Fremtidens havn i Trøndelag – en havn i utvikling

S T R A T E G I P L A N 2 0 1 9 – 2 0 3 0

Versjon 1.3 –01. mars 2019

2 | F R E M T I D E N S H A V N I T R Ø N D E L A G – E N H AV N I U T V I K L I N G

FORORD 3

SAMFUNNSOPPDRAG OG OVERORDNEDE MÅL 5

VÅR REGIONALE ROLLE 7

VISJON, VERDIER, KULTUR OG KOMPETANSE 8

STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER 10

ØKT GODSTRANSPORT PÅ SJØ OG CRUISEAKTIVITET 11

GRØNNERE HAVN 13

HAVNEUTVIKLING 14

TEKNOLOGI OG DIGITALISERING 16

• 13 eierkommuner, 7 havnelokasjoner

• Omsetning: 152 MNOK

• Antall ansatt e: 60

• Antall fartøyanløp: 6.000

• Godsvolum over off entlige kaier: 2.7 millioner tonn

• Antall TEU’s (20’ containere): 17.000 stk.

• Godsvolum over kai totalt: 4.5 millioner tonn

• Kaier: 7.000 m

• Industri- og næringsareal: X.XXX dekar

• Bygningsmasse: XX stk. / XXXX m2

NØKKELTALL 2018

S T R AT E G I P L A N 2 0 1 9 – 2 0 3 0 | 3

Knut Thomas Kusslid

HAVNEDIREKTØR

FORORDTrondheim Havn har gjennom omfatt ende havnesamarbeid og havnesammenslåinger mellom kommuner i hele Trøndelag utviklet seg ti l å bli et av landets største havneselskap. I dag er Trondheim Havn blant de off entlige eide virksomhetene i regionen som i størst grad gjenspeiler det nye og sammenslått e Trøndelag fylke.

Havneselskapets samfunnsoppdrag er å bidra ti l økt sjøtransport av gods og passasjerer, samt ti lrett elegge for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk av sjøområdene. Havnen står ovenfor fl ere store utf ordringer i fremti den; bidra ti l å realisere det grønne skift et og overgangen ti l lavutslippssamfunnet, redusere vedlikeholdsett erslep og bedre ti lstanden på våre kaier, bygg og anlegg. Nye havne- og industriarealer skal utvikles, selskapet skal investere i ny infrastruktur og øke konkurranseevne og eff ekti vitet blant annet gjennom digitalisering av virksomheten. Utviklingen må skje på en økonomisk bærekraft ig måte.

Strategiplanen har et ti dsperspekti v fra 2019 – 2030, og danner det strategiske grunnlaget for utviklingen av virksomheten i denne perioden. Vi tar sikte på en rullering av planen annethvert år frem ti l 2030. Planen fokuserer på følgende strategiske satsningsområder:

• Økt godstransport på sjø og cruiseakti vitet• Grønnere havn• Havneutvikling• Teknologi og digitalisering

Strategiplanen har fått ti tt elen «Fremti dens havn i Trøndelag – en havn i utvikling». Strategiplanen utt rykker Trondheim Havn sitt brennende ønske om å videreutvikle havnen ti l å bli enda mer betydningsfull for miljøet, næringslivet i regionen, kunder, eierkommuner, ansatt e og omgivelsene forøvrig. Dett e klarer ikke vi alene – bli med du også!

Knut Thomas Kusslid

4 | F R E M T I D E N S H A V N I T R Ø N D E L A G – E N H AV N I U T V I K L I N G

S T R AT E G I P L A N 2 0 1 9 – 2 0 3 0 | 5

SAMFUNNSOPPDRAG OG OVERORDNEDE MÅL

Trondheim Havn IKS eies av 13 kommuner i Trøndelag: Namsos, Steinkjer, Verdal, Levanger, Frosta, Inderøy, Verran, Stjørdal, Malvik, Indre Fosen, Trondheim, Orkanger og Frøya. Representantskapet er øverste organ og selskapsavtalen er virksomhetens øverste styringsdokument. Denne regulerer blant annet eiernes eierandeler, ansvar, sammensetning av representantskap, styre og oppgavefordeling. Som off entlig havneselskap driver Trondheim Havn en særlovsregulert virksomhet ett er reglene i Lov om Havner og Farvann (HFL). Formålet er å ti lrett elegge for økt sjøtransport gjennom en kommersiell,eff ekti v, konkurransedykti g, miljøvennlig og sikker havnevirksomhet i tråd med næringslivets behov. Dett e innebærer:

• Skipstrafi kkregulering i kommunale farvann og havner

• Utleie av kai, arealer og bygg

• Tjenesteleveranser herunder kraner og maskiner, avfallshåndtering, strøm og vann

• Eff ekti v drift , vedlikehold, forvaltning og utvikling av havneinfrastrukturen

• Øvrig forvaltning av areal og eiendom som ti lhører havnekapitalen

Videre skal havnen legge ti l rett e for god fremkommelighet, trygg ferdsel, forsvarlig bruk og forvaltning av deltagerkommunenes sjøområder. Dett e innebærer blant annet fj erning av farlige gjenstander i sjø, isbryti ng og sjømerker. I ti llegg skal Trondheim Havn fastsett e forskrift er som anløpsforskrift , ordensforskrift , fartsforskrift , fatt e vedtak ved søknad om ti ltak i sjøområdene og ivareta off entlige forvaltningsoppgaver som planlegging i henhold ti l Plan- og Bygningsloven.

Et grunnleggende prinsipp for de off entlige havnene i Norge er at havnevirksomheten skal være økonomisk selvfi nansierende. Det er kundene som bruker havnene (vareeiere, rederier, speditører, samlastere, skipsagenter, industri og næringsliv som leier eiendom med fl ere) som i sin helhet fi nansierer drift og utvikling av havnene gjennom anløpsavgift , ulike vederlag, kjøp av tjenester og leie av eiendom. Det off entlige bidrar ikke direkte økonomisk ti l drift og investeringer utover å yte eventuelle ti lskudd ett er søknad i forhold ti l ti lgjengelige ti lskuddsordninger. For å ivareta havnens betydelige behov for fremti dige investeringer og utvikling, må havnevirksomheten skape en akseptabel økonomisk avkastning. I henhold ti l reglene om vern av havnekapitalen har eierne ikke anledning ti l å ta ut økonomisk utbytt e fra havnevirksomheten. Økonomiske overskudd skal re-investeres i vedlikehold, drift og utvikling av havnene.

