Prosjektrapport...Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet (Utdanningsdirektoratet, 2009). Materiellet er utviklet av norske forskere under ledelse av professor Thomas Nordahl

Prosjektrapport

Prosjekt rælingsskolen Prosjekt skoleeiers støtte og innsats i rælingsskolen

Prosjektperiode: 01.05.12 – 30.11.13


Prosjektrapport

2


Prosjektrapport

3

Innhold

1. Sammendrag ................................................................................................................................................. 4 2. Bakgrunn for prosjektet ............................................................................................................................... 5

2.1. Grunnlagsdokumenter ............................................................................................................................. 5 2.2. Kunnskapsgrunnlag ................................................................................................................................ 5

3. Mål .................................................................................................................................................................. 6 4. Gjennomføring .............................................................................................................................................. 6 4.1. Strategier .................................................................................................................................................... 6 4.2. Prosjektorganisasjon ................................................................................................................................ 7 4.3. Prosjektmidler ............................................................................................................................................ 7 5. Resultater ...................................................................................................................................................... 8 5.1. Resultatmål 1 – nettverksarbeid .............................................................................................................. 8

5.1.1. Nettverksarbeid i rælingsskolen ........................................................................................................... 8 5.1.2. Fagforum i rælingsskolen ..................................................................................................................... 9

5.2. Resultatmål 2 – kartleggingsarbeid ....................................................................................................... 10 5.2.1. Obligatoriske kartleggingsprøver ....................................................................................................... 10 5.2.2. Helhetlig system for kartleggingsarbeidet .......................................................................................... 11 5.2.3. Ressurslærer som ny standard i rælingsskolen ................................................................................. 12 5.2.4. Lærende nettverk lesing..................................................................................................................... 13 5.2.5. Språk- og leseutvikling i Rælingen, revidering av kommunal håndbok ............................................. 13

5.3. Resultatmål 3 – elevvurdering ............................................................................................................... 14 5.3.1. Lærende nettverk vurdering for læring ............................................................................................... 15 5.3.2. Vurdering for læring i rælingsskolen .................................................................................................. 15

5.4. Resultatmål 4 – analysearbeid ............................................................................................................... 17 5.4.1. Analysegrunnlag ................................................................................................................................ 18 5.4.2. Analyseverktøy ................................................................................................................................... 18

5.5. Andre resultater ....................................................................................................................................... 19 5.5.1. Veiledning av nyutdannede lærere i rælingsskolen ........................................................................... 19 5.5.2. Læringsledelse ................................................................................................................................... 19 5.5.3. Redesign av ralingsskolen.no og ny logo .......................................................................................... 20

6. Prosjektevaluering ..................................................................................................................................... 21 6.1. Underveisevaluering ............................................................................................................................... 21 6.2. Sluttevaluering ......................................................................................................................................... 22

6.2.1. Spørreundersøkelse ledere ............................................................................................................... 22 6.2.2. Spørreundersøkelse nettverksdeltakere ............................................................................................ 22 6.2.3. Vurdering av måloppnåelse vurdering for læring og kartlegging ....................................................... 23 6.2.4. Sluttintervjuer ..................................................................................................................................... 24

7. Andre erfaringer og læring i prosjektet .................................................................................................... 24 8. Videre arbeid etter prosjektperioden ........................................................................................................ 25 Vedlegg ............................................................................................................................................................ 27

Dokumentoversikt ........................................................................................................................................ 27


Prosjektrapport

4

1. Sammendrag

For å styrke skoleeiers bidrag og deltakelse i kvalitetsutviklingen av kommunens skoler, etablerte rådmannen i 2012 Prosjekt skoleeiers støtte og innsats i rælingsskolen. Hensikten var å sikre utvikling og avlaste skolene gjennom etablering av flere felles verktøy på områder som er sentrale for elevenes læring og kvaliteten på pedagogisk praksis. Forventningen til økt felles praksis i Rælingens skoler ble seinere synliggjort i prosjektets kortnavn - Prosjekt rælingsskolen. Prosjektet ble forankret i nyere norsk skoleforskning om hvordan skoleeiere kan bidra til kvalitetsutvikling i sine skoler, om bakgrunnen for at skoler utvikler seg ulikt og om helhetlig arbeid med elevenes læringsmiljø. I tillegg ble John Hatties forskning lagt til grunn for arbeidet. Prosjektet har innfridd styringsgruppas forventninger til konkrete resultater på målområdene i løpet av prosjektperioden 01.05.12-30.11.13:

Kartlegging o felles kartlegginger i lesing, regning og engelsk på alle trinn og helhetlig system for

gjennomføring, resultatanalyse og tiltaksetablering

Elevvurdering o felles system og standarder for underveisvurdering i rælingsskolen

Nettverk o mål og rammer for nettverksarbeid på tvers av skolene

Analyse o felles analyseverktøy for vurdering av den enkelte skoles pedagogiske praksis

Videre har prosjektet jobbet med disse områdene:

Etablering av ressurslærer lesing som standard i rælingsskolen

Kommunale kartleggingsprøver i engelsk på 2. og 4. trinn

Språk- og leseutvikling i Rælingen, revidering av kommunal håndbok fra 2007

Veiledning av nyutdannede lærere i rælingsskolen

Læringsledelse som kompetanse- og utviklingstiltak Prosjektevalueringene viser at Prosjekt rælingsskolen traff sentrale utviklingsområder og møtte behov på leder- og medarbeidernivå. Evalueringene viser også at prosjektdeltakerne i stor grad er fornøyd med prosesser og resultater i prosjektet. Ledergruppene på skolene har gjort grep i overgangen til drift for å sikre nødvendig utviklingstrykk etter prosjektperioden. Skoleeiers støtte og oppfølging av skolene i det videre arbeidet er sentral for å sikre varige endringer og for å vurdere nødvendige korrigerende tiltak. Rådmannen har derfor konkretisert sin støtte og deltaking i det videre arbeidet med prosjektområdene. For å følge implementeringsarbeidet og som grunnlag for utvikling av videre strategier, vil rådmannen blant annet gjennomføre etterevalueringer av prosjektområdene og innarbeide det videre arbeidet med prosjektområdene i de årlige rapporteringssystemene. Kommunestyret vedtok i sitt budsjettmøte 11.12.13 å øke grunnressursen for ressurslærer lesing til 30 % stilling pr. skole. Det ble også vedtatt økonomiske rammer for innføring av ressurslærer regning med tilsvarende grunnressurs.

I sum gir dette gode forutsetninger for at den innsatsen som er gjort i prosjektet vil sette varige og

synlige spor i rælingsskolen framover.


Prosjektrapport

5

2. Bakgrunn for prosjektet

2.1. Grunnlagsdokumenter

Mål og rammer for Prosjekt rælingsskolen ble utformet på bakgrunn av styringsmål i Handlingsprogram 2012-2015:

Læringsmiljøet i rælingsskolen legger grunnlaget for at den enkelte elev opplever faglig mestring og får utnyttet sitt læringspotensial

Videre utformet rådmannen som administrativ skoleeier et eget utviklingsområde i samme handlingsprogram:

Styrke skoleeierrollen gjennom å ta i bruk system for kvalitetssikring og utvikle felles standarder for oppfølging av elever i skolen

I prosjektdirektivet beskriver rådmannen bakgrunnen for prosjektet i tre punkter:

Indikatorene for målt læringsutbytte ligger under det nivå vi har satt som målsetting

Skoleledere har et bredt og sammensatt lederoppdrag og rådmannen ser behov for i større grad å avlaste gjennom å etablere flere felles verktøy og sikre utviklingen av skolen

Rådmannens erkjennelse av at det er for store variasjoner og usikkerhet knyttet til skolenes bruk av kartleggingsresultater og hvordan resultatene får konsekvenser for skolenes prioriteringer og opplæringens innhold og gjennomføring. (jf. årsrapport kvalitet i grunnskolen 2011, KST-behandling 15.06.2011 og vedtakspunktene 1 - 6)

Gjennom prosjektet ville rådmannen derfor:

Styrke skoleeiers bidrag og deltakelse i utviklingen av rælingsskolen

Samarbeide med skolene om videreutvikling av systemarbeidet og kvaliteten på pedagogisk praksis

Sikre utvikling og avlaste skolene gjennom etablering av flere felles verktøy

2.2. Kunnskapsgrunnlag

Prosjektet har sin kunnskapsforankring i nyere norsk skoleforskning om bakgrunnen for at skoler utvikler seg ulikt, om helhetlig arbeid med elevenes læringsmiljø og om hvordan skoleeiere kan bidra til kvalitetsutvikling i sine skoler. I tillegg ble John Hatties forskning lagt til grunn for arbeidet. Underveis, men i svært ulikt tempo. Evaluering av Kunnskapsløftet (Jorunn Møller og Eli Ottesen, ILS/UiO, 2010). Rapporten har fokus på hvordan og hvorfor skolers praksis endres i ulik grad og i ulikt tempo, bl.a. på områdene elevvurdering og kartleggingsarbeid.

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet "Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte" (PWC – KS, 2009). Et forsknings- og utviklingsprosjekt med fokus på det de kaller forventningsbasert ansvarsstyring der skoleeier og skolene ut fra hvert sitt ståsted tar ansvar for læringsresultatene i skolen. Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet (Utdanningsdirektoratet, 2009). Materiellet er utviklet av norske forskere under ledelse av professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. Sentrale temaer er klasseledelse, relasjoner, forventninger, mobbing og samarbeid hjem-skole. Synlig Lärande, presentation av en studie om vad som påverkar elevers studieresultat (presentasjon av John Hatties forskning v/ Sveriges Kommuner och Landsting, 2011). En presentasjon av Hatties metaanalyser av ulike faktorers effekter på elevenes læringsresultater. I de lærende nettverkene for hhv. vurdering for læring og lesing, er arbeidet bygd på relevant litteratur for det enkelte fagområde.


Prosjektrapport

6

3. Mål

Rådmannens analyse av status førte fram til fire konkrete resultatmål for prosjektet basert på kunnskap om hva som har effekt på elevers læringsarbeid og kvaliteten på pedagogisk praksis:

1. Nettverk som driver erfaringsdeling og utvikling av metode og pedagogisk praksis 2. Felles system for gjennomføring og oppfølging av tester og kartlegginger for de

grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk på alle trinn dere det ikke er nasjonale prøver

3. Felles standarder og prosedyrer for elevvurderingen 4. Felles analyseverktøy som grunnlag for å vurdere og gjøre nødvendige endringer i

skolenes pedagogisk praksis Målene ble konkretisert ytterligere gjennom disse hovedtiltakene:

I. Etablere nettverk på tvers av skolene og utarbeide rammebetingelser som sikrer at det blir kontinuitet og kvalitet på nettverksarbeidet

II. Velge tester og kartleggingsverktøy og etablere et helhetlig system for gjennomføring III. Definere områder innenfor elevvurdering hvor det er begrunnelse for felles standarder og

prosedyrer IV. Utarbeide hensiktsmessige verktøy, maler og prosedyrer for elevvurdering V. Opplæring i bruk av Ståstedsanalysen og utarbeide felles opplegg for bruken av verktøyet VI. Samordne prosjektet med vedtakspunkt 1, 2 og 5, jf. vedtak kommunestyret 15.06.11.

De konkrete resultatkravene ble satt inn i et mer langsiktig perspektiv gjennom fire effektmål: A. Prosjektet skal bidra til at læringsmiljø og læringsutbyttet for elevene er i samsvar med

vedtatt styringsmål i Handlingsprogrammet B. Prosjektet skal bidra til at hver elev får opplæring i tråd med læreplanens innhold og

elevens forutsetninger C. Prosjektet skal bidra til at lærere kontinuerlig utvikler egen praksis og kommunens

samlede kompetanse på det enkelte fagområdet D. Prosjektet skal bidra til at skoleeier har tilstrekkelig kjennskap til skolenes praksis og kan

vurdere ressursbruk og gjøre nødvendige korrigerende tiltak

4. Gjennomføring

I utlysningen av prosjektlederstillingen ble rammene i prosjektdirektivet utdypet og konkretisert: Prosjektlederen skal i samarbeid med lærere og skoleledere være med på å videreutvikle systemarbeidet og kvaliteten på pedagogisk praksis i rælingsskolen. Prosjektet har avklarte rammer med fokus på vurdering for læring, bruk av hensiktsmessige verktøy og felles standarder. Til sammen skal disse faktorene understøtte god pedagogisk praksis og bidra til at den enkelte elev når sine kompetansemål.

4.1. Strategier

På bakgrunn av de fastsatte rammene og prosjektleders innledende arbeid, bl.a. oppstartsintervjuer med rektorene, ble følgende strategier utarbeidet for gjennomføringen av prosjektet:

Tett på-ledelse fra styringsgruppa

Tett på-ledelse, samarbeid og aktiv deltaking fra prosjektleder

Sikre gode forutsetninger for måloppnåelse gjennom forankring på skoler, politisk nivå, Utdanningsforbundet, PPT og andre samarbeidsparter

Sikre god informasjon til politisk nivå om framdrift og resultater

Styrke samarbeid, implementering og eierskap til resultater gjennom tett samarbeid og dialog med Utdanningsforbundet

Styrke samarbeid, implementering og eierskap til resultater gjennom sterk lederforankring og lederinvolvering

Styrke implementering og eierskap til resultater ved å integrere kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid i nettverkene

Styrke kunnskapsforankringen gjennom aktiv bruk av faglitteratur i prosjektarbeidet


Prosjektrapport

7

Styrke kunnskapsforankringen gjennom samarbeid med PPT og eksterne fagmiljøer

Styrke kunnskapsforankringen og innhente andres erfaringer gjennom deltaking i interkommunalt KS-nettverk

Mobilisere kompetanse ved å involvere ressurspersoner i konkrete arbeidsoppdrag

Mobilisere kompetanse ved å bygge på tidligere utviklingsarbeid ved skolene

4.2. Prosjektorganisasjon

Styringsgruppa besto av

Rådmannsgruppa

Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Prosjektgruppa besto av

Rektorene

Vara hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet

Prosjektleder Prosjektorganisasjonen besto også av arbeidsgrupper og nettverk som fikk i oppdrag å utvikle kompetanse, gjennomføre lokalt utviklingsarbeid og / eller utarbeide anbefalinger til systemer og verktøy til de ulike resultatområdene:

Nettverk kvalitetsutvikling (alle inspektører / avdelingsledere)

Lærende nettverk vurdering (lærergrupper fra alle skolene)

Temanettverk læringsledelse (alle skoleledere)

Arbeidsgruppe for utarbeiding av kommunale kartleggingsprøver i engelsk (ressurspersoner fra rælingsskolen)

Arbeidsgruppe for videreutvikling av gruppeveiledning av nyutdannede lærere (ressurspersoner fra rælingsskolen)

Arbeidsgruppe for revidering av Kommunal håndbok. Arbeid med barn og unges språkstimulering og lese- og skriveferdigheter (ressurspersoner fra rælingsskolen, barnehage, PPT og forebyggende helsetjenester)

4.3. Prosjektmidler

Det ble avsatt midler til prosjektleder i 100 % stilling i hele prosjektperioden. I behandlingen av budsjettet for 2013 vedtok kommunestyret å styrke prosjektet med kr. 900 000. Videre ble prosjektet etter søknad tilført kr. 300 000 i prosjektskjønnsmidler fra Fylkesmannen. Prosjektmidlene er disponert på følgende hovedområder:

Innføring av ressurslærer lesing som ny standard i rælingsskolen fra 01.08.13 – grunnressurs 20 % stilling pr. skole

Frikjøp av ressurspersoner i prosjektarbeidet

Implementeringsmidler til skolene

Nettverksarbeid

Kompetansetiltak

Faglitteratur

Materiell

Redesign av ralingsskolen.no I tillegg har den enkelte enhet avsatt ressurser for å delta i prosjektet og som tillegg til grunnressurs for ressurslærer lesing.


Prosjektrapport

8

Nettverksarbeid i

rælingsskolen er

forpliktende

samarbeid over

tid som har til

hensikt å

engasjere, støtte

og forplikte

deltakerne i

utviklingen av

skolenes

virksomhet.

5. Resultater

Som det framgår over var det definert tydelige og konkrete mål for prosjektet: 1. Nettverk som driver erfaringsdeling og utvikling av metode og pedagogisk praksis 2. Felles system for gjennomføring og oppfølging av tester og kartlegginger for de

grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk på alle trinn dere det ikke er nasjonale prøver

3. Felles standarder og prosedyrer for elevvurderingen 4. Felles analyseverktøy som grunnlag for å vurdere og gjøre nødvendige endringer i skolenes

pedagogisk praksis I prosjektperioden har arbeidet med resultatmålene fortløpende blitt synliggjort i foreløpige grunnlagsdokumenter med rammer for felles praksis på det aktuelle området. Etter utprøving i prosjektperioden er grunnlagsdokumentene evaluert og justert før ferdigstilling. Sluttdokumentene gir føringer for rælingsskolens videre arbeidet med resultatområdene i prosjektet. I de neste avsnittene er prosjektresultatene omtalt med utgangspunkt i de endelige dokumentene med tilhørende verktøy, maler etc.

5.1. Resultatmål 1 – nettverksarbeid

Resultatmål: Nettverk som driver erfaringsdeling og utvikling av metode og pedagogisk praksis

Hovedtiltak: Etablere nettverk på tvers av skolene og utarbeide rammebetingelser som sikrer at det blir kontinuitet og kvalitet på nettverksarbeidet

5.1.1. Nettverksarbeid i rælingsskolen

Nettverkets berettigelse er at deltakerne oppnår noe de ikke kan oppnå hver for seg. Et profesjonelt nettverk er en gruppe som deler en faginteresse, et mål, et arbeidsfelt etc. I profesjonelle nettverk bruker og utvikler deltakerne sitt potensial og utnytter de mulighetene nettverket gir for samarbeid og kunnskapsutvikling – kompetanse mobiliseres og kompetanse utvikles.

I prosjektet er det utarbeidet et grunnlagsdokument som beskriver hvorfor og hvordan nettverksarbeid drives i rælingsskolen – ansvar, forventninger til ledelse og deltaking, mandat for det enkelte nettverk m.m. Dette arbeidet ble gjort tidlig i prosjektperioden slik at det også har vært rom for utprøving, evaluering og justeringer av konseptet.

I grunnlagsdokumentet er hensikten med nettverksarbeid i rælingsskolen formulert som forpliktende samarbeid over tid som har til hensikt å engasjere, støtte og forplikte deltakerne i utviklingen av skolenes virksomhet.

Hovedstrategien på området har vært å

Tydeliggjøre ansvar og styringslinjer

Kople nettverksarbeid til utviklingsarbeid

Integrere kompetansetiltak i nettverksarbeid

Arbeidsformen skal speile hensikt og egenart ved å integrere faglig innhold og relasjoner mellom deltakere, dvs. en arbeidsform som

Er resultatorientert

Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner

Skaper rom for kollektive refleksjoner

Vektlegger dialog og utveksling av erfaringer

I grunnlagsdokumentet er det avklart at nettverk i rælingsskolen deles inn i tre kategorier med ulike funksjoner og intensjoner for arbeidet

Lærende nettverk

Funksjonsnettverk

Temanettverk


Prosjektrapport

9

Funksjonsnettverk er en arena for ledere og medarbeidere med samme type funksjon og arbeidsområde, f.eks. rektorer og IKT-ansvarlige. Et temanettverk har som navnet tilsier fokus på et tema over en definert periode. I 2013 har nettverk skoleledere hatt læringsledelse som tema (se pkt. 5.5.2.). Et lærende nettverk skiller seg vesentlig ut fordi nettverksarbeidet jobber med konkrete utviklingsområder på tvers av skolene. Et lærende nettverk opprettes i samarbeid mellom skoleeier og rektorene og koples til gjeldende Handlingsprogram og Strategisk kompetanseplan for rælingsskolen. I praksis innebærer dette at skoleeier avsetter etterutdanningsmidler til kompetanseprogram som integreres med utviklingsarbeid i det lærende nettverket. Ved å være med i nettverket får deltakerne ny innsikt og kompetanse, og det forventes at de fungerer som utviklingsagenter og ressurspersoner når egen skole parallelt jobber med lokalt utviklingsarbeid på det aktuelle området.

Teori og praksis bindes sammen

Refleksjoner og utvikling

Etter Torbjørn Lund, UiT

I prosjektperioden er to nettverk av denne typen etablert, begge som ledd i arbeidet med øvrige resultatområder i prosjektet – lærende nettverk vurdering for læring og lærende nettverk lesing. I begge tilfeller er de integrerte kompetanseprogrammene utarbeidet og gjennomført i samarbeid med eksterne fagmiljøer, henholdsvis Gyldendal kompetanse og Statped.

5.1.2. Fagforum i rælingsskolen Fagforum var prøvd ut to ganger før prosjektet startet, og det var naturlig å videreutvikle kompetansetiltaket i sammenheng med resultatområde nettverksarbeid. Gjennom utprøving og evaluering i prosjektperioden har rælingsskolen nå etablert en arena for kompetanseutvikling på tvers av skolene der alle lærere og ledere deltar. Flere av temaene er også egnet for andre ansattgrupper i skolen.

Hensikten med fagforum er beskrevet som faglige temamøter på tvers av skolene som skal bidra til utvikling av den enkeltes praksis og rælingsskolens kollektive kompetanse innenfor områdene pedagogisk praksis og forutsetninger for læring

To ganger i året møtes lærere og andre ansatte i 12-14 parallelle temamøter basert på faglige bidrag fra samarbeidsparter og fra etablerte nettverk, funksjoner og roller i rælingsskolen. Arbeidsformen i møtene er kombinasjoner av innledninger og prosessansvar fra temaansvarlige og dialog og erfaringsdeling deltakerne i mellom. For å oppnå god kvalitet på temamøtene er det utarbeidet faste rammer og tydelig ansvarsfordeling.

Dialog om praksis Teori , begreper,

modeller

Skolenes utviklingsarbeid Praksisfortellinger

Lærende nettverk


Prosjektrapport

10

Kartleggings-resultatene i skolen skal brukes systematisk for å sikre enkeltelevers faglige utvikling, og systemforbedring skal sikres gjennom et langsgående utviklingsarbeid

Kommune styre- vedtak 12.12.12

Aktuelle temaer i skoleåret 2013-14:

Tema Temaansvarlig

Engstelige og utrygge barn og unge Forebyggende helsetjenester

Flerkulturell kommunikasjon Flyktning- og inkluderingstjenesten

Alvorlige atferdsvansker PPT

Matematikkvansker PPT

Tillitsvalgt i rælingsskolen Utdanningsforbundet

Omsorgssvikt/overgrep Barneverntjenesten

Hjelp, klassen min skal ha framføring! Kulturskolen

Jus i skolehverdagen Rådmannskontoret

Vurdering for læring Lærende nettverk VFL

Individuelle læringssamtaler Nettverk mellomledere

Opplæring i CD-ORD (lese –og skrivestøtte) Lærende nettverk lesing

Kartleggeren og ressurspakka UNIK Nettverk IKT

OneNote som pedagogisk verktøy Prosjekt digital ringperm

Ny medarbeider i rælingsskolen Rektornettverket

Gruppeveiledning nyutdannede lærere Veiledere

5.2. Resultatmål 2 – kartleggingsarbeid

Resultatmål: Felles system for gjennomføring og oppfølging av tester og kartlegginger for de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk på alle trinn dere det ikke er nasjonale prøver

Hovedtiltak: Velge tester og kartleggingsverktøy og etablere et helhetlig system for gjennomføring

I Underveis, men i svært ulikt tempo (2010) skriver Eli Ottesen på bakgrunn av sin forskning at

det er et stort utviklingspotensial når det gjelder skolenes evne til å utnytte informasjonen nasjonale og lokale kartleggingsprøver gir i lærernes arbeid med elevene eller som del av skolenes helhetlige kvalitetsarbeid.

I oppstarten av arbeidet med resultatmålet, ble denne påstanden diskutert og bekreftet som relevant også i rælingsskolen. På bakgrunn av denne erkjennelsen og kommunestyrets vedtak i budsjettbehandlingen desember 2012 (se ramme i høyre marg), ble det lagt et løp for det videre arbeidet:

Fastsette obligatoriske kartleggingsprøver i lesing, regning og engelsk

Utarbeide kommunale kartleggingsprøver i engelsk på 2. og 4. trinn

Utarbeide et forpliktende system for å sikre god kvalitet i kartleggingsarbeidet

Utarbeide verktøy for intern rapportering, analyse og plan for videre arbeid etter den enkelte kartlegging

Innføre ressurslærere som ny standard i rælingsskolen

Etablere nytt lærende nettverk lesing

Revidere Kommunal håndbok. Arbeid med barn og unges språkstimulering og lese- og skriveferdigheter (2007)

5.2.1. Obligatoriske kartleggingsprøver

Som følge av kommunestyrevedtak i juni 2011, var utprøving av felles kartleggingsverktøy i gang før prosjektet startet. De obligatoriske kartleggingene kunne derfor komme på plass såpass tidlig i prosjektperioden at de var gjeldende fra januar 2013. Unntaket var kartleggingsprøver i engelsk på 2. og 4. trinn som ble innført fra og med inneværende skoleår etter utprøving og evaluering våren 2013. Etter utprøving på enkelte skoler våren 2013, besluttet rektorene i tillegg at kartlegging av digitale ferdigheter på 4. trinn innføres som obligatorisk fra og med inneværende skoleår.


Prosjektrapport

11

Utfordringen for skolen blir å kople kunnskap om læringsutbytte med kunnskap om lærernes vurderingspraksis, undervisnings-praksis og læreplanarbeid i dialogen om kvalitetsvurdering

Møller, Prøitz & Aasen, 2009

Obligatoriske kartleggingsprøver i rælingsskolen

Lesing Regning Engelsk

1.trinn Bokstavtesten 1 og 2 Nasjonal kartleggingsprøve

Alle teller! Nasjonal kartleggingsprøve

2.trinn Nasjonal kartleggingsprøve

Nasjonal kartleggingsprøve

Kommunal kartleggingsprøve

3.trinn Ordkjedetesten Nasjonal kartleggingsprøve



4.trinn Carlsten leseprøve

Alle teller! før- og ettertest

Kommunal kartleggingsprøve

Nasjonal kartlegging digitale ferdigheter

5.trinn Nasjonal prøve

Nasjonal prøve

Nasjonal prøve

6.trinn Kartleggeren før- og ettertest

Kartleggeren før- og ettertest






Nasjonal prøve

Nasjonal prøve


Nasjonal prøve





5.2.2. Helhetlig system for kartleggingsarbeidet

Grunnlagsdokumentet Kartlegging i rælingsskolen gir rammer for et forpliktende systemarbeid som skal sikre god kopling mellom elevenes læringsutbytte og skolens pedagogiske praksis. Grunnlagsdokumentet fastslår og begrunner obligatorisk kartleggingsarbeid og legger føringer for systemisk arbeid med god kvalitet i alle fasene av kartleggingsarbeidet. Dokumentet inneholder bl.a. også rutiner for individuell kartlegging før henvisning til PPT og retningslinjer for fritak fra obligatoriske kartleggingsprøver. Første versjon av grunnlagsdokumentet ble laget tidlig i prosjektperioden slik at det har vært rom for utprøving, evaluering og justeringer i sluttfasen. Hensikten med kartleggingsarbeid i rælingsskolen er definert slik:

Sikre systematisk arbeid med den enkelte elevs faglige utvikling

Sikre tidlig tiltaksetablering med god kvalitet

Gi grunnlag for tilpasset opplæring Gi grunnlag for systemforbedring og utvikling av pedagogisk praksis

Kartleggingsarbeidet i rælingsskolen skal både sikre god faglig utvikling for hver enkelt elev og gi grunnlag for systemforbedring og utvikling av pedagogisk praksis. Dette krever god prosesskvalitet i alle faser av kartleggingsarbeidet kombinert med et grunnleggende systemperspektiv. Kartleggingsarbeidet kan deles inn i seks kvalitetsområder – forberede, kartlegge, analysere, tiltak og utvikling, rapportere, evaluere. Gjennom systematisk arbeid med de seks kvalitetsområdene etableres gode strukturer i kartleggingsarbeidet slik at skolen

Har god oversikt over status for hver enkelt kartleggingsprosess

Har funksjonelle dialog- og støttestrukturer i kartleggingsarbeidet

Utnytter det potensialet kartleggingsresultater har som grunnlag for tilrettelegging

Finner koplingene mellom resultater og pedagogisk praksis

Definerer utviklingsbehov

Disponerer ressursene slik at elevene oppnår best mulig faglig kompetanse

Utvikler god kompetanse for å sette inn adekvate tiltak på individ-, gruppe- og systemnivå


Prosjektrapport

12

Gjennom denne tilnærmingen til kartleggingsarbeid er det lagt opp til at skolene skal utvikle kulturer og kompetanse som kopler kunnskapen om elevenes læringsutbytte med egen undervisnings- og vurderingspraksis og på bakgrunn av det kan iverksette treffsikre tiltak på ulike nivåer.

Modell for kartleggingsarbeid i rælingsskolen

5.2.3. Ressurslærer som ny standard i rælingsskolen Ressurslærer lesing ble innført som ny standard ved alle skoler i Rælingen fra skolestart 2013. Etter budsjettvedtak i kommunestyret der prosjektet ble styrket med kr. 900 000 i 2013, ble hver skole tilført en grunnressurs på 20 % stilling under forutsetning av at skolene la til egne ressurser. Inneværende skoleår utgjør den samlede ressursen 3,6 årsverk. Samtidig ble det med forbehold om helhetlige hensyn og prioriteringer i den videre i budsjettbehandlingen, besluttet å legge til rette for innføring av ressurslærer regning i 2014. Ressurslærerfunksjonen ble etablert for å

Styrke det systemiske arbeidet

Sikre fleksible ressurser

Utvikle nødvendig kompetanse Ressurslæreren skal være skolens ressursperson og spesialist på fagområdet og ledelsens rådgiver og støttefunksjon. I den felles funksjonsbeskrivelsen for ressurslærer lesing og regning framkommer det at ressurslærer skal ha operativt og faglig ansvar for de definerte kvalitetsområdene i Kartleggingsarbeid i rælingsskolen på områdene lesing og regning. De konkrete arbeidsområdene omfatter både systemarbeid og undervisning, f.eks. veiledning og kompetanseutvikling i personalet og lesekurs med elever.

Kommunestyret vedtok i sitt budsjettmøte 11.12.13 å øke grunnressursen for ressurslærer lesing til 30 % stilling pr. skole. Det ble også vedtatt å økonomiske rammer for innføring av ressurslærer regning med tilsvarende grunnressurs.

Kart-

legge

Eva-

luere

Ana-

lysere

Tiltak &

utvikling

Rapp-

ortere

For-

berede

Kvalitets-

områder


Prosjektrapport

13

Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet

PISA 2009

5.2.4. Lærende nettverk lesing

Som det framkommer tidligere i rapporten, ble lærende nettverk innført i prosjektperioden som metode for utvikling på tvers av skolene. Arbeidsformen integrerer kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid ved at deltakerne får ny innsikt og kompetanse og fungerer som utviklingsagenter og ressurspersoner når egen skole parallelt jobber med lokalt utviklingsarbeid på det aktuelle området. Ressurslærerne deltar i lærende nettverk lesing som har som mål at de får grunnlag og støtte til å utføre funksjonen i tråd intensjonene i funksjonsbeskrivelse for ressurslærere i rælingsskolen. I kompetanseprogrammet som er integrert i det lærende nettverket, deltar i tillegg flere lærere fra hver skole og PPT. Kompetanseprogrammet er utarbeidet i samarbeid med Statped sørøst som er en nasjonal etat underlagt Utdanningsdirektoratet med spisskompetanse på området leseutvikling og lesevansker.

Statped er faglig ansvarlig for gjennomføring av kompetanseprogrammet som har som mål å bidra til systemforbedring og utvikling av pedagogisk praksis, dvs. at:

Ressurslærerne er pådrivere for praksisforbedring og systemutvikling på egen skole ved å ta i bruk og bidra til implementering av Kartlegging i rælingsskolen og Språk- og leseutvikling i Rælingen

Ressurslærerne og andre deltakere i kompetanseprogrammet får oppdatert og relevant kunnskap om leseutvikling, tiltaksetablering og evaluering av iverksatte tiltak

Ressurslærerne og andre deltakere i kompetanseprogrammet bidrar til kompetansespredning på egen skole

I samarbeidet med Statped inngår også veiledning av PPT og faglig forankring i skoleledergruppa.

5.2.5. Språk- og leseutvikling i Rælingen, revidering av kommunal håndbok I arbeidet med resultatmålet kartlegging var det nødvendig å revidere Kommunal håndbok. Arbeid med barn og unges språkstimulering og lese- og skriveferdigheter som fra 2007 har gitt enkelte føringer for kartlegging og tiltak i skole, barnehage og helsestasjon. Den reviderte utgaven fikk navnet Språk- og leseutvikling i Rælingen. Revideringen ble gjort av en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe fra PPT, forebyggende helsetjenester, kommunale og ikke-kommunale barnehager, skoler og prosjektleder for Prosjekt rælingsskolen. Språk- og leseutvikling i Rælingen er først og fremst et grunnlag for felles faglig forståelse av språk- og leseutvikling. Grunnlaget skal bidra til å heve kvaliteten på språk- og lesestimulerende tiltak på individ- og systemnivå. Dette faglige grunnlaget er basis for kompetanseprogrammet som er omtalt i forrige avsnitt. Hensikten med et felles faglig grunnlag for språk- og leseutvikling er videreført fra 2007-håndboka:

Alle barn og unge i Rælingen skal følges opp av kompetente fagpersoner som tilrettelegger for god språk- og leseutvikling og som sørger for riktig hjelp og støtte når det er behov for det. Den første oppfølgingen skjer allerede på helsestasjonen fordi tidlig talespråklige ferdigheter har stor betydning for innlæring, skriftspråkutvikling og faglige prestasjoner senere (Frost, 1999; Hagvedt, 1996; Olaussen, 1996).

Språk- og leseutvikling i Rælingen ble godkjent av rådmannsgruppa 19. juni 2013 og innført fra august 2013.


Prosjektrapport

14

5.3. Resultatmål 3 – elevvurdering

Resultatmål: Felles standarder og prosedyrer for elevvurderingen

Hovedtiltak: Definere områder innenfor elevvurdering hvor det er begrunnelse for felles standarder og prosedyrer. Utarbeide hensiktsmessige verktøy, maler og prosedyrer for elevvurdering

Det har i de seinere åra skjedd store endringer både i det faglige og i det juridiske grunnlaget for elevvurdering, spesielt når det gjelder underveisvurdering. Utdanningsdirektoratet skriver følgende i rundskriv 1 – 2010:

Bestemmelsene om vurdering er utformet på grunnlag av kunnskap om vurdering. Forskning viser at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskulturen og vurderingspraksisen i grunnopplæringen. En vurderingspraksis som er læringsorientert gir bedre muligheter for faglig utvikling, særlig for svakt presterende elever. Vurdering som har læring som mål, er et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetning om økt læringsutbytte for alle.

Endringene i regelverket for individuell vurdering ble bl.a. gjort for å styrke skolenes vurderingspraksis og for å holde fram vurdering som integrert del av pedagogisk praksis. Dette ble gjort i erkjennelsen av at den generelle vurderingskulturen og vurderingskompetansen i norske skoler var for svak. Individuell vurdering i skolen er hjemlet i forskrift til opplæringsloven (FOR-2006-06-23-724). I vurderingsforskriften brukes begrepene underveisvurdering og sluttvurdering. Begrepene kan forklares som hhv. vurdering FOR læring og vurdering AV læring. I grunnskolen er all vurdering klassifisert som underveisvurdering med unntak av standpunkt- og eksamenskarakterer. Dette har sammenheng med formålet med individuell vurdering som framkommer av forskriftens § 3-2:

Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane.

Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag.

Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget.

Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd.

Det fastslås videre i forskriften at eleven skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling (§ 3-12).

Det ble avklart tidlig i prosjektperioden at arbeidet med resultatmålet skulle avgrenses til å gjelde underveisvurdering og at arbeidet skulle bygge på den faglige plattformen Utdanningsdirektoratet legger den grunn i det nasjonale utviklingsprogrammet for vurdering for læring:

Forskning viser at elevene lærer best når de:

Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem

Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

Får råd om hvordan de kan forbedre seg

Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Arbeidet med resultatmålet har vært basert på tre hovedstrategier

Kompetanseutvikling

Lokalt utviklingsarbeid

Forpliktende standarder og systemer


Prosjektrapport

15

… forskning viser ganske eintydig at det som gir mest utteljing på elevprestasjonar er samspelet mellom lærar og elev og den kontinuerlege vurderinga lærarane gir som ein integrert del av ordinær undervisning

Olga Dysthe, 2008

5.3.1. Lærende nettverk vurdering for læring Som i arbeidet med resultatmålet kartlegging, ble det etablert et lærende nettverk der hver skole deltok med flere lærere. Deltakerne fulgte et integrert kompetanseprogram og fikk etter hvert i oppdrag å være utviklingsagenter og ressurspersoner på egen skole i et lokalt utviklingsarbeid. Det lokale utviklingsarbeidet bygde på den faglige plattformen over og skulle bidra til kompetansespredning og utvikling av en mer læringsfremmende vurderingspraksis på egen skole. 5.3.2. Vurdering for læring i rælingsskolen Vurdering for læring i rælingsskolen er et rammeverk som operasjonaliserer forskriftens krav til underveisvurdering og som skal bidra til økt læringsutbytte gjennom kvalitetssikring av vurderingsarbeidet. Intensjonene er formulert som følger:

Utvikle en mer læringsfremmende vurderingskultur i rælingsskolen ved å styrke arbeidet med underveisvurdering

Operasjonalisere og sikre godt samsvar med vurderingsforskriften

Etablere verktøy som hjelper lærerne i vurderingsarbeidet

Et omfang av dokumentasjon som står i forhold til læringsutbyttet

Bygge på tidligere utviklingsarbeid i rælingsskolen Vurdering for læring i rælingsskolen er basert på en forståelse av vurderingsarbeid som en kjerneaktivitet i pedagogisk praksis som foregår i ulike sammenhenger og med varierte metoder. Modellen under er lagd for å vise hvordan vurderingsarbeidet skal foregå fortløpende og systematisk og at de ulike aktivitetene skjer i en sammenheng. Aktivitetene er forankret i vurderingsforskriften og i Prinsipper for opplæringa som er del av Kunnskapsløftet. En webbasert verktøykasse basert på modellen er under utarbeiding. Hver vurderingsaktivitet er del av en større helhet bygd på systematikk og kunnskap om sammenhengene mellom god vurderingspraksis og læring. Det skilles mellom intensjon, system og metode:

Intensjonene i vurderingsarbeidet er forpliktende jf. opplæringsloven, vurderingsforskriften, læreplanverket og det faglige grunnlaget

Systemet vurderingsarbeidet bygger på er forpliktende jf. lov og forskrift og retningslinjer på kommunenivå

Metodene som brukes i vurderingsarbeidet er forpliktende jf. krav i lov og forskrift og fellesmetoder på skolenivå, for øvrig har lærer metodefrihet

Det forpliktende felles systemet er basert på følgende hovedområder:

Systematisk vurderingsarbeid i det enkelte fag

Individuell læringssamtale lærer - elev

Utviklingssamtale lærer – elev - foresatte

Halvårsvurderinger i fag, orden og atferd

Undervisningsvurdering


Prosjektrapport

16

Modell for vurderingsarbeidet fra Vurdering for læring i rælingsskolen

Vurderingsarbeid skal være en løpende og systematisk kjerneaktivitet i skolen og i det enkelte fag og må derfor planlegges og settes inn i en helhetlig sammenheng. Arbeidet med underveisvurdering i rælingsskolen skal synliggjøres i to lokale plandokumenter:

Systemplan for underveisvurdering for den enkelte skole

Vurderingsplan for det enkelte fag Systemplanens funksjon er å gi rammer for den enkelte lærers vurderingspraksis. Systemplanen baseres på intensjoner i opplæringsloven, vurderingsforskriften og læreplanverket, kommunalt vurderingssystem og skolens egne felles arbeidsmåter og metoder. Systemplanen utvikles av skolens ledelse og er forpliktende for den enkelte lærers arbeid med underveisvurdering. Vurderingsplanen for det enkelte fag speiler lærers arbeid med systematisk vurderingsarbeid jf. skolens systemplan for underveisvurdering og vurderingsforskriften § 3-11. Vurderingsplanen har også funksjon som dokumentering av underveisvurdering jf. forskriften § 3-16. I tillegg vil planen fungere som informasjon til elever og foresatte som skal ha anledning til å sette seg inn i hvordan skolen arbeider for å oppfylle forskriftens krav.

Det er også utarbeidet et felles skjema for vurderingsdokumentasjon i rælingsskolen. Skjemaets funksjoner er:

Dokumentasjon av halvårsvurderinger i fag, orden og atferd

Informasjon om halvårsvurderinger til elev og foresatte

Registrering av kartleggingsresultater

Grunnlag

for

vurdering

Egen-

vurdering

Kjennetegn

for

måloppnåels

e og

§ 3-1

Individuell

lærings-

samtale

Utviklings-

samtale

Halvårs-

vurdering

Mål, kriterier,

kjennetegn

Undervisnings-

vurdering

Forskning viser at

elevene lærer best når de

forstår hva de skal lære og

hva som er forventet av dem

får tilbakemeldinger som

forteller dem om kvaliteten på

arbeidet eller prestasjonen

får råd om hvordan de kan

forbedre seg

er involvert i eget

læringsarbeid ved blant annet

å vurdere eget arbeid og

utvikling

Fortløpende

vurderings-

arbeid


Prosjektrapport

17

Dokumentasjon av måloppnåelse på avtalte mål i lærings- og utviklingssamtaler

Oversikt over elevens utvikling over tid

Overføring av sentral læringsinformasjon om elevens kompetanse og utvikling til ny lærer

Overføring av informasjon fra skole og foresatte ved overføring til ungdomstrinn, ev. også ved flytting til ny skole

5.4. Resultatmål 4 – analysearbeid

Resultatmål: Felles analyseverktøy som grunnlag for å vurdere og gjøre nødvendige endringer i skolenes pedagogiske praksis

Hovedtiltak: Opplæring i bruk av Ståstedsanalysen, ev. annet analyseverktøy, og utarbeide felles opplegg for bruken av verktøyet

Det følger av forskrift til opplæringsloven § 2-1 at skolen skal vurdere seg sjøl (skolebasert vurdering):

Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene

I arbeidet med resultatmålet ble det bygd videre på skolenes tidligere utprøving av Ståstedsanalysen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Deltaking i et interkommunalt nettverk i regi av KS tilførte prosjektet verdifull kompetanse og innsikt i andre kommuners arbeid på feltet. Arbeidet førte til en utvidelse av det konseptet Utdanningsdirektoratet har laget – både når det gjelder analysegrunnlaget og sammenhengen analysearbeidet settes i. Arbeidet med ståstedsanalysen inngår som del av Rælingen kommunes styringssystem, men har et annet formål enn den årlige tilstandsrapporten som behandles politisk og inngår i grunnlaget for skoleeiers oppfølgingsansvar jf. oppl. § 13-10. I denne arbeidsprosessen er det skoleeier som analyserer rælingsskolens styrker og utfordringer basert på skolenes rapportering av resultater og måloppnåelse. Modellen under viser hvordan arbeidsprosessene har ulike formål, men også hvordan de er ment å fungere i et helhetlig arbeid med kvalitetsutvikling.


Prosjektrapport

18

Analysearbeidet i rælingsskolen skal fungere som et internt refleksjons- og prosessverktøy for kvalitetsvurdering, dvs. som

Årlig utsjekk av utviklingsområder og arbeidsmål i gjeldende virksomhetsplan

Grunnlag for utviklingsområder og arbeidsmål i kommende virksomhetsplan Hensikten med analysearbeidet er å etablere et grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Gjennom en helhetlig analyse av elevenes læringsresultater, brukerundersøkelser og personalets egen vurdering av skolens praksis, får ledere og personale et kunnskapsbasert grunnlag for refleksjon og utvikling. På bakgrunn av dette kan skolens styrker og utfordringer defineres og sentrale forbedrings- og utviklingsområder prioriteres. Prosessen skal bidra til at skolens ledere og ansatte sammen tar et profesjonelt ansvar for nødvendig kvalitetsutvikling av egen skole. Gjennom bred medvirkning og god forankring styrkes skolens forutsetninger for å lykkes med nødvendig kvalitetsutvikling. I rapporten Kom nærmere! (2009) framheves skolenes organisasjonskapasitet som sentral for elevenes læring dvs.:

skolens evne til å samle seg om prioriterte mål, utvikle klima med høye forventninger, frigjøre ubrukte ressurser, utvikle organisasjonen innenfra og utvikle et åpent klima der samarbeid og kollegial støtte er normen

(Dalin, 2005)

5.4.1. Analysegrunnlag I standardversjonen av Ståstedsanalysen er analysegrunnlaget elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn, nasjonale prøver, karakterer, overgang fra grunnskole til videregående opplæring og en intern egenvurdering av skolens praksis. Gjennom arbeidet i prosjektet er minstestandard analysegrunnlag i rælingsskolen utvidet:

Elevundersøkelsen 5.- 10. trinn

Foreldreundersøkelsen 1.- 10.trinn

SFO-undersøkelsen (tillegg til foreldreundersøkelsen 1.- 4. trinn)

Egenvurdering av skolens praksis og resultater o lærernes vurdering o barneveiledere / assistenter / andre personalgruppers vurdering

Nasjonale prøver o skolens resultater

historisk utvikling kullets utvikling

5.-8.trinn

8.-9.trinn

Nasjonale kartleggingsprøver (barnetrinn)

Karakterer (ungdomstrinn)

Grunnskolepoeng (ungdomstrinn)

Overgang til og gjennomføring i videregående opplæring (ungdomstrinn) I tillegg kan skolene velge å ta inn andre undersøkelser de har gjennomført, f.eks. den årlige kommunale medarbeiderundersøkelsen.

5.4.2. Analyseverktøy Ståstedsanalysen er et hjelpemiddel for skolebasert vurdering som også skal fungere som årlig utsjekk av gjeldende utviklingsområder og gi grunnlag for kommende års utviklingsområder. For å få til dette er det viktig å kombinere helhetlig analyse og fokus på utvalgte områder, dvs. både lese data på tvers av resultater og undersøkelser og gå i dybden på utvalgte fokusområder. I prosjektperioden er det derfor utviklet kompetanse og metodikk som kompletterer tilbudet til Utdanningsdirektoratet, for eksempel forståelse og bruk av signifikans (kilde: Yngve Lindvig, Conexus):

Signifikante avvik i elev- og foreldreundersøkelsen: En differanse på 0,3 eller mer

Signifikante avvik i nasjonale prøver på 5. trinn: En differanse på 0,2 eller mer

Signifikante avvik i nasjonale prøver på 8. og 9. trinn: En differanse på 0,3 eller mer


Prosjektrapport

19

Veiledning er en

utviklingsorientert

samtale der

formålet er å bidra

til refleksjon og

ettertanke og gi

hjelp til å gjøre

kvalifiserte valg

som vil kunne føre

til endring og

forbedring

Eli Kari Høihilder

5.5. Andre resultater De fire resultatområdene for Prosjekt rælingsskolen har vært tydelig definert og avgrenset. Til tross for det har det vært hensiktsmessig å ta inn enkelte tilleggsområder i prosjektarbeidet – veiledning av nyutdannede lærere, læringsledelse som kompetanse- og utviklingstiltak og redesign av ralingsskolen.no.

5.5.1. Veiledning av nyutdannede lærere i rælingsskolen Veiledning av nyutdannede ble tatt inn fordi det ble naturlig å integrere deler av veiledningen i fagforum som er omtalt tidligere i rapporten. I prosjektperioden ble eksisterende organisering og faglig grunnlag for veiledning av nyutdannede lærere revurdert og videreutviklet. I forkant av prosjektperioden var det gjort gode erfaringer med gruppeveiledning på tvers av skolene, så dette ble videreført. Det nye grepet var å integrere gruppeveiledningen i fagforum (se pkt. 5.1.2.) og kombinere dette med individuell veiledning på den enkelte skole. Hensikten med veiledningen er å bidra til en god overgang mellom utdanning og yrkesliv ved å hjelpe nyutdannede inn i et profesjonelt fellesskap og tilrettelegge for refleksjon, utvikling og god mestring av arbeidet som lærer. For å sikre god sammenheng mellom individuell veiledning på egen skole og gruppeveiledning på tvers av skolene, følger veiledningen et fastlagt program:

Gruppeveiledning Individuell veiledning Samling 1 Klasseledelse

Hø

st

Arbeidstidsordning, organisering av arbeidet

Klasseledelse

Kontaktlæreroppgaver

Vurderingsarbeid

(Team)samarbeid

Inkluderende pedagogisk praksis, tilpasset opplæring

Konkrete individuelle utfordringer

Samling 2 Foreldresamarbeid

Samling 3 Kommunikasjon lærer – elev

Samling 4 Vurdering for læring

Vå

r

Konflikthåndtering

Atferdsvansker

Yrkesetikk

Konkrete individuelle utfordringer

Veiledningsordningen er basert på intensjonsavtalen mellom Kunnskapsdepartementet og KS om veiledning av nyutdannede pedagoger (2009).

5.5.2. Læringsledelse Læringsledelse ble satt i gang som et utviklings- og kompetansetiltak i skoleledernes nettverk for å styrke ledergruppene og dermed implementeringen av prosjektresultatene på den enkelte skole. Arbeidet med temaet involverte alle skoleledere i rælingsskolen gjennom hele 2013 og ble gjennomført i samarbeid med Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS). PPT-leder og kommunalsjef deltok i hele prosessen sammen med prosjektleder som hadde det faglige ansvaret. Ledelse kan oppsummeres som det å ta ansvar for å oppnå mål gjennom påvirkning av andre og andres arbeid (Agenda Kaupang). Begrepet læringsledelse favner ledelse i skolen som har elevenes læringsutbytte som mål og begrunnelse – ledelse av læring. Påvirkningen av andre og andres arbeid vil være avhengig av rolle og nivå.


Prosjektrapport

20

Grunnleggende ferdigheter: : utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev : etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner : tydelige for-ventninger til og motivering av elevene : etablering av en kultur for læring, et fellesskap som støtter læring

Thomas Nordahl,

2012

Thomas Nordahl konkluderer, som John Hattie gjør i sin forskning, med at det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. På det grunnlaget definerer han fire sentrale læreroppgaver:

Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev,

Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner

Tydelige forventninger til og motivering av elevene

Etablering av en kultur for læring, et fellesskap som støtter læring For å mestre disse arbeidsoppgavene er det viktig at læreren inngår i et profesjonelt arbeidsfellesskap med en ledelse som både støtter og utfordrer den enkeltes pedagogiske praksis. Forskning viser at kollektivt orienterte skolekulturer ser ut til å oppnå det beste læringsutbyttet, at sterke samarbeidskulturer gir bedre kvalitet på pedagogisk praksis og at det må etableres en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om elevene har et tilfredsstillende utbytte av skolens pedagogiske praksis (Nordahl, Hargreaves, Dufour & Marzano m.fl.). Dette innebærer at skoleledere påvirker elevenes læringsmiljø og læringsresultater ved å forme egen organisasjon og utvikle menneskene i organisasjonen – bl.a. gjennom valg av samarbeidsstrukturer, tilrettelegging for kollektiv læring og utvikling, fastsetting av felles mål og ressursdisponering. Direkte påvirkning av den enkelte medarbeider gjennom dialog, veiledning m.m. er selvsagt også en viktig kanal for ledernes læringsledelse. På dette grunnlaget ble følgende mål definert for kompetanse- og utviklingstiltaket læringsledelse:

Profesjonsutvikling av skoleledere og lærere for å styrke skolenes pedagogiske praksis og helhetlige arbeid med læringsmiljøet slik at elevenes læringsutbytte øker. Det vil si at

Lederne på den enkelte skole har gode felles verktøy for å utvikle og sikre god læringsledelse på egen skole

Ansatte i rælingsskolen har gode grunnleggende ferdigheter for ledelse av elevers læringsarbeid

De grunnleggende ferdighetene for læringsledelse ble definert ut fra Thomas Nordahls fire sentrale læreroppgaver – se ramme i høyre marg. Arbeidet ble delt inn i to hovedfaser – kompetansebygging, analyse og planlegging våren 2013 og lokalt utviklingsarbeid i skoleåret 2013-14. I første fase var skoleledernes oppgave å analysere styrker og utfordringer på egen skole – både på organisasjons-, leder- og medarbeidernivå, og på bakgrunn av dette utforme et lokalt utviklingsarbeid. Flere av ledergruppene valgte å knytte utviklingsarbeidet til implementering av Kartlegging i rælingsskolen og Vurdering for læring i rælingsskolen som er omtalt tidligere i rapporten. Andre ledergrupper valgte å innarbeide utvikling av de grunnleggende ferdighetene for ledelse av læring i stillingsbeskrivelser og interne dialog- og styringssystemer. Felles for alle ledergrupper er at de har valgt strategier og verktøy som gir rom for påvirkning av den enkelte medarbeiders ledelse av elevers læringsarbeid. Arbeidet med læringsledelse i rælingsskolen fortsetter også etter at prosjektperioden er over. Skoleeier vil følge opp arbeidet framover og bl.a. knytte det videre arbeidet til rulleringen av Strategisk kompetanseplan for rælingsskolen i 2014. Sammen med prioritering av satsingsområder, strategier, mål og ressurser samt dialogarenaer for krav og støtte, er lederutvikling blant faktorene som vil ha betydning for elevenes læring og som dermed kan beskrives som del av skoleeiers læringsledelse.

5.5.3. Redesign av ralingsskolen.no og ny logo Produksjonen av grunnlagsdokumenter, maler og verktøy i prosjektet har tydeliggjort behovet for en felles portal for ansatte i rælingsskolen. I samarbeid med systemansvarlig for Skole-IKT Rælingen startet arbeidet med redesign og nye funksjoner høsten 2013. Nye ralingsskolen.no skal bidra til godt læringsarbeid og utvikling av rælingsskolen og inneholde felles


Prosjektrapport

21

verktøy og systemer i tillegg til tips, ideer og ressurser til bruk i opplæringen. Nettstedet har ansatte og elever som primær målgruppe, men foresatte og samarbeidsparter vil også være i fokus når sidene utvikles. Lansering av ralingsskolen.no er planlagt i januar 2014. I tilknytning til arbeidet med redesign av ralingsskolen.no ble det utarbeidet en logo for rælingsskolen. Logoen er brukt sammen med kommunevåpenet på den nye nettsiden og også på grunnlagsdokumentene som er utarbeidet i prosjektet.

6. Prosjektevaluering

Prosjektevaluering har til hensikt å sjekke ut om arbeidsprosesser og framdrift fungerer i tråd med mål og strategier slik at justeringer kan gjøres før prosjektet sluttføres. Med en såpass kort prosjektperiode som i dette prosjektet, er det hensiktsmessig at prosjektevalueringen relateres til de konkrete resultatmålene. Realisering av effektmålene vil kreve mer enn halvannet år og vil også henge sammen med gevinstrealiseringen i det videre arbeidet etter prosjektet (jf. pkt. 8). For å følge implementeringsarbeidet og som grunnlag for utvikling av videre strategier, vil rådmannen derfor gjennomføre etterevalueringer av prosjektområdene i 2014 og 2015.

I Prosjekt rælingsskolen har prosjektevalueringen bestått av intervjuer, dialogmøter, spørre-undersøkelser og deltakerevalueringer i tillegg til månedlig statusrapportering til styringsgruppa på milepælsplanen.

6.1. Underveisevaluering Underveis i prosjektperioden er følgende prosjektevalueringer gjennomført:

Prosessevaluering prosjektgruppe

Prosessevaluering nettverk kvalitetsutvikling

Prosessevaluering lærende nettverk vurdering for læring

Prosessevaluering nettverk skoleledere med tema læringsledelse

Prosessevaluering arbeidsgrupper

Dialogmøte med Utdanningsforbundets tillitsvalgte

Evaluering av fagforum o deltakerevaluering etter utprøving i 2012 og 2013 o temaansvarliges evaluering etter utprøving i 2013

Evaluering gruppeveiledning nyutdannede lærere

Lokale evalueringer av lokalt utviklingsarbeid vurdering for læring

I underveisvurderingene ble det lagt vekt på tilbakemeldinger på arbeidsform i prosjektet i tillegg til synspunkter på gjennomført utprøving av ulike prosjektområder, f.eks. nettverksarbeid og fagforum.

Underveisevalueringene viste blant annet at

Lederne opplevde prosjektarbeidet som krevende, spesielt i oppstarten

Lederne opplevde det som viktig og riktig med sterk lederinvolvering i prosjektet

Mellomlederne opplevde arbeidet i prosjektet som viktig for utviklingen av deres lederrolle

Deltakerne i lærende nettverk vurdering for læring opplevde at de fikk reell kompetanseutvikling og at dette i kombinasjon med rollen som utviklingsagenter på egen skole førte til endringer i skolenes vurderingspraksis

Ressurspersoner i arbeidsgruppene uttrykte gjennomgående at de har likt å få brukt kompetansen sin og at det har vært meningsfylt og interessant å delta

Tillitsvalgte ga uttrykk for svært positive holdninger til felles systemer i rælingsskolen og til satsning på skolen gjennom prosjektet, men var også spent på lærernes tidsbruk

Deltakerne responderte godt på endringer i rammer og gjennomføring av fagforum

Underveisevalueringene har vært gjennomgående positive til arbeidsprosesser og til de konkrete

resultatene som etter hvert tok form. Det har framkommet på alle arenaer at prosjektet traff sentrale

utviklingsområder og møtte behov på leder- og medarbeidernivå.


Prosjektrapport

22

6.2. Sluttevaluering Sluttevalueringen har bestått av

Sluttintervjuer med rektorene, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet og leder av PPT

Spørreundersøkelse skoleledere

Spørreundersøkelse deltakere lærende nettverk vurdering for læring

Sluttevaluering fagforum

Dialogmøte med Utdanningsforbundets tillitsvalgte

Sluttevaluering nettverk skoleledere med tema læringsledelse Som det framkommer under er sluttevalueringene gjennomgående positive. Ingen av respondentene i spørreundersøkelsene har benyttet svaralternativene i svært liten grad og i liten grad. På noen spørsmål har imidlertid respondenter valgt å bruke alternativet nøytral som indikerer usikkerhet. Jevnt over må sluttevalueringen allikevel karakteriseres som tydelige uttrykk for tilfredshet med arbeid og resultater i prosjektet. Under er det mest sentrale i sluttevauleringene kommentert.

6.2.1. Spørreundersøkelse ledere

I lederundersøkelsen bekrefter lederne underveisevalueringene av arbeidsprosessene. Av respondentene svarer

100 % at de har opplevd arbeidet i prosjektet som i stor eller svært stor grad relevant for sin lederfunksjon

93 % at de har opplevd å kunne påvirke arbeidet i prosjektet I utdypingene av eget utbytte av arbeidet med prosjektet, er dette representative eksempler på hva lederne skriver:

Har fått flere redskaper for ledelse

Et langt bedre system for internkontroll av elevenes læring

En mer samordnet ledergruppe

Større bevissthet

Dette har styrket meg som leder

Tid til å jobbe med pedagogisk utvikling

Økt kompetanse

I undersøkelsen fokuseres det på ledernes vurdering av resultatene og hvorvidt grunnlags-dokumentene som er beskrevet i pkt. 5, vil ha effekter i tråd med mål og intensjoner som er beskrevet i det enkelte dokumentet. Alle respondentene svarer at de nye rammene for nettverksarbeid i stor grad eller svært stor grad vil sikre kontinuitet og kvalitet på nettverksarbeidet. Dette understøttes av underveisevalueringene som er gjort blant nettverksdeltakerne. Når det gjelder fagforum er lederne mer tilbakeholdne – mer enn 40 % stiller seg nøytrale til om dette er et godt tiltak for den enkeltes praksis og for rælingsskolens kollektive kompetanse. Dette står i kontrast til deltakerevalueringen i september da nærmere 90 % svarte positivt på samme spørsmål. I samme undersøkelse svarte 94 % at de helhetlig sett i tilfredsstillende eller stor grad var fornøyd med fagforum. På resultatområde analyse oppgir 85 % av lederne at de mener analysearbeidet vil øke personalets kunnskap og forståelse for sammenhengene mellom elevenes læringsutbytte og skolens styrker og forbedringspotensial. I underkant av 80 % mener analysearbeidet vil bidra til økt profesjonelt ansvar. Allikevel svarer kun 57 % at de mener ståstedsanalysen er et godt lederverktøy. Resten stiller seg nøytrale.

6.2.2. Spørreundersøkelse nettverksdeltakere

Deltakerne i lærende nettverk vurdering for læring svarte på en spørreundersøkelse da nettverket var avsluttet i november 2013. Undersøkelsen bekrefter de positive deltakerevalueringene underveis i nettverksarbeidet:


Prosjektrapport

23

100 % svarte at de i stor eller svært stor grad fikk økt kompetanse

93 % svarte at integreringen av kompetanseutvikling og arbeid med lokalt utviklingsarbeid i stor eller svært stor grad fungerte etter hensikten

Nettverksdeltakerne ble også spurt om de mener Prosjekt rælingsskolen har bidratt til utvikling av rælingsskolen. Her svarer 20 % i svært stor grad og 66,7 % i stor grad. Resten svarer nøytralt. En av deltakerne kommenterer spørsmålet på denne måten:

Felles standarder og praksis på viktige områder kvalitetssikrer læringen i skolen. Et felles blikk på å utvikle disse områdene gjør at standarden og praksisen blir bedre enn om hver enkelt skole bare utvikler sitt eget. Vi framstår dermed som mer profesjonelle og med felles faglig forankring.

6.2.3. Vurdering av måloppnåelse vurdering for læring og kartlegging

For å få fram eventuelle forskjeller i vurderingene mellom ledere og lærere, ble noen spørsmål stilt både i lederundersøkelsen og i spørreundersøkelsen for nettverksdeltakere. Oversikten viser prosentvis fordeling av svarene. Spørsmålene er utarbeidet på bakgrunn av resultatmålet for området og formulerte mål de aktuelle grunnlagsdokumentene som er utarbeidet i prosjektet.

L = ledere N = nettverksdeltakere

Kartlegging i rælingsskolen

I svært liten grad

I liten grad

Nøytral I stor grad

I svært stor grad

L N L N L N L N L N

I hvilken grad mener du Kartlegging i rælingsskolen vil bidra til å sikre systematisk arbeid med den enkelte elevs faglige utvikling?

0

0

0

0

0

20,0

78,6

66,7

21,4

13,3

I hvilken grad mener du Kartlegging i rælingsskolen vil sikre tidlig tiltaksetablering med god kvalitet?

0

0

0

0

21,4

40,0

57,1

60,0

21,4

0

I hvilken grad mener du Kartlegging i rælingsskolen vil gi et egnet grunnlag for tilpasset opplæring

0

0

0

0

0

¨ 26,7

85,7

60,0

14,3

13,3

I hvilken grad mener du Kartlegging i rælingsskolen vil gi et egnet grunnlag for systemforbedring og utvikling av pedagogisk praksis?

0

0

0

0

0

13,3

85,7

80,0

14,3

6,7

Vurdering for læring i rælingsskolen

I svært liten grad

I liten grad

Nøytral I stor grad

I svært stor grad

L N L N L N L N L N

I hvilken grad mener du Vurdering for læring i rælingsskolen vil øke kvaliteten på lærernes vurderings-arbeid?

0

0

0

0

0

6,7

78,6

60,0

21,4

33.3

I hvilken grad mener du Vurdering for læring i rælingsskolen vil hjelpe lærerne i vurderingsarbeidet?

0

0

0

0

0

0

71,4

73,3

28,6

26,7

I hvilken grad mener du Vurdering for læring i rælingsskolen vil bidra til å utvikle en mer læringsfremmende vurderingskultur i rælingsskolen?

0

0

0

0

0

0

64,3

60,0

35,7

40,0


Prosjektrapport

24

6.2.4. Sluttintervjuer

Prosjektleder gjennomførte oppstartsintervjuer med rektorene i mai 2012. Hensikten var blant annet å forankre prosjektet og kartlegge forventninger til prosesser og resultater. Helt i slutten av prosjektperioden ble det gjennomført nye intervjuer, denne gangen for å reflektere over resultater og strategier for gevinstrealisering etter prosjektperioden. Intervjuene bekreftes av lederundersøkelsen der 100 % svarer at prosjektet i svært stor eller stor grad har innfridd forventningene ved oppstart. Utdanningsforbundet ved hovedtillitsvalgt oppsummerte stor tilfredshet med arbeidsprosesser og resultater i sluttintervjuet og la vekt på at arbeidet har vært viktig for lærer- og lederprofesjonene i rælingsskolen fordi det gir felles rammer. Hovedtillitsvalgt var også opptatt av at etterspørsel etter flere felles systemer og stor grad av enighet underveis i prosjektet, gir gode forutsetninger for varige endringer i rælingsskolen. I sluttintervjuet med PPT-leder uttrykte hun at PPT har opplevd det som viktig å være involvert på flere områder i prosjektet – temaansvar i fagforum, utforming av kartleggingssystem, deltaking i nettverk, kompetanseprogram lesing og i revideringen av tidligere kommunal håndbok for språk- og leseutvikling. PPT-leder var opptatt av at PPT gjennom deltaking på disse arenaene har fått bedre innsikt og ført PPT nærmere skolene. Det kom også fram i intervjuet at PPT mener de burde vært tatt inn i forarbeidet med prosjektet.

7. Andre erfaringer og læring i prosjektet

I sluttfasen av prosjektet reflekterte styringsgruppa og skolelederne over erfaringer og læring ut over arbeidet med de konkrete resultatområdene. Refleksjonene kan sorteres i to hovedområder – prosjektetablering og prosjektgjennomføring. Betydningen av grundige forberedelser i prosjektetableringsfasen er forsterket i arbeidet med prosjektet. Arbeidet med analyse av status og et kunnskapsbasert og tydelig oppdrag var basert på reelle erkjennelser av behovet for å gjøre noe med situasjonen som er beskrevet i prosjektdirektivet (jf. pkt. 2.1). Det grundige forarbeidet ga prosjektet tydelige og treffsikre mål og rammer og felles forståelse av begrunnelse og hensikt med innsatsen. I sum har dette vært helt avgjørende for at arbeidet kunne gjennomføres med nødvendig fokus og prioritet fra skolene og skoleeier. Betydningen av arbeidet med prosjektetableringen kommer til uttrykk gjennom stor grad av enighet i alle beslutningsprosesser i prosjektperioden og at det gjennomgående har framkommet på dialogarenaene at prosjektet traff sentrale utviklingsområder og møtte reelle behov. Refleksjonene rundt erfaring og læring i prosjektgjennomføringen favner vidt, men enkelte ting går igjen hos mange av skolelederne og i styringsgruppa. Den tydeligste er at rådmannens økte engasjement i rælingsskolen også har gitt økt innsikt i skolenes praksis og at skoleeier og skoleledere dermed i større grad har felles fokus. Skolelederne peker på felles fokus som grunnlag for felles forståelse og perspektiv skoleledere imellom og i samhandlingen skoleleder – skoleeier, som viktige positive erfaringer. Flere uttrykker at økt fellesskap i form av systemer, verktøy, språk osv. styrker samarbeidet og bidrar til økt trygghet i egen lederrolle. Flere skoleledere beskriver økt kompetanse i utviklingsarbeid som viktig læring i prosjektet. Arbeidsformene i prosjektet framheves også som nyttig læring, f.eks. verktøy for analyse, planlegging og gjennomføring av arbeidsprosesser, refleksjonsmetodikk og metodikk for erfaringsdeling.

Betydningen av å sette kompetansearbeid i kontekst er et annet viktig læringspunkt. Med dette menes metodikken som integrerer kompetanseutvikling og utviklingsarbeid, bl.a. som i lærende nettverk, men også grep som er gjort for å mobilisere eksisterende kompetanse, f.eks. gjennom nettverksarbeid og fagforum. Styringsgruppas hovedrefleksjon er at betydningen av skoleeiers bidrag og deltakelse i utviklingen av skolen ble forsterket i gjennomføringen av prosjektet. I dette ligger en forsterket erkjennelse av


Prosjektrapport

25

skoleeiers ansvar for å sikre et overordnet faglig utviklingstrykk ved å gi retning og balansere krav og støtte. For å få til dette er innsikt i skolen helt sentralt, både for å sikre god faglig kvalitet og som grunnlag for nødvendig legitimitet. Styringsgruppas refleksjon på dette området omfatter også andre fagområder i den kommunale virksomheten..

8. Videre arbeid etter prosjektperioden

Det er bred enighet blant forskere om at endringsprosesser tar tid. Erfaringer viser at overgang til drift etter prosjekt- og utviklingsperioder er en kritisk fase, bl.a. fordi trykk og oppmerksomhet ofte avtar og fordi de første tegnene på endring tas til inntekt for større endringer enn de i realiteten innebærer. En av deltakerne i lærende nettverk vurdering for læring har det samme perspektivet i sin kommentar i sluttevalueringen:

Utvikling skjer i praksisfeltet. Prosjekt rælingsskolen har økt vår kompetanse og lagt et solid grunnlag for kvalitetsutvikling. Nå må vi fortsette implementeringen!

Huberman og Miles har laget en modell med tre faser som er mye brukt i skoleutvikling. Modellen viser hvordan utvikling skjer i faser, men at fasene også overlapper hverandre etter hvert som endringene spres i organisasjonen – noen kan være i en implementeringsfase når andre er over i institusjonaliseringsfasen. Samtidig kan ulike hindringer gjøre at man må reversere prosesser og gå tilbake til forrige fase.

spredning

tid

I følge Huberman og Miles er det helt sentralt å jobbe godt med institusjonaliseringsfasen for å sikre reelle og varige endringer - endringene må nå helt ut i organisasjonen, og nye arbeidsmåter etc. må sette seg og integreres i virksomhetens kultur og praksis. På bakgrunn av denne forståelsen ble overgangen til drift og videre arbeid etter prosjektperioden lagt inn som en viktig del av arbeidet i prosjektet. Gjennom prosjektet er det utviklet kompetanse og etablert felles systemer og verktøy som har til hensikt å sikre videre utvikling på områder som er sentrale for elevenes læring og kvaliteten på pedagogisk praksis. På to områder er det videre arbeidet med skolekulturen spesielt viktig – kartleggingsarbeidet og vurdering for læring. For begge disse områdene er det avgjørende at kulturen bygges på kontinuerlig refleksjon over sammenhengene mellom elevenes læringsutbytte og skolens pedagogiske praksis. Den nye ressurslærerfunksjonen er sentral i skolenes videre arbeid med kartlegging. Gjennom funksjonsbeskrivelsen er det lagt opp til at ressurslærer skal fylle rollen som ressursperson, spesialist på fagområdet og ledelsens rådgiver og støttefunksjon og at ressurslærer tar operativt og faglig ansvar for de definerte kvalitetsområdene i Kartlegging i rælingsskolen.

Skoleledernes strategier og gjennomføringsevne er viktig for å lykkes i det videre arbeidet. I sluttintervjuet med rektorene ble fokus, utviklingstrykk, utholdenhet, tett på-ledelse og systematisk etterspørring nevnt som viktige strategielementer.

initiering implementering institusjonalisering


Prosjektrapport

26

Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres, er de riktige for virksomheten, er grunn-leggende. Dette er kjerne-egenskaper i lærende organisasjoner og samtidig nødvendige ferdigheter for skolen som organisasjon

St.meld. 30 Kultur for læring

Skolelederne har forberedt overgangen til drift og synliggjort dette ved å prioritere videre arbeid med prosjektområdene i sine virksomhetsplaner for 2014. Konkret innebærer dette bl.a. videre implementering av vurdering for læring i rælingsskolen og kartlegging i rælingsskolen og videreføring av lokalt utviklingsarbeid på området læringsledelse. Skoleeiers støtte og oppfølging av skolene i det videre arbeidet er sentral for å sikre varige endringer og for å vurdere nødvendige korrigerende tiltak. Rådmannen har derfor konkretisert sin støtte og deltaking i det videre arbeidet med prosjektområdene. Følgende grep er gjort:

Rådmannen innarbeider det videre arbeidet med prosjektområdene i de årlige rapporteringssystemene fra 2014

Prosjektområdene vil være kjernetemaer i kommunalsjefens månedssamtaler med rektorene

Rådmannen gjennomfører etterevalueringer av prosjektet i 2014 og 2015 for å følge opp skolenes arbeid med prosjektområdene og som grunnlag for utvikling av framtidige strategier

Rådmannen har satt av personalressurser ved rådmannskontoret til videre prosess- og utviklingsstøtte på prosjektområdene

Rådmannskontoret er omorganisert bl.a. for å kunne gi enhetene mer utviklings- og lederstøtte

Rådmannskontorets kapasitet og skolefaglige kompetanse er styrket

Rådmannen følger opp aktuelle prosjektområder og kompetansetiltak for skolelederne i rulleringen av Strategisk kompetanseplan i rælingsskolen våren 2014

Prosjektets effektmål tas inn som del av grunnlaget for arbeidet med å utvikle måleindikatorer for kommunens styringsmål (jf. Handlingsprogram 2014-2017)

Sist men ikke minst styrker budsjett 2014 skolenes forutsetninger for å lykkes i det videre arbeid etter prosjektperioden. Kommunestyret vedtok i sitt budsjettmøte 11.12.13 å øke grunnressursen for ressurslærer lesing til 30 % stilling pr. skole fra skolestart 2014. Det ble samtidig vedtatt økonomiske rammer for innføring av ressurslærer regning med tilsvarende grunnressurs fra samme tidspunkt. Som tidligere vil det være en forutsetning at skolene legger til ressurser fra egen ramme. Budsjett 2014 er også styrket med kr. 190 000 å videreføre rammebetingelser for nettverksarbeid, integrerte kompetanseprogram og fagforum.


Prosjektrapport

27

Vedlegg Dokumentoversikt Oversikten viser grunnlagsdokumenter som er utarbeidet i prosjektperioden. Grunnlagsdokumentene beskriver rammer og føringer for rælingsskolens arbeid på området. Det er også utarbeidet felles verktøy og maler til flere av grunnlagsdokumentene.

• Nettverksarbeid i rælingsskolen • Fagforum i rælingsskolen • Kartlegging i rælingsskolen • Vurdering for læring i rælingsskolen • Ståstedsanalyse i rælingsskolen • Funksjonsbeskrivelse ressurslærer lesing og regning • Kommunale kartleggingsprøver engelsk 2. trinn med lærerveiledning • Kommunale kartleggingsprøver engelsk 4. trinn med lærerveiledning • Språk- og leseutvikling i Rælingen, revidering av kommunal håndbok fra 2007 • Veiledning av nyutdannede lærere i rælingsskolen

Documents

Prosjektrapport...Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet (Utdanningsdirektoratet, 2009). Materiellet er utviklet av norske forskere under ledelse av professor Thomas Nordahl