P.A.Larsen Etablert 1847 i Christiania

Ole Theodor Mortensen

1

P.A.Larsen vinforretning i Rådhusgaten 4 i Kristiania før 1922

2

1847 - 1975

Firmaet P.A.Larsens grunnlegger Petter Andreas Larsen (1825-1875)

3

Fredriksborg, P.A.Larsens staselige bolig som lå hvor Det Engelske Kvarter og musteinsblokkene nederst i Halfdan Svartes gate på Frogner i dag ligger.

Da Petter Andreas Larsen i 1847 sammen med Hans Poulsen overtok den forretning i Rådhusgaten 4 som lenge hadde vært drevet av en kjøpmann Stub, var han 25 år gammel. Forretningen var en kombinert

kolonial og skipshandels forretning av den typen som fantes ved havnene i eldre dager. Gården lå fint plassert på hjørnet av Skippergaten og Rådhusgaten og tett ved det gamle fisketorget og rekken av sjøboder.

Sjøbodene rett nedenfor P.A.Larsens gård i Rådhusgaten

Rådhusgaten var Christianias staseligste gate, den førte fra havnen og byens beste gårder og

oppover mot byens torg hvor kirken, skolen og brønnen lå. Hovedhavnen i byen var her. Her

4

lå også byens første offentlige park og første moderne praktbygg, Børsen, og ikke langt unna lå det Ankerske Palè, den toneangivende familien Ankers store bygård som senere ble kongeresidens før slottet sto ferdig i 1848. Det var mot gryende gode tider og på ett av hovedstadens beste hjørner at Petter Andreas Larsen etablerte seg som forretningsmann.

Fisketorget i Christiania ved PAL s gård

Så skulle det også vise seg å bli en storbedrift ut av det med tiden.

*

Larsen & Poulsen

I perioden 1847 til 1860 ble forretningen drevet under navnet Larsen & Poulsen. Avtalen var at Poulsen skulle trekke seg ut av driften nå P.A.Larsen var bli regnskapskyndig nok til å stå på egne ben. Poulsen etablerte så egen forretning i gården ved siden av, i nr.6 og de to

kompanjonger var fra da av konkurrenter. Mye tyder på at vin var blitt en stor artikkel i driften allerede i 1860, og det fortelles av P.A.Larsen foretok flere reiser til Frankrike for å sette seg inn i vinbransjen og vinfaget. Kanskje sammen med Poulsen? Hver for seg ble i hvert fall de to forretninger blant landets ledende vinhandlere og AS Vinmonopolet ble etablert både fysisk og forretningsmessig med disse to selskapene som grunnlag.

Gammel flaske fra P.A.Larsen

5

Vin, i all hovedsak fra Bordeaux, var ikke noen drikk for vanlige folk på midten av 1800 tallet, men et stadig voksende borgerskap etterspurte den slags luksus, for importen økte jevnt og trutt utover på 1860, 70 og 80 tallet, selv om øl og brennevin var de langt foretrukne drikker blant folk flest. Og drukkenskapen i byene var stor, en av årsakene til at omsetning av brennevin og vin fra 1922 kom på statens hender gjennom AS Vinmonopolet.

Hans Jæger og Christiania bohemen ledet an i en livsførsel

som ville frigjøre seg fra snerpete holdninger. De bidro nok også til å innføre mer sentral europeiske idealer om det gode liv, ikke minst nye drikkemoter. Paris var idealet, kunsten det viktigste og borgerlig familie liv ikke akkurat noe forbilde for det gode liv. Det var nye tanker og takter som vokste i takt med storbyens vekst.

Christiania 1847

Ute i den store verden var det like før revolusjonsåret 1848. I England, den ledende nasjon i verden, hadde den industrielle revolusjon allerede vært i gang lenge. En voksende arbeiderklasse levde under ekstreme forhold i Europas byer. Trangboddhet, dårlige hygiene, drikk, barnefødsel på barnefødsel, endeløse arbeidsdager i skitne og farlige fabrikker og gruver var dagliglivet for stadig flere mennesker. Flukten fra landsbygda var i gang. Den store

kampen mellom arbeid og kapital var i gang.

I Christiania bodde det i 1847 ennå kun 25.000 mennesker, i 1920 var folketallet kommet opp i nesten 260.000, riktignok inklusive noen by utvidelser, men tallene forteller likevel om en vekst i befolkningen som var uten sidestykke, og større enn i mange andre byer i Europe. Den knøttlille byen Christiania ble hovedstad i det nye Norge fra 1814, slik Oslo hadde vært i gammel tid.

6

Et raskt blikk på by historien forteller at Christiania ble anlagt i august 1624 på ordre fra kong Christian IV. Det gamle Oslo under Egeberg brant ned noen samme måned, som så mange ganger før, og kongen benyttet anledningen til å realisere en gammel plan. Han ville få byen inn under

murene på Akershus hvor den kunne beskyttes bedre, og samtidig få et by anlegg av mer dansk/tysk type med regelmessige gater og streder, en borger by for den voksende handelsstand.

Rådhusgaten 19, Christianias eldste stående bygning på en av de 325 tomter Christian IV utstakk til byens borgere langs gater og streder fra 1624. Hus ”muret mellom stender” (bindingsverk) på ”dansk maner”. I den andre enden av Rådhusgaten, i nr.4, ble P.A.Larsen etablert i 1847. Rådhusgaten var

den nye byens hovedgate og på torget her lå etter hvert både brønnen, kirken, rådhuset, skolen og bøddelens hus. Det siste vegg i vegg med gården på bildet. Hansketorget.

Christiania ble ikke på samme måte som det gamle Oslo under Ekeberg en by for folk flest. Omgitt av bymur, med by porter som stengtes om kvelden og med strenge kongelige krav til bygnings standard i sten mur, og med store bratte tak og hele 15 meters veibredde for å hindre ”ildebrand” å få feste, ble den en by for de rike. Oslo ble nedlagt og fattigfolk fikk bygge seg de skur de trengte utenfor byens murer, i Pipervika, i Ruseløkkbakken, i Vaterland og langs Grønlandsleiret. På denne måten ble skillet mellom Oslo øst og Oslo vest ble skapt, og som fortsatt finnes, bare i mye større geografisk målestokk.

Østre gate mot høyre, utsikt mot Stortingsgaten og fjorden omkring 1850.

Da kong Karl Johan på en ridetur i Christianias omegn pekte ut slottstomten i enden av daværende

7

Østregate la han også grunnlaget for byens utvidelse mot nord hvor alle den nye hovedstadens institusjonsbygg ble reist: Stortinget, Nasjonalteatret, Universitetet og Slottet. De to siste var i ferd med å ferdigstilles da P .A.Larsen ble etablert i 1847.

Christiania patrisiatets undergang

I Christiania før 1814 eksisterte det et storborgerskap bygget opp gjennom privilegier og inngifte over flere hundre år. Tre lasthandelen var dette borgerskapets økonomiske ryggrad. Mange av disse familiene var opprinnelig innvandret, men forble norske, og mange av dem spilte viktige roller i tiden før og under Riksforsamlingen på Eidsvoll, spesielt familien Anker og dens allierte gjennom ekteskap, Wedel Jarlsberg. Eidsvoll Verk hvor riksforsamlingen ble holdt var eid av Carsten Anker og den første statsminister etter 1814 ble fetteren hans, Peder Anker og landets største forretnings formue omkring 1800 tilhørte Bernt Anker, Peders bror. Denne kretsen sto også bak de prosesser som førte frem til opprettelsen av universitet, Det Kongelig Fredriks, i Christiania, og også etableringen av Norges Bank, det første teater i byen, Frimurerlosjen og mye annet som gradvis omdannet Christiania fra småby til hovedstad. Disse mennene, for det var ikke mange kvinner i ledende posisjoner den gang, tilhørte en gruppe familier i byene langs Oslofjorden som oftest kombinerte kjøpmanns skap, godseiendommer,

mønsterjordbruk, trelasthandel, skipseierskap, deltagelse i nye virksomheter som jernverk og gruver, men også ubetalte embeter og deltagelse i en selskapelig og sosial elite som drev teater, konserter og i det hele tatt førte det mondene liv så godt de kunne under små forhold i utkanten av Europa. Impulsene til det sosiale liv fikk de gjennom sine handelspartnere, spesielt i England. I London fantes i flere generasjoner et norsk handelsmiljø omkring den norske kirken på Wellclose Square hvor unge borgersønner fra de største hus som Anker & Collett reiste for å lære og å tilegne seg det beste fra engelsk levemåte som den gang raget over alt annet på den vestlige halvkule i rikdom, handelsmakt, arkitektur, moter og innovasjon på de fleste plan. Det var jo her det britiske imperium ble utviklet fra.

Denne Christiania elite, ofte kalt Christiania patrisiatet, gikk i etterdønningene av Napoleonskrigene, for en stor del i konkurs i årene mellom 1817 og 1822. Noen store branner som ødela svære verdier i trelast både i Christiania og Drammen, kom som tillegg til ulykken. Bølger av konkurser satt inn og mang en

8

stor matador som tidligere levde sitt elegant liv på herregården i byens omegn, endte sine dager i et skur, eller rett og slett tok sitt eget liv. Noen få hus overlevde og

utgjør fortsatt i dag restene av denne samfunnsklassen i Norge, familier som Cappelen, Treschow, Løvenskiold.

En ny tid

I etterkant av Napoleons krigene og dannelsen av Norge igjen som egen nasjon, oppsto en tung krise. Statskassen var tom og trelasthandelen gikk i stå samtidig som en ny nasjon skulle bygges opp. De rike måtte innlevere sitt sølv under tvang som så ble smeltet om for å bidra til å redde den nye nasjonen fra konkurs enda før den var kommet i gang.

Omkring 1930 tok ting til å utvikle seg positivt i Christiania. J.W.Cappelen startet sitt forlag i 1829 i den gamle Collettgården i Kirkegaten, Schous Bryggeri var etablert alt i 1820, dampskipstrafikk var så smått kommet i gang, samtidig som de gamle markeder på Stortorget fortsatt gikk sin gang. Det var en brytningstid mellom gammel og ny tid. Noen egentlig industri var ikke kommet i gang. Dit var det ennå 20 år.

Den gamle Collettgården, nå på Norsk Folkemuseum på hjørnet av Kirkegaten og Tollbugaten.

Oslo Domkirke ble bygget på Stortorget i 1690

9

årene. Den gamle kirken på torget øverst i Rådhusgaten, Johanneskirken måtte rives etter brann og på grunn av dårlig byggegrunn, og bymurene var fjernet allerede omkring 1650. Stortorget ble et viktig sted i Christiania.

1830-70

Mellom 1830 og 1870 ble produksjonen pr. innbygger i Norge fordoblet. Veier, jernbane, postforbindelse, aviser, tidsskrifter, skoler, skipsfart, nye redskaper innen jordbruk og industri, ofte drevet med damp – alt sammen bidro til en ny dynamikk og nye tider. Flyttingen fra landsbygd til by økte jevnt, men enda var ikke utviklingen kommet skikkelig i gang. Fra 1870 til 1920 skjer selve

eksplosjonen mot industrisamfunnet, men også utvandringen til Amerika som reduserte befolkningen i Norge drastisk. I disse årene vokste P.A.Larsen til å bli en storbedrift etter datidens forhold og bidro til at firmaets eier, vinhandler Alfred Waldemar Garman Larsen blir en av landets aller rikeste menn.

*

10

Fattigdommen i byen slik Adolph Tiedemand så den og malte den.

1861

Det var butikken og salget som interesserte Petter Andreas Larsen, og fra den tid han sto på egne ben i 1861 vokste handelen med vin jevnt. Inntil denne tid hadde de norske vinhandlerne oftest kjøpt sine varer fra tyske mellom menn i Hamburg særlig, men nå begynte de driftigste av vinhandlerne å importere direkte

fra produsentene i Frankrike. P.A.Larsen gikk i front her og det fortelles at han reiste ganske mye og knyttet mange gode kontakter i vinhusene, kontakter som med tiden ble svært verdifulle for firmaet. Vin var den gang rimelig og Larsen kjøpte Bordeaux vin fra de aller fleste hus.

En sjelden flaske Chateux Vedrines, Haut Barsac fortsatt med halvt innhold fotografert i 2013.

Vi vet at firmaet etablerte i tillegg til å starte egenimport av vin fra Frankrike også med tiden

etablerte et salgsapparat som dekket store deler av landet og dermed at det som startet som en

11

butikk i Rådhusgaten etter hvert ble en betydelig landsomfattende en gros bedrift. Noe av denne utviklingen må ha skjedd allerede i Petter Andreas Larsens tid, men nøyaktig å tidfeste de enkelte trinn i utviklingen er ikke mulig i dag. De eneste håndfaste bevis vi har er at Petter Andreas i sitt korte liv, han døde allerede i 1975 bare 53 år gammel ble en meget velstående mann i løpet av de 28

år han eide og bygget opp P.A.Larsen. Han ble eier av den store Fredriksborg løkken hvor han bodde med sin hustru Mathilde Elisabeth og deres med tiden 10 barn. Det kan være at Mathilde tilførte familien noen midler i det familien Gløersen var en velstående familie. Petter Andreas ble også grunnlegger av det som senere ble kalt ”seilerdynastiet Larsen”.

Bilde med tekst fra KNS Jubileumsbok 1933

Larsen var blant de tidligste regattaseilere i Christiania, deltok i regattaer også i Sverige, og var en av drivkreftene bak etableringen av Kristiania

Seilforening som senere ble til Konglig Norsk Seilforening.

Samlet gir disse opplysningene et bilde av en mann som steg til solid velstand i løpet av sin karriere som forretningsmann.

12

Rådstuegaten sett fra taket på Rådhusgaten 4 på den tid Petter Andreas Larsen etablerte seg der.

Familien

10 barn, en stor familie, veletablert økonomisk i det høyere borgerskaps Christiania anno 1875 og med en blomstrende stor en gros virksomhet innen vinhandelen i Norge. Slik etterlot Petter Andreas Larsen sitt livsverk. Som så ofte før i kjøpmanns familier ble det enken som måtte trå til. Mathilde. Det ble ikke siste gang i firmaets historie. Vera Mortensen måtte gjøre det samme da hennes mann Teddy Mortensen, firmaets eier og leder, døde allerede i en alder av 49 år i 1967.

I 1987 sto byen nokså nøyaktig på startstreken av den store boom som rammet den i perioden 1875

til 1920 med befolknings eksplosjon, stadig utvidelser av by grensene, hele bydeler reist i rekordfart – Grünerløkka, Frogner, Skillebekk – leiegårder for fattige og rike, dampskipstrafikk langs Oslofjorden for de pendlende fra Nesodden, øyene og fra Asker og Bærum, industriene langs Akers elven, Akers Mekaniske Verksted i Pipervika.

Sønnen Carl gikk inn i forretningen, men han døde tidlig og det ble Alfred Waldemar Garman Larsen som allerede som 28 åring etter bare fem års fartstid måtte overta ledelsen av det store firmaet.

13

Alfred Waldemar Garman Larsen

Alfred W.G.Larsen som ung mann

Bortsett kanskje fra den stive snippen er det ikke mye på bildet foran som peker hen mot ridderen av St. Olavs Orden, rikmannen, mesenen, Olympiamesteren, fattighusforstanderen, organsisasjons mannen og velgjøreren Alfred Larsen. På høyden av sin makt, ikke minst som seilsportsmann omgikkes han med Keiser Wilhelm i Kiel, opprettet stiftelser, arrangerte

sagnsomsuste fester for hundrevis av gjester med mat og vin av kongelige dimensjoner. I ettertid er det vel som seilsportsmann hans navn er mest kjent. Ennå eksisterer ”Alfred W.G.Larsens fond til fremme av norsk seilsport” med grunnkapital på kr.100.000 fra1923. En fantasi sum til et for ham hyggelig formål. En vanlig årslønn for en funksjonær den gang fra kr.3000.

Men la oss se om vi kan følge hans utvikling. 14

Kanskje er det en kjekk ung Alfred Larsen er ute på ski med sin søster Tulla på dette maleriet av Olaf Krohn. Det var her, innerst i Frognerkilen Alfred vokste opp, det var her han hadde båtene sine, like i nærheten lå barndomshjemmet Fredriksborg store løkke, og det var på skrenten vi ser på bildet, litt lenger inn at senere bygde sin store villa.

15

De store grosserer villaene ”Øl og Dram” på Drammensveien under bygging. 88 c til høyre, Alfred Larsens, i dag den Sør Afrikanske ambassade. Til venstre bryggeri eier Langaards villa.

Frithjof Bergh Larsens villa, Alfreds sønn, i dag Irans ambassade ved siden av Alfred Larsens hus.

16

Alfred Larsen var bare 12 år da faren døde i 1875. Som nr. 8 av 12 fødte barn, hvorav to døde tidlig, var det ikke opplagt at Alfred skulle overta ledelsen av familie firmaet. Mye tyder på at Alfred på tross av farens tidlige død, hadde en fin oppvekst. Familien hadde god økonomi, bodde på en flott eiendom nær sjøen i Frognerkilen og Alfred kom tidlig i kontakt med seilsporten som ble hans store lidenskap i livet. Han må også ha utviklet seg til å bli en varmhjertet person. Hans sosiale engasjementer og store gaver til sosiale og humanitære formål, peker mot en mann med et godt og romslig hjerte og med omsorg for samfunnet rundt seg. I dag vil vi kanskje tenke at det å bli rik på

salg av vin og brennevin kunne ha sine sider, og det var sikkert en viss bevissthet omkring dette med avholdssak og folkefylla, som var et stort samfunnsproblem.

Det gikk 11 år fra farens død til Alfred Larsen gikk inn i firmaet. Tanken var at han skulle ut i verden først og få en utdannelse innen faget, men da den 8 år eldre broren Carl som var tenkt som firmaets fremtidige leder, døde ung, var det Alfred som sto nærmest til å ta over. Utenlands reisene måtte vente, og allerede 28 år gammel overtok han ledelsen av firmaet. Det var i 1891. Firmaet var da blitt stort og hadde allerede vunnet priser ved Verdensutstillinger i Paris for sin Punch som også ble eksportert, også til Amerika.

17

Punsch etiketter fra H.Poulsen og P.A.Larsen med medaljer fra utstillinger i 1880 årene. Punsch var basert på det importerte Arak brennevinet som ble tilsatt forskjellige smaks stoffer og servert enten varm eller kald. Meget populært i siste halvdel av 1800 tallet, ikke minst blant mer velstående folk. Det importerte brennevinet gjorde prisen på Punsch relativt høy.

Alfred Larsen tok eksamen ved Christiania Handelsgymnas i 1881, 18 år gammel. Senere i livet var han aktiv i Den Merkantile Klubb, stiftet av studenter utgått fra Handelsgym. Han ble den første ridder av ”Den gylne Veklsels Orden” der i 1909 og var en mangeårig venn og velgjører av klubben.

Allerede fra 1902 satt Alfred Larsen som forstander for

Christiania Fattighus i Akersgaten 13, utpekt av kommunen. Institusjonen med røtter tilbake til middelalderen hadde utviklet seg til et aldershjem for ubemidlede kvinner. Forstanderen var forretningsfører for hjemmet og var også pålagt å stå for utvelgelsen blant de mest trengende når det ble plasser ledig. Helt til 1928 hadde han dette sikkert ikke bare lette verv. Men, han engasjerte seg på flere

18

felter. Da dr.Ingebrigt Holm i 1888 dannet et selskap for å bygge Holmenkollen Turisthotell og

Sanatorium, ble Larsen styremedlem og svært aktive partshaver.

Dr.Holms privatbolig på Holmenkollen

Velgjørenhet i dragestil.

Familiemiljø og slekt

Farfaren til Alfred Larsen var lensmann på Løiten på Hedmark. Via sin mors slekt Gløersen nedstammet han også fra familien

Bergh eller Garman Bergh som den også er blitt kalt. Da han 27 år gammel giftet seg i 1890 med Magdalena Caroline Bergh, da 22 år gammel, ble Alfred Larsen knyttet enda nærmere familien

19

Bergh viss mellom navn han allerede hadde. Magda som hun ble kalt og Alfred var tremenninger via deres felles oldeforeldre, sogneprest på Ringsaker, Gerhard Gunnerus Bergh og Pauline Birgitte Irgens.

Gerhard Gunnerus Bergh (1755-1834). Berømmelig prest på Ringsaker viss store bauta ennå står utenfor kirkedøren. Kjent som en foregangsmann innen ”potet presteriet”, mao sterkt opptatt av å bedre bøndenes og allmuens kår. Portrett i kirken. Hans far var sogneprest Mathias Berg Garmann ved Hof kirke på Toten. Maleri i Hof kirke

Denne slekt Bergh nedstammet fra kjøpmann og vinhandler Oluf Gunderssøn Gaardmand på torget i Christiania omkring 1650 og hustru Maren Madsdatter Vinderen. Vinhandel var således ikke noen helt ny virksomhet i denne slekten.

Bergh/Mortensen

Det var via familien Bergh at familien Mortensen senere kom inn i P.A.Larsen. Alfred og Magdas tremenning, Caroline Johanne Bergh, datter av konsul Gerhard Gunnerus Bergh på Horten, som der grunnla Horten Bryggeri, og hustru Didrikke Cappelen fra

Drammensgrenen av familien Cappelen, var gift med Ole Theodor Mortensen (1853-1933) som innvandret fra Mandal til Christiania i 1875 og ble dampskipsekspeditør med de velkjente ”Pappabåtene” i Oslofjorden. Ole Theodor og Caroline hadde 8 barn og en av deres sønner, Ole Theodor Mortensen 2 (1886-1949) ble i 1905 etter artium på Aars og Foss gymnas (så lå der SAS hotellet ligger i dag) som 19 åring inn i firmaet.

Etikett fra Horten Bryggeri

Bergh/Ellingsen

Det var flere folk innen vin og øl i denne slekten. I Drammen etablerte Halvor Ellingsen bryggeri tidlig. En av hans etterkommere, Johan Ernst Thorvald Ellingsen, ble svoger til Alfred Larsen da han giftet seg med Alfreds eldre søster Elen Beate. J.E.Thorvald Ellingsen ble en fremstående forretningsmann i Christiania. Han var blant

20

medstifterne av både Den norske Creditbank og Oslo Sparebank, men først og fremst var det ham som reetablerte Nylands Mekaniske verksted hvor over 350 skip ble bygget for de fleste norske redere. Også DS Louise som Theodor Mortensen startet sin reder karriere med ble bygget på Nylands i 1866 som skip nr.10 for det opprinnelige Ladegårdsøens Dampskipsselskap. Thorvald Ellingsen var også aktiv i hovedstadens politiske liv og ble utnevnt til ridder av St.Olavs Orden for sin samfunnsnyttige innsats, akkurat slik svogeren Alfred Larsen ble.

Blant kunstnere og bohemer

Alfred Larsen ble svoger med maleren Arne Kavli da hans søster Tulla (Mathilde) Larsen giftet seg med ham etter sitt stormfulle forhold til maleren Edvard Munch. Alfred Larsen var i mange år mesen for kunstnere, men det som i våre dager holder familien kjent, er jo først og fremst Tulla, som nærmest går ”verden rundt” med sitt røde hår på Munchs mange malerier av og med henne, og fortellingen om deres dramatiske forhold og den store og kompliserte betydning dette hadde på Munchs liv og kunst.

Tulla (Mathilde) Larsen og Edvard Munch

Tulla Larsen, (1869-1942). Også kalt Tullik, Munch kalte henne det.

Vi vet ikke hvor Edvard Munch møtte Tulla Larsen, men vi vet at de to ble kjent og innledet et kjærlighets forhold i 1898, og et stormende sådan som endte med den berømte skyte episoden i Åsgårdstrand i 1902 hvor Munch mistet to ledd pekefingeren på venstre hånd.

Historien om Edvard Munch og Tulla er fortalt så mange andre steder, så jeg skal la den ligge her, men heller fortelle litt om hvordan det gikk med Tulla Larsen. Det fortelles at hun i sine senere år, da hun ble enke etter skipsreder Hans Blehr startet en tobakk kiosk på hjørnet av Kirkeveien og Middelthunsgate. Det var jo en naturlig geskjeft for henne, i og med at familien drev innen tobakkbransjen etter 1922. Ellers ble det vel sagt at hun ble nokså eksentrisk med årene, at hun ”seilte” en del i gatene på Frogner, men også at hun var snill

21

og vennlig og dertil en nær venn av skuespilleren Agnes Mowinchel, noe som var litt rart ettersom Tulla i grunn hadde snubbet hennes mann, herr. Blehr fra henne.

Tulla Larsen og Edvard Munch

Marats død. Tulla Larsen malt som den beseirende kvinnen og mannen som ligger slagen og skadet. Merk den blodige hånden.

Alfred Larsen og norsk seilsport

”Magda IX” – den berømte 12 m.R. Den første gullvinner for Norge i OL i Stockholm i 1912. Innledet en ærerik tidsalder for norsk seilsport. Til langt ut på 1900 tallet var Norge den mestvinnende olympiske seiler nasjon i verden.

Magda 9

Denne båten, ”Magda” 9, har for alltid risset sitt navn seilsportens historie. Konstruert og bygget av Johan Anker på Vollen i Asker. Om bord under de olympiske

22

seilasene var flere av norsk seilsports største navn gjennom tidene: Johan Anker, Magnus Konow (3 OL gull og 1 sølv), Halfdan Hansen, Nils Bertelsen, Petter Larsen, Eilert Falch-Lund, Christian Staib, Arnfinn Heje, Carl Thaulow.

Kjente seilere i elegant stil: Skipsreder Jacob Waage, skipsreder Magnus Konow, skipsreder Olav Ditlev Simonsen og ytterst til høyre den Jacob Tullin Thams (Tulla), også kjent skihopper som vant det første Olympiske hopprenn i Chamonix i 1924. Magnus Konow var med på ”Magda 9” i 1912. Ikke en sport for alle. Skipsreder Ditlev Simonsen startet sportsklubben ”Ready” og Thams hoppet for denne. Et hovedstadsmiljø.

23

Men, det begynte ikke med olympisk gull. Det begynte nok om bord i farens båter, enten ”Fri” eller ”Lyn” som Petter Andreas Larsen deltok med i regattaer, også i Sverige allerede fra 1860-70 årene. Så fikk Alfred sin første ”snekke”, men i 1885 bestilte Alfred Larsen sin første større båt. Den ble tegnet av datidens kjente båtbygger Søren Gudmundsen på

Vollen i Asker. Det var der så godt som alle Alfreds båter ble bygget gjennom mange tiår. ”Urd” var en 3.5 tonns halvdekker, og Alfred deltok samme år i sin første regatta, men nådde ikke opp. Det ble starten på en seiler karriere som med rette har gitt ham tilnavnet ”norsk seilsports grand old man.”

Slik kan det vel ha sett ut når den unge Alfred Larsen vant sin første regatta med ”ODD” i 1888.

Maleri av ukjent kunstner i Christian Krogh stil.

31.juli 1888

Denne sommerdagen på Hankø i Onsøy vant Alfred Larsen sin første seilerpremie. Det var med båten ”ODD” som han hadde kjøpt av en kjent seiler. Det var en 6 tonns spisskatter dekksbåt tegnet og bygget av Colin Archer.

24

”ODD”, Colin Archer båt

”Magda 1”

Magda 1 innleder den lange rekken på 13 Magda båter i alt fra perioden 1890 til 1939, gjennom et halvt hundre år.

Magda 1, spisskatter, 27 fot over dekk, 4 tonn, 3.5 fot dyp, konstruert av G.A. Sinding, datidens fremste konstruktør av rene regattabåter. Oppkalt etter hustruen Magdalena som han hadde giftet seg med samme år, i 1890. Det tok litt tid å få båten til

25

å gå som han ville, men i 1891 vant han Kongepokalen med Magda 1 ved Vallø i juli. Kjente navn som Konow, Schollert og Frk. Archer fulgte på de neste

plassene. Det ble annen premie året etter i Horten, og så førstepremie igjen ved Langesund i 1893. De lange rekken av seire var

Forord

Børsen og havnen nederst i Rådhusgaten hvor P.A.Larsen ble etablert i 1947. Oslo Børs til høyre.

Da jeg kom inn i P.A.Larsen as i 1969 forelå det en del tekst og noen upubliserte boksider om det tradisjonsrike firmaet. Gjennom årene har jeg flere ganger tenkt at jeg som firmaets siste leder burde fullføre arbeidet med firmas historie. Jeg har som voksen alltid vært interessert i historie, og historier. I mitt barndoms miljø med foreldre og besteforeldre ble det ofte snakket om de gamle firmaer familien eide.

P.A.Larsen sto sentralt, men også G.Larsens Pipefabrikk, Damskibsaktieselskapet Asker, Røken & Hurum, H.Holms Hattefabrikk,

Th.Mortensen & Sønn og H.Hansen Fedevarer. Alle tilhørte i den nærmeste familie, og alle var de gamle firmaer hvor hundrevis av mennesker gjennom tiden hadde sine arbeidsplasser. De fleste firmaene hadde røtter fra 1800 tallet og ingen av dem driver lenger aktiv forretnings virksomhet i sine opprinnelige bransjer.

Med P.A.Larsen som utgangspunkt har jeg valgt å fortelle om disse gamle firmaer og det by borgerlige familie jeg vokste opp i. At seilsport må bli en del av det er naturlig fordi det går som en råd tråd gjennom familietradisjonen over hele 100 år.

Flosshatter, sigarer og dampskip

26

Hvor mange mennesker som gjennom årene arbeidet i familiens bedrifter er ikke mulig å si Bare i H.Holm Hattefabrikk ved Akerselven arbeidet det på det meste over 400 mennesker. Det var en storbedrift allerede omkring 1905. Det var firmaet til min mormors far, Axel Holm. I P.A.Larsen viser gamle foto at det jevnt var omkring 100 ansatte. I Asker, Røken & Hurum omkring til 75 ansatte på båtene alene. I tillegg kom ofte agenter og

samarbeids partnere, dels over hele landet i de fleste av firmaene. Det er en eim av det ”gode liv” over de bransjene familien drev i . Lett å se selveste kunden for seg vandrende på dampskipets dekk med flosshatten på og sigaren i hånden, eller i skipets restaurant med en god Bordeaux og oster fra H.Hansen Fedevarer! Kanskje på vei til cabareten. Hvis man vil se det slik.

Linje Akevitt fra P.A.Larsen Vine

Restaurert butikkreklame på Toga gården i regjeringskvartalet, nå regjeringskantine.

Da jeg kom inn i P.A.Larsen som den gang også omfattet Th.Mortensen & Sønn vinagenturer, G.Larsens Pipefabrikk på Lillehammer, var min far død bare 2 år tidligere, i 1967, bare 49 år gammel. Jeg var 21 år, omtrent i den samme alder som Alfred Larsen da han på grunn av sin fars død som 53 åring, måtte gå inne i firmaet i

27

1879. For Alfred ble det starten på en eventyrlig vekst og rikdom som varte lenge. For meg ble det mer en smakebit av en gammel kultur som jeg er takknemlig for at jeg fikk oppleve en 5 års tid. Det ble min oppgave å nedlegge den aktive kjøpmanns virksomheten med vin og tobakk. Tiden hadde løpt fra det, men jeg forlot det ikke den gang i vemod. Det var en riktig beslutning i rett tid viste det seg raskt. Hele varehandelen skulle forandre karakter ganske raskt fra midten av 1960 tallet, og verken jeg eller P.A.Larsen var rustet for å bli med på den ferden, da. P.A.Larsen endte ikke sitt handelsliv i tragedie. Virksomheten ble pent avrundet med god økonomisk gevinst og noe av virksomheten overtatt av det sterke hollanske selskap Douwe Egberts.

*

Jeg har skrevet denne boken først og fremst for min egen familie og etterkommere, som kanskje, på et stadie i livet, kan synes det er morsomt å vite litt om ”gamle dager”. Jeg synes også det har en viss verdi å dokumentere noe om gamle tradisjonsrike firmaer og forretnings miljøer som for lengst er borte. Ikke minst fordi jeg sitter på et materiale om det. Min farfar Ole Theodor Mortensen

kom inn i P.A.Larsen Vine i 1905. Bakgrunnen var, slik tradisjonen

28

forteller, at hans mor Caroline Johanne var kusine eller tremenning av firmaets daværende eier, Alfred Waldemar Garman Larsen. Gjennom denne

forbindelsen kom farfar inn i firmaet som den gang var et landsomfattende norsk vinfirma og dets eier en av landets rikeste menn.

29