Prosjekt Prosjekt: Rapportnummer: Rapporttittel: Dato:

Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse:

For NGI Prosjektleder: Rapport utarbeidet av:

Sammendrag

Tinn kommune - Lurås gnr.lbnr. 37/2 20081362-1 Skredvurdering 4. juni 2008

Tinn kommune, Planavdelingen

Tore Lien Oppdragsbekreftelse av 09.05.2008

Kjetil Brattlien Kjetil Brattlien

Pa oppdrag av Tinn kommune har NGI utført skredvurderinger i forbindelse tilbygg på eksisterende hus i Luråsgrenda gnr.lbnr. 3712 (se figur l og :2). Huset som skal bygges Ul er fra ca. 1850 og har ikke blitt truffet av skred eller steinsprang.

Etter NGIs vurdering ma det etableres skredsikring for at tomta skal være trygg for 333-års skred eller 1 OOO-ars skred.

Vi ser for oss to alternative sikringsløsninger for tomta som vil sikre deler av det eksisterende huset, tilbygget og tilstøtende uteareal :

• Sette opp et kraftig steinspranggj erde ovenfor huset slik at hele bredden av tilbygget sikres. Gjerdet må være minst -+ m høy1 og ha fang-energi på minst 2000 kl . Ved optimal plassering kan 10 m lengde være tilstrekkelig (se foto 3 og 4).

• Bygge en skredvoll på minst -+ m høyde omtrent på samme plass som vist for steinspranggjerdet. Vollen ma bygges som tørrmur på skredsiden og tilpasses eksisterende terreng.

~ NGI

"/... . •..

,

Sammendrag (forts.)

Dersom skogen i lia over gården skades eller fjernes vil skredfaren for eiendommen øke betraktelig. Skogen må derfor ansees som verneskog, og skjøtes slik at den beskytter husene nedenfor.

Det bemerkes at steinspranggjerde eller voll sannsynligvis ikke vil stoppe et steinskred hvis det ustabile partiet på om lag 100 m3 faller ut samtidig. Derfor bør man fortsette målingen av boltene slik at bevegelsen overvåkes. Forutsatt at det ikke er tydelige visuelle tegn til sprekkeutvidelse, så bør målinger hvert 5. år være tilstrekkelig.

f\p\2008\ 13\20081362\rap\rap _ 20081362-I.doc

~ MGI Rapport nr.: 20081238-1 Dato: 2008-06-04 Rev. dato: Side: 4 f Rev.:

Innhold

1 Innledning

2 Lovverkets sikkerhetskrav

3 Terrenget

4 Klima

5 Historiske skredhendelser

6 Eksisterende tiltak 6.1 Målebolter 6.2 Sikring med wire

7 Skredvurdering

8 Sikringsmuligheter

F' l/:urer Figur Tekst

nr. l Oversiktskart med den aktuelle tomta omtrentlig angitt

med rød sirkel. 2 Detaljkart med tomta antydet med grørm sirkel.

Plassering av sikring antydet med rød strek. Blå sirkel viser omtrentlig beliggenhet av løst blokkparti.

Kontroll- og referanseside

f:\p\2008\1 3\20081362\rap\rap_20081362-1.doc

6

6

7

8

8

8 9

10

10

11

Målestokk Fonnat

A4

A3

~ NGI Rapport nr.: 20081239-1 Dato: 2008-06-04 Rev. dalo: Side: 51 Rev.:

t

1 Innledning

På oppdrag av Tinn kommune har NGI utført skredvurderinger i forbindelse tilbygg på eksisterende hus i Luråsgrenda gm.lbm. 37/2 (se figur I og 2). Huset som skal bygges ut er fra ca. 1850 og har ikke blitt truffet av skred eller steinsprang.

Hensikten med NGIs arbeid er å avklare om tomta tilfredsstiller lovverkets sikkerhetskrav mot skred slik at byggetillatelse kan gies. Oppdraget skal også vurdere mulige sikringsløsninger dersom dette er nødvendig for at tillatelse kan gIes.

Feltbefaring ble gjennomført 8. mai 2008 av Vidar Kveldsvik og Kjetil Brattlien fra NGI. Grunneier Håvard Lurås deltok på deler av befaringen.

2 Lovverkets sikkerhetskrav

Den 22. april 2008 kom Statens byggetekniske etat med ny temaveiledning for utbygging i fareområder. Før dette var sikkerhetskravet at tilbygg kunne oppføres dersom de lå trygt for såkalte 333-års skred. Dette er nå fjernet og ordlyden er nå (kapittel 4.1):

'Tiltak på bestående byggverk som befinner seg i et fareområde, kan ikke tillates dersom tiltaket kommer «ytterligere i strid» med § 68 enn det er fra før, jf. pbl § 87. Hvilke tiltak som kan tillates på bestående byggverk i et fareområde må vurderes av kommunen i hvert enkelt tilfelle.

En utvidelse av f. eks. areal til varig opphold vil kunne medføre at tiltaket kommer ytterligere i strid med loven. Først og fremst fordi et større areal kan bli oppholdssted for et større antall personer.

Det bør likevel kunne tillates tiltak på eksisterende bygninger, jf. pbl § 88, dersom tiltaket ikke fører til at flere mennesker oppholder seg der eller at opphold vil inntreffe hyppigere. Eksempelvis bør det normalt kunne tillates å bygge på et vindfang eller å utvide kjøkken/stue selv om kravene til sikkerhet ikke er oppfylt. Oppgradering av husets standard vil også kunne være kurant. "

Uthevelsene over er gjort av NGI og viser at kommunen skal vurdere hvilke tiltak som kan godkjennes. Videre er hovedregelen at tiltak kan tillates "dersom tiltaket ikke fører til at flere mennesker oppholder seg der eller at opphold vil inntreffe hyppigere".

Slik NGI forstår dette vil denne konkrete byggesaken ikke medføre at flere mennesker oppholder seg der eller at opphold vil inntreffe hyppigere. Derfor er det etter NGIs oppfatning ingen skredmessige sikkerhetskrav for tilbygget. Vi mener likevel at tomta bør sikres fordi vi anser sjansene for skred på huset som såpass stor at sikringstiltak bør etableres. Vi understreker at lovtolking ikke er vårt fagområde eller ansvarsområde.

f \p\2008\ 13\20081362\ rap\rap _20081362-] .doc

~ HGI Rapport nr.: 20081239-1 Dato: 2008-06-04 Rev. dalo: Side: 6/ Rev.:

Vi har kontaktet Statens Bygningstekniske etat om de nye sikkerhets­formuleringene, men vi har ikke fått klare svar. Slik vi forstår dagens lovverk vil tilbygg enten ikke ha sikkerhetskrav, eller de må betraktes som nybygg med 1000-års sikkerhetskrav. Det er kommunen som må avgjøre dette.

3 Terrenget

Tomta (ca. 520 moh) ligger litt ut fra ca. 300 m høy skogkledd fjellside som vender mot sørvest (se figur 1 og 2). Fra toppen av fjellsiden (ca. kote 800) er det ca. 50 grader bratt de første 100 høyde meter, deretter er det gradvis slakere ned til gården hvor det er 15-20 grader bratt.

Skogen i fjellsiden forhindrer snøskred og skredfaren for eiendommen er hovedsakelig knyttet til steinsprang eller steinskred. Det er en god del stein som kan falle ut, og spesielt ett område ved ca. kote 675 synes meget ustabilt. Her er det montert wire for skredsikring og installert målebolter for å overvåke sprekkeutvidelse (se kapittel 6).

Foto l: Oversiktsbilde med tilbyggets plassering omtrentlig merket med grønt. Blå sirkel an område med løse blokker.

f:\p\2008\ 13\20081362\rap\rap_20081362-1 .doc

~ HGI Rapport nr.: 20081239-1 Dato: 2008-06-04 Rev. dato: Side: 7/ Rev.:

4 Klima

Området ligger i en del av landet som har forholdsvis moderat med nedbør. Tessungdalen har årsnormal på ca. 800 mm. Området kan tilsvarende Rjukan tidvis få store nedbørmengder ledsaget av vind fra de fleste himmelretninger.

5 Historiske skredhendelser

Det er ikke kjent at huset som er fra 1850-tallet er truffet av skred. Det er kjente skredhendelser rett ved siden av:

• Vi har fått opplyst at naboeiendommen ca. 50 m øst for huset ble truffet aven steinblokk i 1947. Denne steinblokka løsnet i forbindelse med veiarbeid og gikk gjennom et uthus og videre ned til bolighuset hvor den stoppet inne i stua.

• Et uthus ca. 50 m nordøst for tomta skal ha blitt ødelagt av skred på 1700-tallet.

• Huset på Lurås søndre ca. 200 m øst for tomta ble truffet aven ca. 2.5 m3 (6 tonn) blokk i 1983. Blokka stoppet inne i huset uten at noen ble skadet. Etter det er det bygget en ledevoll på oversiden av huset.

NGI har foretatt skredvurdering av eiendommen to ganger tidligere: • I 1957 ble området undersøkt etter henvendelse fra John T. Lurås og

Halvor K. Lurås som fryktet at løse blokker i lia kunne rase ut og treffe gårdene. Den gang ble det bl.a. foreslått å bore inn bolter for å måle sprekkutvidelse.

• I 1993 ble det samme området undersøkt etter oppdrag fra Tinn kommune. Det ble boret inn målebolter, og det ble foreslått wire­stabilisering av ustabile blokker.

6 Eksisterende tiltak

I 1993/1994 ble det satt inn målebolter av ustabilt blokkparti (se foto 2). Dette partiet er om lag 100 m3 (5x6x3.5 m). I tillegg ble blokkene rett under sikret med wire.

f:\p\2008\13\20081362\rap\rap _ 20081362-1 .doc

~ HGI Rapport nr.: 20081239-1 Dato: 2008-06-04 Rev. dato: Side: 8/ Rev.:

Foto 2: Nedre del av ustabilt blokkparti hvor målebolter er satt inn. Forankrings-bolter de løse blokker undersiden er vist med sirkel.

6.1 Målebolter

Tabell 1 : MålinR av bolteavstand (se illustrasjon 1). Punkt Avstand Avstand Differanse

6/6-1994 8/5-2008 I - Il 133.50 cm 134.00 cm 0.50 cm

III - IV 111.75 cm 112.10 cm 0.35 cm V-VI 319.35 cm 320.00 cm 0.65 cm V - VII 183.95 cm 184.60 cm 0.65 cm VII - VI 163.20 cm 163.20 cm 0.00 cm VI-IV 134.80 cm

Blokkpartiet har beveget seg utover 5-7 mm på 14 år. Det tilsvarer omtrent Y2 mm bevegelse i året. Det betraktes ikke som en stor utvidelse. Fundamentet til disse blokkene vurderes til å være stabilt. Det anbefales likevel å forsette målingene.

f: \p\2008\ 13\20081 362\rap\rap_20081362-1 .doc

ILl .A NGI Rapport nr.: 20081239-1 Dato: 2008-06-04 Rev. dato: Side: 9/ Rev.:

I l I I

I .

, /

_ -----1-- _ '~;~2:~;\~?,;t) -----.7· ~«9e..- v ~-

__ ---- --..:.- IU l::: _- - .--_____ ---,

-:-~:--~~>------ I KJERREVEI

Illustras 'on l: Skisse over målebolter i ustabilt blok arti.

6.2 Sikring med wire

Sikringen av de løse blokkene med wire og bolter bør utbedres: • Forankringspunktet bør forsterkers ved å øke diameter på bolt, samt

sette boltene slik at de får strekkbelastning istedenfor skjærbelastning. Forankringslengde bør være minst 40 x boltens diameter.

• Wire bør strammes opp slik at blokkene holdes bedre på plass.

7 Skredvurdering

Terrenget, klimaet, historiske hendelser, beregningsmodeller og erfaring tilsier at skred kan nå inn på den aktuelle tomta. Faren for steinsprang vurderes som størst. Forutsatt at skogen bevares slik som i dag, så vil ikke tomta nåes av snøskred. Flomskred eller jordskred langs bekken kan ikke utelukkes, men det er vanskelig å angi sannsynligheten for slike. Etter NGls vurdering må det etableres skredsikring for at tomta skal være trygg for 333-års skred eller 1000-års skred.

f:\p\2008\ 13\20081362\rap\rap_20081362-1.doc

Rapport nr.: 20081239-1 Dato: 2008-06-04 Rev. dato: Side: 10/ Rev.:

Hovedgruilllen for at tomta vurderes som skredutsatt er: • Det er muligheter for steinsprang fra fjellsiden over tomta. Fjellet er

stedvis sterkt oppsprukket og både spor i terrenget og erfaring tilsier at steinsprang vil forekomme. Enkelte blokker antas å kUillle nå tomta oftere eilll l gang hvert 1000 år.

• Flere skredblokker har kommet ned og stoppet i lia over gården. I en reillle snaue 100 høydemeter over gården ligger det en 4 m3 skredblokk. I en ailllen reillle ca. 70 høydemeter over gården ligger det flere 2 m3

skredblokker oppå løsmasser.

Dersom skogen i lia over gården skades eller fjernes vil skredfaren for eiendommen øke betraktelig. Skogen må derfor ansees som verneskog, og skjøtes slik at den beskytter husene nedenfor.

8 Sikringsmuligheter

Vi har ikke detaljprosjektert sikringer for tomta. Det er generelt tre metoder for skredsikring:

• Den ene metoden er å stabilisere potensielt farlige partier slik at ikke skred (snøskred eller steinblokker) utløses. Dette er lite aktuelt som sikringsløsning for denne tomta.

• Den andre metoden er å stoppe eller lede skred vekk fra tomta ved å bygge kraftige murer, gjerder eller voller.

• Den tredje metoden er å forsterke bygg slik at de tåler dimensjonerende skredlaster.

Vi ser for oss to alternative sikringsløsninger for tomta som vil sikre deler av det eksisterende huset, tilbygget og tilstøtende uteareal:

• Sette opp et kraftig steinspranggjerde ovenfor huset slik at hele bredden av tilbygget sikres. Gjerdet må være minst 4 m høyt og ha fang-energi på minst 2000 kJ. Ved optimal plassering kan 10 m lengde være tilstrekkelig (se foto 3 og 4).

• Bygge en skredvoll på minst 4 m høyde omtrent på samme plass som vist for steinspranggjerdet. Vollen må bygges som tørrrnur på skredsiden og tilpasses eksisterende terreng.

NGI kan om ønskelig bistå videre i prosjektet med bl.a. detaljprosjektering av skredsikring.

Det anbefales også å kanalisere bekken noe for å forhindre at erosjon og skred fra denne i en ekstrem nedbørsituasjon. Det bemerkes også at skredsikringen kunne forlenges slik at den også sikret naboeiendommen 37/1.

Det bemerkes at steinspranggjerde eller voll sailllsynligvis ikke vil stoppe et steinskred hvis det ustabile partiet på om lag 100 m3 faller ut samtidig. Derfor

f:\p\2008 \ 13\200813621rnplrnp _ 20081362-1.doo

~ NGI Rapport nr.: 20081239-1 Dato: 2008-06-04 Rev. dalo: Side: 11 / Rev.:

bør man fortsette målingen av boltene slik at bevegelsen overvåkes. Forutsatt at det ikke er tydelige visuelle tegn til sprekkeutvidelse, så bør målinger hvert 5. år være tilstrekkelig.

f:\p\2008\13\20081362\rap\rap _ 2008 1362-1.doc

~ HGI Rapport nr.: 20081239-1 Dato: 2008-06-04 Rev. dato: Side: 12/ Rev.:

...... ,CJ -~ ,

Ves(oehcvdQ

-'1'':~tl{l "-.

· . '''-1 ,~ " As:bjoTbro,\!t"

<iJ'",.

::.. .. . '

~

e , .... . >- , .-.,- _ "f.. _

, \ ~ .K

' f " . • 1'i1;11~1II ' 1111.if~'ll1n ~ ('. . . ~" ( ..#

, -~_:': ' 58' , ",,·f

C .

{t li S (~'l -,\ ~~~AH\~

TINN KOMMUNE LURAs GNR.lBNR. 37/2

Oversiktskart med den aktuelle tomta omtrentlig angitt med rød sirkel.

f:\p\2008\1 3\2008I 362\rap\figl ,doc

64

63

'j

, i. -i 'l 62 \o';'~ •

'( :;;'1

~ 61 05'

59

57

56

.. A' .:;-;TF,Y(:l,1 , ;(11

Rapport nr.

20081362-1 Tegner

KB Kontrollert

Godkjent

Z Z E::::

Figur nr.

1 Dato 2008-06-04

~ HGI Skj.nr,OOIN