OVERORDNEDE MÅL FOR TRONDHEIM HAVN

• ØKT SJØTRANSPORTBidra ti l økt sjøtransport av gods og passasjerer.

• BÆREKRAFTIG MILJØ Bidra ti l å minimere negati ve virkninger på miljø og mennesker, samt bidra ti l

å realisere målene om reduserte klimagassutslipp.

• FORNØYDE KUNDER Bidra ti l økt verdiskapning i næringslivet og økt sjøtransport gjennom levering

av kostnadseff ekti ve, miljøvennlige og pålitelige havnetjenester i tråd med næringslivets behov.

• BÆREKRAFTIG HAVNEØKONOMI OG HAVNEUTVIKLING Sørge for en bærekraft ig havneøkonomi gjennom ti lfredssti llende avkastning på

investert kapital og dermed sikre havnens fremti dige evne ti l drift , vedlikehold, utvikling og investeringer.

6 | F R E M T I D E N S H A V N I T R Ø N D E L A G – E N H AV N I U T V I K L I N G

S T R AT E G I P L A N 2 0 1 9 – 2 0 3 0 | 7

VÅR REGIONALE ROLLE

Havnene har historisk sett hatt stor betydning for by- og stedsutvikling som knutepunkt for gods og passasjerer. Havnene har også en vikti g rolle som ti lrett elegger av sjønære industriareal som fremmer verdiskapningen blant regionens industri og næringsliv. Trøndelag skiller seg fra mange av landets øvrige regioner ved at så mye som 80 % av all godstransport på sjø via regionens off entlige havner er industrigods. Dett e er spesielt knytt et ti l bygg og anlegg, mineraler, landbruk, skogbruk, havbruk og innen olje og gass. Industrien har stor betydning i Trøndelagsregionen og Trondheim Havn har en vikti g rolle som ti lrett elegger av kostnadseff ekti ve havner med gode arealløsninger og god havneinfrastruktur.

Den teknologiske utviklingen, digitaliseringen og overgangen ti l lavutslippssamfunnet innebærer store utf ordringer, men også store muligheter i årene som kommer. Havnen vil spille en vikti g rolle i å ti lrett elegge løsninger for en utslippsfri skipsfart ved å koble næringsaktører og kompetansemiljøer for utvikling av fremti dens løsninger samt bidra ti l økt miljøvennlig sjøtransport.

Havnen har vært en sentral bidragsyter for utviklingen av Trøndelagsregionen som cruisedesti nasjon. Trondheim Havn har investerert i nødvendig havneinfrastruktur, stått for prakti sk gjennomføring av cruiseskip-besøk og deltatt i Trondheim Cruise Network Mid-Norway, et nett verk som markedsfører Trondheim og regionen som desti nasjon. Dett e har skapt betydelige økonomiske ringvirkninger og bidratt ti l å sett e Trondheimsregionen i et positi vt lys langt utenfor Norges grenser. Over 1,2 millioner cruiseturister har besøkt Trondheim siden 1995 og over 4 millioner har ankommet sjøveien når vi regner med Hurti gruten.

Havnen har en sentral rolle i det regionale transport- og samferdselsnett verket sammen med luft fart, vei og jernbane. En helhetlig ti lnærming ti l regionens transportnett verk er nødvendig for å realisere regionens overordnede ambisjoner og målsetti nger, ti lrett elegge for godsoverføring og eff ekti ve dør-ti l-dør transportløsninger som fremmer sikkerhet og minimerer negati ve virkninger på miljø og mennesker. Godstransport på sjøen er den desidert sikreste og mest miljøvennlige godstransportf ormen. Sjøveien har ubegrenset kapasitet.

Trøndelag er blant Forsvarets strategisk vikti gste regioner i Norge. Regionen er vertskap for allierte forhåndslagre og nye Ørland Hovedfl ystasjon. Alliert samarbeid og støtt e i krise eller krig har kanskje aldri hatt større betydning for forsvaret av Norge enn i dag. Trondheim Havn utgjør en vikti g del av totalforsvaret. Dett e fordi havnen eier og opererer havneinfrastruktur spredt på mange ulike lokasjoner i hele regionen, samt har kapasitet og kompetanse for å kunne organisere og gjennomføre storskala mott ak av Forsvarets og allierte styrkers fartøy og materiell. Havneselskapet bidrar også ti l å styrke regionens generelle samfunnssikkerhet og beredskap gjennom å ha døgnbemannet havnevakt, systemer og planer, infrastruktur som båter og maskiner, ISPS infrastruktur, beredskapskompetanse og regelmessig samarbeid med nødetatene.

DETTE BETYR AT TRONDHEIM HAVN

• Tilrett elegger for gode og eff ekti ve næringsarealer i havnene for regionens industri og næringsliv.

• Bidrar ti l å utvikle et helhetlig, miljøvennlig, eff ekti vt og sikkert regionalt transportnett verk.

• Bidrar ti l å videreutvikle Trøndelagsregionen som en att rakti v og miljøvennlig cruise-desti nasjon.

• Skal være en foretrukket sivil samarbeidspartner for Forsvaret i Trøndelags-regionen.

• Bidrar i å styrke regionens samfunnssikkerhet gjennom deltagelse i Fylkesberedskapsrådet mv.

• Oppnår de beste resultatene gjennom samhandling med våre omgivelser.

• Har en ledende rolle på utvalgte områder innen sjøtransport, havnevirksomhet og rammebeti ngelser.

• Lytt er ti l og ti lrett elegger for regionens næringsliv med behov for sjøtransport.

