerarbeide uten sidestykke Skriv til Bergen, Kirkegt. 43. - Telefon 57 466.

Drammen. I Nordmøre eller Romsdal '------d-d-----O~I::--=

To par sØker opphold i påsken. Dresser ~ sy etter rna • uer nettopp ankommet, leveres til handlende i tønner, innveiet nysalta 90 kilo netto. Prisene er ualminnelig billig: kun 115.- kr. pr .tønne til handlend­de og kr. 132,50 tn forbrukere inklusiv tønner her levert _ kontant.

.~elegr.adr.: HAVNERAAS, Kristiansund. Telefon 1630.

Otto Ottesen Havneraas A.s Kristiansund N.

Sven Stolpe:

En bombe er kastet Oslo •

l

L. Nissestad-Vinje. Aaby, Bamble.

en tid som savner tro, har en stor oppgave, bare den innser at den ikke må la seg drive ut i et «enten-eller, et enten metafysisk-irrasjonelt eller lo­gisk-rasjonalistisk livssym>, men iste-det forstår at «disse elementer i fel­

Gjerne med pensjon. - Bill. mrk «Påsken nr. 81»

• Hyg. gummIvarer 1 dus. kr. 7,20, 3 dus. kr. 16,70.

FrankQ pr. oppkr. VIKERSUND VARELAGER, Vikersund.

lesskap, i samspill og motsetning, er ett, og at i ~kjæringspunktet mel-lom dem ligger Virkeligheten.» Litte-I".---__________ .. raturen må. kort sagt ville det hel e, ikke bare kjøre med en ide.

Kruuse mener at denne nye littera­tur har særlige forutsetninger for å fødes nettopp i Norge - bl. a. fordi vulgarradikalismen der har herjet verst og: simpelthen framtvinger en reaksjon, men også fordi det i norsk litteratur - og da særlig i «mål-Htte­raturen:v - finnes overvintrede ver-

OBS Flettverk OBS Gjærdefabrikken GREI, Kolbotn,

leverer førsteklasses flettverk i alle dimensjoner. Bestilling for levering: til våren mottas

nI.. Thor H. Sandorf.

Vi mottar stadig brev fra begeistrede kunder. Omtrent alle brev inneholder disse ordene: - ({- enten var jeg særdeles hel­dig - eller dere er usedvanlig flinke- dertil så rimelige pri ~ ser -». Bestill dress De ogSå - la vår lange praksis komme Dem tilgode. - Skriv etter tøyprøver og målskjema.

P. SPORSEM KONFEKSJONSFABRIKK - Aukra.

Frontkjempere av

Karl Holter «Den gir et fantastisk nærbilde av frontlivet og frontkjem­

perne, og den eier en stigning som river en mere og mere med -}) FINN HALVORSEN.

" dier. Hos diSse norske diktere finnes Den kjente svenske forfatter som han senere i utdrag offentlig. ennA. den dype innsikt at «menneske­og kritiker Sven Stolpe har it gjorde i Morgenbladet og der kalte lig perfektivitet er løgn, mens men­Aftonbladet skrevet nedenstå- «Trold og ånd», Kruuse våget å hev- neskelig storhet og usselhet i ett ende kronikk som vil leses de at ingen litteratur kan oppvise et åndedrett er sanrheb. Kruuse gadog ~ed .den største interesse også større forfall, en større åndelig tom- ingen klar motivering for denne sin

Kr. 12,- mot oppkrav eller portofritt ved innsending av be-Gårdsgutt lØpet. - KARL HOLTER, Amot på Modum.

får· Plass på middeJstor g"ård i .:..:-------------------.-------

l Vårt land. het enn den radikale nOrske. Han pA- ontimisme. pekte, at det ganske enkelt savnes D

Østfold fra l. eller 14. april LØnns Gift eller ugift sveIser forl. og opplysninger sendes.

Kr. Aug. Baastad, Båstad p. å. Mysen st. I akttageren har lenge kunnet ane en hel generasjon etter Hoel og Øver. ette foredrag. vakte . d~n livligste

at den norske kultursituasjon før land. Han mente at rasjonalismen og mteresse. Hoel g~orde flIttig not8;ter, eller senere måtte rammes aven re- materialismen som fIlosofisk sett for men uttalte seg lkke. Øverland tidde 'Volusjon. Karakteristisk er det at lengst er Sk~tt sønder og sammen, likeledes - det skal innrømmes at Hvem kan hjelpe? tidukrlftet VInduet, utgitt av Nic. har fått fortsette å leve i Norg som oppgjøret med disse old masters var ~ Stallg og finansiert av Gyldendal, er tom sjargong, og at ingen i landet meget ridderlig; «l3ekje~pes skal de, frontlljemper med et lån på 3-0m ikke opphørt, al. dog forvandlet har hatt 'traft nok til å ta igjen ut· herlige er de». I en artikkel erklærte 5000 kroner for avsluttende tek. tu et kvarta.1sskrlft. Det er ikke bare landets forsprang. den kjente radikale prosadikter Jo- k . en sven~, men ogaA. en alminnelig Kruuse polemiserte mot hva han han Borgen til manges forbauselse nis utdannelse. Opplysninger nol'lJk ØPPfatning,at et dArligere tids med et forbløffende ord kalte «ideal- at han i det vesentlige delte Kruuses og referanser. Bill. mrk. «Ha­skrift aldri er bUtt trykt i Norden. ismen». Idealismen er et forrederi meninger: «Det tidssskifte som KrUu ster nr. 91». HVfrt hefte tikk leseren til å forbau- mot diktningen. Idealismen Vil nem _ se innvarslet for norsk diktning, er .:=::;::==========~ l:!eS; - hvilken !ndsfattigdom. hvilke lig - hva enten den er marxistisk, allerede for lenge siden pA. veg. Det bØkat'ensete horlaonter, hvilken stilist- humanistisk, psykoanalytisk, kirke- rasjonalismens dilemma Som han på­is . talentløshet! Det unge Norge opp kristen, pietistisk _ fornekte menne- viste, er et dilemma som sannsynlig visste i virkeligheten en åndelig og skets sanne virkelighet. Hva Kruusc de fleste skjønnlitterære forfattere 1 litterær inkompetanse som kunne kon etterlyser, er en litteratur som «vA - Norge vrier seg i. Kruuse påviste .. Vil De selge Deres eien­kurrwe med Hans Heibergs, den he- ger å se mennesket i dets fulle di- hvorledes til og med de ledende og dofn ener forretning, så rastr&tisk berømte kritikeren iVer- mensjoner, i dets forening av tragisk mest innbitte rasjonalistene viser dens Gang. Vinduet døde av egen og fullkomment, av usselt og herlig, tegn til å føle seg Ubehagelig til mo- bruk oss. Bar mange solide

Obs.! Obs.!

bunnløs dwnhet. i og som bestemt overgir alle forestil- te i denne ramme .. som er kommet kjøpere. Samtidig merket man and· t linger om at mennesket er et sosialt til å kjennes som en for trang dress, ~ S E' d t _

Det t7elvis autroposofisk o:?ent:~ vesen, et biologisk fenomen, en seks-, en lånt dress. ». Det C?ppbrudd som - len omsome mng, tidssktift Spektrum fikk stadl~ flerel!;1..~~~k~is~e e~el' __ ~~~~~ __ ~~~:_::: ~~U~~,}p!,~p~m, er alt l full gang - , Storgt 28, Drammen.

- ~----------

dyktig og pålitelig, får plass fra 1. eller 14. april. 15 melkekuer, 3-4 ungdyr og ca. 50 sauer. - Alfa-Laval melkemaski1:er og drikkekar. For gift sveiser pen leilighet, 2. værelser og kj Attest-avskrifter og lØnnskrav sendes Ola Fretheim, Fluberg.

ning

Gulvbelegg. Vårt gode Magnesittbelegg fremdeles på lager. Bruksanvis -for legn. sendes samt. med varen. - Telef. Krøderen 15 b.

KRpl>ERlm F'RUKT og BÆR.

Husbestyrerinne, I Arbeid søkes. selvstendig, helst bondecilitter Frontkjemper, 32 år, allsidig først i 30-årene fra Østlandet el- håndverkkyndig sØker arbeid på ler Trøndelag, får plass på sen- ~ted h~or husrom. kan skaffes tral østlandsgård. Kan komme il. E: særlig -snekker o? malerkyn se på plassen, id~t reisen ,beta - dlgk't Heltst veGdiftbedrlhft et' l.b som . _··H ,-_._.-,_ """~" ......... ,.1 "Qn!> va mes er. og ar o arn

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

kUiTere med Hans Hei;,ergs;--den -he-rastratisk berømte kritikeren i Ver­dens Gang. Vinduet døde av egen bunnløs dumhet.

ger å se mennesket i dets fulle di- hvorledes til og med de ledende og mensjoner, i dets forening av tragisk mest innbitte rasjonalistene viser og fullkomment, av usselt og herlig, tegn til å. føle seg ubehagelig til mo­og som bestemt overgir all~ forestil- te i denne ramme •. som er kommet

Samtiditr merket man andre tegn. linger om ~t mennesket ~J:' et sosialt til å kjennes som en for trang- dress, Det d4lvii autroposofisk orienterte vesen, et bIologisk feJlOJlien, en seks- en lånt dress». Det oppbrudd som tidsskrift Spektrum fikk stadlgflere ualmekanisme eller fjn ren ånd». - Kruuse spår om, er alt i full gang -og fl~e lesere og holdt et forbausen-lli::ruuse hevder et realistisk menneske «'det vet alle».' , de høyt Andelig og litterært nivå. _ syn, som ser menneskesjelen som Borgen advarte visselig mot over­D~ lenge isolerte Alf Larsen slo, kampplass mellom Gud og djevel. - tro på et «skjult Norge» i bukdahlsk igjennom som kritiker og maksime- Uten å være katolikk erkjenner han forstann, men han sjokkerte pUbli­forfatter og utnevntes også av sine uttrykkelig, at det er de katolske ro- kum gjennom åpent å erkjenne at meningsmotstandere tU landets ube- manforfatterne i verden som her er rasjonalismens og radikalismens epo-strtdelig beste essayIst. Ved Oslo uni- foregangsmenn. ke nå er forbi, og at den nye dikt-veraltet dukket nye begavelser opp M ning må søke seg ut over deres gren-_ Daniel Hakonsens avhandling om an ser imidlertid også visse loven- ser for å finne en dypere virkelighet. Wergeland viste seg l bygge på. den de tegn i norsk litteratur. Han peker Det betyr at den norske radikalismE' frat'lske, ~te perøonnalismen og på. Spektrum: «Der er liv. I Vinduet innrømmer sin fjasko, og følger de Emanuel Monler, og dosent Kr. var det døden. Man må alvorl:g stu- veger som allerede er trukket opp av Schmidt akrev den beste og mest dypt dere pA. A.rsaken». Han peker, pA. vis- forfattere som Graham Greene, T. S. ~e Løk om Eliot som noe sprAk se nye tendenser hos rasjonalismens Foliot og Georges Bernanos. kjenner. I pressen helste Carl Fred- grand old man, den beske og besin- En bombe er altSå kastet i oslo. r,lk Engelstad nye signaler. PA. alle dige Sigurd Hoel. Han peker, på. en En revolusjon er startet. Med iver ~ kunne man iaktta en reaksjon ung litteratur - Bjørneboe, Gunvor kommer man i de nærmeste Ar til A JDOt den sterUe Oslo-radikalismen, Holmo, Bjerke, Odd Eidem og særlig- studere den nye litterattir som nA utholdeUg afJenge den representertes den utskjelte og misforstå.tte vokser opp av den harde jord som av ypperUge forfattere som Øverland PAl Brekke. - Kruuse nek mange trodde for alltid steril. Den 0l' Hoel, men i sine epigoner utAlelig. t~r å se noen forskjell pA. en nyhuma- alminnelige skuffelse over tidsskrif-

. mst, en vegetarianer, en kommunist, tet VINDUET viser at. helt andre be­

M ot denne bakgrunn må man se dagens sensasjon. Den danske

kritikeren Jens Kruuse holdt i «Dis­kusjonsklubben av 1947» et foredrag

VI.

Vi

en pietist eller en psykoanalytiker: hov, helt andre resurser nA gjør seg «Det er et forrederi mot diktningens gjeldende. vesen, nAl' litteraturen har disse in- Eller med andre ord: Hva Alf Lar­spirasjonskUder og disse meninger>. sen alene har sagt i tyve år, viser Han hevder at diktningen nettopp i seg DA. å være sannhet.

«8. Mai»s _______ '""!

I kronikk 21. mars 1952

11 i 5. Haagerkonvensjon måtte Sve rige holde disse internert dangt fra krigsskUeplassen:. til krigen var slutt.

Den svenske hvitbok {oppgis eV. nærmere Siden) sier herom: «Sedan det etter fientligheternas slut kon­staterads att nAn invending der­imot ieke møtta frAn interesserade parternas side, tll10ts de internera­de att återvende till sina hemUi.n ~ der».

skriver dom •

historiens dag •

Hjemsendelsen Skjedde etter at den svenske regjering hadde tatt opp forhandlinger med den tyske regjering og gjennom legasjonen i Stockholm, med den norske regje~ ring i London. Den norske militær­attasje, kaptein strug-stad, meddel­te den svenske regjering følgende beskje~ fra Forsvarildepartementet i London, telegram ev 3. juli 1940:

I Det norske cetiketteforsvar:. hadde

tatt en tragisk ende og okkupa­sjonstUstand var inntrådt i henhold tu BaagerkonvensjOnens bestem ~ meiser, . til andre Internasjonale av­taler og til alle folkerettSlærdes ut­redninger.

U. K. understreket flere ganger, hvorledes Regjeringen drøftet spørs mAlet om hvorvidt offiserer skulle ;følge til England, jfr. s. 155, <Regje­ringen tok det standpunkt at Hæ­rens offi.Jcrer skulle stilles fritt om' de VUle følge med eller ikke. Ruge mener at han ikke har øvet noe særlig press pA. generalstabsoffise­r~e - han sa i hvert fall uttrykke­Ug fra til generalstabssjefen at han burde bli hjemme».

U. K. hadde det ikke lett: overalt. hvor fakta foreligger kan Norges krig ikke ha fortsatt tiltross for at _ømmissjonen stadig fremholder «Norges innsats i krigen for en fel­l_sak».

){ange av de ledende menn i det­te bedrøvelige drama har gitt ut­trykk for at Norges krig var Slutt.

Hambro sa 22. juni 1940 at Re­gjeringens oppgave ikke lenger var av militær karakter. Og Hambro gjør aldri noen feil.

Nygar,rdsvold holdt sin kjente ta­le 21S. juni « .. i de to måneder kri­gen varte • ~ bA.de under og etter krigen •• ». Det nytter lite at profes­sor Andenæs unnskylder med at det sna~kes o_no så mange slags krig ekrIg ~å kmven:. og d. ligge i krig med sme omgivelser», man må en-

delig ikke misforstA Nygaardsvold. Ju:stisminiSter Terje Wold sa i et

intervjU med cArbeiderblMdet» 19. novbr. 1947, samtidig som han og hans kaldsblødre i rettsoppgjøret pAsto at krigen fortsa.tte, « •. 1 en mellomtilstand •• krigen er slutt, men det er ikke sluttet fred:., dette In punkto okkupasjonstilstand.

Forsvarsminister Ljungberg vit ~ net i Skanckesaken at den norsk-e deltakelse 1 engelske styrker var av utelukkende frivillig art i febru­ar 1942 ved sjefSkiftet 1 Forsvars ~ departementet, men at det senere ble ordnet med utskrivning. (se ne­denfor herom).

Den svenske statsminister sa i 1940 i transitteringsspørsmå.let: at det var av størst betydning at stri­den mellom Tyskland og Norge nå faktisk var slutt.

Etter storkrigens Slutt h.,r dens ledende ~enn . gitt uttrykk for det samme': man kjenner utenriksmini­strene Bevins og Molotows uttalel­ser i Paris i 1946, Sir Lawr~l'ce Col liers takk til Norge for dets frivil­lige og Churchills uttalelser i Oslo universitetet.

I cUtrolig men sanb har Harsem regnet opp en nesten uendelig rek­ke eksempler pA. at Norges krig måtte være Slutt.

avis Norge var krigførende etter 10. juni 1940 måtte offiserer og mannskaper som friVUlig foretrakk å bli i Norge, bli å behandle som desertører. Spesiellt de tusener som vendte hjem fra Sverige. Ifølge art.

«.. Hvi9 de internerte soldater får anledning reise tilbake til Nor­ge, bør de nytte dette høve. Det har ingen betydning under de nåværen­de politiske forhold å holde gå.ende i Sverige 4-5000 norske soldaten.

Til den svenske regjering ble det altså meddelt at den norske regje­ring ~kke hadde noe imot' frigivelse av de internerte, jfr. U. K. S. 159-60. «Den (Regjeringen) vet at den ikke har noen tvangsmakt vis.-p-vis offi­serer som. vil vende tilbake tU Nor-ge>, telegraferte Regjeringen fra

London 14. november 1940. En gan­ske merkelig beskjed fra en «krig­førende» regjering.

1 brev til Forsknlngsintituttet for Hæren, professor Schnitler, skrev stabssjef ved 1. divisjc.n Erik Quam

«Da kom det en henstilling fra ge neral Ruge til offiserene om A. gi æresord, da han ikke ønsket offisers korpset delt i offiserer som hadde gitt æresord og offlSerer som Ikke hadde gitt æresord. Det lYnes klart for oss at RegjerlngC'l og komman­derende general anså kampen for slutt Ilg at de ikke lenger hadde bruk for sine offiserer og at disse for resten av krigen kunne anse seg som p.'ivatpersoner».

Den norske regjering.J erklæring til Sverige om hjemsendelse ml .1 henhold til den svenske uttalelse om

dom; eller forretning, så . bruI$ oss. Har mange solide kjØpere. . ls Eiendomsometnin.g,

ø~ Storgt 28, Drammen.

Fyllepenner

.. - --- - - . - - , selvstendig, helst bondeci.stterl Frontkjemper, 32 år, allsidig først i 30-årene fra Østlandet el- håndverkkyndig søker arbeid på ler Trøndelag får r.lass på sen- ~ted hvor husror..n kan skaffes. tral østlandsgård. Kan kott.me å Er særlig ~snekker og malerkyn­se på plassen id3t reisen .beta - dig. Helst ved bedrift e. 1. som les. Ugift bonde. Billet mrk~ «Sna vaktmester. Gift og: har to barn. rest nr 96». Henvendelse til ,MGE ØYEN,

Nytrøa, Tynset. )

En dame «Skymaster» fyllepenner med garantert 14 karats gullsplitt kr. 30,00. - Alle slags fyllepennre­parasjoner utfØres hurtig og bil­lig ..

Sverre Jacobsen, I~ng.

med grel.e på hagestell, frisk og arbeidSVillig, får fritt opphold med eget værelse for sommer­halvåret mot arbeidsytelse etter overens~omst.

UR .. forskj ellige ankommet.

Marie Hamsun, Nørholm, Grimstad.

Baker Reparasjoner utføres på 8

-14 dage.

Urmaker Andr. Sirnes, Stavanger. - Tlf. 27973.

Yngre ugift bakersvenn Øn­skes til vestlandsbakeri. SØknad til eksperisjonen under bill. mrk. «Stadig arbeid nr. 8l».

ede interesserade parterna» ha inne holdt noe mer. Sverige holdt seg sikkert strengt til folkerettslige for malia, og det har først o~ fremst for landet vært av~jørenne å få. be­kreftelse -på. at Nor~e ikke lenger var kril'.'førende mot Tyskland.

Mll.n har forsøkt å fA. fremlagt hele den norske relderings. resp. Le P.'as~onens kol't'esnondanse med det svenske utenriksdenartement. Men dette kan henholde seg til en lov­para1!T8.f ifølge hvilken offentlige doknmenter kan holdes hemmelige i 50 år.

Den svMske hvitbok om «Tran­siteringsfrågan» bekrefter at en­kelte dokumenter, etter avtale med andre stater, ikke er blitt offent­liggiort:

« ••.• det mest betydelsesfulla av desBa år ett av utenriksdepartemen tet den 18. juni 1940 fr&n svenska sitndebudet i London mottag-et tele· gram». Videre sies at man hadde møter med den norske Undl'rsøkel­seskommisjon ~or å samordne de

, svenske Og norske 'Publikasjoner og at man utbyttet korrektur.

Fra svensk statsråd refererer sa.m.me hvitbok (2. juli 1940):

«Sedan fientligheterna i Norge .• uopphørt jåmlig en mellan de nor­ska og tyska øverbefalshavarne in­gången øverenskommelse den frAn svensk sida før avslaget (av tysk ønske om transitering) å.bero­pade grnndenbortfal1it •. >. I henh. dertil tillot Sverige tranSitt av krigs materiell og mannskaper.

I et kommunike fra det svenske utenrikSdepartement 15. juli 1940 he· ter det:

< •• at sedan fient1igheterna f Nor ge upphørt ha de av kriget betin­~de instkrl!.nknin~erna i transito­trafiken til och från Norge bortfal· lib. Denne meddelelse sendtelI til de Svenske sendemenn i utlandet. I brev av 9. :fuli 1940 skrev utenriks­minister Gtlnther at «Ingen britisk' protest har f5rekommit, endast en anmlHan av missnøye».

Hvis det noen gang blir mulig 11 få. innanket det norske rettsoppgjør for internas;ional domstol, bør den svenske utenriksl""{ni"lter bli frem­stillet som vitne på., hvorvidt den

norske regjering overfor Sverige har erklært at Norge ikke lenger var krigførende.

Den overveiende del av de norske tropper vendte hjem og ble ved gren sen mottatt av Deutsche Wehr macht som ga kvittaing pr. hode og sendte dem til sine hjemsteder.

Ifølge Haagerkonvensjonen skal sådan internering, som nevnt, opp­rettholde!: til krigens slutt. Etter krigsreglementets ~ 20 «skal krig-s­fanger sendes hjem snarest mulig etter fredssluh'linP.'Cn"l>. ifr. general RUlres prov i Skanckesaken.

Hvis den norske regjering hadde vært av den mening at Norl!'fl som stat fremdeles var krigførende, vil­le jo det å la fienden få 4-5000 mann som en present være verre enn en forb:t"Vtelse, det ville være en kapital dumhet oP.' være kommet inn under riksrettslovens § 15.

At hiemreisen. riktig-nok etter innledende protester, ble ,,"odkjent, viser at Re!!jeringen· i pra,ksis tok konsekvenspne av den inngåtte kapl tulas~onsavtale.

Også Tvs:kland e't"klærte sfiledes ved sin handling likeoverfor Sveri­ge, at kri~sti1standen mellom Norge og Tyskland var opphørt. Tvskl!lnd brakte senere mange beviser for det samme.

Etter krigsreglementets art. 10 er krigsfang-er som frigis på. æresord «forpliktet ved sin personlige ære til samvittighl'tsfullt Il onpfvlle de overtatte forpliktelser. SA.vel over­for sin egen regjering som overfor den re~ering som har tatt dem til­fange. Dl'res egen regiering er for­plikte1: til hverken å kreve eller å motta av dem noen tjeneste som strider mot det ord <!e har gitb.

Demobiliseringen i NorgE- ble gjen nomført etter kapit'llasjonsavtalenll § 7. Alle fanger av rikets krigsmakt ble frigitt, offiserene mot sitt æreS­ord. Offiserer som senere ikke etter kom opfordringen fra London om 11 innfinne seg der, er tross sin negli sjering av ordren blitt frifunnet et­ter rettslig prøvelse.

Kronprinsen tilbød 7. juni 1940 il. forbli i Norge for A. « .. så lang{ hans evner strakk til å gjøre folk og land nytte, kanskje forberede

Landoppbold. 4-5 Lam får betryggen,de opp

hold på bondegård. Polly Koller,

Kapp, ø. Toten, - tlf. 448.

Tømmer­hoggere

3-4 dyktige, 1revne tømmer-10ggere sØkes. Kan påregne tøm n.er- og reisvedhogst hele som­meren og høsten.

T. N. Glesne, Krøderen.

stemningen for de bedre tider som måtte komme».

I den .:..nlednlng skrev direktør Lorentz Vogt i «TønSberg Blad» 8. juni 1948: '

«Regjeringen har overveiet dette spørsmAl. «Vi fryktet for at h. k. høyhet ikke vil fA. anledning tU å yte folk og land de tjenester som vi vet at det er hans høyeste ønske å yte, men at hans navn tvertimot kunne bli misbrukt .. » (referat av statsrådsprotokollen) •

«I tilfelle at man aktet li. fortset. te med Norge som krigsdeltaker kunne kronprinsens forslag aldri være fremkommet. Hans; forb1iven t Norge ville øyeblikkelig ført til hans internering. Forslaget forut';' setter at Norge er ikke-krigførende og at det kunne etableres et fort­satt samarbeide •• »

Regjeringen avvistE ikke Kron­prinsens forSlag med den enkle be,. grunnelse at krigen skulle fonsette.

Nei, det var nok ikke krig som opptok de flyktendes tankrr. rent bortsett fra at man etter kanitula­sjonsavtalens ordlyd ville vært. av~ skåret fra enhver adgang hertil.

Det var vel heller Kohts hiE'rte­sukk i cFra Skanse til Skanse» som besjelet deltakerne:

«.. regjering på. røming, utan st Y ringsmakt, utan hærmakt. Ny­gaardsvold sa: < .. anten mA. vi gje opp heile striden vi.r og gjera for~ lik med Tyskland (men det vil vi vel snaut få.) eller så. fikk vi røme landet og berre halde oppe ei namn· regjering utanlands». Vi tala om koss vi kvar for seg skulle livberge oss. Vondast VUle det bli for den nest~eldste: Nygaardsvold, som no var over 60 å.r - «eg er for gamal til A. gå på brygga no», sa han. Det e~aste var om England ville god­kJenne OS,1 som regjering. Da kunne vi nytte det gullet som no var med Glasgow ••. » (uth. her).

En har hørt sl meget merkelig om og lest så meget enda merkeli­gere av Koht og Nygaardsvold, men man skal dog ha for øyet at de den gang var Norges utenriksminister resp. statsminister, Regjeringens fremste politikere.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Fredag 21. mar~19S2 ., Nr o 11 - 'It argang -.", FORBUNDE'l' FOR 80 S:EAIJ OPPREISNING Forbundet)

Kierschowsgt. 5, OSLO. Tlf. 37 76 96 - Postgiro 150 28.

Jakob friis forhold

hevder' at det dekkes Det e, men vanskelig å regjere over som er alt smigrende for makthaverne

Protokollkomiteen regnet med at direktør Jahn og Paal Bergs meget viktige dagbøker ble offentliggjort, men intet er kommet frem

Enten det var mulig å få . dem inn under strafferetts­reglene eller ikke, burde alle ting ba vært lagt på bordet En ensidig leser, som ikke tåler annet enn den milde medvind, vil kan-

skje sutre over nedenstående! - Men den gamle revolusjonære grub­ler og foreleser Jakob FRIIS, som kanskje har tatt en smertefull avskjed med sin ungdoms idealer, og har mistet sin eneste sønn under okkupa­sjonen, han kaster mange gullkorn på veien. Opprørets gullrøde gIanss glimter emlå i hans ord! Derfor refereres han ikke av Norges slaviske presse. .

Men det er ofte mest å lære av motstandere av hans format, og der· for gir «8. Mai» plass for noe av det skarpeste arId varen sa i Stortinget 22. januar iår. Spar sinnet til etter lesningen:

« . • . Men jeg mener derfor også I at viktigere eller iaIfall like viktig som hele rettsoppgjøret, er at det tas opp et nøyaktig kartotek over ALLE landssvikere (se Folkeregist ret) og at det foretas en sosial ana lyse av NS og av de lag som støttet NS. Det som altfor ofte glemmes i den offentlige diskusjon av lands­svikerne. er etter min mening, at disse folkene ikke bare var nasjo­nale forredere - men at de også var sosiale forredere, og at de ble støttet fra mange hold, som ikke kunne rammes senere og som i vir­keligheten var i høy grad medskyl­dige», sa Friis. Han gir ikke megen trøst i sorgens dal • . .

FRIIS O~I TABUliOMPLEn:SET!

riale vi fikl{, også meget viktige dagbøker av fremtredende menn -som direktør .JAHN og Paal BERG

som vi alle den ,sang gikk ut fra ville bli trykt, men som jeg bekla­ger ikke er blitt trykt.» (KanSkje det kunne fordunkle Borgerdåden, P. s, anm.)

Vi som stUllerte og levde oss inn i det materiale vi fikk om Admini­strasjonsrådet, fil{k iallfall etter­hvert in:ttrykk av at DET HER BLE DEKKET OVER FORHOLD, som burde ha vært gått nærmere inn på, enten det nå var mulig å'·få dem inn under strafferettsreglene eller ikke.

Det var mange fenomener vi kom inn på bl. a. tendensene i august 1940 til i Fimuuark å lage felles­troppre med tyskerne - mot even-

«Da. jeg så en tid etter ble satt tuelt angrep fra russisk side. Idet-inn i Protokollkomiteen i stedet for heletatt fikk vi et bilde hvor de po-herr Hønsvald og overtok hans do- litiske trekk som hadde kjenneteg-mene der - ADMINISTRASJONS net nazismen før krigen. - fort-RADET -, ble jeg under de under- satte under krigen, - og vi ser søkeher som da (!) ble gjort i ko- fremdeles at de i noen grad er tll-miteen av alt det materiale som var stede i vårt land som i andre land. kommet inn, etter hvert mer og I stedet for et oppgjør med alle mer klar over hvordan det økono- de økonomisi.e røtter, alle samfunns miske samarbeide med tyskerne årsåkel til nazismen (nasjonal-so­harldehatt et langt videre omfang sialismen), har vi altså etter krI-og en langt dypere karakter enn gen på dette område. som på så noen av oss ante, ialfall i den før- mange andre områder fått en ut-ste perioden etter krigen. Det var vikling som for oss må sies i det svært mange ting som kom fram I store og hele å ha vært en skuf-protokolkomiteen. Det val" også felse», mange ting som ikke lmm fram i sa den kunnskapsrike Jakob Friis, inJlstilIlngen - OG IKKE ER KOM hvis sjel er søkende og evig opprørsk MET FRAM», sier Friis i det steno - ikke karrierebefordrende .. grafislV, stortingsreferat. Han fort- Det er :Jpprørere som Friis og kan­setter: Det var blant alt det mate. skje Hegna - en fedrelandskjærlig,

Tysklands f...- i h A+~+i t"V\ ~

såkalt konservativ kontinenttaler som Hantbro - en skarp og utviklingsdyk tig elev av Jon Skeie som Stavang -og en urokkelig bonde med et langt sagasyn på Norges nasjonale liv -som Gabriel Moseid -+ som ennå he-~". .... "" 1\.T"""' ......... t'I CH"",..+';nN' A. .. .,o.'t'> 'ho.,..'t".o.~C'Qt ... ,._

annet enn verproduksjon

JOHANl NYGAARDSVOLD var en bra kar og et varmhjertet men­neske, men det som er tragisk for hans ettermæle er, at hans navn skal knyttes til forstem -mende historiske begivenheter i vårt land og i London, og det har vakt en aktiv uvilje mot ham fra titusener av hans landsmenn Det er imidlertid vårt håp, at den pågående historiske oppkla­ring vil rense JOhan Nygaards­volds skjold. Om fortidens domi­nerende «nasjonale,> helgener ihadde han u-forfalskede menin­ger som hadde renset luften, hvis de var blitt kjent!

- øliet forbruk

JAKOB FRIIS

livssyn samfunnsliv»

«Norsk og

Universitetets rektor, pro­fessor Frede Castberg, skri ver i sin bok:

OPpgjøret har i langt hØY­ere grad vært preget av

trang til «rettferdig gjen­gjeldelse», for ikke å si: hevn, enn folk i alminnelig­het vil innrØmme. I den of fentlige debatt om rettsopp­gjøret og særlig om dØds­straffen over de største landssvikere og krigsfor­brytere, blir der stadig hen­vist til det generalpreven­tive formal med straffen. De strenge straffer, også dødsstraff, skal være på-· krevd for å forebygge .lig­nende forrederier og krigs­forbrytelser i fremtiden. I virkeligheten er det sikkert andre, mer primitive og fØ­lelsesmessige dtivkrefter. som presser fram de sterke straff ekra v.

.9"; ,

Etter okkupasjonen har pro­dul{sjonen i jordbrulcet øl<.:et

i den grad at man nå frykter overproduksjon av flere varer. Omsetningsvanskelighetene fra mellomkrigsårene spØker i be­visstheten. Den gang var pro­duksjonen av melk og melke­produkter, egg og flesk så stor at det hjemlige marll:ed ikke kunne absorbere det hele. Ved hjelp av forskjellige tiltak SØk­te en å holde prisene noenlun­de oppe, men resultatet var ik­ke bare tilfredtsstillende. For

smørets' V'edkommende var det smørinnblanding i margarineQ, og delvis eksport. Flesk Og egg ble eksportert.

. Det antas med bestemthet at ihan ikke gj orde seg delaktig i ok kupasjonsmordene. Cirkus og in­triger i den norske hjemmefront gjorde ham forstemt. Hans sto­re evne lå i å være det norske, . arbeiderpartis matehkaptein. -Men ut fra sin innstilling ville han ikke forstå et Virkelig mili­tært og naSjonalt forsvars betyd ning for gamle Norges nØytrale eksistens.

Ingen kan legge en alen til sin vekst. Men JOhan Nygaardsvold la mange sentimeter. Hele sitt liv kjØpte han bøker. Og hva be­dre var. Han leste dem! Hans tanker gikk til de kj ære bØker i emigrasjonens time i TromSØ 7. juni 1940.

Dette rØrende billede kaster mer glans over hans navn enn en doktorgrad.

En

Potemkin.

nødvendig

rettelse D e~ var ikke .~ed vår viten og vil­

Je -, at Vl l nr. 10 av «8. MaL> tildelte advokat Sven -"ntzen Borger dådsmedaljen, .

Han har heldigvis ennå ikke fått denne «utmerkelse», men det er godt mulig han står for tur i neste kø. l

Når det gjelder eksport vil det norske jordbruk ikke kun­ne, konkurrere. Det er ikke fØrst og fremst fordi prodUkSjonen er dyrere vi ikke er istand til' det, men fordi vår produksj on ikke er anlagt på eksport. De kvanta vårt land kan ekspor­tere av landbruksprodukter er for små og det blir bare sesong messig eksport for å avlaste markedet her hjemme. Resul­tatet av denne ujevne tilfØrsel av norske produkter til uten-1andske markeder, er at varene blir mindre kjent, og kvalite -ten er som oftest ikke som kjØ­perne vil ha den. Det behØver ikke å bety at de norske vare er mindreverdig, men at den er annerledes enn i.mportlandene Ønsker den. I det hele tatt er det bedre å være litt på under­kant av selVforsyning enn å væ re på eksportsiden .

Vi må heller ikke glemme at et av de beste markeder fØr si·­ste verdenSkrig, England. ikke lenger er den gode avtaker som

Statslninis1ep Oskar Torp., ... · Hallgeir Brenden Norges

I h· kOl '. ne seiler fram. i tur og orde~ gamle I' U rt I g ste s I ø.1P e r karene. Deres fortill skal tåke- (

legges og tun~s inn i_ bomull. De , I I

tidligere. Den gang var det en~ gelske marked nærmest umette lig. I dag er importen beskåret og en stor del tas fra Domi­nions. Konkurransen er nå me­get større enn den var tidligere

I tide bør vi innrette oss på. at produksjonen blir så stor at det blir avsetningsvanskelighe­ter. Noen innblanding av smør i margarinen kommer neppe på tale da regjeringen er imot det.

Så verdifull som landbruks-prodUktene er ernæringsmes -

sig, bØr landbefolkningen bru­ke mer av egne prodUkter enn nå er tilfelle. Det blir ikke noe slagkraft i agitasjon for land­brUksproduktene som livsver -dig næring hvis vi ikke selv bru ker den til stadighet i egen hus holdning. Heller ikke argumen­tet om :.t det blir for dyrt, som av og til blir hevdet, lar seg hØ­re. Finner vi våre egne varer

for dyre, kan vi vanskelig for­lange at andre skal kjØpe dem. Det blir fØrst og fremst melk og rn"elkeprodukter dette gjel. der. Egg og flesk er det vanske Iigere ,med og det er et spØrs­mål om ikke prisene def! må regulere produksj onens stØrrel­se. Skal det gjøres på annen måte må det til et stort appa­rat.

Frivillig er vel neppe mulig å få alle med på å Øke forbru­ket av egne varer, men det må la seg gjØre å finne fram til en noenlunde rettferdig returord­ning.

Før en tenker på eksport bØr en SØke å få avsat~ mest mulig på det hjemlige marked, og der

må også jordbruksbefolknin­gen være med som stor forbru­ker.

Nå over 94000 okkupasjonsbar,n iWest-Tysklan~

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

inJlstillingen - Uti IKIU; J!;H KUllJ. MET FRAM», sier Friis i det steno grafis~c stortingsreferat. Han fort­setter: Det var blant alt det mate-

Ty~klands frihetstime nærmer seg Bonn: Privat til «8. Mai».

IlVHS ::SJ~.1 t::l. .:"a.n..'c:a.LUv Vb .......... b '-'.t'1:''''~'''''''''.

- ikke karrierebefordrende .. Det er ::>pprørere som Friis og kan­

skje Hegna - en fedrelandskjærlig, såkalt konservativ lwntinenttaler som Hambro - en skarp og utviklingsdyk tig elev av Jon Skeie som Stavang -og e~ urokkelig bondt med et langt sagastn på Norges nasjonale liv -som Gabriel Moseid - som ennå he­ver Norges Storting ov~r herredssty­rets nivå! Når de en dag er borte, kan selv ikke 150 gullbroderte mario­netter lengre skjule at det norske folk går i det siste tog mot sin skjebne ....

Potemkin.

Jugoslavia fortsatt I{ommunistisk

Wien: Privat til «8. Mai».

MUTUAL SECURITY ADMINI­STRATIONS leder i Europa, Wil­liam Draper, som er kjent for sin tyskvennlige innstilling, 'Uttalte un­der et kort opphold i Vest-Tysk­land nylig at Tyskland vil få mili­tær støtte fra USA på like fot med de andre vesteuropeiske land, så­snart avtalen om Europahæren er ratifisert av de sel.s vesteuropeiske D et jugoslaviske kommunistparti lands nasjonalforsamlinger. Dra- har etter ett års slappere hold­per tilføyde at det ennå ilike er av- ning plutselig endret sin politikk i ra g.iort om de amerikanske våpen vil dikal retning igjen. Partiet har fast­bli levert til Europahærens øverste slått at kommunismen stanser i sin ledelse eller vil bli fordelt over de fremgang med mindre det nøye våkes seks landene som Europa.hæren skai over medlemmene og de stadig ut­bygge på. settes for propaganda. Kommuniste­Draper opplyste videre at den ame- n~ har slappet av i sin holdning og

rikanske regjering er stemt for en har h,att tendens til å gli tilbake til ordning som går ut på at traktaten middelklassens livsstil, uttales det. -om Europahæren settes i kraft sam- Derfor må partiet påny reise klasse­tidig med at okkupasjons-statutten kampens fane ,- heter det. Partiets for Vest-Tyskland oppheves. Han un- og regjeringens utenrikspol. må ikke derstreket at det ikke gjelder noe fo>:" forlede til å tro at innenrikspol. skal søk på . prutting eller hestehandel, forandres. Kommunismen skal frem­men at de to probelmer er så nøye mes, uansett om .Jugoslavia samarbei knyttet til hverandre at de må sees der med den vestlige verden -. libe­som et samlet hele. raliserer sitt næringsliv, lemper på

Den vesttyske forbundskansler Ade monopol - og statskontroll-bestem­nauer har bekreftet at det nå er de- meIser. De jugoslaviske kommunist­finitivt bestemt at Tyskland vil rati- førere gjentar stadig på parti- og fol­fisere traktaten om Europahæren lmmøter at Jugoslavia utvikler seg I samtidig med at okkupasjonsstatut - retning av «et sosialistisk demokratb) ten oppheves og det får sin fulle fri- en type demokrati som ikke har noe het tilbake som suveræn nasjon . å gjøre med «de kaotiske, dekadente

Traktaten og avtalen mellom vest- og sterile tanker som preger vestens maktene og Tyskland om statuttens tlemol,ratier». .. .. .. .• .. .. . ... opphevelse vil bli forelagt den vest-, tyske nasjonalforsamling samtidig.

Forbundskansleren ga uttrykk for håpet om at de første 40,000-60,000 vesttyske frivillige allerede til som­meren vil gå inn i de tyske divisjo­ner som skal representere Vest-Tysk­lands bidrag til Europahæren.

Kommunistiske fyrstikker De i Østtyskland fabrikerte fyrstik

ker er farlige. En mann, som faktisk fikk fyr på sin fjerde fyrstikk, måtte søke læge, da fyrstikken «spyttet» og brendte ham i hånden. En annen fikk sin ottende fyrstikke til å brenne, men tennsatsen falIt av og satte ild på gulvteppe og gardiner. Selv måtte mannen søke læge. På fyrstikkesken sto det: «Hjelp til å forebygge ulyk­ker».

Royalistføreren løslatt Den tidligere franske royalistfører,

Charles Maurras, som nå er 84 år gl. og som var Frankrikes eldste politi­ske fange, er nå blitt løslatt av hel­bredshensyn. Det er ikke tab om be­nådning i rettslig forstand og dom­men er ikke opphevet. Maurras ble dømt til livsvarig fengsel og berøvet sine borgerlige rettlghetel i 1945 for samarbeiQe med fienden.

Uet tyske råd til tren1me av euro­peisk tellesskap

12. og 13. januar iår møttes i Kas­sel lederne av flere vesttyske nasjo­nale organisasjoner til drøftelse av den politiske stilling. Innbyder var le­deren av den «Europeiske sosiale be­vegelse i Tyskland», K. H. Priester.

På møtet ble grunnlagt «Det tyske råd til fremme av europeisk felles­skap, som har overtatt oppgaven, som overpartisk arbeidsfellesskap, å representerer Tyskland i den i Malmø i 1951 grunnlagte «Fellesskap av de nasjonale krefter».

I Rådets presidium ble innvalgt: Som President: lederen av ESB iT., K. H. Priester, Wiesbaden, som sted­fortreder: 1. landsleder i «Forbundet for sannhet og rett», Oskar Adler, Hamburg og lederen av «Riksordem', Walter Matthaei, BUckeburg.

Til å lede forbindelsen med cen na­sjonale ungdomsorganisasjon i Euro­pa ble valgt ingeniør Gerhard Stem­berg, Vlotho-Weser, medlem av riks­ledelsen i «Riksungdom».

Det tyske råds kontor er i Wies­baden. OJ'stricherstre. 6, Tlf. 21:'1 St.

~:~:i~~S:X' IHallgeir Brenden Norges ne!leiler fram i tur og orde~ gamle hu rt i gste ski I Øipe r

karene. Deres fortid skal tåke-legges og tulles inn l bomull. De gamle kongehånere står i tur og Han ble møtt med

hjem til fakkeltog Tørberget

da han orden og bukker og taler for Kon­ger .og andre i høybyrd. Jo, jo men! - Da min sønn kom hjem fra kri­ kom gen i England og etterpå viste meg krigsmedaljen og den vedlagte tak­keskrivelse sa jeg: «Når jeg ser på ..•.....•.••• / ..•..........

et navn der, Oskar Torp, for­svarsminister, ja da må jeg nesten le. - Jeg husker Oscar TOl"pda han sto me(I det brukne gevær på jak­ken og oppfordret landets ungdom til militærstreik.) «Gjorde han det mor?» «Ja, men det var før du ble født det gutten min.))

Min far er gammel byggmester og en av pionerene i arbeiderbeve­gelsen i vår bygd. lJan kom med sine tømmermenn tn V. Aker hvor han hadde tatt et anbud. De. hadde såvidt begynt da det kom i ordre fra samorg. i Aker at de skulle leg­ge ned arbeidet og reise dit de kom fra. Far gikk ned i Foll{ets Hus for å tale med formannen i den faglige landsorganisasjon om det vår mu­lig å få ordnet det slik at de' kunne slippe å stanse. Men nei, reis". hjem! Det var Oskar Torp! «Vi måtte reise, ellers var vi blitt slått ihjel på stedeb, sa far. Han 'lleldte seg ut av organis~sjonen med det samme. Han er !l5 :Ar nå, men husker godt, svært gout., ,Så sent som ifjorvår sa !tan til meg: Den gang var Oskar Torp l: o m m u nis t, i dag vet .iøgikke hva han er». «I dag er han ,fylkes­mann i Vestfold far, sa jeg. Han har mange strenger å spille på han skjønner du. Han er ikke St. enkel han som dm).

I dag er Oskar Torp (Konge­hånllren, kommunisten, militærnekte­

ren)N o r g e s STATSMINISTER l En som hu,ker.

«[Jen kommende ute fl ri ksm i n isf Af»

i Vesttyskland, professor Walther Hallstein, er reist til USA for it holde forelesninger ved GeorgetownVnivcr sitet, hvor han· stu:1erte i sin~ unge dager. Han er også innbudt til å be~ søke utenriksminister Acheson.· I inn­viede kretser mener man at reisen er et forsøk på å nå til en tysk...ameri­kansk forståelse av de mange yanske ligheter, som ennå må ryddes avveien

«VI SKRIVER mSTORIENS DOM I DAG».

Vår medarbeidcr ber oss meddele, at trykkfeilene ikke er av ham. F. eks. i nr. 10 for 14. mars er falt ut en linje i spalte 3. Det skal hete: -Koht, vel med regjeringens. billigelse, hadde stillet seg uforstående til pla­nen og forsinket dennes gjennomfø­reise, inntil Tyskland, som først osv. - I nest nederste avsnitt i snalte >1 skal det hete: altså pr. 7. juni' 1940 var a:lerede norske frivillige osv.

D a Hallgeir Brenden kom hjem til Tø:'berget ble han hjertelig mottatt av sine idrettskamerater og befol:.rningen i grenda. Formannen i ski­

gruppen, Harald Nyberg, og idrettslagets fmmann, Alf Vesterhaug, hentet Brenden på stasjonen i Elverum i bil. Ved ankomsten til ungdomslokalet i Tørberget ble han møtt av kretsens SKolebarn, 60--70 i tallet, som dan­net flaggalIe fra veien til lokalet, og grendefolket var møtt mannjevnt fram.

Brendens klubbkamerater bar så sin be:-omte kam"rat p[t gullstol gjennom salen. Brenden ble deretter tatt i hånden av samtlii';e i 101mlet, hvoretter forsamlingen med fakler fulgte Brenden til hans hjem.

Hva var det I «I1 p. t v il hønde

fl I d ri her!» konu Gustav Adolfl

ville l Norge? , j)cngang da okkupasjonsmal~ten tok seg tilrette her i landet både med

Of:- uten hjemmel i gjeld.ende overens­komster, protesterte vi så langt som evnene rakk, og i det stille ble det ikke spart på hårde ord. Det ser imid lertid ut som om våre egne myndig­heter ikke Lar lært synderlig av det­te. Bladet «øvre Smålenenes Avis» I skriver således:

Vil besøket få politiske

konsekvenser? Den svenske konge har antagelig ut

ført sin misjon i Norge. Stor stå­hei var det og folket jublet. Nå spør~ res det imidlertid om hans besøk kommer til å få noen politiske kon­sekvenser.

Den svenske presse er oppmerk­som på dette, og den unnlater ikke å trekke visse slutninger. Svenska Dag bladet mener således, at hurrastem­ningen i Oslo snart vil blekne, det hele berodde bare på en tilfeldig fø­lelsestemning, som viser at en stor del av Oslos befolkning kan la seg jage opp til «tullskap». ATLANTERHAVSPAKTEN

er noe tidsbetont, som Iran foran­dres og forsvinne, sammenlignet med det forhold at Norge og Sverige, som

«Det er ikke udelt begeistring i I Råde og Rygge over den nye fly­plassen som det er planer om il, legge i grenseomrsclet mellom de to bygdene. Ordførpl' Weel i Råde hevder at Luftfartsdirektoratets folk har begynt å hogge ned skog for å stikke ut plassen uten å spør­re grunneierne. Det er noe han al­dri har hørt maken til før». Vi er klar over at Grunnloven ikke

er meget verd i dag under revolusjons herrernes styre, men at de så åpen­bart gir blaffen i § 105, hadde vi dog ikke trodd.

kong Gustav Adolf pekte på, geo gra- med tyslm tropper innenfor rammen fisk sett er uoppløseIig sammenvokst av A-paktb:zren. )Ilen }<'innland og og at folkene er stamme beslektede. Slm,ndinavia hyHer ile!,,, på løse jord-

På samme måte var det ingen som lag. De hyller pil, sin u'"gmnn av g1"a­kunne drømme om, skriver «Syenska nit, og deres folk vil bestå med sin Da,gbladeb>, at Danmark og Norge felles samfmulflsf.rnldm· op; sine y("­bare noen år. etter den tyske okkUP9 1 sterlandske kUlhwi.dI'9k'" slutter sjon n'l rI' ldl:'.r til å operere Samml'll «Svenska Dagbladet»

Nå over 94000 okkupasjonsbavn i Vest-Tyskland 3 o o o av dem har neger-fedreo

Etter de siste oppgaver er det • bare i Vest-Tyskland mye over

94,000 okkupasjons barn. Det ~t­tyske parlament har ensteDlØlllg bedt forbundsregjeringb om '.ta opp dette problemet med den .m­e!"!e overkommissjon for å få. f.t­satt det juridiske f,rskap for ~ barn o'g muliggjøre en sikring QV deres underhold. Prolemet synes .. være svært vanskelig, for en • presentant pekte på at hverken l England (hvor det fra krigens ... er 70,000 uekte barn med amerIkaa ske fedre) eller i Frankrik(, enn6. ikl,e er funnet noen løsrong PA spørsmålet. Tyske mødre er øåledes iI,ke <dliskrimiuert», fremholdt re­IIr eslioutanten.

I<'ød!*'lstallet var størst i 1946 si!len '~ank <let ganske betraktent, men begynner nå igJen å stige. De fleste f lire er sporløst forsvunnet og lmn ikke finnes, men selv om et farskap er anerkjent, har ikke mo­ren noe luav på underhold.

På grunn av det stadig stigende antall soldater i Tyskland, regner man med en tilsvarende stigning l «uekte» fødsler, og tyskerne arbel .. der nå for å få nedsatt en kommi­sjon som skal sikre også disse barn «vanlige menneskerettigheter».

Den glemsomme!

I>et er fredag. 8,30 . Hansen går på arbeide. 8,30 - 17 Hansen gleder seg til kvel den. 17,30 Hansen kommer heim. 18 Hansen spør sin kone etter «8.

Mai» eg får til svar at avisen lime er ]iommet.

18 - 23 Hansen ergrer seg 23,05 Hansen tenker seg om og blit"

klar over at han selv er skyld i at avisen e!" uteblitt.

23,20 Hansen lover seg å betale kontingenten imorgen den dag. .. Hansen bIltaler kontingenten den ne ste dag og anbefaler alle til enhver t~d it Ila bl\talt kontingenten for «8. lVIah,. ...

Nordtnørsposten:s Trykkeri

\ '"',

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO