Embed Size (px)
Citation preview
Kontakt:
Hogne Nersund Larsen
91 73 09 52
- Klimaregnskap for kommuner og
fylkeskommunen i Hordaland
Forbruksvarer
Reise og transport
Energi
Bygg og infrastruktur
Kjøp fra andre
Byutvikling
Diverse
Helse og velferd
Kultur og næring
Oppveks og utdanning
Organisasjon og finans
0
10
20
30
kt
CO
2e.
66,7 kt CO2e
1
Figur x: klassifisering av scope i GHG-protokollen
CO2, CH4, N2O, HFCs, PFCs, SF6
Scope 1 Scope 2 Scope 3
-beregner komplette fotavtrykk
Klimakost beregner alle klimabidrag til en virksomhet:
• Scope 1: direkteutslipp, typisk forbrenning av fyringsolje og drivstoff
• Scope 2: innkjøpt energi, hovedsakelig strøm og fjernvarme
• Scope 3: utslipp tilknyttet alle andre innkjøp av varer og tjenester
- De fleste klimaregnskap fokuserer på scope 1 og 2
- Klimakost inkluderer komplette scope 3 bidrag
- Scope 3 bidrag dominerer klimaregnskapet til de aller fleste sektorer!
- Klimakost inkluderer også andre miljøpåvirkninger og indirekte energibruk
18.10.2017 ° Asplan Viak AS, Klimakostpresentasjon | 15.09.2014
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Jordbruk
Landtransport
Flytransport
Fiskeri
Skogbruk
Metallproduksjon
Papirproduksjon
Trevarer
Helsetjenester
Post og tele
Konstruksjon
Hotell og rest
Tekstiler
Utdanning
Mat
Kjøretøy
Vannproduksjon
Metallprodukter
IT-behanding
Maskiner
Klær
El. Utstyr
Eiendomsutvikl.
Forskning
Kontorutstyr
% av totalt klimafotavtrykk
Scope 1: direkteutslipp Scope 2: energi Scope 3: kjøp av varer og tjenester
-komplette miljøregnskap
3
• I tråd med GHG-protokollen; «virksomheter skal inkludere alle scope 3 bidrag og grunngi alle unntak» (Corporate VA accounting & reporting)
• Utviklet med henblikk på ISO 14001; «det mest grunnleggende for et miljøstyringssystem er å få oversikt over virksomhetens miljøaspekter»
- fast, solid og repeterbar metodikk
- kartlegge både direkte og indirekte miljøpåvirkninger
- analysere sammenhenger mellom aktivitet/produkt/tjeneste
• Loven om offentlig anskaffelser, FAD: «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenserav anskaffelsen»
- Fremtidsrettet og tilpasset
4
Oppsummering klimaregnskap
Direkteutslipp innen fylkets grenser
4617 kt CO2 ekv
Fotavtrykk av fylkets innbyggere
7 800 kt CO2 ekv
Egen virksomhet Samfunnet totalt
Direkte utslipp
Fot-avtrykk
Fylkes-kommunen,
357 kt CO2 ekv.
Hordaland-kommuner,egen virksomhet518 kt CO2 ekv
SSB
Fokus i denne analysen
Viktig å fokusere på egen virksomhet, fordi:
• Går foran med et godt eksempel, feie for egen dør!
• Det er på egen virksomhet tiltak lettest kan gjennomføres!
• Gjennom miljøkrav kan fylket og kommuner indirekte påvirke klimaregnskapet til både industri og private
- benytte innkjøpsmakt til å fremme grønn produksjon
Resultater!
Del 1: klimaregnskap fylkeskommunal virksomhet- Totalt 357 000 tonn CO2 ekv.
Administrasjon 2 %
Videregående opplæring17 %
Tannhelsetjenesten1 %
Kultur, idrett, næring og fysisk planl., 1 %
Fylkesveier16 %
730 Bussruter22 %
731 Fylkesveiferjer
22 %
732 Båtruter9 %
733 Transport (ordninger) for
funksjonshemmede1 %
734 Sporveier og forstadsbaner
9 %
Forbruksmateriell og utstyr7 %
Reise og transport egne kjøretøy3 %
Energi3 %
Bygg og infrastruktur
28 %
Kjøp private tjenester
57 %
Kjøp av andre tjenester2 %
Per tjeneste / tjenestefunksjon Per innkjøpsart / bidrag
Forbruksmateriell og utstyrReise og transport egne kjøretøy
EnergiBygg og infrastruktur
Kjøp private tjenesterKjøp av andre tjenester
0
10000
20000
30000
40000
50000
60000
70000
80000
'Kontormateriell' 'Medisinsk forbruksmateriell'
'Matvarer'
'Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester''Post, banktjenester, telefon''Annonse, reklame og informasjon'
'Opplæring og kurs'
'Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil o.l. som er oppgavepliktige'
'Andre oppgavepliktige godtgjørelser'
'Transportutgifter og drift av egne transport- midler'
'Strøm '
'Fjernvarm'
'Leie av lokaler og grunn'
'Inventar og utstyr''Medisinsk utstyr'
'Vedlikehold og byggetjenester'
'Serviceavtaler og reparasjoner'
'Materialer til vedlikehold'
'Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester'
'Konsulenttjenester'
'Fra andre ( private )'
Mer detaljer tilgjengelig: Her tannhelsetjenesten
Sammenligninger: her sml. Med 2015
Differanse
Administrasjon (400-funksjoner)
Videregående opplæring (500-funksjoner)
Tannhelsetjenesten
Kultur, idrett, næring og fysisk planlegging Fylkesveier 730 Bilruter
731 Fylkesveiferjer 732 Båtruter
733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede
734 Sporveier og forstadsbaner SUM
Forbruksmateriell og utstyr -115 1241 147 -56 -1 -1368 0 2 0 4602 4451
Reise og transport egne kjøretøy -106 -384 -67 -34 2 136 0 0 0 -151 -604
Energi 14 -395 9 296 15 107 0 0 0 232 279
Bygg og infrastruktur 487 2172 172 102 -13206 1032 0 -27 0 -25530 -34797
Kjøp private tjenester -55 -7153 -336 -705 0 1592 662 302 76 -3316 -8934
Kjøp av andre tjenester -280 -811 20 -99 0 181 6 0 0 -2422 -3406
SUM -54 -5330 -56 -496 -13190 1679 668 277 76 -26585 -43012
-35000
-30000
-25000
-20000
-15000
-10000
-5000
0
5000
10000
Kjøp av andre tjenester
Kjøp private tjenester
Bygg og infrastruktur
Energi
Reise og transport egne kjøretøy
Forbruksmateriell og utstyr
0 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5 0.6
Rogaland
Vestfold
Buskerud
Akershus
Østfold
Telemark
Vest-Agder
Hedmark
Sør-Trøndelag
Aust-Agder
Hordaland
Møre og Romsdal
Oppland
Troms
Nord-Trøndelag
Nordland
Finnmark
Sogn og Fjordane
Carbon Foorprint (tonnes of CO2 equivalents per capita)
Energy Transport Infrastructure Materials Equipment Purchase of services from others Other
Larsen & Hertwich2011; Analyzing the carbon footprint from public services provided by counties
År 2008
Sammen-ligningfylker
Gamle data!
Hoveddelen av oppdrag: klimaregnskap alle kommuner!
Production based GHG inventory annually released by Statistics Norway:
0
50
100
150
200
250
Pe
r ca
pita
pro
du
ctio
n-b
ase
d G
HG
em
issio
ns
Tysfjo
rd
Ham
merfe
st
Tysvæ
r
Lindås
Aure
Sørfold
Sunndal
Porsgru
nnÅrd
al
Melø
y
Osl
o kom
mune
Bergen
Trondheim
Stava
nger
Bæru
m
Kristia
nsand
Fredrik
stad
Trom
sø
Sandnes
Dra
mm
en
Trom
søSund
Stava
nger
Klæbu
Skjerv
øy
Osl
o kom
mune
Askøy
Nøtte
røy
Oppegård
Mosk
enes
10 highest-------------------------------------------------10 largest--------------------------------------------------------10 lowest
Production-based, tonnes per capita, GHG inventory for Norwegian municipalities
Hogne Nersund Larsen, Public defence of PhD thesis
Litt
his
tori
kk
0
50
100
150
200
250
Pe
r ca
pita
pro
du
ctio
n-b
ase
d G
HG
em
issio
ns
Tysfjo
rd
Ham
merfe
st
Tysvæ
r
Lindås
Aure
Sørfold
Sunndal
Porsgru
nnÅrd
al
Melø
y
Osl
o kom
mune
Bergen
Trondheim
Stava
nger
Bæru
m
Kristia
nsand
Fredrik
stad
Trom
sø
Sandnes
Dra
mm
en
Trom
søSund
Stava
nger
Klæbu
Skjerv
øy
Osl
o kom
mune
Askøy
Nøtte
røy
Oppegård
Mosk
enes
10 highest-------------------------------------------------10 largest--------------------------------------------------------10 lowest
100
101
102
103
-Mer enn en faktor
100 i forskjell
“Tysfjord med 3694 %
økning”
Store byer utropt som
vinnere
Hogne Nersund Larsen, Public defence of PhD thesis
Geografisk perspektiv: lite egnet som mål på bærekraft eller som systemgrenser på klimaregnskap!
Litt
his
tori
kk
Overgang fra geografisk perspektiv til fotavtrykk
Transport Industri
Of f entlig Priv at
Transport Industri
Of f entlig Priv at
Geografiskperspektiv
Upstream
(Import) Geografisk systemgrenser Downstream
(eksport)
Karbon-fotavtrykk
Fotavtrykk et bedre mål på bærekraft:
- Inkluderer «indirekte utslipp»
- Frikoblet fluktuasjoner i industri
- Industriutslipp fordelt på forbruker
- Hindrer sub-optimalisering. Er en økning i lokalt landbruk (og utslipp) negativt?
Oppsummering samlet alle kommuner
Klimaregnskap kommuner i Hordaland Nøkkeltall Merknad
Klimafotavtrykk kommunal virksomhet 518 131 Dekker drift og investeringer
Herav klimafotavtrykk kommunale investeringer 130 656 Dekker kun investeringer
Herav klimafotavtrykk kommunal drift 387 475 Dekker kun drift
Snitt per innbygger for Hordaland 1,00 Dekker drift og investeringer
Forbruksvarer16 %
Reise og transport
11 %
Energi13 %
Bygg og infrastruktur13 %
Kjøp av tjenester
22 %
Investeringer25 %
Administrasjon5 % Barnehage
10 %
Grunnskole14 %
Helse & Sosial25 %
VAR 6 %
Annet15 %
Investeringer25 %
Tabell 1: oppsummering klimafotavtrykk av kommunal virksomhet i Hordaland
Klimaregnskap alle Hordalandkommuner
Alle data tilgjengelig på:www.klimakost.no
Klimaregnskap alle Hordalandkommuner
Fordelinger på:
Bidrag / innkjøpsarter
Klimaregnskap alle Hordalandkommuner
Fordelinger på:
Tjenester / kostrafunksjoner
Klimaregnskap alle Hordalandkommuner
Krysskobling mellom tjenester og bidrag
Klimaregnskap alle Hordalandkommuner
Fordelinger på:
Tidsserier
(MÅ benyttes med forsiktighet pga lav kvalitet og mangler i tidligere data)
Klimaregnskap alle Hordalandkommuner
Fordelinger på:
Tidsserier
(MÅ benyttes med forsiktighet pga lav kvalitet og mangler i tidligere data)
Klimaregnskap alle Hordalandkommuner
Sammenligninger!
Litt om bruk av klimaregnskap
Skisse av en typisk prosess
Beregningsgrunnlag
- klimaregnskap
Tiltaksanalyse- Hva kan vi redusere
-Hvordan måle dette?
Strategi og målsetning- Hvor mye skal vi redusere?
Egen virksomhet Kommunen totalt
Dir
ekte
uts
lipp
Fota
vtry
kk
Utfasing fyringsolje
kommunale bygg
Stille miljøkrav i
kommunale innkjøp
Bærekraftig forbruk
Veitrafikk, industri
SSB
Klimaregnskap
1) Finnes ikke ettklimaregnskap som fanger opp alt tilstrekkelig
2) Bør skille mellom egen virksomhet og samfunn
3) Fotavtrykk bør inkluderes
Bærekraftig næringsliv??
Når klimaregnskap er på plass, hva nå?? Tiltaksanalyse:
11 Tilpasses eksisterende traseer for kollektiv-
trafikk. Og nye til fremtidige utbyggingsfelt.Transport
KT: Scope
14 2 3 9
12 Kvalitetsprogram som ivaretar energi- og
klimaspørsmål i nye hytte- og boligområderBygg
KT: Scope
35 1 3 9
13 Kommunen skal teste ut og impl. klimaverktøy som
beslutningsverktøy i plan og byggesakBygg
KT: Scope
35 1 3 9
14Kommunen skal bidra til at landbruket deltar aktivt
med klimagassreduserende tiltak.Industri
KT: Scope
13 2 3 8
15 Mer miljøvennlig forbruk ved å stille krav til
miljøsert. av leverandører av varer og tjenester.Forbruk
EV: Scope
35 2 3 10
16 Mål og tiltak skal inn i alt av planer. Klimaregnskap
innarbeides i kommunens årsberetning.Forbruk
EV: Scope
35 1 3 9
Forklaring på klassifisering 1 2 3 4 5
Klassifisering av bidrag, målt i tonn CO2e. 0-100 100-1000 1000-5000 5000-10000 > 10 000
Vurdering av påvirkning, hvor mye kan reduseres (i %) 0-10 10-25 25-50 50-75 75-100
Enkel vurdering av økonomi, fra høye utgifter til gevinst høye middels lave nøytral gevinst
Tiltak Område Scope Bid Påv Øko Pri
1 Energikrevende løsninger i gatebelysning og annen
offentlig belysning fases ut.Energi
EV: Scope
21 4 4 9
2 Kommunen skal vurdere energigjenvinning i
vannrenseanlegg og pumpestasjoner. Energi
EV: Scope
1/22 4 5 11
Klassifisering av tiltak!
Litt om mål og strategier
Egen virksomhet Kommunen total
Energi
- kWh energi formålsbygg (kWh/m2)
- Energibruk ut over formålsbygg (kWh)
- Egenproduksjon (biogass etc.) kWh
- Totalt energibruk
- Fraksjon fornybar
- Egenproduksjon (solcelle etc.)
Transport- Fraksjon lavutslipp/elbiler i egen bilpark
- Gram CO2/km snitt for egen bilpark
- Andel kollektivreiser/sykkelbruk
- Gram CO2/pkm buss/ferge/båtflåte
- Trafikktellinger, sentrale strekninger
ByggGrad av miljøsertifisering av bygg (BREEAM etc.)
Grad av klimaregnskap for bygg, inkl. beliggenhet
- Energibruk per bygningsmasse/type
- Andel fossil oppvarming/fyringsolje
Forbruk
-Andel av anskaffelser med miljøkrav
-I snitt %-vis vekting av miljø i anskaffelser
-% miljøsertifiserte bedrifter som leverandører
- Avfallsmengder
- Antall treff/klikk på ressursside
- Antall deltagere på klima og miljødag
Ikke bruk klimaregnskap direkte som mål på utvikling, bruk indikatorer:
Oppsummering
• Velg riktig prosess og gjør ting i riktig rekkefølge
• Det finnes ikke ett klimaregnskap, men flere, kompetanser kreves for å bruke disse på riktig måte. Ikke bruk klimaregnskap direkte som måloppnåelse
• Unngå moteord som «klimanøytralitet» og grønnvasking. Gjør heller ting som folk merker seg og dere ikke enkelt blir avkledd av
• Velg målsetninger basert på tiltaksanalyser. Ikke bare adopter nasjonale uten noen form for lokal tilpasning
Kontakt:
Hogne Nersund Larsen
91 73 09 52
- For miljøstyring av virksomheter
Forbruksvarer
Reise og transport
Energi
Bygg og infrastruktur
Kjøp fra andre
Byutvikling
Diverse
Helse og velferd
Kultur og næring
Oppveks og utdanning
Organisasjon og finans
0
10
20
30
kt
CO
2e.
66,7 kt CO2e
32