8 | F R E M T I D E N S H A V N I T R Ø N D E L A G – E N H AV N I U T V I K L I N G

VISJON, VERDIER, KULTUR OG KOMPETANSE

VISJON – vi løft er TrøndelagVisjonen gjenspeiler vårt brennende ønske om å bidra på en positi v måte i Trøndelag. Trondheim Havn bidrar ti l å oppnå økt miljøvennlig sjøtransport og styrke verdiskapingen i regionens industri og næringsliv. Vi vil også bidra ti l et bærekraft ig og eff ekti vt transportnett verk i regionen samt en positi v by- eller stedsutvikling for eiere og omgivelser.Kort sagt; bidra ti l å løft e Trøndelag.

KULTURKultur handler om hvordan vi har det på jobb. Dett e innebærer hva vi tror på, hvordan vi gjør ti ng og hvordan vi samhandler. Kulturen kommer konkret ti l utt rykk gjennom hvilke holdninger og adferd vi viser i det daglige, ovenfor hverandre og våre omgivelser. Den har stor betydning for hvordan vi fungerer sammen og hvordan omverden ser på oss (omdømme). Våre verdier skal stå sentralt i kulturen.

VERDIERVåre verdier skal kjennetegne havnen og prege våre holdninger og adferd. Verdiene skal bidra ti l en kultur som sett er oss i stand ti l å lykkes:

HANDLEKRAFTIG • ÅPEN • TRYGG

HANDLEKRAFTIGVi er opptatt av å nå våre felles mål. Vi tar fatt i utf ordringer og muligheter og fi nner gode løsninger som vi gjennomfører. Vi har en positi v innsti lling og ser muligheter der andre kanskje ser problemer. Vi skjønner at ingen kan alt og at vi oppnår de beste resultatene når vi samhandler med andre, både internt og eksternt.

Vi tar ansvar for egen arbeidssituasjon, planlegger og prioriterer oppgavene. Vi lover ikke mer enn hva vi kan holde, og vi holder det vi lover. Når det er behov for det, hjelper vi gjerne en kollega med å «dra lasset». God innsats og gode resultater blir lagt merke ti l. Vi berømmer andre heller en gang for mye, og feirer gjerne med et kakestykke eller en annen hyggelig oppmerksomhet når mulighetene byr seg.

ÅPENVi tror åpenhet er helt nødvendig for å lykkes, både internt og i forhold ti l omgivelsene våre. Dett e innebærer at vi inviterer og involverer hverandre og omgivelsene våre i arbeidet vårt. Dett e skaper engasjement, eierskap, moti vasjon og entusiasme knytt et ti l målene og arbeidet med å nå dem.

Vi fremsnakker gjerne hverandre, kundene og samarbeidspartnere våre (fremfor det motsatt e). Det skal være stor «takhøyde», samti dig som lojalitet ti l beslutninger som er fatt et er nødvendig for å komme videre. Det er lov å gjøre feil, men vi sørger for å lære av det og deler læringen med hverandre. Vi møter hverandre og omgivelsene med vennlighet, ti llit og godt humør.

S T R AT E G I P L A N 2 0 1 9 – 2 0 3 0 | 9

TRYGGTillit skaper trygghet. Vi forstår at ti llit ikke er noe man får, men at det må bygges over ti d. Dett e gjelder ovenfor hverandre internt så vel som hos kunder, eiere og eksterne omgivelser. Vi bygger ti llit ved å møte andre med respekt og forståelse, ved å være kompetente, åpne, lytt ende og ved å holde det vi lover. Allti d. Våre ansatt e, kunder, eiere og omgivelser skal oppleve havna som en langsikti g, forutsigbar arbeidsplass og en trygg samarbeidspartner.

HMS skal allti d være vår høyeste prioritet. Vi sørger for at alle forstår risikoene som er knytt et ti l å jobbe i eller bruke havna. Vi jobber systemati sk for å forebygge uønskede hendelser, personskader, materielle skader og for å ta vare på miljøet. Vi sørger for at alle kjenner ti l relevante regler, prosedyrer og ruti ner og følger opp at disse ett erleves. Vi tar oss ti d ti l å gjøre jobben trygt og bruker allti d korrekt verneutstyr. Oft e er det du eller jeg som kollega eller aktører på havna som er den aller siste sikkerhetsbarrieren. Vi tar vare på hverandre. Det å stoppe utrygt arbeid eller andre farlige situasjoner er alles rett og plikt.

KOMPETANSESystemati sk kompetanseutvikling er et sentralt virkemiddel for å sikre at vi når de overordnede målene våre. Rikti g og god kompetanse sikrer at vi lykkes med å utvikle havnevirksomheten, leverer tjenester av høy kvalitet, utnytt er ressursene eff ekti vt, fremmer innovasjon og styrker vårt omdømme. Det omfatt er både utvikling av nåværende medarbeidere og rekrutt ering av ny kompetanse. Trondheim Havn vil utvikle en kultur hvor selskapet konti nuerlig deler kunnskap og lærer av hverandre gjennom samarbeid på tvers av ulike lokasjoner, avdelinger og fagområder internt samt kunnskapsdeling gjennom samhandling med kunder, eiere og andre eksterne.

DETTE BETYR AT TRONDHEIM HAVN

• Sikrer en organisering som best mulig bidrar ti l å realisere havnas mål.

• Forstår hvilken kraft det ligger i å utvikle en felles kultur og tenker langsikti g i dett e arbeidet.

• Levendegjør og ett erlever verdiene i hverdagen, de avspeiles i alt havna gjør.

• Utvikler en strategisk kompetanseplan og skaper gode læringsarena, både internt og i forhold ti l omgivelsene.

• Samarbeider på tvers av lokasjoner, avdelinger og fagområder og samhandler med omgivelsene.

• Vektlegger åpenhet og involvering, både internt og med omgivelsene.

• Kjennetegnes av å ha masse godt humør, humor, stor omsorg og respekt for hverandre og de rundt havna.

Overordnedemål

Prosjekt-planer

Masterplaneroghandlingsplaner

4årsøkonomiplan

Strategi2019-2030

Årsplanerogårsbudsjett

Visjon

Samfunnsoppdraget

Vi løfter Trøndelag

PLANER

MENNESKER-PROSESSER-TEKNOLOGIKompetanseVerdierogkultur Arbeidsprosesser IT-systemerogteknologi

Nasjonalerammebetingelser

HFL,NTP,NasjonalHavnestrategimfl.

