-
Romfartens historie10. januar 2007Kjartan Olafsson
-
Noen milepæler• Rakettforsøk før 1940• Utviklingen av
V2-raketten i Tyskland under 2. verdenskrig• Flertrinnsraketter og
forsøk med dyr om bord• Sputnik 1957• De første menneskene i
rommet• Ubemannete Måne- og Venuslandinger• Apolloprogrammet
1968-1972• Pioneer 10&11 og Voyager 1&2 flyr forbi de store
gassplanetene• Hubble romteleskopet• Cluster, SOHO, Geotail og
mange andre romsonder for studier av
Sol-Jord systemet• Cassini-Hyugens studier av Saturn og
Titan
-
Rakettforsøk før 1940• Ca. 400 BC: Rykter om forsøk meg
dampdrevne raketter i Hellas.• Kinesere bruker raketter i
krigføring rundt 1200. Drivstoff: En
blanding av salpeter, svovel og kull.• Spredte forsøk i Europa
mellom 1300 og 1800.• Rakettdrevne harpuner brukt i hvalfangst
tidlig på 1800-tallet.• Bruk av flytende drivstoff prøves ut ca.
1926: Konstantin E.
Tsiolkovsky, Robert Goddard og Hermann Oberth.• Mange foreninger
for rakett- og romfartsinteresserte stiftet i Europa
rundt 1930, bl.a. ”Verein für Raumschiffahrt”.• Wernher von
Braun og utviklingen av V-2 raketten i Peenemünde i
Tyskland 1936-1945
-
1945 - 1957• Krigsutbytte fra Peenemünde: USA og Sovjetunionen
delte raketter
og rakettdeler mellom seg; den tekniske ekspertisen ble overtatt
av USA.
• USA og USSR videreutvikler V-2 rakettene, lager to-trinns
raketter og arbeider med større raketter som skal kunne bringe
satellitter i bane rundt Jorden. Strukturen til atmosfærens øvre
lag kan for første gang studeres med in situ målinger.
• 4. oktober 1957: Sputnik 1 skytes opp.
-
Hva med USA?• 3. november 1957: Sputnik 2 skytes opp med hunden
Laika
om bord.• 31. januar 1958: USAs første satellitt, Explorer 1,
skytes opp.
Viktigste måleinstrument: Geigerteller for målinger av kosmisk
stråling. Viktigste oppdagelse: Det indre van
Allenstrålingsbeltet.
Energirike
protonerEnergirike
elektroner
-
De første menneskene i rommet• 12. april 1961: Vostok-1 med Juri
Gagarin om bord går i bane helt
rundt Jorden.
• 5. mai 1961: Freedom 7 med Alan Shepard om bord skytes opp i
150 km høyde og horisntal avstand knapt 500 km.
• John Glenn var første amerikaner i bane tre ganger rundt
Jorden 20. februar 1962.
-
Neste mål: Månen
• 4. januar 1959: Luna 1 passerer Månen i 6000 km avstand.
Første menneskeskapte objekt som ble frigjort fra Jordens
gravitasjonsfelt.
• Mars 1959: Pioneer 4 passerer Månen i 60 000 km avstand.•
September 1959: Luna 2 treffer Månen. Foretok de første in
situ målingene av solvinden underveis.• Februar 1966: Luna 9
lander mykt på Månen – USSRs 12.
forsøk på myk landing – ny design av landingsproben.
-
Apollo programmet 1967 - 1972
• Apollo 1 – 10 var bemannete og ubemannete romferder for
utprøving av forskjellige teknikker og utstyr for
månelandingene.
• 20. juli 1969: Apollo 11 med Neil Armstrong og Edwin Aldrin
lander påMånen.
• Apollo 17 i 1972 var den siste bemannete måneferden. Geologen
Harrison Schmitt er eneste vitenskapsmann som til nå har vært
påmånen.
-
Neste romsonde til månenHovedmål: Studier av solsystemets og
Månens opprinnelse og utvikling:
• 3D-kartlegging av topografien
• Detaljert mineralogisk og kjemisk kartlegging av
overflaten
• Inst. for fysikk og teknologi, og Inst. for geovitenskap ved
UiB deltar på et av eksperimentene.
Viktig å beholde Månen som et laboratorium fritt for
forurensning!!!
-
Rombaserte undersøkelser: De viktigste målingene stammer fra
ubemannete satellitter og romsonder.
Ubemannete fartøy har mange fordeler:• Krever ikke samme
sikkerhetssystemer som bemannete
fartøy.• Lettere og mindre energikrevende.• Kan fremskaffe svært
lange måleserier med samme
instrumenter.• Eneste reelle mulighet for å fremskaffe in situ
målinger
fra indre og ytre deler av solsystemet.• Astronauter er utsatt
for ioniserende stråling utenfor
Jordens atmosfære
-
Fysikere ved UiB deltar på mange satellitteksperiment
• ESRO 1A og ESRO 1B 1968 og 1969: Målinger av ladete partikler•
VIKING 1985: Partikkelspektrometer• CRRES 1991:
Partikkelspektrometer• GEOTAIL 1992: Partikkelspektrometer• NOAA-13
1995: Røntgenstrålingskamera• POLAR 1996: Røntgenstrålingskamera•
CLUSTER 1996: Partikkelspektrometre• Cluster-II 2000:
Partikkelspektrometre• INTEGRAL 2002: Gammastrålingsteleskop•
CHANDRAYAAN-1 2008: Infrarødt spektrometer
-
COROT-satellitten ble skutt opp 27. desember 2006
• COROT: Convection Rotation and planetary Transits•
Astroseismologi – studier av stjernes indre ut fra
undersøkelser av akustiske bølger på overflaten.• Søk etter
Jord-lignende planeter rundt andre stjerner.
-
Hvorfor er en planet som Jorden beboelig for oss?
• Passende avstand til en stabil solstjerne.• Fast overflate,
lette og tunge grunnstoffer, riktig masse.• Atmosfære med riktig
kjemisk sammensetning og passelig
gjennomsnittstemperatur – vann i flytende form.• Forholdsvis
rask rotasjon.• Magnetfelt – skjermer for kosmisk stråling.•
Årstidsvariasjoner.En måne: • Stabiliserer rotasjonen.• Tidevann.•
Rensker området rundt Jordbanen for meteorer – også gunstig med
store ytre planeter.
-
Vår plass i Melkeveien
Romfartens historieNoen milepælerRakettforsøk før 19401945 -
1957Hva med USA?De første menneskene i rommetNeste mål: MånenApollo
programmet 1967 - 1972 Neste romsonde til månenRombaserte
undersøkelser: De viktigste målingene stammer fra ubemannete
satellitter og romsonder.Fysikere ved UiB deltar på mange
satellitteksperimentCOROT-satellitten ble skutt opp 27. desember
2006Hvorfor er en planet som Jorden beboelig for oss?Vår plass i
Melkeveien
