Embed Size (px)
Citation preview
Medlemsblad for Landsforeningen for LøsemiddelskaddeTilsluttet Norges Handikapforbund
SyndromNr 3 Desember 2001 15. årgang
God JGod JGod JGod JGod Jul oul oul oul oul og Godt Nytt år!g Godt Nytt år!g Godt Nytt år!g Godt Nytt år!g Godt Nytt år!
2
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Medlemsblad for Landsforeningenfor Løsemiddelskadde (LFFL)Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)
Adresse sentralt:Landsforeningen for LøsemiddelskaddePostboks 9217 Grønland, 0134 OsloTelefon 22 17 02 55Telefaks 22 17 61 77
Kontaktperson i NHF:Ellen Trondsen
LFFLs internettside:www.home.no.net/lffl
Ansvarlige redaktør:LFFL Hovedstyret
Sats og layout: Torill Older
Trykk: Allservice AS
ADRESSEOVERSIKTLFFL HOVEDSTYRE:
Leder:Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon 38 26 11 65Telefaks 38 26 55 62Mobil 91 30 88 73
Styremedlemmer:Trond Nilsen9060 LyngseidetTelefon 77 71 38 73Telefaks 77 71 38 73Epost [email protected]
Oddvar PetersenÅkebergveien 56 B, 0650 OsloTelefon 23 30 01 58Mobil 91 82 74 28Epost [email protected]
Sven SørensenFredlyveien 20, 4848 ArendalTelefon 37 01 09 32Mobil 93 23 41 61Epost [email protected]
Unni JensenBjørnebyveien 19 A , 7025 TrondheimTelefon 72 55 98 01Telefaks 72 55 98 01
Varamedlemmer:Frode Steen GunstensenMoen , 6440 ElnesvågenTelefon 71 26 50 82Telefaks 71 26 50 82Mobil 99 74 66 72Epost [email protected]
Elsa Adler KristiansenStorgaten 16 , 3210 SandefjordTelefon 33 46 07 73
Jens Olav SollieGamle Sandvigs vei 214816 KolbjørnsvikTelefon 37 01 11 25Mobil 90 60 12 33
Syndrom InnholdHjelp til å huske 4Mariatistel 6Nytt fra lokallagene 7Dine rettigheter som yrkesskadet oggangen i en yrkesskade 11SESAM 15Farlig å puste på jobb 17Nyheter fra NHF 19Glimt fra en fjern fortid 21Lokallag og kontaktpersoner 24
Leder Lars Kristian HilleMedlem av fagrådet,
Økonomi - administrativt ansvar
Styremedlem Oddvar PetersenMedlem av fagrådet,
Annonseansvarlig og prosjektansvarlig
Styremedlem Trond NilsenAnsvarlig for LFFLs
hjemmesider Internett
Styremedlem Unni JensenLikemannsansvarlig, medansvari redaksjonskomiteen Syndrom
Styremedlem Sven SørensenAnsvarlig for lokallagskontakt
1. varamedlem Frode Steen GunstensenLeder for redaksjonskomiteen,
medansvarlig Internett
2. varamedlem Elsa Adler KristiansenLikemannskontakt
3. varamedlem Jens Olav SolliLokallagskontakt
LFFLs hovedstyre
3
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Landsforeningen for Løsemiddel-
skadde har gjennom ca. 15 år vært
en pådriver for arbeid med og for
løsemiddelskadde.
Foreningen har gjort et formidabelt
stykke arbeid med å synliggjøre de
problemer som løsemiddelpåvirkning
har påført mennesker i ulike deler
av norsk arbeidsliv.
Foreningen har jobbet mye i motvind,
og mye tyder på at vi ikke har opp-
nådd våre resultater på grunn av
byråkratiet, men til tross for dette.
Nybrottsarbeid er alltid vanskelig
og arbeide med påvisning av skader
via påvirkning på grunn av inhalering,
hudpåvirkning og andre former for
kontakt med farlige stoffer, har vært
og er en kjempejobb som LFFLs
medlemmer skal ha all ære for.
Dette arbeidet står også særdeles
lavt i anseelse blant våre spesialis-
ter og byråkrater, ikke minst fordi all
ny viten er farlig og arbeidskrevende,
og fordi det medfører omkalfatring
av gamle tenkemåter og levesett.
Men også innen LFFL vil vi bli tvun-
get til å tenke i nye baner når det gjel-
der selve grunnlaget for kjemisk på-
virkning og påfølgende yrkesskader.
Vi vil stadig oftere støte på beteg-
nelsene MCS (Multiple Chemical
Senssitivity) og CFS (Cronic Fati-
gue Syndrom) og ikke minst (Sick
Buildung Syndrom).
Alle disse betegnelsene henspeiler
på kjemisk påvirkning av de samme
produktene som vi selv har vært ut-
satt for, pluss en del produkter som
nyere forskning har vist er minst like
skadelige.
MCS eller kjemisk overfølsomhet vi-
ser seg å være et produkt av kontakt
LFFL – hvor går vi?
LEDEREN HAR ORDET
med løsemidler samt et utall av an-
dre kjemiske stoffer som gir ulike for-
mer for (løsemiddel)skader.
Avisene forteller om Balkan syndrom,
Gulf syndrom etc. hvor kjemisk på-
virkning har medført ubotelig skade
på mennesker samt uttallige døds-
fall.
Vi ser at det er en sann flom av pro-
dukter og skader i slekt med løse-
middelskader som oversvømmer vår
hverdag, og det bør være vår plikt å
videreføre vårt arbeid som tidligere
og gjøre dette inkluderende for de
nye kjemiske stoffene som er minst
like farlige og ødeleggende.
Fra eksperthold påstås det at vi an-
tagelig i våre egne rekker har en over-
veldende del av medlemmer som er
kjemisk skadet og ikke løsemiddel-
skadet, og dette må vi ta på alvor.
Først og fremst ved å skaffe oss
mer og bedre informasjon om dette,
og ikke minst – sørge for at vår orga-
nisasjon favner de ulike varianter
av det som vi hele tiden har kalt
løsemiddelskade, men som viser seg
å være kjemiske skader.
LFFL må også være i stand til å
takle dette.
FagrådBehandlingsorgan for hovedstyret.
Fagrådet består av:
Advokat: Roger Foyn
Yrkeshygieniker: Bjørn Eriksson og Halvor Erikstein
Psykolog: Jan Magne Krogstad
Sosionom: Gladys Sanchez
Trygderettigheter: Knut Ove Karlsen
Lege: Bjørn Hilt
LFFL: Lars Kristian Hille (leder) og Oddvar Petersen
Lars Kristian Hille
4
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Falck AS er en av leverandørenetil hjelpemiddelsentralene rundt ilandet. Etter en henvendelse fraFalck AS inviterte vi deres repre-sentant Sissel A. Aandal på ethovedstyremøte. Tanken var at viskulle presentere oss for hveran-dre, og finne eventuelle mulighe-ter for samarbeid.Vi visste nok akkurat like lite omhverandre på forhånd, men fantfort ut at vi hadde noe å tilførehverandre. Falck AS har som enav de få i Norge jobbet mye medå utvikle hjelpemidler rundt detå få hjelp til å huske.
Vi har alle varierende grad avhukommelsesproblemer og tren-ger ut fra dette ulike hjelpemidler.Det kan være så enkelt som enavtalebok med alle dagens gjøre-mål skrevet ned. Noen kan trengeen påminnelse fra et armbåndsursom vibrerer, og man vet strakshva det gjelder. Andre kan trengeen høyttalende klokke for å ha
oversikt og føle trygghet i tilvæ-relsen.Dessverre er det ennå vanlig åhøre at de fleste ikke vet at sliketing finnes, men blir anbefalt de«gule lappene» som kan være hel-ler forvirrende enn til hjelp fornoen. Å glemme avtaler - når duskal bort - hva som skal med - nårstarter TV-programmet du haddelyst å se …… eksemplene ermange i løpet av en dag.
Falck 5200 Huske Klokka Memo.• Er en talende klokke med
påminnerfunksjon.• Man leser inn dagens eller
ukens avtaler/gjøremål, ogdisse blir automatisk lest oppden dag og klokkeslett som duhar programmert den til.
• Kan gi opp til 280 beskjeder.• Kan brukes med ørepropp slik
at bare du hører meldingen.
«Du må gå om du skal rekkekinoen.»
Dette er eksempel på hvordandenne type hjelpemiddel kanbrukes.
Redaksjon
Hjelp til å huske
• Yrkesskader
• Pasientskader
• Trafikkskader
• Strafferett
• Familie arv/skifte
Tollbugt 24, 0157 Oslo
Telefon: 22 42 59 20
Telefaks: 22 42 62 12
Rådm. Halmrasts vei 18 (Gågata)
1337 Sandvika
Telefon: 67 55 02 65
Telefaks: 67 54 81 01
E-post: [email protected]
Advokatfirma
Roger FoynMNA
5
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Først i mai i år kom vi to inn ihovedstyret i LFFL og ble tildeltansvaret for Syndrom.
Så vi håper dere unnskylder dettynne bladet i forrige utgivelse avbladet, vi har nå satt alt inn for åbedre på dette.
Året 2001 er nå på hell og detteåret har vært et år med terror ogkrig som har herjet nesten overhele verden.
Vi må ikke glemme alle de sivile(kvinner, barn og eldre mennes-ker) som er den tapende part idisse konflikter.
Vi er så heldig å leve i et lite fre-delig hjørne i verden, selv om visynes at vi har problemer iblant,bør vi kunne strekke ut en hånd tilde av oss som ikke takler hverda-gen så godt og ikke ser lyset itunnelen.
FRA REDAKSJONEN
Et tilbakeblikk fraoss i redaksjonen
Det er dette våre likemenn erflinke til å hjelpe medmenneskermed. Vi ønsker dem lykke tilvidere i dette meningsfylte arbei-det.
Nå nærmer vi oss JULEN og vihåper at det skal bli en hyggeligog sosial høytid for dere alle, ogat det kommende året blir fredeligog godt.
Bladet SyndrBladet SyndrBladet SyndrBladet SyndrBladet Syndrom ønskom ønskom ønskom ønskom ønskererererer
alle lesere en riktigalle lesere en riktigalle lesere en riktigalle lesere en riktigalle lesere en riktig
God JGod JGod JGod JGod Jul oul oul oul oul og Godt Nytt år!g Godt Nytt år!g Godt Nytt år!g Godt Nytt år!g Godt Nytt år!
Unni Jensen
6
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Senere forskning har vist at Maria-tistel inneholder stoffer som haren beskyttende effekt på leveren.Silymarin i Mariatistel beskytterlevercellene mot skader fra alko-hol, løsemidler, aflatoxiner og an-dre sterke giftstoffer. Giftstoffenei hvit fluesopp kan være dødeligeved at de ødelegger lever og ny-rer. Silymarin kan da brukes sommotgift og redusere de omfattendeleverskadene. Den skadelige virk-ningen på leveren fra aflatoxinersom produseres av jordmugg-sopper, som ofte invaderer pea-nøtter, andre harske nøtter ognedfallsfrukt, motvirkes også avsilymarinet i Mariatistelen.
I europeisk folkemedisin harMariatistel vært brukt mot lever-sykdommer og depresjon i flerehundre år. Det er derimot ingenny forskning som viser effektenpå depresjon. Den har også en
stimulerende effekt på melke-produksjon hos ammende, og nyforskning tyder også på at sily-marin kan ha en hemmende effektved prostatakreft. Silymarin redu-serer også «hangover-plager» et-ter inntak av for mye alkohol. Dabør det brukes minst 500 mg.daglig. Denne doseringen er ogsåvanlig dagsdose i behandling avleversykdommer.
Frøene av Mariatistel inneholder1 – 4 % silymarin. I tillegg inne-holder den bitterstoffer som sti-mulerer utskillelse av galle fralever.Planten tilhører kurvblomstfami-lien og er en tistel som er vanligviltvoksende rundt middelhavetog i de fleste andre land i Europa,unntatt Skandinavia, hvor denkun finnes spredt på avfallsplas-ser. Den ser ut som en tistel medtornetagger på bladene som er
MARIATISTELmot skader fra løsemidler og alkohol
brede og har karakteristiske hviteflekker. Blomstene er rødfioletteog har 5 cm store korger.
Den beskyttende virkningen pålever har gjort silymarin til etav de viktigste midlene vi har forå behandle leverskader. Den erogså mye brukt i behandling avkronisk leverbetennelse med fett-lever og begynnende cirrose,pga. hepatitt B og C.
Silymarin fra frøene fås i ulikekapsler og ferdigpreparater i helse-kostforretninger og på apotek.Et tysk legemiddelfirma, Madaus,har også laget et silymarinpreparatsom kalles Legalon. Dette kangis intravenøst ved alvorlige lever-forgiftninger, som for eksempeletter inntak av hvit fluesopp.
Bernt Rognlien, september 2001
Artikkelen er gjengitt medtillatelse fra Mozon.Adresse: www.mozon.no
Fagrådet i LFFLDet er anledning for medlemmer i LFFL å komme med saker som kan være avgenerell betydning for medlemmene. Saker som det kan være nyttig å få en gjen-nomgang av i fagrådet.
Forslag sendes til styremedlem Oddvar Petersen, Åkebergveien 56 B, 0650 Oslo.
Mariatistel beskytter levercellene mot skader fra løsemidlerog alkohol, og reduserer «hangover- plager» etter inntak avfor mye alkohol, skriver lege Bernt Rognlien.
7
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Det har nærmest blitt en tradisjonfor LFFL Aust-Agder å dra påhøsttur til Sverige.De siste årene har turen gått tilDaftø Camping og Feriesenter littsyd for Strømstad.Vi har reist fredag morgen ogtilbrakt 2 døgn på Daftø i finecampinghytter. Billig overnattinger det også, i 6-sengs hytter.Det har variert noe i antall med-lemmer som har vært med, på detmeste har vi reist 20 personer.
I år var vi dessverre færre somreiste. Hvorfor er ikke så godt å sifor tilbudet ble sendt ut til allebetalende medlemmer. Men turble det likevel, og vi reiste søndagmorgen med ferge fra Sandefjordog hadde en deilig frokost ombord. Denne gangen skulle vi bareha en kort handletur, og ha medoss en overnatting.
Etter å ha unnagjort innkjøp avmat som vi kunne kose oss med,
dro vi direkte til Daftø for å blisjekket inn.
Hyttene vi skulle ha lå på Sol-høyden, med utsikt over det mesteav området. Været var bra til åvære midt i september, sol ogbehagelig temperatur som gjordeat vi kunne sitte ute å kose oss.Bare litt synd at vi stort sett var deeneste som var der akkurat da,men det hadde selvfølgelig sinårsak i at alle de andre som haddetilbrakt weekenden der var reisthjem. Så vi må nok satse på enhelg neste gang, slik vi har bruktå gjøre.
Siden vi var 9 personer dennegangen ble det til at vi spiste mid-dag sammen på en av hyttene,med masse godt humør på helegjengen. En sen kveldstur ettermiddagen ble det, og Piratbyenmed alle de nye hyttene/leilighe-tene med sine særegne navn ogutsmykning måtte vi se nærmere
på. Et fint sted for familier medbarn vil jeg tro. Må nok tilstå atdet har vært mer «liv» tidligerenår vi har vært flere samlet, og harnok gått atskillig senere til sengsenn hva vi gjorde denne kvelden.
Etter en solid frokost mandagmorgen reiste vi direkte til NordbyKjøpesenter for å ha med litt«proviant» hjem. Neste stopp bleved Svinesund-marknaden, ogder gikk det en del timer på åbesøke de ulike foretninger ogfylle opp bagasjeplass.Grensepasseringen gikk greit foralle, og en time senere var vi fak-tisk allerede om bord i ferga fraMoss til Horten.
Disse turene blir lagt opp for å fåbrukt midler vi blir tildelt fraFylkeslegen. Egenandelen brukerå være lav, og dekker det allermeste. Vi kan si at også denneturen ble vellykket, men at detselvfølgelig hadde vært ekstrahyggelig om flere av medlem-mene kunne blitt med. Vanligviser det stort sett de samme som ermed år etter år, med denne gan-gen hadde vi med et nytt medlemsom selv sa det hadde vært enkjempehyggelig tur.Vi kan også trygt anbefale DaftøCamping som reisemål, og detblir nok heller ikke siste gangenfor oss i Aust-Agder.
«Turdeltaker»
LFFL Aust-Agder på tur
NYTT FRA LOKALLAGENE
8
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Etter noen tunge år for laget vårt,ser vi nå muligheten for bedretider.
Årsaker som frafall i styre ogproblemer med ny rekruttering,har gjort driften laber.
Møre og Romsdal er at stort fylkemed store avstander. Det kan bli
strevsomt og kostbart for den en-kelte å komme på møter i forenin-gen. Dette kan være en mulig år-sak til liten aktivitet i laget.
Vi prøver nå å legge møtene våretil forskjellige deler av fylket, vihåper med dette å få flere med-lemmer til å møte opp.
Buskerud lag av LFFL har i hel-gen 28. – 30. september hatt etvellykket seminar på LampelandKurs og Konferansesenter.
Vi var 24 deltakere på kurset.Foredragsholder var SolbjørgTalseth fra Norsk Selvhjelpsfo-rum, hun var flink til å få oss tilå delta aktivt så det ble noeninteressante og lærerike kurstimerbåde lørdag og søndag.Selv om temaet var vanskelig føltevi alle at vi hadde lært noe, og atvi skal prøve og ta det med oss inni hverdagen slik at det blir lettere.
Helgen gav oss også rikelig medtid til sosialt samvær, med myegod mat, mye latter, dans oghygge.
Kurset handlet om angst, psykiskhelse om hvordan mestre det. Blibevist på det negative, aksepteredet, prøve å gjøre noe positivt utav det.
Det skjer positive ting rundt oss,som vi ikke ser eller oppdagerfordi vi er for fokusert på detnegative.
Møre og Romsdal lag av LFFL
Buskerud Lag av LFFLNegativ tenking: «Livet mitt bliraldri det samme, jeg får ikke tildet jeg gjorde før.»Positiv tenking: «Jeg har foran-dret meg etter skaden, men harfortsatt mye å gi de rundt meg, ogdet er verdifullt.»
Solbjørg var også og holdt et kursfor oss i fjor, og fattet stor inn-tresse for LFFL-saken. Hun vilkomme tilbake til oss i januar ogprate med oss, sammenfatte det,og hun vil bruke de erfaringer vihar overfor myndighetene, og tilå kurse leger og andre ressursper-soner, da hun holder kurs for dem.Dette ser vi fram til slik at vikanskje om noen år møter folk isystemet som forstår løsemiddel-skader. Det er lov å håpe.
Med hilsen for styreti Buskerud lag av LFFL
Jan Arne Dammen
I november hadde vi et medlems-møte i Spjelkavika. Vi fikk derfire nye medlemmer.
Vi vil oppfordre alle som er med-lemmer av LFFLs lokallag, om åmøte opp på de aktivitetene somer i laget. Dette ikke bare for sinegen del, men også for andre, somkan ha stor nytte av ditt nærvær ogde erfaringer du sitter inne med.
Tegn abonnement på SYNDROMTegn abonnement på SYNDROMTegn abonnement på SYNDROMTegn abonnement på SYNDROMTegn abonnement på SYNDROM
Tidskrift for Landsforeningen for Løsemiddelskadde
Navn
Adresse
Postnr/-sted
Fire utgaver i året. Abonnementspris kr 100,- pr. år.Sendes LFFL, Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo
NYTT FRA LOKALLAGENE
9
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Søndag 10. juni dro 15 forvent-ningsfulle og glade personer medbuss til Danmark.
Denne turen kom i stand ved atvår primus motor Bjørn Brustadtok kontakt med Klæbu-ruta iTrondheim og la fram våre ønskerom en tur. Der fikk han god hjelpmed opplegget for turen og enhyggelig pris.
På bussen ble vi mottatt av ensmilende og opplagt bussjåfør, ogen vertinne som hadde lagt alt tilrette for at denne turen skulle bliså hyggelig og lærerik som mulig.
Vår første stopp var Alvdal hvorvi hadde bespisning og vi fikkstrekke på beina.Så gikk turen videre nedoverØsterdalen og vi ankom Oslo ikveldingen og Danske-båten sommange kaller Danse-båten.
En lystig gjeng inntok middagenom bord med masse god mat ogdrikke, og etterpå var det dans tilut i de små timer.
Neste morgen var vi i Fredriks-havn og vi kjørte med buss tilÅlborg, hvor noen inntok Dan-marks største kjøpesenter Bilka.Andre så seg rundt i Ålborg sen-trum og besøkte Jomfru Anesgade med alle utstedene og inn-tok frokostbiffen og en øl, lik våredanske venner som kan kunstenå hygge seg.
På vei tilbake til Fredrikshavn ogbåten, var vi innom en kjøpmannog handlet vår kvote på kjøtt m.m.,som butikken pakket og buss-selskapet tok over og fraktet hjemfor oss.
Denne kvelden hadde vi det likehyggelig som kvelden før. Mennoen av oss kom seg tidligere tilsengs da vi fikk en del sjøgang,og da var køya god å ha.
Neste morgen kjørte vi oppoverGudbrandsdalen med stopp for
LFFL Sør-Trøndelag på Danmarkstur
frokost og så kjørte vi innomLøtens gamle brenneri som er gjortom til lysstøperi og utstilling.De kjøpelystne fikk utfolde segblant alle de flotte gaveartikleneog bruke noen kroner.
Dombås var neste stopp, med tu-rens siste middag sammen. Denhadde vi på Dombås gamle hotellmed god mat og en atmosfære fraen svunnet tid.Turen gikk nå tilbake til Trond-heim med diverse konkurranserog historier over bussens radio.
Konklusjonen på denne turen varat alle hadde hygget seg og blittbedre kjent med hverandre.
En slik tur håper vi at flereEn slik tur håper vi at flereEn slik tur håper vi at flereEn slik tur håper vi at flereEn slik tur håper vi at flerelokallag vil ta, for det var TOPP.lokallag vil ta, for det var TOPP.lokallag vil ta, for det var TOPP.lokallag vil ta, for det var TOPP.lokallag vil ta, for det var TOPP.
Hilsen LFFL Sør-Trøndelag
NYTT FRA LOKALLAGENE
I solveggen ser vi fra venstre: Grete Lian, Bjørn Brustad, Carl Brustad, fru Randi,Sverre Iversen og Emil Wærnes.
10
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Rabattavtale med oljeselskapeneEsso, Statoil og hydro Texaco.Ved å kontakte NHFs medlems-service på telefon 22 17 02 55 fårdu tilsendt søknadsskjema om kortfor NHF-medlemmer hos disse ol-jeselskapene.
Statoil25 øre per liter bensin og diesel påpumpepris direkte på faktura. 2% påsmøringsolje, 15 øre på fyringsoljeog parafin, 2% på leiebilpris, 2% påvask, 2% på kiosk og øvrige varer.Rabatt gis som Domino-poeng.
Hydro Texaco30 øre per liter bensin på pumpe-pris.
Esso30 øre per liter bensin på listepris.
AVIS - BilutleieAvtale om leiebiltjenester mellomNHF og Avis bilutleie.Avtalen gjelder person-, kombi- ogvarebiler og minibusser. AVIS harbiler med automatgir (stasjonsvognm/automatgir og m/håndgass). Detfinnes bil med venstre pedal (kanmonteres raskt av og på).AVIS har 15 stk 9-seters kombibiler.De har løs rampe som følger med.I disse bilene kan en ta ut midter-ste seterad, og det er plass til enrullestol. Det er da 6 seter igjenn.
Rabatt for NHF-medlemmer:15% på AVIS lokaltilbud, week-end-, sesong- og månedstilbud.25% på AVIS standardpriser.
Forsikringstilbudi GjensidigeNorges Handikapforbund har for-handlet fram nye og meget gunstigeforsikringsordninger i Gjensidige for
medlemmene. Vi mener avtalen,som trådde i kraft 1. mars 1998, girdet enkelte medlem store fordelersom man nå kan dra nytte av. I bun-nen av avtalen ligger det politiskemålet; å få til en livsforsikrings-ordning for mennesker med funk-sjonshemninger.
LivsforsikringVi er følgelig mest fornøyd med atfunksjonshemmede gjennom en av-tale med Gjensidige gis mulighettil å tegne en god livsforsikring for1.200 kroner per år. Utbetalings-beløpene varierer etter alder ogrisikoklasse.
SkadeforsikringNorges Handikapforbund har ogsåforhandlet fram betydelige rebatterfor NHF-medlemmer på skadefor-sikringer. Tilbudet omfatter alle or-dinære private skadeforsikringer oggir prisrabatt fra 10 - 14 % avhen-gig av kundeforholdets varighet.Medlemmer som allerede er kundei Gjensidige vil automatisk få NHF-rabatten ved første hovedforfall et-ter 1. oktober 1998 hvis de melderfra om at de er medlemmer i NHF.
Ring Gjensidige gratis grøntnummer 800 40 019 for nærmereopplysninger og tilbud.Medlemmer av Norges Handikap-forbund har fått tilsendt brev og bro-sjyrer om forsikringsordningene. Rabattavtale med NorgesAutomobil-Forbund (NAF)NHF-medlemmer kan oppnå redu-sert medlemskontigent i NAF.
Hovedmedlemskap- Inkluderer VeitjenesteInneholder alle kjente medlems-fordeler og inkluderer i tillegg NAF
Veitjeneste med 0 kroner i egenan-del. Ordinær pris 625 kroner. Redu-sert kontigent 485 kroner.
BasismedlemskapInneholder alle kjente medlems-fordeler – unntatt Veitjenesten.Ordinær pris 420 kroner. Redusertkontigent 280 kroner.Det finnes også andre medlems-kategorier, kontakt NAF Medlems-informasjon på 810 00 606 ellerbruk Internett: www.naf.no.
«Norge på kryss og tvers»– TilgjengelighetsguidenI tilgjengelighetsguiden kan du vel-ge blandt 1.050 reisemål i Norge.Guiden er med bruker- og lese-vennlig, med tydelige symboler ogtegn.NHF-medlemmer får boka gratis,ved å henvende seg til Medlems-service. Boka er trykket i et opplagpå 10.000, og er forbeholdt egnemedlemmer. Den er ikke for salg. «Fergesamband i Norge»En oversikt over tilgjengelighetpå fergesamband. Heftet er gratisfor medlemmer i NHF. Kontaktmedlemsservice for tilsendelse avguiden.Medlemskontigent må være betaltfor å kunne benytte seg av NHFsmedlemsfordeler!
Kontakt Medlemsservice dersomdu er medlem og få tilsendt nær-mere informasjon.
Spørsmål?Kontakt: Medlemsservice på telefon22 17 02 55 eller NHF, Postboks9217 Grønland, 0134 Oslo.
Medlemsfordeler
11
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
I. Innledning- AdvokatbistandSom yrkesskadet dukker det oppen rekke spørsmål i forhold tildine rettigheter ovenfor arbeids-giver og ansvarlig forsikringssel-skap, i forhold til egne privateforsikringsordninger, og ikkeminst i forhold til folketrygden.Sentrale spørsmål i den forbin-delse er hvordan din sak blir hånd-tert fra advokatens side, hvilkeoppgaver advokaten skal ta tak iog hvor lang tid det må påregnesat saksgangen tar.Ofte vil det være slik at trygdenikke foretar de nødvendige god-kjennelser av yrkesskade. Forsi-kringsselskapet vil således avslåethvert ansvar med begrunnelse imanglende årsaksammenheng.Det vil da være en tvist fra førstestund. Denne orienteringen er iutgangspunktet myntet på reellegodkjennbare yrkesskader/syk-dommer, men tar også for segsaksgangen ved tvist.Når du engasjerer en advokat idin yrkesskadesak er det viktig åkontakte en advokat med erfaringfra slike saker. Dette fordi sakerav denne karakter er til dels spesi-elle med mange, ukjente og sam-
mensatte problemstillinger. En ad-vokat med kunnskap og erfaringom emnet vil langt raskere kunnestake ut den riktige kursen fraførste stund.Jeg vil derfor anbefale at du taropp dette spørsmålet med advo-katen før du går nærmere inn påsaken. Dersom advokaten duoppsøker ikke har den nødven-dige kompetanse, så be om å blihenvist til en kyndig kollega.For øvrig kan Advokatforenin-gen kontaktes vedrørende spørs-mål om valg av advokat, ogsåulike foreninger m.m.En advokat plikter å sørge for atdine rettigheter blir ivaretatt i for-hold til forsikring og trygd, og atdu får gjennomslag for de rettig-heter du har krav på. Det er avsentral betydning at advokatenfår alle korrekte og nødvendigeopplysninger i forhold til saken.Når man engasjerer en advokatbør det utarbeides en oppdrags-avtale. Dette kommer jeg nær-mere tilbake til nedenfor.
I I. Gangen i enyrkesskadesakEn yrkesskadesak følger et to-sporet system som henger nøyesammen. Det ene er skadesaken iforhold til arbeidsgiver og ansvar-lig forsikringsselskap. Det andreer den trygdemessige delen avsaken. Jeg kommer nærmere innpå den trygdemessige delen avsaken nedenfor. Det er imidlertidslik at trygdemessige godkjen-nelser ofte må ligge til grunn førforsikringsselskapet tar tak i sa-ken.
Når en skade har inntruffet påarbeidsplassen skal arbeidsgivermelde denne til Arbeidstilsynet.Arbeidsgiver plikter også å inn-sende en skademelding til tryg-dekontoret, og bidra til at slikinnsendelse også sendes til forsi-kringsselskapet der yrkesskade-forsikringen er tegnet. Når slikskademelding innkommer til for-sikringsselskapet vil det bli opp-rettet en skadesak, og saken fåret skadenummer. Den advokatdu har kontaktet kan innhente allesentrale opplysninger i saken fraforsikringsselskap, trygdekontor,sykehus, lege, fysioterapeut m.m.dersom han har en fullmakt til åinnhente slike opplysninger fradeg som skadelidt.
Det er nødvendig å innhente enanselig mengde dokumentasjonfor å få et best mulig bilde avsakens faktiske side. En fullmakttil å innhente slik dokumentasjoner en forutsetning for at advoka-ten skal kunne bistå deg på enforsvarlig måte.Det er særlig viktig at advokatenfår tilgang på primærhelsejour-naler fra din faste lege samt alleøvrige medisinske erklæringer,og ikke minst spesialisterklærin-ger. Selv om det foreligger spe-sialisterklæringer i saken kan detbli nødvendig å innhente nyespesialisterklæringer fra alterna-tive spesialister for å få belyst dinskade på en best mulig måte. Der-som forsikringsselskapet ikke vilbetale for denne, bør man uansettsørge for å innhente en slik erklæ-ring, f.eks. ved å be din primær-
Innhold:I. Innledning - AdvokatbistandII. Gangen i en yrkesskadesakIII. Rettigheter fra FolketrygdenIV. Dine rettigheter i forhold til
forsikringsselskapetV. Private forsikringerVI. Forhold til Advokaten
Dine rettigheter som yrkesskadetog gangen i en yrkesskadesak
Av advokat Roger Foyn
12
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
lege henvise deg til spesialist-utredning. Da vil normalt trygdendekke inntil halvparten av de ut-gifter som påløper.De spesialister som det er naturligå henvende seg til når det gjelderkjemiske skader/løsemiddelska-der er nevrolog, nevropsykologog spesialist i arbeidsmedisin.Valget av spesialist kan få storbetydning for utfallet av din sak,og du bør overlate selve valget tildin advokat dersom du ikke selvhar egne tanker og meninger omhvem som bør avgi erklæringene.For de ovennevnte spesialfelter,er det av stor viktighet at manpå en best mulig måte kan doku-mentere eksponeringshistorikkenog forholdene på arbeidsplassender man har blitt eksponert forløsemidler, eventuelt påført an-dre typer fysiske skader.
Dersom det foreligger en hjerne-skade vil en utredning hos nevro-log og nevropsykolog høre nøyesammen. Når det gjelder nevro-nevro-nevro-nevro-nevro-logisk undersøkelselogisk undersøkelselogisk undersøkelselogisk undersøkelselogisk undersøkelse innebærerdette en undersøkelse spesieltinnrettet på nervesystemet ogderes funksjoner. Den omfattergjennomgang av hjernenervene(øyebevegelser, mimikk, følelse iansiktet m.m.), følelser på krop-pen (trykk, berøring, smerte,muskelkraft, samordning og ko-ordinasjon av muskelbevegelser,reflekser).
En nevropsykologisk undersø-nevropsykologisk undersø-nevropsykologisk undersø-nevropsykologisk undersø-nevropsykologisk undersø-kelsekelsekelsekelsekelse vil være en utredning avforholdet mellom atferd og struk-turer på den ene side, og funksjo-ner i nervesystemet på den annenside. En nevropsykologisk vurde-ring skal bedømme de praktiskekonsekvensene av skadene i for-hold til skole, arbeidsliv ellerselvhjulpenhet i dagliglivet. I en
nevropsykologisk undersøkelseligger en rekke ulike typer testersom vil lede frem til en nevro-psykologisk status eller konklu-sjon.
En utredning hos spesialist ispesialist ispesialist ispesialist ispesialist iarbeidsmedisin arbeidsmedisin arbeidsmedisin arbeidsmedisin arbeidsmedisin vil være en ut-redning av hvilke konsekvenserarbeidsmiljøet og f.eks. ulike ty-per eksponering har hatt for denmenneskelige organisme. I såmåte er det av betydning hvorlenge eksponeringen har vedvart,intensiteten, hva slags type stof-fer man har vært utsatt for,ventilasjonsforhold, arbeidsmil-jøet for øvrig, herunder om det erbrukt verneutstyr, åndedrettsvernm.m. Det er viktig å få angittstørrelsen på de rom der ekspone-ringen har funnet sted.For å få en skikkelig utredning vildet ofte være nødvendig at manhar konsultert alle de tre ovenfornevnte spesialiteter.Det er ikke vanlig å oppsøke spe-sialister før det har gått noe tidetter en konstatering av skaden.Skaden skal ha stabilisert seg.Det er ikke uvanlig å vente i cato år.Saksbehandlingstiden kan forøvrig få yrkesskadesaker til åstrekke seg over flere år. Detteer alt avhengig av hva som blirresultatet i de ulike undersøkel-ser, utredninger og er avhengigav hvordan forsikringsselskapetstiller seg til saken. Det tar oftebetydelig lengre tid når sakene ermedisinsk uoversiktlige og komp-liserte.
Dersom forsikringsselskapet ikkeerkjenner ansvar kan det bli nød-vendig å gå til rettslig skritt entenved å ta ut forliksklage eller stev-ning til retten direkte. Det er ogsåen mulighet å få behandlet saken
f.eks. i forsikringsklagenemnda.Sistnevnte er en uavhengig klage-nemnd for denne type saker, ogskadelidte løper ingen økono-misk risiko ved en slik nemnd-behandling. Nemndavgjørelsen errådgivende og ikke bindende forpartene.
I I I. Rettigheterfra FolketrygdenDersom du blir sykmeldt sykmeldt sykmeldt sykmeldt sykmeldt på grunnav skaden har du normalt kravpå sykepenger i fra folketrygden.Sykepengene løper i inntil ett årfra inn gitt sykemelding og girvanligvis 100% dekning av dinfaste normale lønn. Sykepengenevil imidlertid ikke dekke blantannet overtidsgodtgjørelse. Deter et tak på sykepenger på cakr 250.000, slik at de med lønnutover dette ikke får full inntekts-tapskompensasjon.
Etter ett år med sykepenger er detvanlig å gå over på medisinskmedisinskmedisinskmedisinskmedisinskrehabilitering rehabilitering rehabilitering rehabilitering rehabilitering og man mottarrehabiliteringspenger. Slike ytel-ser utgjør ca. 2/3 av fast lønn, ogdet oppstår her et klart og mål-bart inntektstap. Her kommerogså i tillegg tap fordi du ikke fårmed deg årlige lønnsjusteringer.Trygdeytelsene baserer seg nem-lig på den inntekt man hadde førskaden. Dette tapet skal forsik-ringsselskapet dekke.
Det er et vilkår for rett til rehabili-teringspenger at man mottar aktivbehandling med utsikt til bedringav arbeidsevnen. Man får gå pårehabiliteringspenger i ett år. Deter vanlig at retten til rehabiliter-ingspenger bortfaller dersom manuten tilstrekkelig grunn vegrerseg for å motta tilbud om behand-ling, rehabilitering eller yrkes-rettet attføring.
13
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Etter å ha gjennomført periodenmed rehabiliteringspenger vil dugå over på yrkesmessig attføringdersom du forsatt ikke makter åarbeide. Attføringspenger liggerpå samme nivå som rehabiliter-ingspenger. Når du går over påattføringspenger vil trygdesakenbli overført fra det lokale trygde-kontoret til arbeidskontoret. Deter arbeidskontorets oppgave åforsøke å hjelpe deg tilbake tilarbeidslivet. Man ønsker derforå utprøve såkalt jobbtrening i etyrke som man mener kan liggetil rette for deg. Dette kan gjeldeforskjellige typer arbeid. Den ar-beidsmessige delen av situasjo-nen vil være avklart vanligvisinnen ca ett år. Når det derimotgjelder unge skadelidte kan re-habiliteringsperioden være lengerog noen ganger to til tre år.
Uførepensjon kan bli aktuelt hvisdu etter rehabiliteringsperiodenikke er i stand til å gå tilbake tilarbeidslivet eller f.eks. kan ar-beide i redusert stilling (50%).Trygdesaken vil da bli overført tiltrygdekontoret igjen. Er arbeids-evnen nedsatt med minst 50% hardu krav på uførepensjon. Vedgodkjent yrkesskade vil det væretilstrekkelig at ervervsevnen ernedsatt med 30%.Når det foreligger en gradertuførepensjon vil det vanligvisoppstå et inntektstap som forsi-kringsselskapet plikter å erstatte.Uførepensjonen gjelder i utgangs-punktet frem til fylte 67 år, menuføresaken kan bli vurdert alle-rede etter to til tre år. Dette gjel-der særlig for de unge skadelidte.
Når man har fått godkjent sinskade som yrkesskade eller syk-dom, inntrer en rekke fordelernår skaden eller sykdommen har
skjedd på arbeidsplassen. Man vilda kunne få rett på menerstatningfra trygden dersom den medisin-ske invaliditet er minst 15%. Manvil få bedre rett til dekning avutgifter til lege og medisiner.
Slik den faktiske rettstilstandener i dag er det nødvendig at manhar fått godkjent sin yrkessyk-dom/skade for å få fullt gjennom-slag ovenfor forsikringsselskapet.Dette er i strid med intensjonenebak lov om yrkesskadeforsikringsom trådte i kraft 1.1.90. Her varforutsetningen at forsikringssel-skapene skulle foreta egne selv-stendige vurderinger uavhengigav trygdens avgjørelse. Detteikke minst for å korte ned på denlange saksbehandlingstiden i yr-kesskadesaker.
IV. Dine rettigheter i forholdtil forsikringsselskapetForutsetningen for klare rettig-heter i forhold til forsikringssel-skapet vil være som nevnt engodkjent yrkesskade, samt at dinyrkesskade/sykdom er konstatertetter at lov om yrkesskadeforsik-ring trådte i kraft 1.1.90. Man erda dekket innunder den obliga-toriske yrkesskadeforsikringslo-ven som gir klare rettigheter vedberegning av økonomisk tap. Et-ter siste høyesterettspraksis errettstilstanden slik at det medkonstatering menes at skaden ertilnærmelsesvis diagnostisert.Dersom man f.eks. før 1990 haddeen begrunnet mistanke om at manhadde en løsemiddelskade ellerfor den saks skyld selv var over-bevist om dette, er dette ikke til-strekkelig dersom den medisin-ske ekspertise først deler denneoppfatning på et senere tidspunkt.Først da er skaden konstatert.
Når det er spørsmål om hva manhar krav på i forhold til forsik-ringsselskapet, skal det opplysesat det er et generelt erstatnings-rettslig prinsipp at erstatningener et supplement til trygden. Dettebetyr at man først må utprøve alletrygderettigheter og legge dissetil grunn for erstatningsbereg-ningen. F.eks. er det slik at manikke kan få fullt ut både men-erstatning fra forsikringsselska-pet og fra folketrygden.For skader konstatert etter 1.1.90blir den økonomiske erstatnings-beregning foretatt etter såkaltestandardiserte prinsipper. Forkonstatering fra 1990 og frem til1991 blir beregningen foretatt et-ter de skjønnsmessige erstatnings-regler i skadeerstatningsloven. Destandardiserte reglene vil utgjøreden mest praktiske del av erstat-ningsoppgjørene. Jeg viser tilfølgende erstatningsposter:
1.1.1.1.1. Men- og grunnerstatningMen- og grunnerstatningMen- og grunnerstatningMen- og grunnerstatningMen- og grunnerstatningDen standardiserte beregnings-metoden innebærer at menerstat-ningen og såkalt grunnerstatningberegnes ut i fra kriterier og gra-dering av medisinsk og ervervs-messig invaliditet, alder på skade-og oppgjørstidspunktet.
Under menerstatning er erstatningfor tapt livsutfoldelse beregnetlavt i forhold til den standardi-serte modellen fordi det er tatthensyn til menerstatningen fratrygden. Grunnerstatningen er enerstatning for fremtidig inntekts-tap og vil være særlig fordelaktigfor personer som i utgangspunk-tet har hatt lav inntekt. Erstatnings-beregninger for grunnerstatningbaserer seg på at man som mini-mum har hatt en inntekt på syvganger grunnbeløpet i folketryg-den.
14
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
I tillegg til ovennevnte standardi-serte poster skal følgende posterfortsatt være skjønnsmessige:
2. Påført inntektstap2. Påført inntektstap2. Påført inntektstap2. Påført inntektstap2. Påført inntektstapDette er tap som løper fra skade-tidspunktet og frem til oppgjørs-tidspunktet. Dette vil være datoennår det endelig erstatningsoppgjørfinner sted. Påført inntektstap ut-gjør differansen mellom den inn-tekt du ville hatt uten skaden ogden inntekt du faktisk har hatt iform av sykepenger, attførings-penger, rehabiliteringspenger ogeventuell uførepensjon.
Erstatninger for påført inntekts-tap utbetales som brutto erstat-ning, således at utbetalingen fore-tas inklusiv skatt, og det er du selvsom må forestå innbetalingen avskatt. Det er tilrådelig at man av-setter skattedelen på en særskiltkonto slik at pengene er tilgjenge-lig når skatten kreves innbetalt.
I enkelte tilfeller er det mulig åsøke om reduksjon i skatteinn-betalingen, eventuelt ettergivelse.Dette fordrer imidlertid særligeforhold og vil aldri være hoved-regel.
3. Påførte og fremtidige3. Påførte og fremtidige3. Påførte og fremtidige3. Påførte og fremtidige3. Påførte og fremtidigeekstrautgifterekstrautgifterekstrautgifterekstrautgifterekstrautgifterDe utgifter man ikke får dekketgjennom trygden til legebesøk,fysioterapi, tannlege m.m. skaldu i utgangspunktet få dekket avforsikringsselskapet. Det skal ogsådekkes utgifter til transport til ogfra legebesøk og behandlinger.Det er viktig å ta vare på allekvitteringer slik at utgiftene kandokumenteres. Kvitteringene kan
være til stor hjelp for å vurdere defremtidige merutgifter. Dersomman har behov for særlige hjelpe-midler til ombygging av bolig,eventuelt kjøp av ny bolig er disseogså i utgangspunktet deknings-messig. Det er også tidligere værtslik at relevante utgifter til vedli-kehold og rengjøring av egen bo-lig har vært dekningsmessig somfremtidige ekstrautgifter. Det harimidlertid nå falt en høyesteretts-dom som vil gjøre det vanskeligå få gjennomslag for dette kravet.I denne dommen sier man atslike utgifter skal inngå i grunn-erstatningen dersom utgifteneikke kan sies å dekke etter endtomsorgsbehov for den person somer skadd.
Mitt råd er imidlertid at man fort-satt må utprøve slike krav ut fradet prinsipp at to saker aldri erlike.
V. Private forsikringerVær oppmerksom på at gjelds-forsikringer, tegnede forsikringermot uførhet, ulykkesforsikrin-ger, private eller kollektive viaarbeidsgiver eller fagorganisasjonkan komme til anvendelse i dinsak. Det kan også være aktuelt åsjekke ferie- og fritidsforsikringeridet disse kan også være deknings-messige ved yrkesskade. Det kanogså i enkelte tilfeller være for-sikringer gjennom kredittkort,medlemskap i foreninger m.m.
VI. Forholdet til advokatenDet er viktig å være klar over atdet er du som engasjerer advokatsom er oppdragsgiver og på den
måten ansvarlig for dekning avadvokatens salær og utgifter. Deter slik at forsikringsselskapeneplikter å dekke utgifter for detsom heter nødvendig juridisk bi-stand. I praksis innebærer dette atadvokatutgifter sjelden dekkesfullt ut. Det er således påregneligat du selv må dekke en viss egen-andel av advokatsalæret.Når advokat engasjeres bør detopprettes en oppdragavtale somregulerer forholdet mellom degog advokaten.Det er for øvrig advokatens opp-gave å undersøke om det fore-ligger eventuelle rettshjelpsdek-ninger gjennom forsikringssel-skap eller gjennom fylkesman-nen dersom forsikringsselskapetikke dekker advokatutgifter f.eks.fordi de ikke erkjenner ansvar.Rettshjelpsdekning gjennom fyl-kesmannen fordrer at man harbegrenset inntekt. Dette bør helstikke overstige kr 150.000. Der-som man er gift vil ektefellenesinntekt bli samordnet. Forsik-ringsselskapene har såkalt retts-hjelpsdekning i de fleste innbo-og løsøreforsikringer. Dessverregjelder sjeldent disse forsikringerved yrkesskade.
Under sakens gang skal advoka-ten påse at alle kopier av utsendtebrev blir sendt til deg. Det er vik-tig at også du tar kopi av alleutgående brev slik at din saks-mappe blir overensstemmendemed advokatens.
Dette er sakset fra LFFLs siderpå internett.
15
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Etter en konsekvensanalyse avplanlagte nye forskrifter for be-handling av løsemidler slår Ar-beidstilsynet fast i en oppsiktsvek-kende rapport at 1300 menneskerdør hvert år i Norge, som følge avløsemidler de har kommet i kon-takt med på jobben.Omkring 200 000 norske arbeids-takere eksponeres daglig for løse-midler i arbeidet.Det registreres 100 nye tilfeller avvarige hjerneskader hvert år iNorge.
En norsk oppfinnelse har alleredevakt oppsikt i det europeiske ogamerikanske markedet innen fag-feltet: Oppbevaring av løsemidler,maling og brannfarlige vesker.Systemet er konstruert med høykvalitet, unike egenskaper og mo-derne framtidsrettet sikkerhets-teknologi som plasserer systemeti en særklasse på dagens marked.
Miljøspesialister i Norge uttalerat det er det sikreste HMS-baserteoppbevaringssystem for løse-midler og brannfarlige væsker somde har sett. Systemet er konstruertfor å redde menneskeliv og byg-ninger og er registrert i Norgemed navnet SESAM.Forsikringsselskapene har begyntå vise økende interesse for dettekomplette systemet som kan be-spare dem for virkelige storeerstatningsbeløp over tid.Systemet har allerede hindret engasslekkasje som kunne fått et
katastrofalt utslag for mange per-soner og bygninger. Ved kontinu-erlig å trekke ut de tilstrømmendetunge gassene ved gulvet ble detbare sporadisk ufarlige brann-tilløp.Samtlige 12 eksperter inklusivebranninspektører og arbeidstilsy-nets kontrollører regner med atsystemets sikkerhet utvilsomt vilhindre mange ulykker i framti-den, og at dette som er alene påverdensmarkedet med sitt unikeHMS-opplegg, burde vært på-krevd av offentlige myndigheterstraks.
Systemet er patentert i EU, Norge,USA, og andre store industrilandstår for døren.EUROPIEAN SAFETY FEDE-RATION som har 14 medlems-land tilsluttet sin organisasjon harmeldt sin interesse for SESAM.
Landets største byggeorganisa-sjon, Forsvarets bygningstjeneste(FBTSV), valgte SESAM tilsine verksteder, fjellanlegg m.fl.,grunnet sikkerhetsforhold SE-SAM dekker. Det fjerner også delivsfalige tunge gassene fra gul-vet i rom hvor det er montert.SESAM bygges nå opp med et avverdens beste gassfilter og er der-ved også relatert til oljeindustrien.
HMS-kravene er gjennomgått ogtestet av offentlige myndighetermed topp karakter. Arbeidstilsyn-et i Bergensavdelingen har testet
det interne brannslukkingssys-temet med topp resultat.
SESAM passer for skolens sløyd-saler, statlige og kommunale an-legg, verksteder, bensinstasjon-er, fjellanlegg, malingsfabrikker,oljerelatert industri, lagre, fly-plasser, tog- og busstasjoner,kloakkrenseanlegg, butikksentre,kjemisk industri, gruver avfalls-stasjoner, boligblokker, laste- ogrutebåter, rederier, parkerings-haller, tunneler osv.
Systemet styres av et autosystemklargjort for SD-anlegg (sentral-styring) og kan leveres komplettmed alt utstyr eller kun hoved-skap. Flere hovedskap satt i sys-tem kan erstatte egne oppbevar-ingsrom for løsemidler, malings-produkter m.v. Denne løsningenvil bli langt billigere enn å lagetil avsugningsrom. Hovedskapetkan leveres i flere størrelser ogtilpasses de fleste behov.Brannsjefer og inspektører harbesiktiget demonstrasjonssystem-et og det var som en brannmesterfra et større distrikt utalte:«Jeg har ikke lov å reklamere forSESAM, men jeg skal jammenanbefale det»!
Systemet er ikke avhengig av an-dre ventilasjonstekniske anleggog arbeider på egne sikkerhets-messige prinsipper. Det leveresmed gassfilter og har egen lyd-demping.
SESAM– revolusjonerende miljøsystem for begrensning av helseskadelig arbeidsmiljø
16
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Hovedskapet er utstyrt med luft-inntak i bunn og avtrekk i topp, ogved hjelp av et eksplosjonssikkertviftesystem vil det til enhver tidtrekke luft inn i bunnen av skapetog ut i toppen av skapet etter luft-gardinmønsteret.
Avtrekkssystemet gir undertrykkinne i hovedskapet slik at foruren-set luft eller gass ikke kan lekkeut. Dører og topplate har spesial-pakninger som holder skapet tettog som ved brann ikke utviklerfarlige gasser.
Fordampning av væsker fra opp-samlingskaret i bunnen av ho-vedskapet blir volumisert av denluften som strømmer gjennomluftinntaksdysene og derved frak-tet i sterkt fortynnet tilstand opp-over og ut av skapet.
Systemet er utstyrt med brann-termostat, og om det skulle opp-stå overoppheting, brann, etc.vil branntermostaten bli utløst –dvs. at miljøsystemet lukkes vedat viften stopper, spjeldet stengesog en rød varsellampe tennes.Dette skjer ved 62 grader og nårtemperaturen har nådd 78 gradervil det automatiske brannapparatetbli utløst og brannen slukket.
Hvis strømmen går, stenges spjel-det slik at kald luft ikke strømmerned i skapet og presser ut eventu-elle gasser i luftinntakene ved gul-vet.
Som ekstrautstyr kan det leveresspesielle dysesystemer som tetterinntakshullene hvis undertrykket
blir borte – noe som er særlig vik-tig for oljeindustrien, fjellanleggmv.
Oppstår det en eksplosjon i ska-pet, er dette utstyrt med et topp-lokk som er hengslet i forkant ogslår opp i 60 grader og stenges,slik at brennende løsemidler ogsplinter vil få utslag mot lokket ogveggen og ikke ut i rommet. Ska-pet er utstyrt med godkjent sik-kerhetslås.
Innvendige hyller er perforertemed oppbrettskanter for å forhin-dre at luftgardinmønstret blirsvekket. Hyllene er klargjort foreksplosjonsstyring.
Hovedskapet er produsert i 2 mmstålplater i standard størrelse(2,1 x 1 x 0,6m), men kan leveresopp til størrelser som dekkeroppbevarig av inntil 6 stk 200-liters fat med løsemidler e.l.
Dette er et styrt, kvalitetsgjen-nomført og fremtidsrettet ikke-brennbart komplett sikkerhets-system. Med automatisk kontrollog digital internstyring av allefunksjoner, som er i samsvar med
de skjerpede nye HMS-forskrif-tene i Arbeidsmiljøloven.Systemet skjermer bedriftensmedarbeidere som arbeider medløsemidler, eller som er tilstede ilokaler hvor løsemidler forefin-nes. Ikke minst skolebarn ogungdommer er sterkt utsatt forhelseskadelige påvirkninger av detunge livsfarlige gassene i sløyd-rom, kjemi- og fysikkrom. Dettekan gi alvorlige helseskader un-der oppveksten. Aspo AS-syste-met er konstruert for sikker ogbetryggende oppbevaring av løse-midler, maling og brannfarligevæsker for alle forhold.
For nærmere informasjon:Aspo ASEpost: [email protected]: www.aspoas.comTlf: 51 54 65 49Faks: 51 87 21 64
Eller kontakt LFFLv/Lars Kristian HillePostboks 1684502 MandalTlf: 38 26 11 65Faks: 38 26 55 62Mobil: 91 30 88 73
17
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
SAN FRANCISCO 24.5.01:På den amerikanske lungekon-gressen i San Francisco denneuken presenterer norske forskereen serie studier om yrkesrelatertepusteplager.
Én av legene som er i aksjon, erstipendiat Jan Brøgger. Han mø-ter hevede øyebryn når han leggerfrem en studie fra lungeavdelin-gen ved Haukeland sykehus:- Hele 46,7 prosent av alle horda-lendinger oppgir å ha vært utsattfor støv eller gass på arbeidsplas-sen, sier Brøgger, som karakteri-serer tallet som oppsiktsvekkendehøyt. Oslofolk følger hakk i hælmed 41 prosent.Samtidig viser en annen studie atnordmenn som en eller annengang har vært utsatt for gass, støveller asbest på arbeidsplassen,har nærmere doblet risiko for luft-veisplager, sammenlignet medresten av befolkningen. 2819 per-soner svarte i 1985 på et spørre-skjema om hva de pustet inn påarbeidsplassen. En utspørring avde samme personene elleve årsenere viste at tidligere støv- oggasseksponering ga tydelig øktrisiko for luftveisplager.
Piping mest utbredt- Plagene folk fortalte om varhoste, tung pust, piping i brystetog astma. Nærmere 30 prosent av
de spurte oppga å ha vært plagetav piping i brystet. Også for deandre symptomene var det høyeforekomster. Slimhoste var denplagen som tydeligst hang sam-men med luftforholdene på ar-beidsplassen, sier lege og første-forfatter Tomas Eagan ved lunge-avdelingen, Haukeland sykehus.Ifølge hans undersøkelse hardrøyt én av fire nordmenn en ellerannen gang vært utsatt for støv,gass eller asbest på arbeidsplas-sen. Han kjenner ikke til at dettidligere er gjort tilsvarende longi-tudinelle undersøkelser for be-folkningen som helhet.Vanligere er det å se på enkelteyrkesgrupper. På lungekongres-sen ble det lagt frem norske tallsom viser at tunnelarbeidere er enutsatt gruppe.
Tunnelarbeidere- Tunnelarbeideres lungefunksjonfaller kraftig sammenlignet medanleggsarbeidere som jobber ute,sier spesialist i arbeidsmedisin,Bente Ulvestad. Konklusjonen erresultatet av åtte års fotfølgingav norske tunnelarbeidere i blantannet Selmer, Statens Veivesenog Veidekke.- Arbeiderne utvikler gradviskronisk obstruktiv lungesykdom(KOLS). Det er nytt i verdens-sammenheng at dette også gjeldertunnelarbeidere som ikke røyker.
Årsaken er trolig gass, støv ogdieselpartikler i luften inne i tun-nelene, sier hun.Ulvestad presiserer at industrienallerede jobber aktivt med å for-bedre situasjonen for arbeiderne.- Et viktig tiltak er å lukke deansatte inne i egne kabiner nårde jobber, for å hindre dem i åpuste inn den skadelige luften.Ett år kan være nok for å sette igang betennelse i lungene. Detviste en undersøkelse av forskal-ingssnekkere som jobbet i Natio-naltheatret stasjon i Oslo etter atden var sprengt ut. Også denneundersøkelsen legges frem påkongressen.
Endrer immunsystemetLungefaren for arbeidere i alumi-niumsindustrien har vært bedrekjent enn tunnelarbeidernes, oghar i flere tilfeller hendt med er-statningssaker. I San Franciscopresenterer lege Tone Sjaaheimnå første ledd i en norsk under-søkelse der formålet er å finne uthva arbeidet i aluminiumshallenegjør med immunforsvaret.- Så vidt jeg vet er dette førstegangen noen tar prøver av lun-gene til aluminiumsarbeidernefor å finne ut hva som skjer medimmunsystemet, sier lege og sti-pendiat Tone Sjaaheim.I Norge arbeider trolig rundt3000 mennesker som tunnel- el-ler aluminiumsarbeidere.
Artikkel fra Dagens Medisin
Farlig å puste på jobbNærmere halvparten av alle nordmenn risikerer luftveis-plager på grunn av luften de puster inn på jobben. Ny norskforskning viser hvem som er mest utsatt.
18
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Sør-Trønderlags Lag av LFFL hargjort det igjen.
Første helg i november arrangerteLFFL Sør-Trøndelag, med BjørnBrustad i spissen, et meget vel-lykket kurs om likemannsarbeid.Med fokus på hva likemanns-arbeid i LFFL innebærer og vik-tigheten av dette.
Dette laget av LFFL har knyttettil seg personer, som laget kan hastor nytte av i flere sammenhen-ger, deriblant kurs og konferan-ser. Noe som også preget like-mannskurset de hadde nå i høst.
Av forelesere kan nevnes:
Erstatningog yrkesskaderv/advokatJostein Reinås
Redaksjonen vil komme med ensterk oppfordring til alle lageneom å komme med stoff til Syn-drom. Dette er en viktig del avet medlemsblad. Dette avspeileraktiviteten rundt omkring i lokal-lagene og i de forskjellige delerav landet vårt.I tidligere årganger av Syndromvar dette et fast innslag, dette vilvi prøve å få til igjen.
Klarer vi å lage et bra medlems-blad, får vi også få flere annonsø-rer.Dette igjen bidrar til å heve stan-darden på medlemsbladet vårt .
Fire ganger i året får du tilsendt bladet Syndrom
Blad nr. 1, kommer 30. marsBlad nr. 2, kommer 30. juniBlad nr. 3, kommer 30. septemberBlad nr. 4, kommer 15. desember
Manusfrist for innlegg i bladet er fire uker før utgivelsesdato.
Håper de av dere som kan bidra,griper tak i dette og sender innderes bidrag til redaksjonen.
Praktiske opplysninger:Skriver dere innlegget på PC, senden diskett eller send det per epost.Innlegget kan også skrives forhånd.
Adresser:Epost: [email protected]: Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenFaks: 71 26 50 82
PS! Så neste gang får vi håpe at vikan takke enkelte for å ha bidrattmed stoff til SYNDROM.
Har du noe på hjertet – del det med andre!
Betydning av likemannsarbeid,familie, venner og sosialt nett
verk.v/leder avLandsforeningenfor Polioskadde,Birgit Bergh
Livskvalitet– «smerteporten»v/professor med.Dr. philos ogpsykologSvein Svebak.
Hvordan kan hovedstyret oglokallagene sam-arbeide medhensyn til like-mannsarbeidsvidere framdrift.v/Unni Jensen
LikemannskursØkonomi –trygderett– folketrygds-loven ogsosialhelselovenv/Wenke Tronvold.
Under oppsummering/evalueringmed Emil Wærnesvar konklusjonenklar.
Dette varveldig bra !
All honnør til dem som var medpå og bidro til at kurset ble såvellykket.
Frode
19
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Medlemsundersøkelser har vist atråd og veiledning er en viktigmedlemservice som flere ønskerå benytte seg av. Det er alleredemange medlemmer som daglighenvender seg til NHF sentraltmed ønske om råd veiledning omrettigheter og muligheter i for-hold til dagens lovgivning innensosial, helse og trygd.Pågangen er stor og behovet forkompetente rådgivere ikke min-
dre. Landsmøtet 2001 vedtokderfor å heve medlemskontingen-ten fra årsskifte for å kunne øre-merke midler til ansettelse av fleresom kan besvare disse henven-delsene. NHF håper denne sen-trale tjenesten blir oppgradertmed ansettelse av både en juristog sosionomstilling allerede iførste kvartal neste år.For å finansiere disse stillingenehar landsmøtet fastsatt å økehovedmedlemskapskontingentenog husstandsmedlemskapskontin-genten for årene 2002 og 2003
Landsmøtet 2001 vedtok følgendei forhold til en ny og forenkletmedlemskapsstruktur:
«««««Hovedmedlemskap i organisa-sjonen kan oppnås av enkeltper-soner som medlemmer av lokal-lag, NHFUs ungdomslag eller somdirekte medlemmer i fylkeslaget.Alle medlemmer er individuellemedlemmer av NHF.
Medlemmer kan tegne tilleggs-medlemskap i andre organisa-
Ny ordning for medlemskap i NHF
sjonsledd enn der de har sitt ho-vedmedlemskap. Tilleggsmed-lemskapet gir fulle rettigheter ogplikter i det organisasjonsleddhvor medlemskapet er tegnet,men teller ikke med ved detteorganisasjonsleddets beregningerav delegater til overordnede orga-nisasjonsledds årsmøte eller tillandsmøte. (Kapittel 6 §6-1 i NHFslover.)
I praksis betyr dette følgende:Alle medlemmer må ha et hoved-medlemskap, men avgjør selv ihvilket organisasjonsledd. Tidli-
gere var det slik at var du medlemi en landsforening, ble du ogsåautomatisk medlem av handikap-laget i din hjemkommune. Denneordningen har vært mye omdis-kutert, og etter mye misnøye iorganisasjonen besluttet landsmø-tet å gå bort fra denne ordningenetter medlemmenes ønske. NHFønsker en mer fleksibel medlem-skaps struktur og større valgfrihetfor det enkelte medlem – og åpnerderfor opp for større valgfrihet,men også flere muligheter.Etter 1. januar 2002 vil altså ikkelenger medlemmer som melderseg inn i landsforeningene auto-matisk også få medlemskap ihandikaplaget i hjemkommunen.De som i dag er medlem av etlokalt landsforeningslag – blir et-
Landsmøtet 2001 vedtok en mer fleksibel ordning som åpneropp for medlemskap hvor man vil – og som gir hvert enkeltmedlem lik stemme uavhengig av hva slags tilknytningvedkommende har til organisasjonen.
til henholdsvis 270,- og 135,-kroner, men økningen av kontin-genten vil altså komme alle med-lemmene til gode gjennom styr-ket rettighetsinformasjon og be-dre medlemsservice.
HovedmedlemskapHovedmedlemskapHovedmedlemskapHovedmedlemskapHovedmedlemskapkr 270,-HusstandsmedlemskapHusstandsmedlemskapHusstandsmedlemskapHusstandsmedlemskapHusstandsmedlemskapkr 135,-Juniormedlemskap (0-14 år)Juniormedlemskap (0-14 år)Juniormedlemskap (0-14 år)Juniormedlemskap (0-14 år)Juniormedlemskap (0-14 år)kr. 50,-TilleggsmedlemskapTilleggsmedlemskapTilleggsmedlemskapTilleggsmedlemskapTilleggsmedlemskapkr 30,-
For studenter er det halv prisFor studenter er det halv prisFor studenter er det halv prisFor studenter er det halv prisFor studenter er det halv prispå hoved- og husstandsmedlem-på hoved- og husstandsmedlem-på hoved- og husstandsmedlem-på hoved- og husstandsmedlem-på hoved- og husstandsmedlem-skap.skap.skap.skap.skap.
Bedre service,flere medlemsfordeler i NHF
Av Eli Knøsen,organisasjonskonsulent NHF
Landsmøtet 2001 fastslo at NHFs hovedfunksjon ogsatsningsområder fremover skal ved siden av interesse-politikk være å gi gode og varierte servicetilbud til sinemedlemmer.
Av Eli Knøsen,organisasjonskonsulent NHF
20
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Navn Medlemsnr
Adresse
Postnr/-sted
E-post
Telefon
Jeg er medlem av en landsforening, men ønsker å opprettholde mitt medlemskap i lokallaget der jegbor som et tilleggsmedlemskap (kontingent + kr 30,-).
Jeg ønsker å overføre tilleggsmedlemskapet til landsforeningen jeg er medlem av og heller hahovedmedlemskapet i det lokale handikaplaget (kontingent + kr 30,-).
Jeg ønsker et tilleggsmedlemskap i et annet lokallag/fylkeslag/landsforening.
Navn på lag (kr 30,- pr tilleggsmedlemskap)
Sendes NHF, Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloSendes NHF, Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloSendes NHF, Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloSendes NHF, Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloSendes NHF, Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloTelefon: 22 17 02 55 http://www.nhf.no
ter 1. januar 2002 strøket sommedlem ved det kommunale la-get.Om du i dag er medlem i en lands-forening og i tillegg ønsker å opp-rettholde ditt medlemskap i detkommunale handikaplaget, kandu enten melde deg inn her somet tilleggsmedlemskap eller hahovedmedlemskapet ditt her – ogmelde deg inn landsforeningslagetsom et tilleggsmedlemskap. Ettilleggsmedlemskap koster 30,-kroner.Du kan også velge å tegne et slikttilleggsmedlemskap i så mangelandsforeningslag/handikaplagdu selv ønsker. Tilleggsmedlem-skapet gir de samme rettigheterog plikter som et hovedmedlem-
skap, men teller ikke med vedberegning av delegater til årsmø-tet i fylket eller til landsmøtet.De av våre medlemmer som kuner medlem av et kommunalt/bydelsvist handikaplag i dag, vilselvsagt opprettholde dette. Dissehar også nå en mulighet til å tegneet tilleggsmedlemskap i ett ellerflere andre landsforeningslag/handikaplag, mot en kontingentpå kr 30 pr. medlemskap.Det er etter 1. januar 2002 helleringen krav om at du må registre-res som medlem i det fylket der dubor. Ønsker du å være medlem i etannet eller flere lokallag utenforditt hjemfylke, er det altså nå åp-net for dette også.
Fra 1. januar 2002 er det ogsåmulig å tegne studentmedlem-skap, med halv kontingentsats forhoved- og husstandsmedlemmer.
Ta gjerne kontakt med NorgesHandikapforbund sentralt om duhar spørsmål om endringene ellersend inn denne svarslippen omdu ønsker forandringer i ditt med-lemskap i NHF.
21
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Det første kurset med landsom-fattende deltagelse i regi av Lands-foreningen for Løsemiddelskaddefant sted på Feiring i Akershusi tiden 25. – 27. november 1986.Det samlet nærmere 30 deltagere,og på programmet sto bl.a. LFFLsom organisasjon og yrkesskade-trygdens bestemmelser.
LFFLs FagrådI følge vedtektene for LFFL bledet opprettet et fagråd beståendeav eksperter innefor områdenearbeidsmiljø, jus og medisin.Rådets viktigste oppgaver ble å giråd og veiledning til LFFLs styrei alle spørsmål som hadde sam-menheng med løsemiddelskader.
LFFLs inntrimstyreStyret bestod av:Oddvar Pettersen, lederAnne Lundhagen, nestlederÅge Kultom, styremedlemInger Søderberg, styremedlemTor Harald Smestad, vara med-lem
SyndromDet var med stolthet leder OddvarPetersen innledet den første lede-ren i Syndrom, Landsforeningenfor løsemiddelskaddes eget tids-skrift.Navnet var ikke tilfeldig valgt.Syndrom betyr, direkte oversatt,«en gruppe symptomer som tilsammen peker på en bestemt syk-dom».Målsettingen med tidsskriftet varå skape et organ for informasjonog debatt omkring varige skaderforårsaket av løsemiddelskader.
Starten på foreningenI februar 1986 ble det tatt en be-slutning om å grunnlegge en for-ening for løsemiddelskadde. Detble opprettet kontakt med flereløsemiddelskadde for å få belystbehovet for en slik forening.Disse tok kontakt med NorgesHandikapforbund og møtte dersolidaritet og medmenneskelig-het og stor forståelse for felles-trekkene mellom løsemiddelskad-de og andre funksjonshemmede.
Landsforeningen for Løsemiddel-skadde ble 20.06.86 kollektivemedlemmer i Norges Handikap-forbund. Bakgrunnen for innmel-delsen var behovet for en organi-sasjon som jobber med beslek-tede problemstillinger.
Redaksjonen
Glimt fra en fjern fortidHentet fra Syndrom Nr.1/86 - 1. årgang
Bildet viser foran fra venstre: Roy Bjerkan, Ellen Eriksen, Gudveig Stensen, Terje Johannessen,Elsa Gulbransen, Gro Hegeland, Åge Kultom, Helge Hansen og Anne-Lise Olsen.Bak fra venstre: Oddbjørn Nilsen, Jan Arne Jørgensen, Odd G. Engebretsen, Sverre Bergenholdt,Jan E. Johannesen, Per Aage Simensen, Inge Søderberg, Anne Lundhagen, Alma Kjellesvik, HarryHegland, Hans Shr. Nyvoll, Edna Nyvoll, Rannveig Tollefsen, Dagfinn Olsen, Paul Herigstad,Marie Herigstad og Oddvar Petersen.
22
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Hans A. UnnelandHaakon VII's gt 5, Postboks 1369 Vika, 0114 Oslo
Tlf 23 23 90 90
Logo - Brækhus Dege (som tidligere)
SY
ND
RO
M
23
Synd
rom
N
r 3
- 200
1
Landsforeningen for Løsemiddelskadde vil prøve å hjelpe deg som er blitt skadet
av løsemidler, eller tror du er blitt skadet. LFFL er også opptatt av den skaddes
familie. LFFL er en landsomfattende forening med lokallag i de fleste fylker.
LFFL er tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF), du blir automatisk medlem
i NHF hvis du melder deg inn i LFFL.
Landsforeningens formål er å ivareta interessene for løsemiddelskadde og andre
med varige arbeidsmiljøskader. LFFL skal videre arbeide for et bedre arbeidsmiljø,
samt gjennom informasjon og opplysningsarbeid søke å forebygge arbeidsmiljø-
skader. Initiativet til å stifte LFFL ble tatt av og styres av løsemiddelskadde selv.
JJJJJaaaaa,,,,, je je je je jeg melder med inn i Landsfg melder med inn i Landsfg melder med inn i Landsfg melder med inn i Landsfg melder med inn i Landsforororororeningeningeningeningeningen fen fen fen fen for Løsemidor Løsemidor Løsemidor Løsemidor Løsemiddelskaddelskaddelskaddelskaddelskaddedededede
Medlemskontingent per 1. januar 2002 er kr 270,-. For øvrige medlemmer som
bor i samme husstand er medlemskontingenten kr 135,-.
Fyll ut skjemaet og send det til:LandsfLandsfLandsfLandsfLandsforororororeningeningeningeningeningen fen fen fen fen for Løsemidor Løsemidor Løsemidor Løsemidor Løsemiddelskaddelskaddelskaddelskaddelskaddedededede,,,,, P P P P Postboks 9217 Grønlandostboks 9217 Grønlandostboks 9217 Grønlandostboks 9217 Grønlandostboks 9217 Grønland,,,,, 0134 Oslo 0134 Oslo 0134 Oslo 0134 Oslo 0134 Oslo
Navn ______________________________________________________________
Adresse ____________________________________________________________
Postnr./-sted _______________________________________ Fødselsår 19 _____
Løsemiddelskadd Pårørende Interessemedlem
Dato og underskrift ____________________________________
Dette erLandsforeningen for Løsemiddelskadde (LFFL)
C-blad ISSN 0802-6092
Returadresse:
Landsforeningen for
Løsemiddelskadde
Postboks 9217 Grønland
0134 OSLO
Østfold lag av LFFL
Leder Rolf Hansen
Carl Sibberns vei 7 A, 1598 Moss
Telefon: (p) 69 25 48 36
Oslo lag av LFFL
Leder Eldbjørg Juvik
Edv. Munchs vei 59, 1063 Oslo
Telefon: (p) 22 32 00 13
Akershus lag av LFFL
Leder Thorleif Thyrum
Øvre Lerkevei 9, 2050 Jessheim
Telefon: (p) 63 97 33 91
Hedmark lag av LFFL
Leder Hermod Telebond
Parkveien 46, 2335 Stange
Telefon: (p) 62 57 17 11
Oppland lag av LFFL
Leder Tove Kalbakken
Austadfeltvn 130, 2838 Snertingdal
Telefon: (p) 61 18 32 99
Buskerud lag av LFFL
Leder Arne Ødegaard
Nygatan 1 A, Charlottenberg, Sverige
Mobil: 41 20 12 27
Vestfold lag av LFFL
Leder Bjørn Rønningen
Maris vei 5, 3123 Tønsberg
Telefon: (p) 33 33 27 06
Telemark lag av LFFL
Leder John Andrén
Porsgrunnsvegen 19 A, 3730 Skien
Telefon: (p) 35 52 12 83
Aust-Agder lag av LFFL
Leder Sven Sørensen
Fredlyveien 20, 4848 Arendal
Telefon: (p) 37 01 09 32
Vest-Agder lag av LFFL
Leder Lars Kristian Hille
Postboks 168, 4502 Mandal
Telefon: (p) 38 26 11 65
Rogaland lag av LFFL
Leder Jenny T. Hadland
Brekken, 4360 Varhaug
Telefon: (p) 51 43 06 25
Hordaland lag av LFFL
Leder Roald Fonnes
Øyjordsveien 71, 5038 Bergen
Telefon: (p) 55 33 09 30
Løsemiddelskadeforeininga
i Møre og Romsdal
Leder Frode Sten Gunstensen
Moen, 6440 Elnesvågen
Telefon: (p) 71 26 50 82
Sør-Trøndelag lag av LFFL
Leder Reidar Stallvik
Postboks 4108 Valentinlyst
7450 Trondheim
Telefon: (p) 73 91 70 87
Nord-Trøndelag lag av LFFL
Leder Bjørg Ø. Mostad
Myraveien 6, 7710 Sparbu
Telefon: (p) 74 14 35 11
Nordland
Norges Handikapforbund
Nordland
Sjøgata 15, 8006 Bodø
Telefon: 75 50 80 08
Troms lag av LFFL
Leder Leif G. Morland
Venusveien 40, 9024 Tomasjord
Telefon: (p) 77 63 95 96
Internettadr.: www.mamut.com/troms
Finnmark
Norges Handikapforbund
Postboks 332, 9615 Hammerfest
Telefon: 78 41 70 88
LFFL lokallag og kontaktpersoner