Eierstyring

Selskapsavtale,Representantskap,Eiermøter,Havnestyret

Figur: VirksomhetsmodellFigur: Virksomhetsmodell

1 0 | F R E M T I D E N S H A V N I T R Ø N D E L A G – E N H AV N I U T V I K L I N G

S T R AT E G I P L A N 2 0 1 9 – 2 0 3 0 | 1 1

ØKT SJØTRANSPORTØKT GODSTRANSPORT PÅ SJØEN

Godsstrømmer blir oft e sammenlignet med rennende vann, det fi nner den enkleste veien frem. Eierne av varene, som er kjøpere av transportt jenester, bestemmer på hvilken måte godset skal transporteres. De velger det alternati vet som totalt sett er mest konkurransedykti g for sin egen del. Faktorer som pris, frekvens, transportti d, pålitelighet, miljø og sikkerhet er de vikti gste kriteriene. Over 80 % av alle importerte varer ankommer Norge sjøveien. Innenlands varetransport i Norge (ca. 500 millioner tonn) preges derimot av at veitransport har overtatt en stadig større andel. Innen 20 år vil ca. 70 % gå med tungtransport på veien.

Overføring av gods fra vei ti l sjø og jernbane er et satsningsområde både internasjonalt og nasjonalt. EU har vedtatt at 30 % av godset som fraktes på vei over 300 km skal være overført ti l sjø og jernbane innen 2030 (50 % innen 2050). Norge har vedtatt ti lsvarende mål. Hensikten er å redusere klimagassutslippene. Nasjonal Transportplan (NTP) sti pulerer en nesten dobling av godsmengden innen 2040. Prognosen viser at 48 millioner tonn av veksten (30 %) vil komme på sjø og jernbane, 240 millioner tonn (70 %) vil komme som økt tungtransport på veiene. Det vil si nesten en dobling av eksisterende tungtransport på vei. Dett e er ikke bærekraft ig med hensyn ti l klimagassutslipp, trafi kksikkerhet, kapasitet på veinett et eller i forhold ti l veislitasje og vedlikeholdskostnader. En fremti dig innføring av satellitt basert veiprising utredes av regjeringen. Det vil kunne føre ti l en vesentlig styrking av sjøtransportens att rakti vitet over lange strekninger gjennom redusert ulovlig kabotasje og at tungtrafi kken må betale for de fakti ske negati ve virkningene samfunnet påføres.

I vår egen region hvor 80 % av godset som i dag fraktes sjøveien er industri-og bulkgods, må det legges ti l rett e for at næringsliv og industri som kan ha nytt e av å frakte sitt gods på sjøen kan etablere sin virksomhet på eller i umiddelbar nærhet ti l havn. Alternati vet med omlasti ng og bruk av veitransport mellom bedrift ene og havnen gjør det i mange ti lfeller økonomisk ulønnsomt fremfor å benytt e kun veitransport. Havnen må derfor sørge for å ti lrett elegge gode og ti lstrekkelig store industriarealer, eff ekti v havneinfrastruktur og med god ti lknytning ti l vei og jernbane for et miljøvennlig og godt dør-ti l-dør transportnett verk i regionen.

Midt-Norge er vertskap for en av landets største sjømatnæringer som årlig produserer over 400.000 tonn sjømat, og som skaper store lokale og regionale ringvirkninger. Men sjømaten transporteres ut ti l markedene med tungtransport på vei, anslagsvis 25.000 vogntogturer ti l og fra Helgeland, Rørvik og Hitra/Frøya og Nordmøre. Sjømatnæringen selv ønsker å doble produksjonen innen 2030, og femdoble den innen 2050. Det er vanskelig å se for seg en fremti d i 2019 med opp mot 125.000 vogntog kun med laks på veiene i regionen. I ti llegg kommer veksten fra annen sjømat som alger, tang og tare som i fremti den er spådd å bli like stor eller større enn laksenæringen. Det vil ikke være bærekraft ig. En del av denne transporten må derfor fl ytt es over på sjøen. Dett e er bakgrunnen for etableringen av Kysthavnalliansen hvor regionens fi re havneselskap, med 31 kommuner og 3 fylker i ryggen, arbeider med å fi nne att rakti ve og kostnadseff ekti ve sjøtransportløsninger på sjømatnæringens transportbehov.

• Sørge for målrett et markedsføring av sjøtransport og havneti lbud ti l eksisterende og nye kunder.

• Arrangere gode møtepunkt og fremme dialogen mellom vareeiere, rederi, speditører og havna.

• Samhandle tett med rederi og speditører for å utvikle gode ”business case” ti l nye kunder.

• Utvikle att rakti ve havnearealer og infrastruktur for industri og næringsliv med behov for sjøtransport.

• Være pådriver for sydgående sjøtransport av sjømat ti l konti nentet, med mulighet for økt nordgående gods i retur.

• Bidra ti l å realisere nye sjøtransportruter ti l og fra konti nentet, og dermed skape økt fl eksibilitet og frekvens for vareeierne.

• Bidra ti l å styrke havnenes rammevilkår og konkurranseevne gjennom regionalt og nasjonalt havnesamarbeid.

• Øke konkurranseevnen gjennom å redusere kostnader, øke eff ekti viteten og ti lføre kundene økt verdi.

STRATEGI – TRONDHEIM HAVN SKAL

Øke totalt godsvolum over kai med XX % innen 2030 (fra 2.7 ti l X.X mill tonn), fordelt på:

Bulklast, kalk:XX % vekst (ti l X.X mill tonn)

Bulklast (våt/tørr) annen:XX % vekst (ti l X.X mill tonn)

Stykkgods/container/RoRo:XX % vekst (ti l X.X mill tonn)

MÅL 2030

Stykkgods/container/RoRo:

1 2 | F R E M T I D E N S H A V N I T R Ø N D E L A G – E N H AV N I U T V I K L I N G

CRUISE OG KYSTRUTEN

Globalt vil cruisemarkedet vokse fra dagens 26 millioner passasjerer ti l anslagsvis 40 millioner i 2027. Norges andel er i dag 2,9 % med 3 millioner dagsbesøk ti l norske byer og desti nasjoner. Bergen var i 2018 den desidert største cruisehavnen i Norge med 332 skipsanløp og 659.000 cruiseturister. Trondheim hadde 85 skipsanløp og 150.000 cruiseturister, og var med det den 12. største desti nasjonen i Norge. Prognosen for 2020 ti lsier 100 skipsanløp og 190.000 cruiseturister. Cruise-ambisjonene for Trondheim fastsett es i en dialog mellom kommunen og havnen og i samråd med næringsaktørene og desti nasjonsselskapene.

Cruiseturismen skaper betydelige positi ve ringvirkninger. Siden 1995 har Trondheim tatt imot mer enn 1,2 millioner cruiseturister og anslagsvis 3 millioner turister med hurti gruten. For 2018 anslås de direkte økonomiske virkningene av cruisetrafi kken å være 120 millioner kroner i Trondheim. Da er ikke ringvirkningene fra Hurti gruten med sine 730 anløp og 230.000 passasjerer inkludert. De indirekte virkningene av cruise er heller ikke ubetydelige, markedsføring og en så positi v eksponering ovenfor så mange mennesker fra alle verdens hjørner, samt en enda mer akti v og levende by.

Men dagens cruiseskipsfart mangler bærekraft i forhold ti l miljøet. Co2-utslipp fra cruiseskip står for 5,8 % av de totale utslippene fra Norsk mariti m sektor og anslagsvis 15 % av Co2-utslippene fra den samlede skipstrafi kken i Trondheim. EU, IMO og Norge har beslutt et å redusere utslippene fra mariti m sektor med 50 % innen 2030. Trondheim kommune har vedtatt mål om 80 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2030. I desember 2018 signerte 13 norske byer og cruisehavner, herunder Trondheim, en viljeserklæring med 14 ti ltak for å redusere de negati ve virkningene av cruiseskip på miljøet, herunder mål om landstrøm ti l cruiseskip innen 2025. Trondheim Havn har valgt å legge Trondheim kommunes ambisiøse miljøplan og mål ti l grunn og ønsker å bli en helt utslippsfri virksomhet og havn innen 2030. Tre kaier benytt es i dag ti l cruiseskiptrafi kken i Trondheim. Dett e er kai 68 på Bratt øra og kai 30 og 31 på Ila. Sistnevnte vil mått e saneres på kort sikt på grunn av ti lstanden. Kai 30 mangler dybde for de store skipene og skipene blir stadig større. Kai 68 mangler lengde for de største skipene. Investeringer i nye kaier og infrastruktur må derfor ti l for å opprett holde eller øke cruiseakti viteten.

• Bærekraft ig vekst i cruisetrafi kken.

• Landstrøm ti l Kystruten senest innen 2021. Landstrøm ti l cruiseskip i Trondheim innen 2025.

• Styrke Trondheim og Trøndelag som desti nasjon.

MÅL 2030

• Fastsett e ambisjonsnivå og detaljerte mål i samråd med Trondheim kommune.

• Legge Trondheim kommune sin miljøplan, samt vedtatt «viljeserklæring cruise» ti l grunn for utviklingen.

• Utrede fremti dig behov og mulige løsninger i forhold ti l areal, infrastruktur (landstrøm, kaier og eventuelt ny terminal) og fi nansiering. Dett e må sees i sammenheng med overordnet masterplanprosess for havneområdene i Trondheim, samt endelig vedtatt ambisjonsnivå.

• Sikre ti lskudd fra Enova ti l landstrømutbygging for cruiseskip og Kystruten.

• Videreutvikle ti lbudet av lønnsomme havnetjenester ti l cruiseskipene og i tråd med rederienes behov.

• Bidra ti l å styrke Trøndelag som desti nasjon gjennom akti v deltagelse i Trondheim Cruise Network Mid-Norway.

STRATEGI – TRONDHEIM HAVN SKAL

S T R AT E G I P L A N 2 0 1 9 – 2 0 3 0 | 1 3

GRØNNERE HAVN

Verden må i løpet av de neste 10–15 årene foreta en gjennomgripende transformasjon ti l lavutslippssamfunnet for å begrense den globale oppvarmingen. FNs klimapanel har konkludert med at oppvarmingen må begrenses ti l under to grader, helst ned mot en og en halv grad (sammenlignet med før-industriell ti d, 1850-1900) for å unngå store og uopprett elige konsekvenser for jorda. Verdens utslipp av klimagasser må borti mot halveres innen 2030. Verden må bli et lavutslippssamfunn. EU har vedtatt en rekke mål og omfatt ende ti ltak for å realisere målet, og Norge har slutt et seg ti l disse.

Innen 2030 skal Norge redusere sine Co2-utslipp med 45 %. En lang rekke ti ltak er vedtatt av Storti nget. Persontrafi kkveksten i byene skal skje kollekti vt, med sykkel og ti l fots, alle nye personbiler skal være utslippsfrie (innen 2025), nye lokalbusser skal være utslippsfrie (innen 2025), 75 % av langdistansebusser skal være utslippsfrie (innen 2030), nye varebiler (både lett e og tunge) skal være utslippsfrie, 50 % av nye lastebiler skal være utslippsfrie, innblanding av 30 % bærekraft ig biodrivstoff i luft fart, overføre 30 % av gods som fraktes over 300 km fra vei ti l sjø og jernbane, helelektrifi sering av landets fergesamband, begrenset introduksjon av hydrogen for passasjerskip (innen 2030), asfaltverk skal erstatt e bruk av LPG (naturgass) med trepellets og kutt e 90 % av sine utslipp og en lang rekke andre ti ltak i ulike sektorer og næringer. Mariti m sektor skal redusere klimagassutslippene med 50 % innen 2030, og er kommet godt i gang med det «grønne skift et». Trondheim kommune har vedtatt å redusere klimautslippene med 80 % innen 2030. Også andre eierkommuner arbeider med eller har fastsatt ambisiøse miljømål.

Overgangen ti l lavutslippssamfunnet innebærer store utf ordringer, men samti dig store verdiskapningsmuligheter for samfunnet og næringslivet, muligheter ti l å utvikle og ta i bruk ny teknologi, nye produkter og løsninger som bidrar ti l å løse klimautf ordringene. Det grønne skift et vil også skape økonomiske verdier og nye arbeidsplasser. Grønn teknologi og kompetanse vil i fremti den bli en betydelig global eksportvare fra Norge, slik som petroleums-, off shore- og skipsteknologi har vært i de siste 40 årene.

Dersom sjøveien skal være att rakti v også i 2030 må mariti m sektor og havnene være bærekraft ige. Derfor skal miljø og bærekraft være et sentralt virksomhetsområde i Trondheim Havn. Trondheim Havn skal ti lrett elegge for det grønne skift et innenfor skipsfarten, ti lrett elegge for industriens grønne energi- og infrastrukturbehov ved havnene og bidra ti l å realisere miljøvennlige løsninger for regionens transportnett verk. Dett e gjelder ikke bare i forhold ti l reduserte klimautslipp, men også andre negati ve virkninger på mennesker og miljøet som havna kan påvirke. Eksempler på dett e er å redusere helseskadelige parti kkelutslipp (NOx, SOx, PM), redusere utslipp av urenset svart-/gråvann, redusere støyplager for nærmiljøet, forbedre sortering og håndtering av avfall og redusere utslipp av plast i sjøen.

• Nullutslippvirksomhet i forhold ti l havnas egne utslipp.

• Utslippstri havn med landstrøm i alle havner gitt markedets behov.

• Minimere støyplager for nærmiljøene ti l havnene.

MÅL 2030

• Foreta miljøvurderinger som en integrert del av alle planer og beslutningsprosesser.

• Utrede en forretningsmodell for landstrøm, samt vurdere å etablere et strategisk samarbeid med en ekstern aktør.

• Akti vt samarbeide med Enova og sikre støtt e ti l landstrømsatsingen og eventuelt andre relevante prosjekter.

• Kartlegge alle klimautslipp fra havnevirksomheten, eksterne og interne utslipp, rapportere og følge opp.

• Utarbeide miljøhandlingsplan med detaljerte mål og gjennomføringsplan.

• Styrke miljøkompetansen i organisasjonen.

• Utvikle lønnsomme miljøtjenester i tråd med kundenes behov.

• Samarbeide med andre havner og aktører, dele kunnskap, bidra ti l gjensidig læring og øke standardisering av løsninger.

• Engasjere seg i relevante forum, nett verk og prosjekter som kan bidra ti l at havnen når målene.

• Prioritere og økonomisk belønne rederier og kunder med en miljøvennlig profi l (herunder EPI).

STRATEGI – TRONDHEIM HAVN SKAL

1 4 | F R E M T I D E N S H A V N I T R Ø N D E L A G – E N H AV N I U T V I K L I N G

HAVNEUTVIKLING

Trondheim Havn besitt er betydelige eiendommer, kaier, bygg og annen havneinfrastruktur:• Næringseiendom: X.XXX dekar• Kaier: X.000 meter• Bygg: XX bygg / XX.XXX m2• Havnekraner: 4 stk.• Kjøretøy/maskiner: Et antall lett e og tyngre kjøretøy, maskiner, ulike arbeidsbåter, pælebukk m.m.

Deler av infrastrukturen ti l Trondheim Havn er svært gammel og har variabel ti lstand og funksjon. Dett e er en hovedutf ordring. I Trondheim stammer deler av infrastrukturen helt ti lbake ti l andre verdenskrig. Oppgraderingsbehovet og det samlede vedlikeholdsett erslepet er stort, betydelig større enn hva havnen i dag evner å realisere. Flere kaier og bygg er klassifi sert som sanerbare. Betydelige investeringer må ti l for å oppgradere eller fornye deler av havneinfrastrukturen ti l en ti lfredssti llende standard. Før slike større investeringer kan skje må havna avklare hva slags fremti dig havneakti vitet som planlegges på de ulike områdene og hvilken infrastruktur som kreves. Slik kan havna sikre gode vedlikeholds- og investeringsbeslutninger.

DRIFT, VEDLIKEHOLD OG EIENDOMSFORVALTNINGGjennom et systemati sk og kostnadseff ekti vt vedlikehold opprett holdes ti lstand, HMS-krav og funksjonsevne på kaier, bygg og anlegg. Sentrale elementer i bedrift ens vedlikeholdsstyring er å fastsett e mål, utarbeide vedlikeholdsprogram, planlegge, gjennomføre, rapportere og analysere som grunnlag for systemati sk forbedringsarbeid. I Trondheim Havn er drift , vedlikehold og eiendomsforvaltning en del av kjerneakti viteten og skal kjennetegnes av kompetente ansatt e, gode IT-systemer og gode arbeidsprosesser. Profesjonell eiendomsforvaltning er nødvendig for å sikre fornøyde kunder, sørge for at alle lovpålagte krav oppfylles og at eiendomskapitalen forvaltes på best mulig måte. Eff ekti v arealutnytt else, gode beslutningsunderlag, kostnadseff ekti v forvaltning, kontraktstyring og målrett et arbeid med å utvikle eiendommenes kvaliteter og verdier er sentrale sti kkord i en god eiendomsforvaltning.

• Eiendommenes funksjonelle og økonomiske potensial er kartlagt og utnytt et. Bygg har en utleiegrad på XX %.

• Det drives systemati sk bevarende vedlikehold. Alle kaier, bygg og anlegg som skal videreføres er ti lstandsanalysert og dokumentert. Ambisjonsnivå for ti lstand er fastsatt og system for planlegging, styring, prioritering og dokumentasjon av ti ltak er etablert og følges opp. Vedlikeholdsett erslep er tatt inn.

• På kort sikt verdiutvikle og avhende ukurante havnearealer, samt erverve egnede eksisterende ti lleggsarealer. Utviklingsprosjekter er igangsatt for å realisere nye havnearealer og infrastruktur nødvendig for å møte behovene på kort-, mellomlang- og lang sikt.

MÅL 2030

• Utarbeide masterplaner og kartlegge infrastrukturbehov for hver enkelt havn.• Arbeide konti nuerlig og systemati sk med å modne mulige fremti dige havneutviklingsprosjekt.• I tråd med HFL, verdiutvikle og avhende mindre areal som i fremti den ikke er egnet ti l havn for å frigjøre

kapital for arealerverv.• Verdiutvikle og avhende Nyhavna i Trondheim i tråd med HFL og frigjøre kapital ti l utviklingsprosjekter.• Avklare ambisjonsnivå i forhold ti l fremti dens cruisehavn i Trondheim og nødvendige infrastrukturbehov

og investeringer.• Innføre standard metode for ti lstandsanalyser og gjennomføre analyser på kaier, bygg og anlegg

som skal beholdes.• Utrede alternati v bruk av bygg som skal bevares.• Avklare ambisjonsnivå i forhold ti l ti lstand på ulike kaier og bygg og utarbeide langsikti ge

investerings- og forvaltningsplaner.• Utarbeide saneringsplaner og budsjett er for kaier og bygg som planlegges sanert i fremti den.• Innføre nytt FDV-system, samt arbeidsprosesser for styring av vedlikehold og forvaltning.• Gjennomføre lønnsomhetsanalyser, eff ekti visere virksomheten, utvikle nye lønnsomme tjenester

i tråd med kundenes behov.• Utvikle metodikk og verktøy for styring og gjennomføring av prosjekter som dokumenteres

i en ny håndbok i prosjektstyring.• Jobbe med kompetanseutvikling innen områdene FDV og prosjektstyring.

STRATEGI – TRONDHEIM HAVN SKAL

S T R AT E G I P L A N 2 0 1 9 – 2 0 3 0 | 1 5

HAVNEUTVIKLINGSPROSJEKTER

Trondheim Havn har få ledige havne- og næringsarealer i dag, og mangler arealreserver for fremtiden. Havnen må arbeide kontinuerlig med å utrede ulike utviklingsmuligheter og i ulike modenhetsfaser. Et langsiktig perspektiv, minst 30 år, må legges til grunn dersom vi skal kunne møte behov for industriarealer på eller ved havn også i fremtiden. Hvilke prosjekter som velges igangsatt, tidspunkt og rekkefølge vil i hovedsak være avhengig av løpende vurderinger knyttet til markedsbehov, kostnader, finansiering, risiko, lønnsomhet og langsiktig økonomisk bærekraft. Pågående prosjekter er:

NAMSOSTrondheim Havn eier i dag arealer i Namsos sentrum som ikke er egnet for fremtidens havnevirksomhet. Samtidig eier Trondheim Havn to nyere industrikaier på det tidligere Siva-området på Spillumsøra (300 dekar). Her eier selskapet lite næringsareal bak kaiene. I forbindelse med kommunens nye sentrumsplan Namsos, har Trondheim Havn igangsatt arbeid med å verdiutvikle og om mulig avhende arealene i sentrum og erverve eller utvikle næringsareal i forbindelse med kaiene på Spillum. I tillegg eier Trondheim Havn den nye tømmerkaia, Kiskaia, og et eksisterende bakareal på 28 dekar som ønskes videreutviklet (havneformål).

VERDALIndustriparken på Ørin er en av landets største med sine 165 bedrifter. Her er også Trondheim Havn Verdal lokalisert. Mangel på areal er bakgrunnen for at havna i samarbeid med kommunen har startet forprosjektering av en mulig fremtidig utvikling av 250 dekar næringsareal på Ørin Nord som er ferdig regulert for dette formålet. Samtidig har havna igangsatt et av de største investeringsprosjekt noensinne som er en utvidelse av havne- og utlastingsområde for kalkstein på havna.

STJØRDALStjørdal kommune har signalisert ønske om mulig annen bruk av Sutterø hvor Stjørdal havn er lokalisert. Dagens havneaktiviteter må da ivaretas på en annen lokalitet. Trondheim Havn har igangsatt utredninger knyttet til en mulig ny industrihavn på Langstein i samarbeid med Stjørdal kommune, Nye Veier AS og Hernes AS. Bakgrunnen er prosjektet med ny firefelts E6 fra Ranheim til Åsen med oppstart i 2019 og de to nye 7,8 km lange tunnelene gjennom Forbordsfjellet som vil gi store overskuddsmasser og som utredes utfylt i sjø. Det er i dag stor usikkerhet knyttet til om prosjektet i det hele tatt er teknisk gjennomførbart og om Trondheim Havn skal ha en rolle i prosjektet.

TRONDHEIMHavneaktivitet planlegges videreført på Ila, Brattøra, Pir I, Pir II og Transittkaia. Det vil bli igangsatt arbeid med masterplaner for disse områdene som skal gi svar på hvilke type havneaktivitet som skal drives hvor på disse områdene. Nyhavna og Vestre Kanal er utpekt som mulige områder for omdisponering til byutvikling, forutsatt godkjenning av myndighetene. Dette vil på lang sikt kunne frigjøre betydelig havnekapital som vil kunne bidra til å realisere større havneutviklingsprosjekter i Trondheim og regionen forøvrig. Dette vil kunne styrke havnevirksomheten.

ORKANGERIndustriområdet på Grønøra er et av Trøndelagregionens største og er i vekst. Trondheim Havn har en betydelig aktivitet i dag på Grønøra Øst, men mangler areal til utvidelse på kort sikt og til å forbedre HMS-situasjonen. Arbeid er igangsatt for å vurdere enten utvidelse eller erverv av tilleggsareal. Samtidig har havna de siste årene jobbet med regulering av 120 dekar i sjøen ved utfylling på Grønøra Vest. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt i 2019 og oversendt kommunen for sluttbehandling. Disse arealene er nødvendig i fremtiden for at havna og industrien skal kunne utvikles og for å lykkes i å få mer gods over på sjø.

1 6 | F R E M T I D E N S H A V N I T R Ø N D E L A G – E N H AV N I U T V I K L I N G

TEKNOLOGI OG DIGITALISERING

Den teknologiske utviklingen i verden skjer raskere enn noen gang. De første autonome skipene er allerede i ferd med å bli produsert og satt i drift. Containerskipet Yara Birkeland vil være det første autonome containerskipet når det settes i drift i 2020. Det vil frakte over 100 containere per seiling fra Yaras fabrikker på Herøya til utskipningshavnene i Brevik og Larvik, og med dette overføre 40.000 containere fra vei til sjø. Det helelektriske, og etter hvert førerløse skipet, vil seile, legge til kai, fortøye, og laste/losse sine containere autonomt. Dagligvaregrossisten Asko planlegger en autonom lekterløsning, drevet av en helelektrisk slepebåt, for frakt av 150 vogntogtrailere per dag over fjorden mellom Moss-Horten. Elektriske trekkvogner, med rekkevidde på ca. 150 km, vil frakte trailerne utslippsfritt til og fra havn og lager på begge sider av fjorden. Prosjektet planlegges satt i drift i 2021, og vil overføre 30.000 containere årlig fra vei til sjø. Også utenfor Norge arbeides det aktivt med autonome maritime løsninger. Et eksempel er den finske autonome bilfergen Falco som har vært til uttesting siden sommeren 2018. En rekke andre prosjekter i Europa er under planlegging.

IMO og Sjøfartsdirektoratet forventes å ha regelverk for autonome skipsoperasjoner klart innen 2023. Teknologien vil i første rekke være best egnet for nærskipsfarten og utviklingen med flere autonome skip anses å skje gradvis og over mange år. Autonomi innentransportsektoren vil innebære store kostnadsreduksjoner, være mer effektiv, utslippsfritt og vil kunne styrke sjøtransportens konkuranseevne betydelig. Som en integrert del av verdikjeden vil havnene bli berørt av denne utviklingen. Autonomi innen maritime næringer er av staten utpekt som et område Norge skal ta en ledende rolle. For å styrke utviklingen av autonom skipsfart er det utpekt tre nasjonale testområder der Trondheimsfjorden var det første. De to andre er utenfor Ålesund og Horten. Trondheim, med sine kunnskapsmiljøer, står dermed i førersetet for den globale utviklingen innen autonom skipsfart.

Verdens shipping- og forsyningskjeder er i ferd med å bli integrerte og digitaliserte. Økt digitalisering har potensiale i seg til en radikal reduksjon av kostnadene i de globale forsyningskjedene, øke effektiviteten, øke gjennomløpshastigheten på godset og øke kvaliteten i hele sjøtransportnettverket. På en rekke områder vil digitaliseringen påvirke havnene og samhandlingen, både internt og eksternt. Et globalt eksempel på denne digitaliseringen er Maersk som i partnerskap med IBM har investert milliardbeløp i en ny global digital handelsportal kalt TradeLens. Basert på blockchain-teknologi, knytter denne portalen vareeiere, shippingaktører, rederier, speditører, havner, tollmyndigheter og andre sammen på en sømløs og digital plattform.

Elektrifiseringen av maritim sektor har allerede startet med den helelektriske fergen Ampere, samt flere elektrisk hybride ferger. Innen 2021 vil 60 bilferger i Norge være elektriske. Målet for 2030 er at alle ferger skal være utslippsfrie. Deler av godstrafikken forventes også å bli elektrifisert. Et eksempel er bulkskipet Hagland Energy, som bygges om til elektrisk hybridskip. Landstrøm er en del av denne elektrifiseringen og innføres nå i stor skala flere steder langs kysten, inklusiv landstrøm til cruiseskip. Også andre energibærere som biogass, ammoniakk og hydrogen kan bli viktige for skipsfarten i årene framover.

S T R AT E G I P L A N 2 0 1 9 – 2 0 3 0 | 1 7

• Tilrett elegge for forsyning av utslippsfri energi ti l skip i tråd med markedets behov (landstrøm, ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og biogass).

• Tilrett elegge for autonome skipsoperasjoner i tråd med næringens behov.

• Fullstendig digital samhandling med vareeiere, rederi, speditører, eiere og myndigheter.

• Eff ekti visere og forbedre arbeidsprosesser og samhandling ved innføring av relevante systemer og digitale løsninger.

MÅL 2030

• Utarbeide handlingsplan, med detaljerte mål og ti ltak, for havnen som energi-hub, inkludert landstrøm i tråd med markedets behov.

• Styrke egen kompetanse innen teknologi og digitalisering.

• Etablere nye digitale løsninger som forenkler og eff ekti viserer egne arbeidsprosesser.

• Utrede og utvikle nye forretningsmodeller knytt et ti l forsyning av utslippsfri energi i havnen.

• Utnytt e den teknologiske utviklingen ti l å utvikle lønnsomme havnetjenester i tråd med markedets behov.

• Styrke samarbeidet med øvrige havner for økt standardisering.

• Sørge for behovsdrevet samarbeid med kunnskapsmiljøer og næringslivet innen utvalgte teknologiområder som er relevant for mariti m sektor og havnevirksomheten.

STRATEGI – TRONDHEIM HAVN SKAL

For Trondheim Havn vil denne utviklingen være krevende, men den vil også gi muligheter ti l nye samarbeid og nye forretningsmodeller. I samarbeid med Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, TrønderEnergi, Fornybarklyngen, samt kunnskapsmiljøene på Sintef og NTNU, vil havnen i Trondheim kunne utvikles ti l å bli en energi-hub. Dett e vil sikre helhetlige energiløsninger i et bredere samfunnsperspekti v på havneområdene i Trondheim spesielt.

PB 1234 Torgarden | N-7462 TrondheimTlf: 73 99 17 00 | Fax: 73 99 17 17 E-post: fi rmapost@trondheimhavn.no

trondheimhavn.no

VÅRE EIERKOMMUNERVÅRE EIERKOMMUNER

Følg oss også på: