Interc::::s2J."J.tc boksi tc::ter.

116865 Følgende bøker og brosjyrer forutsettes kjent og vil derfor ikke bli sitert nedenfors

Scharffenbergr Quo vadis, Norvegia? Major Sagen: Nygårdsvold. statsmannen, strategen, lagab.wtarcn. Martha St\:dnsvik: Frimod.iGc ytringer. Holge Krog: Sj ette kolonn.e. ,And.:ceas Hybø: En ny reformasjon.

H. C,_ Armstrol1f;i: Grått s·t,ål. Boken om ...E0e~q;"~eneralen J. S. Smuts. - Oslo 1939.

Vecl fredsforhandlingene med englenderne etter boerkrigen talte ge­neral Smuts med indignasjon flom kons0ntrasjonsleirone, om de 23.000 l.'Vinner og barn som VB.r døde der, om den engelske taktikk med å øde­legge lande'ti så det snart vilde væl'e en eneste ørken'!. (S. 91-92). -Det var En,sdDnd som gjorde dette - og det samme EnGIDn(l har Smuts si­den tjent;trofastl

Følgende uttalelse fra fredsforh8ndlingene i 1918 er ikke uten in­to:rcsse iclag:

"Jeg ser på tyskerne som det mest kultiverte folk i vorden". Og han forsto ikke Engl811d som satt El frem l'vilde krev på hevn overfor tysker­ne og deres ledere, d~t kravet at tyskerne skulde betale og bli st7af­fet. •• o Enda mindre kunde han forstå ltravet o::n hevn. Mens mengden om­kring ham skcek og danset sto h8Xl for seg selv, kald og ensom. •••• De engelske forhandlere Vf.:C:: likeså vilde som d.et store folk. De vilde tvinge tyskerne til å btJtale, r....:rave i lommene dere s etter den siste 2-ørø. Botha eg Smuts mente at slik~ kr8:V Ver ukloke og umulige". (S. "07 r'oo) i:: og t:: J •

Om Versailles-tl"alct5.ten se. han at Hikke bare var t:t'a1ctaten umulig å gjel1..nomføre og b.adde i seg kimen til en ulykke verre enn krigen, men den var også bygget på urettferdighet og bru.tte løfter". (S. 220).

titran tl10dde oppriktig ati traktaten Var rent ".1.'11u1ig og at <len vilde få enda verre følger enn krigen. H8n hatet bolsjeVismen. Han mente den Ver en fryktelig faTe for verden, en sykdom, en råttenskap som vi1de ødelegge all kul "trur. ~eys~·d8nd var bolverket mot bolsjevismen. Det ve::c nødvend.ig å gi TysklE;lnd selvaktelsen igjen, så det sto imot bo1sjevik­prop2~andaen og holdt :ph. sin kul tur. Og Tyskland måtte også ha vepnet makt for il kurJle verge seg mot ethvert anfe~l fra Russlro:ld il ~ (s. 222-223). Jon Skeie: Lonussvi1f.. - 2. opplat; .. Oslo 1945.

:på s. 19 sier f'orf. Et ingen nY de i London uta,rbcidede prOVisoris­ke culordninger 'BDllBwwriØøt1t har noen rettsgyldighet. !10m alle gjelder at deres innhold ligGer utenfor r8mr:~en EV kongens lovgivningsmyndighet o

Og d.e 8llordninger som bcatclllmer 11..ytt eller skj er:pet 2nsvar er ugyldige også e,V den t;runn at de st:t'idel~ mot grvI'..nlovcns § 97: lIIngen lev kan gis tilbakevirkende kraftll~ Beviset for denne påst8nd gis så utførlig på s. 19 - 35. - :Av særlj.g interesse er det at Skeie sterkt :framhever at Lsnc'.ssvik:::ncrc1ninccn ikke er bli tt kur.n€~jort på foreskreven mD,te (S. 31 - 32) og Cicrfor må k8xakteriseres som f'straffebud som er vedtatt i dølcsm[,lH. (s. 32). !ll-(l:: hcxrren over VitterliGe londsforræd.ere er stor. vet vi alle. Men d~:t er iJcte noe alminneliG fQlkekrev Cl.t vi slml gå uten­for de strai'fer for landssvik som ble foresldtt DY den store str2..ffe­lovs};:op.llnisjon i 1896 Of; vcd:i:;s.tt i lov:::n [',y :22. 1:'.8.i 19('Zf!. (S. 33). Nød­vendiGe er heller iJj:c: Cc: nye ctl',c:;i'fc:::.' som lc:::1C~f.,;:.~v:il':::n.norC.ninGen av 15. 12.1944:fon;sk:civ~;r. OG (~ct S21Jme gjelc,-er f.el1s reglel1 0m irJldragninl' og

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

- 2 -

erstatning. tlHos en landssviker som ikke har hatt noen vinning av lID sin misgjerning er der etter gjeldende lov ikke adgang til å foreta inndragning ll

• (s. 34). Og også erstatningskrav uttaler Skeie seg temm e1ig skarpt imot av hensyn til konsekvensene. "De penger staten tar med hjemmel av anordningen kan bli d;y-re". (s. 35)~ "1 gå videre og sette st:ca:ff' også for den som bare har vært passivt medlem og ikke skjønte at han (.erve<1 ytet fienden noen bistand (men tvert om mente at han derved støttet tIen nors};:e mots-;;ano. overfor tysk ut­plynding og terror) kan ikke V1;~re llifdYendig, og den ken iallfall ikke legEdisere g.cUl1Tl.lovob:r::'1J..dd". (S. 35).

rfieget interessent er Skeies u-L-redning aV de rettigheter som ok­lrui.)8nten hur i he:n.b.old til folkere;tten (Haac;e:c-konvcnsjonel1. aV 1907). I de victcro kotJ.rneIJ.te.rer jo-'c,:c:Y de-i; bl.a. ],å o. 40-41: "0kb:t.:panten 0-v(;rtar den nasjonale regjc::,-'ingo adminiot:.'8.sjon. Men han skal, som nevnt, la de gE'anle lover Gj t;lclc i den u-cstrcJcnin8 det er forenlig med kriDsIOrm8.1et. En forstendig okh:r.pant lar de nasjonCl.JJ~ tjenes­temenn fortsette, så lenge dG ikke ~viser tegn til sabotasje. Og d( fleste tjenestemenn vil :e~le de:-'-tj som sin plikt å stå i tjenesten sa lenge okkupal1te:i1 iLle\!: gjør lUl,ø6.ige inngrep i o.cnne. ri~en en tjenes­temann ke.J1. all tid kreve seg f'ri tatt når han finner at h~.Jl ikke len­ger har den nødvendige f::;.:'ihet til en sa.den utfø:r:e;lse av tjenesten som lendet krever. Okkl~tp8.nten må da innsette en ny. Oftest blir dette en f2'emmed. Mon det ke.l1. hende at en av landets egne borgere påtar Eeg den i regelen u-baYJrn.ommelige oppgave å fo:r-tsette:: tjenes­ten~ HUl kan ikke bare av (ten 67"unn dv:1mmes for l.8ndssvik~ Han må dømmes etter sine heJldlinger. Det kWl vise seg at han har gjort sitt folk en velgjerningH

• - "En tiltalt som f01.'si!crer at han mente NS V2r et patriotiSk eller iallfall lovlig parti, også etter den tys-ke invasjon, kan jo til stRitte for sin tro ·anføre ••••• o 'l (og så cppregnes Paal J3tu'gs taJd-cctale 15.4.40: flQuisling har :påny vist sin ansv2xsf.ølelse og sitt fedrelandssinn!!, Berggravs rundskriv aV 23~ 10.40 "til prestene, rundskrivet aV 3.12.40 til fylkesmennene og den kjennsgjerning a"1; fylkesmelUlene på sarum.e tid ytet sin medvirkning til illi1settelse av NS-ordførere) • .All e disse embetshand.linger "var utvilsomt velmente forsøk på å oppnå cle-'G lempeligste j_ den fare­fUlle stilling som verGcl.0shetc;l1 hadde ført oss u.t i. lvlen jeg mener at der må være en 'Siifijlj_"'~ viss s8IDmenheng i '!TUrderingen. Når vi tar de iklæ -nazistiske høye embetsmenns handlinger i beste mening må vi være forsiktige i dtm. dom vi nå, da f'a1.~<:nl or over, feller o" ver den menige partimann i US ~om har trodd. p2. sine lcdere"~ (Se 44-46). - flOgså den som Cl.' tiltalt for tjeneste~" han har ytet tys­kerne kan im1dle:rtid ha Uc.cllskyldninger lf

, sier forfa.tteren s. 46 og enfører bl.a. {s. 47} om en entrepron.ø:t' som har fått ordre om å u.r­føre et 8.l"beid fo:r tyskerne, at il da ken stillingen bli en snnen~ Således nå:!' den kommunale bygningsjef har bedt hem bygge barakker for tyskerne med den begl\M-melse at tysken1e ellers vil ta ferdige bQ1iger og lLel'illed gjør<:; mange melUl! skor husville. Videre når (en dertil kompetent) norsk myndighet har sag-ti: ilDet gj elder å 1101<1e virl{Somhet~n oppe, ellers risikerer vi økonomick s8I:!menbrudd, ikke ba.re i de forskjellige bedrifter, men også i statens og kommunens fin2_ns~r" ~

Tilslutt heter det (på s. 48): lrGjennomfører men landssvikan­crfulingens pfi-bud om straff, konfiskasjon og erstDtnins, ke.:n maX! komme til å. gjøre hele felket både vesalt (ulykksliC) og armt".

U;pton. :::incl2.ir: Oljen.

Om de 10ylliske fOl.'hold i IfGod's ovm covntry!l :Lorteller forf. på s. 148 bl.a. om hva det kunde føre til hvis en mGnn JQz viste sync1.ikalistiske tendenser: l; Disse ff oppviglt:l"e Il 1.:~om man beteg-not dem, ble jaget f::Offi vill_c 6;rr i krEI't 2,V den l:s.lifol'lliske lov om strafi'bar s;yndikcuismeJ cllc' com tale c:.rbeicle r1Eikerte å bli under­søkt aven politikonstabel e:'2.lel.' t;elsku})~ts kontrollør, og bare det å bli fl':'!.Y' ... net i besi ttf~lE'e aV et rø'elt kert, ktmd.e bety fjorten års ::f'enr:;sel fl. - Han forteller videre om <let hem.::;, elige amerikanske

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

.... :.;

politi og dets metoder. s. 212 leser man til sin store forba.uselse: IIMed andre ord, man

forfekter en mening som en uvitende politimru~ eller en annen slyngel på et kontor behager å tro kan være farlig, og så blir man satt i vare­tektsarrest, og der blir man - retten er overbebyrdet med sakem, og man kan bli sittende der et år uten a.t ens sak kommer opp.It __ Lyder eIet ild~e swart kj ent fra <le hj cmlige breddeg:rao.er?

Og så t:'lclu~t s. 231: "Enhver som vex arrestert hadde krav på å få vi te hva anklagen mot ham g::ld;:: ut på, hva hEill vnr beskyldt for å hu Gjort. ~[c.n i alle disse:: 'tilfellor av såkalt li streSfbar syndikalis­me" 8nklaget staten dem bare for å ho. overtro.ut loven i sin blå almin­nelighet. Hvordan shLtlde man lm.n.l'1c forberede et forsvar på den basis? Hvilke vi mer slmldc mOll skaffe - nD.r men ikke visste når og hvor for­brytelsen sku.lcte V't:3re hcc;å-t;'t, og hve. vedkora.nende var 8Ilklaget for å ha gjort eller sagt eller sl::revet eller oi'fentliggjort? M8.l'l var bastet og bundet og lmeblet. Og så fullstendig var rettsvesenet i lommen på for­rctnin(;sst8l1den at ingen dommer vilc1e våge å forlange at stat$advoka­ten slr-ulde redeGjøre for hye. anklagen egontlig gikk ut på fl •

1v12Xl fristes til å S1).0"rre om ikke c_et be.skrevne demokratiske Cali­fOl~niQ . er en trykkfeil for det tysker- og nazist yrte norge - eller for det nåYc2rende demokre:Gi ske ~Norge?

gvind Ber~6.r_av: statGIl og menncsltet. - Oslo 1945. Boken som har underti t~len liOppgjør og framblikk ll og er på hele' SIt

232 sider, er ment som et roLgrep på nazismen og et forsvar for demo­lcratict. Imidlertid inneholde~ bokt;':;l1 også en g::msl:e skarp kritikk av visse forc-~eelser innen demokratiet og forsva:e for det totalitære sty­re som er ganske intereSf3ante o Inr.tledningsvis :framhever han således at det to-liatli tære styre ikke er noen op:pfinnelse av Mussolini ell er Hitler, rJ.en er noe som går omtrent 400 år tilbake i tiden~ til Machia.­velli, byggende på prinsippene i hrills bok "11 principe tf ('Fyrsten" el­ler - riktigere - HFøreren ff

). Eksempelvis e:-c det Machis.velli som h~..r formet slagordet HIkke egeninteressen, men fellesnytten er det som gjør folkene storell. (Berggrav s. 24).

:gt kapitel heter "statens tragedier,. De::c innrømmer hm åpent (s. 38) at Folkeforbundet Itkom dA f::øl.~gelig til kortfl. I et kapitel, "Hi_ storien om staten og Gud" (s. 45-53) kommer hen inn på sekularisering­en av staten, noe som har foregått og foregår i alle stater, også de demOkratiske, og som Berggrav koll er Il (lette bi tre stoff" (s. 44) ~ Se­nere kommer han inn på svakhetene ved forskjelli§e av de demo~atiske u·ttrykkBmidler, f. eks. VCdl'J6rellde Stortinget at l. all makt skal være samlet i denne sal", at det befa-~ter seg med alle mulige bagateller og derfor er som et li overl:.errdsting l

!. Likeså kritiserer hEm byråkratiet (iepc·x-Gemc.rri:isveld{jt, hvor alle småscJ;::cr fD.å innom de})BI'tementet~ Likeså stemmeretten: ilDet kreves io.ag lisens for å drive en melkebutikk og ser-'Gifikat for å styre en skute eller en bil. Men f. tatsborger og vel­ger og ku..ltu.rbesteITlJ':L.er for le:1Edet kall mSll være om mC:Jn er analfabet i s8mfunnssak~~ (S. 156). - ~tte stemmer nesten ord til a~et med hva jt::G selV" forlengst har u"'GtBlt: nDet kreves bevilling for å selge pøl­ser i et po:r:trom c-ller dJ.::ive sla.~al)hwdel. Men for Et få iw..flytelse på statens styre og stell',for 3-4 er fremover med sin stemmeseddel .kreves det bare at men har oppne.dd steliU'l'jcrettsalderen".

VisE.w foreteelser ved IÆ,rtiene e~' heller ik};:e bra, men det virker pussig i en bok [<ven bid:op å se (s. les) Et ffi811. !fikke bør ha noe kir­kelig parti". (Hva siel.~ ved Kristelig Folkeparti til denne biskopens uttc::lclse? ). - Han er også opprJerksom på (s. 196) at en av Il de fire store fl er e.n diktaturst['",t~ Og om a.rbcics:;crit;snc sier han. (s. 159}.uAl­le og enhver kan se at det ikke kan fortsette slik som det har vært". {HVilket &1 tså ikke:; hBJ:' forld.llU'c t at elet ble brukt; nøye.ktig de samme rru· dl(··-' . "-+e-~ nfl~J..· ('1'~ø""': 1" C' "nil \ __ ..L C ... u v .L o t.: ..... 1.. .~:..: C.l.. , •

.Alt d.e-i:;te fører til f.01genQc erkj cnnelse : "Det li[':cer i alt dette en sl;yld hos _ ceLlOkratiet Oye;:r:fo:.:' J.e·~ ~ 'l1~ykkl:,;liGe fLtw.l som tok skri t­tet OVt;:!:' og J.ot seg :!:'ar.l[;':; D.V ro.~)et pa (Lell c'te.rlæ lEE:.nn og et Il statsbæ-

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

- 4 -

rende l)arti ti. Vi er alle skyldige, ikke minst de som i stillhet delte forakten for poli tikken!l.

Det er sD...."'1delig ingen dårlig iran'xlmmelse. Men hvorfor da den for­ferdelige fordømmelsen av disse IDelll1esker som Hans Velærverdighet slyn­ger ut i sin neste bok, IIFolkedommen over lrs lf

, når de bare var Il et u­lykkelig fg~tal:LY

Brosjy-..ccn il1 ... "leholc, o::: l~c:['e:':::'cl; 2.t tet fo:"~CC.:'~LC; byfoGd ItLc.riksen holdt i nov o 1945 og ,som åa ble :t'cfcrc;J~t i pr0r seYl. - Vi merker oss at de-i:; som den g :::-nS ble o~)plattet f~om et Dr:mc~:ti for oss, VClI' ment som et amnesti for kr1cincllc i'enger (I).

F'o::..~f. bci'at-l~er seg særliG med problemet cm hvoraeTI. s~fuymet skaJ. ta imot oss når vi igj en kOIill::ie:r' u-i; av fer~5s1et~ Han. kl.~i-(;iserer også forhold.ene ute: IlVi er i do-li ~:elc tatt kommet bm i en. p:::~riode av selv­~oahct og anklacclyst;, son j.lcko kon bli u'ten vidtrekks:r.l':Ie følgerlI. -dSkal vi ved gjcn~'eicllingen av eIe c:.omfelc1te stå mot un bøyg av menne­sker som det ikke lylrJ::cs f~ ovcr1;e:;vise om rcttf;:n.'d1g;hctcll og :r.imelig1-ie­~av Tettsoppgjø-.. cet, d8. vil 6.et ska];;c mCG~t store v8l18kell,.:gh.eter fo gjenreisTJ.ingf;B.rbeic1.et !. - Hai!- gjør oppmerksom på at almirnelig medlem­skap i 1/ de-l; nnzistiske parti Il tkke ET str8f'fbart i Da:c.me.:rk. !lVi må væ­re på det Tene med. at vi står helt c:.-Qenc i SkEu1dine.via r:wd det rctts­grunnle-G vi har valgt for oppgJørelS".

Så komraer han ir..n på at vi må gis en Pc.s::wllde Il OPI)(lr[~.gelse til de­mokratiske individerHi f'2.u(jslet .. Hen 811'oof21er utE.,trald bruk av løs­latelse på prøve • Selve fencselsoPl)1101clet Cl' vistnok i 06 for seg ik­ke direkte nedbrytencle. \IMeI~ den inf2JJ1e:cen(le og avsporende virkning som straffen har på den som er (h']'):llt ay 18J1dets lovlige m;yndig}leter, gjØT det til et meget va'1ske1ig problem å bring{~ dem på fote igjen et­ter s'Graf'fen, s<.sTlig hvis del111(; modf'''3re:r rettslige virkninger også i åreVis etter løsla:telsc:n ll

• - :Men også publikum må oppdras til å ta i­mot oss igje.n. ilpå <lette område er det iklæ 1811dssvik:rllo, men det a.1-mimlel:t{3;0 publilrum sO!'l trengor E.:;:tt1o<'i11ing. Skal den UJ~o::i:,sonlige hold­ning overfor ile stTaffede holde SOG o::;s5: etter at de C:i.~ ferdige med straffen l lar problemet om d.eres gjonopprettelse seg praletisk: talt ik­ke løselt • - Tilslutt fJ:'amkas-ccr han clon t8.l1.ke at man bar~ skal straffe dem s om skal ha over f. eks. 3 1::l". - s e Iv OLl han, eT klar over at det al;­lerode er for sent å slå inn på denne linje~

I den etterfølgende diskusjon deltok adv. heif S.Rode, rikspoliti­sjef Aulie, pastor Tråen, eIr. Ola RcJmes og dommer Debes.

Adv. Rode er inne på noe som J)id:r'ikscn ikke var, nc~;-;.lig at US ik­ke bare besto 3.V kjeltrL11ger og li.ll<lcliuålere. liMen der er to kategori­er til som ikke er så gan:::ke fåtallige, og hvor den behandling vi nå gir dem vtrk~:i.'" megf't u:ret-tfcrdiz. Det er dc ikke så ganske få som vir­kelig har lov til å si at de gikk lm1 aV ideelle gru:r:u1.er fordi de men­te å hjelpe landet •••• De represente:ror ingen fortsatt Gcunfunnsfare, hvis vi ik:e 13.:::1 y I)ocler samfu211sfi0n-'clis:het 11121 i dem. Og så har vi den siste og kanskje Val18kcligs"tc. kategori. Det er d.e SOln. forlengst er ferdig med NS og som C:.l t i 1941 013 1942, j '}. kc::nskj e i 1940 var på det rene med humbugen og snudde over •••• og del~for i1d:e ho.!: noen som helst fOl~bc0_1'ine: behov. Overfo:r' de folk vil den beh811<3~ing SOLl cle nå er -.m­derkastet virke så langt fra forbEdrende, cen skremmer dem bort fra d~ samfølelse de hadde med (,ss etllcl'co.G Cell 7. nci. Jeg h9X S11.2.kket med flere e.V dem, alvorliGe os k1cke folk, som eno.08 ir.(elsa ut det var nød­vendig at de sa.tt der og toh.'"t <1et klokt og fornuftig~ Men nå, for hver t$ang j eG sn&.}r,J.;:el~ med derr. er de blitt hårdere og hårdeI'e J for de mener at det her må Væl:C en feil, 05 de be[]l"nt::::" å to 2.vst[:::..'t:(i fl'a det sam­f'tum som de :fak"tisk V2..I' komn~et tilbeJcc til OG hG_elde CJ.:bcidet for. Og skal de nå p[~ tOPl)en av IlebU-O}JplloloE::t iC0:,)L'W:,,2S f2::"lC'~ elcistraff, taper vi der..1 SOID s amf\llliu:indi vi der ti • -

II.Al:lOrdnincen aV des. 1944 u:, kalt en Lint lov. Den er sint, f'or vi

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

'" :; -var sinte alle sammen den gS.1lg

n•

Adv. Rode slutter sitt innlegg slik: "Vi må være klar over at vi gjør en masse vondt, som igrunnen ikke har noen fordel hverken for oss eller samiXrr~et, og vi må se å gjøre det godt igjan. Å volde skade som ikke er nødvendig, gjør vondt til begge sider". ..~.

Rikspolitisjf Aulie erklærer seg ~helt enig med adv. Rode. Og­så han kommer tnn på problemene :or srmlfu"met etter at vi har utsonet straffen. Det trenge s en omskolering av manGe av f'ro1.gene. ~lMen al. t det­te fOl"Utsetter også a-'G man kommer l)ort f::::'a hevntanken som besjeler sam..,..·, fU.nnet idag. • ••• Det or ikke f'pørsmal om silke front eller isfront, men om samfurmets beståel1 for oss alle SarnI.1en. Dot er et sp,ørsmål om hva d.et koster samfunnet, for det fø-.cste økol1,omisk, at' [0.000 f.'lCnne sker skal un"" der rett80ppgjør som d8"e;lie; sl'uker ht.:mdretusenc;r sv kroner, og desuten skal hoiLdes u'tienfor samf'ul'.net~

PC'<.stor Tråen fortn.l te i si tt innl~gs hvor vCll1.skelig ci~~t var å over­bevise Ilne,zistene ll om deres synd. IIVi har hcldt like meget e.v vårt land som de:L~e, vi her o.a Virkelig ofret noe og vi har' kjeriJpet mot tyskerne ti , dier de. HaYl anbeffll8r en spreaning u-boyer gårdene og betinGet påt2.le­unnlatelse. "Derved vilde man oppnå li gj.ette bitterheten blendt nazistene ikke altfor stor. Går de ut av fengslene Ecd et stempel på seg som lEnds­svikere , blir denne bitterhet elmå større ". - Tilslutt kOlTh'11cr han 11 tt inn pa lU1dervisning, umskolering og sjelesorg i fengslene.

De siste talere, dr.phil Ola Re~es og dommer Inge Debes, h~dde ikke noe egentlig ny'l;'\j å tilføye.

, Den kjente engelske bibelfors};:er Naish kommer i denne bok - som er anbefalt av biskop Fleischc:::r og ingeniør Albert Hiorth - im1. på !Ide sis­te ting". Det mest interessante ved boken er ikke selve beregnLYlgene aV fl endens tidn , men de:nE~ sterke kri tikl-c av demoJr...ratiet. Forf. mener at den­ne st;Trefo:crn vil VL"re (Len rådende i endens tio .• Hør bare: "Demokratiet med sin fa3rc drø.m om sosiale reformer, oppdragelse oC sivilisasjon som midler til il heve syndefulle mennesker vil ald.r1 føre frem". (8. 152). -llHvor meget det dcmok::re:tJiske st~y-re enn kan lovpr1s(~s fremfor andre sty­reformer, har det like fullt et t;goist~~sk, c~t SQlvisk tilsnitt; ingen er stoltere enn en a,emokrat, ingen ITleT intolerant mot andre~ Hva er det an­net enn egois~eft selvishl~et, de stadige x.ø-5xz streiker og trusler om tI direkte <:'l,ksjon I, f'orholdsregler som bringer tu.sener av ., ....... hjel­peløse L1er:mcGlær ut i elendighet og har fattigdom og ødeleggelse i sitt følge. St .... ledes f01.~tellGs der gjennom helG Bibelc::n det S2Jnme om den stat8-forfatl1.ing som skal VCSl'(: den fremherskende på jorden mot enclens tid lf

•

(S. 108 - 109).

C.B2rtholo~: De ti bud. - Oslo 1945.

Innledninlj8vi8 ken opplyses pt :p 3<StOl' BE\l'tholdy - jø6,e', - er leder av dell derwke ino..:t'cmis.ion Db under 1:-..rie:;en deltok aktivt i den danske mot­stanc,sbevegelec.

Hans bok om d.e 10 bud briEger mange ovcrrc:-,skemde, ja tildels forfer­dende utlegninger som necLe.nstående si tater vil 'vise.

r omtalen aV det 4. bud sier ha.n bl. a. at vi OgSE~ må vise lydighet mot øvrigheten og Bå li.Iore DES til [1. ru-:clQrOro.l1e oss og å adlyde foresatte. (s. 50-51).

r omtG.len e,Y G.t~t 5. bud heter ccc't bl. a. at øvrigheten - og Gud - er ull...'1.tatt :f'ra for1;)uc.et mot Et slå ihjel: 1J~;v~~'igrh;'i:;(;:D. er av Gud (Rom. 13). Den hC':x lov å ~.;jB:re et menneske slccde og fort~:'ed pL. hans legeme, sperre ham imlC::, slå hau og .drepe ham. • • •• Politiet bære>r :l.kke våpen for in-5<".:ntiE:;. Føl':c:liG er oC;sc;, solll().t~,ns lJ ,~lTIinG lcvlig. så lenge 'han ikke slår for e gen fordele ell~~T fo·;~"nøyElf.H;-s slQ/IJ., LIen t~:j,')r det p[' øvrighe­tens komrf!811clO, G~l, er hem selv ,øvrighetsperson og h2x det sverd som Gud h !O) ... ~ be-f:rou'" c'; "'~m lli" 'c!;l ,"' }',r'n l;)"~;i:'~"~+ -rI'<" r"n+ t::) t,UO"\: «(~ bro;;) - HertJ.'l c ... .l.. v .~ J..i.(""....;..u ....... c;; )...le \..>J... .l,- ... ,J.......l.L 'L..-. l; v ..". ~c... V.\"" V _. , .• ~ • ./.

kEJ1. jo l'{;rJCr1:::cE: P.t det ettf~r rtlrnbtTr-l)rof'~~:.Sen c;::, '!]li tt [:l{'it'c fast at'

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

- 6 -

mem heretter må nekte Et utføre ordrer fra en foresatt når man mener at ~ ordren ildce er riktig; m[n kan ellers risikere senere å bli trukket

til <::;nsvar for sine handlinger (hvis man ds, ikke e:r blitt slrntt alle­rede for ulydighet mot ov~rordnetl).

Litt senere innrømmer han at krig og .øvrighet IIhører med til det sataniske på jorden" og at Holl statsmakt herr noe 8l1tikristclig ved seg". - Det er kr&ftige ord - men de innebærer ut'.rilsomt en dyp sann­het. Men de må da brukes ifbegge Veier" J

Helt: c.lm l".i.l;vnte utreQning om v, .. nnt~"g018(:ne fra det 5. bud er meget fa.rlig, lor i virk{;lig:l-::.:.. ten betyr den jo fektisk et fO:L~svar for bl. a. anveudel::H.:m DY tortul' i lJoliticts tjeneste!

LeGg rr,:::::.c'c:.:e; til &,t forfatteren ikke er l'nazist H, mel"). tvertimot -

som Ctll:.~rde n,.:::vDt - r:,n e.V :for:rullnsfigtn"en~ :.:. dell Q[mske motstands­bevcg(:.lsc.

Iilort'. si ter~~r 0::ndel avsn:i. tt fra K8,gawas l! BetraktningerIl • Endel a.V

d " ~ . ·t+~l"'l" '.~ no,,>" •..• 11""kf' o·"·"'"'l" ·rtsv·~lrl"'i'1(1.. :f ,.,lr~ • Il Illt . t "'T sa? "t1'V\lr_ ls;:;e II v..." v .,.::,e..s.. \,;-.:O..L ,'.~;D.- ~--'..; .t'l-"_: Ll.. h....i C },..ll.;:" i.. tv, • , ..... f.l....O. • .:;" v JJ.Ul.,.

verdig som lratedralencs, tømplenes og de statelige bygningers religi­on. Det vilde v&~re godt om verdens kirker og templer ble jevnet med ".('1 TI, ~kuld··" T' ~~r-,,.., ckJ" -. f>c-l"'"'J..~ 11.V" -""" ll" "~ri o'" ""ril (S 110 ) J o:r. ,-"en. .IJ(l, o ... \i J. .'\..G'uL.l,)~ U 1. ~ . ," vc), c~ ~ "'.... b- LL '-' • .• •

ilDet var et roligiøBir :råd som drepte Kristus. Det var brah1I1inenes eldste som hfJ.nt'e Buddha. De soc. J.1ind::r .. "er og ødelegger en bevegelse som hor roi tt uts~[Jring i en vek1r'::ot [3 "'"'.lIlvi ttighet viser seg Alltid å være blinde tilhengere av den best~~ende m:rndighet og av pengemakt. De er de såkf\ldte It ordenens oPJ,::n::ttholdere 11. ])e vedtar lover som de selv k~3n dra fordel [i.V og 'tvinger folk til li holcic dem i Guds navn. • ••• Innen man :fastsetter religiøse forordning~r bør ffi8n først gjøre den Gud kjent som boX' i samvi ttighe"'l:;en. ScmDlleten må ikke vrsre redd for å gjøre oppr,C'T mot hykl~ri. Det er hykleri og ikke sannhet som ødeleg­g(~r en n8.sjon. ut av det kaos bG1I.t s8IJ..l1he-cen er årsak til sJ?ringer det e-J..ltid fre:ll en ny samf'ur111SO:'CG.c:u fo}.~ dt! komILenO.C slekterlI. (S. 126).

T':omlT.entr:xl"J::' er overflødiee l

S C.HC:Iilllle::e: Det merkelir:e aar. - Oslo 1930. ~ ---~---.~--

I dt:nrw bok behandler stortingsarkivar Hcunmer ut:førlig unionsbrud­det i 1905 og dets forhistorie. Han ffil!ldc1.ele;r her bl.8. en rekke inte­ressente opp13rsn1nt.:t~r om valget aV de;n d~'nske prins Gal'l til norsk konge og kong Edwards sto:cc interosse for dette - i strid med den stJ:'cne;t n,0ytn:~e, ja nesten lilceg~v-16.ige r:-tilliJ1r til spJ.;;'J:'smålet som den eng~lske; regjering inntok. Det heter bl.a. på s. ';;.57 at den da­værend~ Jrronprins~sse Victoria, den senere dronning av Sv~rige (død i 1930), V2l.' imot 8. få c1<Hl clenske prins CCJxl på Norges trone, "navnlig aV den gTILn at England efter hendes mening vilde komme til at f'aa el t:for ",tor indf'l;ydelse i Norgen • - 05 (tet het("::r videre: JlDenne op­fretninG stod hun forøvrig ikke alene med. Den del tes av kongen (dvs. kong 08(;22'), k:conprinsen (dvs. den nGvcr~;ncle kong Gustaf) og prins Carl av SveriGe ",{-t'd tSEt lcror~:r?rins Olavs 8vigtsr:Car). - På sidene 259, 261 og 265 :Cortellcs det noksi', 6~tt:l~ert om kong E(h,e..rds innblanding.

r:':an k,c:;.n treJ:r.]n' noh::s{: intcrGSSallte slutninger [V disse opplysninger!

Tilslv.tt (On li ten gåte: BveD L,r uttalt nea.eL3tåcnde - og når?

Il ]Jet stol~e sp.0rsmLJ. som ovel.'sk~: p:r.;er ethva-.rt i:mnt,t er l~orges bevar­else. I'Cl' Li r..L c.ctt~ mLI bør 8.nhvc::r cod nord.marm vær~ rede til å ofra elI f.nnc·.n JJoli tisk b, trG.ktr.cil.l[; og sc.l vfølge:lig crilivlt'r politisk inter­esse.. I.:in (11,-'8t .... b(:st::.::'~~belse:: i tenne k::ciEe €;;Etl' 'Ut p[( 8. rc(ide Forge frE:'. oppløsninG og de l:;:ar.i.g.:::. c:Ll;rkl:,:r.' SOIT, d.e Vel! vil CC" (fk;r~. Evis vi skal red-

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

\

de Norge, må der dannes ~n varig og fast regjering - og det straks, hver dngs utsettelse er farlig. Jeg håper at den fornuftige t ...... ]I'. framskrittsvennlige del av folket vil innse dette og vil samarbeide med meg henimot dett~ mål, det viktigste av alle. - Den gjerning jeg har påtatt meg er likeså utakknemmelig som den er stor. Jeg er gjen­stand for mist8.l1k~, krl tikk og angrep fra alle sider. :Oet er hva jeg måttf.: vente. ,Jeg må finr'-~ meg i (let. - Men jeg vil ikke la dette hind­re mC'[; i å utføT~ det som j~g enser som min 11.øye:ste plikt, som be­st{:.T i å [~.rbeide henimot det måJ. 8. beskytte Norge mot den overhengen­de fE;.re for splittelse og oppløsr_i!lg~

II~~, De gje,,~·tc:c J:::1lliGt:"llS 1!(~~ EX"G dc·tte c~ en proklciIDRsjon 8~V Quislini

fra 9. aprj.l (;llcr 25. [o(~Ftf:rnbe:.~c 19t1·0? - G a l t l

I virkeligheten er d~t E11utteJ.·' aven proklarna[ojon som Juan-Sg.-Kai lot utst!3de i november 1911 - be.Te i.d; j""g har tillatt meg ("for å gjø re d{'~t vex~sk(:)ligrl) har byttet ut o:tc1 et Kina mC;Q Norge og ordet flpatr: ot!! 1:1(' d ordene li god nordrnann il

•

}\:,oi-lklu3jon: Hvo:c historir~n gj':'L_'Gc:C secl!

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO